Fokus. Containersporing. i offshore-bransjen. Fornyelse og innovasjon. Ny standard. er vinneroppskriften. for transportinformasjon

Transkript

1 Fokus nr 3 P november P 2013 gs1 the global language of business Containersporing i offshore-bransjen Fornyelse og innovasjon er vinneroppskriften Ny standard for transportinformasjon

2 innhold Z leder Isonor IT AS DI Gjort enkelt! 7 24 ffektiv Supply Chain viktig før, viktigere nå! 4 Fornyelse og innovasjon er vinneroppskriften 5 Containersporing i offshore-bransjen i spennende fase 6 Fremmer standardisering innen olje- og gassteknologi 10 tablerer ny byggemetodikk tar i bruk RFID-teknologien 12 Infrastrukturen må samkjøres 13 Prosjekt med innovasjon og høye ambisjoner 14 Korrekt egenregistrering i PD-basen 16 Bedre bydistribusjon med smarte løsninger 18 Ny standard for bedre utveksling av transportinformasjon 20 Store gevinster ved bedre containersporing 21 PD Sjekkpunkt i nye lokaler 24 Nøisom og velsmakende på flasker og fat Du treffer oss på telefon qspdi - komplett DItolk integrert med Visma - XML og DIFACT - Ordremottak - Ordrebekreftelse - Pakkseddel nivå 3 - Faktura - Bestilling - Inngående pakkseddel For mange er det nødvendig å ta i bruk DI. Gjøres det riktig vil det også gi mer effektiv registrering, mer tid til kontroll og bedre oversikt. Ved å integrere DI i de administrative rutinene reduseres arbeidsmengden ytterligere, kvaliteten øker og forbedrer servicen mot dine kunder. Isonor IT AS er forhandler av qsp, en programvare som er fullintegrert med Visma Global og Visma Rubicon. Uten manuell behandling tar systemet imot ordre, lager ordrebekreftelse, pakkseddel nivå 3 og sender faktura elektronisk i de formatene som de store aktørene i dagligvarebransjen krever. Isonor IT AS qsp 2 Isonor IT AS TLF: Mail: mail@isonor.com Besøk: nsjøveien 23 B, 0661 Oslo Web: Dagboken 2013/14 kurs og arrangementer 30 Ønsker du en fremtidsrettet supply-chain sats på kompetanse GS1 Norway har gjennomført en stor undersøkelse om supply chain i varehandel. Gjennom intervjuer av logistikkledere i varehandelsverdikjeden, har vi sett både på fokusområder i dag og hva de som jobber i bransjen mener vil være muligheter og utfordringer i fremtiden. Disse intervjuene har resultert i rapporten «Supply Chain 2013», som du kan lese mer om i denne utgaven av GS1 Fokus. I rapporten fokuseres det på viktigheten av fornyelse og innovasjon. Supply chain skal være en kilde til muligheter, ikke en begrensning. Det er selvfølgelig mange områder hvor varehandelen må fornye og innovere i supply chain, men de fleste av respondentene i undersøkelsen trekker frem kompetanse som et av de viktigste områdene. Både viktigheten av å tiltrekke seg høy kompetanse, og at kompetansebehovet er i endring er verdt å merke seg. Nordisk Logistikkbarometer 2013, en logistikkundersøkelse utført av Tollpost Globe, viser at kompetansenivå og effektivitet henger sammen. Aktørene med høyere utdanningsnivå har høyere kjedeeffektivitet. I GS1 Norways «Supply Chain 2013» konkluderes det med at det er behov for endringer både strukturelt, og i forhold til samarbeid og utnyttelse av ny teknologi. Kompetansebehovet i fremtidens varehandelsverdikjede vil derfor endres. Høyere grad av automasjon og utnyttelse av teknologi vil for eksempel kreve en annen type kompetanse enn dagens produksjon- og lagerkompetanse. Økt grad av samarbeid i verdikjeden krever sannsynligvis økt relasjonskompetanse og disse endringene stiller igjen nye krav til lederkompetansen for å nevne noen områder. Vi i GS1 Norway ønsker å bidra, slik at norsk varehandel kan fylle på med den riktige kompetansen i årene som kommer, både i forhold til kurs, seminarer, konferanser og gode møteplasser for kreativitet og innovasjon. Det er en av GS1 s viktigste arbeidsoppgaver og fremste kjernekompetanse. Vi bringer selskaper, organisasjoner og mennesker sammen for å utnytte muligheter og løse utfordringer. Sigmund Berle Jensen 3

3 supply chain 2013 supply chain 2013 ffektiv Supply Chain viktig før, viktigere nå! Fornyelse og innovasjon er vinneroppskriften Gårsdagens oppskrift holder ikke for å vinne i morgendagens marked. Hvordan tilfredsstille forbrukerens behov for rett vare med rett kvalitet til rett pris og tid. ffektiv supply chain er en stor del av vinneroppskriften men hvordan få det til? Dette var temaet på seminaret i november. Varehandelen er en av Norges største næringer. Det er også en næring som har hatt en betydelig produktivitetsvekst de siste tiårene. Mye av denne produktivitetsveksten kan tilskrives effektivisering av supply chain. Alt fra økende grad av selvbetjente butikker, større og mer rasjonelle butikker, sentralisering av engros- og lagerfunksjon, kjededannelse, rasjonalisering av transport, profesjonalisering av innkjøp, utnyttelse av strekkoder, elektroniske meldinger og annen teknologi har bidratt til å gjøre varehandelen til en stor, viktig og attraktiv næring i Norge. Det er imidlertid mye som tyder på at en effektiv supply chain vil være minst like viktig eller enda viktigere i fremtidens varehandel. I og med at varehandel handler om å tilfredsstille forbrukerens behov gjennom rett vare med rett kvalitet til rett pris og rett tid, er det naturligvis viktig å få varen mest mulig effektivt fram til konsument. Det er i mange foredrag og publikasjoner de siste årene hevdet at fremtidens vinnere innen varehandel er de som klarer å skape den mest mulig effektive supply chain. De som klarer å skape effektivitet både i form av produktivitet (lave kostnader) og effektivitet i form av å treffe riktig i markedet (for eksempel kvalitet og service). Verdifull innsikt I rapporten Supply Chain 2013 har vi intervjuet 29 personer fra 25 dagligvare- og faghandelsbedrifter, og både handel og leverandørsiden var representert. Logistikk- Supply Chain-seminaret den 19.november samlet mange deltagere. Her innledes seminaret av Solveig M. Haaland, som er prosjektleder for Supply Chain-undersøkelsen i regi av GS1 Norway. lederne har uttalt seg om egen bransje og har gitt oss verdifull innsikt i deres syn på fremtidens verdikjede i varehandelen, og har fortalt hvordan de forholder seg til ulike trender. De har vært svært åpne overfor oss, noe som har gjort undersøkelsen svært interessant og verdifull, sier prosjektleder Solveig M. Haaland i GS1 Norway. Hvor vanskelig kan det være? Gjennomgående var logistikklederne lite bekymret for fremtiden, mer fokusert på de interessante utfordringene som venter rundt neste sving. Det sier seg selv at gårsdagens oppskrift ikke holder for å vinne i morgendagens marked. Det vil si at fornyelse og innovasjon innen supply chain blir et viktig fokus- og investeringsområde for aktørene innen varehandel i årene som kommer. Seminardeltakerne fikk både høre resultatene og diskutere hva de mener at dette betyr for dem. Last ned Supply Chain 2013 på Vi står foran store endringer i verdikjeden når det gjelder behov for kostnadseffektivisering, samt utfordringer knyttet til økt kompleksitet og tempo. Verdikjeden må være strømlinjeformet og veltrimmet. Sentralt står optimalisering, struktur og helhet, samarbeid, utnyttelse av ny teknologi og kompetanse. Det sier Sigmund Berle Jensen, adm. dir. i GS1 Norway, i forbindelse med presentasjonen av undersøkelsen Supply Chain Her er 29 logistikkledere i varehandelsbedrifter intervjuet om utfordringer og muligheter i verdikjeden i varehandelen. Fornyelse og innovasjon Fremtidens vinnere må ta verdikjeden på alvor og prioritere arbeid knyttet til fornyelse og innovasjon. Gårsdagens oppskrifter holder ikke for å vinne i morgendagens marked. Mange aktører vil i årene som kommer ha behov for store endringer av sin verdikjede for å møte nye utfordringer og for å være konkurransedyktige. Samtidig øker kompleksitet og tempo. Optimalisering er avgjørende. Det ligger også et betydelig potensial for logistiske forbedringer i butikkleddet verdikjeden handler ikke bare om produksjon, lager og transport. Hele kjeden må inkluderes, fortsetter Jensen. Digitalisering og netthandel Trender som digitalisering og netthandel har stort fokus. Alle har netthandel på agendaen, men tilnærmingsstrategien er ulik. Konsekvensen for fremtidens verdikjede er spesielt tydelig for de etablerte aktørene som velger en multikanalstrategi. Digitalisering vil medføre store endringer i verdikjeden for denne gruppen. De som ikke har noen plan for å tilpasse seg digitaliseringstrenden bør umiddelbart utarbeide en, lyder konklusjonen i undersøkelsen. Sigmund Berle Jensen i GS1 Norway presenterer rapporten «Supply Chain 2013» som innspill til panelet som tok for seg fremtidens verdikjede. Til høyre Øystein Ingdal fra Virke som ledet scenepresentasjonene på Handelskonferansen ffektivisering og service Mange opplever at utfordringen er å balansere økt effektivitet og god service. De beste klarer kunststykket å øke både effektivitet og service. Klare trender innen effektivisering er sentralisering og automatisering. Det dreier seg om økt bruk av maskiner fremfor manuelle prosesser og sentralisering av makt og funksjoner. Nøkkelen til en optimal verdikjede er samarbeid og deling av informasjon gjennom hele kjeden. Da må vi snakke samme språk! Deling av informasjon krever i første rekke vilje. Dernest krever det evne til å utnytte informasjonen i form av både kompetanse og systemer, sier Jensen. Samarbeid og teknologi Han fortsetter med å understreke betydningen av samarbeid. De som klarer å skape tillitsbaserte langsiktige forretningsrelasjoner med kunder, leverandører og andre strategiske samarbeidspartnere vil få en avgjørende konkurransefordel. For å sørge for lave kostnader, og kontroll og samtidig kunne møte kunders krav til fleksibilitet, er det avgjørende med god utnyttelse av teknologi. Dette gjelder innenfor styringssystemer, automatisert datafangst, utnyttelse av data og informasjon, integrasjon i verdikjeden og effektivisering. Kompetansebehovet er under endring. Ved høyere utnyttelse av teknologi, økt krav til samarbeid og helhetstenking vil det sannsynligvis være behov for en annen type kompetanse i fremtidens varehandelsverdikjede enn i dag, sier Sigmund Berle Jensen. Z 4 5

