LIVLEG ENGASJEMENT HÅNDBOK DEL 1. Det gode lokalsamfunn skapes nedenifra. Grendelag som utviklingskraft i lokalsamfunn

Transkript

1 LIVLEG ENGASJEMENT Grendelag som utviklingskraft i lokalsamfunn HÅNDBOK DEL 1. Det gode lokalsamfunn skapes nedenifra Ryfylke Næringshage AS, mai 2016.

2 Trykk: Netprint Layout/design: Øyposten v/ Gudmund Rørheim Første opplag.

3 Innhold 4 Forord 6 Innledning 8 Utprøving 10 Kap 1: Lokal utvikling 12 Grendelag som utviklingsaktør 16 Kap 2: Utvikling av gredelagets rolle som lokal utviklingsaktør 18 Fra høringer til tidlig dialog 20 Lokal Utviklingsplan (LUP) 22 Kap 3: Grendelaget som lokal samspillspartner 24 Grendelag og sosiale møteplasser 26 Grendelag og næringsutvikling 30 Grendelaget sin rolle i fornyelse og utvikling 32 Finansiering 34 Omdømme og profilering av lokalsamfunnet 3

4 Forord Denne håndboken er baseret på erfaringer og resultater oppnådd i LUK - prosjektet Livleg Engasjement i Finnøy i perioden LUK står for Lokal Utvikling i Kommunene. Tre prosjekt i Rogaland Kommuner fikk midler via Rogaland fylkeskommunen. I Finnøy kommune hadde vi lyst til konsentrere oss om hvordan kommunen sine grendelag kunne være en viktig utviklingskraft i kommunen. Dette på bakgrunn av deltakelse i et Interreg. 4Bprosjekt som Finnøy kommune deltok i perioden og der grendelagene var aktive medspillere i dette prosjektet. Vi gjorde også en kort research som viste at det finnes lite materiell som omhandler grendelag som utviklingskraft i en kommune, noe vi derfor ville sette fokus på. Vi har i stor grad brukt grendelagene i Finnøy som arenaer for utarbeiding av politikk, metodikk og verktøy til bruk for kommuner og grendelag i Rogaland og i Norge forøvrg. Vi har gjennom flere møter og i samarbeid med grendelagene kartlagt deres arbeidsform, initaitiv, organisering, struktur, medvirkning, kompetanse, samarbeidsform, og ikke minst, deres samarbeid på tvers av grendelag og med kommunen. Vi har også sett på hvilken måte kommunen, både administrativt og politisk involverer deres grendelag i utvikling av kommunen, hvordan dette arbeidet blir organisert og omtalt i kommunen sine plandokument. Vi har hentet mye av vår inspirasjon til dette arbeidet fra Vejen kommune i Danmark. Vejen kommune ble en storkommmune i 2007, da Danmark gjennomførte sin kommunereform. I forberedelse til denne kommunereformen som da fant sted, fikk lokalrådene som er det danske navnet på norske grendelag, en enda større betydning for de mindre lokalsamfunnene som den gang ble del av en større kommune. Håndboken vi her har utviklet inneholder en teoridel og en verktøykasse. Teoridelen omhandler i all hovedsak hovedtema om lokal utvikling i et frivillighetsperspektiv, utvikling av grendelagets rolle som lokal utviklingsaktør, grendelaget som lokal medspiller med lag, organisajoner og kommune, samt grendelaget sin rolle i fornyelse og utvikling. Verktøykassen som hører til teoridelen, viser til konkrete verktøy og metodikk for ulike aktiviteter i et grendelag, alt fra kartlegging av et lokalområde, av styret sitt arbeid, til konkrete verktøy til bruk i styrearbeid, prosjektarbeid, lokal utviklingsplanarbeid, omdømme og profileringsarbeid m.v. Ryfylke Næringshage på Finnøy mobiliserte fram prosjektideen og har ledet og gjennomført prosjektet. Finnøy kommune har støttet opp om satsingen og har vært en viktig samarbeidspartner og medspiller. Næringshagene og andre innovasjonsmiljø i distriktskommuner kan ha en viktig rolle i å koordinere aktiviteter for grendelag i kommuner i Norge. Næringshagene har en viktig rolle i å være en medspiller for kommunene i lokal samfunnsutvikling. 4

5 Næringshagene sitter på gründerkompetanse, har nettverk til bedrifter, gjennomfører kurs og kompetansetiltak og driver mange spennende utviklingsaktiviteter. Flere kommuner kjøper allerede tjenester fra næringshagene og næringshagene inngår som et viktig virkemiddel for næringsutvikling i mange distriktskommuner. Ryfylke Næringshage engasjerte Povl Nørgaard fra Danmark i gjennomføring av prosjektet i Finnøy. Ryfylke Næringshage kom i kontakt med Nørgaard i forbindelse med prosjektet Vital Rural Area, der Ryfylke Næringshage gjennomførte dette prosjektet på vegne av Finnøy kommune. Nørgaard har mye kompetanse på distriktsutvikling i Danmark og var med dette en naturlig medarbeider i vårt prosjekt. VI ANBEFALER «Det gode samfunn blir til ved at hver og en gjør seg til en byggestein» Per Fugelli Både Nørgaaard og Skifjell har brukt egne erfaringer i arbeid med grendelag, egen kompetanse, nettverkssøk og arbeid som er gjort på området i Danmark som bakgrunn for håndboken som nå foreligger. Vi håper arbeidet kan komme grendelag og kommuner til nytte. Finnøy 1/ Heidi Skifjell Daglig leder i Ryfylke Næringshage AS Ryfylke Næringshage AS Povl Nørgaard Prosjektmedarbeider 5

