Årsrapporter Cerebral pareseregisteret i Norge. Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapporter 2011. Cerebral pareseregisteret i Norge. Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister"

Transkript

1 Årsrapporter 2011 Cerebral pareseregisteret i Norge Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister Nasjonalt register for prostatakreft (Prostatcancerregisteret) Nasjonalt register for tykk- og endetarmskreft (Colorectalcancerregisteret) Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne og ungdomsdiabetes Norsk nefrologiregister Nasjonalt traumeregister

2 Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) SiV Grafisk AT februar 2012 ÅRSRAPPORT 2011

3 Postadresse: Sykehuset Vestfold CPRN PB Tønsberg E-post: Telefon: Besøksadresse: Welhavensvei Tønsberg

4 Takksigelser TAKK! Vi som arbeider i CPRN ønsker å takke alle CPRN kontaktpersonene, samt alle andre fagpersoner rundt i Norge som vi vet har gjort en stor innsats for å innhente samtykker, fylle ut og sende inn registreringsskjemaer til oss i Vi vil også rette en stor takk til barn/ungdom med CP samt deres foreldre som har samtykket i deltagelse i registeret. Tønsberg, desember 2011 Guro L. Andersen, PhD Leder CPRN og seksjonsoverlege

5

6 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 6 HVA ER CEREBRAL PARESE... 7 HVA ER CEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE... 8 ORGANISASJON... 9 CPRN Kontaktpersoner... 9 CPRN Referansegruppe Registreringstidspunkt STATUS Forekomst Kompletthet CP undertyper Førstegangsregistrering Motorisk funksjon Tilleggsvansker Behandling Elektronisk løsning Referanser FORSKNING OG ANALYSER Prosjekter PUBLIKASJONER KURS OG FAGMØTER FOREDRAG SAMARBEIDSPARTNERE ØKONOMI VEDLEGG Retningslinjer for tilgang til data fra CPRN SCPE Learning more about children with Cerebral Palsy in Europe brosjyre Communication Function Classification System (CFCS) norsk utgave... 36

7 Innledning Et hovedfokus for Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) i 2011 har vært å øke registerets kompletthet (dekningsgrad på pasientnivå). Det har vi greid! Nå er komplettheten for fødselsårene ,8%, den var kun 63% ved utgangen av Kompletthet for fødselsårene er nå 72,8%. Det å sikre best mulig data både kvantitativt og kvalitativt er en krevende og kontinuerlig prosess. Da er det inspirerende å se at det nytter! Et annet fokus i 2011 har vært å ha god kommunikasjon med våre kontaktpersoner. Hele registrets grunnlag er basert på registreringer som gjøres ute i den enkelte habiliteringstjeneste. Det er viktig for oss å gi gode tilbakemeldinger på spørsmål og henvendelser samt rapportere tilbake resultater. Årsrapporten er en slik rapport. I år har vi i tillegg utarbeidet fylkesvise rapporter som hvert fylke får tilsendt sammen med denne årsrapporten. Dette håper vi kan bidra til bedre kvalitet på behandling og habilitering av barn og unge med CP. Helseovervåking handler om å ha god oversikt over helsetilstanden i befolkningen og kan bl.a. være basert på registerdata. For CPRN som et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister innebærer det å gi et godt bilde av den nasjonale situasjonen når det gjelder cerebral parese i Norge. For å kunne gjøre det må metodene og presentasjonsformene vi har på våre data være kvalitetssikret og vitenskapelige. Internasjonale anerkjente retningslinjer anbefaler at gjennomføring av kvalitetssikringsprosjekter og gode analyser av kvalitet i helsetjenesten bør publiseres som forskning. Vi er stolte av at vi har en rekke både pågående og planlagte forskningsprosjekter og at vi i 2011 fikk den første PhD basert på data fra registeret! Vi har også i år presentert våre resultater ved flere nasjonale og internasjonale møter og konferanser; bl.a. presentasjoner på European Paediatric Neurology Society (EPNS) i Dubrovnik, på European Academy of Childhood Disability (EACD) i Roma, og på American Academy of Cerebral Palsy and Developmental Medicine (AACPDM) i Las Vegas. I 2011 fortsatte vi arbeidet med samordning med Cerebral parese oppfølgingsprogrammet (CPOP). Det at vi er tilknyttet hver vår databehandlingsansvarlige institusjon (OUS og SiV) gjør at vi har måttet søke Datatilsynet om å få ha felles vedtekter og felles samtykkeerklæring. Søknaden er fortsatt til behandling. Vi håper at CPRN i 2012 vil lykkes i arbeide mot ytterligere økning av kompletthet slik at våre data blir representative og nyttige i arbeidet med å sikre god oppfølging og behandling av barn og unge med CP i Norge. 6 CPRN årsrapport 2011

8 Hva er cerebral parese? Cerebral parese oppstår som følge av en skade i den umodne hjernen Cerebral parese er den vanligste årsak til varige motoriske funksjonsvansker hos barn Symptomer og alvorlighetsgrad kan variere Cerebral parese først ble brukt som begrep på 1890 tallet. Etter det har det vært gjort mange forsøk på å definere hva cerebral parese egentlig er. I de fleste europeiske land har man siden 2000 benyttet Surveillance of Cerebral Palsy in Europe (SCPE) sin definisjon: CP er en gruppe av tilstander, dvs. det er en paraplybetegnelse. Tilstandene er permanente, men ikke uforanderlige. De innebærer en forstyrrelse av bevegelse og/eller stilling og motorisk funksjon som skyldes en ikke-progredierende skade i den umodne hjerne. (Cans 2000) I 2005 ble denne definisjonen videreutviklet ytterligere til også innebære tilstedeværelse av såkalte tilleggsvansker: Cerebral parese (CP) beskriver en gruppe forstyrrelser i utvikling av bevegelse og kroppsholdning som forårsaker aktivitetsbegrensninger. Årsaken er en ikkeprogredierende tilstand i hjernen som har oppstått under svangerskapet eller i løpet av de første leveår. De motoriske forstyrrelse ved CP er ofte ledsaget av forstyrrelser i sanser, kognisjon, persepsjon og eller adferdsvansker og/eller epilepsi. (Bax 2005) Diagnosen settes etter kliniske undersøkelser av barnet. Oftest må barnet undersøkes gjentatte ganger av barnelege, gjerne i samarbeid med fysioterapeut, før diagnosen er klar. Verken blodprøver eller bildediagnostikk (CT/MR) er obligatorisk for å stille diagnosen, men blodprøver kan være nødvendig for å utelukke andre diagnoser mens billeddiagnostikk ofte utføres for å tidfeste skaden samt beskrive omfanget og lokalisering av skaden CPRN årsrapport 7

9 Hva er Cerebral pareseregisteret i Norge? Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN ) ble i 2006 godkjent som et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister av Sosial- og helsedirektoratet og finansieres med øremerkede midler fra Helse Sør-Øst. Hensikten med CPRN er å samle data om barn/ungdom med CP fra hele Norge for å: følge forekomsten, spesielt med tanke på årsaker og risikofaktorer. sikre systematisk, likeverdig og forutsigbar oppfølging uansett hvor barnet bor. øke kunnskapen og følge hvordan behandling og habilitering foregår. foreslå tiltak som kan bedre behandling, funksjon, livskvalitet og deltagelse. CPRN registrerer barn/ungdom ved: Diagnosetidspunkt (førstegangsregistrering) 5-års alder (5 års registrering) 15 til 17-års alder (CPRNung) For å kunne registrere et barn i CPRN må vi ha skriftlig samtykke fra foreldrene. Ungdommer over 16 år må selv samtykke. Vi ønsker at alle barn og ungdommer med cerebral parese i Norge skal delta i det nasjonale medisinske kvalitetsregisteret. Alle helseopplysninger blir lagret adskilt fra personentydige kjennetegn (navn, fødselsnummer) i en egen database. Helseopplysingene er altså avidentifisert. Det gjelder også resultater i alle rapporter. All forskning krever godkjenning av regional etisk komité (REK). Spesielle forskningsprosjekter krever egen søknad til REK og eventuelt nytt samtykke. Personvernombudet (PVO) på Oslo universitetssykehus er fra 2012 oppnevnt som PVO for CPRN. Det er godkjent av Datatilsynet. Analyser og forskning foregår i samarbeid med NTNU, Trondheim og Medisinsk Fødselsregister, Bergen. 8 CPRN årsrapport 2011

10 Organisasjon CPRN er et av Helse Sør-Østs nasjonale medisinske kvalitetsregistre med Sykehuset i Vestfold (SiV) som databehandleransvarlig. I 2011 ble CPRN driftet av IKT rådgiver/koordinator Sandra Julsen Hollung i 100% stilling, leder Guro L. Andersen i 50% stilling og senior konsulent/overlege Ivar Haagaas på timebasis. Analyse- og forskningsansvarlig i registeret er professor Torstein Vik, ansatt ved NTNU. Sandra Julsen Hollung, IKT-rådgiver/koordinator CPRN Guro L. Andersen, PhD, seksjonsoverlege, leder CPRN Torstein Vik, professor NTNU, CPRN forskningsansvarlig CPRN KONTAKTPERSONER: En kontaktperson er bindeleddet mellom CPRN og det enkelte fylkes barnehabiliteringssenter/ HABU. Vedkommende er ansvarlig for å melde summative data (antall barn med CP født per år i hvert fylke), og er også ansvarlig for å koordinere innhenting av samtykker og utfylling av registreringsskjemaer. En kontaktperson kan være en lege eller en annen fagperson som er knyttet til oppfølging av barn med CP. Dataene som sendes inn til registeret må kvalitetssikres av lege CPRN årsrapport 9

11 CPRN KONTAKTPERSONER: Sykehuset Østfold: Akershus universitetssykehus: Oslo universitetssykehus, Ullevål: Sykehuset Innlandet HF, Hedmark: Sykehuset Innlandet HF, Oppland: Sykehuset Innlandet HF, Lillehammer: Sykehuset Innlandet HF, Gjøvik: Vestre Viken HF, Drammen sykehus: Sykehuset i Vestfold HF: Sykehuset Telemark: Sørlandet Sykehuset HF, Arendal: Sørlandet Sykehuset HF, Kristiansand: Stavanger universitetssjukehus: Haukeland universitetssjukehus: Helse Førde: Helse Sunnmøre HF, Ålesund: Helse Møre og Romsdal, Kristiansund: St. Olavs Hospital: Helse Nord-Trøndelag, Sykehuset Levanger: Nordlandssykehuset: Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø: Helse Finnmark, Klinikk Hammerfest: overlege Arve Vøllo seksjonsoverlege Anne Karstensen spesialfysioterapeut Marie Johansson ergoterapeut Lene Nyhus seksjonsoverlege Vesna Bryn overlege Dag Sulheim overlege Halvor Bævre seksjonsoverlege Tore Selberg seksjonsoverlege Guro L. Andersen overlege Hans Resell spesialfysioterapeut Cato Sundberg seksjonsleder Bjørn Lærdal overlege Kathinka Aslaksen overlege Hanne Marit Bjørgaas overlege Kristian Sommerfelt enhetsleder Vigdis Jacobsen overlege Olav Roti seksjonsleiar Trine Dyregrov seksjonsoverlege Johannes Skorpen spesialfysioterapeut Anita V. Sandanger fysioterapeut Bente Johnsen overlege Carl Lindman spesialfysioterapeut Sissel Viken overlege Gunnar Helland spesialfysioterapeut Gunfrid Størvold overlege Bente Ødegaard overlege Jasmina Tajsic seksjonsoverlege Tone Sparr fysioterapeut Gunn Tove Hansen 10 CPRN årsrapport 2011

12 CPRN REFERANSEGRUPPE: Referansegruppen ble i 2010 utvidet for å dekke enda flere fagområder og for å sikre nasjonal representasjon. Aarli, Ånen seksjonsoverlege Haukeland universitetssjukehus Andersen, Guro L. seksjonsoverlege, PhD Sykehuset i Vestfold Elkjær, Sonja ergoterapeut Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Haagaas, Ivar overlege/senior konsulent Sykehuset i Vestfold Hansen, Gunn Tove fysioterapeut Klinikk Hammerfest Irgens, Lorentz M. professor UiB/MFR Jahnsen, Reidun fysioterapeut, PhD Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Karstensen, Anne seksjonsoverlege Akershus universitetssykehus Lamvik, Torarin ortoped St. Olavs Hospital Mjøen, Tone ergoterapeut Sykehuset i Vestfold Myklebust, Gerd fysioterapeut Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Ramstad, Kjersti overlege, PhD stipendiat Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Salvesen, Kjell Å. professor, gynekolog NTNU, Trondheim Skranes, Jon professor, habilitering NTNU, Trondheim Vik, Torstein professor, barnelege NTNU, Trondheim Væhle Randi seniorrådgiver CP-foreningen REGISTRERINGSTIDSPUNKT I CPRN: Førstegangsregistrering Denne registreringen skal finne sted så nært opp til diagnosetidspunktet som mulig. Hvis barnet allerede er over 4 år ved diagnosetidspunktet er det ikke nødvendig å fylle ut dette skjemaet, i stedet fyller man ut et 5 års registreringsskjema (se under). Registrering ved diagnosetidspunkt er viktig for at vi skal kunne kartlegge barnas funksjon og eventuelle behov for tiltak tidlig. 5 års registrering Dette skjemaet fylles ut når barnet er ca. 5 år, dvs. etter fylte 4 år. Det er internasjonal enighet om at barna bør være ca. 5 år når den endelig CP diagnosen bestemmes (undertype CP). (Ref SCPE 2000). CPRNung registrering ved 15 til 17-år Det har i senere tid vært mye fokus rettet mot hvilke utfordringer mennesker med CP har i ungdomstiden. Temaet er svært aktuelt på fagkongresser i inn- og utland. Hva slags informasjon er for eksempel viktig å formidle til voksenhabilitering for å sikre trygg og god oppfølging videre? I 2010 jobbet vi for å komme frem til relevante kartleggingsverktøy og hensiktsmessige spørsmål for registrering av ungdom med CP, spesielt rettet mot deltagelse og livskvalitet CPRN årsrapport 11

