Forfall meldast på tlf elelr til Varamedlemer møter berre etter nærare avtale.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utval for natur og næring Dato: kl. 8:30 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00004 Arkivkode: 033 Forfall meldast på tlf elelr til Varamedlemer møter berre etter nærare avtale. Kl Rådmannens kvarter Ca. kl Avreise befaring i sak 45/12 og 46/12 Ca. kl Lunsj Orienteringar frå avdelingsleiarane og næringskonsulent Lars Riise Saknr. 12/03407, Klage på kommunestyret sitt vedtak i sak K053/12, Gol sentrum vest vert ettersendt dersom den blir ferdig SAKSKART Side 41/12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ Saker til behandling Gnr. 13, bnr Klage på vedtak i sak 33/12 i Utval for natur og næring - søknad om dispensasjon frå arealdelen i kommuneplanen Gnr. 23, bnr Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Gnr. 1, bnr Søknad om konsesjon på erverv av fast eigedom Gnr.46, bnr Søknad om konsesjon på erverv av fast eigedom Gnr. 9, bnr. 3 - Søknad om konsesjon for erverv av fast eigedom, Viko

2 46/12 12/ Gnr. 17, bnr klage på vedtak om utslepps- og igangsettingsløyve for bygging av avløpsanlegg for hytte på Narveset 33 47/12 12/ Reguleringplan for Golsfjellet fjellstue 2 gangsbehandling og sluttbehandling 37 48/12 12/ Tilknytningsgebyr for vann og avløp 43 Delegerte saker 133/12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ Gnr. 14, Bnr Midlertidig brukstillatelse - Munkeøyra 8 A Gnr. 11, bnr. 23, 61, Rustemyrvollen, søknad om godkjenning av plan for nydyrking. Gnr. 48, bnr Igangsettingstillatelse til søknad om oppføring av vedskåle/uthus, Gullhaugen, Lauvset Gnr. 40, bnr. 1 - Søknad om tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket - rydding og gjerding av beite Gnr. 14, bnr Ferdigattest for bolighus, Nordberggutu /12 12/ Gnr. 13, Bnr Ferdigattest til hytte, Bualie /12 12/ Gnr. 17, Bnr Ferdigattest for garasje, Rotneim /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ Gnr. 37, Bnr Rekvisisjon av oppmålingsforretning - frådeling av tomt nr. 3 i Auenhauglia Gnr. 23, Bnr Igangsettingstillatelse til søknad om tiltak uten ansvarsrett, tilbygg spisesal Gnr. 5, bnr. 182 og Igangsettingsløyve til riving av kornmottak, Gol stasjon Gnr. 12, bnr Igangsettingstillatelse til søknad om oppføring av fritidsbolig, Bjødnalie - Kamben /12 12/ Gnr. 38, bnr Endring av løyve for oppføring av hytte, Gurisethøgda hyttefelt /12 12/ /12 12/ Gnr. 14, bnr Igangsettingstillatelse og dispensasjon for tilbygg til leiligheit, Seljevegen 7 Gnr. 14, bnr Igangsettingstillatelse til søknad om oppføring av fritidsbolig, Skutuset

3 147/12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ Gnr. 10, Bnr. 247, Igangsettingstillatelse til søknad om oppføring av garasje, Briskevegen Gnr. 17, bnr Igangsettingstillatelse til søknad om riving av gamalt fjøs, Rotneim Gnr. 15, Bnr. 1 - rekvisisjon av oppmålingsforretning - tilleggsareal til hyttetomt på Smylistølane, gbnr. 15/87 Gnr. 15, bnr. 9 - rekvisisjon av oppmålingsforretning, Smylistølane - regulert hyttetomt Gnr. 4, bnr. 107, tomt 12 - Søknad om oppføring av fritidsbolig, Nystølsfjellet - ferdigattest Gnr. 35, Bnr søknad om bygging av anneks, Lauvsjø hyttegrend - Unntak frå ansvarsrett Gnr. 14, bnr Mellombels bruksløyve til oppføring av leilighetsbygg A og B i B1, Golbergremmen Panorama Gnr. 14, bnr Igangsettingstillatelse til søknad om oppføring av tilbygg til hytte, Skutuset Gnr. 14, bnr Igangsettingstillatelse til utbygging av fasade Pers Hotell, DALEVEGEN - dispensasjon i forhold til reg.plan og utnyttingsgrad Gnr. 25, bnr. 1 - Igangsettingstillatelse til søknad om riving av fjøs- BYGNINGSNR , Guriset Gnr. 37, bnr Igangsettingstillatelse til søknad om riving av eksisterande garasje/uthus og oppføring av tilbygg til eksisterande fritidsbolig, Lauvsjø Gnr. 13, bnr Ferdigattest for oppføring av hytte, Bualie Hyttefelt Gnr. 26, bnr Utslepp- og igangsettingsløyve for avløpsanlegg frå hytte, Narveset Gnr. 26, bnr søknad om oppføring av anneks/bod, Røyseskogen - Igangsettingsløyve Gnr. 15, bnr. 6 - Oppføring av næringsbygg - trevarefabrikk, Tuppeskogen - igangsettingsløyve Gnr. 25, bnr Igangsettingsløyve til riving av bustadhus og låve, Furuheim

4 163/12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ Gnr. 5, bnr Førebels svar - ett trinn søknad for bygging av utjevningsbasseng og ventilkammer, hyttefelt på Varhovd/Nystølfjellet Gnr. 10, bnr. 3 - Søknad om tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket - inngjerding og rydding av tidlegare beitemark Gnr. 4, bnr. 107, tomt 12 - Igangsettingstillatelse til søknad om oppføring av fritidsbolig, Nystølsfjellet Gnr. 15, bnr. 1 - Rekvisisjon av oppmålingsforretning - frådeling av parsell til bustadføremål på Tuppeskogen Gnr. 45, bnr søknad om tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket, SMIL - rudding av brisk og skog til beite og sette opp gjerde - Melding om delegert vedtak Gnr. 14, bnr Begjæring om reseksjonering av Torstadvegen 29 - endring av sameigebrøk - 7 seksjonar Gnr. 14, bnr Igangsettingstillatelse til søknad om tiltak for oppføring av bod, tilbygg til inngangsparti på hytte, Skutuset Gnr. 2, bnr. 1 - rekvisisjon av oppmålingsforretning - gjensidig grensejustering mellom gbnr. 2/1 og gbnr. 2/27 i Liagardane /12 12/ Gnr/bnr 8/1 - Søknad om bygging av landbruksveg /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ Gnr. 15, Bnr Igangsettingstillatelse til søknad om tilbygg av carport til UTHUS, Smylistølan Gnr. 2, bnr Igangsettingstillatelse til søknad om tillatelse for oppføring av bolig, Gorolie Gnr. 14, bnr Igangsettingstillatelse og dispensasjonsøknad om løyve for oppføring av hytte, Skutuset Gnr. 20, bnr Igangsettingstillatelse til søknad om oppføring av anneks, Sjauset /12 12/ Gnr. 10, Bnr Ferdigattest for hytte på Kamben /12 12/ Gnr. 10, bnr. 3, fnr. 2 - IGANGSETTINGSTILLATELSE til søknad om tiltak for oppføring av anneks, Einarseth Vest /12 12/ Søknad om godkjenning av plan for nydyrking, Lien, gnr. 60 4

5 179/12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ , bnr. 43, Gnr. 25, bnr Igangsettingstillatelse til søknad om riving/brenning av hus MED BYGNINGSNR , Furuvegen 1 Gnr. 14, bnr Igangsettingstillatelse til søknad om tiltak for oppføring av fritidsbustad, Skutuset Gnr. 12, bnr. 1, Kamben - Plannering av ca 800 m2 til ridebane, og ca 800 m2 til parkering - Igangsettingsløyve Gnr. 9, bnr Igangsettingstillatelse til søknad for oppføring av bolig, Petterbrøtvegen 8 Gnr. 4, Bnr Ferdigattest for oppføring av plasthall, Herad Gnr. 15, bnr. 6 - Oppføring av næringsbygg - trevarefabrikk - diverse teikningar /12 12/ Utgått /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ Gnr. 23, Bnr søknad om oppføring av fritidsbustad m/anneks Bjødnalie Igangsetting tomt 62 Gnr. 20,26,32, Bnr. 52,34,63 - Utslepps- og igangsettingsløyve for avløpsanlegg frå 2 hytter og 1 stølsbu ved Hovdestølen Gnr. 35, bnr rekvisisjon av oppmålingsforretning - frådeling av tilleggsareal til gbnr. 31/89 i Lauvsjø hyttefelt Gnr. 25, bnr Igangsettingstillatelse til byggetrinn II og høgdebasseng for opparbeiding av avløpsanlegg og veg, vatn og avløpsleidningar, Auenhauglie Gnr. 9, bnr Begjæring om reseksjonering - reseksjonering av tre seksjonar - endring av sameigebrøk Gnr. 10, bnr. 3 - Søknad om tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket - inngjerding og rydding av tidlegare beitemark - melding om delegert vedtak Gnr. 40, bnr. 1 - Søknad om tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket - rydding og gjerding av beite - Melding om delegert vedtak Gnr. 23, bnr Søknad om tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket -rydding av gamalt kulturbeite - melding om

6 194/12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ delegert vedtak Gnr. 46, bnr Igangsettingsløyve til tiltak for oppføring av hytte, Øvre Auenhauglie Hyttefelt Gnr. 46, bnr Igangsettingsløyve til tiltak for oppføring av hytte og bod, Øvre Auenhauglie Hyttefelt Gnr. 14, bnr. 8, festenr. 4 - Igangsettingstillatelse til søknad om tiltak for utviding av hytte, Skutuset Gnr. 12, bnr Igangsettingstillatelse til søknad om oppføring av uthus, Bjødnalie - Kamben Gnr. 14, bnr begjæring om oppdeling i 10 eigarseksjonar, Golbergremmen Panorama /12 12/ Gnr. 36, bnr Ferdigattest for bolighus, Krøssbekk /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ /12 12/ Gnr. 4, bnr Igangsettingstillatelse og dispensasjon til søknad om oppføring av garasje, Løvlia-Brøto Gnr. 14, bnr Igangsettingstillatelse til søknad om oppføring av tilbygg og anneks, Skutuset Gnr. 22, Bnr. 130, tomt 2 og 7 - Igangsettingstillatelse til søknad om oppføring av fritidsbolig Eikredammen Gnr. 14, Bnr. 561, tomt 17 - Igangsettingstillatelse til søknad om tillatelse til tiltak - oppføring av hytte på Skutuset Gnr. 17, bnr Utslepps- og igangsettingsløyve til bygging av avløpsanlegg frå hytte, Narveset Gnr. 17, bnr Igangsettingsløyve II for oppføring av lagerbygg, Vermefoss /12 12/ GNR. 10, BNR Ferdigattest for riving av bolig /12 12/ Gnr. 9, bnr. 44, snr. 1 - Ferdigattest til søknad om endring av fasade og oppføring av skilt, Sentrumsvegen /12 12/ Gnr. 13, Bnr. 212 Ferdigattest FOR FRITIDSBOLIG, Bualie /12 12/ /12 12/ Gnr. 12, Bnr Ferdigattest til fritidsbolig, Bjødnalie felt 3 Gnr. 9, bnr Igangsettingstillatelse til søknad om oppføring av bolig med garasje

7 211/12 12/ /12 12/ /12 12/ Gnr 15, Bnr Igangsettingstillatelse og dispensasjon for bygging AV TAKOVERBYGG på eksisterande terrasse Gnr. 13, bnr søknad om frådeling/oppmålingsforretning - tomt F2 ved Ørterstølen Gnr. 46, bnr søknad om løyve til tiltak for oppføring av fritidsbustad - Igangsetting Gol, Jon-Anders Hefte, utvalsleiar 7