6 1. Innledning Hvordan gjør man sitt lokalområde til et enda bedre sted å bo? Hvordan stimulere man ulike spirer til små virksomheter og aktiviteter som kan springe ut av lokalsamfunnets muligheter og ressurser? Hvordan sikrer man at de initiativer og prosjekter som lokalt settes i verk, blir suksessfulle og til gagn for hele lokalsamfunnet? Denne håndboken er tenkt som en hjelp til, hvordan dugnads villige lokale krefter bedre kan realisere deres ideer og eventuelt gjøre bruk av eksterne ressurser fra kommune og andre, når de skal styrke sitt lagsarbeid og sikre at man kommer fra idé til konkrete aktiviteter som bidrar til utvikling i ulike lokalsamfunn. Håndboken bygger på den filosofi, at det lokalt finnes menneskelige ressurser og kompetanse til å fremme lokal utvikling og hvor man som grendelag eller annet lag i lokalsamfunnet, kan sikre at interesserte som vil delta får delta og bli involvert. Grendelaget har utviklingskraft Forståelse av grendelaget som en betydningsfull lokal utviklingskraft, trekker på nyere forskning som viser, at lokal utvikling oppstår i synergier mellom mennesker som har forskellige forutsetninger og bakgrunn. Disse forskjelligheter mellom lokalsamfunnets innbyggere har vokst i takt med at vi har fått moderne kommunikasjonsteknologi og en større grad av globalisering. Møter mellom mennesker med forsjkellige forutsetninger og bakgrunn skjer ikke bare i storbynære lokalområder, men oppstår like så godt i mere rurale kulturer som distriktssamfunnene representerer. Derfor gir det god mening på noen områder å tenke desentralisering og legge større ansvar ut til lokale sivilsamfunn og markeder i å finne sine veier til utvikling. I dette lys kan de forskellige støtteordninger til distriktsutvikling forstås. De primære aktørers virkeområder og summen av deres aktiviteter blir dermed den faktiske politikk. Prosjektet Vital Rural Area ( ), som det vises til i denne håndboken beskriver 7 samfunnsutviklingsområder med tilhørende målsettinger. Områdene er relevante for distriktsområder over hele Europa. De kan brukes som et utgangspunkt for å formulere lokale eller kommunale temaområder for utvikling. Politikken er altså ikke én nasjonal distriktspolitikk med hierarkisk, forvaltningsmessig utmønstring, men en local governance i den forstand, at det er lokale prosjekter og handlinger som er avgjørende for utviklingen. Ildsjel-kultur I vid utstrekning er lokal utvikling i Norge blitt kjedet sammen med en ildsjel-kultur som består av enkeltindividers, eller lokale innbyggeres aktiviteter for å skape lokal utvikling. Dette forholdet er uendret, men det nye er, at de lokale målsettingene bør forankres bedre i et samspil mellom kommunal politikk, forvaltning og krefter i lokalområdene i en kommmune. På den måten kan vi styrke verdien og nytten av den store frivillighetsinnsatsen som ytes av og kjennetegner viljen hos innbyggerne i Norges mange lokalsamfunn. Håndbokens metoder og værktøy er utvalgt i den forståelse. Fokus er rettet mot at lokale grendelag og lag forøvrig, kan bygge arbeidsformer og systemer som fremmer lokale ildsjeles muligheter for å påvirke og inngå i aktiviteter i å utvikle egne forhold. Målet må være at kommunene understøtter disse enkeltindividers initiativer i å organisere seg i selvforvaltningsgrupper som tar ansvar for fritid, helse, kultur og lokal næringsutvikling. Målet må videre være at 6

7 man som kommune vil være åpne og ta på alvor de ressurser og den støtten som kan bringes fram i lokalsamfunnet, i en gjensidig respekt for at løsningen av lokale utviklingsoppgaver ofte foregår i ad hoc organiseringer med en sammen setting av relevante aktører fra mange sider og nivåer, også fra systemets side. Utvikling krever samarbeid Almås har i sine mangeårige studier av lokale utviklingsprosjekter i Norge (Almås, 1999) observert den nødvendige trekant som en forutsetning for suksess. Med det mener han, at deltagelse fra både det sivile samfunn (de lokale ildsjeler), myndigheter (systemet), assisteret av eksperter eller professonelle ildsjeler, som kan lede og bygge broer mellem lokale ilsjeler og systemet, er nødvendig. Håndbokens ideal er at de anviste metoder kan åpne opp for og inspirere de lokale grendelagenes horisont i å ta et større medansvar for lokal utvikling i et samspil med kommunale myndigheter og andre organisasjoner. Idealet er å inspirere til proaktive handlinger og at initiativene på sikt kan fremme utviklingen av en ny prosjekt- og innovasjonskultur i lokalsamfunnene. Håndboken ønsker å støtte utviklingskrefter som har øye for såvel ulike kultur og livsstilsaktiviteter, kvaliteter i bosetting, næringsutvikling med utgangspunkt i det som kan fasiliteres ut fra lokale ressurser, til initativtakere av små virksomheter. Vi tenker ikke her på de tradisjonelle gründervirksomhetene eller virksomhet som har profitt som mål, men mer på igansettere av kultur og livsstilsaktiviteter i en bredere forståelse. Håndboken gir også anvisninger om, hvordan kommuner kan inngå som medspillere i lokaltstyrte miljø og utvikling, og på denne måten bidra til mobilisering og støtte på ulike nivå for at aktørerne lettere kan bindes sammen i nettverk hvor ideer og erfaringer kan utbredes. Håndbokens metoder og politikk er forankret i en norsk kultur, VI ANBEFALER «Der alle tenker likt, tenkes det ikke mye.» George S. Patton men er i høy grad linket til erfaringer og tenkninger i Danmark og EU forøvrige. Målet for prosjektet Livleg Engasjement har vært å utvikle en kommunal politikk, en metodikk, verktøy og kompetanse for distriktskommuner ved i all hovedsak å bruke grendelag som utviklingskraft. Håndboken som her er utarbeidet er et resultat av prosjektet og beskriver ulike aktiviteter som kan legge grunnlag for økt bolyst, økt omdømme og profilering, økt næringsutvikling og ikke minst, økt lokalt engasjement i kommunene. Ryfylke Næringshage fikk gjennom deltakelse i prosjektet Vital Rural Area jobbet med flere utviklingsaktiviteter som ga inspirasjon til å jobbe videre i et LUK-prosjekt etter at Interreg.prosjektet var gjennomført i Ryfylke Næringshage er en Siva- godkjent næringshage med hovedkontor i Finnøy kommune. Finnøy kommune kjøper tjenester av næringshagen, som jobber med gründeropplæring, eksistrende næringsliv og lokal samfunnsutvikling. Finnøy kommune engasjerte Ryfylke næringshage som prosjektleder i Vital Rural Area prosjektet og kommunen har vært medspiller i LUK- satsingen Livleg Engasjement. 7

