S T Y R E S A K # 27/16 STYREMØTET DEN Vedrørende: INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM KVALITET I HØYERE UTDANNING

Transkript

1 S T Y R E S A K # 27/16 STYREMØTET DEN Vedrørende: INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM KVALITET I HØYERE UTDANNING Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til forslaget til innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning, med de merknader som fremkom i møtet. Rektor og høgskoledirektør får fullmakt til å ferdigstille innspillet innen fristen 1. juli. Vedlegg: Saksfremlegg Forslag til innspill fra styret Invitasjon fra kunnskapsministeren Tidligere styrebehandling: Styresak # 37/14 Fremtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren Bergen, den

2 INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM KVALITET i HØYERE UTDANNING Kunnskapsministeren har invitert institusjonene i sektoren til å komme med innspill til regjeringens stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Invitasjonen, i brev datert 18. februar, inneholder en bestilling til institusjonene, konkret om å besvare ti spørsmål om «hvordan vi kan styrke høyere utdanning og gi våre studenter et høyere læringsutbytte». I brevet (vedlagt) er bestillingen også presisert slik: «Jeg ber styrene ved institusjonene om å ta utgangspunkt i sin egen strategiske profil, slik den ble formulert i svar til mitt brev av 26. mai 2014 om Strukturreformen, eventuelt med senere vedtak i styret» Frist for å komme med innspill er 1. juli, stortingsmeldingen er forventet våren Å heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning, er ett av regjeringens viktigste prosjekter, skriver kunnskapsministeren: «Det er tvingende nødvendig. Ikke fordi tilstanden i norsk høyere utdanning er dårlig, men fordi vi må ruste oss for å møte en mer kompleks og omskiftelig verden.» Vurdering De ti spørsmålene til styret blir stilt med utgangspunkt i fem faktorer, som, i følge kunnskapsministeren, må være del av vår felles forståelse av kvalitet i høyere utdanning: 1. Vi må ha høye ambisjoner på studentenes vegne 2. Vi må tilby aktiviserende og varierte læringsformer 3. Vi må skape en kvalitetskultur og en tydelig utdanningsledelse 4. Vi må integrere studentene i det akademiske fellesskapet 5. Vi må sikre samspill med arbeidslivet Som NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), påpeker i sin ferske rapport om kvalitet og samspill i universitets- og høgskolesektoren, bør en informert politikk for høyere utdanning og forskning basere seg på et mangedimensjonalt kvalitetsbegrep, og på relevante mål og indikatorer for de ulike dimensjonene. Måling og vurdering av kvalitet har alltid et normativt utgangspunkt. Ved KHiB har vi over lang tid, ikke minst i tilknytning til akkrediterings- og tilsynsprosesser de siste årene, jobbet systematisk med å definere eksplisitte kvalitetskriterier for kunstnerisk forskning og utdanning. Vi søker i alle aktuelle sammenhenger å 1

3 tydeliggjøre hva som er relevante kvalitetsforståelser i vår spesifikke kunnskapskultur. I KHiBs høringsuttalelse til forslag til endringer i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, tidligere i år, argumenterer vi for et mangedimensjonalt kvalitetsbegrep: «Diversitet i kvalitetsforståelse har sin begrunnelse i faglig frihet. I et fremtidsperspektiv vil vi også argumentere for betydningen av at kunnskapssektoren er i stand til å inkludere ulike kunnskapsformer. Proposisjonal kunnskap (kunnskap om) har tradisjonelt hatt hegemonisk status over erfaringskunnskap (kunnskap i og gjennom), forholdet mellom institusjoner og stillinger er ordnet i et hierarki som premierer teoretisk kunnskap. En nasjonal strategi for kvalitetsutvikling bør ha likeverd mellom fag- og kunnskapsmiljø som siktemål.» Vedlagte forslag til innspill til stortingsmelding er forankret i KHiBs faglige egenart. Samtidig berører det kvalitetsspørsmål som er helt sentrale i etableringen av UiBs nye kunstneriske fakultet. Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til forslaget til innspill til stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning, med de merknader som fremkom i møtet. Rektor og høgskoledirektør får fullmakt til å ferdigstille innspillet innen fristen 1. juli Kari Bjørgo Johnsen 2