8 Saker til behandling 41/12 Gnr. 13, bnr Klage på vedtak i sak 33/12 i Utval for natur og næring - søknad om dispensasjon frå arealdelen i kommuneplanen Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 013/055 Saksbehandler Sigrid Breivik 1 Utval for natur og næring /12 Saka vert avgjort av: Utval for Natur og næring, evt. Fylkesmannen i Buskerud Vedlegg: Dokument nr. 1 og 3. Ved behov for å sjå ytterlegare dokument i saka, kan ein ta kontakt med sekretariatet eller Utbyggingsavdelinga. Dokument i saka: 1. Advokatfirmaet Judicium DA v/advokat Ivar Winjum pva. Gunhild Birgit Golberg, datert , postført klage på vedtak i sak 033/12 i UNN, datert Foreløpig svarbrev, datert informasjon om sakshandsamingstid. 3. E-post frå advokat Ivar Winjum, datert , postført same dato vedlagt uttale frå styret i Golsfjellet Utmarkslag BA, datert Øvrige dokument i saka, henta frå første «runde» i sakshandsaminga: 4. Brev frå Gunhild Birgit Golberg, datert søknad om dispensasjon. a. Skylddelingsforretning for eigedomen, tinglyst b. Skøyte frå Arne og Kari Gjerden til Hans Bråthen, datert og tinglyst same dato. c. Skøyte frå Hans Braathen til Andres A. Golberg, datert , tinglyst d. Brev frå Guriset stølslag til Gol kommune, datert uttale til kommunedelplan. e. Ortofoto M=1:1500 for gbnr. 13/55, datert f. Kartutsnitt M=1:1500 innmålte grensepunkt for eigedomen. g. Gjenpart av nabovarsel, datert , poststempla Brev frå Guriset stølslag v/geir Tretterud, datert , postført ber om å få utsatt uttalefrist. a. Kopi av brev frå advokat Bente Ohnstad pva. Gunhild Birgit Golberg til styret i Guriset sameige, datert uttale. b. Kopi av brev frå Gunhild Birgit Golberg til styret i Guriset stølslag, datert vedr. tomt i Guriset, gbnr. 13/55. 8

9 c. Kopi av nabovarsel til Guriset stølslag frå Gunhild Birgit Golberg, d. Kopi av brev frå styret i Guriset sameige til Gunhild Birgit Golberg, datert vedr. tomt i Guriset stølslag postført hos kommunen som innspel til revidering av kommuneplanen. e. Kopi av brev frå styret i Guriset sameige til Gunhild Birgit Golberg, datert vedr. tomt i Guriset postført hos kommunen som innspel til revidering av kommuneplanen. f. Brev frå Gunhild Birgit Golberg til Gol kommune, datert innspel til revidering av kommuneplanen. g. Kopi av brev frå Gunhild Birgit Golberg til styret for Guriset stølslag, datert vedr. innkalling til møte om hyttetomt h. Kopi av brev frå Gunhild Birgit Golberg til styret i Guriset stølslag, datert innkalling til møte om hyttetomt. i. Brev frå Gunhild Birgit Golberg til Gol kommune, datert forslag til innarbeiding i kommuneplanens arealdel. j. Brev frå Gunhild Birgit Golberg til Gol kommune, datert ber om at eigedomen vert lagt inn i kommuneplanen som areal til byggeføremål. k. Kopi av e-post-korrespondanse mellom Gunhild Birgit Golberg og avd.leiar Hanne Cecilie Nes, datert vedr. definisjon av einskildtomter. l. Kopi av brev frå Gol kommune til Gurisethøgda hytteområde, datert vedr. reg.planforslag for Gurisethøgda møtereferat vedr. tomterettar. 6. E-post frå Odd Arne Gjerden til Gol kommune, datert , postført same dato ber om utsatt nabofrist for uttale. 7. E-post frå Odd Arne Gjerden, datert vegetasjon- og beitevurdering for gbnr. 13/55 i Gurisetlie, laga av Norsk Landbruksrådgivning Østafjells Fakturagrunnlag for handsaming av dispensasjon, datert Brev til Fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune og Statens Vegvesen, datert oversender søknad for vurdering og uttale. 10. Brev frå Gunhild Birgit Golberg, datert , postført kommentarar til utarbeid rapport om vegetasjon og beitevurdering. 11. Brev frå Buskerud fylkeskommune, datert , postført uttale til registrert kulturminne. 12. Brev frå Fylkesmannen i Buskerud, datert , postført uttale til søknad om disp. for frådeling (?) 13. E-post frå Norsk Landbruksrådgivning Østafjells v/aslak Botten datert , postført same dato revidert uttale om vegetasjon og beitevurdering på grunnlag av korrigert plassering av gbnr. 13/ Protokoll/vedtak i sak 016/12 i Utval for Natur og næring, datert Brev til Gunhild Birgit Golberg m. fl, datert melding om vedtak i sak 016/12 i Utval for Natur og næring, datert Brev til Gunhild Birgit Golberg m. fl. datert varsel, synfaring Brev frå Ola Brekke, datert og postført kommentar. 18. Protokoll/vedtak frå møtet , sak 027/12 saka er utsatt. 19. Brev til Gunhild Birgit Golberg m.fl, datert melding om utsatt sak i møtet , samt varsel om synfaring Protokoll/vedtak i sak 033/12 i UNN, datert Brev ut, datert melding om vedtak i sak 033/12, med klagerett. 9

10 Saksopplysningar: Det er søkt om dispensasjon frå arealføremålet i kommuneplan for Gol, for oppføring av hytte på ein eigedom i Guriset stølslag. Utval for Natur og næring avslo søknaden i sak nr. 033/12, datert : Behandling Jon Anders Hefte stilte spørsmål om inhabilitet fordi han har en svoger som er involvert i stølslaget. Utvalet meiner at Hefte er habil i saken. Samrøystes vedtak, 5-0. UNN hadde synfaring før utvalet drøfta saka og fatta vedtak. Votering Bård F. Hagen (Felles liste H og Frp) sette fram følgjande framlegg til vedtak: 1. Utval for natur og næring gir i medhald av plan- og bygningslovas 19-1 og 19-2 dispensasjon frå plankrav og med formål å føre opp hytte på gnr. 13, bnr. 55 på Guriset. Utvalet kan ikkje sjå at oppføring av hytte vil skape vesentlege konfliktar i forhold til friluftsliv, natur og landskap. Dispensasjonen er gitt på følgjande vilkår: a. Dersom det under anleggsarbeid framkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jmf. kulturminneloven 8, 2. ledd. b. Utnyttingsgraden skal ikkje overstige BRA=125 m2. Mønehøgde og gesims skal følgje kp. pkt 2.1. c. (dispensasjonen er gitt med ei avgrensing på tre 3 år frå vedtaksdato.) d. Vegen skal ikkje krysse etablert skiløype og leggje beslag på så lite areal som mogleg. e. Det skal leggast fram tinglyst vegrett. Framlegg fekk to røyster (Bård F. Hagen, Felles liste H og FrP og Helge Feet Felles liste AP, V, KrF og SV). Fire røysta mot. Framlegget nedstemt. Vedtak Fellesforslag Jon Anders Hefte (Felles liste Ap, V, KrF og SV) og Inger Lise Eng (Felles liste Ap, V, KrF og SV), Herbrand Jegleim (Sp) og Aud Ingunn Narum (Felles liste H og FrP): Utval for Natur og næring gir avslag på søknad om dispensasjon frå plankrav med formål å føre opp hytte på gnr. 13, bnr. 55 på Guriset. Avslaget er heimla i kommuneplanen for Gol, datert Utvalet grunngjev avslaget med nær avstand til skiløype i tillegg til fare for konflikt mellom fritidsbruk og landbruksnæring. I tillegg vil ny adkomstveg beslagleggje mykje areal dersom denne ikkje skal krysse skiløype. Prinsipielt meiner utvalet at oppføring av nye hytter bør lokaliserast i felt

11 Det er i tillegg lagt ved uttale frå styreleiar i Golsfjellet Utmarkslag BA, om tilhøvet til kryssing av skiløype. Ut frå dei moment som er vurdert, meiner styreleiar at kryssing av skiløypa for å koma fram til eigedomen vil vera lite problematisk. Uttalen vert ytterlegare utdjupa av ei samla styre i utmarkslaget, ved møte Denne vart ettersendt til administrasjonen i Gol kommune, etter telefonsamtale Uttalen inneheld ein generell kommentar når det gjeld utvikling på Golsfjellet, slik som at det over tid kan vera aktuelt å flytte/justere plassering av skiløyper, for å tilpasse seg utvikling/utbygging på Golsfjellet. I tillegg kjem Utmarkslaget med ein konkret kommentar når det gjeld løypetrasèen gjennom Guriset. Uttalen følgjer med saksutgreiinga her. Forhold til overordna plan: Eigedomen er omfatta av kommuneplan for Gol, vedteke i sak K 038/11. Tilhøvet til plan vart vurdert då søknaden vart handsama 1. gong: Eigedomen er omfatta av kommuneplan for Gol, vedteke av Gol kommunestyre , i sak K 038/11. Den ligg i eit område som er avsatt til LNF(R): landbruks-, natur- og friluftsføremål. Etter kommuneplanens føresegn 1.1, er det plankrav for tiltak nemnt i pbl 20-1, før det ligg føre godkjent reguleringsplan. Dette omfattar mellom anna nybygg, nemnt i pkt. a). Under pkt. 2.1 i føresegnene til kommuneplanen, som gjeld fritidsbustader, er det gitt retningslinje for eldre, ubebygde «einskildparsellar», frådelt, tinglyst og overdrege til tredjeperson før 6. mars 1973, då kommunestyret i Gol la ned bygge- og delingsforbud. Føresetnaden er også at slike tomter skal godkjennast som byggetomter er at dei inngår i tidlegare tildelt kvote. Denne retningslina er likevel ikkje gjort rettsleg bindande. Eigedomen er ikkje omfatta av reguleringsplan for Gurisethøgda hytteområde, som vart vedteke av Gol kommunestyre, eigedomen ligg langt unna det aktuelle byggeområdet. Miljøkonsekvenser: Miljøkonsekvensane er vurdert ved handsaming av søknaden i mai-møtet. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Tilhøvet til helse-/miljø og beredskap er vurdert ved handsaming av søknaden i mai-møtet. Økonomiske konsekvensar: Ikkje vurdert her i denne runden. Ikkje andre enn dei som følgjer av vanlege skattar og avgifter. Vurdering: Vedtaket er påklaga. Dei fire punkta som er grunngjeving for avslaget, vert kommentert på følgjande vis: Fleirtalet i UNN har grunngjeve vedtaket med: 11

12 1. at ei hytte på tomta vil få nær avstand til skiløype. Til dette er å seie at kommuneplanen krev ein avstand mellom bygningar og skiløyper på minst 20 meter. 1 denne saka har kommunen målt avstanden til 25 meter. 2. fare for konflikt mellom fritidsbruk og landbruksnæring. Til dette vil vi anføre at tomta kan ikkje seiast å ligge inne i eit aktivt landbruksområde. Den ligg nær veg som er open for alminneleg traflkk, og det er ikkje tale om ekstensiv landbruksdrift. Ein har inntrykk av at konfliktmomentet ikkje har vore tillagt så stor vekt i stølsområder, i motsetning til på innmark. Fleire stader på Golsfjellet ligg både enkelthytter og hyttefelt inntil dyrka mark, t.d. på Ørterstølen. 3. at ein ny tilkomstveg vil leggje beslag på stort areal. Klagaren kan ikkje sjå at det vert behov for ny veg og vil peike på at skiløypa alt kryssar veg på 6-7 stader i Guriset stølssameige. Eg viser til vedlagt e-post av dags dato frå Golsfiellet Utmarkslag BA v/ styreformann Bråtalien. Det skal også nemnast at Andres Golberg laga ein køyrbar tilkomst fram til tomta på 1970-talet då han hadde campingvogn ståande ved tomtegrensa. 4. at hyttetomter bør lokaliserast i felt. Dette er eit prinsipielt korrekt og forståeleg standpunkt, men som nemnt gir kommuneplanen sjølv unntak frå dette prinsippet når det gjeld tomter av den kategori som den omsøkte tomta tilhøyrer. Det er i tillegg lagt fram merknader til utvalsleiars habilitet. Det er kommentert to tilhøve, som klagepart meiner må vurderast på nytt, når det gjeld habiliteten til utvalsleiar. Svoger (sambuar med syster) til ein av styremedlemmene i stølsameiget. Jaktkamerat med andelseigar i sameiget/stølslaget, som i tillegg er avgjevar til den omsøkte eigedomen, og dermed næraste nabo/berørt av ei evt. framtidig bygging på eigedomen. Klagar v/advokat Winjum meiner difor at utvalsleiar er inhabil både når det gjeld forvaltningslovas 6, 1. ledd, pkt. b, samt same lov, 6, 2. ledd, 1.punktum Administrasjonen har følgjande kommentarar til klaga og dei dokument som er lagt fram: Vurderinga av søknaden når det gjeld dei moment som er vurdert og vektlagt i vedtaket vert ikkje tilbakevist i særleg grad av klagar. Utval for Natur og næring har brukt sitt frie skjønn, og konkludert med at i denne konkrete saka vil dei avslå søknaden. I nokre andre saker kan dei ende med det motsette, ved vurdering av nær tilsvarande moment og argument. Det er uansett IKKJE talet på moment for og imot dispensasjon som avgjer saka, men ei vurdering av dei enkelte momenta opp mot einannan. Og når det gjeld søknad om dispensasjon frå gjeldande arealføremål i overordna plan, så er det om arealet er egna som i første rekke må telle, dersom det ikkje er andre overordna prinsipp som vert satt til sides. Tilhøvet til tomterettar, kvoter, rettferdighet m.m. innad i stølslaget vil uansett vera privatrettsleg. I spørsmålet som gjeld habilitet, har utvalsleiar allereie ved handsaming av søknaden 1. gong, bedt om at organet vurderer hans habilitet. 12