8 Utprøving Finnøy kommune og grendelagene som arena for utprøving Finnøy Kommune og grendelagene i kommunen har dannet rammen for utprøvingen av en rekke av håndbokens mange metoder og verktøy. Det spesielle ved Finnøy kommune er at den tross sin størrelse og beliggenhet nær Stavanger, rommer rendyrkede aktive lokalsamfunn og bynære kulturformer med aktive grendelag som er kjernen i lokalsamfunnet. For prosjektet har det betydd at det har vært mulig å teste ut ulike metoder i de forskellige lokalsamfunnene alt etter hvor aktive de er i lokalsamfunnet sitt. Finnøy kommmune består av i alt 16 bebodde øyer, der rundt halvparten av innbyggerne (1550) bor på øya Finnøy. Andre bebodde øyer er Sør-Talgje, Fogn, Byre, Sør-Bokn, Måløy, Halsnøy og øygruppen Sjernarøyane, som omfatter de bebodde øyene Aubø, Bjergøy, Helgøy, Kyrkjøy, Nord-Hidle, Nord-Talgje og Tjul. Den største, men realtivt lite befolkede øya, Ombo, er delt mellom kommunene Finnøy og Hjelmeland. Talgje Grendalag er lokalisert på den sørligste øya i kommunen. Her bor det i overkant av 200 innbyggere. Talgje fikk fastlandsforbindelse sammen med Finnøy i 2009 og har siden hatt en god befolkningstilvekst. Fogn grendalag er lokalisert på øya Fogn der det bor ca. 350 innbyggere. Halsnøy grendelag er lokalisert på øya Halsnøy med sine 140 innbyggere. På Ombo heter grendalaget Ombo Vekst og her bor det rundt 230 innbyggere. Sjernarøy Vekst, grendelaget som omfatter 7 øyer, helt nord i Finnøy har tilsammen nærmere 400 innbyggere. Foruten øyene Finnøy og Talgje som siden fastlandsforbindelsen i 2009 har opplevd befolkningstilvekst, har det vært større utfordringer på de øyene som ikke er landfaste, både når det gjelder tilflytting og når det gjelder næringsutvikling. Det er ca 900 fritidseiendommer i Finnøy kommune. Spesielt øyene nord for Finnøy har mange deltidsinnbyggere som bruker sine ferieboliger mer og mer. Finnøy Kommune er som de øvrige lokalsamfunnene påvirket av en rekke trender i samfunnsutviklingen. Disse trendene preger ikke bare den norske samfunnsutviklingen i dette årtiende, men også mange andre vesteuropeiske samfunn. Her er noen av utfordringene: Samfunnstrender 1. Eldrebølgen vi lever lengre og bor også lengre i egne hjem 2. Unge og fritidstilbud de er mer krevende og det er forventninger om større differansierte tilbud kommunalt fokus på at det er tilbud til alle målgrupper. 3. Bosetningsmønstre unge familier har fokus på nærhet til skole og barnehage 4. Frivillige inngår i større omfang i omsorgsarbeid. 5. Mat og livsstil Økning i livsstilssykdommer gjør at mosjon og rett kost er viktig 6. Flyktninger og innvandrere fylles i lokalsamfunnet 7. Klimadagsordenen er en megatrend som stiller nye krav om bevissthet rundt energibruk og grønn energi. 8. Endrede næringsstrukturer 9. Vi står i Norge ovenfor en kommunereform som også vil kreve endringer i lokalsamfunnene og der de ulike lokalsamfunnene kan få en større betydning hva angår lokaldemokrati og medvirkning i tiden som kommer. 8

9 9

10 Kap 1 LOKAL UTVIKLING drevet av frivillige I Norge er det stolte tradisjoner for å hjelpe hverandre og i felles skap, bidra i å løfte et lokalsamfunn. Det bunner i et ansvar for eget lokalområde gjennom alle de ulike aktiviteter som finner sted og som er basert på frivillige Lokal samfunnsutvikling Alle kommuner ønsker å tilby innbyggerne sine et godt sted å bo og leve. De vil også ha et lokalt næringsliv med arbeidsplasser for sine innbyggere. I den forstand er kommuneorganisasjonen tildelt et særligt ansvar og rolle i utviklingsarbeidet. Den må ta ansvar for helhet i prosessene og sørge for at alle områder i kommunen får en likelig andel av ressurser til utvikling. Kommunen må ta initiativ og definere aktiviteter, følge opp henvendelser og være en pådriver for å skape utvikling på en rekke områder. Med kommuneplanen, som ofte redigeres hvert fjerde år, synliggøres hvorledes man ønsker å prioritere ressurser til utvikling. Der er stor forskjell på kommunenes muligheter til å avsette ressurser til utvikling. De større kommunene har gjerne vekst i folketallet, et mangfold av næringsliv og dermed økt skattegrunnlag. Andre kommuner igjen har enten status quo, eller nedgang. Nedgang i folketall og næringsliv gir særlige utfordringer for mange lokalområder til å kunne bevare skoler, barnehager og standarden i eldreomsorgen når kommunen ikke har andre inntekter å basere driften på. Lokale ressurser har betydning Alle samfunn, enten vi snakker om et bygdesamfunn, et tettsted eller en hel kommune, er avhengig av å ha kapasitet til å skape utvikling. Det viser seg at de lokale ressurser kan påvirke lokalsamfunnets utvikling det er ikke kun avhengig av de ytre vilkår. Et lokalsamfunn eller en kommune som har gode ledere, god kompetanse, en positiv utviklingskultur, penger tilgjengelig, og mange ildsjeler som brenner for å bruke tid og krefter på å skape utvikling, har det vi kan kalle god utviklingskapasitet. Disse komponentene finnes både i kommune organisasjonen, i næringslivet og blant folk flest. Når lokalsamfunn skal utvikles er det fornuftig å ta i bruk kapasiteten i hele samfunnet. I mange distriktskommuner som de siste årene har hatt god befolknings-og arbeidsplassutvikling, forklares mye av suksessen med egenskapene til enkeltpersoner og god samhandling på tvers av kommunal-, privat og frivillig sektor. Ildsjeler med forandringskraft får tillitt og handlingsrom. Kilde: 10

11 Konkretisering av samfunnsutvikling i vårt prosjekt I Vital Rural Area- prosjektet ble det i all hovedsak jobbet innenfor 7 tema for lokal samfunnsutvikling, tema som har vært sentrale i arbeidet Finnøy kommune har gjennomført i LUK- prosjektet. Temaene er: Kommunal forvaltning: Involevring av innbyggere i prosessene rundt utvikling av ny kommuneplan (samfunnsdel). Lokal samfunnsutvikling: - Styrking av små og mellomstore bedrifter - Digital infrastruktur - Folkehelse og livskvalitet - Omdømme og profilering - Kompetanse Distrikter har felles problemstillinger Mange lokalsamfunn i distriktene har en rekke felles utviklings behov, enten det er i distriktsnorge, i Danmark eller lengere syd i Europa. Felles for alle land, er at det gjennom mange år har skjedd en sentralisering av befolkningen til de større byene og fraflyttingen fra distriktene har ført til stigende gjennom snittsalder og fallende skattegrunnlag. Landbruket, som har stått sterkt i flere av distriktskommunene får mindre betydning som en viktig næring og som en lokal økonomisk For nærmere informasjon om de ulike tema: driver. Befolkningen i distriktene har typisk lavere utdannelsenivå og bedrifter er ofte spesialiserte i meget sårbare bransjer, så nedlegging av virksomheter kan ramme ulike lokalsamfunn ganske hardt. De hardest rammede distriktsområder kan komme inn i en negativ spiral, hvor virksomheter blir forlatt og bygninger forfaller. Sum i sum kan dette føre til manglende tilflytning. Andre distriktskommuner og lokalsamfunn igjen, er seg bevisst sine utfordringer og har fokus på utvikling. 11