13 CPRNung er mer omfattende enn førstegangs- og 5 års registreringene idet ungdommen selv i tillegg til foreldrene og helsepersonell deltar aktivt i kartleggingen. Det har i 2011 vært gjennomgått en pilot i tre fylker: Vestfold, Akershus og Sør-Trøndelag. Hovedinntrykket er at CPRNung kan ha stor klinisk nytteverdig ved de fokusområdene som vektlegges gjennom kartlegging i henhold til CPRNung, men samtidig at registreringene fordret noe mer tidsbrukt enn utredingene som ellers er gjort her. I 2012 vil alle fylker involveres i CPRNung. Liste over de aktuelle CPRNung skjemaene: Fylles ut av Helsepersonell Legeskjema Motorisk funksjon Kognisjon Språk/Kommunikasjon Områder Fylles ut av Foreldre Fylles ut av Ungdommen Foreldreskjema Generelle info. ja Kognisjon ja Språk/Kommunikasjon ja Deltakelse Rotterdam Transisjonsprofil ja Psykisk helse SDQ ja ja Livskvalitet - PedsQL ja Ja Livskvalitet Fatigue Severity Score ja 12 CPRN årsrapport 2011

14 Status FOREKOMST: For fødselsårene var forekomsten av CP i Norge 2,4 per 1000 levende fødte. Tabell 1 viser forekomsten for hele Norge per fødselsår, mens Tabell 2 viser forekomsten per fylke per fødselsår. Forekomsten av CP er beregnet ut fra antallet barn med CP per fødselsår som vi har fått meldt ("summarisk") fra den aktuelle habiliteringstjenesten, delt på det totale antall levende barn som var født det samme året i det samme fylket. Vi ser at når forekomsten per fylke skal beregnes må vi ta hensyn til at det har blitt mer vanlig med funksjonsfordeling på tvers av fylkesgrenser. Så langt vi har fått informasjon om dette, har vi prøvd å korrigere tallene, f.eks. for barn fra Akershus som følges opp i Buskerud, slik at forekomsten av CP skal bli riktig. Det er likevel en viss usikkerhet knyttet til disse tallene, som følgelig kan bli kunstig høye i et fylke, og tilsvarende kunstig lave i et annet. I tillegg kan det også være en usikkerhet knyttet til hvor mange barn med CP som flytter inn og ut av de enkelte fylkene, selv om dette sannsynligvis er et mindre problem (vi har tidligere sett på dette og funnet at bare ca. 10% av barna med CP har skiftet bofylke etter fødselen). Fødselsår Antall levende fødte* Antall barn med CP** Forekomst per 1000 levende fødte , , , , , , , , ,3 * Antall levende fødte fra Medisinsk fødselsregister; oppdatert medio desember 2011, endelige tall fra foregående år ** basert på summarisk melding fra fylkene Tabell 1: Forekomst Norge per CPRN årsrapport 13

15 Antall levende fødte Antall barn med CP Forekomst per 1000 levende fødte Antall levende fødte Antall barn med CP Forekomst per 1000 levende fødte Antall levende fødte Antall barn med CP Forekomst per 1000 levende fødte Antall levende fødte Antall barn med CP Forekomst per 1000 levende fødte Østfold , , , ,7 Akershus , , , ,2 Oslo , , , ,7 Hedmark , , , ,9 Oppland , , , ,4 Buskerud , , , ,6 Vestfold , , , ,1 Telemark , , , ,0 Aust-Agder , , , ,1 Vest-Agder , , , ,9 Rogaland , , , ,5 Hordaland , , , ,5 Sogn og Fjordane , , , ,8 Møre og Romsdal , , , ,7 Sør-Trøndelag , , , ,0 Nord-Trøndelag , , , ,4 Nordland , , , ,0 Troms , , , ,7 Finnmark , , , ,3 Total , , , ,4 Tabell 2: Forekomst per fylke per CPRN årsrapport 2011

16 KOMPLETTHET: Dekningsgrad på virksomhetsnivå har helt siden registerets oppstart vært 100%, det betyr altså at alle landets habiliteringssentre leverer data til registeret. For årene registrerte vi fylkesvis og total kompletthet (dekningsgrad på pasientnivå) for de tre årene samlet mens vi f.o.m har registrert dette per fødselsår. Tabell 3 viser kompletthet per fødselsår. Ikke uventet er den lavere for de siste fødselsårene fordi disse barna ganske nylig har fylt 5 år. For alle fødselsårene (fra ) er komplettheten 72%. Det er en fin økning fra det vi rapporterterte i 2010 men fortsatt lavt med tanke på at målet vårt er 100%. Når vi ser på hvert fylke for seg har 14/19 fylker en kompletthet på over 70% mens kun tre har under 50%. Fylkesvis oversikt over kompletthet blir rapportert til hvert enkelt fylke separat, se eget ark. Fødselsår Totalt antall barn med CP* Antall registrert i CPRN** Kompletthet Antall som ikke kommer til å samtykke (vil ikke/døde/ utvandret) ,5% ,8% 7 (4,7%) ,2% 5 (3.5%) ,8% 4 (2,8%) ,4% 5 (3,9%) ,9% 1 (0,8%) ,3% 4 (2,7%) ,3% 5 (3,4%) ,1% 2 (1,5%) Tabell 3: Kompletthet Norge per * basert på summarisk melding fra fylkene ** antall barn som er registrert med samtykke i CPRN ALLE BARN I CPRN: For de 15 fødselsårene er totalt 1350 barn registrert i registeret 57 (4.4%) er rapportert å ha postneonatal årsak (hjerneskaden har skjedd mer enn 28. dag etter fødsel) 78 (5.7%) er født i utlandet 21 (1.6%) er registrert som døde Kjønnsfordelingen er 57% gutter og 43% jenter 2011 CPRN årsrapport 15

17 CP UNDERTYPER: Figur 1 viser fordelingen av CP undertyper ved 5-års alder. Gjennomsnittsalder for barn registrert ved 5 års registrering er for fødselsårene ,4 år (3,8 13). I pilotstudien (årene ) var gjennomsnittsalder ved registrering 6,9 år (1,9-10,2). Av 69 barn med både førstegangs- og 5 års registrering ble diagnosen endret hos 10 (15%) barn. CP Undertyper (%) ,6 41,0 Spastisk unilateral Spastisk bilateral 8,0 5,1 4,3 Dyskinetisk Ataxi Ikke klassifisert Figur 1: ; Norge per Figur 2 viser fordelingen av CP undertyper per fødselsår. Vi ser at etter 2000 har andelen spastisk unilateral CP økt og nå blitt like stor eller større enn andelen barn med spastisk bilateral CP. Vi vet ikke sikkert hva dette skyldes men det samme er observert i andre land. (Ravn et al 2010) CP Undertyper per fødselsår 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% Spastisk unilateral Spastisk bilateral Dyskinetisk Ataxi Ikke klassifisert Figur 2: Norge per % % CPRN årsrapport 2011

18 FØRSTEGANGSREGISTRERING For de fødselsår vi nå har førstegangsregistreringer på ( (n= 370)) er gjennomsnittsalder 2,2 år (0,28-7,2) mens gjennomsnittsalderen ved diagnose er 17,4 måneder. Det betyr at registreringen skjer ganske raskt etter at diagnosen er satt. Det er imidlertid 10,5% som ikke har en spesifikk CP diagnose (CP undertype) ved diagnosetidspunktet. To tredeler (67%) hadde vært innlagt nyfødtavdeling etter fødsel og 28% av barna var blitt respirator behandlet, mens 22,5% hadde hatt kramper i nyfødt perioden. Ved registreringstidspunktet hadde 23,4% spisevansker. Cerebral MR var tatt hos 78% av barna. Figur 3 viser at selv om prematuritet er forbundet med en høy risiko for CP utgjør de aller minste (barn født før uke 28) allikevel kun 8,5%, mens 63% er født til termin. Svangerskapslengde barn registrert med førstegangsskjema ,1 8,5 12,7 15,7 < 28 uker uker uker > 37 uker Figur 3: Norge per MOTORISK FUNKSJON Ved 5-års alder registreres også grov- og finmotorisk funksjon med klassifikasjonsverktøyene Gross Motor Function Classification System (GMFCS), Manual Ability Classification Scale (MACS) og Bimanual Fine Motor Function (BFMF). (Figurer 4, 5, 6) Når det gjelder finmotorisk funksjon eller håndfunksjon har vi fra 1999 registrert både MACS og BFMF. MACS er validert og benyttes mest i klinikken, BFMF brukes oftere i epidemiologiske studier. MACS nivået er avhengig av barnets kognitive nivå, mens BFMF indikerer mer selve det motoriske nivået CPRN årsrapport 17

19 GMFCS nivå (%) Figur 4: Norge per GMFCS I GMFCS II GMFCS III GMFCS IV GMFCS V Ukjent Missing MACS nivå (%) Figur 5: Norge per MACS I MACS II MACS III MACS IV MACS V Ukjent Missing BFMF nivå (%) Figur 6: Norge per BFMF I BFMF II BFMF III BFMF IV BFMF V Ukjent Missing 18 CPRN årsrapport 2011

20 TILLEGGSVANSKER I følge den nye CP definisjonen er tilleggsvansker ofte forekommende sammen med de motoriske vanskene. (Ref Bax et al 2005) Følgende tilleggsvansker er registrert i CPRN: synshemming, hørselshemming, kognitive vansker, epilepsi, spisevansker, talevansker, og problemer med språkforståelse. I Figuren 7 er forekomsten av de ulike tilleggsvansker i prosent av alle barn registrert med 5 års skjema. For forekomsten av utviklingshemming er det viktig å merke seg at denne forekomsten er basert på de barna som er utredet med formel testing. For perioden er 38.6% av barna registrert med 5 års registreringsskjema formelt testet kognitivt. Av de som var formelt testet er 33,7% psykisk utviklingshemmet. I denne samme perioden er 12% rapportert å være ikke testbare. For perioden var 29% formelt testet og av dem 31% oppgitt å være psykisk utviklingshemmet. (Andersen et al 2008) Når vi ser på hvilke tester som er benyttet ser vi at dette varierer svært fra barn til barn og vi har totalt registrert > 30 ulike tester. Forekomsten av epilepsi er forekomsten av såkalt aktiv epilepsi dvs. der barna bruker antiepileptika , ,5 24,4 21, , ,9 4,0 0 Tilleggsvansker (%) Figur 7: Norge per , * av de som er formelt testet Figur 8 viser forekomst av spisevansker hos barn med normal eller litt utydelig tale og hos de med utydelig/meget utydelig eller ingen tale. Vi ser at størstedelen (89%) av de med spisevansker har talevansker som sannsynligvis preger deres funksjon. Når vi undersøkte kun de som var registrert med både førstegangs- og 5 års skjema hadde 70% av de med spisevansker ved førstegangsregistrering svært utydelig eller ingen tale ved 5-års alder. Identifikasjon av spisevansker ved diagnosetidspunktet kan derfor være en viktig faktor mtp. å kartlegge og evt. sette i verk tiltak for å bedre kommunikasjon CPRN årsrapport 19

21 Talefunksjon og spisevansker (%) ,8 89, Spisevansker Ikke spisevansker ,3 normal / litt utydelig tale 16,6 utydelig / meget utydelig / ingen tale Figur 8: Spisevansker ble registrert fra og med fødselsåret 1999; Norge per BEHANDLING Et formål for registeret er å følge hva slags behandling og habilitering barn med CP får. Det som registreres ved 5-års alder er: bruk av grafisk kommunikasjon, gastrostomi, botulinumtoksin behandling, baklofen pumpe og ortopediske inngrep. (Figur 9) For behandling med botulinumtoksin har vi sett at det ikke er noen forskjell mellom de ulike helseregionene i andelen barn som får slik behandling Behandling (% av alle) Figur 9: Norge per * hos de med utydelig / svært utydelig / ingen tale 20 CPRN årsrapport 2011

22 ELEKTRONISK LØSNING Registeret var i 2011 fortsatt papirbasert. I år har det som i de to foregående år pågått et arbeid med å få til en elektronisk innregistreringsløsning felles for de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Sommeren 2011 ble det avdekket svakheter ved den planlagte MRS løsningen som gjorde at løsningen ikke ble godkjent for produksjonssetting som tidligere planlagt, det er antydet at løsningen vil foreligge 1. kvartal FOLKEHELSEINSTITUTTETS FORSKNINGSFIL I samråd med Cerebral pareseforeningen etablerte Folkehelseinstituttet i 2000 et forskningsregister som inkluderer barn født som hadde fått diagnosen cerebral parese ved et norsk sykehus eller habiliteringssenter. Registeret, som ble opprettet med tillatelse fra Datatilsynet og etter tilråding fra Regional komité for medisinsk forskningsetikk inneholdt opplysninger om navn, personnummer og cerebral parese diagnose. Da disse opplysningene skulle slettes, søkte CPRN Datatilsynet om tillatelse til å overføre dem til Cerebral pareseregisteret i Norge. Datatilsynet gav tillatelse på betingelse av at de som var registrert ble informert og gitt anledning til å trekke seg. CPRN har i samarbeid med Folkehelseinstituttet utarbeidet et informasjonsskriv for å informere de registrerte. Det har samtidig vært arbeidet med å kvalitetssikre adresser og status til de som skulle tilskrives. Informasjonsskrivet sendes ut så snart de nye vedtekter og samtykkeerklæring er godkjent av Datatilsynet. REFERANSER 1. Andersen G L et al. Cerebral palsy in Norway: Prevalence, subtypes and severit. Eur Jour Paed Neurol 2008 Jan;12(1): Bax M, Goldstein M, Rosenbaum P, Leviton A, Paneth N, Dan B, et al. Proposed definition and classification of cerebral palsy, April Dev Med Child Neurol 2005 Aug;47(8): Ravn SH, Flachs EM, Uldall P. Cerebral palsy in eastern Denmark: declining birth prevalence but increasing numbers of unilateral cerebral palsy in birth year period European Journal of Paediatric Neurology 2010 May;14(3): Surveillance of Cerebral Palsy in Europe: a collaboration of cerebral palsy surveys and registers. Surveillance of Cerebral Palsy in Europe (SCPE). Dev Med Child Neurol 2000 Dec;42(12): CPRN årsrapport 21