13 Forvaltningslova 6 har følgjande lovtekst: 6. (habilitetskrav). En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak a) når han selv er part i saken; b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken; c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part; d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte; e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for 1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller 2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken. Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part. Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan. Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete Habilitet vil vera viktig i vurderinga av gyldigheit i vedtak. Ein klar hovudregel ved inhabilitet er at vedtaket vert vurdert som ugyldig. Boka «Forvaltningsloven i kommunene veiledning og kommentarer» av Kyrre Grimstad og Siri Halvorsen side 615 om vurdering av habilitet, drøftar dette. Dersom handsaminga er omfatta av strengt lovbunde vedtak, vil tjenestemannens habilitet ha mindre å seie for innhaldet i vedtaket. Men dette må likevel ikkje brukast som «unnskyldning» - lovbundne vedtak kan òg vera vurdert etter ein viss grad av skjønn. Når det gjeld søknad om dispensasjon, er dette derimot tilhøve som er omfatta av skjønn altså ikkje strengt regulert av lovbundne vedtak, eller gitte reglar. Det er politikaranes skjønn som etter vurdering av moment for og imot ein dispensasjon til slutt konkluderer med eit vedtak. Dermed bør vurderinga av habilitet vera endå strengare. 13

14 Habilitet vert òg vurdert etter «posisjonen» til tenestemannen, og det kollegiale organet, som UNN må seiast å vera. Dersom eit medlem har sterke interesser i saka, eller har ein framtredande posisjon i organet, vil det vera grunn til å vurdere grad av påverking i høve til dei andre medlemmene i organet. Dersom utvalet kjem til ein ny konklusjon når det gjeld spørsmålet om habilitet, vil dei måtte handsame søknad om dispensasjon på nytt, i og med at vedtaket i så fall vert kjent ugyldig Konklusjon: Utval for Natur og næring har i denne saka brukt sitt frie skjønn og har kome fram til at dispensasjon frå føremål gitt i kommuneplanen ikkje kan innvilgast. Utval for Natur og næring opprettheld difor sitt vedtak i sak 033/12, datert , og avslår søknad om dispensasjon frå arealføremål gitt i kommuneplanen for Gol kommune, for oppføring av hytte på gnr. 13, bnr. 55 i Guriset stølslag. Rådmannen si innstilling: Utval for Natur og næring kan ikkje sjå at klaga inneheld nye opplysningar eller moment som gjer at det er grunnlag for å endre vedtaket i sak 033/12. Klage på vedtak fatta av Utval for Natur og næring i sak 033/12 vert avvist. Utval for Natur og næring opprettheld difor sitt vedtak i sak 033/12, datert Utval for Natur og næring gir avslag på søknad om dispensasjon frå plankrav med formål å føre opp hytte på gnr. 13, bnr. 55 på Guriset. Avslaget er heimla i kommuneplanen for Gol, datert Utvalet grunngjev avslaget med nær avstand til skiløype i tillegg til fare for konflikt mellom fritidsbruk og landbruksnæring. I tillegg vil ny adkomstveg beslagleggje mykje areal dersom denne ikkje skal krysse skiløype. Prinsipielt meiner utvalet at oppføring av nye hytter bør lokaliserast i felt. Saka vert å sende til Fylkesmannen i Buskerud for endeleg avgjerd. Hanne Cecilie Nes avdelingsleiar Utbyggingsavdelinga Sigrid Breivik teknikar 14

15 42/12 Gnr. 23, bnr Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 023/016 Saksbehandler Tove Solheim 1 Utval for natur og næring /12 Saka vert avgjort av: Utval for natur og næring. Vedlegg: Dokument 1 og 2 Dokument i saka: 1. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom, datert Kjøpekontrakt 3. Brev med behandlingsgebyr, datert Saksopplysningar: Torunn og Truls Sævre har kjøpt eiendommen med gnr. 23 bnr. 16 som ligger i Gol kommune. De har flyttet fra Fredrikstad for å bosette seg på eiendommen, men siden eiendommen har areal totalt over 100 daa må de søke om konsesjon. Landbrukseiendommen er godkjent fradelt fra Åsgardane Appartement. Den fradelte eiendommen som det søkes konsesjon på består, i følge opplysninger fra gårdskartene til Skog og landskap, av totalt 112,9 daa. Av dette er ca 107 daa skog, mens resten av arealet er tunet på eiendommen. Søkerne eier ikke landbrukseiendom fra før og har planer om å ta ut tømmer fra skogen til salg og eget bruk. Forhold til overordna plan: Eiendommen ligger innenfor LNFR-området, stedbunden næring. Miljøkonsekvenser: Ingen så lenge skogen blir drevet forsvarlig. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ingen merknad Økonomiske konsekvensar: Ingen andre enn de som følger av vanlig skatter og avgifter 15

16 Vurdering: I lov nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom 4 går det fram at det ved erverv av bebygd eiendom over totalt 100 daa må søkes om konsesjon. Eiendommen det søkes om konsesjon på er en eiendom over 100 daa total areal, og det må søkes om konsesjon. Ved behandling av en konsesjonssøknad er det viktig å se hva som er formålet med konsesjonsloven da det er med og skal legge grunnlaget for videre vurderinger etter loven. Formålet i konsesjonsloven går fram i 1 hvor det står: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Videre har konsesjonslovens 9 regler for hva som skal vektlegges ved behandling av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål. Denne lyder slik: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Denne søknaden gjelder landbrukseiendom som skal vurderes etter 9 i konsesjonsloven, og det skal til fordel for søker legges vekt på: Om den avtalte prisen tilgodeser en forsvarlig prisutvikling. Når man søker konsesjon for å overta landbrukseiendom, skal det i en del saker foretas priskontroll. Dette gjelder hvis eiendommen er bebygd og har mer enn 25 daa fulldyrka/overflatedyrka areal eller mer enn 500 daa skog og hvis avtalt pris overstiger 1,5 mill kr. Eiendommen gnr. 23 bnr. 16 har ikke fulldyrka jord eller skog over de grensene som utløser priskontroll. Det vil med andre ord si at det i denne konsesjonssøknaden ikke skal foretas priskontroll. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området. Konsesjonssøknaden gjelder kjøp av en liten landbrukseiendom. Søkerne har kjøpt eiendommen for å bruke den som bosted. Hensynet til bosetting i området er derfor godt ivaretatt. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Søker har ikke eiendom fra før og skal drive gnr. 23 bnr. 16 som selvstendig enhet. Eiendommen er en liten eiendom i Gol målestokk. Jf. gårdskart fra Skog og landskap tilhører 16

17 det ikke dyrka mark til eiendommen, kun et tun med hus samt skogsareal. Søker skriver i søknaden at det skal tas ut tømmer for salg og eget bruk. Eiendommen er liten og har få ressurser ut over skogsarealet og det kan ikke påregnes tradisjonell landbruksdrift på eiendom utover noe skogbruk. Saksbehandler mener at det er en god løsning at eiendommen kjøpes av søker så lenge arealene til eiendommen blir skjøttet på en god måte og eiendommen holdes i drift. Om kjøper er skikket til å drive landbrukseiendom. Søkerne skriver i søknaden at de ikke har landbruksutdanning. Dette er heller ikke et krav ved overtakelse av landbrukseiendom. Ut fra jord- og konsesjonslovens formål ( 1) skal en legge til rette slike eier- og bruksforhold som er samfunnsmessig mest formålstjenlig. Med bakgrunn i dette vurderer saksbehandler det som vært positivt at søkerne får kjøpe eiendommen og bosette seg der. Konklusjon: Saksbehandler mener søknaden er i tråd med intensjonen i konsesjonslovens 1 og 9 og vil være en god løsning siden det blir fast bosetting på eiendommen og at søker skal drive eiendommen ved uttak av tømmer/ved. Saksbehandler er av den oppfatning at det ikke skulle være til hinder å gi konsesjon til søkerne på eiendommen gnr. 23, bnr. 16. Rådmannen si innstilling: Utval for natur og næring gir Torunn og Truls Sævre, med hjemmel i lov 28. november 2003 nr 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom, 9, konsesjon på eiendommen gnr. 23, bnr. 16 i Gol kommune. Gol, 8. august 2012 Hege Mørk rådmann Petter Owesen avdelingsleder 17

18 43/12 Gnr. 1, bnr Søknad om konsesjon på erverv av fast eigedom Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 001/021 Saksbehandler Tove Solheim 1 Utval for natur og næring /12 Saka vert avgjort av: Utval for natur og næring Vedlegg: Dokument 1 og 2. Dokument i saka: 1. Søknad om konsesjon på erverv av fast eigedom, datert Vedleggsbrev med informasjon frå søker, datert Saksopplysningar: Engebret Amund og Tove Olaug Lien har overtatt eiendommen gnr. 1 bnr. 21 m.fl i Gol kommune i forbindelse med arv fra en onkel. Lien har siden 1991 drevet gården sammen med sin egen gård. Egen gård er overdratt til datteren og søkerne bor fortsatt på eiendommen. Driveplikten på eiendommen de nå har overtatt blir ivaretatt ved at datteren fortsatt skal bruke eiendommen som tilleggsjord til sin eiendom. Hovedbruket ligger i Liagardane. Til gården hører også noen skogteiger. Eiendommen består av følgende areal: Dyrket/overflate dyrket areal 44,4 daa Innmarksbeite 25,6 daa Skog 637,5 daa Annet areal 439,5 daa Totalt 1147,0 daa Eiendommen består videre av mange bygninger de fleste av eldre dato, men i god stand. Grunnen til at det søkes om konsesjon er at tidligere eiers søster har en testamentert rett til å «disponere bolighuset så lenge hun lever eller ønsker». Forhold til overordna plan: 18

19 Eiendommen ligger i LNF 1-område i kommuneplan. Dette er område der det er lov å føre opp bygninger det er behov for i tilknytning til stedbundet næring, det vil si jord- og skogbruk. Miljøkonsekvenser: Ingen så lenge eiendommen blir bosatt og jord og skog blir drevet. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ikke aktuelt Økonomiske konsekvensar: Ikke andre enn de som følger av vanlige skatter og avgifter. Vurdering: Rettningslinjer for behandlinga av søknaden: Søknaden skal behandles etter endringa i lovverket om bo- og driveplikten som gjelder fra Boplikten er i hovedsak hjemlet i konsesjonsloven, og problemstillinger rundt behandlingen av boplikten i konsesjonssaker er beskrevet i Rundskriv: M-2/2009 Konsesjon og boplikt. På eiendommen med gnr.1 bnr. 21 m.fl. hviler det etter nytt regelverk krav om personlig boplikt ved eiendomsoverdragelse. Det går fram i lov nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) 5 andre ledd at: Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig Dersom odelsberettiget eller nære slektninger ikke kan, eller vil, oppfylle den personlige boplikten på en landbrukseiendom som nevnt i 5 må ny eier søke om konsesjon. Ved behandling av en konsesjonssøknad er det viktig å se hva som er formålet med konsesjonsloven da det er med og skal legge grunnlaget for videre vurderinger etter loven. Formålet i konsesjonsloven går fram i 1 hvor det står: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Videre har konsesjonslovens 9 regler for hva som skal vektlegges ved behandling av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål. Vektleggingen er delt inn i moment som skal tillegges særlig vekt, alminnelig vekt og moment som kun vektlegges som korrigerende. I konsesjonssøknader der eiendommen er overtatt på odel, eller 19