12 Grendelag som utviklingsaktør i et lokalsamfunn -Utviklingskapasiteten finnes i hele lokalsamfunnet og kommuner har et særlig ansvar for å være pådriver. Det lokale utviklings arbeidet skjer ikke bare gjennom prosjektledere, næringssjefer, ordførere og andre dedigerte medarbeidere på rådhuset. God kapaistet handler blant annet om å finne de rette menneskene med nok tid- på rådhuset, ellers i kommuneorganisasjonen og ikke minst i lokalsamfunnet. (Kilde: Direktør i Distriktssenteret Halvar Holmli) Kjært barn har mange navn. I Finnøy kommune heter sammenslutningen som her skal beskrives, grendelag og omhandler et lag i et lokalsamfunn, bestående av ildsjeler som jobber for felles interesser i et lokalsamfunn. Fellesinteressene kan være flere, men i all hovedsak dreier det seg om aktiviteter som kan fremme lokalsamfunnet sin utvikling, enten det handler om infrastruktur, ulike utviklingsaktiviteter, trivselstiltak, arrangement mv. Grendelag er et mye brukt navn i distriktskommuner og i mindre lokalsamfunn, men mangler en god definisjon. Grendelagene rundt omkring i Norge har ulike roller og ulik betydning i lokalsamfunnet de er lokalisert i. Enkelte lag driver godt og er seg svært bevisst sin utviklingskraft og gjennomfører godt utviklingsarbeid i sine lokalområder. Andre igjen, er gjerne ikke like godt seg bevisst sin utviklingskraft Grendelagenes innsats skjer ofte i et samspil med kommunens forvaltning av de lovbestemte tjenestetilbud, samt andre aktiviteter som står omtalt i ulike planer og dokumenter. Sett fra grendelagene synsvinkel, handler det ikke om at man ønsker lokalt selvstyre på disse kommunale områdene, men at man lokalt søker å få innflytelse på utformningen av kommunens aktiviteter. Dette ønsket kommer oftest opp når det skal utarbeides planer for utvikling og når der skal omprioriteres eller spares penger. Det er ofte i slike situasjoner dugnadsvilligheten trår til. I mange spørsmål kan grendelagene gjennomføre sine aktiviteter uten innblanding fra kommunen og uten at det oppstår konflikter med de kommunale interesser. Men det er en rekke områder som grendelag ikke har mulighet for å komme utenom, kommunens ansvar for å styre prosessene og sikre at forvaltningen av de lovbestemte tjenester skjer innenfor disse rammene. 12

13 Grendelag er høringsinstans Grendelagene i Finnøy kommune er organisert med eget styre og egne vedtekter, og de er alle registrert som foreninger i Brønnøysundregistrene. Grendelagenes vedtekter beskriver formålet med aktiviteten i lagene. Alle grendelag i Finnøy er høringsinstans i politiske saker som angår grendelagenes lokalsamfunn. Kommunereformen og politisk inflytelse Når kommnestrukturen endres i forbindelse med kommunereformen og det blir færre og større kommuner, vil vilkåret for utøvelse av lokaldemokratiet kunne bli endret. Endringen sees alene ved at andelen av kommunestyrerepresentanter i Norge vil bli redusert med mange prosent og politikerne vil ikke være like lokalkjente som de er i dagens mindre kommuner. I forbindelse med kommunesammenslåingen i Danmark i 2007 var det stor politisk oppmerksomhet rundt at de mindre lokalsamfunnene ikke skulle bli glemt i de nye storkommunene. I mange kommuner ble det fra grasrota i lokalsamfunnene innkalt til et møte for eksisterende lag og organisasjoner i lokalsamfunnet (tiden før kommunesammenslåingen). Formålet med møtene var å drøfte hvordan de små lokalsamfunns innflytelse kunne sikres med langt færre politikere. Flere steder valgte man å etablere et Fellesråd for lokalsamfunnene med tilknyttede lokalråd. Fellesrådet skulle sikre en sterk relasjon til byrådet. I Danmark har de arbeidet mye med utvikling av verktøy og metodikk for lokalrådene der. Landdistrikternes Fellesråd organiserer mye av dette arbeidet på et overordnet plan. Landdistrikternes Fællesråd er en partipolitisk nøytral interesseorganisasjon (NGO). De arbeider med landdistriktsutvikling på to nivå det overordnede politiske for å sikre bedre rammevilkår og de mere innbyggerrettede tiltak, som skal motivere de enkelte lokalsamfunn til selv å skape utvikling. Lokal innflytelse i Vejen kommune Vejen kommune ligger i det sydlige Jylland og er en distriktskommune med ca innbyggere. Vejen kommune ble etableret ved en sammenslåing av 4 mindre kommuner i Det er utover Vejen by, to større byer i området. I Vejen kommune fikk man i forbindelse med kommunal reformen etablert, og på enkelte steder styrket eksisterende lokalråd slik at man i dag har 21 lokalråd i kommunen. Lokalrådene valgte å etablere et Fellesråd, som fram til 2012 hadde en aktiv rolle i å binde lokalsamfunnene sammen. Byrådet har siden, på forskjellige måter understøttet arbeidet i Fellesrådet for lokalrådene og ved etablering av kommunens 21 lokalråd. Leder av Fellesrådet har med jevne mellomrom uformelle kaffemøter hos borgmesteren og informerer om hva som rører seg i de ulike lokalsamfunnene. Politkerne og adminsistrasjon deltar i et årlig møte med Fellesrådets representantskap. Så og si alle byrådsrepresentanter deltar Fra 2010 ble det gjennomført dialogmøter mellom de enkelte lokalråd, politikere og administrasjon. Det gjennomføres dialog møter med de enkelte lokalråd der hvert lokalråd får en halvtime til å legge fram sine problemstillinger. Etter at disse møtene med lokalrådene ble innført er Fellesrådets rolle med tiden blitt mindre. Byrådet utarbeider en Temaplan for lokalsamfunnene. Temaplanen gir rammene for dialog mellom Byrådet og lokalrådene, samt setter rammer for fem innsatsområder som berører lokalsamfunnene: Det åpne landskap, landsbyer, nærmiljø, næringsutvikling og turisme. 13