4 logistichub logistichub Containersporing i offshore-bransjen i spennende fase Olje- og gassindustrien har gått sammen om en felles standard for å oppnå bedre oversikt og kontroll over containere til og fra Nordsjøen. Det skal skje gjennom effektiv sporing basert på RFID/ PC. Nå er det valgt systemløsning, som betyr at LogisticHub-prosjektet er over i en spennende utviklingsfase. Målet er ordinær drift av systemet våren Annen del av prosjektet har fokus på sporing av innholdet i containerne. LogisticHub er basert på en fri og åpen software, ISO-standarder, samt anbefalinger fra Guideline 112 fra Norsk olje og gass for bruk av RFID i olje- og gassbransjen. Man har valgt å benytte GS1 Global Inidvidual Asset Identifier (GIAI) for identifisering av containere, og GLN (Global Location Number) for å identifisere lokasjonene på land. Brukere av standardene er offshore-operatører, transportører, containerselskaper, utstyrsleverandører og supply-anlegg på land. Møysommelig prosess For et par år siden var man i den situasjon at flere operatører var i gang med egne systemer for sporing av containerinnhold. Det ble gjennom daværende Oljeindustriens Landsforbund (OLF) tatt initiativ til at man heller skulle sette seg sammen og få utviklet en felles standard for de 40 leverandørbedriftene. Senere ble OLF til Norsk olje og gass og etter hvert tok samarbeidsorganisasjonen xploration & Production Information Mangamement Association (PIM) over videreføring av prosjektet. Det er en møysommelig prosess. Men vi har etablert et unikt samarbeid, som nok mil Andersen, ConocoPhillips, Rolf Pedersen, BG-Group, Brit Irene Nodland, ConocoPhillips, Knut Vala, GS1 Norway, Fredrik Leira, Statoil, Leif-André Sneen-Aarlie, Statoil, Jarle Soland, Det Norske Veritas, Arne Johan Larsen, Statoil, Ove Rydland, PIM, Magnar Gregersen, Statoil, Thor Willy Skog, ConocoPhillips og prosjektleder Marit Bjordal, PIM. neppe hadde latt seg gjøre i andre land som for eksempel USA. Vi nærmer oss nå målet om å sette hele systemet i drift, sier Magnar Gregersen logistikkrådgiver i Statoil. Han har hele tiden vært sentral i LogisticHubprosjektet. RFID/PC Partene innså etter hvert at den beste løsningen var en ISO-basert standard, som inkluderte hele verdikjeden fra leverandør til operatør og som sikret automatisk datafangst, lagring og utveksling av informasjon i sanntid for alle aktørene. Med RFID/PC får man optimal oversikt, kontroll og full sporing. I tillegg muliggjør standarden en aktiv samhandling med mer effektive og forutsigbare leveranser. Store verdier Utstyret er svært kostbart. Leieutstyr til for eksempel boring og brønn kan koste omkring kroner pr. døgn. n mer effektiv identifisering og styring vil kunne bidra til at leieperioden kan reduseres og betydelige beløp kan spares. Det samme er omløpshastigheten på containerne, som i dag har en leietid på i gjennomsnitt 90 dager, sier Gregersen. Totalt for bransjen dreier det seg om et gevinstpotensiale på flere hundre millioner kroner. Potensialet kan utløses raskt, sier adm. dir. Ove Ryland i PIM. Stramt tidsskjema Vi har nå valgt systemløsning, og utviklingsarbeidet går dermed inn i en ny og spennende fase, sier PIMs prosjektleder Marit Bjordal i LogisticHub-prosjektet. Dette innebærer økt aktivitet for referansegruppen, som møttes til kick-off i Stavanger i slutten av oktober. Planen er at to pilotprosjekter skal i gang våren neste år, og ordinær drift av systemet for alle operatørene fra våren Tidsskjemaet er stramt, men det skal gå, fortsetter hun og understreker at målet er å komme frem til en løsning som innfrir hele bransjens ønsker og behov. Og ikke minst: at hele bransjen tar systemet i bruk og integrerer det i sine arbeidsprosesser. Raske avklaringer Hvordan er interessen blant operatørselskapene? normt gevinstpotensial - Med containerforflytninger i bransjen årlig er det ingen tvil om hvilket enormt gevinstpotensiale vi står overfor. Vi får full oversikt og kontroll over hvor containerne til enhver befinner seg. Det gir effektivitet, trygghet og forutsigbarhet. Vi kan planlegge bedre. Det sier Magnar Gregersen, logistikkrådgiver i Statoil. I forbindelse med LogisticHub-prosjektet er selskapet i full gang med å installere RFID-avlesningsutstyr på portaler, og leseutstyr på trucker og kraner. Basene i Stavanger, Bergen, Mongstad, Florø, Kristiansund og Sandnessjøen er operative fra 1. januar 2014, mens Hammerfest-basen er klar noe senere. Statoil har en stor flåte av lastbærere, deriblant containere. Leietiden er i gjennomsnitt på 90 dager, noe som tydelig viser potensialet ved en effektivisering. Greier vi for eksempel ti prosent forbedring, er det snakk om sekssifrede innsparingsbeløp. Ikke bare i ren containerleie, som vanligvis er fra 30 til 400 kroner pr. container pr. døgn, men spesielt når det gjelder evnen til å få frem riktig utstyr til rett sted og i rett tid. Leieutstyr for boring og brønn kan i enkelte tilfeller koste over hundre tusen kroner i døgnet, sier Gregersen. Han legger til at standardisering er helt avgjørende for å lykkes med å samkjøre et bransjeprosjekt som dette. GS1 Norway er verdifull rådgiver i den prosessen prosjektet er og fremover, legger han til. tter 2015 begynner arbeidet med fase to identifisering av innholdet i containerne? Ja, her er det snakk om store volumer og følgelig ytterligere effektiviseringspotensialer. Men først skal vi vellykket i havn med første fase av prosjektet, avslutter han. Standardisering er helt avgjørende for å lykkes, sier Magnar Gregersen i Statoil. 6 7

5 logistichub logistichub Computas med systemløsning til LogisticHub. Fra venstre Lars vensen, Jon Gunnar Aasen, rik Vinnogg og Jan Petter Skarbøvik. Den er god. Naturlig er det de største aktørene som er mest aktive i utviklingsarbeidet, men det er viktig at også de mindre selskapene etter hvert kommer med slik at det blir en helhetsløsning. Den største utfordringen videre er nok å få avklart ting raskt nok. Hva med GS1 Norways rolle? De har vært med i prosjektet over en To pilotprosjekter skal i gang våren 2014, sier prosjektleder Marit Bjordal. lengre periode, og er en nyttig faglig ressurs med verdifulle erfaringer fra tilsvarende systemer i andre bransjer. Det er en klar fordel for prosjektet, sier Bjordal. To faser Nå har man fullt fokus på den første fasen av prosjektet, som dreier seg om containersporing. I den andre delen av prosjektet omfattes også innholdet i containerne. Det mest vanlige utstyret som transporteres med containere til olje- og gassinstallasjonene er ventiler, rør, elektromotorer og pumper. Det er også containere med innhold som trenger kjøl og frys, og som har temperaturmålere med RFID. Vi konsentrerer oss for fullt om fase én, Det dreier seg om et potensial på flere hundre millioner kroner, sier Ove Rydland, adm. dir. i PIM. men har imidlertid begynt så smått å se på hvordan innholdet i containerne skal inkluderes i sporingssystemet, sier hun. Åpne internasjonale standarder Den ikke-kommersielle organisasjonen PIM eies av 40 operatørselskaper, og har fokus på samarbeidsløsninger basert på felles teknologiske plattformer. Dette omfatter for eksempel løsninger for lisenser, miljørapporter, administrasjon, samt bore- og produksjonsrapporter. Det var derfor en naturlig oppgave for PIM å ta over videreføringen av prosjektet, sier adm. dir. Ove Rydland. Han understreker betydningen av felles løsninger for å oppnå bransjemessige effektiviseringer. Det er også viktig å bruke åpne, internasjonale standarder for å få til en effektiv registrering og utveksling av datainformasjon. Her er GS1 Norway en kvalifisert og nyttig samarbeidspartner, legger han til. Betydelig økonomisk oppside Alle offshoreaktiviteter er svært kostbare. Det samme gjelder mye av utstyret. Forsinkelser er kritiske og medfører store økonomiske følgekonsekvenser. Vi har pr. i dag ikke god nok kontroll over containerbevegelsene i bransjen. Det skal vi få. Våre analyser viser at prosjektet vil ha en betydelig økonomisk oppside. Det er også andre interessante aspekter som for eksempel HMS. n effektivisering og bedre styring av containervirksomheten vil medføre færre løfteoperasjoner, og vi vil dermed redusere ulike risikofaktorer. Insentivene er tydelige. Nå er det viktig at samtlige operatører får øynene opp for de gevinstpotensialer vi står overfor. Her er kommunikasjon en kritisk suksessfaktor, sier Ove Rydland i PIM. n spennende sektor for GS1 Norway GS1 Norway var første gang i kontakt med denne bransjen i 2006, og samarbeidet har gradvis utviklet seg siden den gang. Det er mange grunner til at dette er en sektor som GS1 Norway nå satser på. For det første er det den største sektoren i Norge, og har et stort potensial for effektivisering av verdikjeden. Bransjen begynner nå å fokusere på logistikk og her kan GS1 Norway bidra med sin lange erfaring fra varehandel og transportsektoren. Her er det mye som kan gjenbrukes og det er ikke nødvendig å finne opp kruttet på nytt. Vi ser nå først på standardisering knyttet til identifikasjon. I LogisitcHub-prosjektet har man vedtatt å benytte GS1 Global Individual Asset Identifier (GIAI) for unik og global identifisering av containere. Bransjen har hatt mye fokus på RFID, og det er spennende. Men enda viktigere er det først å ha identifikasjonen på plass. De samme numrene kan kodes både i strekkoder og i RFID-brikker. Vi vil se en rask utvikling når det gjelder denne type databærere i de kommende årene. GS1 sine identifikasjonsnummer kan kodes og leses i mange ulike type strekkoder og RFIDbrikker, sier Knut Vala i GS1 Norway. I LogisticHub-prosjektet har man også valgt å benytte Global Location Number (GLN) for unik identifisering av landbaserte lokasjoner. GLN har den fordelen at det kan knytte et globalt unikt nummer mot en gitt posisjon. GLN registreres i GLN-basen og er således fritt tilgjengelig for alle. I LogisticHub-prosjektet har man også valgt å benytte GS1 sitt Core Business Vocabulary for å navngi de ulike hendelsene i verdikjedene (eksempler her er departure, arrival osv.). Vi ser fram til at LogisticHub settes i drift. I tillegg til bruk av GS1-standardene har GS1 Norway en viktig oppgave når det gjelder kurs/opplæring og utbredelse. Vi er alt nå i gang med å tilby bedriftsinterne kurs for selskaper som skal kommunisere mot LogisticHub. Vi går en spennende framtid i møte, sier han. t unikt samarbeid IT-selskapet Computas er valgt som prosjektets løsningsleverandør. Selskapet har 260 ansatte med hovedkontor på Lysaker og avdelinger i Stavanger og Romania. På referansegruppens møte presenterte man sin løsning, som skal testes ut i to pilotprosjekter før ordinær drift i Prosjektet er unikt. Det er ikke hver dag en hel bransje går sammen om ett felles sanntids sporingssystem med registrering, lagring og utveksling av datainformasjon og hvor alle aktører skal ha tilgang. Dette blir spennende å være med på, sier prosjektet leder i Computas Jon Gunnar Aasen. Blir GS1-partner Computas er på vei til å bli partner i GS1 Norway. GS1 Norway med sine globale og åpne standarder, er en interessant samarbeidspartner. GS1 Norway har tilgrensende deler av løsningen som nå skal utvikles for prosjektet. Her er verdifull kompetanse og erfaring, som tilfører nytteverdi til prosjektet og i øvrige sammenhenger. llers gir partnerskapet adgang til et interessant nettverk, sier Aasen. Z Krever aktivt og nært samspill - Løsningsvalget for LogisticsHubprosjektet synes veldig bra. Dette er absolutt en milepæl. Men vi må ha klart for oss at det må brukes mye tid og ressurser for å sikre videre fremdrift. Det betinger et aktivt og nært samspill hvor referansegruppens innsats er viktig. Det sier mil Andersen, IT Business Analyst i ConocoPhilips. Han og kollega Magnar Gregersen fra Statoil har vært med siden starten. Ja, faktisk enda tidligere enn det! Da flere operatører var i gang med sine egne systemer, innså man nødvendigheten av å få til en samlet løsning for alle operatørene. Fokus måtte være på standardisering av datainformasjon. Guideline 112 ble utarbeidet med SINTF som deltager, og dermed var grunnen lagt for dagens prosjekt. Leieutstyr er dyrt og kritisk. Fokus må settes på transportkjeden. Med Logistics- Hub i drift vil vi få en helt annen oversikt og kontroll. ksakte data registrert i sanntid fra transportkjeden og datautveksling, gir oss et langt bedre beslutningsog styringsgrunnlag. Vi har gjennomført flere business-cases, som alle viser klare gevinster. Hvordan ser ConocoPhilips på Logistics- Hub? Positivt. Det er god forankring og engasjement i drift og logistikk. Man ser klart fordelene, svarer Andersen. Med LogisticHub vil vi få en helt annen oversikt og kontroll, sier mil Andersen i ConocoPhilips. 8 9