4 INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM KVALITET I HØYERE UTDANNING FRA STYRET VED KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Ordet kvalitet stammer fra det latinske «qualitas» som kan oversettes med «hvordan sammensatt» i betydningen beskaffenhet, art eller egenskap. Hvilke kvaliteter, eller egenskaper, er vesentlige i og for norsk høyere utdanning? Hva er relevante tilnærminger, perspektiver og begreper? Spørsmålene er aktuelle og nødvendige. I en tid hvor høyere utdanning betyr mye for mange og ulike interessenter, vil og må svarene variere. Fra vårt ståsted, som styre for KHiB, er det klart at de samfunnsutfordringer kunnskapsministeren peker på i sin invitasjon, forutsetter en differensiert UH-sektor kjennetegnet av faglig og institusjonell diversitet. Vi takker for invitasjonen til å komme med innspill til regjeringens politikkutvikling. Det følgende er våre svar på kunnskapsministerens bestilling: 1. De viktigste utfordringene i styrets arbeid for å fremme høyere kvalitet i utdanningen Styrets hovedutfordring er å balansere interne og eksterne kvalitetskrav. Utdanningene ved KHiB er aktualisert og oppdatert i tråd med sin faglige egenart, med utviklingen i arbeidslivet for kunstnere og designere og med et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk som setter studenten og hennes læring i sentrum. Vi legger til grunn at undervisnings- og utdanningskvalitet er komplekse størrelser som blir operasjonalisert og forstått ulikt i ulike fagkulturer. Kvalitative kriterier står sentralt i vurdering av kunstnerisk forskning og utdanning. Ved KHiB har vi over lang tid, ikke minst i tilknytning til akkrediterings- og tilsynsprosesser de siste årene, jobbet systematisk med å definere eksplisitte kvalitetskriterier. Den interne kvalitetskulturen står tidvis i et krevende spenningsforhold til eksterne, kvantitative kvalitetskrav fra politiske myndigheter og tilsynsorgan. Vi er kritiske til at kvalitetsperspektiver i høyere utdanning i stor grad har blitt adoptert fra næringsliv og industri kvalitet blir drøftet i et økonomisk perspektiv, med vektlegging av effektivitet og konkurranse. Vi stiller høye krav til alle som arbeider i fagmiljøene ved KHiB, til dem som underviser og forsker, til studentene, til faglige ledere og koordinatorer, til ansatte i støttefunksjoner og til institusjonsledelsen. Det er ikke vanskelig å gi sin tilslutning til de faktorene kunnskapsministeren mener er avgjørende for god utdanningskvalitet, men vi synes tilnærmingen til studentenes rolle og medvirkning i det akademiske fellesskapet har et uheldig paternalistisk anstrøk. Når vi snakker om «aktiviserende læringsformer», og om at «studentene må engasjeres og motiveres», kan det tolkes som en utdatert forståelse av studentene som passive objekter i høyere utdanning. 1