14 Modell fra Vejen kommune om samspil mellom byråd og lokalråd Bortsett fra krav om vedtekter, er det ingen krav fra kommunen til lokalrådenes organisering og arbeidsområder POLITISK NIVÅ Det gjennomføres dialogmøter med de enkelte lokalråd der hvert lokalråd får en halvtime til å legge fram sine problemstillinger. Alle Byrådets medlemmer, inkludert borgermesteren bruker i tillegg årlig i alt to kvelder á 3 timer på dialogmøtene. Det er viktig at møtene er godt forberedt og blir effektive ved at lokalrådene senest 14 dager før dialogmøte sender inn spørsmål til kommunen. På denne måten blir det også lettere å få med de mest sentrale ansatte i administrasjonen med i dialogmøtene ADMINISTRATIVT NIVÅ En fast stabsfunksjon i kommunens avdeling for Utvikling og Erhverv ivaretar lokalsamfunnene og lokalrådene. Her arbeides det blant annet med å arrangere dialogmøter, revidere Temaplan for lokalsamfunnene og å være kontakledd mellom lokalrådene og kommunen. Flere av administrasjonens øvrige ansatte deltar som dialogpart i såvel møter med det enkelte lokalråd, som i møter med Fellesrådet. Medarbeidere i avdelingen for Udvikling og Erhverv i Vejen kommune har medvirket til å igangsette prosjekter for de enkelte lokalsamfunn. Det har omfattet utarbeiding av video og utarbeiding av lokale utviklingsplaner for hvert lokalsamfunn. HOVEDAKTIVITETER FOR FELLESRÅDETS ARBEID: Fellesrådet i Vejen kommune jobber med ulike aktiviteter som blant annet: Å påvirke den politiskedagsorden i kommunen og region med bakgrunn i lokalsamfunnets behov, ønsker og krav. Å delta i samarbeidet med kommunen omkring utarbeidelse av kommuneplaner og andre utviklingsplaner som omfatter lokalsamfunnene. Å formidle råd og veiledning til lokalsamfunnets innbyggere, lokalråd, organisasjoner og kommune i forhold til ideer, utfordringer og muligheter. Å skaffe økonomiske midler til prosjekter i lokalsamfunnene. Å skape nettverk og skape oppmeksomhet om ulike problemstillinger som f.eks infrastruktur, kulturliv, miljø, barnehagetilbud o.a. Å gjennomføre årlige fellesmøte mellom politikere/ administrasjon og Fellesrådets styre. Å gjenopplive lokalråd som strever med sin virksomhet, eller som er lagt ned. Det har siden 2008 vært arrangert et årlig fellesmøte mellom politikerne, administrasjon og Fellesrådets styre. Møtene er realtivt uformelle. Møtene organiseres i samarbeid mellom kommunen og Fellesrådet hvorav Fellesrådet forbereder 3-4 emner som legges fram. Likeså legger kommunen fram ulike problemstillinger. Det skrives referat fra møtene, men gjøres ikke vedtak. Møtene er for gjensidig informasjon. KOMMUNALT TILSKUDD TIL LOKALRÅDENE OG FELLESRÅDET De aller fleste lokalrådene i kommunen utvikler egne utviklingsplaner. Kommunen går inn med et tilskudd på kr ,- per lokalråd + et beløp per innbygger. Det er satt et tak på kr ,- per lokalråd uansett hvor mange innbyggere det er i lokalsamfunnet. Til Fellesrådets drift er det en årlig bevilgning på kr ,-. En gang i året skal lokalrådene og Fellesrådet rapporterer til kommunen hva tilskuddet er brukt til. Det stilles ikke krav til godkjent regnskap, men det skal informeres om til hvilke aktiviteter pengene er brukt. For å få tilskudd fra kommunen må lokalrådet representere innbyggernes mening, og et minimum av vedtekter må ligge til grunn. UTVIKLINGSPLAN - ET VERKTØY FOR LOKALRÅDENE Byrådet var etter kommunalreformen oppmerksom på å få styrket hvert av lokalrådene i kommunene. De ga derfor tilskudd til at hvert lokalråd kunne betale en ekstern konsulent til å hjelpe til med at få laget en lokal utviklingsplan. KOMMUNIKASJON- HJEMMESIDE Kommunen har på den kommunale hjemmesiden et menypunkt om de ulike lokalsamfunnene. Fra denne siden er det adgang til mange dokumenter, utviklingsplaner og videofilm fra de enkelte lokalsamfunn. På kan du laste ned dokumentet Nærdemokrati og lokalråd 2012 med eksempler fra 8 danske kommuner. Nettsiden viser også til annen nyttig informasjon. 14

15 Husk, gi de originale ideene en sjanse! 15

16 Kap 2 Utvikling av gredelagets rolle som lokal utviklingsaktør Et grendelag har forskjellige muligheter for å styrke sin posisjon og rolle i lokalsamfunnet. Grendelaget kan få styrket sitt mandat når det representerer hele lokalområdet ovenfor den kommunale forvaltningen. Kommunalt - og lokalt demokrati Det kommunale demokrati danner rammen og utgangspunktet for innbyggernes mulighet til å utfolde sine demokratiske rettigheter i kommunen. De politiske partiers lokale organisjoner er som utgangspunkt mest aktive, og de politiske partiene med sine representanter går til valg hvert fjerde år der folkevalgte utgjør kommunestyret, formannskap og andre utvalg. I de kommunale utvalgene (eldreråd, ungdomsråd mv.) utfordres brukerdemokratiet. Lagene har innflytelse på en rekke områder, men stadig med kommunen som ansvarlig. Det er kommunen med sine folkevalgte som til syvende og sist gjør sine vedtak. Lokal -eller nærdemokrati er i motsetning til det poltiske demokrati en miniutgave av det kommunale demokrati. Det er relateret til et geografisk område av kommunen og utspiller seg i forskjellige lokalsamfunn, områder og bydeler. Langt de fleste grendelag er selv organisert og deres etablering er understøttet av at kommuner har en tradisjon for å involvere og lage ulike høringer i lokal områdene. Lokalsamfunnene i en kommune velger selv den organisasjonsmodell som passer dem. Kommunen skal unnlate å presse en bestemt organisasjonsstruktur ned over hodet idet det kan begrense lysten hos innbyggerne i å medvirke i det frivillige arbeidet. Grendelagene er forskellige Betydningen av lokal organisering til sikring av lokalområders demokratiske innflytelse, viser erfaringer fra Danmark i forbindelse med kommunesammenslåingen i En erfaring var, at byer overraskende nok opplevde at de mistet deres status. En forklaring var at de var dårligere forberedt til å inngå et formelt samarbeid med en ny storkommune, enn de mindre lokalsamfunnene, som hadde tradisjon for grendelags-organisering. Et grendelag er ikke et veldefineret organ - det dekker i praksis over grupperinger med vidt forskjellige oppgaver fra alminnelige velferdsforening, til foreninger som påtar seg ulike utviklingsoppgaver. Da grendelagene er rotfestet i det lokale, med avspeiling av en funksjon i lokalsamfunnet i forhold til de oppgaver de over tid har tatt på seg, er det også skapt en forventning i lokalsamfunnet om at de løser visse oppgaver. Valg til grendelagets styret Enkelte grendelag i Danmark har innført formelt valg til sine styrer, som gjennomføres samtidig med valg til Byrådet. Andre fastholder, at grendelagets styrke ikke ligger i det formelle mandat, men i den styrke, som tilføres av engasjerende personers vilje og ressurser. 16