20 fra slekt, og søknaden gjelder å få fritak fra den personlige boplikten skal ikke pris på eiendommen og om søkeren er skikket til å drive eiendommen være med i vurderingen. Retningslinjene for vurderingen av denne typen konsesjonssøknader ligger til grunn i denne saken, og konsesjonssøknaden skal vurderes og vektlegges etter disse: Særlig vekt: Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Blant annet skal det videre legges vekt på: Eiendommen sin størrelse Avkastningsevne Husforhold Som korrigerende moment: Søker sin tilknytning til eiendommen Søkers livssituasjon Vurdering av de ulike momenter Boplikten er oppfylt når eieren har eiendommen som sitt reelle bosted. Vilkåret om at eieren har tatt eiendommen som sitt reelle bosted er oppfylt når eieren er registrert bosatt på eiendommen etter regler fastsatt i, eller i medhold av, lov 16. januar 1970 nr 1. om Folkeregistrering. Lovbestemt personlig boplikt på landbrukseiendom er normalt avgrenset til å gjelde for fem år. I en forskningsrapport publisert i 2008 er det konkludert med at sannsynligheten for at eier vil bli boende på landbrukseiendommen sin er stor for eieren som selv har bodd der i fem år etter eiendomsoverdragelsen. Dette har lovgiver lagt til grunn for regelen om fem års personlig boplikt. Når det gjelder oppfylling av upersonlig boplikt ved bortleie er det ingen regel som sier at den skal vare i fem år, men den kan gjerne ha lenger varighet. Der kommunen godkjenner upersonlig oppfylling av boplikten vil det være nødvendig at kommunen til enhver tid får kopi av gjeldende leiekontrakter med leietakerne på eiendommen for å kunne kontrollere at boplikten er oppfylt. Dette krever at kommunen lager seg et system for å kunne følge opp dette. Gol kommune ønsker fast bosetting på eiendommer som egner seg for det. Dette er viktig for å opprettholde bosettingen i grendene, og i utkantene av kommunen. I Handlingsplan for landbruket i Gol er det vedtatt at Gol kommune skal ha en streng praktisering av den personlige boplikten. For at det skal være attraktivt å bo i grendene må det være naboer og aktivitet. Selve eiendommen ligger i Liagardane og i dette området er det mye bosetting. Den bosettingen som eksisterer i dag er viktig for å opprettholde bosettingen også i framtiden. Prosjektet Lys i alle glas viser at det er mange som ønsker å flytte ut av bynære strøk og etablere seg på bygda. Mange ønsker litt plass rundt seg og vil gjerne etablere seg på en mindre landbrukseiendom/småbruk. Saksbehandler mener derfor å ha dekning for at det vil være interesse for å bo på eiendommen som leietaker, eller eier av eiendommen. Hensyn til bosetting i området skal tillegges særlig vekt. Eiendommen ligger i Liagardane. 20

21 Ved oppfylling av boplikten ved bortleie vil ikke tilknytningen til eiendommen være like sterk og det vil sannsynligvis ikke være stabil bosetting. I denne saken vil ikke hensynet til bosetting og bomiljø være oppfylt siden eier ikke har tenkt å flytte til eiendommen. Ut i fra søknaden går det går fram at en slektning av erververne har disposisjonsrett til bolighuset på gården så lenge hun ønsker. Eiendommen er dermed bebodd pr i dag og det er vanskelig for søker å bosette seg på eiendommen. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Med helhetlig ressursforvaltning blir det sett på virkningen eierskifte har for alle ressursene på eiendommen, jord- og skogbruksareal, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger det at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjons- og utnyttingsevnen blir ivaretatt, slik at eiendommen i framtiden kan legge grunnlag for drift og bosetting. Det at boplikten på eiendommer av en viss størrelse i utgangspunktet er personlig er slik saksbehandler ser det forankret blant annet i begrepet helhetlig ressursforvaltning. En eier som selv bor på eiendommen har bedre anledning til å ivareta eiendommen sine ressurser i et langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. Administrasjon av drift og vedlikehold er mer krevende når avstanden mellom boplassen og eiendommen er stor. Investeringsvilje i hus og ev. driftsapparat kan i mange tilfeller gjenspeile seg i om eier selv bor på eiendommen eller ikke. Av denne grunnen kan en si at personlig boplikt av eier på en landbrukseiendom er å foretrekke i forhold til helhetlig ressursforvaltning på eiendommen på lang sikt. En annen problemstilling er dersom boplikten blir oppfylt ved bortleie kan det være vanskelig for eier å nytte helger og ferier til restaurering av hus eller annet forefallende arbeid da eier ikke kan oppholde seg i våningshuset, men må ha andre muligheter for opphold i området. Eierne vil i dette tilfelle ikke ha behov for å bo på eiendommen i forbindelse med forefallende arbeid på eiendommen da de bor et annet sted i kommunen. Ut fra helhetlig ressursforvaltning er det ønskelig at eier bor personlig på eiendommen. Dette vil normalt gi best forvaltning på sikt. Søkerne har i denne saken mulighet til å forvalte ressursene selv ved ikke å bo på eiendommen. Dette fordi de bor et annet sted i kommunen og lett kan dra til eiendommen og gjøre de arbeider der som må gjøres. Det skal videre legges vekt på: Eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold Eiendommen som Lien har ervervet er av en slik størrelse at den utløser personlig boplikt etter ny lov. Både fulldyrka areal og det totale arealet på eiendommen er over de vedtatte grensene. Sentrale myndigheter har vurdert at eiendommer som denne skal utløse personlig boplikt. Eiendommen er en liten eiendom i Gol kommune sett ut fra jord- og skogsarealene. I søknaden er det oppgitt at eiendommen har følgende hus: Bolighus fra 1974 god tilstand Hallingstue fra 1700 middels god tilstand Driftsbygning fra 1933 middels god tilstand. 21

22 Stabbur fra 1700 god tilstand. Bryggerhus fra 1700 god tilstand. Uthus/småhus fra 1700 god tilstand Ut i fra eiendommens ressurser vil det ut fra saksbehandlers vurdering ikke være realistisk med store investeringer for å hente ut avkastning fra ev. husdyrproduksjon. Det totale skogarealet som hører til eiendommen er 637 daa hvorav 338 er produktivt areal. Eiendommen kan ha noe landbruksbasert inntekt, men er ikke tilstrekkelig til å leve av uten å basere seg på inntekt ved siden av. Som korrigerende moment: Tilknytning til eiendommen, og eiers livssituasjon Søkerne har overtatt eiendommen i forbindelse med arv fra en onkel. De har siden 1991 drevet eiendommen sammen med sin egen og har derfor sterk knytning til eiendommen. I søknaden går det fram at søkerne ønsker å flytte til eiendommen, men at det ikke er mulig så lenge tidligere eiers søster har rett til å bo i våningshuset så lenge hun ønsker. Søker har som intensjon å flytte til eiendommen å bo der når det blir mulig. Oppsummering: Eiendommen som Lien har arvet er en liten eiendom i Gol målestokk og har i dag ingen drift og avkastning, men arealene drives av søkers datter. Bolighuset på eiendommen er bebodd av tidligere eiers søster som har livsvarig rett til å disponere huset. Etter en samlet vurdering av overforstående moment vil saksbehandler foreslå at det blir gitt konsesjon på eiendommen og at søkerne får utsatt frist med å flytte til eiendommen og oppfylle boplikten. I henhold til lov 12. mai 1995 om jord 8 driveplikt skal jordbruksareal drives. Eier må sørge for at det til en hver tid er noen som leier jorda og driver den. Siden søkerne ikke selv skal drive jorda skal det ut ifra jordlova inngås leieavtaler for en tid på minst 10 år der eier ikke kan si opp avtalen. Dersom søker ikke ønsker å drive arealene selv skal det etter jordloven kreves leieavtaler for minimum 10 år og dette bør settes som vilkår dersom det gis konsesjon på eiendommen. Rådmannen si innstilling: Utval for natur og næring gir Engebret Amund og Tove Olaug Lien med hjemmel i lov 28. november 2003 nr 98 om konsesjon ved erverv av fast eigedom, 9 konsesjon på eiendommen med gnr. 1 bnr. 21, 22, 35, gnr. 4 bnr 58 og 61 og gnr.4 bnr. 17 i Gol. Det er med hjemmel i 11 i konsesjonsloven satt følgende vilkår for konsesjonen: Engebret Amund og Tove Olaug Lien får utsettelse på den personlige boplikten så lenge huset ikke er mulig å overta. Videre settes det vilkår med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord 8 Driveplikt 2. ledd om utleie av jorda på 10 års leiekontrakt dersom eier selv ikke driver jorda. Avtalen(e) må sendes til kommunen som dokumentasjon på oppfylt driveplikt. 22

23 Hege Mørk rådmann Petter Owesen avdelingsleder 23

24 44/12 Gnr.46, bnr Søknad om konsesjon på erverv av fast eigedom Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 046/055 Saksbehandler Tove Solheim 1 Utval for natur og næring /12 Saka vert avgjort av: Utval for natur og næring Vedlegg: Dokument 1 og 2. Dokument i saka: 1. Søknad om konsesjon på erverv av fast eigedom, datert Kopi av utskriftningsverket i gammel grunnbok, datert Kopi av brev datert til Statens Kartverk. 4. Brev om behandlingsgebyr, datert Saksopplysningar: Per Liahagen, heretter kalla søkjar, søkjer om konsesjon på eigedomen gnr. 46 bnr. 55 i Gol kommune. Eigedomen består av 3,4 daa dyrka mark, 11 daa hogstflate og 0,6 daa anna areal. Det vert søkt om konsesjon fordi søkjar skal krevje grunnbokshjemmel til eigedomen. Arealet blei i 1945 tildelt dåverande eigar av gnr. 46 bnr. 10 jf. Utskiftningsverket, og arealet har vore nytta saman med gnr. 46, bnr. 10. Det har ikkje vorte skreve skøyte på arealet og søkjar ynskjer no å få papira i orden. Forhold til overordna plan: Arealet ligg innanfor LNF-område, stadbunden næring. Miljøkonsekvenser: Ingen så lenge areala vert drive. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ingen merknad Økonomiske konsekvensar: Ingen for kommunen. Vurdering: Når ein skal vurdere om ein skal gje konsesjon på erverv av fast eigedom, må ein ta omsyn til konsesjonslova sin føremålsparagraf ( 1). Denne lyder slik: 24