6 gs1/identec solutions Fremmer standardisering innen olje- og gassteknologi Identec Solutions Norway og GS1 Norway har inngått en avtale om et samarbeid knyttet til bruk av GS1 standarder innen aktiv RFID teknologi for identifikasjon, datafangst og informasjonsdeling. Dette vedrører verdikjeden for transport av containere i olje- og gassbransjen. (CCU Cargo Carrying Units) Norsk Olje- og Gassindustri (NOROG) har initiert LogisticHub prosjektet for å spore og kontrollere containere i forsyningskjeden. LogisticHub vil få komplett oversikt over alle CCUer og bevegelser gjennom innsamling av hendelser (eventer) i verdikjeden fra leverandør, til basestasjon over til båttransport og ut til innretninger til havs. & P xploration and Production Management Association (PIM) viderefører initiativet fra NOROG, og er prosjektleder for LogisticHub. De vil også senere ta ansvar for drift av LogisticHub. ffektiviseringsgevinster Dette vil gi klare effektiviseringsgevinster og samtidig redusere risiki i logistikkjeden, sier daglig leder Frank Wehus i løsningsleverandøren Identec Solutions Norway. Nå er målet å akselerere innsatsen i LogisticHubprosjektet, samt å tilby løsningene i det internasjonale olje- og gassmarkedet. Selskapet leverer aktive RFID-brikker for plassering på CCUer som transporteres fra leverandører til basestasjoner og ut til innretninger. Disse løsninger er allerede tatt i bruk av Statoil og ConocoPhilips. Åpne, globale standarder For identifisering av containere skal Identifikasjonsnummeret GIAI Global Induvidual Asset Identification benyttes. I fase 2, skal CCUs innhold nummereres og merkes. Hva som skal nummereres og merkes er nå under utredning. Men GS1 tilbyr også her ulike typer identifikasjonnsnummer som vil egne seg godt og som vil fungere sammen med løsningene både på transport- og leverandørsiden. 10 Vi må ha åpne, globale standarder for å lykkes med å få hele bransjer og markedet til å fungere sammen. På samme måte må standarden kunne brukes av alle. GS1 Norway var derfor et naturlig valg, sier Frank Wehus. Identec Solutions er partner i GS1 Norway. Full synlighet Dette vil sikre full synlighet gjennom logistikkjeden, og dermed en bedre oversikt og kontroll med containerflåten. Dette vil på sikt muliggjøre en reduksjon i antall containerbevegelser, sier Roar Lorvik. Han er leder for RFID-løsninger i GS1 Norway. tt av resultatene av samarbeidet, er «vent Management» som registrerer alle hendelser i logistikkjeden fortløpende. Dette inkluderer hendelser som for eksempel containerens ankomst til en supplybase eller innretning, legger Wehus til. Tre samarbeidsområder Samarbeidsavtalen underskrives. Her Roar Lorvik, leder for RFID-løsninger i GS1 Norway og daglig leder Frank Wehus i Identec Solutions AS. For å akselerere implementeringen av LogisticHub-systemet, er det inngått en samarbeidsavtale mellom Identec Solutions Norway og GS1 Norway. Den går i korthet ut på følgende: > > Samarbeid knyttet til standardisering av radio-protokollen for aktive RFID-brikker. Dette er viktig for leveranse fra flere ulike leverandører, noe som er at krav fra operatørene. > > Samarbeid om kurs og workshops for operatører, leverandører, transportører m.fl. > > Kompetanse omkring nye løsninger er avgjørende for at aktørene skal kunne identifisere forbedringsområder, og legge grunnlag for økt effektivitet og lønnsomhet. Her er GS1 Norway med sin organisasjon helt sentral, sier Frank Wehus. > > Partene vil etablere et LogisticHub showcase med en demonstrator i GS1 Smart Centre for å vise hvordan RFID-merkede containere og «vent Management» fungerer i praksis. t langt skritt fremover Kombinasjonen av avanserte RFID-løsninger fra Identec Solutions og bruken av globale standarder fra GS1 vil flytte effektivitet og synlighet i logistikkjeden et langt skritt fremover for norsk olje- og gassvirksomhet. Særlig ser vi behovet for unik identifikasjon av containere og utstyr, og økt synlighet gjennom implementering av «vent Management», sier Roar Lorvik. Inn i det globale marked Gjennom samarbeidet med GS1 Norway, har vi ambisjoner om å utvide bruken av GS1-standarder til det globale markedet. Norge er blant de ledende nasjoner innen offshore-logistikk, en posisjon som det er viktig å ivareta. Den nye standarden vil være et viktig bidrag i dette bildet, sier Frank Wehus. Z GS1 Consulting har rådgivningsprodukter og tjenester tilpasset ulike bransjer og enkeltaktører Business Case RFID/PC Finn ut hvilke gevinster du kan hente ut og hva som kreves av investeringer Smarte arbeidsprosesser GS1 Consulting har SMART rådgivere med erfaring og kompetanse på varehandelsverdikjeden. GS1 Norway er en del av den globale organisasjonen GS1 og har i mer enn 35 år jobbet for å gjøre norsk varehandel bedre. Våre kunder, store og små, finner du i hele varehandelsverdikjeden, fra råvareprodusenter og merkevarebedrifter via transport og logistikk til detaljhandel. Varehandelsbedrifter som tar i bruk GS1-systemet leverer bedre forretningsmessige resultater enn de som ikke har utnyttet GS1s tjenester (kilde: TCGF). Mulighetsstudie Sport og Fashion Hva er low hanging fruits i din bedrift? Vet du hvor din bedrift har mest å hente ved å ta i bruk RFID? Dette er noen av produktene vi tilbyr til aktører innen Sport og Fashion! Bedriftsintern workshop knyttet til anvendelse av RFID/PC i Sport og Fashion. Vil du vite hvordan du kan øke kundetilfredsheten, omsetningen og lagernøyaktigheten, samtidig som du reduserer kostnader, kapitalbinding og tidsforbruk i manuelle prosesser? For mer info, skann QR-koden eller se: Ønsker du å høre mer om disse produktene eller hva vi kan tilby din bedrift og din bransje, ta kontakt! Brynsveien Oslo Postboks 454 Økern 0513 Oslo T: F: : firmapost@gs1.no GS1Consulting Praktiske råd fra erfarne konsulenter gir konkrete resultater 11

7 sykehuset vestfold sykehuset vestfold tablerer ny byggemetodikk tar i bruk RFID-teknologien Sykehuset Vestfold (SiV) i Tønsberg står foran realisering av Tønsbergprosjektet, som består av syvende byggetrinn og nytt psykiatribygg. Prislappen er ca. to milliarder kroner, og prosjektet planlegges med bruk av industrialisert byggproduksjon. Prosjektet er et testcase for etablering av ny byggemetodikk i Helse Sør-Øst. For å lykkes med de logistiske utfordringene satses det også på bruk av RFID-teknologien. BIM BygningsInformasjonsModellering er blitt en ledestjerne for effektiv prosjektledelse, bygging, fremdriftskontroll, samt gir store fordeler for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). 3D-modell med muligheter BIM består kort forklart av en 3D-modell av bygget, der all informasjon som finnes kan lagres i tilknytning til de ulike objektene/ delene som ventilasjon, energisystemer, røropplegg m.v. Ved å gå inn og klikke på et objekt, kan man få vite all informasjon som er lagret. Når FDV-dokumentasjonen blir koblet opp i modellen vil man for eksempel få opp når en pumpe ble montert, egenskapene, vedlikeholdshistorikk m.v. Det unike med åpen BIM, er at alle involverte kan delta fra bygget tegnes til drift og vedlikehold etter ferdigstillelse. Under prosjektering har systemet mange fordeler. Man unngår kollisjoner, man kan simulere løsninger før bygging starter, det kan gjøres en digital sjekk av byggbarhet, det gir bedre forståelse og innsikt, man kan få ut delelister og monteringsbeskrivelser, sier prosjektleder Inge Aarseth ved Plan- og utbyggingsenheten ved Sykehuset i Vestfold (SiV). Med RFID oppnår vi bedre kontroll inn til og på byggeplassen, samt innen drift og vedlikehold, sier Inge Aarseth. Han er prosjektleder for sykehusutbyggingen i Tønsberg. Neste steg: 4D Vi har satt krav til bruk av 4D-modell i våre prosjekter, som innebærer at objektene i modellen kobles til en tidsakse. Det gir langt bedre effektivitet og kontroll med fremdriften. Fremdriftsplanleggingen er koblet sammen med 3D-modellen til en 4D-modell. Man kan så kjøre sammenligning mellom hvor man er og hvor man skal være. 4Dplanlegging i byggeprosessen gjør at riktige produkter kommer på riktig sted til rett tid. Dette gir også en bedre kostnadskontroll. Her kommer bruk av RFID-inn? For å styrke kontrollen merkes komponenter som skal inn i bygget med RFIDbrikker. Dermed får man en sikker og unik kobling mellom det fysiske produktet og BIM, som da kan vise den informasjon produktet skal ha med seg. Selve brikken kan enkelt festes til, eller bygges inn i produktet og krever ikke vedlikehold eller batteri, legger han til. Byggebransjen har utfordringer Sykehusledelsen i Tønsberg ønsker innovasjon i sykehusutbyggingen og har en byggherreorganisasjon som søker ideer fra andre bransjer. Bakgrunnen er blant annet begrensede byggearealer og oppdeling i flere byggetrinn med tradisjonelt mange byggefeil underveis i prosessen. Vi trenger funksjonell og teknisk standardisering i samspill for å utnytte industriell byggeproduksjon fullt ut. Åpen BIM gir kontroll på grensesnitt og toleransegrenser mellom moduler, sier Aarseth. Han utfordrer byggebransjen til å tenke radikalt annerledes i forhold til bygging, og hente ideer fra andre bransjer som for eksempel skipsbygging, olje- og gass, bilindustrien og handel/logistikk. P-hus og helikopterplass Det nye parkeringshuset og helikopterplassen på til sammen ca kvadratmeter er pilotprosjekt når det gjelder industriell byggproduksjon. ntreprenør er Skanska. Vi innhentet kompetanse fra olje- og gassindustrien for å bistå våre byggrådgivere til å skrive kravspesifikasjon på parkeringshuset tilpasset våre målsettinger. Parkeringshuset bygges i form av prefabrikkerte betongelementer, samt moduler for tekniske rom (elektrisk og skumanlegg). Vi prøvde også å få levert komplette heismoduler, men der lyktes vi ikke fullt ut. I BIM inngår 3D-modell, egenskapsinformasjon og FDV-dokumentasjon. SiV har en målsetting å få tilgang til FDV-dokumentasjon via RFID, når de får et BIM-FDV-system operativt. Bygglogistikk med RFID Vi har ønsket å få teste ut avansert bygglogistikk hvor RFID-brikker er festet på modulene, og informasjonen sendes mot BIM. Når modulene ankommer byggeplass skal det være enkelt å vite hvor de skal plasseres. Det er ingen mellomlagring på byggeplass, sier Aarseth. I utgangspunktet ønsket byggherren RFID-merking av alle komponenter i bygget. tter blant annet et møte med GS1 Norway, har SiV kommet frem til at følgende utgjør minimumsnivået for det som skal RFIDmerkes: > > Alle moduler (basert på industrialisert produksjon). > > Alle tekniske produkter og komponenter som vil være gjenstand for normalt vedlikehold og utskiftning. > > Byggutstyr/innredning og inventar/møbler. > > Brukerutstyrskomponenter. GS1s PC-standard RFID-brikkene er av typen passiv RFID: ISO C, og tilfredsstiller GS1 PC Global Tag Data Standard. Brikkene skal tåle det miljøet de utsettes for med god margin, og skal fungere i miljø med mye metall og vann. Primært skal brikken være plassert inne i objektet. RFID-brikken skal inneholde GTIN (Global Trade Item Number), samt et unikt løpeeller serienummer. De logistiske utfordringene er unik identifikasjon av produkter/moduler fra start til mål, samspillet i logistikkjeden, sammenhengen mellom fremdrift og byggeleveranse, samt leveringspresisjon. Her er RFID et nyttig verktøy, sier Aarseth. Klare fordeler Hva betyr dette i praksis? Vi ønsker å oppnå bedre kontroll med fremdriften. Likeledes bedre kontroll med logistikken inn til og på byggeplassen. Det legges til rette for «Just-in-time»-leveranser, som gir reduksjon i «varer i arbeid»/ kapitalbinding for entreprenøren. Vi har videre mulighet til å optimalisere ressursbruken. RFID-merking kan brukes både i forhold til bygglogistikk og videre i driftsfasen i form av unik identifisering og enkel tilgang til FDV-dokumentasjon og informasjon. For å oppnå disse effektene er det en fordel med industriell byggproduksjon med stor bruk av prefabrikkerte moduler, sier han. Z Infrastrukturen må samkjøres Skanska Norge har en sterk markedsposisjon over hele Norge med en omsetning i 2012 på ca 13,5 mrd. kroner. FAKTA Sykehuset i Vestfold PPr et områdesykehus for Vestfold fylke og har ansvar for å gi spesialisthelsetjenester til befolkningen i fylket. PPSykehuset i Vestfold er et allsidig akuttsykehus og tilbyr diagnostikk og behandling innenfor de fleste spesialiteter og grenspesialiteter. Innenfor sykelig overvekt har sykehuset et regionalt behandlingstilbud. PPI tillegg til pasientbehandling, er syke- husets oppgaver forskning, undervisning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende. PPBefolkningsgrunnlaget er om lag innenfor det somatiske tilbudet, og innenfor psykisk helse og rusbehandling. PPSykehuset i Vestfold har om lag 4000 årsverk. Sykehuset eies av det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst. Vi har fått en god oversikt over utfordringene, begrensningene og fordelene innenfor de krav som byggherren stilte rundt RFID-bruk. Jeg føler at vi er kommet i mål med mange av de tingene som var mulig å få til på et slikt pilotprosjekt. rfaringene dette har gitt oss, har tatt oss et langt skritt videre i vår forståelse på dette området. Men for å lykkes ut over et pilotprosjekt, må infrastrukturen for bruken av RFID-teknologien samkjøres både blant våre kunder og våre leverandører. Det sier logistikkleder Sigmund Jensen i Skanska. Selskapet er entreprenør for det nye parkeringshuset og helikopterplassen, som er under bygging ved Sykehuset i Vestfold. Info-flyt på tvers av verdikjeden Logistikkavdelingen i Skanska har arbeidet med RFID i to tre år, med fokus på hvilken 12 13