23 Forskning og Analyser I 2010 ble det etablert en egen forsknings- og analyse enhet for registeret som skal behandle søknader om forskningsprosjekter og initiere forskning på registerdataene. Registeret har utarbeidet egne retningslinjer for utlevering av data. (Vedlegg A) Medlemmer: Torstein Vik, professor NTNU - Leder Lorentz M Irgens, professor UiB/MFR Reidun Jahnsen, PhD, fysioterapeut, OUS-Rikshospitalet Jon Skranes, professor NTNU Irene Elgen, barnepsykiater UiB Marie Berg, PhD, fagsjef i ergoterapi, OUS-Sunnaas sykehus Gunnar Hägglund, Universitetet i Lund (personlig vararepresentant: Eva Nordmark) PROSJEKTER: Pågående prosjekter i regi av / i samarbeid med CPRN: 1. Kommunikasjon (ASK) hos barn med CP Tone R. Mjøen, ergoterapeut Masterstudent i helsevitenskap ved UiO Deltar i og er kontaktperson for SCPE-NET Task 4.2 kommunikasjon 2. Spastisitetsbehandling hos barn med CP Areej AI Elkamil presenterer på AACPDM Las Vegas 2011 Areej AI Elkamil, Cand. Med., lege i spesialisering pediatri PhD prosjekt i klinisk medisin, NTNU Oppstart: forventet disputas høsten 2012 Samarbeid med Universitet i Lund (hofteprosjekt), og med Universitetet i München (BTX-behandling) 3. CP og genetikk Espen Lien, Cand. Med., barnelege PhD prosjekt i klinisk medisin, NTNU Oppstart: forventet disputas høsten 2013 CP og genetikk, sammenhengen mellom polymorfismer i gener som koder for ApoE og alvorlighetsgrad av CP, kopling av CPRN og MFR data samt spytt prøver fra deltakerne. Samarbeid med forskere ved University of Virginia, USA 22 CPRN årsrapport 2011

24 4. Ernæring og vekst hos barn med CP Magnus O. Dahlseng, Stud. Med. Ane-Kristine Finbråten, Stud. Med. Forskerlinjestudenter, NTNU Oppstart: høst forventet forskerlinjeeksamen 2013 Magnus er engasjert i SCPE-NET Task 5.3 Ernæring 5. Risikofaktorer for CP og perinatal dødelighet (PNM) Magne Stoknes, Cand.Med. PhD prosjekt, NTNU Oppstart: vår forventet disputas vår 2012 Hvordan er sammenhengen mellom flere risikofaktorer for CP (og PNM), og hvordan er sammenhengen mellom CP og PNM? 6. Håndfunksjon hos barn med CP Ann-Kristin Gunnes Elvrum, AACPDM Las Vegas 2011 med poster Ann-Kristin Gunnes Elvrum, MSc, ergoterapeut PhD prosjekt, NTNU Oppstart: (2011) forventet disputas: 2015/16 Beskriver håndfunksjonen hos barn med unilateral CP i Norge MACS/BFMF og kvalitativ vurdering 7. Vekst og ernæring (SCPE Task 5.3): CPRN leder dette delprosjekt innenfor et av EU s prosjektene (SCPE-NET, EU EAHC project). Data om vekst og forekomst av gastrostomi er samlet inn for 1295 barn med CP (fødselsår ) fra 6 land i Europa (Norge, Sverige, Danmark, Island, England og Portugal). I prosjektet er det i tillegg gjennomført flere spørreundersøkelser om rutiner for innsamling av vekst og ernæringsdata, både internt i SCPE og i Europeiskeland utenfor SCPE (pågår). Prosjektet avsluttes sommeren Hip luxation/intrathecal Baclofen (SCPE Task 5.2): CPRN er samarbeidspartner også i dette delprosjektet i SCPE-NET som ledes av CP registeret i Vest- Götaland, Sverige. Målet er å beskrive forekomst av hofteluksasjon hos barn med CP samt beskrive bruk av intrathecal baklofenpumpe. CPRN har bidratt med data. Prosjektet avsluttes sommeren Communication function (SCPE Task 4.2): CPRN samarbeider med Alternativ og supplerende kommunikasjons (ASK) prosjekt ved Habiliteringssenteret, SiV som har deltatt i felt utprøving av tre kartleggingsverktøy for kommunikasjon hos barn med CP i alderen 4-6 år: Communication Function Classification System - CFCS Functional Communication Classification System - FCCS The Viking Speech Scale Kartleggingsverktøyet The Viking Speech Scale har tatt utgangspunkt i CPRN sin måte å registrere tale på, og det er oversatt til engelsk. I alt 30 barn fra HSØ er kartlagt med alle tre kartleggingsverktøy av både foreldre, kommunal fagperson og fagperson fra ASK prosjektet, i tillegg til informasjon brukt fra journal. Den norske utgaven av CFCS er nå godkjent og kan finnes som vedlegg CPRN årsrapport 23

25 Publikasjoner Publikasjoner i internasjonale tidsskrift med fagfelleevaluering: Stoknes M, Andersen GL, Elkamil AI, Irgens LM, Skranes J, Salvesen KÅ, Vik T. The effects of multiple pre- and perinatal risk factors on the occurrence of cerebral palsy. A Norwegian register based study. Eur J Paediatr Neurol. Epub 2011 Nov Andersen GL, Romundstad P, Cruz JD, Himmelmann K, Sellier E, Cans C, Kurinczuk JJ, Vik T. Cerebral palsy among children born moderately preterm or at moderately low birthweight between 1980 and 1998: a European register-based study. Dev Med Child Neurol Oct;53(10): Dahlseng MO, Finbråten AK, Júlíusson PB, Skranes J, Andersen G, Vik T. Feeding problems, growth and nutritional status in children with cerebral palsy. Acta Paediatr. Epub 2011 Aug Elkamil AI, Andersen GL, Lamvik T, Skranes J, Hägglund G, Vik, T. Prevalence of hip dislocation in regions with and without a surveillance programme: A cross sectional study in Sweden and Norway. BMC Musculoskelt Disord Dec 16;12(1):284 [Epub ahead of print]. 5. Elkamil AI, Andersen GL, Skranes J, Lamvik T, Vik T. Botulinum Neurotoxin use in children with cerebral palsy (CP): a population-based study in Norway. Accepted for publication in Euro J Paediatr Neurol. 6. Elkamil AI, Andersen GL, Salvesen KÅ, Skranes J, Irgens LM, Vik T. Induction of labor and cerebral palsy: a population-based study in Norway. Acta Obstet Gynecol Scand Jan;90(1): Sellier E, Surman G, Himmelmann K, Andersen G, Colver A, Krägeloh-Mann I, De la Cruz J, Cans C. Trends in prevalence of cerebral palsy in children born with a birthweight of 2,500 g or over in Europe; 1980 to Eur J Epidemiol Sep;(9): Andersen GL, Mjøen TR, Vik T. Prevalence of Speech Problems and the Use of Augmentative and Alternative Communication in Children with Cerebral Palsy: A Register-Based Study in Norway. Perspectives on Augmentative and Alternative Communication April : CPRN årsrapport 2011

26 Andersen GL, Irgens LM, Skranes J, Salvesen KA, Meberg A, Vik T. Is breech presentation a risk factor for cerebral palsy? A Norwegian birth cohort study. Dev Med Child Neurol Nov;51 (11): Heinen F, Desloovere K, Schroeder AS, Berweck S, Borggraefe I, van Campenhout A, Andersen GL, Aydin R, Becher JG, Bernert G, Caballero IM, Carr L, Valayer EC, Desiato MT, Fairhurst C, Filipetti P, Hassink RI, Hustedt U, Jozwiak M, Kocer SI, Kolanowski E, Krägeloh-Mann I, Kutlay S, Mäenpää H, Mall V, McArthur P, Morel E, Papavassiliou A, Pascual-Pascual I, Pedersen SA, Plasschaert FS, van der Ploeg I, Remy-Neris O, Renders A, Di Rosa G, Steinlin M, Tedroff K, Valls JV, Viehweger E, Molenaers G. The updated European Consensus 2009 on the use of Botulinum toxin for children with cerebral palsy. Eur J Paediatr Neurol Jan;14(1): Epub 2009 Nov Andersen GL, Irgens LM, Haagaas I, Skranes JS, Meberg AE, Vik T. Cerebral palsy in Norway: Prevalence, subtypes and severity. Eur Jour Paed Neurol 2008 Jan;12(1): Trykte sammendrag på internasjonale kongresser og konferanser med fagfelleevaluering: Elkamil AI, Andersen GL, Skranes J, Lamvik T, Vik T. Botulinum Neurotoxin use in children with cerebral palsy (CP): a population-based study in Norway. Oral presentation AACPDM Las Vegas, Oct Stoknes M, Skranes J, Andersen GL, Vik T. Is there an association between the prevalence of cerebral palsy and perinatal mortality? Oral presentation AACPDM Las Vegas, Oct Dahlseng MO, Finbråten AK, Júlíusson PB, Skranes J, Andersen G, Vik T. Feeding problems, growth and nutritional status in children with cerebral palsy. Oral presentation AACPDM Las Vegas, Oct Elvrum A-K G, Andersen GL, Skranes J, Himmelmann K, Vik T. Assessment of hand function in children with cerebral palsy (CP): Differences and agreement between Bimanual Fine Motor Function (BFMF) and Manual Ability Classification Scale (MACS). Poster AACPDM Las Vegas, Oct CPRN årsrapport 25

27 5. Platt MJ, Sellier E, Andersen GL. Time trends in prevelance of cerebral palsy in Europe, 1980 to Oral presentation AACPDM Las Vegas, Oct Elkamil AI, Andersen GL, Lamvik T, Skranes J, Hägglund G, Vik, T. Prevalence of hip dislocation in regions with and without a surveillance programme: A cross sectional study in Sweden and Norway. Oral presentation EACD Rome, May Elkamil AI, Andersen GL, Skranes J, Lamvik T, Vik T. Botulinum Neurotoxin use in children with cerebral palsy (CP): a population-based study in Norway. Oral presentation EPNS Dubrovnik, May Elvrum A-K G, Andersen GL, Skranes J, Himmelmann K, Vik T. Assessment of hand function in children with cerebral palsy (CP): Differences and agreement between Bimanual Fine Motor Function (BFMF) and Manual Ability Classification Scale (MACS). Poster EACD Rome, May Andersen GL, Romundstad P, Cruz JD, Himmelmann K, Sellier E, Cans C, Kurinczuk JJ, Vik T. Cerebral palsy among children born moderately preterm or at moderately low birthweight between 1980 and 1998: a European register-based study. Oral presentation AACPDM Washington DC, Sept Elkamil AI, Andersen GL, Salvesen KÅ, Skranes J, Irgens LM, Vik T. Induction of labor and cerebral palsy: a population-based study in Norway. Oral presentation AACPDM Washington DC, Sept Stoknes M, Andersen GL, Elkamil AI, Irgens LM, Skranes J, Salvesen KÅ, Vik T. The effects of multiple pre- and perinatal risk factors on the occurrence of cerebral palsy. A Norwegian register based study. Oral presentation AACPDM Washington DC, Sept Andersen GL et al. Is breech presentation a risk factor for cerebral palsy? Oral presentation AACPDM Sydney, Feb CPRN årsrapport 2011

28 Bokkapitler: 1. Habilitering av barn og unge. Tiltak for helsefremming og mestring Kapittel 10. Habiliteringsforløp for barn med cerebral parese: Randi Hoel og Guro L. Andersen Edith V. Lunde, Bjørn Lerdal, Leif Hugo Stubrud (red.) Universitetsforlaget 1 utg Bokmål ISBN: Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen: undersøkelse - diagnose - behandling Kapittel 15. Cerebral Parese: Ånen Aarli, Guro Andersen, Reidun Jansen og Kristian Sommerfelt Leif Gjerstad, Eirik Helseth, Terje Rootwelt (red.) Vett og viten 5. utg Bokmål ISBN: Cerebral parese: medisinsk informasjon Hva er cerebral parese? og Hvem får cerebral parese?: Guro L Andersen Atle Fretheim (red.) Serienummer 09: ISBN Vik, Torstein (medforfatter). The European Perinatal Health Report. Chapter 8: Cerebral Palsy, SCPE network CPRN årsrapport 27

