Marin bioteknologi i Troms en klynge?

Transkript

1 Marin bioteknologi i Troms en klynge? VRI-samling, Tromsø May-Britt Ellingsen Norut Tromsø Bjørn-Petter Finstad NFH, Univ. i Tromsø/Norut Tromsø

2 Håp for 40-åringer! Fiskeribladet ibl Fiskaren 10.november 2010: Tromsø-bedriften Calanus har utviklet en olje basert på raudåte (calanus finnmarchius) C.F.: dyreplankton, en hoppekreps som livnærer seg på planteplankton, en helt sentral organsime i det marine økosystem

3 Norge mulighetenes land for marin bioteknologi? i? Sterk posisjon forskningsmessig: ledende posisjon i Norden - immunologi, stamcelle, DNA, nevrologi og marin bioteknologi, i 1. divisjon globalt (BCG 2007) Norge har unike bioteknologiske aktiva: marinbioteknologi og akvakultur, verdensledende bio-banker (bl.a Tromsø), en sterk sykehussektor, høykompetent befolkning og sterk forskning innenfor bio-farmasøytiske nisjer Utfordring 1: Svak kommersielt vi har et urealisert verdiskapingspotensiale for svake internasjonale bånd kommersielt og for svake kommersialiseringsincentiver må trekke til seg internasjonale ledere, investorer og selskaper påfallende lav patenteringsgrad Utfordring2: For kortsiktig tidshorisont i t i norsk bioteknologi i Kommersiell suksess vil kreve tid og målretta jobbing det tok 40 å utvikle Boston til verdens ledene bioklynge!

4 Tromsø senter for nasjonal satsing på marin bioprospektering i Nasjonal strategi 2009: Marin bioprospektering en kilde til ny og bærekraftig verdiskaping MabCent (SFI)/Universitetet i Tromsø MABIT MARBANK Biotech North Storby Marin Barents Bio Center

5 Klynger Internasjonal oppskrift og metafortelling: Stilisert oppskrift lettfattelig, appellerer til konsulenter, politikere og virkemiddelapparat Basis: regioner med bestemte historiske og næringsmessige særtrekk oversatt til generelle ideer om betingelser for innovasjon og konkurransekraft Merkevare med positive assosiasjoner - innovasjon, kunnskapsflyt, samarbeid og konkurransedyktighet Global policytrend, et flytende begrep og en omfattende akademisk diskurs geographic concentrations of interconnected companies and institutions in a particular field. Clusters encompass an array of linked industries and other entities important to competition (Porter 1998:78)

6 Marin bioteknologisk klynge? Tromsø sterkt forskningsmiljø på kuldetilpasset marine organismer Spesialiserte nisjemarkeder => sårbarhet fòr til pelsdyr, spesialiserte enzymer, lipider, kosttilskudd, farmasi, diagnostisering Ung næring: høyt spesialiserte bedrifter: Omsetning i 2008 => ca 600 mill, lokomotiv 2/3 av omsetning 16 bedrifter <10 mill, 5< 60 mill, 2: mill Ca 280 årsverk, 26 virksomheter, 21 bedr - <10 årsverk Stabile bedrifter, høy gjennomsnittsalder ca 13 år, bygger EK Etableringstakten økende Tromsø ikke sterkt industrielt distrikt, høy kompetanse, ledende FoU nisjer Om lag 500 ansatte i FoU tilknyttet bioteknologi Velutbygd forskningsmessig infrastruktur Markedskunnskap og industriell prosesskunnskap kritiske faktorer Stjerneforskere rekruttering nasjonalt og internasjonalt

7 Integrasjon i ei global næring Næringsdynamikk: 3U (utforske - undersøke - utnytte) langsiktig tidshorisont, langsiktig finansiering, høy usikkerhet mht kommersiell suksess, oppkjøp, integrasjon globale markeder, størst inntjeningspotensial, høy risiko biiotek globalt satsingsområde offentligfinansiert grunnforskning, skatteincentiver, lovverk Lokale kontakter til kompetansemiljø Globale nettverk til utviklingspartnere og markeder Kunnskap er råvaren, markedsadgang gjennom nettverk Tromsø - en globalt orientert nærings- og kunnskapsklynge innenfor (marin) bioteknologi - usynlig klynge?