25 Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresse. 5. hensynet til bosetting Konsesjonslovas 9 gjev vidare føringar for særlege tilhøve som skal trekkast inn ved vurdering av søknad om konsesjon på eigedom som skal nyttast til landbruksføremål. Denne lyder slik: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. Denne søknaden gjeld landbrukseigedom og skal vurderast etter 9 i konsesjonslova, og det skal til fordel for søkjar leggast særleg vekt på: Om den avtalte prisen tilgodeser ei forsvarleg prisutvikling. Kva angår pris på areala viser vi til rundskriv M-3/2002 frå Landbruksdepartementet. Der det går fram at det er aksept for høgare verdi på tilleggsjord. Konsesjonssøkjar eig naboeigedomen til arealet som han no søkjer konsesjon på og søkjar har fått arealet frå Utskiftingsverket i Areala skal nyttas som tilleggsjord. Overdragelsen skjedde i 1945 og i konsesjonssøknaden står prisen oppført til å være kr 0. Areala som det vert søkt om konsesjon på er 3,4 daa dyrka mark, 11 daa hogstflate og 0,6 daa anna. Kommunen ser ingen grunn til å vurdere prisen så lang tid etter overdragelsen. Om ervervars formål vil ivareta hensynet til busetjing i området. Konsesjonssøknaden gjeld kjøp av areal som tilleggsareal til søkjar sin eigedom som vil vera med å styrke bruket hans. Om ervervet inneber ei driftsmessig god løysing. Søkjar har eigedom som grenser inntil det erverva arealet. Areala har vore drevet av eigar av gnr. 46 bnr. 10 sidan utskiftingane i Areala og overdragelsen gir ei driftsmessig god løysing. Om kjøpar er skikka til å drive landbrukseigedomen. Per Liahagen driver gardsbruket gnr. 46, bnr. 10. Han skal fortsette å nytte det erverva arealet som tilleggsareal til eigedomen han eig i dag. Sidan konsesjonssøkjar har eigedom i dag og har drevet areala vert han difor å sjå på som skikka til å drive eigedomen. Ut frå jord- og konsesjonslovas føremål ( 1) skal ein legge til rette slike eigar- og brukstilhøve som er samfunnsmessig mest føremålstjenlege. Med bakgrunn i dette vurderer sakshandsamar det 25

26 som svært positivt at areala blir lagt som tilleggsareal til eigedomen til Per Liahagen og at han gis konsesjon. Konklusjon: Sakshandsamar meiner søknaden er i tråd med intensjonen i konsesjonslova 1 og 9, og vil vera ei driftsmessig god løysing. Sakshandsamar tilrår utvalet å gje Per Liahagen konsesjon på omsøkte areal. Etter at konsesjon er gjeve, og heimelen er overført, vil Per Liahagen vera heimelshavar til eigedomen gnr. 46 bnr. 55 i Gol kommune. Rådmannen si innstilling: I medhald av konsesjonslova av 28. november 2003 nr. 98, gir Utval for natur og næring Per Liahagen konsesjon på erverv av eigedomen gnr. 46 bnr. 55 i Gol kommune som omsøkt. Det er ingen merknad til prisen på arealet. Gol, Hege Mørk rådmann Petter Owesen avd. leiar 26

27 45/12 Gnr. 9, bnr. 3 - Søknad om konsesjon for erverv av fast eigedom, Viko Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 009/003 Saksbehandler Tove Solheim 1 Utval for natur og næring /12 Saka vert avgjort av: Utval for natur og næring Vedlegg: Dokument 1 og 4. Dokument i saka: 1. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom, datert Vedlegg til søknad med oversikt over eiendommer som søker eier. 3. Avtale mellom arvingene etter hjemmelshaver og kjøper, datert mai Verdivurdering, datert Utskrift av grunnboka for gnr. 9 bnr. 3, datert Diverse kart frå Skog og landskap. 7. Foreløpig svar på søknaden, datert Saksopplysninger: Ingeborg Thorkildsen (heretter kalt søker) har kjøpt eiendommen Viko gnr. 9 bnr. 3 i Gol kommune. Søker er bosatt i Oslo. Søker har best odel til garden Viko og har kjøpt eiendommen. Taksten på eiendommen er satt til ,- I søknaden oppgir søker at kjøpesummen er etter fratrekk av arv. Det søkes om konsesjon fordi søker ikke vil forplikte seg til å bosette seg på eiendommen innen ett år og selv bebo eiendommen i minst fem år. Dette begrunnes med at huset på eiendommen ikke er egnet og søker ber om å få slippe boplikten. Eiendommen leies pr i dag ut til Knut Anders Leikvold og arealene drives økologisk. Det oppgis at søker vil fortsette samme drift. To setereiendommer som tilhørte eiendommen er godkjent fradelt og konsesjon er innvilget, jf. sak 17/10 i UNN-møte Knut Anders Leikvold har fått konsesjon på overtakelse av de fradelte stølene på Kamben og Rekkjeset. De fradelte parsellene har følgende areal: 286 daa fulldyrka areal 132 daa beitemark 287 daa skog/anna utmark, 27

28 samt stølsbu og stølsfjøs. I følge opplysninger fra Skog og landskap har gården Viko igjen følgende areal: Fulldyrket 107 daa Skog/anna utmark 527 daa Garden Viko ligger sentralt i Gol og nært til sentrum. I følge Norske Gardsbruk har eiendommen våningshus fra 1978, kårbolig fra 1969, låve med stall, sauefjøs og fjøs fra 1916, påbygd og restaurert Forhold til overordna plan: Eiendommen ligger i LNFR-område i kommuneplan. Dette er et område der det er lov å føre opp bygninger det er behov for i tilknytning til stedbundet næring, det vil si jord- og skogbruk. Miljøkonsekvenser: Ingen så lenge eiendommen blir bosatt og jord og skog blir drevet. Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ingen merknad Økonomiske konsekvensar: Ingen andre enn de som følger av vanlige skatter og avgifter. Vurdering: Retningslinjer for behandlingen av søknaden: Siden søker overtar eiendommen på odel er det i utgangspunktet ikke nødvendig å søke konsesjon, men fordi søker ikke ønsker flytte til eiendommen må det søkes om konsesjon. Søknaden skal behandles etter endringen i lovverket om bo- og driveplikten som gjelder fra Boplikten er i hovedsak hjemlet i konsesjonsloven, og problemstillinger rundt behandlingen av boplikten i konsesjonssaker er omtalt i Rundskriv: «M-2/2009 Konsesjon og boplikt». På eiendommen Viko gnr. 9, bnr. 3 hviler det etter nytt regelverk krav om personlig boplikt ved eiendomsoverdragelse. Det går fram i lov nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) 5 andre ledd at: Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig Dersom odelsberettiga eller nære slektninger ikke kan, eller vil, oppfylle den personlige boplikten på en landbrukseiendom som nevnt i 5 må ny eier søke om konsesjon. Ved 28

29 behandling av en konsesjonssøknad er det viktig å se hva som er formålet med konsesjonsloven da det er med og skal legge grunnlaget for videre vurderingen etter loven. Formålet i konsesjonsloven går fram i 1 hvor det står: «Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen». Videre har konsesjonsloven 9 regler for hva det skal legges vekt på ved avgjørelse av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal brukes til landbruksformål. Vektlegginga er delt inn i moment som skal tillegges særlig vekt, moment som skal tillegges alminnelig vekt, og til sist moment som kun skal vektlegges som korrigerende. I konsesjonssøknader der eiendommen er overtatt på odel, eller fra slekt, og søknaden gjelder å få fritak fra den personlige boplikten skal ikke pris på eiendommen, og om søkeren er skikket til å drive eiendommen være med i vurderingen. Retningslinjer for vurdering av slike konsesjonssøknader ligger til grunn i denne saken, og konsesjonssøknaden skal vurderes og vektlegges etter disse: Særlig vekt: Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Blant anna skal det videre legges vekt på: Eiendommens størrelse Avkastningsevne Husforhold Som korrigerende moment: Søkers tilknytning til eiendommen Søkers livssituasjon Vurdering av de ulike momentene Bosetting: Boplikta er oppfylt når eieren har tatt eiendommen som sin reelle bolig. Vilkåret om at eieren hatt tatt eiendommen som sitt reelle bosted er oppfylt når eieren er registrert bosatt på eiendommen etter regler fastsatt i, eller i medhold av, lov 16. januar 1970 nr. 1 om Folkeregistrering. Lovbestemt personlig boplikt på landbrukseiendom er normalt avgrenset til å gjelde 5 år. I en forskningsrapport publisert i 2008 er det konkludert med at sannsynligheten for at eier vil bli boende på landbrukseiendommen sin er stor for eiere som selv har bodd der i fem år etter eiendomsoverdragelsen. Dette har lovgiver lagt til grunn for 29

30 regelen om 5 års personlig boplikt. Når det gjelder oppfyllingen av upersonlig boplikt ved bortleie er det ingen regel som sier at den skal vare i fem år, men den kan gjerne ha lenger varighet. Der kommunen godkjenner upersonlig oppfylling av boplikta vil det være nødvendig at kommunene til en hver tid får kopi av gjeldende leiekontrakter med leietakerne på eiendommen for å kunne kontrollerer at boplikten er oppfylt. Gol kommune ønsker fast bosetting på eiendommer som er egna for det. Dette er viktig for å opprettholde bosetting i grendene, og i utkantene av kommunen, men også i sentrumsnære strøk. I «Handlingsplan for landbruket i Gol» er det vedtatt at Gol kommune skal ha en streng praktisering av den personlige boplikten. For at det skal være attraktivt å bo f.eks i grendene må det være naboer og aktivitet. I dette området er det mye bosetting siden eiendommen ligger nær sentrum og i tillegg har den mye arealer som skulle gjøre eiendommen til en attraktiv boplass/eiendom. Prosjektet «lys i alle glas» viser at det der mange som ønsker å flytte ut av bynære strø og etablere seg på bygda. Mange ønsker litt plass rundt seg og vil gjerne etablere seg på en mindre landbrukseiendom/småbruk. Eiendommen Viko er så stor at den ikke kan regnes som et småbruk og den er derfor attraktiv som drivverdig landbrukseiendom. Saksbehandler mener derfor å ha dekning for at det vil være interesse for å bo på eiendommen og drive den enten som leietaker eller eier av eiendommen. Hensynet til bosettingen i området skal tillegges særlig vekt. Viko hører til sentrum og vil være en attraktiv boplass. Ved oppfylling av boplikta ved bortleie vil ikke tilknytningen til eiendommen være like sterk, og det vil sannsynligvis ikke være så stabil bosetting. I denne konkrete saken vil ikke hensynet til bosetting og bomiljø være oppfylt siden eier ikke ønsker å flytte til eiendommen, men søker om å slippe boplikten. I søknaden uttrykkes det at boforholdene på eiendommen ikke er egna for fast bosetting. Ut fra opplysninger som saksbehandler har fått er det pr i dag bosetting på eiendommen. Våningshuset på eiendommen leies ut og det er ikke noe som skulle tilsi at eier selv ikke kan bo i huset når det er mulig for leietakere å bo der. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Med helhetlig ressursforvaltning blir det sett på hvilken virkning eierskifte har for alle ressursene på eiendommen, jord- og skogbruksareal, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger og at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjons- og utnyttingsevna blir ivaretatt, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Det at boplikten på eiendommen av en viss størrelse i utgangspunktet er personlig er slik saksbehandler ser det forankret blant annet i begrepet helhetlig ressursforvaltning. En eier som selv bor på eiendommen har bedre anledning til å ivareta eiendommen sine ressurser i et langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. Administrasjon av drift og vedlikehold er mer krevende når avstanden mellom boplassen og eiendommen er stor. Investeringsvilje i hus og eventuelt driftsapparat kan og i mange tilfeller gjenspeile seg i om eier bor på eiendommen selv eller om den blir brukt til fritidsbolig/leid bort til andre. Av den grunn kan 30