29 Kurs og fagmøter CPRN ser det som en svært viktig oppgave å bidra med kunnskap og informasjon om cerebral parese. For at vi skal kunne sikre likeverdig og god behandling og oppfølging av barn og unge må resultatene formidles til aktuelle fagpersoner. Det gjør vi i form av egenarrangerte kurs og fagdager samt ved å bidra med foredrag på møter og konferanser. CPRN/CPOP fagdag: 30.mars 2011 OUS, Rikshospitalet CPOP og CPRN arrangerte også i 2011 en felles fagdag for over 200 personer (ergoterapeuter, fysioterapeuter og leger) fra hele landet. Det er fortsatt svært nyttig og nødvendig for CPRN med et nært samarbeid med CPOP. Cerebral Palsy: Risk Factors, Diagnosis, Treatment and Follow-up: 8.-9.september Borge, Tønsberg CPRN arrangerte i samarbeid med Nordisk nevropediatrisk selskap (NNPS) et kurs for 20 kommende barnenevrologer fra Danmark, Sverige og Norge. Kurset gikk over 2 dager og bestod av forelesninger og workshop. Temaer som ble omhandlet i kurset var epidemiologi, spastisitetsbehandling, kognitive utfordringer, smerteproblematikk og ernæring. Kurset ble godkjent av Den norske legeforening med 13 timer som valgfritt kurs for leger under spesialisering og for spesialistenes etterutdanning i spesialiteten barnesykdommer. Guro L. Andersen, kursleder og Sandra Julsen Hollung, kurs koordinator 28 CPRN årsrapport 2011

30 Foredrag CP konferansen 2011: 14.januar 2011 Oslo Guro L. Andersen foredrag: CP i Norge -undertyper, alvorlighetsgrad og risikofaktor. Norsk BarneNevrologisk Forening årsmøte: mars 2011 Kongsvoll Guro L. Andersen foredrag: Spastisitet hos barn med CP i Norge, Data fra CP-Registeret Guro L. Andersen, PhD disputas: 28.april 2011 Trondheim Prøveforelesning: Investigating cause for diseases with multiple multi-factorial aetiologies; the role of biological knowledge, causal diagrams and resulting treatment of covariates PhD forelesning: Cerebral Palsy in Norway - subtypes, severity and risk factors ve: Vibeke Videm, settedekan NTNU. 1.opponent: Eve Blair, PhD, Associate Professor, Telethon Institute for Child Health Research - Australia, Guro L. Andersen, PhD, seksjonsoverlege, Leder CPRN Sykehuset i Vestfold, opponent : Dag Moster, Dr. Med., Consultant Neonatalogist, Haukeland University Hospital. bak: opponent: Harm-Gerd Karl Blaas, Dr. Med., Adjunct Assistent Professor NTNU CP-foreningens Storsamling: Guro L. Andersen deltok med stand på brukertorget 25.september 2011 Lillestrøm Habilitering for fremtiden! Om habilitering for barn og unge: november 2011 Trondheim Guro L. Andersen foredrag: Tiltak for barn og unge med cerebral parese. Myter, trender og evidensbaserte anbefalinger Pediatrisk ernæringsforum for kliniske ernæringsfysiologer: 07.desember 2011 Oslo Guro L. Andersen foredrag: Utfordringer rundt ernæring til barn med CP 2011 CPRN årsrapport 29

31 Samarbeidspartnere Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Institutt for laboratoriemedisin, barne og kvinnesykdommer i Trondheim. All forskning har også i 2011 vært i samarbeid med NTNU og professor Torstein Vik har vært og er hovedveileder i alle forskningsprosjektene. Leder av CPRN har i 2011 vært inkludert i CP forskningsgruppen på NTNU. Medisinsk fødselsregister (MFR), Folkehelseinstituttet MFR utleverte etter søknad data til alle barn født i Norge og bakgrunnsdata for levende fødte og total antall fødte (fødselsårene ), inkludert mors alder, paritet, fødselssted og forløsningsmetode. Surveillance of Cerebral Palsy in Europe (SCPE) I 1998 ble en felles database for cerebral parese registre og kartleggingsinstitusjoner fra 14 sentre i 8 land i Europa etablert - Surveillance of Cerebral Palsy in Europe (SCPE). Målet var å utvikle en sentral database som inneholder data på barn med cerebral parese for å kunne overvåke trendene i fødselsvekt spesifikk forekomst, for å levere informasjon til tjenesteplanlegging og være et rammeverk for forskningssamarbeid i Europa. SCPE deltar som SCPE-Net i EU s Health Program Together for Health og har fått midler til et 3-årig prosjekt med overordnet mål å fremme beste i praksis i omsorg for barn med CP samt bidra til å redusere ulikheter mellom land i behandling og oppfølging av disse barna. Prosjektet innebærer 7 delprosjekter der ulike CP registre er ansvarlig for hvert sitt delprosjekt eller work package (WP). CPRN er ansvarlig for WP 5: Variations in access to health care and in outcome of health care in children with cerebral palsy in Europe. Mer informasjon om SCPE, kan du finne i brosjyren Learning more about children with Cerebral Palsy in Europe, Vedlegg C. Cerebral parese oppfølgingsprogram (CPOP) CPRN og Cerebral parese oppfølgingsprogrammet (CPOP) har siden etableringen arbeidet for en samkjøring. Utfordringen er at vi er to databehandleransvarlige enheter i to ulike helseforetak (SiV og OUS). I 2011 har man med hjelp av PVO ved OUS utarbeidet et forslag til felles vedtekter og felles samtykkeerklæring for de to. Forslagene ble oversendt Datatilsynet primo august 2011, men saken er ennå ikke ferdigbehandlet. 30 CPRN årsrapport 2011

32 SKDE Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering i Helse Nord (SKDE) er det nasjonale servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre. SKDE samarbeider med Helse Midt-Norge IKT (HEMIT) som har ansvar for etablering av felles tekniske løsninger for registre. SKDE har kompetanse på opprettelse og drift av kvalitetsregistre, jus, personvern, finansiering, statistikk, analyse og rapportering. I oppdragsdokumentet til helseforetakene har Helse Nord RHF presisert plikten til og kravet om å levere data til samtlige aktuelle nasjonale kvalitetsregistre. Helseforetaktene har tilsvarende plikt til og krav om å anvende resultater fra aktuelle nasjonale kvalitetsregistre i eget kvalitetsforbedringsarbeid. For å følge opp disse strategier og krav er det behov for oppdatert og tilrettelagt informasjon. Helse Nord RHF har derfor gitt SKDE oppdraget med å skaffe slik informasjon, og resultatet foreligger i form av en rapport publisert i desember 2011 om bruk av medisinske kvalitetsregistre i Helse Nord. CP foreningen CP foreningen er en viktig samarbeidspartner for CPRN. Kontakten med brukerne er sentral for å kunne gjøre de riktige prioriteringene når mål for behandling og oppfølging skal settes. CP foreningen er representert i CPRN s referansegruppe. CPRN har bidratt på CP konferansen i flere år med både stand og foredrag. Alle habiliteringssenter i Norge CPRN mottar kontinuerlig papirbasert skjemaer fra 19 fylker i Norge. Hvert fylke har en kontaktperson med særskilt ansvar for CPRN registreringsarbeid CPRN årsrapport 31

33 Økonomi Inntekt 2011: Overført 2010 HSØ Overført 2010 SCPE tilskudd nr Helse Sør-Øst tilskudd CP legekursavgift og tilskudd NNPS Total 2011 inntekt Kostnader 2011: Lønn (inkl. sosiale utgifter)* Drift MFR datakoblinger Analyser/statistikk/kvalitetssikring Trykk og frakt (registreringskjemaer/årsrapport) Data/kontor rekvisita Faglige møter - innland Faglige kongresser - utland Kompetanseutvikling CP legekurs SCPE reise og andre utgifter Total 2011 kostnader Underskudd: -115,923 * Lønn: Guro L. Andersen økt til 50% stilling etter PhD disputas, seksjonsoverlege. 32 CPRN årsrapport 2011

34 Vedlegg RETNINGSLINJER FOR TILGANG TIL DATA FRA CEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE (CPRN) TIL BRUK I FORSKNING Det er ønskelig at data i CPRN brukes til forskning og/eller kvalitetsarbeid, og registrerte data skal derfor prinsipielt være tilgjengelig for alle som ønsker å bruke dem til slike formål. Alle som ønsker å bruke data i CPRN til forskning, må søke om tilgang til data. For å vurdere søknadene har CPRN opprettet et eget forskningsutvalg. Dette utvalget skal passe på at ikke parallelle studier startes og at nødvendige formelle godkjenninger (som f.eks. fra den regionale etiske komité) foreligger. Søknader som innebærer utlevering av personidentifiserbare data eller kobling med andre datakilder, herunder MFR, må vedlegges uttalelse fra REK. Videre skal utvalget vurdere om CPRN s data kan gi svar på de problemstillingene søker ønsker å studere, og eventuelt gi råd om design. Søknaden skal følge mal og vedlegges protokoll med presisering av avhengige og uavhengige variabler. Søknaden sendes til CPRN ved daglig leder. Når søknaden er godkjent, skal forskeren få de nødvendige data. Forskeren skal deretter være forsikret om at ikke andre kan benytte data fra CPRN til konkurrerende prosjekt (overlappende problemstilling). Det er imidlertid en tidsfrist for når data må være publisert for at denne garantien skal opprettholdes. Denne tidsfristen innebærer at en artikkel må være ferdig for innsending til et tidsskrift senest to år etter at data ble utlevert. Det skal fremgå tydelig i artikkelen (i abstrakt eller tittel, og i material og metodeavsnittet) at studien er basert på data fra Cerebral pareseregisteret i Norge. Kopi av artikkelen skal sendes til CPRN før den sendes til publikasjon, slik at CP-registeret kan verifisere den informasjonen som berører registeret. Dersom en vesentlig del av dataene fra registeret benyttes i publikasjonen, bør registeret være representert i forfatterlisten, det vil si at man også deltar i analysearbeid, fortolkning, og sammenskriving i henhold til de internasjonalt gjeldende Uniform Requirements for Manuscripts Submitted to Biomedical Journals. For mer informasjon ad utlevering av data vennligst se registerets vedtekter CPRN årsrapport 33

35 34 CPRN årsrapport 2011

36 2011 CPRN årsrapport 35

37 36 CPRN årsrapport 2011

38 2011 CPRN årsrapport 37

39 38 CPRN årsrapport 2011

40 2011 CPRN årsrapport 39

41 Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) ÅRSRAPPORT 2011

42 Oslo november 2012 Rapport fra Nasjonalt traumeregister 2012 a. Antall sykehus som rapporterer Registeret venter på at konverteringen til MRS-løsningen sluttføres. Vi har ikke manuell rapporter og følgelig ikke innregistrerte data. b. Dekningsgrad i prosent av antatt pasientpopulasjon Se over dekningen gjennom lokale registre er imidlertid rimelig stor. Så dekningsgraden vil formodentlig bli rimelig stor så snart MRS-løsningen er oppe. c. Hvilke variable som inngår og grad av rapportering/kompletthet i registrering av data for disse variablene Ikke aktuelt se over. Imidlertid har registeret vært ledende i Europeisk sammenheng i å bidra til enhetlige definisjoner på datavariabler. Disse brukes i de norske registrene. Vi har utviklet en nasjonal standard for hva som skal registreres. d. Hvilke endepunkter vurderes som de viktigste for analyse og rapportering av kvalitet Se over per i dag produserer vi ikke rapporter, men har definert hva slags rapporter som vil bli aktuelt å bruke. e. Noen foreløpige analyser på nasjonalt nivå som dokumenterer anvendte metoder og resultater. Har ikke nasjonale analyser av grunner nevnt over. f. Generell vurdering av framdrift i arbeidet med å forbedre registrets dekningsgrad, kvalitet i datafangst og bruk av registeret i forbedring av klinisk praksis, samt en milepælsplan for etablering av rutiner for rutinemessig nasjonal publisering av data Milepælen er ferdigstillelse av MRS-løsningen. For å få denne i havn mangler fortsatt noen avklaringer relatert til personvernet

43 Oslo november 2012 og kopling av data fra ulike sykehus. g. Forskningsrapporter og publiserte artikler på grunnlag av registrets data Ingen i Men registeret har tidligere kommet mef publikasjoner i forbindelse med utvikling av nasjonal standarder. Olav Røise Medisinsk ansvarlig for Nasjonalt traumeregister

44 STATUSRAPPORT FOR NORSK NYFØDTMEDISINSK KVALITETSREGISTER. April

45 Norsk Nyfødtmedisinsk kvalitetsregister (NNK). Kort historikk. NNK ble etablert som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister av Sosial og Helsedirektoratet i 2004 og lagt til Helse Sør som administrativt organ. NNK bygger på et arbeid startet ved nyfødtavdelingen på RH på slutten av 1980-tallet hvor man utviklet et PC basert registreringsverktøy (Neonatalprogrammet) for aktivitetsregistrering og kvalitetsforbedring. Programmet ble videreutviklet på hobbybasis ut over 90-tallet og stadig flere nyfødtavdelinger tok det etter hvert i bruk. Stortinget bevilget i 2002 kr 1,5 mill til etablering av et nasjonalt register på basis av Neonatalprogrammet. Det ble da dannet en prosjektgruppe for å etablere en fremtidsrettet og brukervennlig teknisk og funksjonell løsning. Frem mot 2005 ble det investert et sted mellom 2,5 og 3 mill kr i å utvikle en teknisk løsning som tilfredsstilte disse kravene. Det videre arbeidet besto i å utvikle nasjonal database med server plassert på RH samt utvikle tekniske løsninger for sikker transport av personsensitive data til nasjonal server. Sikker transport av data til nasjonal database fra lokale nyfødtavdelinger via Nasjonalt Helsenett er påkrevet da NNK er hjemlet i Medisinsk Fødselsregisterforskriften og derved har anledning til å innsamle personidentifiserende data. NNK er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Barnelegeforening, Nasjonalt Folkehelseinstitutt son databehandlingsansvarlig og Rikshospitalet som databehandler. NNK finansieres i dag av Helsedirektoratet via HSØ. Registeret har pt 1,5 stillinger. Utvikling i 2011 og første kvartal av Neo-2005 er nå i bruk på alle 21 nyfødtavdelingene i Norge. Sykehuset Vestfold, Tønsberg, startet sin registrering i Neonatalprogrammet i desember 2011 og har nå i april 2012 vellykket eksportert opphold via Norsk Helsenett til Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister. Vi har sørget for at sist tilknyttede sykehus, Tønsberg, har fått veiledning og opplæring som Neo-2005-brukere i den grad de har hatt behov og 8. januar 2012 var leder i NNK samt konsulent i Tønsberg for å vise leger og sekretærer på barneklinikken bruken av Neonatalprogrammet. 2