8 sykehuset vestfold Prosjekt med innovasjon og høye ambisjoner «Tønsbergprosjektet» har store ambisjoner med rask oppføring av nye bygg, hvor det dreier seg om å gå fra tradisjonell byggeplass til montasjeplass. Dette innebærer i stor grad standardisering av rom, funksjonelle og tekniske løsninger, et modent marked for industriell produksjon av elementer og moduler, samt å være et komplett åpen BIM-prosjekt. BIM skal brukes i hele planleggingen, byggefasen og driftsfasen. RFID-teknologien skal knyttes til BIM-modellen for både bygg og forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Helse Sør-Øst RHF har godkjent idéfasen og gitt grønt lys for videre utredning av to alternative løsninger, samt nullalternativet. Prosjektet har fått navnet Tønsbergprosjektet og er i konseptfasen. effekt man kan oppnå med RFID som informasjonsbærer på tvers av verdikjeden. Ulike løsninger er testet ut, og etter hvert har man oppnådd verdifull kompetanse og erfaringsmateriale. Det handler om å få bedre oversikt og kontroll. I tillegg oppnår vi full sporbarhet, sier han og legger til at man kunne bruke deler av denne erfaringen da RFID-prosjektet til byggherren dukket opp. Merking av produkter Avtalen som ble inngått, omfatter RFIDmerking av prefabrikkerte produkter og utstyr som krever jevnlig vedlikehold. Blant annet ble betongelementer utstyrt Sykehusutbyggingen i Tønsberg skal gi økt effektivitet og bedre pasientbehandling. Hvorfor bygge? Sykehuset i Vestfold skal erstatte gammel og uhensiktsmessig bygningsmasse for somatikk og sykehuspsykiatri innen 2020, med nye tidsriktige bygg tilpasset virksomhetens behov. Sykehuset i Vestfold skal ha gode løsninger med hensyn til logistikk og arealeffektivisering og gi riktig behandling på rett sted i samarbeid med kommunehelsetjenesten, andre helseforetak og samarbeidspartnere. Gjennom smarte standardiserte løsninger, arealeffektivisering, god logistikk og driftssikre bygg skal man også oppnå gevinster og gi bedre pasientbehandling. Ferdig i Prosjektets formål er å sluttføre hovedutbyggingen i Tønsberg, samt etablere nye lokaler til sykehuspsykiatrien. Forventet ferdigstillelse av prosjektet er: > > Nybygg for sykehuspsykiatrien, ferdig > > Nybygg for somatikk, koblet til eksisterende bygningsmasse, ferdig Industriell byggeproduksjon Målsetningen med bruk av åpen BIM og industriell byggproduksjon er å oppnå effektiv ressursbruk og reduserte kostnader, kortere byggetid, bedre byggkvalitet, mindre støyutfordringer for sykehusets normale drift og færre utfordringer knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. med RFID-brikker, og det var nødvendig å utvikle en programvare for informasjonsutveksling mellom BIM-tegninger til det fysiske produkt. - Det har vært og er fortsatt en spennende reise, sier Jensen videre og mener at det har vært et lærerikt samarbeid med byggherren SGTIN en utfordring Den største utfordringen var å få på plass SGTIN PC-identifikasjon, som knytter det fysiske produktet opp mot den unike plasseringen produktet har på tegningene. Her var det en tøff læreprosess. Både fordi dette stilte nye krav til hvordan våre leverandører n nasjonal satsning for å forbedre effektiviteten og bærekraftigheten innen byggog anleggsnæringen har Tønsbergprosjektet som et hoveddemonstrasjonsprosjekt. Dette innebærer at prosjektet blant annet blir gjenstand for følgeforskning, benchmarking og tilført ekstern ekspertise. Testbase for Helse Sør-Øst Regionalt ønsker Helse Sør-Øst RHF at prosjektet er en testbase for videreutvikling av standardiserte løsninger og effektive gjennomføringsmodeller. Dette skal baseres på blant annet erfaringer fra Prosjektet Nytt Østfoldsykehus, internasjonale prosjekter og SiVs eget utviklingsarbeid, erfaring og kompetanse. Dette kan være et viktig bidrag til å optimalisere planleggings- og byggeprosessene for andre store investeringer i regionen, blant annet i Vestre Viken, Oslo og Innlandet. Z må håndtere den fysiske vareflyten, dernest fordi flere av våre leverandører ikke hadde kunnskap om hvordan denne merkingen skulle foregå Dersom våre kunder ønsker å videreføre kravet om SGTIN, vil det være nødvendig å bygge opp en felles infrastruktur for bruk av teknologien. Byggevarebransjen frem til grossistleddet og trelastbransjen, elektro og VVS har utviklet bransjestandarder, men flere deler av bransjen og aktører gjenstår for å koble hele verdikjeden sammen. For å få maksimal effekt, må alle med og alle må snakke samme språk. Her har byggebransjen er stor utfordring, sier Sigmund Jensen. Arrangør: Vårt prisvinnende softwaresystem er Med nye websider levert blant for: annet Merking Sporing Logistikk til Minera Prosessløsninger ved bruk av RFID, STRKKODR og DI genutviklede programvareløsninger i samspill med hardware Vi har levert strekkode baserte software og systemløsninger til industri siden Her inngår prosess, Vi har utviklet industrielle systemløsninger siden portalrfid, snakker med alle RP/ Alle løsninger kan integreres økonomisystemer med alle som RP-systemer VISMA, SAP, for full integrasjon. Samarbeidspartner: logistikk og sporingsløsninger. De siste årene har vi levert flere RFID løsninger til blant annet skiferindustri, dør og vindusprodusenter, fiskeriindustrien, løsning for parkerings-hus og bakeriindustrien. Vår prisvinnende RFID programvare, M3, Navision, Axapta osv. Kommunikasjon med RFID etikettskrivere, NF-DAGN NDRR NAVN TIL MAT MBALLASJ Vi er ikke en ny messe, men vi har ny innpakning. Vi er tydeligere, og det er lettere å forstå hvem vi er. Ikke bare er navnet endret, vi reduserer også messeperioden fra 4 til 3 dager og legger opp til et forbedret konsept for nyheter og trender innen næringsmiddelindustrien, emballering og foredling. Les mer på: messe.no/matogemballasje Mediepartnere: annonse_182x127.indd Skandinavia medlem av truckterminaler, PDA, portaler samt vår egen programvare super- DAGFINN for produksjon og logistikk. Vi har bevist at vi løser RFID Fornøyde kunder og 7 amerikanske teknologiforskere kan vel ikke ta feil? System- og hardwareløsninger Telefon act-gruppen.com Alt innen industrielle merke- kontroll- og systemløsninger Tlf:

9 tradesolution tradesolution Korrekt egenregistrering i PD-basen Registrering av egne produkter direkte inn i PD-basen med egen brukertilgang. Dette er hovedmålet med et kurs i regi av Tradesolution, som skal bidra til å øke kvaliteten på grunndata. Det gis også et innblikk i nye informasjonsfelter, som kommer denne høsten. Varehandelsverdikjeden er enorm med 1000 leverandører og nye produktsett årlig. Det er fem millioner paller engros, 3900 butikker og øvrige utsalgssteder. Det er lastebiler i aksjon, sysselsatte og 13 millioner DI-meldinger, sa kursleder Kristofer Pedersen. Han pekte på at kjedens bruk av grunndata omfatter kalkyler, pris og sortiment, innkjøpssystemer, transportbooking, lager/ logistikk, space/hylleplassering, butikkdatasystemer og øvrige DI-meldinger. Kostbare feil Legges det inn feil informasjon i PD-basen, blir det feil gjennom hele verdikjeden. I dag finner Tradesolution feil på omtrent halvparten av produktene ved kontrollmåling. Det er kostbare feil. Fra kurset som tok for seg egenregistrering i PD-basen fra venstre Merete Brinchmann (Østlandske Formidling AS), Rune Helle (Fiskecentralen AS), li Lundberg Thomassen (Prima Gruppen), Oxana Vestad (A la Carteprodukter AS) og kursleder Kristofer Pedersen fra Tradesolution. Jeg fikk svarene jeg var på jakt etter. Den praktiske registeringen var veldig nyttig, sier li Lundberg Thomassen fra Prima Gruppen. Å registrere riktig informasjon i PD-basen er viktig for hele verdikjeden, sa kursleder Kristofer Pedersen. Vi må forbedre oss kraftig. Når Coop tar i bruk sitt nye sentrallager skjerpes dessuten kravene merkbart, sa Pedersen. Derfor er det uhyre viktig at leverandørene er i stand til å registrere egne varer korrekt i PD-basen. På kurset har deltagere med seg varer av forskjellig art og fasong, som illustrerer ulike typer registreringseksempler man som leverandør vil stå overfor ved registrering av sine varer i PD-basen, la han til. På kurset var man dessuten innom unik produktidentifikasjon med GTIN, kontrollsifferberegning, GLN (Global Location Number), enhetspriser og varetekster. Fokus på fyllingsgrad Vi utnytter bare 70 prosent av plassen på de lastebilene som er knyttet til varehandelens verdikjede. Det er absolutt et tankekors. Det innebærer at vi hele tiden må ha fokus på fyllingsgrad, det vil si hvor stor del av emballasjen selve varen opptar basert på emballasjens ytre mål beregnet etter den såkalte «blokkmetoden». Dagligvarehandelen har et eget miljømanifest, hvor vi finner en miljøerklæring med et felles mål om å arbeide for å redusere den samlede miljøbelastningen i emballasjekjeden. Her har vi alle utfordringer, sa Pedersen. Nye informasjonsfelter Us nye matinformasjonsforordning gjøres gjeldende fra 14. desember 2014, og innebærer at reglene for nærings-, ingrediensog allergiinformasjon skjerpes i U- og ØSområdet. Matinformasjonsforordningen skal sikre bedre lesbarhet på forpakningene, samt tydeligere merking av hva varene inneholder og opprinnelse. Forordningen gjelder også ved fjernsalg, uemballerte varer, samt varer som selges i restauranter og kafeer. Nye informasjonsfelt i versjon 9.0 skal også inneholde opphavssted, space anbefalt side for facing/front, samt bredde, dybde og høyde. Videre næringsdeklarasjon for eksempel enunmettede fettsyrer, polyoler og stivelse. Informasjonsfeltet skal også inneholde oversikt over vitaminer og mineraler, spesialmerker som for eksempel Kvalitetssystem i landbruket, C-merking, Halalmerking, brødskalaen m.m., sier Kristofer Pedersen i Tradesolution. Fikk svar li Lundberg Thomassen var en av kursdeltagerne. Hun er prosjektleder for blant annet produksjon/salg til dagligvare og produktutvikling i Prima Gruppen AS på Nærbø på Jæren. Selskapet består av Prima Slakt, Prima Kjøtt og Prima Fevang. Man er opptatt av jærsk og norsk landbruk, og gjennom de siste årene har Prima Gruppen utviklet en solid basis innen så vel slakterivirksomhet som nedskjæring. Slaktemengden har økt jevnt, og man er Norges fjerde største private slakteri. Utbeining av fileter myntet på påleggsproduksjon er kjernen i virksomheten til Prima Kjøtt, mens Prima Fevang har spesialisert seg på nedskjæring av fårekjøtt. Bedriften har en markedsandel på sau i Norge på mellom 20 og 25 prosent. Jeg meldte meg på kurset for å få mer kunnskap om merking og registrering, og særlig var den praktiske registreringen av egne produkter nyttig. Jeg fikk de svarene jeg var på jakt etter, og er godt fornøyd med kurset, sier Lundberg Thomassen. Skjerpet krav til nøyaktighet Hun peker videre på at varer med variabel vekt/pris ofte kan være en utfordring. Kravet til nøyaktighet er skjerpet og vil bli enda strengere fremover, blant annet som følge av akselererende automatiseringsgrad ved grossistlagrene. Å registrere riktig informasjon i PDbasen er viktig for hele verdikjeden. Her står kunnskap og erfaring sentralt, sier li Lundberg Thomassen. Z 16 17

10 transport & logistikk 2013 transport & logistikk 2013 Bedre bydistribusjon med smarte løsninger Vekter Jan Olav Nilesen på Stovnersenteret sørger for skanning ved mottak og bufferlagring av leveransene til Nille. Optimalisere effektiviteten i bylogistikk, forbedre koblingen mellom langtransport og godstransport i byer, innarbeide lokal godstransport i lokal planlegging og bedre styring og overvåking av transportstrømmene ved bruk av GPS og RFID. Dette er viktige bidrag fra U-prosjektet Straightsol som Transportøkonomisk Institutt har ansvaret for. n demonstrasjon av en ny forsyningsmodell for kjøpesentre, med GS1 Norway som ansvarlig, ble gjennomført i fjor. Seks andre demonstrasjoner i uropa har samme fokusområder, samt at man ser på tiltak som skal bidra til å halvere bruken av biler med konvensjonelt drivstoff i bytransport innen 2030 og fase disse ut innen Videre å oppnå tilnærmet CO 2 -fri bylogistikk i de viktigste bysentra innen Store utfordringer Bakgrunnen for prosjektet er manglende effektivitet i bydistribusjon, miljøbelastninger, en sterk urbanisering og manglende evalueringer av tiltak som er gjort, sa prosjektleder Jardar Andersen i Straightsol FAKTA Nordens største Transport & Logistikk er Nordens største konferanse i sitt slag. Over 800 deltok på årets arrangement i dagene oktober på Gardermoen. Arrangør var Norsk Industri sammen med NHO Logistikk og Transport, Logistikkforeningen og Norsk Havneforening. GS1 Norway var samarbeidspartner, og var ellers med i programkomiteen i tillegg til å bidra med flere spennende foredrag. Totalt var det ca. 80 foredrag på konferansen. GS1 Norway er med sin kompetanse og erfaring innen effektive logistikkløsninger, en viktig konferansepartner. Man har i tillegg tett kontakt med tunge transportkjøpere innen industri og varehandel, sier Jo irik Frøise, direktør for Transport & Logistikk. (Strategies and measures for smarter urban freight solutions). Prosjektet er finansiert av Us syvende rammeprogram, og er koordinert av Transportøkonomisk Institutt med 15 partnere i syv land. Målet er mer effektiv og miljøvennlig bydistribusjon, og bedre verktøy for evaluering og erfaringsoverføring. Må ha forretningsmodeller Gjennom demonstrasjonene har vi fått testet mange forskjellige tiltak. Tiltakene har fokus på operasjoner, reguleringer og innovativ teknologi. De fleste tiltakene som er testet, kan gjennomføres i andre byer og større skala enn i demonstrasjonene. Fremover er det viktig å få på plass forretningsmodeller og gå i gang med implementeringen. Vi er nå i samtaler med flere potensielle Nytten er større enn kostnadene, slo seniorforsker Olav idhammer og prosjektleder Jardar Andersen fast. Prosjektet i Norge administreres av Transportøkonomisk Institutt. partnere når det gjelder forretningsmodeller, sa Andersen. Sporingsdatabase basert på GS1 standarder I Oslo-demonstrasjonen så man på gevinster ved bruk av bufferlager ved leveringer til Stovner Senter i Oslo med ca. 100 butikker. Senteret er eiet av Steen & Strøm, som er Skandinavias største eier av shoppingsentra. Søkelyset ble satt på tiltak for økt forutsigbarhet og økt effektivitet ved automatisk datafangst i leveringskjedene. Bakgrunnen for demonstrasjonen, var at butikkene ikke vet når varene kommer og i hvilken mengde. Lagerstyring er på kjede, ikke på butikknivå. Det er behov for ekstra bemanning ved varelevering. Det er kø og venting ved lasterampene og sjåføren må transportere varene helt frem til butikken. GS1 s standard PCIS lectronic Product Code Information Services gir muligheter til sporing, informasjonslagring og informasjonsdeling av vareleveringer, sa seniorforsker Olav idhammer ved TØI. RFID, strekkoder og GPS Demonstrasjonen omfattet overvåkning av distribusjon fra lager/distribusjonsterminal til butikk: > > Registrering av paller/rullecontainere merket med RFID og strekkoder. > > GPS-registrering i soner for å informere butikker, lager og terminaler om kjøreruten enkel sporing av transporten. > > «Push»-varsling på SMS og epost til aktørene i leveringskjeden. > > Bruk av bufferlager som bidrar til betydelig raskere lossing, og levering videre til butikk på det tidspunkt butikken selv ønsker. Utfordringer ved implementering Det er noen utfordringer ved implementering av modellen. Tilpasning av datasystemene for å sikre en rask, pålitelig og kostnadseffektiv datautveksling er ofte mer krevende enn man tror. Videre bør det benyttes globale lokaliseringsnummer for å sortere alle leveranser til butikker på varemottaker. Man må også se mer på fordelingen av nytte og kostnader mellom aktørene i verdikjeden det er skalafordeler både på kostnads- og nyttesiden, sa idhammer som i likhet med Andersen understreket behovet for business-cases og forretningsmodeller. Ved å inkludere returlogistikk og avfallstransporter i konseptet, vil lønnsomheten kunne økes ytterligere. Basert på erfaringene fra Stovner Senter, vurderer Steen & Strøm å implementere konseptet i nye kjøpesentre, sa han. t bedre produkt til leietakerne Nytteelementer i prosjektet, er spart tid for biler og sjåfører, bedre planlegging av mottak i butikker, reduserte køer ved varemottak, redusert dieselforbruk (mindre tomgang), økt salg i butikker og bedre kundeservice. I sin oppsummering, trakk idhammer frem at lossetiden kan bli redusert med opptil 15 minutter pr. pall ved bedre informasjon og bruk av bufferlager. Butikkene var fornøyd med å få bedre informasjon om leveringstidspunkt, noe som gir mulighet til bedre planlegging av leveranser til butikken. Miljøeffekten var positiv, men begrenset. Nytten er større enn kostnadene. ffektene kan økes ytterligere ved storskala implementering fordi logistikkoperatørene da kan reoptimalisere distribusjonsrutene. Organisasjons- og forretningsmessige aspekter er viktige for videre utbredelse. Viktig er det også at sentereieren kan tilby et bedre produkt til leietagerne, avsluttet Olav idhammer. Z illustrasjonsfoto Straightsol-prosjektet setter fokus på optimalisering av effektiviteten i bylogistikk, og å forbedre koblingen til langtransport gjennom bedre styring og overvåking. Bruk av GPS og RFID står sentralt