31 en si at personlig bosetting av eier på en landbrukseiendom er å foretrekke i forhold til helhetlig ressursforvaltning på eiendommen på lang sikt. En annen problemstilling er at der boplikten blir oppfylt ved bortleie kan det være vanskelig for eier å nytte helger og ferier til restaurering av hus eller annet forefallende arbeid da eier ikke har tilgang til å oppholde seg i våningshuset, men må ha andre muligheter til opphold i området. Ut i fra helhetlig ressursforvaltning er det ønskelig at eier bor personlig på eiendommen. Dette vil normalt gi best forvaltning på sikt. Det skal videre legges vekt på: Eiendommen sin størrelse, avkastningsevne og husforhold Viko er en eiendom av en slik størrelse at den utløser personlig boplikt etter ny lov. Både fulldyrka areal og eiendommens totale areal er over de vedtatte arealgrensene. Sentrale myndigheter har vurdert at eiendommer som denne utløser krav om personlig boplikt. Viko er en middels stor eiendom i Gol målestokk. Det er forholdsvis mye fulldyrka areal, og sauestall og fjøs fra 1916, påbygd og restaurert i Videre har eiendommen kårbolig fra 1969, to stabbur og låve med stall. Eiendommen er av en slik størrelse at det vil være mulig å få avkastning fra eiendommens drift. Som korrigerende moment: Tilknytning til eiendommen, og eiers livssituasjon Søker oppgir ingen annen grunn for at hun vil slippe boplikten enn at huset ikke er beboelig. Våningshuset er bebodd i dag ved utleie. Dette mener saksbehandler er en bekreftelse på at våningshuset er i beboelig stand. Gjeldende lovverk sier at det er personlig boplikt for ny eier. Det at søker mener at våningshuset ikke er beboelig er ikke en god nok grunn for å gi fritak fra personlig boplikt. De korrigerende momentene her blir av saksbehandler vurdert til ikke å gå i søker sin favør. Søker har ikke oppgitt noen tungtveiende argumenter for at hun har valgt å ikke tilflytte eiendommen og bo personlig. Oppsummering: Saksbehandler mener at det ikke er grunnlag for å innvilge fritak fra boplikten på eiendommen. Huset på eiendommen er pr i dag leid ut og det er ingen grunn til at eier ikke kan bo i huset. Ut fra regelverket har søker et år på å flytte til eiendommen. Saksbehandler ser to mulige alternativer til vedtak i saken: 1. Søker gis avslag på konsesjon og må flytte til eiendommen innen et år fra eiendommen er overtatt. 31

32 2. Søker gis konsesjon på eiendommen på vilkår om å flytte til eiendommen innen to år fra eiendommen er overtatt slik at ho får en rimelig frist til å overta huset som nå er utleid samtidig som det gis litt tid til å sette huset til den standarden hun ønsker. Rådmannen si innstilling: Forslag nr. 1: Utval for natur og næring avslår søknad fra Ingeborg Thorkildsen om konsesjon på eiendommen Viko gnr.9 bnr. 3 med hjemmel i konsesjonslova 9. Ingeborg Thorkildsen må flytte til eiendommen innen et år etter at hun har overtatt eiendommen. Forslag nr. 2: Utval for natur og næring gir Ingeborg Thorkildsen med hjemmel i konsesjonslova 9 konsesjon på eiendommen Viko gnr. 9 bnr. 3 i Gol kommune. Det blir med hjemmel i 11 i konsesjonsloven satt følgende vilkår for konsesjon: Ingeborg Thorkildsen må oppfylle den personlige boplikten på eiendommen, men får utsettelse på å flytte til eiendommen i to år. Det vil si at Ingeborg Thorkildsen må flytte til eiendommen Viko gnr. 9 bnr. 3 innen 1. september 2012 og oppfylle den personlige boplikten i 5 år. Gol, Hege Mørk rådmann Petter Owesen avdelingsleder 32

33 46/12 Gnr. 17, bnr klage på vedtak om utslepps- og igangsettingsløyve for bygging av avløpsanlegg for hytte på Narveset Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 017/223 Saksbehandler Sigrid Breivik 1 Utval for natur og næring /12 Saka vert avgjort av: Utval for Natur og næring. Vedlegg: Dokument nr. 1, 2b og 6. Ved behov for å sjå ytterlegare dokument i saka, kan den som er interessert, ta kontakt med sekretariatet, eller Utbyggingsavdelinga. Dokument i saka: 1. Brev frå Magnhild Larsen, datert , postført her klage på vedtak om utslepps- og igangsettingsløyve for avløpsanlegg til hytte på Narveset. Øvrige dokument frå tidlegare sakshandsaming: 2. Søknad om utsleppsløyve for hytte på gbnr. 17/223 på Narveset, datert , postført a. Gjenpart av nabovarsel, datert b. Oversiktskart M=1: 2000, datert c. Detaljkart M=1:500, datert d. Dokument frå Klype Varme & Sanitær AS, datert vedr. måling av infiltrasjonsevnen. e. Kvittering for rekommandert sending datert Foreløpig svarbrev, datert Fullmakt frå grunneigar på gbnr. 17/111 for å kunne etablere infiltrasjonsgrøfter på anna manns grunn, datert Brev frå Kåre Rukke, datert , postført vedr. retur av rekommandert sending til Magnhild Larsen. 6. Delegert vedtak, datert / utslepps- og igangsettingsløyve for bygging av avløpsanlegg for hytte på Narveset. 7. E-post frå Kåre Rukke, datert , postført bilete frå området rundt tiltakshavars hytte viser terrenget i retning klageparts eigedom. Saksopplysningar: Det er fatta delegert vedtak om utslepps- og igangsettingsløyve for eit avløpsanlegg (grå- og svartvatn) for ei hytte i Narveset stølslag. Tiltakstypen er eit infiltrasjonsanlegg med slamavskiller, og det er omsøkt i samband med etablering av eit nytt anlegg. Søknaden er utforma på bakgrunn av ny forureiningsforskrift, og anlegget er dimensjonert etter klasse 1. 33

34 Fleire naboar vart varsla i saka, ein av dei ved rekommandert varsel, men varselet er sendt til feil adresse og dermed ikkje henta på posten. Nabo har deretter vorte kjent med vedtaket, i form av at delegert vedtak er sendt nabo, samstundes med at tiltakshavar og ansvarleg søkar har fått vedtaket, som er datert i underskrifta med Klaga er vurdert å koma inn i rett tid, og klagar har klagerett. Klaga vert difor realitetshandsama. Klagar grunngjev si klage først og fremst med at ho ikkje er kjent med kvar anlegget skal plasserast. Ut frå omtalen i saka, har ho resonnert seg fram til at anlegget skal plasserast mellom dei to aktuelle eigedomane, hennar gbnr. 17/222 og søkars gbnr. 17/223 eigedomar med ein innbyrdes avstand på ca. 30 m. Bygningane på eigedomane har ein avstand på ca. 65 m, og klageparts eigedom ligg nord-nordaust for tiltakshavar. Den ligg òg delvis nedstraums for det omsøkte anlegget. Klagepart ber om at anlegget vert flytta til eit område som ikkje verkar øydeleggande for andre eigedomar i området. Forhold til overordna plan: Kommuneplan for Gol, vedteke i sak K 038/11. Miljøkonsekvenser: Miljøkonsekvensar var vurdert i den opprinnelege handsaming av utsleppssøknaden Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Tilhøvet til miljø og dermed helse for brukarane av omkringliggande eigedomar er vurdert ved innsending av søknaden. Ansvarleg søkar har konkludert med at det er tilrådeleg å etablere slik type utslepp i dette området, til tross for nærleik til andre eigedomar. Det er opplyst at det er meir enn 100 m til næraste vasskjelde. Det er i denne typen saker ikkje gjort ei vurdering av kor mange av naboane som allereie har vasskjelder, men heller ikkje kven som i framtida kan tenkast å ha ønske om slik etablering. Ein kan med andre ord seie at framtidig endring av dagens situasjon ikkje har vore lagt til grunn ved vurdering og innsending av søknaden. Klagepart er i første rekke bekymra for ei eventuell framtidig etablering av vassforsyning på eigen grunn. Det er forståeleg. Økonomiske konsekvensar: Ikkje relevant i denne saka privatrettslege kostnadar. Ellers ikkje andre konsekvensar enn det som følgjer av vanlege skattar og avgifter. Vurdering: I ei slik sak som gjeld utslepp og dermed inkludert eventuelle klager på slike igangsettingsløyver, vert det gjerne brukt ein del faguttrykk som kan vera ukjente for folk flest. Det kan difor vera behov for ei lita forklaring i forkant av vidare utgreiing. Det er i denne saka snakk om svartvatn og gråvatn, slam, slamavskiller og infiltrasjonsgrøfter. 34

35 Gråvatn er det avlaupet vi får av vanleg vask og utslepp type handvask/oppvask utan særleg partiklar, nokre kallar dette soft-ware. I eldre hytter er dette gjerne løyst med ein ledning frå utslagsvasken, og rett ut i grunnen, det er gjerne ikkje spesielle signal i naturen/vegetasjonen som tyder på at det her kjem ekstra tilsig av vatn. Svartvatn er det vi i dag finn i avlaupsledningar frå vassklosetta våre altså vatn med skit - partiklar, papir, nokre kallar dette hard-ware. Avsig frå utedoar er gjerne signalisert i nærområdet ved stor vekst av for eksempel brennesle, eller andre nitrogenhungrige planter, og ein kan på gamle stølar sjå at rabarbraen vekst frodig ved fjøsveggen. Slam er det vi sit att med når vi har skilt vatn og partiklar i svartvatnet. Slamavskiljar kan vera ein type tank (men ikkje tett), helst med fleire kammer/rom som avløpsvatnet renn gjennom, før det går vidare til infiltrasjonsgrøfta. Slammet samlar seg opp i eit sluttkammer, og dette kan hentast av septiktømmebil ved gitte intervall, avhengig av storleiken på «tanken». Infiltrasjon er når det er grunnmasser som står for rensinga av grå- og svartvatn, etter at slammet er «sortert» ut. Det vert i første omgang teke prøver av massene i grunnen der ein har tenkt å plassere infiltrasjonsanlegget, slik at ein kan vurdere om dei lokale massane er eigna for infiltrasjon, eller om det bør gjerast utskifting og tilføring av anna masse i «grøfta». Anlegget er lagt opp slik at avlaupsvatnet vert ført fram til ein slamavskiljar, og deretter vert avløpsvatnet ført vidare til ei infiltrasjonsgrøft med eit spesifisert volum/lengde, avhengig av infiltrasjonsmassenes evne til rensing. Infiltrasjonsgrøftene er lagt i terrenget med fall, og vil slik reinse ut det resterande av partiklar i avløpsvatnet. Infiltrasjonsgrøftene vert kledd med spesiell «duk» i botnen, slik at avløpsvatnet ikkje sig ned i grunnen innan det har vore gjennom heile «grøfta» og dermed heile prosessen med reinsing. Det er fleire ulike typer biologiske klosett på markedet. Nokre fungerer slik at det ikkje vert tilført ekstra væske (i motsetning til dei moderne vassklosetta våre), men at massen vert samla i ein behaldar, og eventuelt tilført kjemikalie (biologisk nedbrytbare) som gjer at det etter ei tid ikkje vil føre til forureining i grunnen, når det vert grave ned/kompostert. I enkelte anlegg vert det nytta straum og tilføring av luft, for å brenne avfallet, og dermed øydelegge bakteriekulturar som kan påføre skader/problem, dersom vi får det i drikkevatnet vårt. Koliforme termostabile bakterier kan mellom anna vera skuld i epidemiar med magesjau. I dei fleste anlegga er det uansett lagt opp til at ein må ha god tid, slik at ulike prosessar kan fullføre sitt løp. Gol kommune har tilbod om tømming av tette tankar, men dette tilbodet er etablert for å avhjelpe eldre, etablerte løysingar. Det er òg lagt opp til at det ikkje skal vera lov å legge inn vatn i bygg, utan at det finst ei godkjent løysing for utslepp av dette vatnet, når det er brukt. Dette er standard vilkår som er gitt når det mellom anna vert søkt om løyve til frådeling av nye tomter, eller løyve for oppføring av hus eller hytte Når det gjeld denne konkrete klagesaka, er igangsettingsløyvet gitt, og det er nabo som klagar, på grunnlag av frykt for eventuelle framtidige konsekvensar for eiget vatn, ved ei 35