46 Samtlige nyfødtavdelinger som deltar i kvalitetsregistersamarbeidet er per april 2012 knyttet opp mot nasjonal database og rapporterer data månedlig. Det er nå 100 % populasjonsbasert dekningsgrad i det nasjonale registeret. Vi har, i forkant av Neonatalkonferansen mars 2012, gitt tilbakemelding til kvalitetsregisterets deltagende avdelinger i form av en rapport hvor et visst antall utvalgte data ble presentert. Tilbakemeldingene var anonymiserte på avdeling unntatt tall fra egen avdeling. Vi arbeider nå med å bearbeide nasjonale data for publikasjon på internett via NNK s hjemmeside. Ny versjon av registreringsplattformen (Neo-2012) blir i disse dager testet og ferdigstilt. Applikasjonen vil da tilfredsstille kravene stilt i ROS analyse utført i 2009 på oppdrag av Helse Sør-Øst. Det har vært en lang prosess med å få installere en felles server for Ullevål og Rikshospitalet og dette arbeidet er fortsatt ikke på ferdigstilt. Det er nok en gang IKT som er utfordrende og som dessverre forsinker oppstart og installasjon av Neo Prosjektkoordinatorstillingen ble 1. oktober 2011, etablert som fast konsulentstilling. Dette på bakgrunn av at det nasjonale registeret nå er etablert. Videre planer for NNK. Vi vil sette fokus på å heve kvaliteten/komplettheten på innrapporterte data ved å gi systematisk tilbakemelding til avdelingene på prosentvis kompletthet av innrapporterte data. Denne rapporteringen vil ikke være avdelingsanonymisert. I arbeidet med tilbakemelding og kvalitetshevning av datarapportering til kvalitetsregisteret vil stipendiaten tilknyttet registeret ha en sentral rolle, i tillegg til konsulenten. Publikasjon av kvalitet i form av behandlingsresultater i NNK planlegges i samarbeid med Medisinsk fødselsregister hvor mor og barn data vil bli koblet. Stipendiaten vil få en sentral rolle i dette arbeidet. NNK s nasjonale database inneholder per april 2012 opplysninger omkring ca pasientopphold og i alt ca behandlingsdøgn. Det har allerede kommet inn flere forespørsmål om utlevering av data til kvalitetssikringsformål og forskning. I og med at 3

47 kvaitetsregisteret har en oppbygning som muliggjør forløpsanalyser reiser dette helt spesielle statistiske utfordringer. Dataene må hentes ut av databasen og tilrettelegges på en måte som gjør dataene tilgjengelige i en form hvor de kan analyseres. Vi vil søke midler fra Helsedirektoratet / Helse Sør Øst til en prosjektstilling for statistiker for å legge til rette for datauttak hvor analyser behandlings og eksposisjonsvariable over tid vil være mulig. Konferanser, seminarer og møter Fokus for årets brukerkonferanse, var hvordan øke datakvaliteten og komplettheten på registreringen i Neo Brukerkonferansen ble avholdt mars 2012 på Rikshospitalet. 19 nyfødtavdelinger var representert på konferansen. I forkant av konferansen fikk alle deltakende nyfødtavdelinger tilsendt en rapport med visse utvalgsdata ble presentert med tall fra egen avdeling, og de resterende tallene var anonymisert. Av møter og konferanser som vi i NNK har deltatt på i 2011, så var vi den 10. juni 2011 på møte om regionalt servicemiljø for de medisinske kvalitetsregistrene i Helse Sør-Øst. Leder av NNK var invitert som foredragsholder til årets Kvalitetsregisterkonferanse i Bergen hvor temaet var kvalitetsregisterarbeid integrert i pasientbehandlingen. Oslo, mai Arild Rønnestad (sign.) Leder Kari Odden (sign.) Konsulent Vedlegg: Regnskap for Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister

48 Årsrapport kortversjon Nasjonalt Program for Prostatacancer Prostatacancerregisteret

49 Innhold Innhold... 2 Introduksjon... 3 Rapportering fra sykehusene... 4 Variabler som inngår og rapportering av data for disse variablene... 6 Eksempler på resultater fra foregående rapport... 7 Endepunkter som vurderes som de viktigste for analyse og rapportering av kvalitet... 9 Vurdering av fremdrift i arbeidet med å forbedre registerets dekningsgrad, kvalitet i datafangst og bruk av registeret i forbedring av klinisk praksis, samt en milepælsplan for etablering av rutinemessig nasjonal publisering av data... 9 Forskningsrapporter og publiserte artikler på grunnlag av registerets data Referansegruppe

50 Introduksjon Dette er en kortversjon av årsrapport for 2012 fra Nasjonalt Program for Prostatacancer (NPPC) og Prostatacancerregisteret. Det har tidligere blitt utgitt årlige rapporter nasjonalt og for enkeltinstitusjoner for diagnoseårene 2004 til institusjoner mottok sykehusrapport fra Prostatacancerregisteret for Fullstendig årsrapport for 2012, basert på data til og med 2010 planlegges utgitt før Innregistrering av alle 2009-meldinger for prostatakreft var ferdigstilt i februar Referansegruppen i NPPC mente imidlertid at den kliniske innrapporteringsgraden var for lav, og det ble sommeren 2012 sendt ut brev til sykehusdirektørene om at klinisk innrapporteringsgrad fra nå vil bli publisert på institusjonsnivå. Sykehusene fikk frist til på å melde inn manglende meldinger. I mellomtiden ble innregistreringen av 2010-årgangen ferdig, og dermed blir det en felles rapport for 2009 og Tidligere har hvert sykehus fått tilsendt sin egen rapport og ikke andres, men referansegruppen i NPPC har bestemt at sykehusrapportene fra nå av skal publiseres på internett. Det tas forbehold om at tallene for 2009 og 2010 som er presentert her kan endre seg noe etter ferdigstilt kvalitetssikring og innregistrering av flere meldinger, som fortløpende blir sendt inn til Kreftregisteret. I denne rapporten er enkelte tabeller og figurer fra årsrapporten for 2008 med. 1 De nasjonale årsrapportene for 2006 til 2008 ligger på Kreftregisterets hjemmesider 2 Sykehusrapporter blir sendt ut til sykehus og private behandlere som utreder 20 eller flere prostatapasienter det året rapporten omhandler. 3

51 Rapportering fra sykehusene Alle institusjoner som utreder og behandler pasienter med prostatakreft skal sende inn opplysninger om utredningen og behandlingen til Kreftregisteret, jamfør Kreftregisterforskriften. Fra patologilaboratoriene får Kreftregisteret tilsendt alle histologiske beskrivelser av forstadier til kreft, alle maligne diagnoser, samt enkelte benigne diagnoser. Videre får Kreftregisteret pasientadministrative data fra hvert enkelt sykehus (oversendes samlet fra Norsk Pasientregister fra 2011), stråledata fra strålebehandlingsenhetene, samt informasjon om død fra Dødsårsaksregisteret. Den kliniske informasjonen om utredningen og behandlingen av prostatakreft rapporteres til registeret på papirskjemaet Cancer prostata. Melding til Kreftregisteret. En elektronisk løsning for innmelding via Norsk Helsenett vil etter planen være klar i november På grunn av varierende rutiner for rapportering til Kreftregisteret ved det enkelte sykehus, må registeret rutinemessig purre etter manglende pasientopplysninger. Dekningsgraden, målt som komplettheten av antall tilfeller som registreres i registeret i forhold til antall tilfeller som diagnostiseres, er estimert til 99,75 prosent for alle pasienter diagnostisert med prostatakreft 3. Andelen pasienter registeret har mottatt klinisk utredningsmelding for har sunket de siste årene. Figur 1: Klinisk innrapporterte tilfeller Fra 2004 til 2010 har Prostatacancerregisteret mottatt og registrert kliniske utredningsmeldinger. Det tilsvarer 86,4 prosent av det totale antallet diagnostiserte prostatakrefttilfeller på I 2010 mottok Prostataregisteret i klinisk utredningsmelding fra omtrent 80 sykehus, private praksiser og sykehjem. 3 Larsen et al Data quality at the Cancer Registry of Norway: an overview of comparability, completeness, validity and timeliness. Eur J Cancer May;45(7):

52 Tabell 1: Andel klinisk innrapporterte prostatakrefttilfeller, prosent ,9 95,6 95,9 93,5 87,5 71,8 65,6 Prostatacancerregisteret har hovedsakelig fått inn, og purret etter, kliniske utredningsmeldinger. I meldeskjemaet som gjelder fra skal det også meldes i større detalj om behandling, som i sin tur har blitt lagt inn som egne behandlingsmeldinger i Prostatacancerregisteret. Så langt er det behandlinger som er markert som utført som har blitt registrert. Imidlertid kan det også meldes om planlagte behandlinger, men siden disse ikke er innregistrert i Prostatacancerregisteret enda, er det ikke på nåværende tidspunkt mulig å regne ut faktisk innrapporteringsgrad for behandlingsmeldinger. 5

53 Variabler som inngår og rapportering av data for disse variablene Tallene i tabellene under er basert på analyser gjort på alle mottatte og registrerte meldinger i Prostatacancerregisteret pr. oktober Tabell 2 viser andelen ikke utfylt eller ukjent på sentrale variabler fra klinisk utredningsmelding for årene Tabell 2: Ikke angitt / ukjent på kliniske utredningsmeldinger, prosent Variabel Andel ct 3,3 cn 6,4 cm 6,7 Årsak til utredning 1,5 PSA 1,9 Utredet for metastase 4 1,9 Funksjonstilstand 3,9 Gleason score 5 6 Tabell 3 gir oversikt over andelen ikke angitt for enkelte av patologivariablene som registreres i Prostatacancerregisteret. Grunnlaget er alle biopsier, TUR-P og prostatektomier med prøvedato i 2009 og Tabell 3: Ikke angitt, patologiske variabler , prosent Variabel Andel Nålebiopsi av prostata Antall biopsier tatt 1,8 Antall biopsier med tumorvev 2 Gleason score 2,8 TUR-P Tumors utbredelse 16,2 Prostatektomi Gleason score 0,4 Reseksjonsrand 3,6 pt 33,4 4 Fra hvorvidt det er gjort skjelettscintigrafi. For årene 2009 og 2010 hvorvidt det er utredet for metastase, uansett metode eller til hvilket organ. 5 Her er prostatakrefttilfeller uten vevsprøve inkludert. Andelen som melder Gleason score dersom vevsprøve er tatt, er i realiteten høyere. 6

54 Eksempler på resultater fra foregående rapport Følgende tabeller og figurer er hentet fra årsrapporten for Klinisk T-stadium Tabell 4:Klinisk T-kategori, Antall (%) Antall (%) Antall (%) Antall (%) Antall (%) T1a+T1b 264 (7,0) 235 (6,7) 318 (8,8) 281 (7,1) 243 (7,1) T1c 675 (18,0) 700 (20,0) 865 (23,9) 1131 (28,7) 962 (28,0) T2 969 (25,9) 893 (25,5) 971 (26,8) 1038 (26,3) 901 (26,3) T3+T (37,5) 1269 (36,2) 1180 (32,6) 1256 (31,9) 985 (28,7) TX 72 (1,9) 66 (1,9) 75 (2,1) 87 (2,2) 68 (2,0) T1 uspesifisert 221 (5,9) 172 (4,9) 59 (1,6) 20 (0,5) 121 (3,5) T ukjent 140 (3,7) 173 (4,9) 152 (4,2) 128 (3,2) 151 (4,4) Totalt 3747 (100) 3508 (100) 3620 (100) 3941 (100) 3431 (100) Totalt antall diagnostiserte Dekningsgrad for TNM* 97,5 94,8 93,4 88,9 80 *TNM-kategoriene i denne rapporten, altså TNM meldt på klinisk meldeskjema pr av totalt antall diagnostiserte Figur 2: Fordeling klinisk T,

55 Fordeling av PSA ved diagnosetidspunkt Tabell 5: Fordeling av PSA ved diagnosetidspunkt, Antall (%) Antall (%) Antall (%) Antall (%) Antall (%) 0=<PSA<4 161 (4,4) 172 (5,0) 187 (5,4) 183 (4,9) 187 (5,7) 4=<PSA< (26,2) 1005 (29,3) 986 (28,3) 1216 (32,3) 1185 (36,0) 10=<PSA< (24,2) 813 (23,7) 886 (25,5) 926 (24,6) 758 (23,0) 20=<PSA< (30,5) 945 (27,6) 961 (27,6) 988 (26,2) 809 (24,5) PSA>= (12,7) 437 (12,7) 388 (11,2) 391 (10,4) 275 (8,3) Ukjent 77 (2,1) 56 (1,6) 71 (2,0) 63 (1,7) 82 (2,5) Totalt 3687 (100) 3428 (100) 3479 (100) 3767 (100) 3296 (100) Figur 3: PSA-fordeling