11 transport & logistikk 2013 Ny standard for bedre utveksling av transportinformasjon STAND012 som tar for seg samhandlingsprosesser er klar til å implementeres. Standarden er tydelig i forhold til roller og ansvar, og dekker alle relevante sider av et transportoppdrag. Den beskriver også alternative løsninger for de som ikke er på tilstrekkelig teknisk nivå. Det sa fagspesialist innen datadeling Jan Frode Aspevik i GS1 Norway på et seminar på Transport & Logistikk STAND012 er den nyeste standarden fra Standardiseringsutvalget for norsk dagligvarebransje STAND. På seminaret tok man for seg hva den nye standarden innebærer, samt hvilke forventninger leverandørene og grossistene har til den nye standarden og hvordan dette påvirker leveranserutinene mellom leverandør, transportør og grossist. Over i fase/versjon to Gjennom en kartlegging blant relevante aktører om hvilke forutsetninger som må være på plass for å kunne implementere standarden, er det kommet flere gode innspill som vil bli vurdert i forhold til en eventuell fase/versjon to av standarden. Fase/ versjon to vil eksempelvis kunne inneholde utredning av ulike tekniske løsninger med pilotprosjekter, vurdering av å utøke informasjonsbredden i eksisterende elektroniske meldinger, eventuelt å implementere nye og Guideline/anbefalinger basert på beste praksis, sa Aspevik om det videre arbeidet. Klare gevinster Vi får like og mer forenklede rutiner i dagligvarebransjen, mer effektiv kommunikasjon og all kommunikasjon blir lagret, full sporbarhet i transport og felles informasjonsgrunnlag, sa Hege Schytz Andersen, logistikkutvikler i Coop, og prosjektleder for utarbeidelsen av den nye standarden. For Coop betyr dette at vi kan inkludere transport i informasjonsstrømmen. Vi får økt nøyaktighet i transporten, vi vet hva som leveres hvor og når. Det betyr færre feilleveringer. Vi kan planlegge varemottak, få bedre statistikker, oppfølging og optimalisering og få bedre grunnlag for anbud, sa Andersen. Hun la til at utfordringer er kvaliteten på bookinginformasjon og at det er mange aktører og systemer. Forbedringsområder Logistikksjef Petter Allum i Cederroth AS trakk frem forbedringsomåder knyttet til STAND012 som volumplanlegging, tidsluker, informasjonsflyt og kvalitet, fyllingsgrad og dokumenthåndtering. Innen informasjonsflyt og kvalitet får vi transparent samhandling bedre sporing og kvalitetssikring, deling av informasjon, hendelsesregistrering og dialog. Ser vi på volumplanlegging oppnår vi effektive kjøreruter og lavere kostnader, sa Allum. Ny standard for utveksling av transportinformasjon fra venstre Jan Frode Aspevik fra GS1 Norway, Hege Schytz Andersen fra Coop og Petter Allum fra Cederroth AS. Z Dette er STAND 012 Samhandling Transportinformasjon Dokumentet beskriver samhandlingsprosesser mellom grossister, transportører og leverandører, slik de skal utføres etter «beste praksis». Prosessene har utgangspunkt i at transporten utføres på oppdrag fra grossistene. Utgangspunktet for prosessene er at grossist sender en varebestilling til leverandør på elektronisk format. Leverandøren sender innen 1 time etter ordrestopptid en fullverdig ordrebekreftelse, hvor eventuelle avvik fra bestilling er angitt. På grunnlag av dette kalkulerer grossisten omfanget av bestillingen og sender en transportbestilling senest en halv time etter at ordrebekreftelse er mottatt, til sin transportør. Transportøren bekrefter transportoppdraget ovenfor grossisten, med informasjon om hvilke biler som skal utføre oppdraget, og kontaktinformasjon om sjåføren(e). Grossisten videresender informasjon om transportoppdraget til leverandør. Leverandøren plukker og ferdigstiller varene på utlastingsområdet, og sender en elektronisk pakkseddel med informasjon om lasten til grossist. Pakkseddelen skal sendes senest 1 time før tidsvindu for opplasting på bil starter. n kopi av pakkseddel sendes også til lastbæreraktøren med informasjon om antall paller av hver palltype som inngår i palleutvekslingsordningen. Denne informasjonen muliggjør automatisk oppdatering av pallesaldo mellom grossist og leverandør. På grunnlag av informasjon i pakkseddel sender grossisten en oversikt over hvilke paller transportøren skal hente hos leverandøren. Denne informasjonen registreres inn i transportørens håndholdte registreringsenhet. Transportøren skal registrere når han ankommer leverandør, når opplasting er ferdig, når han ankommer grossist og når han er ferdig losset. Denne informasjonen skal sendes til grossist. Hensikten med registreringen er å kunne følge status på transportoppdraget, samt å kunne måle hente- og leveringspresisjon. Informasjon om når transportør ankommer hentested skal være tilgjengelig for leverandør. Ved opplasting skal transportøren på bakgrunn av informasjon i hans håndholdte enhet registrere pallene inn på bil. Dersom det ikke er mangler ved godset er det tilstrekkelig at kun transportøren signerer på håndholdt enhet at overtagelse av godset er gjort. Dersom det er mangler skal dette registreres i håndholdt enhet, og både leverandør og transportør signere. Denne registreringen skal tjene som elektronisk fraktdokumentasjon og derved eliminere fraktbrev, med unntak av ved kabotasje eller farlig gods hvor det er påkrevd med fraktbrev på papir. tter at lossing er gjennomført kvitterer grossisten for godsoverdragelse på transportørens håndholdte enhet. ventuelle mangler ved leveransen påføres. Grossisten bekrefter deretter i lastbæreraktørens system antall paller av hver palltype som inngår i palleutvekslingsordningen. Sentralt står sanntidsrapportering fra kontrollpunkter, sa prosjektleder Petter Thune- Larsen i GS1 Norway da han på Transport & Logistikk 2013 tok for seg erfaringer fra Smartrack-prosjektet med fokus på sporing av transporter på vei og bane. Deling av sporingsinformasjon Målet med prosjektet er å oppnå bedre styring og økt forutsigbarhet ved deling av sporingsinformasjon. Prosjektet delfinansieres av Smartrans-programmet til Forskningsrådet. Smartrack demonstrerer og prøver ut en informasjonsinfrastruktur basert på globale standarder som gjør det mulig å utnytte sporings- og styringsinformasjon uavhengig av hvor og hvordan datafangst skjer. transport & logistikk 2013 Store gevinster ved bedre containersporing Innovative muligheter for automatisk datafangst i containerflyten. Nye måter å dele sporingsdata på. Muligheter for å bedre varsling av forsinkelser. Dette er i korthet Smartrack-prosjektet som følger transportkjeden for Tollpost Globes «dør-til-dør»-containere fra Coop Faghandels sentrallager på Langhus til Coop OBS! varehus. Deltagere i prosjektet er GS1 Norway, Jernbaneverket, Trafikverket, Tollpost Globe, Coop, CargoNet, RFID-Huset, Sitma, Høgskolen i Molde og Møreforskning. Tidsriktig prosjekt Smartrack er et tidsriktig prosjekt. Det ventes 50 prosent vekst innen sporing av containere pr. år frem mot 2017, og det er mer enn 20 millioner containerenheter i internasjonal handel. Det sier litt om markedspotensialet, sa Thune-Larsen og pekte på at de mest aktuelle virkeområdene er transport over lange avstander, temperaturfølsomt gods og transport av kostbare gjenstander

12 transport & logistikk 2013 transport & logistikk 2013 Ikke bra nok i dag Integrerte transportkjeder har i dag ofte hull i sporingskjeden. Sporingshendelser deles i mye mindre grad enn det informasjons- og styringsbehovet tilsier. Når data deles, er det ofte basert på ikke-strukturert informasjon, eller at informasjonen ikke er lett nok tilgjengelig. Informasjonen er ofte ikke aktuell nok, eller den er av dårlig kvalitet, sa Thune- Larsen. Sporingshendelser fra kontrollpunkter Det hentes inn sporingshendelser på flere definerte kontrollpunkter i transporten Langhus-Oslo/Alna-Trondheim: > > Tom container inn til Langhus og lastet container ut fra Langhus (RFID). > > Container inn til CargoNet på Alnabru (RFID). > > Container koblet til togrute (data hentes fra Tollposts driftssystem). > > Container og togvogn på Alna (RFID). > > Togvogner ut fra Oslo, og før ankomst Trondheim (RFID). > > Container ut fra CargoNet terminal i Trondheim (RFID). > > Container inn og ferdig losset på Coop OBS varehus (QR-kode). Skanning ved ankomst Det er to QR-kodeetiketter på hver container én på innsiden og én på utsiden. Ved ankomst på varehus skannes denne med smarttelefon. Det registreres initialer, og man skriver evt. kommentar. Geo-lokasjon registreres automatisk. Det kan også skannes på utsiden når container hensettes uåpnet. Synlighet og styring For transportøren gir automatisk sporing bedre styring av containerpoolen, bedre kundeservice og økt synlighet i verdikjeden. Omløpstiden på containere blir raskere, dataunderlaget for å belaste leie blir bedre og automatisk sporing er «gratis» når infrastrukturen og systemene er på plass. For Coop betyr det at man har oversikt over hvilke tomme containere som er kommet inn i dag og hvilke containere har gått ut i dag. Man får svar på hvor mange, og hvilke containere som er tilgjengelig akkurat nå og man får svar på om alle containere man sendte i går er kommet frem i tide. Hvis ikke hvorfor, og hvor mye forsinket blir de, sa han. t annet viktig område, er at varemottakers behov for avviksinformasjon blir bedre ivaretatt. Det går en automatisk sms eller epost til mottaker ved «gate out»-terminal, og ved togstopp og forsinkelser er det varsling i to faser som forteller om forsinkelsen og når man kan regne med å få levert varen. Slår ut på bunnlinjen Vi får en prosessfornyelse ut fra potensialet i hele transportkjeden, tidsbesparelser ved automatisering av arbeidsprosesser, bedre håndtering av avvikssituasjoner, statusrapportering til transportør, avsender og/eller varemottaker, samt bedre materiellstyring. Målene for Smartrack-prosjektet er også en strammere transportkjede gjennom kvalitet og presisjon, samt økt driftseffektivitet med automatisering og bedre avvikshåndtering. Målene kan realiseres, men for å sikre en vesentlig nytteverdi kreves også prosessfornyelse, sa Thune-Larsen. Tollpost Globe ser et betydelig gevinstpotensial Tollpost Globe har 2600 stålcontainere, og er opptatt av å skape en kostnadseffektiv, synlig og pålitelig flyt av containermateriellet. Det er gjennom prosjektet identifisert følgende områder som vil kunne påvirkes av automatisk containersporing: > > Automatisering automatisk datafangst der man i dag har manuelle registreringsrutiner eller ingen registreringer i det hele Ser et betydelig gevinstpotensial her fra venstre Øtvind Haugen og Kariann llefsen fra Tollpost Globe sammen med Petter Thune-Larsen fra GS1 Norway. telse i forhold til personell vil sammen med prosessautomatisering kunne skape betydelige effekter. > > Supplement til dagens trafikkstyring bruk av automatisk sporing på containernivå skal ikke erstatte, men forsterke og supplere dagens trafikkstyringssystemer. I spesielle situasjoner kan det være en form for reserveløsning. grunnet samtidighetsproblematikken som dette skaper. Kundeopplevd kvalitet er enda lavere, sa kvalitetssjef Øyvind Haugen i Tollpost Globe. Han pekte på at graden av kundeverdi ved bruk av informasjon fra automatisk sporing er: 1 Ikke å gjøre noen ting. 2 Informere om avvik. 3 Korrigere/minimere avvik. 4 Unngå avvik. GS1 Norway var på plass på Transport & Logistikk 2013 med en egen stand som særlig fokuserte på Smartrack-prosjektet. Her er «lokomotivfører» Terje Menkerud fra GS1 Norway i gang med å tatt. Det største potensialet når det gjelder forretningsnytte ligger avgjort ved full demonstrere hvordan > > Sporing kobling av container til lokasjon RFID-registreringen skjer i praksis langs og tid, noe som danner grunnlag for integrasjon av datafangsten i bedriftens ZRP-system med moduler for beslutnings- skinnegangen på et verdiøkende informasjonsmessige tjenesterstøtte innenfor alle berørte områder, sa modelljernbaneanlegg som til daglig finnes i > > Styring av eiendeler bedre kontroll på Kariann llefsen, direktør trafikk i Tollpost GS1 Smart Centre. lastbærerparken med høyere omløpshastighet. Globe. Standen til GS1 Norway var svært > > populær, mange ville Sikkerhet og vedlikehold enklere rapportering av feil og vedlikeholdsbehov på Kvalitet og kundeverdi gjerne vite mer om hva Smartrack-prosjektet containere, samt forebygging av tyveri og Anslagsvis 20 prosent av alle avvik i teknisk går ut på. ureglementerte «lån». leveringspålitelighet skyldes fremføring, > > Prosesseffektivitet bedre ressursutnyt- men det reelle tallet er vesentlig høyere gs1fokus illustrasjon: colourbox Vi ønsker alle god jul og godt nyttår! 23