8 Klynger- uspesifisert se standardoppskrift dopps t Uspesifiserte oppskriftskrav: Kritisk masse jo flere desto bedre Klynge - geografisk konsentrert næringsmiljø med konkurrenter, k leverandører/underleverandører, d l d kunder og tjenesteleverandører nærhetsbasert interaksjon Bedriftene må være innovasjons- og internasjonalt orientert Miljøet må ha FoU -, utdanningsinstitusjoner og utviklingsaktører Er klyngevirkemidlet bare relevant for modne næringer lokalisert i sentrale strøk?

9 Klynger som næringspolitisk ideal Klyngestatus gir adgang til virkemidler (Arena, NCE) Underforståtte forutsetninger for regional utvikling og virkemiddelbruk? Klynge = kritisk masse med nærhetsbasert interaksjon => innovasjon? Manglende klynge => ikke innovative miljøer? Innovasjon og kunnskapsutvikling - sammensatte og unike prosesser som ikke lar seg forklare gjennom lokaliseringsteori Klyngeoppskriften har en universell dimensjon: samhandling som element i innovasjon usynlig i oppskriften Nye, kunnskapsbaserte næringer => kunnskap er råvare, markedsadgang gjennom globale nettverk Svake klyngetrekk, usynlige som innovasjonsmiljø?

10 Når teori blir politikk Klyngeteori transformers til politikkoppskrift og verktøy for næringsutvikling: standardisert oppskrift Standardisering gir ikke rom for regionale og næringsmessige særtrekk Konsekvenser: næringsmiljøer med gode utviklingspotensialer kan falle utenfor virkemidler - miljøet fyller ikke klyngekravene nye næringer i internasjonale markeder, unge næringer, næringsmiljøer lokalisert utenfor FoU- og utdanningsmiljøer eller små næringsklynger lokalisert på mindre steder Klyngeparadokset verktøyet - barriere for regional næringsutvikling regional variasjon ikke innbakt i oppskriften for å fremme regional konkurransedyktighet!

11 Klyngeparadokset Klyngeparadokset : Klyngeoppskriften kan både stimulere og hemme næringsutvikling og invasjon Konkurransedyktigheten til enkelte regionale næringsmiljøer kan stimuleres av klyngetiltak - klyngestatus kan gi tilførsel av utviklingsressurser Upresise oppskriftskrav: geografisk konsentrasjon, kritisk masse og kobling til en mangfoldig regional næringskontekst Oppskriftsmessige feilslutninger: For å virksomheter, for liten grad av lokalt samarbeid, for vanskelig å påvise lokale verdikjeder, manglende flyt av kunnskap og arbeidskraft mellom bedriftene => sannsynlig konklusjon: en ikke har å gjøre med innovative regionale næringssystemer

12 Å klynge seg til en klynge? Oppskriften virker selv om den er uklar og basert på, i en forstand, gale premisser. Den virker for store miljøer med bestemte trekk - Kongsberg, Raufoss og Oslo Cancer Cluster Klyngeoppskriften tilslører at det er relasjonelle sosiale prosesser som er drivkraft. Fokuset ligger på geografisk konsentrasjon, kritisk masse, flyt og spillovereffekter mens de underliggende sosiale drivkreftene i disse prosessene er usynlige. Dette resulterer i klyngeparadokset: Oppskriften kan virke både stimulerende og hemmende på næringsutvikling Klyngeparadokset oppstår når oppskriften ukritisk vandrer videre fra politikknivå til status som virkemiddel og verktøy for utvikling av klynger Regional tilpasning og fleksibilitet er nødvendig sammen med fokus på relasjoner og funksjoner

13 Klynger oppskrift, verktøy og fasit? Klyngeteori som forskningsmessig fasit: klyngeparadokset blir usynlig svakhetene ved oppskriften og verktøyet videreføres kunnskapsmessig lock-in?