56 Endepunkter som vurderes som de viktigste for analyse og rapportering av kvalitet Viktige endepunkter for vurdering av behandlingskvalitet er død og død av prostatakreft, som grunnlag for å beregne relativ overlevelse og årsaksspesifikk overlevelse. Disse endepunktene er også viktige i forbindelse med vurdering av mulig overbehandling av lavrisikopasienter og underbehandling av intermediær- og høyrisikopasienter 6. I 2012-rapporten er det planlagt en analyse av kurativ behandling sett ut i fra risikogrupper. Vurdering av fremdrift i arbeidet med å forbedre registerets dekningsgrad, kvalitet i datafangst og bruk av registeret i forbedring av klinisk praksis, samt en milepælsplan for etablering av rutinemessig nasjonal publisering av data Prostatacancerregisterets dekningsgrad, målt som kompletthet i registrering av alle diagnostiserte tilfeller er estimert til 99,75 prosent (jamfør referanse i fotnote 2). Den kliniske innrapporteringsgraden er ikke like god for de senere årene som den var i begynnelsen. Imidlertid er det god svarprosent på de sentrale variablene for de kliniske meldingene registeret får tilsendt. Rutiner for purring på ufullstendige skjemaer er antagelig en medvirkende årsak til dette. Referansegruppen i NPPC ønsker en høyere grad av klinisk innrapportering. Publisering av klinisk innrapportering på sykehusnivå har ikke blitt gjort før, og er et ledd i arbeidet for å oppnå høyere grad av dette. I henhold til Kreftregisterforskriften plikter all helsepersonell (klinikere, patologer, radiologer og andre) som gir helsehjelp ved kreftsykdom å melde opplysninger om kreftsykdommen til Kreftregisteret. I forbindelse med etableringen av kvalitetsregistrene har kreftregisteret lagt om fra en generell klinisk melding som har dekket alt (utredning, diagnostikk og behandling), til flere meldinger for hver kreftform, men der hver melding bare dekker det som er utført på et gitt tidspunkt. Hvordan helseforetakene organiserer dette arbeidet er opp til hvert enkelt foretak. Referansegruppen i NPPC mener at det er avgjørende at en annen yrkesgruppe enn leger foretar innsamling og innsendelse av kliniske meldinger til Kreftregisteret. Det Nationella Prostatacancerregistret i Sverige har en klinisk innrapporteringsgrad på 98 prosent. I dette registeret har spesialsykepleiere ansvar for innsamling og innsendelse av kliniske meldinger. Ved overgang til 6 Hernes et al Initial management of prostate cancer: first year experience with the Norwegian National Prostate Cancer Registry. BJU International. 9

57 elektronisk innsendelse, er det derfor avgjørende at for eksempel forskningssykepleier får dette som oppgave. Det vil bedre innrapporteringsgraden og dermed minske behovet for purringer fra Kreftregisteret. I dag går mye tid og ressurser med til purringer til sykehusene. Det åpnes for elektronisk klinisk innrapportering (via Norsk Helsenett og KREMT Kreftregisterets elektroniske meldetjeneste) fra midten av november, noe som forhåpentligvis vil føre til flere kliniske meldinger, men også at det går raskere å sende inn en klinisk melding. Muligheten til å ha en oversikt over egen innmelding til Kreftregisteret ment å fungere som et incentiv til å bruke den elektroniske løsningen. Prostatacancerregisteret har publisert årlige sykehusrapporter siden oppstarten i Årsrapportene for 2004 til 2008 baserer seg på data fra gjeldende årganger, og dette gjenspeiler seg således i titlene. Fremover vil årsrapportene være en oppsummering av virksomheten ved Prostatacancerregisteret for gjeldende år, med datagrunnlag til og med den nyeste årgangen som er ferdig registrert og kvalitetssikret. Forskningsrapporter og publiserte artikler på grunnlag av registerets data Oversikt over publikasjoner med bruk av data fra Prostatacancerregisteret Kvåle R, Skarre E, Tønne A, Kyrdalen AE, Norstein J, Angelsen A, Wahlqvist R, Fosså SD. Curative treatment of prostatic cancer in Norway in 1998 and Tidsskr Nor Laegeforen Mar 23;126(7): Kvåle R, Auvinen A, Adami HO, Klint A, Hernes E, Møller B, Pukkala E, Storm HH, Tryggvadottir L, Tretli S, Wahlqvist R, Weiderpass E, Bray F. Interpreting trends in prostate cancer incidence and mortality in the five Nordic countries. J Natl Cancer Inst Dec 19;99(24): Kvåle R, Møller B, Wahlqvist R, Fosså SD, Berner A, Busch C, Kyrdalen AE, Svindland A, Viset T, Halvorsen OJ. Concordance between Gleason scores of needle biopsies and radical prostatectomy specimens: a population-based study.bju Int Jun;103(12): Grindedal EM, Møller P, Eeles R, Stormorken AT, Bowitz-Lothe IM, Landrø SM, Clark N, Kvåle R, Shanley S, Maehle L. Germ-line mutations in mismatch repair genes associated with prostate cancer. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev Sep;18(9):

58 Kyrdalen AE, Dahl AA, Hernes E, Cvancarova M, Fosså SD. Fatigue in hormone-naïve prostate cancer patients treated with radical prostatectomy or definitive radiotherapy. Prostate Cancer Prostatic Dis Jun;13(2): Kyrdalen AE, Dahl AA, Hernes E, Hem E, Fosså SD. Fatigue in prostate cancer survivors treated with definitive radiotherapy and LHRH analogs. Prostate Sep 15;70(13): Kvåle R, Møller B, Angelsen A, Dahl O, Fosså SD, Halvorsen OJ, Hoem L, Solberg A, Wahlqvist R, Bray F. Regional trends in prostate cancer incidence, treatment with curative intent and mortality in Norway Cancer Epidemiol Aug;34(4): Hernes E, Kyrdalen A, Kvåle R, Hem E, Klepp O, Axcrona K, Fosså SD. Initial management of prostate cancer: first year experience with the Norwegian National Prostate Cancer Registry.BJU Int Mar;105(6): Grytli HH, Fagerland MW, Fosså SD, Taskén KA, Håheim LL. Use of β-blockers is associated with prostate cancer-specific survival in prostate cancer patients on androgen deprivation therapy. The Prostate. Publisert på internett før papir: ary+will+be+disrupted+on+27+october+from+10%3a00-12%3a00+bst+%2805%3a00-07%3a00+edt%29+for+essential+maintenance Steinsvik EAS, Axcrona K, Dahl AA, Eri LM, Stensvold A, Fosså SD. Can sexual bother after radical prostatectomy be predicted preoperatively? Findings from a prospective national study of the relation betweeen sexual function, activity and bother. BJU Int May;109(9): Steinsvik EAS, Axcrona K, Angelsen A, Beisland C, Dahl AA, Eri LM, Haug ES, Svindland A, Fosså SD. Does a surgeon s annual radical prostatectomy volume predict the risk of positive surgical margins and urinary incontinence at one-year follow-up? Finding from a prospective national study. Scandinavian Journal of Urology and Nephrology. Publisert på internett før papir: Kyrdalen AE, Dahl AA, Hernes E, Småstuen MC, Fosså SD. A national study of adverse effects and global quality of life among candidates for curative treatment for prostate cancer. BJU Int. Publisert på internett før papir: 11

59 Doktorgrader Ferdigstilte doktorgrader som utgår fra Prostatacancerregisteret Changing Epidemiological Patterns of Prostate Cancer: A Nordic Perspective. Incidence, Mortality, Diagnostic Procedures and Treatment. Rune Kvåle, Ferdigstilte doktorgrader med bidrag fra Prostatacancerregisteret Adverse effects and global quality of life after curative treatment for prostate cancer a populationbased cross-sectional survey. Anne Edvardsen Kyrdalen, Referansegruppe Navn Tilhørighet Viktor Berge (leder) Urolog OUS Aker Dag Clement Johannessen Onkolog OUS Ullevål Jan Jørgensen Urolog UNN Olav Dahl Onkolog HUS Ole Halvorsen Patolog HUS Sophie D Fosså Onkolog OUS Radiumhospitalet Kathrine Lie Patolog OUS Radiumhospitalet Ilker Tasdemir Urolog SUS Karol Axcrona Urolog OUS Radiumhospitalet Lars Hoem Urolog NLSH Bodø Bjørn Brennhovd Urolog OUS Radiumhospitalet Rune Kvåle Onkolog (i spesialisering) Kreftregisteret, HUS Anders Angelsen Urolog St. Olavs hospital Elisabeth Paus Laboratorielege OUS Radiumhospitalet Morten Andersen Urolog Moelv Spesialistsenter Aud Svindland Patolog OUS Radiumhospitalet Arne Berg Onkolog Vestre Viken, Drammen sykehus Einar Servoll Urolog Sørlandet sykehus, Arendal Yngve Nygård Urolog HUS Christoph Müller Urolog Sørlandet sykehus, Kristiansand Lars Magne Eri Urolog OUS Aker Tom Børge Johannessen Overlege Kreftregisteret 12

60 Årsrapport kortversjon Colorectalcancerregisteret - Register for tykk- og endetarmskreft

61 Innhold Innhold... 2 Introduksjon... 3 Rapportering fra sykehusene... 4 Variabler som inngår og rapportering av data for disse variablene... 6 Endetarmskreft (foreløpige tall)... 6 Tykktarmskreft (foreløpige tall)... 8 Eksempler på resultater fra tidligere rapport... 9 Endepunkter som vurderes som de viktigste for analyse og rapportering av kvalitet Vurdering av framdrift i arbeidet med å forbedre registerets dekningsgrad, kvalitet i datafangst og bruk av registeret i forbedring av klinisk praksis, samt en milepælsplan for etablering av rutinemessig nasjonal publisering av data Forskningsrapporter og publiserte artikler på grunnlag av registerets data Oversikt over publikasjoner utgått fra Colorectalcancerregisteret Ferdigstilte doktorgrader som utgår fra registeret Ferdigstilte doktorgrader med bidrag fra registeret: Medlemmer av Colorectalcancerregisterets referansegruppe (NGICG-CR)... 16

62 Introduksjon Dette er en kortversjon av den andre årsrapporten 1 fra Colorectalcancerregisteret (CCR) siden opprettelsen i januar Publisering av fullstendig rapport vil etter planen skje i februar/mars Innregistrering av alle mottatte meldinger for årgangene var ferdig i april Kvalitetssikring av disse årgangene var ferdig i mai 2011 og rapporten skulle etter planen vært klar for publisering i august På grunn av mangelfull informasjon i registeret om lokale residiv, samt at andelen pasienter med mottatt klinisk melding var noe lav i 2009-årgangen (tabell 1), ble det imidlertid bestemt at publiseringen utsettes til en ny purring er gjennomført. I tillegg ble innregistrering av 2010-årgangen fullført i begynnelsen av september, slik at endelig rapport vil inneholde data for årgangene I denne kortversjonen av rapporten har vi en oversikt over i hvor stor grad informasjon om variablene som skal med i endelig rapport er innmeldt fra sykehusene, samt eksempler på resultater fra forrige rapport. Rapporteringsgrad er basert på foreløpige analyser av alle meldinger for årgangene mottatt og registrert i CCR per For disse årgangene er 2007 og 2008 purret to ganger, mens 2009-årgangen er purret én gang. I endelig rapport vil årgangene være purret tre ganger, 2009 årgangen to ganger og 2010 én gang. Det er derfor viktig å understreke at rapporteringsgrad i endelig rapport kan være høyere enn det som vises her Siden forrige rapport har registeret purret sykehusene for manglende kliniske meldinger i og årgangen, slik at disse også måtte registreres inn før publisering av ny rapport.

63 Rapportering fra sykehusene Alle institusjoner som utreder og behandler pasienter med tykk- og endetarmskreft skal sende inn opplysninger om utredning, behandling og oppfølging til Kreftregisteret, jfr. Kreftregisterforskriften. Fra patologilaboratoriene får Kreftregisteret automatisk tilsendt alle histologiske beskrivelser av forstadier til kreft, alle maligne diagnoser, samt enkelte benigne diagnoser. Videre får Kreftregisteret pasientadministrative data fra hvert enkelt sykehus (oversendes samlet fra Norsk Pasientregister fra 2011), stråledata fra strålebehandlingsenhetene, samt informasjon om død fra Dødsårsaksregisteret. Den kliniske informasjonen om utredningen og behandlingen av både tykk- og endetarmskreft rapporteres til registeret på papirskjemaet Melding til Colorectalcancerregisteret. I juni 2012 begynte flere sykehus å melde inn elektronisk via Helsenett. Dette er et resultat av flere års arbeid, og etter planen vil alle sykehus i Norge kunne benytte den elektroniske registreringsløsningen f.o.m For perioden har CCR mottatt og registrert minimum én klinisk utredningsmelding for av totalt pasienter diagnostisert med tykk- eller endetarmskreft (83,8 %). Disse er meldt fra totalt 65 forskjellige sykehus, 20 forskjellige sykehjem, private leger (11 pasienter) og utlandet (1 pasient). På grunn av varierende rutiner ved det enkelte sykehus for rapportering til Kreftregisteret, har registeret rutinemessig purret etter manglende pasientopplysninger. Dekningsgraden målt som komplettheten av antall tilfeller som registreres i registeret i forhold til antall tilfeller som diagnostiseres, er estimert til 99,8 % for pasienter diagnostisert med tykk- og endetarmskreft 3. Andelen pasienter registeret mottar klinisk melding for varierer mer. Tabell 1 gir en oversikt over hvor stor andel av de kliniske meldingene som var mottatt og registrert i Colorectalcancerregisteret per for pasienter kurativt operert for tykk- og endetarmskreft i perioden Det ble gjennomført kurative operasjoner av endetarmskreft ved totalt 35 sykehus og av tykktarmskreft ved totalt 50 sykehus. Tabell 1: Andel kliniske meldinger mottatt og registrert av histologisk verifiserte krefttilfeller i tykk og endetarm hos kurativt opererte pasienter i Colorectalcancerregisteret per (prosent) Utredning endetarmskreft 91,8 92,8 82,8 Kirurgi endetarmskreft 90,2 86,2 77,0 Komplikasjoner endetarmskreft 80,5 81,1 73,9 Utredning tykktarmskreft 87,4 86,3 81,2 Kirurgi tykktarmskreft 86,1 82,4 77,6 Komplikasjoner tykktarmskreft 73,0 74,6 72,1 3 Larsen et al Data quality at the Cancer Registry of Norway: an overview of comparability, completeness, validity and timeliness. Eur J Cancer May;45(7): Dette vil presenteres på sykehusnivå i endelig rapport.