13 tradesolution KOMPTANS Handelskonferansen PD Sjekkpunkt i nye 2011 Norsk lokaler - fokus på smartere handel PD Sjekkpunkt har nå flyttet til GS1 Norways og Trade- mange Synergi av kjedenes systemer, og kan derfor solutions lokaler i Brynsveien 11 i Oslo. PD Sjekkpunkt er ikke importeres før alle nødvendig kvalitetskontroller er gjennomført mye av denne bransjens egen måle- og kontrollstasjon for produkter som Markante personer innenfor norsk og internasjonal skal handel distribueres vil delta i norsk på Handelskonferansen, dagligvarehandel. som jobben gjøres på PD Sjekkpunkt. arrangeres i Oslo onsdag den 23. november. Foredrag, PD Sjekkpunkt debatter ble og lokalisert sesjoner i ASKOs villoka- ler i Vestby i 2006, da dette ga en seringen av mange produkter, sier Trond hvordan foregår det? gi eksempler med feil, noe påsom er med på å forsinke lan- PD Sjekkpunkt hvordan vi fortsatt kan effektivisere hele handelsverdikjederehandelen. Siden ogden skape gang lønnsom har imidlertid vekst. punkt. Kort sagt en- eller flere av grossistene/kjedene, må sen- tilgang til produkter distribuert i dagligva- Belmar Jacobsen, driftssjef i PD Sjekk- Alle nye produkter som tas inn i sortiment hos smartere nye regler knyttet handel. til matsikkerhet og sertifiseringsordninger des til PD Sjekkpunkt for kontrollmåling og gjort lokalisering i Vestby mindre hensiktsmessig. Når det nå i tillegg skal bygges opp en ny sentral bildebasetjeneste i regi av Tradesolution, er det mest Behovet for PD Sjekkpunkt I dag registreres ca nye produktsett i PD hvert år. PD Sjekkpunkt sin hovedoppgave er å bidra til at mest mulig korrekt space-bildefotografering før lansering av produktet. Kontrollen konsentreres om nivåene F-pak og D-pak, men også samlekartonger og pall vil bli kontrollert ved stikkprøver. Kontrolldata fra PD Sjekkpunkt sammenlignes auto- Aeffektivt rrangører å samlokalisere. GS1 Norway, Handels- og Servicenæringens informasjon blir registrert om disse produktene, som er med landets særlig eld- fokus på fysiske mål, pakmatisk mot registrerte grunndata som leve- Over 1000 Hovedorganisasjon leverandører registrerer (HSH) og Hartmark i dag logistikk-, stespace-, norskeide miljø- bedriftsrådgivningsselskap. og identifikasjonsinformasjon Scandinavia i PD om er de konferansepartnere. produkter som skal Handelsprisen kombinasjon 2011 av automatiske og manuelle som kontrollmåles er: F-pak bredde, dybde og kemønstre Visma og og Retail merking. Dette gjøres ved en randør har registrert om varen i PD. Felter Institute blir distribueres utdelt på i konferansen. norske dagligvare- og storhusholdningskanalersjonen som leverandørene kontroller, samt stikkprøver Arne av Hjeltnes den informa- vil diskutere høyde, funnene D-pak og bredde, andre spennende dybde, høyde temaer og bruttovekt, med disse registrerer og flere på i scenen: PD. Rune antall Bjerke F-pak (DnBNOR), i D-pak, Jon antall Fredrik F-pak Baksaas i bredde/ Bransjen har samtidig et stadig økende Det blir også tatt produktbilder, som blant dybde/høyde i D-pak og fyllingsgrad (på produktsettets laveste pakningsnivå). Det blir Viktig møteplass. Handelskonferansen skal være en viktig møteplass for faglig påfyll. Her skal vi presentere de viktigste trendene ner (Varner-gruppen), Lucas Seifert (H & M), Christian Lykke (Bunnpris), (Telenor), Sverre Leiro (Norgesgruppen og president HSH), Marius Var- krav til kvaliteten på disse dataene, men annet benyttes av kjedenes space-avdeling. Grunndata fra PD brukes direkte i også tatt space-bilder av alle F-pak / D-pak. Z vi opplever at mange produkter registreres Ola H. Strand (Coop), Vibeke H. Madsen (HSH), Ole Petter Nyhaug (On- Live Research), Kjersti Hobøl (Kid) og lin Carlsen (Bianco). Hasan Øzdemir foretar kontrollmålinger av esker med espressopartnere. kapsler, og konstaterer at her stemmer oppgitte mål. og ikke minst mulighetene innen norsk handel. I tillegg blir det et spennende utstillingsområde, sier kurs- og konferanseansvarlig Solveig M. Laake i GS1 Norway Plenumsdebatt. Konferansen innledes med plenumsforedrag og debatt. Reidar Mueller fra Hartmark Consulting presenter gjennom flere innlegg funn fra årets ULTIMA analyser om vare- og detaljhandelen: Hvem er vekstvinnerne og -taperne? Hvem leverer best på lønnsomhet? Hvem kaprer nye kunder? Konferansen fortsetter med tre delseminarer: Smartere kjededrift. Her er det to temaer: Hva betyr valg av forretningsmodell og strategi for kundetilfredshet og lønnsomhet? Videre på programmet står endrede forbrukerpreferanser, trender og konseptuelle utfordringer. Smartere verdikjede. Det andre delseminaret fokuserer på en smartere verdikjede hvordan gjøre mer for mindre med høyere kvalitet! Sentralt her står trender i verdikjeden, innovasjon gjennom utnyttelse av teknologi, samarbeid og nødvendigheten av bærekraftig utvikling. Smartere administrasjon og butikk. Det tredje delseminaret tar for seg rightsourcing muligheter og tilnærming, samt fremtidens virtuelle handelskonsepter. Tar med det beste. - HSH, Hartmark og GS1 Norway har erfaringer fra å arrangere større og lignende konferanser, som nå er slått sammen. Vi har tatt med oss det beste når vi nå lanserer Handelskonferansen den 23. november, sier Laake. annonse inn her Microsoft Dynamics Ax Ax er et er et internasjonalt anerkjent RP-system utviklet og levert og levert av av Microsoft Dynamics Ax er et internasjonalt anerkjent RP-system utviklet og levert av Microsoft gjennom partnere verden verden over. over. I tillegg I tillegg leveres leveres tilleggsfunksjonalitet utviklet av av Microsoft gjennom partnere verden over. I tillegg leveres tilleggsfunksjonalitet utviklet av partnere. Basisfunksjoner for bl.a. Tilleggsfunksjonalitet som: Norsk Synergi AS, Postboks 95 Vinderen, 0319 Oslo - Tlf: mail: info@norsksynergi.no - Basisfunksjoner for for bl.a. bl.a. Norsk Synergi Tilleggsfunksjonalitet som: som: Norsk Norsk Synergi AS, AS, Postboks Vinderen, Oslo Oslo - Tlf: - Tlf: mail: info@norsksynergi.no

14 ny bruker Nøisom og velsmakende på flasker og fat Folk vil ha spennende smaksopplevelser. Det startet med økende interesse for god mat, som for alvor trakk med seg sansen for god drikke og godt øl. Men det skal være håndlaget øl av ypperste kvalitet, øl som er fersk, aromatisk og god på smak. Her har de moderne mikrobryggeriene et enormt potensial. Det sier daglig leder Ragnar Bilet i Nøisom AS, Fredrikstad Mikrobryggeri. Sammen med fem andre lokale og godt voksne ølentusiaster samt engasjerte investorer, ble bryggeriet etablert tidligere i år. Fire av dem er medlemmer av Fredrikstad Haandbryggerlag med årelang fartstid, anført av sjefsbrygger Stig Lundh. Han er tidligere norgesmester i hjemmebrygging med en stout-type. Til nå er det investert over én million kroner, og tusenvis av arbeidstimer for å realisere bryggeridrømmen. Markedet øker I dag finnes det et sted mellom 30 og 40 mikrobryggerier i Norge, anført av suksessfulle Nøgne Ø, Kinn og Ægir. Det blir stadig flere. Bare i løpet av de siste månedene er tre fire mikrobryggerier blitt GS1-brukere. Mens ølsalget her i landet totalt går ned, øker mikrobryggeriene. Markedsandelen pr. i dag er et sted mellom halvannen og to prosent. Spennende kortreiste og håndbryggede ølsorter finner veien til puber, Vinmonopolets hyller og dagligvarebutikkene. Håndlaget Nøkkelen til markedet er å lage øl som vi selv mener er godt, og hvor det ikke spares på ingredienser, arbeidsinnsats og kreativitet i spann med kunnskap og erfaring, sier Lundh. Stikkordet er mye smak, sier Pål Pettersen og forteller at primærsortene er IPA og stout. Ølet er hundre prosent håndlaget. Selv etikettene klippet vi ut for hånd til å begynne med, legger Bilet smilende til. Fire av initiativtagerne til Nøisom AS, Fredrikstad Mikrobryggeri som er blitt GS1-bruker i forbindelse med butikklansering. Her fra venstre med de gyldne dråper Pål Pettersen, Stig Lundh, Ragnar Bilet og rik Johannessen. Sjefsbrygger Stig Lundh med bryggeritankene, som er tyske. Varemerket «Nøisom» Mikrobryggeriet har valgt «Nøisom» som varemerke for sine ølsorter. Det lyder nesten som om avholdsorganisasjonene har gått inn som sponsor? Hehe Navnet kommer snarere fra Nøisom Gård, hvor jeg vokste opp. Jeg har dessuten benyttet Nøisom som brukernavn i ulike hjemmebryggsammenhenger. Så det falt naturlig også å bruke det som varemerke, sier Lundh. Nøysomhet er vel også en god karakteristikk av lynnet til den typiske østfoldingen, og varemerket har en kjent klang for mange og blir positivt mottatt i markedet, legger Bilet til. Overgjæret øl bakgrunnsillustrasjon 26 29: colourbox 26 gs1fokus Øl består av malt som er korn som har spiret før det tørker, humle som er tørkede blomster fra en slyngplante, gjær og vann. Så er det opp til bryggernes kunnskap og erfaring å skape gode smaker. De fleste mikrobryggerier, inkludert oss produserer overgjæret øl. Denne øltypen er vanligvis fruktig, bitter, fyldig og kompleks og av og til litt sødmefylt. Produksjonstiden er vanligvis fire til seks uker. gs1fokus Overgjæret øl har som regel en større aroma grunnet den varme gjæringen og særlige gjærstammer. De fleste ølkjennere mener dette er et mye mer spennende og smakfullt øl enn for eksempel vanlig pilsnerøl. Kjente øltyper som er produsert ved overgjæring er hveteøl, ale, porter og stout, sier rik Johannessen. Store investeringer og mange arbeidstimer Ragnar Bilet regner med at man har investert i produksjons- og tappeutstyr for rundt én million kroner. Utstyret er kjøpt fra Tyskland, Ungarn og Danmark. På forsommeren var alt på plass i en gammel teglstensbygning på Øra Industriområde utenfor Fredrikstad hvor man før tappet matolje på tankbiler. Vi har alle sammen vanlige jobber ved siden av, ølbryggingen er noe som kommer i tillegg på kvelder og i helger. Det dreier seg om tusenvis av timer. Det som driver oss er et entusiastisk forhold til øl og det skal være kvalitetsøl. Med vår kunnskap og erfaring kan vi levere akkurat det, sier Pettersen som alltid leser det han kan om øl, for å holde seg oppdatert. For når det gjelder ølbrygging, blir man aldri utlært. Hva sier ektefellene til dette? Flere av oss er og forblir alltid gründere, og tålmodige ektefeller vet hva det innebærer. Sier vi hundre timer, vet de at timetallet med sikkerhet kan ganges med fem og vel så det, sier Bilet smilende. Han legger til at man virkelig har tro på dette. Dermed satses det med god samvittighet både tid, investeringer og massevis med energi på gyldne og smakfulle kvalitetsdråper. Virgin IPA først ut Den første batchen bestående av fem hundre liter fordelt på fat og flasker med Nøisom-etiketten, ble levert til Havnelageret Gastropub i hjembyen. Det ble en umiddelbar suksess. Byens ølhunder hadde endelig fått et lokalt alternativ. Premieren var en Indian Pale Ale (IPA) med det selvsagte navnet «Virgin». IPA er et humlerikt øl. Her er bitterheten fremtredende og en sødmefull kropp er på plass for å balansere det hele. Vi har brukt amerikansk humle da disse humletypene er kjent for å gi en spesiell god og utpreget aroma. Alkoholprosenten er fra over fem prosent og oppover til syv åtte for pubøl. 27