5 2. Hvordan styret følger opp at fagmiljøene har høye ambisjoner på studentenes vegne Læringsforskningen (f.eks. Wittek & Habib 2012) minner oss om at utdannings- og undervisningskvalitet skapes innenfor gitt kontekster, i relasjoner til spesifikke fagfelt og disipliner, i møtet mellom lærere og studenter. «Vi er alle språklærere», sier John Airey, fysikkdidaktiker ved Uppsala universitet, som er opptatt av at studenter må utvikle fagspesifikke lese- og skriveferdigheter (disciplinary literacy). Hans hovedpoeng er at ulike fagfelt har ulike målsettinger og bygger på ulike ontologiske og epistemologiske antakelser. Med enklere ord, de utgår fra ulike sett med forutsetninger om hvordan verden er ordnet og hvordan kunnskap blir produsert. Ulike fagfelt har ulike kunnskapsstrukturer, påpeker Airey, og trekker en linje fra hierarkiske kunnskapsstrukturer, som ett ytterpunkt, til horisontale kunnskapsstrukturer, som det andre. I hierarkiske kunnskapsstrukturer (naturvitenskap) forstås progresjon som integrasjon av ny og etablert kunnskap. I horisontale kunnskapsstrukturer (humanistiske fag) henger progresjon sammen med introduksjon av nye perspektiver. Som styre for en kunst- og designhøgskole har vi ansvar for å sikre at studentene tilegner seg kunstneriske eller designfaglige lese- og skriveferdigheter, at de etter endt utdanning kan arbeide, uttrykke seg og samarbeide med andre som kunstnere og designere. Styret og ledelsen følger opp studieprogram og fagområder gjennom KHiBs kvalitetsutviklingsprogram, som bidrar til at vi analyserer og vurderer hvordan målsettinger og planer blir omsatt og realisert i undervisning, læring og vurdering. Alle eksamensarbeid blir vurdert av to eksterne sensorer og vist offentlig under avgangsutstillingene om våren. Det er en utfordring at dagens studenter har andre forutsetninger or å studere kunst og design enn gårsdagens. Vi er avhengige av norske og skandinaviske kunstfagskoler, som sikrer oss kvalifiserte og motiverte studenter. Med søkere fra hele Skandinavia, har vi de siste årene erfart at vi er sårbare for frafall i løpet av perioden mellom opptak og studiestart. Vi har derfor vedtatt en egen strategi for rekruttering av studenter, og ser til at den blir fulgt opp. 3. Det viktigste KHiB kan gjøre på egenhånd og i samarbeid med andre, for å styrke utdanningen Utdanningene ved KHiB er i 2016 forankret i en konsolidert institusjon med to likeverdige fagavdelinger og et samlet kunnskapsmiljø hvor erfaringskunnskap (kunnskap i og gjennom) er fundament for all faglig virksomhet, og proposisjonal kunnskap (kunnskap om) er komplementær. Utdanningenes doble legitimitet, internt i akademia og eksternt i arbeidslivet for kunstnere og designere, forutsetter kontinuerlig dialog mellom kolleger og med studentene om forholdet mellom praksis og teori, om veiledning og om utdanning basert på kunstnerisk utviklingsarbeid som forskningspraksis. 2