17 Grendelagets mandat Det sentrale spørsmål her er hvilket mandat eller legitimitet grendelagets styre opplever de har, når det uttaler seg på vegne av hele befolkningen i lokalsamfunnet, og om grendelaget har fått tildelt en rolle av kommunen. I Finnøy kommune har grendelagene fått tildelt en høringsrett og dermed fått en offisiell legitimitet til å uttale seg i spørsmål om kommunale anliggende i saker som gjelder lokalsamfunnene. Mange grendelag ønsker å være et høringsorgan, men er normalt ikke interesserede i å ha en egentlig formell beslutningsrett slik som f.eks et bydelsutvalg eller et kommunestyre. De ønsker å være med i beslutningsprosessen, samt ha innflytelse på utformningen av VI ANBEFALER initiativer som påvirker lokalområdets utvikling. I den Kreativitet er å tørre å jakte ramme får grende lagene på nye svar. eller i praksis, rettere Stig Hjerkinn Haug personer, muligheter for å bli involvert tidlig i kommunale beslutningsprosesser. Grendelag, som primært ser seg som en velferdsforeninger med faste oppgaver som gjerne omfatter mindre aktiviteter i et lokalsamfunn, har gjerne et ambivalent forhold til og skulle representere et lokalområde i større spørsmål. De ønsker på den ene siden å unngå sammenblanding av demokratisk representativitet i arbeid deres i laget. De ønsker mere å bli betraktet som en gruppe mennesker, som har gått sammen omkring en eller flere felles saker. På den andre siden vet disse medlemmene godt, at hvis de i en konkret sak ønsker å ha en viss politisk gjennomslagskraft, er det viktig at de har et tydeligt mandat fra lokalsamfunnet. I forsøket på å sikre deres legitimitet i uttalelser og politisk gjennomslagskraft, iverksetter de forskjellige møteplassarenaer hvor de inviterer innbyggerne til lokale oppbakking (debattmøter, underskriftinnsamlinger, informasjonsmøter mv.) Samspill mellom grendalg og politikk Sett fra kommunen sitt ståsted, er det respekt for grasrotsarbeid og for de grupper av mennesker som frivilligt og ulønnet arbeider for å styrke deres lokalsamfunn. De vet at grendelagsmedlemmer er frivillige som for fellesskapet arbeider med aktiviteter og problemstillinger som interesserer dem, og som de brenner for. Kommunen kan derfor verken kreve eller forvente lokalpolitisk legitimitet fra disse personer og grupper. Kommunen kan heller ikke gå ut fra, at flertallet av lokalområdets innbyggere har samme holdning som grendelagets styre. Den demokratiske kontroll må altså overveiende sikres via det representative kommunale demokrati. Kommunestyret tar på seg ansvaret for å sikre løsninger som tar hensyn til helheten. Erfaringer viser, at kommuner som tildeler grendelag kompetanse, ressurser og ansvar, opplever at de vokser med oppgaven og begge parter opplever synergieffekt. Man ser, at det trer menneskelige kompetanse fram i lokalsamfunnet, som ikke tidligere var synlige. Det er en av mange begrunnelser for at grendelag og kommunestyret sammen bør utvikle en samdriftsform. 17

18 - Fra høringer til tidlig dialog Implementering av kommuneplanen i grendelagenes sitt arbeid Alle kommuner skal ifølge Plan-og bygningsloven ha en samlet kommuneplan som omfatter en samfunnsdel med handlingsprogram og en arealdel (PLB, 11-1). Kommunenplanen er grunnmuren i det kommunale plansystemet, alle planers mor. Samfunns-og arealdelen skal ha en lang tidshorisont, mens handlingsprogrammet har en mellomlang tidshorisont på fire år. Høringer er tradisjonelt den metoden, som kommunen benytter seg av for at få innspill til kommuneplanen. Erfaringer viser imidlertid, at innbyggerne oftere reagerer mer på prosessen med utarbeiding av planen, enn på selve innholdet. Da Finnøy kommune høsten 2014 skulle vedta ny samfunnsdel for perioden , lå det i prosessen forut for vedtaket en ny form for innbyggerinnvolvering. Det ble blant annet arrangert folkemøter i samarbeid med grendelagene rundt omkring på øyene og oppslutningen var stor. Dialogformen gjorde det mulig og åpent diskutere verdier og strategier for utviklingsområdene før de kom i fast form i forvaltningens arbeid med planene. Når kommunen velger å involvere sine innbyggere i prosessen med utarbeiding av en kommuneplan, får den mulighet til helt konkret å tydeliggjøre for hvordan kommunen ønsker å involvere lokalsamfunnene i beslutningsprosesser på de ulike områder. Det gir en mulighet for at dialogen mellom kommunen og grendelagene kan styrkes, fra å være tilfeldig og ukoordineret, til å bli fokusert og handlingsrettet. Setter forvaltningen samtidig ressurser av til en person, som kan være en kommunal lokalsamfunnskoordinator som kan ivareta kommunikasjonen omkring avtalte utviklingsinitiativer, får grendelagene også god hjelp til spørsmål som oppstår. Engasjere innbyggere i utviklingsspørsmål Mange frivillige går inn i grendelagsarbeid for å utføre konkrete oppgaver i forbindelse med aktiviteter i lokalområdet. Færre går inn i arbeidet for å inngå i drøftelser av spørsmål om utvikling og strategier. Grendelaget kan derimot medvirke i en mobilisering, med en større bredde av innbyggere i de tema som kommueplanen omhandler. 18

19 Case Case Avdekking av lokalsamfunnets styrker og svakheter Spiderdiagram (kartlegging av et lokalsamfunn, styrker og svakheter)er et arbeidsverktøy, som ble brukt i møtene Finnøy kommune arrangert i de ulike lokalsamfunnene for å få innspill til kommuneplanarbeidet. Innbyggerne ga i disse folkemøtene karakteren 1-5 (karakteren 1 betydde står svakt og karakteren 5 betydde står sterkt)på ulike områder som hadde betydning for utvikling. Dette var blant annet tema som boligbygging, infrastruktur, næringsutvikling, profilering mv. Resultatet fra kartleggingen viste på en meget oversiktellig måte hvilke temaområder for utvikling som lokale innbyggerene mente måtte styrkes og hvilke som måtte videreutvikles. Ved møtene ble innbyggerne organisert i ulike grupper som først diskuterte og kom fram til sine svar. Svarene fra alle gruppene ble så organisert i et felles diagram fra hvert av lokalsamfunnene. Gå til Verktøykassen Kartlegging av et lokalsamfunn, styrker og svakheter Fellesforum for Grendelag i Finnøy kommune Med inspiration fra modellen med Fellesråd i Vejen kommune i Danmark, tok prosjektet Livleg Engasjement i 2014 initiativ til å etablere en møteplass for kommunens 5 grendelag. Det var avgjørende for prosjektet at møtene ikke ble styrt av kommunen og deres ønsker til dagsorden. For å styrke grendelagens inndbyrdes utveksling av erfaringer, valgte man en modell med å arrangere møtene på skift i de enkelte lokalområder, med det lokale grendelag som vertskap. Der er siden 2014 gjennomført to årlige møter i Fellesforum. Nærmere beskrivelse av metodikk og dagsorden finner du i Verktøykassen Fellesforum for grendelag Etableringen av et Fellesforum for grendelagene i en kommune kan formalisere et samarbeid og samvirke med kommunen, styrke kontakten mellom de ulike lokalsamfunnene og gi en mer helhetlig samhandling mellom kommunen og de ulike lokalsamfunn. Etablering av en fellesarena som Fellesforum kan dermed gjøre den demokratiske innflytelse mer synlig og dermed gi større mulighet for å få innflytelse i kommunale nemder og råd. Kommunen på sin side får lettere adgang til å komme i dialog med alle grendelagene. Alt i alt styrker dette lokalsamfunnenes kapasitet og innflytelse. FOGN OMBO