15 ny bruker ny bruker t lite «sting» i ølen IPA er en robust ølsort som er godt egnet for mikrobrygging, sier Lundh. tterpå har nye sorter funnet veien til pub og butikkhyller som for eksempel rug-ipa, American pale ale (APA), Ravn stout med flere. t parti Cascadian Pale Ale fra Nøisom er første butikklevering. Traller med håndbrygget og kortreist øl på vei inn i butikken. Butikksjef Mads Hemgård fra Meny Begby og Ragnar Bilet fra Nøisom AS, Fredrikstad Mikrobryggeri er fornøyde med butikklanseringen. Blant sortene finner vi også en Blonde? Ja, vi ønsket å presentere et gyllent friskt og maltrikt øl, og samtidig har vi ikke spart på humle for å skape et lite «sting» i ølen. Citrustonene i ølen balanserer den fremtredende maltsmaken ypperlig. Dette er øltypen som bryggeripuber og mikrobryggerier på USAs vestkyst begynte å servere som en introduksjon til håndverksøl, sier Pettersen. Han kan ellers fortelle at det nå er en belgisk Saison-IPA på trappene. Flere kunne ikke vente på at flaskene kom på plass i hyllen, og tok med seg hele kasser fra trallene. n stor dag for de som er interessert i lokalt spesialøl, sier Trine Strømnes og Per Lo som var blant de første Nøisom-kundene. Det dreide seg om en lys lettdrukket øl, hvor det er brukt humle fra nordvest i USA. Man valgte ikke å filtrere ølen da det tar med seg mye av den gode, friske smaken som man ønsker å fremheve. Første butikklevering Fredag 11. oktober var en merkedag for bryggeriet. Da skjedde nemlig første butikklevering til en lokal Meny-butikk. Det skulle skje klokken ti. Men allerede en god stund før ventet utålmodige kunder for å sikre seg noe av den første leveransen av Nøisom Cascadian APA (American pale ale) bestående av 20 kasser. Økende interesse for spesialøl Det er en stor og økende interesse for håndlaget øl, og vi utvider statig sortimentet. Nå er jeg glad for at også det lokale Nøisom-ølet er på plass i hyllene så lenge Utålmodige kunder ventet på de første lokale Nøisom-flaskene, her Trine Strømnes og Per Lo sammen med butikksjef Mads Hemgård ved Meny Begby. det varer! For responsen i markedet er meget stor, sier Mads Hemgård butikksjef i Meny Begby hvor man virkelig har økt satsingen på spesialøl. Det var i forbindelse med butikklanseringen vi begynte med GS1-merking på etikettene. De kom så vidt tidsnok fra trykkeriet! Vi visste at strekkodemerking var et krav fra dagligvarehandelen, og kjente også til systemet fra før og den effektiviteten det innebærer for dagligvarebransjen, sier Bilet. Skal opp og frem Alle de fire er optimistiske for fremtiden. Vi har fått mer penger mellom hendene, interessen for god mat og drikke øker. Det har skapt et spennende marked for mikrobryggeriene. Vi har som mål å komme opp i en årsproduksjon på liter, som er det maksimale for vårt nåværende produksjonsutstyr. I denne produksjonen ser vi for oss seks ølvarianter, og tre til seks sesongtappinger, sier Lundh. Markedet er og vil nok forbli primært lokalt, det vil si Fredrikstad-distriktet og deler av Østfold. I tillegg vil vi nok rette blikket mot puber i Oslo-området, sier Bilet. Vi skal utvikle oss og vokse, men samtidig passe godt på å holde på entusiasmen og kreativiteten, og fortsette med håndlaget øl kjennetegnet av høy kvalitet og smaksopplevelse. Vi har mange forbilder både i Norge og utlandet, men vi tar vår egen lille ølbølge for å glede og overraske markedet, avslutter han. Z 28 gs1fokus gs1fokus

16 siste siden Dagboken 2013/14 kurs og arrangementer fra gs1 norway / gs1 smart centre dato tittel kategori 19. desember Frokostkurs informasjonsbredde i PD Kurs 12. februar Kurs i GS1 Standardene Kurs 4. mars Fra strekkode til RFID er du klar? Kurs 14. mai Kurs i GS1 Standardene Kurs 30 Vi holder deg faglig oppdatert. Besøk oss på Informasjon om GS1 Norway Z Søknadsskjema Z Kurs, konferanser og seminarer Z Servicetorg Z Ti trinn til en strekkode Z Kontrollsifferberegning Z GPIR Z Kontaktinformasjon Z Oversikt over informasjonsmateriell og -brosjyrer Z Nyheter Z Nyttige linker Z GTIN regler Z GS1 FOKUS-utgaver Z UNSPSC Z PC/RFID Z ecom Z GLN Z GS1 Validering Z GS1 Consulting Z GS1 Smart Centre Z GS1 Norway Strekkodeverksted Utgitt av GS1 Norway GS1 FOKUS utkommer tre ganger årlig. GS1 og GS1 Norway GS1Norway er en brukerstyrt, not-forprofitorganisasjon som er medlem av en global organisasjon GS1 som utvikler, vedlikeholder og tilbyr standarder for effektiv vare- og informasjonsflyt mellom handelspartnere verden over. Hjertet i virksomheten er GS1-systemet som effektiviserer aktørenes handelsprosesser, og forenkler handel og logistikk globalt og lokalt. GS1 er representert i 111 land og over 1 million bedrifter bruker GS1s standarder. For at aktørene i verdikjeden skal kunne kommunisere med hverandre på en effektiv måte, kreves det at de bruker samme språk. GS1-systemet er et slikt felles språk, som kan forstås på tvers av bransjer og landegrenser. Grunnsteinene i GS1-systemet er siffer som kombineres på en standardisert måte GS1 nummerstandarder som sikrer unik identifikasjon av varer, gods og aktører. For at et GS1-nummer skal kunne leses maskinelt overfører man opplysningene i nummeret til en såkalt informasjonsbærer, for eksempel en strekkode eller en RFID-brikke. Maskinell lesing av dataene kalles datafangst. Å sende data elektronisk i stedet for på papir øker effektiviteten, samtidig som risiko for feil reduseres. For å få en effektiv datadeling, kreves at partene bruker standarder for elektroniske meldinger. Fokus i GS1s virksomhet er konsentrert om disse tre faktorene: Identifikasjon, datafangst og datadeling. GS1 Norway tilbyr også implementasjonsverktøy og kompetanse i form av rådgivningstjenester og opplæring. Målet med GS1 Norways arbeid er å gi våre brukere merverdi ved å utvikle standarder, systemer og løsninger som muliggjør økt effektivitet, sporbarhet og samhandel i verdikjeden. GS1 Norway har også den viktige rollen å utdanne og informere om disse standardene, systemene og løsningene, og sist men ikke minst, bistå brukerne med implementering. GS1 Norway har i dag mer enn 5000 brukere i stadig flere bransjer. adresse: Postboks 454 Økern 0513 Oslo Telefon: telefax: web: -post: firmapost@gs1.no Adm. dir.: Sigmund Berle Jensen Redaktør: Inger Trine Langelo Redaksjon: Amundsen Informasjon AS Telefon: Annonser ADDmedia AS mobil: Fokus grafisk produksjon design/layout: Morten Hernæs, 07 Media 07.no Trykk: 07 Media 07.no Skandinavia Skandinavia Skandinavia et selskap i ACT Gruppen et et selskap ACT i ACT Gruppen et selskap Skandinavia i ACT Gruppen et et selskap i ACT i ACT Gruppen Programvareløsningen superdagfinn Programvareløsningen Setter produksjon og lager superdagfinn i system Setter produksjon og lager i system Logistikk esporing Setter produksjon Logistikk esporing Setter produksjon DI og DI og Solgt lager Solgt lager i i system i i over system150 lisenser! Logistikk esporing DI Solgt i over over lisenser! lisenser! Logistikk esporing DI Solgt i over 150 lisenser! Plukk kontroll kontroll Plukk-kontroll kontroll Plukk kontroll Plukk-kontroll Våre løsninger kommuniserer med ALL RP/økonomiløsninger Våre kommuniserer med ALL Våre kommuniserer som SAP, med M3, ALL Navision, Axapta, RP/økonomiløsninger som SAP, M3, Navision, RP/økonomiløsninger Våre VISMA og kommuniserer Mamut som med SAP, flere. med M3, ALL Navision, Axapta, VISMA og og Mamut med flere. Axapta, RP/økonomiløsninger VISMA og Mamut som med SAP, flere. M3, Navision, Løsningen Axapta, VISMA benyttes og og Mamut av alle med bransjer flere. og Løsningen benyttes av av alle bransjer Løsningen bedriftstørrelser. benyttes av alle bransjer og og Løsningen bedriftstørrelser. og bedriftstørrelser. benyttes av av alle bransjer og og bedriftstørrelser. RFID løsninger RFID løsninger RFID- løsninger og RFID løsninger RFID- og og strekkodeløsninger strekkodeløsninger medlem av medlem medlem av av strekkodeløsninger medlem av medlem medlem av av Vi har utviklet og levert strekkodebaserte systemløninger til industrien siden superdagfinn Vi er Vi har har utviklet og og levert strekkodebaserte systemløninger til til industrien siden superdagfinn Vi har fullt utviklet integrert og er Vi er har fullt integrert Vi med levert og Vi Vi med har RP/økonomiløsninger. strekkodebaserte har RP/økonomiløsninger. utviklet industrielle systemløninger Vi utviklet industrielle Vi Vi systemløsninger kommuniserer til industrien med systemløsninger kommuniserer til med blant siden annet blant SAP, superdagfinn M3, VISMA, Mamut, annet SAP, M3, VISMA, er Vi fullt har integrert utviklet Navision, og med IFS, levert med RP/økonomiløsninger. strekkodebaserte flere. Bruk løsningen systemløninger Vi kommuniserer som standard! til industrien med superdagfinn blant siden annet SAP, superdagfinn meget M3, VISMA, funk- er sjons Mamut, er fullt integrert Navision, Se mer IFS, med IFS, på med RP/økonomiløsninger. våre flere. nye Bruk websider: løsningen Vi Vi kommuniserer som standard! med superdagfinn blant annet SAP, er er meget M3, VISMA, funksjons Mamut, rik rik og Navision, og Se driftsikker. mer IFS, IFS, på på Du med Du får våre får flere. stålkontroll nye Bruk RP websider: i løsningen produksjon som og og standard! lager. Mamut, rik Navision, og driftsikker. IFS, med Du får flere. stålkontroll Bruk RP i løsningen produksjon som og standard! lager. superdagfinn er meget funksjons rik og driftsikker. Du får stålkontroll i produksjon og lager. superdagfinn er er meget funk- act-system.no sjons rik rik og og driftsikker. Alt innen Du Du får industrielle Alt får System- stålkontroll merke- og System- og i og i produksjon hardwareløsninger kontroll- hardwareløsninger og og og lager. systemløsninger Telefon Tlf: act-system.no Alt innen industrielle merke- kontroll- og og systemløsninger Telefon Tlf: Tlf: act-system.no Alt innen industrielle merke- kontroll- og systemløsninger Tlf:

17 Returadresse: GS1 Norway, Postboks 454 Økern, 0513 Oslo Online Control Norsk software for tidens logistikkutfordringer Online Control Lagerstyring/WMS lektronisk samhandling (DI) med kunder og leverandører Sporbarhet i produksjon og varefl yt Integrert løsning fra RP til produksjonslinje Bransjetilpassede løsninger for næringsmiddel- og byggevarebransjen 15 års erfaring med kravene fra næringsmiddelbransjen gir oss fortrinn! Online Technology AS, Nedre Hagavei 17 B, 2150 Årnes telefon post@onlinetech.no