6 I Bergen og på Vestlandet samarbeider KHiB med en rekke profesjonelle visningssteder og organisasjoner for kunst og design. Våre viktigste nasjonale nettverk er Program for kunstnerisk utviklingsarbeid og Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid. For en spesialisert institusjon som KHiB er internasjonale referanserammer like selvsagt som lokal og nasjonal forankring av den faglige virksomheten. Fagmiljøene ved KHiB har tett tilknytning til internasjonale nettverk og er involvert i gjensidig forpliktende samarbeid med partnere over hele verden. Internasjonalt utdanningssamarbeid omfatter i hovedsak utveksling av studenter og lærere, men også felles kurs og prosjekter. For høyere kunstutdanningsinstitusjoner i Europa har ELIA, European League of the Institutes of the Arts, avgjørende betydning som forum for faglig og fagpolitisk samarbeid. I tillegg til å være kunstfagenes talerør og premissleverandør overfor europeiske utdanningsmyndigheter, tilbyr ELIA viktige møtesteder for samarbeid og synliggjøring av utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid. KHiB prioriterer deltakelse i ELIA høyt. 4. Viktigste strategiske grep for å sikre god relevans og en fremtidsrettet høyere utdanning Vår samfunnsrelevans er knyttet til estetisk, sosial og demokratisk verdiskapning. Utvikling av idéer og konsepter som realiseres i konkrete resultater eller prosesser er en basiskvalifikasjon for kunstnere og designere. Våre studieprogram er kjennetegnet av at studentene utvikler slik kompetanse i samarbeid med fagmiljø utenfor KHiB. Fra 1. januar 2017 utgjør KHiB, sammen med Griegakademiet, et kunstnerisk fakultet ved UiB. Med utgangspunkt i faglige grunnverdier har vi utredet en felles plattform for utdanning, forskning, kunnskapsdeling i - og på tvers av kunst, design, musikk, kuratorpraksis, musikkterapi, musikkvitenskap og praktisk-pedagogisk utdanning for kunstnere, designere og musikere. Vi har lett kunnet identifisere muligheter for samarbeid på tvers av studieprogrammene ved KHiB og Griegakademiet. Felles refleksjon over forholdet mellom kunstnerisk praksis, teori og faglig skriving blir et hovedanliggende for det nye fakultetet. De ulike studieprogrammene har ulike blandingsforhold mellom teori og praksis, men de utgår alle fra det konkrete, fra førstehåndserfaringer i kunst- design- og musikkpraksiser. Læring og progresjon skjer i vekselvirkning mellom praktisk erfaring og det å beskrive, begrepsfeste og etterprøve erfaring. Fortolkning, vurdering og overveielse er uløselig knyttet til praksis. På dette punktet har vi verdifull erfaring å dele med andre kunnskapsmiljø, ved UiB og i høyere utdanning generelt. Her er vi også ved vår hovedambisjon for å etablere et fakultet for kunst, design og musikk. For både KHiB og Griegakademiet er oppretting av en kunstnerisk doktorgrad et overordnet strategisk mål. Både tiden og fagmiljøene er modne etter 13 års erfaring med utdanning i 3

7 tredje syklus gjennom stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Vi støtter forslag fra Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid, om at stipendiatprogrammet videreføres som en nasjonal forskerskole. Etablering av et kunstnerisk ph.d.-program er en forutsetning for opprettelse av det nye fakultetet. At det nasjonale fellesskapet og -ansvaret for kunstnerisk forskerutdanning videreføres, er en annen forutsetning for kvalitetsutvikling, ved fakultetet og i det samlete nasjonale fagmiljøet. Overgang til gradstildeling og styrking av stipendiatmiljø anses som avgjørende faktorer for videre faglig utvikling ved fakultetet. 5. Viktigste tiltak for å øke gjennomføring og redusere frafallet i høyere utdanning De fleste studenter ved KHiB fullfører sine studier på normert tid. Både i NOKUTs studiebarometer og vår egen studentundersøkelse gir studentene uttrykk for at de er tilfredse med veiledning og faglig tilbakemelding. Life fullt jobber KHiB, med utgangspunkt i Læringsmiljøutvalget med å introdusere en felles plattform for veiledning, som klargjør forventninger til lærere, veiledere og studenter. Den landsomfattende SHOT-undersøkelsen, som kartlegger helse og trivsel blant norske studenter, viser med tydelighet at to faktorer motvirker stress, ensomhet og psykiske plager: Faglig og sosial integrasjon. Denne kunnskapen bruker KHiB aktivt i utforming av studiestartperioden for nye studenter og i oppfølging av læringsmiljøet. 6. Tiltak for å styrke undervisningskompetansen til ansatte KHiB har hatt som mål å etablere et senter for læring, undervisning og veiledning i kunst og design, og tar sikte på å videreføre arbeidet innenfor det nye kunstneriske fakultetet. Fagmiljøet skal bygge bro mellom kunst og pedagogikk, utvikle pedagogisk refleksjon på kunstneriske premisser, knytte sammen praktisk og teoretisk innsikt i skapende arbeid. Utgangspunktet for en slik satsing er at både KHiB og Griegakademiet har sterke fagmiljø knyttet til sine praktisk-pedagogiske utdanninger for kunstnere, designere og musikere. Vi vurderer det som nødvendig å styrke og videreutvikle det kunnskapsteoretiske grunnlaget for morgendagens kunst-, design- og musikkutdanninger. Samtidig vurderer vi det som en forpliktende del av vårt samfunnsansvar å bidra aktivt til kunnskapsbasert utvikling av kunstfaglig didaktikk og pedagogikk i grunnskole, videregående skole, kulturskole og på fagskolenivå. 7. Nytt bachelorprogram i kunst fra 2012 et eksempel Fra høsten 2012 har KHiB to fagavdelinger, Avdeling for kunst og Avdeling for design. Avdeling for kunst representerer en fusjon mellom de to forløperne, Avdeling kunstakademiet og Avdeling for spesialisert kunst, som hadde hatt et felles masterprogram i kunst siden 2004 et barn av Kvalitetsreformen. 4