36 eventuell grunnvatnsboring i nærområdet. Bekymringa er forståeleg, og vurdering av alternative løysingar for å redusere faren er allereie gjort av tiltakshavar/ansvarleg søkar. Det er sendt inn bilder frå omsøkte eigedom, fotografert i retning klageparts eigedom. Bilda viser at det går ein «rygg» gjennom terrenget mellom dei to aktuelle eigedomane. Det vert frå tiltakshavar opplyst at denne «ryggen» er fjell som nesten stikk fram i dagen, denne «ryggen» er også synleg på kartmaterialet som er lagt fram i søknaden. Ein slik «rygg» vil dermed vera med på å hindre at ureinsa avløpsvatn «flyt» i undergrunnen og i retning klageparts eigedom. Det omsøkte anlegget er planlagt rett nord for hytta på gbnr. 17/223, her viser kartmaterialet ein høgdeskilnad på ca. 2 m. Dette er eit område som etter kartet å dømme har «kontakt» med arealet nordaust for «ryggen» og dermed kanskje kan vurderast som eit risikopunkt i høve til eventuell forureining av framtidig grunnvatnsboring for gbnr. 17/222. Ved å flytte utslepps- og graveområdet til nordvestre del av tiltakshavars eigedom, vil ein få eit større fall, og koma lengre ned i terrenget, sett i høve til klageparts eigedom, og plassering i terrenget. Dette er noko tiltakshavar og ansvarleg søkar bør vurdere, før dei startar det endelege arbeidet. Ein har ikkje grunn til å tru at det er stor skilnad på grunnforholda frå den eine til den andre staden innbyrdes avstand ca. 15 m, og dermed massenes infiltrasjonsevne. Endra plassering vil føre til behov for litt lengre ledning ut frå hytta og fram til slamavskiljar. Men kostnadane ved slik ledning vil truleg ikkje vera med på å velte eit slik prosjekt. Tiltakshavar og ansvarleg søkar må sjølvsagt først og fremst kontrollere at det omtala området inneheld same type infiltrasjonsmasser som det opprinneleg vurderte. Dersom Utval for Natur og næring vel å oppretthalde det delegerte vedtaket frå Utbyggingsavdelinga, utan nokon form for endring, vil klaga gå vidare til kommunens særskilte klageorgan for endeleg vedtak. Det er i denne sakstypen ikkje aktuelt å sende klaga over til Fylkesmannen i Buskerud for endeleg avgjerd. Administrasjonen kan likevel ikkje sjå at det kjem fram grunnar for at ein skal vurdere søknaden på nytt, og dermed endre vedtaket som vart fatta i delegert vedtak datert / underteikna Rådmannen si innstilling: Det vert gjennomført synfaring på staden, før ein fattar endeleg vedtak i klagesaka. Hanne Cecilie Nes avdelingsleiar - Utbyggingsavdelinga Sigrid Breivik 36

37 47/12 Reguleringplan for Golsfjellet fjellstue 2 gangsbehandling og sluttbehandling Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode Saksbehandler Hanne Cecilie Nes 1 Utval for natur og næring /12 Saka vert avgjort av: Utval for Natur og næring Kommunestyret Vedlegg: Reguleringskart og føresegner, uttale frå fylkesmannen i Buskerud Dokument i saka: 1. 1 gangsbehandling av reguleringsplan for Golsfjell Fjellstue, UNN sak 17/12, datert Uttale frå Statens Vegvesen, datert Uttale frå Golsfjellet Utmarkslag, ved Asle Bråtalien datert Uttale frå Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelinga datert Reguleringsføresegner og reguleringskart, sist datert Planomtale datert Utlegging til offentleg ettersyn, brev datert Saksopplysningar: Planforslaget vart handsama 1. gong av Utval for Natur og næring som sak 017/12 i møte Reguleringsplanforslaget endrar opprinneleg plan, som vart vedteke av kommunestyret i juni Planen omfattar byggeområde for frittliggande hytter, hytter- og turistføremål, samt hotell/overnatting, i tillegg til areal for veg, friområde, landbruksføremål og friluftsføremål. Det vert lagt til rette for bygging av 8 nye hytter for sal, i tillegg til at det er avsatt areal for to nye hytter for fritids- og turistføremål. Utval for natur og næring har behandlet saken i møte sak 17/12 Behandling Nytt saksdokument, epost frå Knut - Arne Svang datert 5. mars, vart gjort kjent for utvalet, og godkjent som nytt dokument i saka. Britt Vikane gjekk frå møtet, i påvente av utvalets vurdering av representantens habilitet, grunngitt med at ho er gift med ein grunneigar. UNN konkluderte samrøystes med at representanten Vikane er habil. 37

38 Votering Samrøystes vedtatt. Vedtak (omforeint). Utval for natur og næring tilrår med heimel i pbl å legge planen ut på offentleg ettersyn i 6 veker, etter at slike endringar er gjort i kart og føresegner: Endringar i føresegnene 5: - 5 BRA skal ikkje overstige 210m² pr. tomt med unntak av H3 som kan ha % BRA 250 m2 inkl. parkering. - Første setning i føresegn 2.5 skal fjernast. Andre setning skal ha slik ordlyd.: Det kan gjerdes inntil 100m² av tomta under forutsetning at det blir brukt sauesikkert gjerde. Endringar i kart: - 3 tomter (etter fritt val) skal regulerast til fritids- og turistformål Plandokumenta låg ute til offentleg ettersyn i perioden Planforslaget med tilhøyrande dokument vart lagt ut til offentleg ettersyn på Gol kommunehus, servicetorget, på Gol bibliotek og på kommunens heimesider. Forhold til overordna plan: Kommunedelplan for Gol, datert Arealdelen kommuneplan for Gol, vedteke i kommunestyret , planid Område er avsett til eksisterande næringsbebyggelse og område for fritidsbebyggelse Miljøkonsekvenser: Området er allereie utbygd og avsett til hotell/overnatting og fritidsbygg med tilhøyrande anlegg I flg. Uttale frå Fylkesmannen ligg Golsfjell fjellstue i eit ope landskap med stor verdi for allmenne natur og friluftsinteresser. I 2009 hadde FM motsegn til planforslaget på grunn av manglande byggegrense mot vassdrag (bekk) og manglande føresegner om bruksformål for område A1. FM råda kommunen til å redusere byggehøgder og utnyttingsgrad. I forhold til avløp har nå endeleg Golsfjellet fjellstue slutta seg til avløpsutbygginga, Golsfjellet Vest AS. Det er derfor frigjort areal til to nye tomter. For alle saker som vedkjem naturmangfaldet følgjer det av naturmangfoldloven 7 at prinsippa i naturmangfoldloven 8-12 skal leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit, og det skal framkomme av avgjerda korleis desse prinsippa er vurdert og vektlagt i saken. Det er utført ein utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart, jf. at tiltaket påverkar natur. I tillegg er kommunens viltkart sjekka. Det er ikkje registrert trekkruter for elg innan eller rett utom planområdet.. Det er ikkje registrert prioriterte artar, trua eller nær trua artar på Norsk rødliste for artar 2010, utvalte naturtypar eller trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 i området Det er ikkje kjente registreringar av spesielle naturverdiar i planområdet. Nye hytter medfører ikkje inngrep som førar til at det må innhentast nye data eller 38

39 kunnskap om biologisk mangfald. Kravet i 8 om at saken skal baserast på eksisterande og tilgjengeleg kunnskap, er oppfylt. Med bakgrunn i at naturmangfaldet i liten grad blir påverka og at det kan ikkje kan visast til negative effektar av tiltak på verdifull natur, blir det lagt til grunn at det ikkje er nødvendig og gjera grundigare vurderingar etter dei andre miljørettslege prinsippa i naturmangfoldloven Dei miljørettslege prinsippa i naturmangfoldloven for å fatta offentlege vedtak vert vurdert å være oppfylt Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Planomtalen har ein enkel ROS- analyse, jf. Pkt Analysen er gjennomført utfrå sjekkliste basert på veiledning frå Direktoratet for Sikkerhet og beredskap. Oppsummering Matrisen syner sammendrag av vurdering av sannsynlighet og konsekvens for ulike hendelser utfrå sjekkliste Saksa frå Risikomatrise: «Brann, branntilløp i hotell og hytter kan forekomme. Golsfjell Fjellstue har en brønn på ca 5 m3. Det er ellers ikke brannvann i området. Ved en eventuell brann må det brukes tankbil. Gol brannvesen kan i tillegg til eget utstyr også rekvirere tankbil fra nabokommuner. På grunn av avstand til brannstasjon og utrykningstid, vil mest sannsynlig ikke tilgang til brannvann i området redusere skadeomfanget. De første minuttene i branntilløp er avgjørende for både å redde liv og materiell. Det er så stor avstand mellom hyttene, at spredningsfaren er liten. Å investere i ekstfor området blir vurdert å være alt for kostbart i forhold til nytten dette vil ha. For hotellet sin del vil evakuerte personer fra hotellet en kald vintersdag være største utfordringen. Her er det en fordel at hotellet er fordelt på flere bygg med avstand i mellom. I tillegg er det ikke langt til neste hotell. Konklusjon: Reguleringsplanen antas ikke å få vesentlige virkninger for miljø og samfunn.» Økonomiske konsekvensar: Golsfjellet fjellstue ligg i ei sone utan kommunal avløpsutbygging. Slik situasjonen er i dag vil ikkje utbygginga ha direkte konsekvenser for Gol kommune. Gebyr for tenester utført av utbyggingsavdelinga blir lagt til grunn, sist revidert i budsjettsaken i kommunestyret i desember. 39

40 Vurdering: Innkomne merknader: Golsfjellet Utmarkslag. Fylkesmannen I Buskerud Området ved Golsfjellet fjellstue har stor verdi for ålmenne natur- og friluftsinteresser. Det er difor viktig at det ikkje blir sett i gang byggetiltak som kan redusera opplevingsverdien av landskapet. Av den grunn ser vi det som positivt at hyttestørrelsen, som i utgangpunktet var foreslått med eit bruksareal på 250 m2, vart redusert til BRA = 210 m2 per tomt ved handsaminga av planforslaget. Vi vil likevel peike på at hyttene kan førast opp med tverrloft med ein mønehyde på 6,5 meter. Dette vil resultere i store og til dels eksponerte hytter. Ein ytterligare auke av størrelsen vil ikkje være i tråd med dei sentrale føringane for forvaltning av fjellområda. Vi viser til nasjonale føringar for planlegging av fritidsbygg i Miljøverndepartementets rettleiar T-1450 og Den europeiske landskapskonvensjonen som trådde i kraft 1. mars Når det gjelde endringa av åtkomstvegen til hyttene synes denne løysninga betre, da veglengda er redusert og vegen er løyst på ein betre måte med omsyn til terreng og landskap. Fylkesmannen rår likevel Gol kommune til å legge større vekt på dei landskapsmessige tilhøva og redusera utnyttingsgraden og byggehøgdene for område TB1 og TB2. Slik vi skrev ved førre høyringsrunde er det lagt opp til vidare utbygging av område TB1 og TB2 ved Golsfjellet fiellstue med ein utnyttingsgrad på 30 % BYA og ei mønehøgd på opp til 10 m. Dette kan gi bygg som blir svært dominerande i det opne landskapet ved fiellstua. 40

41 Statens Vegevesen: Har ingen ytterlegare kommentarar til offentleg ettersyn, Men vil gjerne vera løpande orientert om vidare saksgang. Vidare vurdering: Forholdet mellom turistbedrift /utleige og private hytter samt rekkefølgjeføresegner har vore tema i både reguleringsplanar og kommune(del)planar heilt sidan Det vert vist til saksutgreiing i 1.gangs behandling. Det spesielle for Golsfjellet fjellstue er at området og planen i seg sjølv er relativ liten med eit lågt antal hytter totalt. Påstanden om sårbar økonomi med stramme rekkefølgjeføresegner er forståeleg. I tillegg svikter markedet og driftsselskap i regi av utmarkslaget er ikkje på plass. Golsfjellet fjellstue er samtidig både bedrift og «løbbeleigar» i stølslaget. Kommunen sliter med å handheve og følgje opp systemet med «blå og gule tomter». Det er kun gjennom behandling av eigenerklæring for konsesjonsfritak basert på ære og samvet vi kan kontrollere at eigedomen skal brukast i samsvar med plan. Med unntak av ferieleilighetene på Ørterstølen er det ikkje krevd leigeavtale tinglyst som heftelse på eigedomen for utleigehytter i område reiseliv og utvikling. Så lenge jordlova ikkje er gjort gjeldande har vi heller ikkje heimel til å nekte frådeling av dei blå tomtene. Tross alt er det jo rimeleg at også desse kan frådelast og pantsettast. Vi har heller ingen kontroll eller føresegn om kem som skal drive utleige. Det kan like godt vera ein privatperson som ein bedrift. Departementet definerer «blå hytte» slik at meir enn 50% av tida er basert på utleige. Det er grunn til å tru at skattemyndigheten skattlegger blå og gule tomter ulikt. Bildet er brokete. Slik framlegget ligg føre no er fortsatt 3 av dei nye tomtene regulert til turistformål og utleige. Det er ikkje lagt opp til rekkefølgjekrav. Golsfjellet Utmarkslag har ingen motforestillingar til dette. Heller ikkje fylkesmannen - som tidlegare har påpeika at forholdet mellom gult og blått og fjerning av rekkefølgjeføresegner er av lokal karakter. Fylkesmannen er nøgd med at kommunen gjennom 1.gangs behandling har redusert utnyttingsgraden for nokre tomter i feltet. FM rår likevel kommunen til å vurdere ytterlegare reduksjon i TB områdene. Andre planfaglege moment: I føresegn om parkering er denne oppgitt til 1,5 plass pr. hyttetomt. Jf. føresegn 5. Dette virker noko urimeleg når føreseg 3 refererar til teknisk forskrift og 36m2 (18 x 2) for biloppstillingplass. Føresegn 3 har også innarbeid bestemmelse om avstand mellom hovedhytte og anneks. «Avstand til fritidsboligen skal ikke overstige 4meter». Kommuneplanen frå 2006 har fjerna denne formuleringa frå det berømmelege anneksvedtaket Det er likevel gitt i gjennom retningsliner at det er ein føresetnad at anneks blir plassert i tunform og «så nær hverandre at de ikke kan danne selvstendige 41