20 Lokal Utviklingsplan (LUP) Å lage en kobling mellom lokalsamfunnenes konkrete aktiviteter og ønsker og så de kommunale institusjoner og deres målsettinger, løfter jo mulighetene for at grendelagene, eller lokalsamfunnene bedre kan få koordinert sin innsats og nå høyere mål. En lokal utviklingsplan (LUP) er et initiativ til at få debatteret de spørsmål, som har med rammer for grendalagets utvikling å gjøre. Dette skjer på flere plan, det strategiske plan og på et mer langsiktig plan, men også på et kortsiktig plan. En LUP er et initiativ lokalsamfunnet tar for å få innflytelse på egen utvikling. Arbeidet med planleggingsspørssmål gir et overblikk over de muligheter, men også trusler et lokalsamfunn kan ha. Trusler kan dreie seg om nedleggelse av lokalbutikken, skole, barnehage mv. I prosessen bør det være en kobling til kommunens forvaltning, for det er avgjørende at den lokale utviklingsplanen henger sammen med kommunale målsettinger og rammeplaner. Der kan ikke sies noe fast om hvor mye kommunen skal være involveret i å sikre at planen er forankret til de kommunale planene. Det handler mye om planens utgangspunkt, hva man vil og dernest de ambisjoner man lokalt har med planen. Hvis planen lages for f.eks å skape et grunnlag for endring av boligområder m.v. og endret arealanvendelse, så er det bruk for stor kommunal involvering. Dreier det seg primært om emner som ikke berører den tekniske forvaltning, så er behovet for samkjøring kanskje ikke så stor. Det kan være en fordel å få personer med kompetanse til å lede prosessen i lokalsamfunnet. Det beste er å bruke lokale krefter, men det kan også være bruk for en ekstern prosessveileder underveis til å styre debatter og sikre fremdrift i arbeidet. Det er allikevel avgjørende at LUP tar utgangspunkt i de lokale ressurser og ender opp i konkrete tiltak, som kan håndteres med bruk av lokale ressurser. 20 LUP er en anledning til å involvere innbyggerne i lokalområdet i spørsmål som har betydning for lokalsamfunnets utvikling og ved å sikre en bred oppbakning til arbeidet med planen, kan grendelaget få avklart holdninger til de lokale utviklingsspørsmål og dermed oppnå en demokratisk legitimitet av de anbefalinger og tiltak, som planen kommer fram til. Involvering kan skje på mange måter. Normalt er det vanskelig å mobilisere innbyggere i strategiske pregede oppgaver de fleste vil heller jobbe som frivillig med konkrete og praktiske oppgaver. Ressursene til et slikt arbeid finnes blant de få, som gjerne kan like å jobbe strategisk og med en godt tilrettelagt prosess, kan man få nye frivillige involveret. Prosessen kan i tillegg medføre til gode diskusjoner som kan styrke samholdet i lokalsamfunet. LUP prosessen er en god anledning for lokalsamfunnet til å få et overblikk over sammenhengen mellom hva vi selv kan påvirke og gjøre, og hva kommunen og andre aktører har innflytelse på. Lokale udviklingsplaner i Danmark I Danmark har bystyret siden kommunalreformen hatt stor oppmerksomhet på å stimulere lokalrådene til å lage lokale utviklings planer. Dette har blitt praktisert via tilskudd og aktiv støtte fra administrationen sin side. Engelske erfaringer med lokale utviklingsplaner Lokale utviklingsplaner, på engelsk Parish plans, har været mye brukt i England i 20 år. Deres utgangspunkt har lignet våres altså frivillige planer med forskjellige grad av kommunal involvering. Siden den gang har det skjedd at man har fått mulighet til å lage det som heter Neighbourhood Plans. Dette er noe mer omfattene. Utarbeidelse av en såkalt Neigbourhood plan er lovbefestet, så det forplikter kommunen til å inngå i et samarbeid med lokale lag om utarbeidelsen og sikre at den ikke kommer i konflikt med arealplanleggingen og annen lovgivning.

21 Case Lokal utviklingsplan på Halsnøy Halsnøy er en øy med nærmere 140 innbyggere og med egen barnehage, men skolen er nedlagt. Det tar ca 10 minutter med hurtigbåt til kommunesenteret på Judaberg og denne bruker elevene, såvel som hovedparten av de voksne, som jobber utenfor øya. Halsnøy er en av øyene i kommunen som er truet av folkenedgang, men der det lokale engasjementet er stort. Det var derfor gledelig at lokalsamfunnet var en av de få øyene utenom Finnøy og Talgje som opplevde folkevekst i første kvartal 2016 (2 %). For øyas grendelag var de store spørsmål omkring øyas fremtid blant annet følgende: 1. Hvordan kan man aktivt trekke nye innbyggerne og deltidsbeboere(fritidsbeboere) i det lokale utviklings-og planleggingsarbeidet? 2. Hvordan kan relevante offentlige forvaltningsområder integreres i en dynamisk utviklingsprosess, så det er synlig hva øya selv gjør, og der det er sammenheng med kommuneplanen sine målsettinger på ulike områder Halsnøy Grendelag valgte med hjelp og veiledning fra prosjektet å utarbeide en lokal utviklingsplan for deres lokalsamfunn. Med utgangspunkt i kartleggingen fra spiderdiagrammet og den nyvedtatte samfunnsdelen av kommuneplan for Finnøy, ble arbeidet med LUP for Halsnøy organisert slik: Work-shop møte med innbyggere og deltidsbeboere for å få innspill til LUP for Halsnøy. Deltakerne som møtte ble inndelt i grupper og kom med forslag til aktiviteter for ulike tema i samfunnsdelen. Styret i grendelaget sorterte ideene under tema i malen for LUP som ble utarbeidet av prosjektet. Et forslag til LUP ble sendt på høring i lokalsamfunnet før den ble endelig vedtatt. Årlige handlingsplaner må følge LUP en og behandles på årsmøte i grendelaget. Gå til verktøykassen Felles mål- lokale utviklingsplaner 3. Hvordan kan man nå fram til en LUP, som kan fungere som en strategisk plattform for spesifikke aktiviteter på øya? Vikinglova VÆR MODIG OG PÅGÅENDE Gå rett på sak- grip sjansen som byr seg- bruk flere angripsvinkler- vær allsidig og modig- angrip ett mål om gangen- ikke planlegg alt i detaljer- bruk de beste våpnene. VÆR KAMPKLAR Hold våpnene i ordenhold deg i form- finn gode kampfeller- være enige om hovedsaker- velg en høvding. VÆR EN GOD HANDELSMANN Finn ut hva kunden har brukt for- lov ikke mer enn du kan holde- ta deg ikke for mye betalt- innrett deg så du kan komme igjen. HOLD LEIEREN I ORDEN Hold orden og oversikt- gjør trivelige ting som styrker flokken- sørg for at flere gjør nyttige ting- be alle i flokken om rådene deres 21