8 De to kunstavdelingene hadde gode erfaringer med det tverrfaglige masterprogrammet, som integrerer uttrykksformer, medier og materialer på tvers av gamle revir og grenser. Pådrivere i nedbyggingen av faglige grenser var studentene, som tidlig oppfattet at grensene var i ferd med å forvitre i kunstfeltet de skulle ut og jobbe i, nasjonalt og internasjonalt. Studentene presset på for at små, og til dels privatiserte, fagmiljø skulle åpne seg for hverandre og slippe studenter fra nabomiljøene inn i varmen i verksteder og spesialrom. Ønsket om sammenslåing kom innenfra og nedenfra, de faglig ansatte ville styrke fagmiljøene sine gjennom felles satsing på kunstnerisk utviklingsarbeid. Da meldte spørsmålet seg: Kan vi også slå sammen de to bachelorprogrammene våre, det ene med fire spesialiseringer i henholdsvis fotografi, grafikk, keramikk og tekstil? Svaret var ja. De faglig ansatte, nå organisert i grupper for kunstnerisk utviklingsarbeid, og studentene la trøstig i vei med faglig nybrottsarbeid. Pionérstudentene, de 45 studentene som ble tatt opp som ett kull i 2012, leverte en overbevisende avgangsutstilling i Etterfølgerne deres, som ble tatt opp i 2013, har befestet programmets stilling gjennom en markant avgang i De ferske bachelorene kan omsette sine idéer i handling og håndgripelige resultater, samtidig som de reflekterer kritisk med utgangspunkt i en sterk tradisjon for å agere uavhengig under skiftende omstendigheter - estetisk, tematisk, prosessuelt og uttrykksmessig. Omstillingen har selvsagt vært krevende. Med aksept for, og tillit til, at ulikhet, usikkerhet, motstand og friksjon er uunngåelig, har Avdeling for kunst vært gjennom en læringsprosess det står respekt av. Nå får vi BA-kunststudenter fra hele Skandinavia som søker seg til KHiB fordi de ønsker seg til et tverrkunstnerisk program som åpner for ulike former for fordypning og ulike kunstneriske praksiser. 8. De viktigste utfordringene nasjonalt Kunnskapsdepartementet skal ha honnør som oppdragsgiver for NIFUs forskningsprosjekt «Kvalitet og samspill universitets- og høgskolesektoren og samfunnet», som bidrar til å tette kunnskapshull knyttet til kvalitet i norsk høyere utdanning. Det er avgjørende at nasjonal utdanningspolitikk bygger på relevant kunnskap utviklet i norske og internasjonale forskningsmiljø. Vi støtter NIFU-forskerne når de understreker at en informert politikk for høyere utdanning og forskning bør utgå fra kunnskap om spenninger og målkonflikter mellom ulike kvalitetsdimensjoner og -forståelser. Internasjonal forskning om studiekvalitet identifiserer fem ulike kvalitetsforståelser: kvalitet som det eksepsjonelle kvalitet som perfeksjon kvalitet som tilpasning til hensikt kvalitet som resultatoppnåelse kvalitet som transformasjon 5