64 Det er flere årsaker (i tillegg til manglende innrapportering fra sykehusene) til at andelen pasienter registeret har mottatt klinisk melding for er lavere i CCR enn i det tidligere RCR (tilnærmet lik 100 %), men hovedårsaken er manglende purring i perioden Årsaken til manglende purring i denne perioden har vært manglende ressurser i Kreftregisteret på grunn av et samtidig tidkrevende arbeid med utvikling av både interne og eksterne elektroniske registreringsløsninger, samt at det er et større og mer tidkrevende arbeid å kode/registrere patologiske og kliniske kvalitetsregisterdata for både tykk- og endetarmskreft, 5. Frem til og med har registeret godtatt og registrert kliniske meldinger meldt på det gamle solide svulster-skjemaet. Dette har ført til en økt andel manglende informasjon for enkelte variabler i denne perioden. For pasienter diagnostisert fra og med godtar ikke CCR lenger meldinger meldt på det gamle skjemaet, og samtlige gamle skjemaer som blir sendt inn returneres nå til sykehusene med beskjed om å fylle ut og sende inn riktig skjema. 5 Det ble på møte i NGICG-CR vedtatt å utsette publiseringen av rapporten til februar 2013 pga mangelfull informasjon om lokale residiv. Kreftregisteret vil purre etter både lokale residiv og manglende kliniske meldinger generelt for årgangene før publisering.

65 Variabler som inngår og rapportering av data for disse variablene Endetarmskreft (foreløpige tall) Tallene i tabellene under er basert på analyser gjort på alle mottatte og registrerte meldinger i CCR per Tabell 2: Utredning av endetarmskreft (tall er prosent) Variabel Diagnostikk og utredning Colografi (CT) 26,8 Sykdomsutbredelse ved diagnose (metastase) CT-abdomen 17,6 Rtg. colon 24,4 Colo-/rectoskopi 3,0 Levermetastase 5,9 Lungemetastase 7,7 Andre fjernmet. (inkl. perit. carsinomatose) Bruk av MR i utredningen * Ikke utfylt i mottatt melding 11,7 Funn i utredningen Tumors dybdevekst 17,6 Lymfeknuter 31,0 CRM 51,9 Publiseres på sykehusnivå i endelig rapport. * Bruken av MR er registrert i RCR/CCR f.o.m. 2001, men i siste periode ( ) skiller ikke registreringsskjemaet på ikke utført og ikke angitt. Det er derfor problematisk å si noe om andel ikke utført/angitt. Det er ikke avgjort hvordan disse dataene skal fremstilles i endelig rapport. Tabell 3: Behandling av endetarmskreft (tall er prosent) Variabel Forbehandling Stråle-, kjemobeh. etc * Hastegrad Elektiv / akutt 5,0 Operasjonstype Åpen, laparoskopisk etc. 9,9 Intraoperative funn Perforasjon tarm/tumor 9,1 Komplikasjoner Anastomoselekkasje/andre 4,9 Reoperasjon ** Planlagt etterbehandling * Ikke utfylt i mottatt melding Publiseres på sykehusnivå i endelig rapport. * Tallene er komplettert fra stråledatabasen. Vi har ikke sett på andel ikke utfylt foreløpig. ** For denne variabelen har vi foreløpig ikke tatt med andel ikke utfylt for endetarmskreftpasientene (se tykktarmskreft).

66 Tabell 4: Patologi, endetarmskreft (tall er prosent) Variabel Bruk av nasjonal mal * Høsting av lymfeknuter * Opplysning om CRM 17 Ikke utfylt i mottatt melding Publiseres på sykehusnivå i endelig rapport. * Denne informasjonen har vi for alle mottatt patologiske beskrivelser av operasjonspreparater.

67 Tykktarmskreft (foreløpige tall) Tallene i tabellene under er basert på analyser gjort på alle mottatte og registrerte meldinger i CCR per Tabell 5: Utredning av tykktarmskreft (tall er prosent) Variabel Diagnostikk og utredning Colografi (CT) 27,2 Sykdomsutbredelse ved diagnose (metastase) Publiseres på sykehusnivå i endelig rapport. CT-abdomen 15,6 Rtg. colon 25,7 Colo-/rectoskopi 4,7 Levermet 4,3 Lungemet 6,7 Andre fjernmet (inkl. perit. carsinomatose) Ikke utfylt i mottatt melding 9,4 Tabell 6: Behandling av tykktarmskreft (tall er prosent) Variabel Forbehandling Stråle-, kjemobeh. etc * Hastegrad Elektiv / akutt 8,6 Operasjonstype Åpen, laparoskopisk etc. 8,9 Lymfeknutedisseksjon D1, D2, D3 26,5 Intraoperative funn Perforasjon tarm/tumor 14,7 Komplikasjoner Anastomoselekkasje/andre 5,6 Reoperasjon 14 Planlagt etterbehandling 4,2 Ikke utfylt i mottatt melding Publiseres på sykehusnivå i endelig rapport. * Tallene er komplettert fra stråledatabasen. Vi har ikke sett på andel ikke utfylt foreløpig. Tabell 7: Patologi, tykktarmskreft Variabel Bruk av nasjonal mal * Høsting av lymfeknuter * Ikke utfylt i mottatt melding Publiseres på sykehusnivå i endelig rapport. * Denne informasjonen har vi for alle mottatt patologiske beskrivelser av operasjonspreparater.

68 Eksempler på resultater fra tidligere rapport 6 Figur 1: Utviklingen av frekvens av lokalt tilbakefall over tid hos pasienter kurativt operert for endetarmskreft 7. Figur 2: Totaloverlevelse 5 år etter operasjon fordelt på tidsperiode for pasienter kurativt operert for endetarmskreft 8. 6 Disse resultatene er planlagt publisert på sykehusnivå i endelig rapport. 7 y-aksen angir andel pasienter med lokalt tilbakefall, der for eksempel 0,2 = 20%. 8 y-aksen angir andel overlevende pasienter, der for eksempel 0,8 = 80%.

Offentliggjøring fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)

Offentliggjøring fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Offentliggjøring fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Helsedirektoratet 15. desember 2014 v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV og 1.amanuensis, DMF, NTNU Hva er cerebral parese?

Detaljer

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV og 1.amanuensis, DMF, NTNU NBF s vårmøte, Skien 4.-5.juni 2015 Har presentert på NBF Vårmøtet før! Hva er cerebral

Detaljer

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) SiV Grafisk AT februar 2012

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) SiV Grafisk AT februar 2012 Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) SiV Grafisk AT februar 2012 ÅRSRAPPORT 2011 Postadresse: Sykehuset Vestfold CPRN PB 2168 3103 Tønsberg E post: cprn@siv.no Telefon: 33 30 82 17 sykehuset vestfold.no/cprn

Detaljer

CEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE (CPRN) SiV Grafisk AT februar 2011

CEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE (CPRN) SiV Grafisk AT februar 2011 SiV Grafisk AT februar 2011 CEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE (CPRN) ÅRSRAPPORT 2010 2 IvarHaagaas,seniorkonsulent,overlege SandraJulsenHollung,informasjonsrådgiver/koordinator GuroL.Andersen,leder,overlege

Detaljer

Ved overvåkning og systematisk analyse ønsker vi å oppnå bedre kunnskap om årsaker og behandling av barn og unge med CP.

Ved overvåkning og systematisk analyse ønsker vi å oppnå bedre kunnskap om årsaker og behandling av barn og unge med CP. Protokoll Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Guro L. Andersen, MD PhD Leder CPRN Sandra Julsen Hollung IKT-rådgiver/koordinator Sykehuset i Vestfold CPRN PB 2168 3103 Tønsberg telefon: 33 03 82 17

Detaljer

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi?

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi? Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi? v/guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV 1.amanuensis, DMF, NTNU Leder Cerebral pareseregisteret i Norge RHABU konferanse, Tønsberg 15.-16.febuar

Detaljer

Velkommen til. CP fagdag 2013. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Cerebral Parese Oppfølgingsprogram (CPOP)

Velkommen til. CP fagdag 2013. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Cerebral Parese Oppfølgingsprogram (CPOP) Velkommen til CP fagdag 2013 i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Cerebral Parese Oppfølgingsprogram (CPOP) Status: Cerebral pareseregisteret i Norge Guro L. Andersen, Phd, seksjonsoverlege

Detaljer

Velkommen til CP fagdag 2015. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram

Velkommen til CP fagdag 2015. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram Velkommen til CP fagdag 2015 i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram Cerebral pareseregisteret i Norge Guro L. Andersen, leder av CPRN Antall registrerte barn i

Detaljer

Årsrapport cerebral parese registeret i Norge (CPRN) 2008

Årsrapport cerebral parese registeret i Norge (CPRN) 2008 Årsrapport cerebral parese registeret i Norge (CPRN) 2008 Generelt I 2008 fortsatte man arbeidet med registrering av barn i Norge med CP født fra og med 1999-2003, det vil si alle som i løpet av 2008 har

Detaljer

Årsrapport Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 2009

Årsrapport Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 2009 Årsrapport Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 2009 Generelt I 2009 fortsatte arbeidet med registrering av barn i Norge med CP født fra og med 1999-2004, det vil si alle som i løpet av 2009 fylte

Detaljer

Hva kan dekningsgradsanalysene brukes til?

Hva kan dekningsgradsanalysene brukes til? Hva kan dekningsgradsanalysene brukes til? Erfaringer fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV og 1.amanuensis, DMF, NTNU Hva er cerebral parese?

Detaljer

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 5års registrering Feltbeskrivelse

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 5års registrering Feltbeskrivelse Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 5års registrering Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier CPRNNR Numeric CPRN løpenummer Ønskes utlevert (sett X) FDATO Date Fødselsdato dd.mm.yy

Detaljer

Samlede vedtekter for:

Samlede vedtekter for: Samlede vedtekter for: Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) ved Sykehuset i Vestfold (SiV) Cerebral Parese Oppfølgingsprogrammet (CPOP) ved Oslo universitetssykehus (OUS) (versjon 01.08.2012) I det

Detaljer

Cerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport 2012

Cerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport 2012 Cerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport 2012 Guro L. Andersen 1, Sandra Julsen Hollung 1 og Torstein Vik 2 1 Sykehuset i Vestfold, PB 2168, 3103 Tønsberg cprn@siv.no www.sykehuset-vestfold.no/cprn

Detaljer

Cerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport 2012

Cerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport 2012 Cerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport 2012 Guro L. Andersen 1, Sandra Julsen Hollung 1 og Torstein Vik 2 1 Sykehuset i Vestfold, PB 2168, 3103 Tønsberg cprn@siv.no www.sykehuset-vestfold.no/cprn

Detaljer

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 1.gangregistrering Feltbeskrivelse

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 1.gangregistrering Feltbeskrivelse Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 1.gangregistrering Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier CPRNNR Numeric CPRN løpenummer Ønskes utlevert; Sett kryss FDATO Date Fødselsdato dd.mm.yy

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

Cerebral pareseregisteret i Norge

Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport for 2014 (fødselsårene 1999-2009) med plan for forbedringstiltak Guro L. Andersen 1,2 og Sandra Julsen Hollung 1 1 Sykehuset i Vestfold, PB 2168, 3103 Tønsberg

Detaljer

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014 Barn med ASK behov Alternativ og supplerende kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker - Tone Mjøen, MA, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i

Detaljer

Cerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak

Cerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak Cerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak Guro L. Andersen 1,2 and Sandra Julsen Hollung 1 1 Sykehuset i Vestfold, PB 2168, 3103 Tønsberg cprn@siv.no www.siv.no/cprn

Detaljer

Cerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak

Cerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak Cerebral pareseregisteret i Norge Årsrapport 2013 med plan for forbedringstiltak Guro L. Andersen 1,2 and Sandra Julsen Hollung 1 1 Sykehuset i Vestfold, PB 2168, 3103 Tønsberg cprn@siv.no www.siv.no/cprn

Detaljer

CPHAB-nytt Nr 1, mai 2013

CPHAB-nytt Nr 1, mai 2013 CPHAB-nytt Nr 1, mai 2013 Nå er vi i gang Den første samlingen for kontaktpersonene for CPHAB ble gjennomført i tilknytning til CPOP/CPRN-fagdagen 24.04.2013. Ni av de 16 tjenestene som deltar i hele eller

Detaljer

Cerebral pareseregisteret i Norge 15-17års registrering Legeskjema Feltbeskrivelse

Cerebral pareseregisteret i Norge 15-17års registrering Legeskjema Feltbeskrivelse Cerebral pareseregisteret i Norge 15-17års registrering Legeskjema Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier CPRNNR Numeric CPRN løpenummer FDATO Date Fødselsdato dd.mm.yy FMND Numeric Fødselsmåned

Detaljer

Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese

Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese Kjersti Ramstad MD PhD Overlege Barneavdeling for nevrofag, OUS CP konferansen 2013 Cerebral parese (CP) Sammensatte årsaker Stor variasjon i

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Velkommen til årets konferanse! 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering

Detaljer

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi?