22 Kap 3 Grendelaget som lokal samspillspartner med lag, organisasjoner og kommunen Ethvert lokalsamfunn har sine ildsjeler og de er i høy grad med til å lime sammen samfunnet vårt. Ildsjelene har en entusiastiske lyst til å utføre frivillig arbeid, hjelpe andre, dele kunnskap og gjøre dette til beste for fellesskapet. Noen er igangsettere, noen er administratorer, noen er selgere og noen er produsenter. Alle er like viktige. Ildsjelene trenger bensin og må tas vare på. Ildsjeler og grendelag er to sider av samme sak. Uten ildsjeler - ingen grendelag, for lag og organisasjonsarbeid er befolket med frivillige, som gjør en stor ulønnet innsats. Og når ildsjelen brenner for saken, så trekker begeistringen flere frivillige med seg. Tilsammen mobiliseres flere krefter til en felles innsats. Ethvert lokalsamfunn har sine historier om innbyggere som har gjort noe spesielt for sitt lokalsamfunn. Fortellinger handler om ildsjeler som har sett muligheter og som har hatt viljen til å gjøre noe. Enkelte ganger er de et forstyrrende element som går på oppgaver helt alene, eller i samarbeid med andre, oppgaver som i utgangspunktet kan være helt urimelige Ildsjelenes engasjement har forskjellige retninger og kan over tid variere i styrke og innsats. I den forstand har grendelaget en særlig utfordring i å få stabilitet og sikre felles retning, slik at en kan unngå at arbeidsintensiteten blir ujevn ved at gjerne en person tar på seg hele belastningen. Det er viktig at grendelaget sikrer at man kan finne personer med ressurser til å sikre at aktiviteter som er bestemt, blir gjennomført. Enkelte er igangsettere, noen er administratorer, noen er selgere og noen er produsenter. Alle er like viktige. Grendelaget som lokalsamfunnets sekretariat Noen grendelag har ambisjon om å være et samlende organ i lokalsamfunnet, som ivaretar en koordinerende funksjon i samspill med de øvrige lag og organisasjoner i lokalområdet. I slik struktur, gir styret gode muligheter for å følge om rådets puls og bidra til å formulere og samle engasjement og utviklingskraft omkring de oppgaver, som har behov for en særlig innsats. Slik kan grendelaget bidra til å etablere en fast forankret struktur i lokalsamfunnet. Styremøter kan bli et fora hvor ildsjeler fra forskellige lag utveksler erfaringer, få støtte og mentalt påfyll. I en slik koordinerende funksjon, kan grendelaget også bli lokalsamfunnets ansikt utad. Kommune, potensielle innflyttere eller andre aktører, vet da hvordan de skal få kontakt med lokalsamfunnet. Grendelaget får en sekretariatslignende funksjon for lokalsamfunnet, som er særdeles verdifull på mange måter Denne ambisjonen kan lykkes i de grendelag som har som mål å være en stabil koordinerende aktør. De arrangerer regelmessige styremøter og har ressurser til utvikling og forandring. Disse grendelagene har ut over sine faste oppgaver og løpende prosjektet også en katalog av ideer, som de ønsker realiseres når ressursene er der. De har også en fast struktur og prosedyre ved årsmøte og ved valg av styremedlemmer. 22

23 Mobilisering av frivillige Alle lag har utfordringen i en eller annen form: Hvordan får vi andre med? Det kan være styrelederen, som gjerne ønsker at de andre i styret tar en større tørn, eller at flere innbyggere vil stille opp i å løse forskjellige oppgaver. Ordet rekruttering dekker oppgaven dårlig, for det handler i bunn og grunn om å få innbyggerne knyttet til de oppgaver grendelaget i forveien har bestemt seg for å gjennomføre. Det kan tiltale mange innbyggere å bli tilknyttet ad hoc til utvalgte oppgaver som de brenner for. Færre har gjerne ambisjoner om gå inn i styrearbeid for å sikre stabilitet og ivareta et varierende antall koordinerende løpende oppgaver i løpet av året. Det er derfor viktig at at grendelaget er seg bevisst om at innbyggerne kan få oppgaver de brenner for og som er i tråd med deres ønsker for engasjement, om dette engasjementet også er forholdsvis lite. Så kan man håpe og det skjer som oftest for mange, at de med tiden får lyst til at ta på seg større ansvar Styrearbeid i grendelagene Mange grendelag kan trekke på styremedlemmenes erfaringer med struktur og organisering av styrearbeid fra andre sammenhenger. De ressurser som finnes i styret kan gi mulighet for å innarbeide gode overordene rammer for grendelagets arbeid, årsmøtet, styrets ledelse og organisering, planlegging, ledelse mv. I andre grendelag, som ikke har disse ressursene hos sine styremedlemmer må det gjerne gjøres en ekstra innsats i å strukturere møtene og få organisert arbeidet på en god måte. Gå til verktøykassen Styrearbeid. Kartlegging av styrets oppgaver I de innledende møter med de ulike styrene i prosjektet Livleg Engasjement, analyserte prosjektet hvordan styrene jobbet med de ulike oppgavene og hva som var utgangspunkt for grendelaget sitt arbeid. Vi så et behov for å kartlegge styret sitt arbeid gjennom en systematisk gjennomgang. Prosjektet fant fram et godt egnet verktøy som ble brukt på bedrifter og virksomheter i Finnøy, og tilpasset dette verktøyet til grendelagens styrer. Verktøyet som bærer navnet Vekstsporet, gir ved gjennomgang og evaluering et meget godt innblikk i styrets bevissthet når det gjelder følgende forhold i lokalsamfunnet: Er lokalsamfunnet i en god og bærekraftig utvikling? Er lokalsamfunnets fremtidsvilkår gode? Har man amisjoner om vekst i lokalsamfunnet? Har grendelaget tilstrekkelig fokus på vekst? Har grendelaget adgang til tilstrekkelige ressurser? Er grendelaget riktig organisert i forhold til lokalsamfunnet? Sitter grendelaget med den nødvendige kompetanse til å kunne utnytte sitt utviklingsarbeid? Er det enighet og full oppbakning i grendelaget omkring utviklingsarbeid? Støtter innbyggerne opp om utviklingsarbeidet? Kjenner innbyggerne nok til grendalegts arbeid? En gjennomgang av verktøyet og resultatet av gjennomgangen kan være et meget godt grunnlag å bygge det videre styrearbeidet på. Det avdekker styremedlemmenes ulike syn på utfordringer og man samler opp store og små ideer til forbedringer av styrearbeidet og kommunikasjonen med innbyggerne i lokalsamfunnet. Hovudkonklusjon etter gjennomgang av Vekstsporet med fire av de fem grendelagene i Finnøy var følgende: - Visjonen grendelaget har laget, følges ikke opp med konkrete mål og handlinger satt opp i en plan. - Grendelaget bør fungere mer som et koordinerende ledd for andre lag, næringsliv og organisasjoner i lokalsamfunnnet. - Innbyggerne i lokalsamfunnet bør involveres mer i laget sitt arbeid. - Kontakten med kommunen bør styrkes. - Lokalsamfunnene har mange ildsjeler. Gå til verktøykassa Vekstsporet for grendelag. 23