9 Som det finnes ulike fagkulturer finnes det også ulike kvalitetskulturer. Den forståelsen vi legger til grunn, legger føringer for hva vi definerer som «utdanning på høyt internasjonalt nivå», hvilke endringer og tiltak vi ønsker. Når bestemte målsettinger og kriterier blir fremhevet, kommer andre i skyggen. Ved å holde oss med et mangedimensjonalt kvalitetsbegrep, unngår vi, som NIFU-forskerne påpeker, å skape systemer som gjør de fleste til middelhavsfarere. Utvikling av relevante kvalitetsindikatorer er nødvendig, En nærliggende kilde til kunnskap er rapportene fra det danske kvalitetsutvalget, som med stor grundighet har pekt på en rekke utfordringer og botemidler for dansk høyere utdanning. Ivar Bleiklie, professor i administrasjon og organisasjonsvitenskap ved UiB og medlem av det danske kvalitetsutvalget, påpeker i en artikkel («Større ting på spill») om vår egen sektor, at: «Det høyere utdanningssystemet holdes nå sammen av standardiserte styringssystemer og et akademisk ideal som ordner forholdet mellom institusjoner og stillinger i et hierarki som premierer forskning og teoretisk kunnskap.» Etter vårt syn bør en nasjonal strategi for kvalitetsutvikling bør ha likeverd mellom fag- og kunnskapsmiljø som siktemål. 9. Utvikling av departementets styring og virkemidler Å sette studenten og hennes læring i sentrum er ikke nytt ved KHiB. Tett faglig oppfølging gjennom veiledning én til én, og i små grupper, er et kjennetegn ved våre utdanninger. I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse prestasjoner som vurderes helhetlig, med utgangspunkt i profesjonelt skjønn og kvalitative kriterier. Læringsprosesser kan ikke reguleres eller styres gjennom detaljerte lover og regler. Likevel er institusjonell og faglig frihet begrenset av en rekke reguleringer av opptak, tilrettelegging og innhold. Detaljstyring og lite koordinering kan føre til uønsket standardisering og kvalitetstap. Vi oppfordrer departementet til å samkjøre nasjonale strategier for forskning og utdanning, og til å revurdere hvilke kvalitetsdimensjoner som bør standardiseres og hvilke som ikke bør det. Ett eksempel kan være den nasjonale opptaksmodellen, som er billig og enkel, men som antakelig også bidrar til frafall, og derfor kanskje koster mer enn den smaker. For oss, som har en lokal og ressurskrevende opptaksprosess, er det utenkelig å ta opp studenter på grunnlag av karakterer fra videregående skole alene. 10. Behov for justeringer i nasjonale rammevilkår Det er en hovedutfordring for oss som institusjon, og for sektoren, at kunstnerisk utviklingsarbeid er underkjent som kunnskapskategori og ikke er rapporterbart i sentrale kunnskapsarkiver og undersøkelser. Det samme gjelder kunst som fagområde. I mangel av bedre kategorier, er vi i noen sammenhenger tvunget til å rapportere i kategorier som «Humaniora, uspesifisert». Har denne underkjenningen betydning for utdanningskvaliteten? 6

10 Ja, selvsagt, fordi undervisning er den viktigste offentligheten for kunstnerisk utviklingsarbeid. For høyere kunstutdanning, og kanskje for andre utdanninger med stort innslag av erfaringskunnskap, er det nødvendig med en nyansering av NOKUTs tilsynsforskrift, som kategorisk slår fast at læringsutbytte skal være definert i kategoriene «kunnskap», «ferdigheter» og «generell kompetanse». Det er uproblematisk at læringsutbytte skal formuleres med utgangspunkt i kravene i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, men det er ikke relevant å skille mellom «kunnskap» og «bruk av kunnskap» (ferdigheter) i våre utdanninger. 7

11

12

13

14

15

16