42 enheter og senere fradeles». Konklusjon: Planen kan godkjennast og sluttbehandlast i kommunestyre. Det ligg ikkje føre motsegn eller sterke protester til framlegget. Det er naturleg og endre føresegn 2.6 og føresegn 3 slik at dei harmonerar med gjeldande kommuneplan frå 2006 og teknisk forskrift vedrørande parkeringskrav. Rådmannen si innstilling: Skriv inn forslag til vedtak I Utval for Natur og næring tilrår kommunestyre å sluttbehandle reguleringplan for Golsfjell fjellstue i samsvar med plan- og bygningslova og med slike endringar i føresegnane: - Siste setning i avsnitt 3 i førsegn 3 strykast, - Kulepunkt 6 i føresegn 2.6 endrast til 2 p-plassar pr. hyttetomt. Jfr. Teknisk forskrift og kommuneplanens arealdel, føregnane 2.1 bokstav e II Det delegerast til administrasjonen eventuelle mindre justeringar i kart og føresegner i samsvar med politisk vedtak. Underskrift Hanne Cecilie Nes Avdelingsleiar Hege Mørk Rådmann 42

43 48/12 Tilknytningsgebyr for vann og avløp Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Truls Hanssen 1 Utval for natur og næring /12 2 Formannskapet 3 Kommunestyret Saka vert avgjort av: Kommunestyret Vedlegg: Notat fra kommunalteknisk avdeling datert eksempler på tilkoblingsgebyr. Brev fra Kommunerevisjonen til Gol Auto Eiendom as, datert Dokument i saka: 1.UNN sak 96/08 den Notat til sak UNN datert Notat fra kommunalteknisk avdeling datert eksempler på tilkoblingsgebyr. 4.Brev fra Kommunerevisjonen til Gol Auto Eiendom as, datert Saksopplysningar: Formannskapet har bedt administrasjonen om å utrede forskjellige alternativer på beregning av tilknytningsgebyr, og konsekvensen av disse. Gol kommune hadde fram til og med 2008 en felles sats for alle typer næring og andre bygninger som ikke er definert som bolig eller fritidsbolig. Denne satsen var langt lavere enn for bolig/fritidsbolig. I sak UNN 96/08 foreslo administrasjonen å øke satsene for overnattingsvirksomheter til lik fritidsbolig og bolig høy sats, men fortsatt ha en sterkt redusert sats for nærings og industriareal.(ref. notat datert ) I sak UNN 96/08: Framlegg til vedtak: UNN tilrår overfor formannskapet og kommunestyret: I medhald av forskrift om vass- og avløpsgebyr i Gol kommune nr av , blir det f.o.m 2009 innført ny inndeling av tilknytingsgebyret for vatn og avløp. 1. Eksisterande tilknytingskategori andre bygningar (næringsareal) blir erstatta med 43

44 Næringsverksemd og industri. Denne blir splitta i to gebyrgrupper: a) Overnattingsverksemder, areal som er knytt til overnatting b) Anna nærings- og industriareal 2. Gebyrnivået skal ta utgangspunkt i forslag frå administrasjonen slik det er vist i notat frå kommunalteknisk avdeling av (saksdokument nr.6). Gebyrsatsane blir endelig handsama i budsjettet for Det skal ikkje krevjast anleggstilskot for fritidseigedomar/salstomter i områder som på kommune-/kommunedelplanivå er regulert til erverv eller som på reguleringsplannivå er regulert som turistbedrift, utleige service eller tilsvarande næring. I sak UNN 96/08 ble følgende vedtatt: UNN tilrår overfor formannskapet og kommunestyret: Samrøystes vedtak: I medhald av forskrift om vass- og avløpsgebyr i Gol kommune nr av , blir det f.o.m 2009 innført følgjande ordning for tilknytingsgebyret for vatn og avløp. 1. Eksisterande tilknytingskategori andre bygningar (næringsareal) blir erstatta med Næringsverksemd og industri. 2. Det skal vere ein felles sats for kategoriane bustad 2 (høg sats), fritidsbustader/støl og næringverksemd og industri. Gebyrsatsane blir endeleg handsama i budsjettet for Det skal ikkje krevjast anleggstilskot for fritidseigedomar/salstomter i område som på kommune-/kommunedelplanivå er regulert til erverv eller som på reguleringsplannivå er regulert som turistbedrift, utleige service eller tilsvarande næring. 4. I område der det er betalt inn anleggstilskot skal dei blå tomtene betale same sats som gjeld for bustad 1(låg sats) I sak F54/ , ble følgende vedtatt: Vedtak: Formannskapet tilrår med 6 mot 1 stemme (ordførar Grønset Granli) vedtak gjort i UNN overfor kommunestyret: I sak K 85/ , ble følgende vedtatt: Vedtak: Tilrådinga frå formannskapet vart samrøystes vedteke. Gebyrene ble fra 2009 satt i henhold til vedtak gjort i Kommunestyret : Det skal vere ein felles sats for kategoriane bustad 2 (høg sats), fritidsbustader/støl og næringverksemd og industri. Forhold til overordna plan: Ingen merknad Miljøkonsekvenser: Ingen merknad Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Ingen merknad 44

45 Økonomiske konsekvensar: Inndelingen av tilknytningsgebyrene og prisfastsettingen vil innvirke på inntektene på vann og avløpssektoren.(selvkostregnskapet). Inntektene vil variere etter hvor stor byggeaktiviteten er. Reduksjon av totale inntekter på tilknytning vil medføre økning av årlige gebyr. Vurdering: Det finnes flere måter å beregne tilkoblingsavgift på. Bruk av person enheter (PE) og fastavgift pr bygg er to eksempler. Bruk av bruksareal (BRA) som blir praktisert av Gol kommune er den vanligste metoden. Uansett hvilken utregningsmetode man bruker, vil en aldri klare å få en løsning som vil være 100 % rettferdig for alle. Ved å bruke BRA er det enkelt for utbygger å beregne kostnadene med tilkoblingsavgift. For å få en mest mulig rettferdig avgift, som gjenspeiler den reelle bruksnytten av tjenesten, kan dette gjennomføres ved å differensiere gebyrene etter byggets formål. I saksdokument nr.3 (vedlegg) har kommunalteknisk avdeling utarbeidet forslag til forskjellige modeller for utregning av gebyrsatser. Modell 2 vil gi lavere inntjening på tilkobling, og derfor føre til høyere gebyr for kommunale avgifter vann/avløp. Modell 3 vil gi noenlunde lik inntjening som i dag, ettersom det ikke har vært utbygging av bedrifter med overnattingsvirksomhet de senere årene. Modell 4 vil av samme grunn gi noe høyere inntjening med dagens utbygging. Ettersom utbyggingen varierer fra år til år vil det være umulig å beregne eksakt hvilken modell som vil gi lavest/høyest inntjening. Satsene på tilkoblingsgebyrene har ikke blitt øket siden Dette har vært bevisst med tanke på å stimulere til etablering i kommunen. Kommunale avgifter på vann og avløp har derimot øket pga. normal lønns- og prisvekst i tillegg til utgifter med nye lovpålagte oppgaver og diverse rehabilitering på de forskjellige anleggene. En reduksjon i inntekt på tilkoblingsgebyr vil føre til ytterligere økning i på vann- og avløpsgebyrene. Det er viktig at tilkoblingsgebyrene gir utbyggere kontinuitet og forutsigbarhet i forhold til størrelsen på gebyret. En stadig endring i tilkoblingsgebyrene kan virke konkurransevridende og urettferdig for utbyggere som har bygd i en periode med høyere avgifter. Tilkoblingsgebyret er et gebyr som ikke trenger å knyttes til en bestemt del av utgiftene, og det er derfor ikke noe krav om at gebyret skal gjenspeile de faktiske utgiftene med tilkoblingen. Derimot er det et ønske at man kan få til en mest mulig rettferdig ordning, slik at en lettere kan begrunne et ekstra gebyr som påløper ved nybygg/utvidelse av bruksareal. Rådmannen si innstilling: 45

46 Alternativ 1. I henhold til forskrift om vass og avløpsgebyr i Gol kommune nr.1311 av , blir det f.o.m innført ny inndeling av tilknytningsgebyret for vann og avløp: Model 2 i notat fra kommunalteknisk avdeling datert , med justering av satsene for å kompensere for mindre inntekt. Lik sats for bolig 2, fritidsbolig/støl og overnattingsvirksomhet. Redusert sats for annen nærings og industriareal. Alternativ 2. Model 1. Nåværende modell for utregning av tilkoblingsgebyr beholdes uforandret. Lik sats for bolig 2, fritidbolig/støl og næringsvirksomhet og industri. Gol, 13. august 2012, Hege Mørk, rådmann 133/12 Gnr. 14, Bnr Midlertidig brukstillatelse - Munkeøyra 8 A Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 015/554 1 Utval for natur og næring /12 134/12 Gnr. 11, bnr. 23, 61, Rustemyrvollen, søknad om godkjenning av plan for nydyrking. Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 013/012 Saksbehandler Wilhelm Stake 1 Utval for natur og næring /12 46

47 135/12 Gnr. 48, bnr Igangsettingstillatelse til søknad om oppføring av vedskåle/uthus, Gullhaugen, Lauvset Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 048/100 1 Utval for natur og næring /12 136/12 Gnr. 40, bnr. 1 - Søknad om tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket - rydding og gjerding av beite Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 040/001 Saksbehandler Tove Solheim 1 Utval for natur og næring /12 137/12 Gnr. 14, bnr Ferdigattest for bolighus, Nordberggutu 8 Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 014/514 1 Utval for natur og næring /12 138/12 Gnr. 13, Bnr Ferdigattest til hytte, Bualie Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 013/218 47

48 1 Utval for natur og næring /12 139/12 Gnr. 17, Bnr Ferdigattest for garasje, Rotneim Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 017/078 1 Utval for natur og næring /12 140/12 Gnr. 37, Bnr Rekvisisjon av oppmålingsforretning - frådeling av tomt nr. 3 i Auenhauglia Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 037/039 Saksbehandler Sigrid Breivik 1 Utval for natur og næring /12 141/12 Gnr. 23, Bnr Igangsettingstillatelse til søknad om tiltak uten ansvarsrett, tilbygg spisesal Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 023/100 1 Utval for natur og næring /12 48

49 Vedlegg til sak 142/12 Gnr. 5, bnr. 182 og Igangsettingsløyve til riving av kornmottak, Gol stasjon Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 005/182 Saksbehandler Hallgeir Hovdet 1 Utval for natur og næring /12 143/12 Gnr. 12, bnr Igangsettingstillatelse til søknad om oppføring av fritidsbolig, Bjødnalie - Kamben Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 012/142 1 Utval for natur og næring /12 144/12 Gnr. 38, bnr Endring av løyve for oppføring av hytte, Gurisethøgda hyttefelt Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 038/159 Saksbehandler Hallgeir Hovdet 49