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi? Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi? v/guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV 1.amanuensis, DMF, NTNU Leder Cerebral pareseregisteret i Norge Fagdager Tromsø 14.-15.oktober 2015 Disposisjon

Detaljer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Nasjonalt nettverk for forskningsstøtte i helseforetakene, Svalbard 28.08.2012 1 100 enheter i BUP 80 somatiske sykehus 1500

Detaljer

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Velkommen til årets konferanse! 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014 Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Vi ville kartlegge Hvilke helseforetak har behandlingstilbud Diagnosegrupper

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn HISUP nordisk register for behandling av Hidradenitis suppurativa Registeransvarlig Gisli Ingvarsson,

Detaljer

Å bli voksen med en «barnesykdom»

Å bli voksen med en «barnesykdom» Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er

Detaljer

PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst

PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst Kristian Sørensen, Psykologspesialist og Ida E. Vestrheim, Cand. San./ leder Program Intensivert Habilitering Historikk

Detaljer

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling Oslo universitetssykehus Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling I det følgende finnes infoskriv og samtykke som vil anvendes for ECRI og behandling av opplysninger deltakere: Teksten som

Detaljer

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Møtesaksnummer 25/15 Saksnummer 14/00194 Dato 27. april 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Rådets tidligere behandling Denne saken er foreslått til behandling

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt

Detaljer

Dokumentkontroll av pasientjournaler med ICD- 10-kode for cerebral parese

Dokumentkontroll av pasientjournaler med ICD- 10-kode for cerebral parese Rapport IS-2267 Dokumentkontroll av pasientjournaler med ICD- 10-kode for cerebral parese Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse for Cerebral pareseregisteret i Norge og Norsk pasientregister

Detaljer

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre Utvikling av slagregisteret -

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus Se mottakertabell Deres ref.: Vår ref.: 12/10119-3 Saksbehandler: Sverre Harbo Dato: 17.12.2012 Høring - Helsepersonell smittet med blodbårent virus - Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når

Detaljer

Den 2. nasjonale forskningskonferansen innen Barnehabilitering i Norge

Den 2. nasjonale forskningskonferansen innen Barnehabilitering i Norge 1 Den 2. nasjonale forskningskonferansen innen Barnehabilitering i Norge Sted: Værnes Tidspunkt: 10.november 2011 Tema: Hvordan integrere forskning i klinisk habilitering? 2 Den første nasjonale forskningskonferansen

Detaljer

Dekningsgradsanalyser i NPR hvordan gjøres de?

Dekningsgradsanalyser i NPR hvordan gjøres de? hvordan gjøres de? Robert Wiik, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Oslo, Systemet Nasjonalt system for validering og dekningsgradsanalyser ble etablert i 2013 Samarbeid mellom SKDE og Norsk pasientregister

Detaljer

DNP Oversikt over forskning i 2009

DNP Oversikt over forskning i 2009 DNP Oversikt over forskning i 2009 Antall vitenskaplige Antall presentasjoner artikler med fagfellevurdering Antall doktorgrader som Prosentandel av budsjett med trykket abstract Kurs hvor en eller flere

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Håndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum

Håndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Håndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse/phd-stipendiat 1 Doktorgradsprosjekt Development and validity of tools assessing hand function

Detaljer

Cerebral pareseregisteret i Norge 1996-1998 registrering Feltbeskrivelse

Cerebral pareseregisteret i Norge 1996-1998 registrering Feltbeskrivelse Cerebral pareseregisteret i Norge 1996-1998 registrering Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier SKJEMANNR Numeric CPRN Pilotprosjekt idnr 1-305 Ønskes utlevert; Sett kryss SAMTYKKE Numeric

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål?

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Helse- og kvalitetsregister konferansen 2014 Oslo 14. mars 2014 Torild Skrivarhaug overlege dr.med. barnelege, leder Barnediabetesregisteret

Detaljer

Læringsmål i ny spesialistutdanning for leger: De kliniske fagene i del 1 og felles kompetansemoduler del 1-3.

Læringsmål i ny spesialistutdanning for leger: De kliniske fagene i del 1 og felles kompetansemoduler del 1-3. v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Mottakers navn vil bli flettet inn ved ekspedering. Evt. kontaktpersons navn vil også bli flettet inn her.

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret.

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret. Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Registeransvarlig Telefon E-post Helseforetak Postadresse Hjemmeside Nasjonalt kvalitetsregister for

Detaljer

Ledelsens ønsker og forventninger i forhold til rapportering fra nasjonale helseregistre

Ledelsens ønsker og forventninger i forhold til rapportering fra nasjonale helseregistre Ledelsens ønsker og forventninger i forhold til rapportering fra nasjonale helseregistre Finn Henry Hansen Direktør Helse Nord RHF Lysebu 8. november 2011 Helse Nord RHFs kvalitetsstrategi Dokumentasjon

Detaljer

Cerebral parese registeret i Norge (CPRN)

Cerebral parese registeret i Norge (CPRN) Cerebral parese registeret i Norge (CPRN) Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister v/leder : Guro L. Andersen, Tone overlege/stipendiat Tone MjøeTT Kvalitetsregisterkonferansen, Tromsø 22.-23. september 2008

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Strategi for Nasjonalt servicemiljø 2012-2015. Anne Høye Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre 19.04.2012

Strategi for Nasjonalt servicemiljø 2012-2015. Anne Høye Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre 19.04.2012 Strategi for Nasjonalt servicemiljø 2012-2015 Anne Høye Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre 19.04.2012 Det samlede nasjonale servicemiljøet for medisinske kvalitetsregistre 1. SKDE

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for føflekkreft. Kreftregisteret

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for føflekkreft. Kreftregisteret Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Nasjonalt register for føflekkreft Registeransvarlig Kreftregisteret Telefon 22451300 E-post ingunn.bjorhovde@kreftregisteret.no

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

kommunikasjon - Har tidlig intervensjon noen betydning?

kommunikasjon - Har tidlig intervensjon noen betydning? St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen Alternativ og supplerende kommunikasjon - Har tidlig intervensjon noen betydning? Tone Mjøen, prosjektleder ASK-Modellutprøvingsprosjektet i Helse Sør-Øst master i habilitering,

Detaljer

CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE

CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE Registrering ved 5 års alder fylles ut av CPRN. Skjemanummer. Samtykke fra foreldrene (kun hvis samtykke ikke foreligger fra. gangsregistrering). Fødselsnummer ( siffer)

Detaljer

Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge Norsk Nyreregister

Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge Norsk Nyreregister . Dato: 20.01.2016 Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge 1 Bakgrunn og hensikt Etter initiativ fra norske nyreleger er det opprettet et register for opplysninger om diagnose og behandling av kronisk

Detaljer

Cerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier

Cerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier Cerebral Parese Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier CP - et samlebegrep 1861 Littles disease, første beskrivelse av CP CP - definisjon Forstyrrelse i utvikling av bevegelse og/eller stilling og

Detaljer

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre i Helse Nord

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre i Helse Nord Nasjonale medisinske kvalitetsregistre i Helse Nord Gøril Nordgård og Philip A. Skau 13. februar 2012 I Helse Nord RHFs kvalitetsstrategi er dokumentasjon og analyser av kliniske resultater ett av fire

Detaljer

Valg av variabler og design

Valg av variabler og design Valg av variabler og design Lena Ringstad Olsen, Nasjonalt Servicemiljø/SKDE Hild Fjærtoft, Norsk Hjerneslagregister Helse og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Innhold Viktigheten av design og valg av

Detaljer

Kvalitet i behandling av KOLS?

Kvalitet i behandling av KOLS? Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Kvalitet i behandling av KOLS? Agathe K Govertsen, Registerkontakt, Lungesykepleier Birger N. Lærum, Leder, overlege, PhD Kristin Mestad, Registerkontak,

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0).

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekt av internettstøtte for kreftpasienter som en del av klinisk praksis (WebChoice 2.0). Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Nasjonalt Register for Leddproteser. Lars B. Engesæter. Lars.engesaeter@helse-bergen.no. Helse Bergen. http://nrlweb.ihelse.net/

Nasjonalt Register for Leddproteser. Lars B. Engesæter. Lars.engesaeter@helse-bergen.no. Helse Bergen. http://nrlweb.ihelse.net/ Rapportering nasjonale kvalitetsregistre 2012 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Nasjonalt Register for Leddproteser Registeransvarlig Lars B. Engesæter Telefon 55975684 E-post Lars.engesaeter@helse-bergen.no

Detaljer

Kvalitetsregistre i registeret for hjerte- og karlidelser muligheter og utfordringer

Kvalitetsregistre i registeret for hjerte- og karlidelser muligheter og utfordringer Kvalitetsregistre i registeret for hjerte- og karlidelser muligheter og utfordringer Olav Røise, leder for interregional styringsgruppe for arbeidet med nasjonale kvalitetsregistre Mål med forelesning

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor SG3 Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor Tabell 1 DRG-poeng, samlet antall, antall døgn og antall samlet antall og for døgn. Inklusiv friske nyfødte. 2006. Alle sykehus. DRG- Samlet Herav

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge PG1 Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Oppholds

Detaljer

Tiltak for barn og unge med cerebral parese Myter, trender og evidensbaserte anbefalinger

Tiltak for barn og unge med cerebral parese Myter, trender og evidensbaserte anbefalinger Tiltak for barn og unge med cerebral parese Myter, trender og evidensbaserte anbefalinger Guro L. Andersen, overlege, PhD, Habiliteringssenteret, SiV leder, Cerebral pareseregisteret i Norge anbefalinger

Detaljer

Gjennomgang av utvalgte standardstatistikk kuber. Forslag til enkelte endringer

Gjennomgang av utvalgte standardstatistikk kuber. Forslag til enkelte endringer Gjennomgang av utvalgte standardstatistikk kuber Forslag til enkelte endringer Standardstatistikk: tall basert på mors bofylke Standardstatistikk total 39 tabeller, hvor mange variabler er basert på koding

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Philip A. Skau Regional konferanse for kvalitetsregistre 27 april, Bergen HODs satsing på kvalitetsregisterfeltet Fra 2009: 32 mill. kroner til kvalitetsregisterarbeid

Detaljer

REGISTERPROTOKOLL NORSK BRANNSKADEREGISTER

REGISTERPROTOKOLL NORSK BRANNSKADEREGISTER REGISTERPROTOKOLL NORSK BRANNSKADEREGISTER Norsk brannskaderegister Norsk kvalitetsregister for pasienter med alvorlige og/eller spesielle brannskader Kortnavn: NBR Engelsk navn: Norwegian Burn Registry

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Audny.anke@unn.no UNN HF 9038 tromsø. Se registerbeskrivelse

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Audny.anke@unn.no UNN HF 9038 tromsø. Se registerbeskrivelse Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Registeransvarlig Telefon E-post Helseforetak Postadresse Hjemmeside Norsk nakke- og ryggregister Førsteamanuensis

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer> Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie ved Helse Bergen HF/Haukeland universitetssykehus.

Detaljer

Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte

Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Postadresse Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Kirurgisk klinikk

Detaljer

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Fysioterapeut dr philos Reidun Jahnsen Barnenevrologisk seksjon Rikshospitalet,

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

ICF anvendt i forskning

ICF anvendt i forskning ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet

Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet Kari Kapstad Enhetsleder It-avdelingen, FHI Tekniske koordinatorer i Nasjonalt helseregisterprosjekts forprosjekt Per Olav

Detaljer

Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer. Anne Høye, leder Registerenheten SKDE

Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer. Anne Høye, leder Registerenheten SKDE Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer Anne Høye, leder Registerenheten SKDE Disposisjon Hva er et kvalitetsregister? Nasjonal organisering Nasjonalt servicemiljø Utfordringer Fru Hansen: -

Detaljer

Norsk register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer

Norsk register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Norsk register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Hjemmeside: www.muskelregisteret.no E-post: muskelregistert@unn.no Postadresse: Nevromuskulært kompetansesenter Postboks 33 9038 Universitetssykehuset

Detaljer

Utfordringer i etablering av et nasjonalt hjerteinfarktregister

Utfordringer i etablering av et nasjonalt hjerteinfarktregister Utfordringer i etablering av et nasjonalt hjerteinfarktregister Stig Arild Slørdahl St.Olavs Hospital/ NTNU Kvalitetsregisterkonferansen 2008 Tromsø 22.09-23.09 Mail 19.09.08 Helse Midt-Norge Jeg har purret

Detaljer

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/6011-1 Saksbehandler:

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

CPHAB-nytt Nr 2, desember 2013

CPHAB-nytt Nr 2, desember 2013 CPHAB-nytt Nr 2, desember 2013 Nettverkssamling for CPHAB-kontakter Den andre samlingen for kontaktpersonene i CPHAB ble gjennomført på Rikshospitalet den 7. november 2013. Ni av de 17 tjenestene som deltar

Detaljer

Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015. Utvikling av NorPedMed

Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015. Utvikling av NorPedMed Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015 Utvikling av NorPedMed Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn St.meld. nr. 18 (2004-2005) (Legemiddelmeldingen) Stortinget ber Regjeringen

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie

Detaljer