Bestillingsbrev

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bestillingsbrev 2012-2015"

Transkript

1 Bestillingsbrev til styret for Regionalt forskningsfond Midt-Norge fra Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommune Innhold 1. Bakgrunn Om bestillingsbrevet og utlysningene Viktige føringer for Regionalt forskningsfond Midt-Norge Prosjekttyper Innsatsområder Marin sektor Verdikjede mat blå/grønn Fornybar energi og miljøteknologi Olje og gass - leverandørindustri Maritim sektor Forskningsdrevet innovasjon i offentlig sektor Brukerstyrt Regional InnovasjonsArena (BRIA) Samhandling med andre regionale forskningsfond Koordinering med andre programmer/virkemidler

2 1. Bakgrunn Gjennom ordningen med regionale forskningsfond er det lagt til rette for mer regionalt initiert forskning og utviklingsarbeid. Fylkene Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag har gått sammen om Midtnorsk forskningsfond. Dette gir regionene selv mulighet til å styre forskningen i en mer behovsrettet og ønsket retning, og over en 10-årsperiode kanaliseres mellom 250 og 300 mill. kroner inn i dette arbeidet. Kunnskapsdepartementet har satt krav om at hvert fylkesting må vedta en FoU-strategi for sitt fylke eller felles for fondsregionen. Med basis i strategien(e) skal det utarbeides et felles styringsdokument som en samlet bestilling til fondsstyret. Styret for det regionale forskningsfondet utarbeider på dette grunnlag handlingsplaner som skal prioritere bruken av fondsmidlene. Styret er også ansvarlig for å lyse ut og bevilge forskningsmidler. Det er i 2011/2012 vedtatt FoU-strategier en felles FoU-strategi for Trøndelag og en egen FoU-strategi for Møre og Romsdal. Møre og Romsdal har en omtale av viktige forskningsområder i sin FoU-strategi. Trøndelagfylkenes FoU-strategi fokuserer primært på hvordan man skal få til mer forskning i regionen samtidig som den hviler på felles fylkesplan og en rekke strategier som peker på sentrale innsatsområder. Innsatsområdene som ligger i dette bestillingsbrevet er en direkte oppfølging av fylkestingenes vedtak vedrørende FoUstrategiene. I tillegg peker også de to FoU-strategiene på andre viktige forhold knytta til FoU i regionen som vil være viktige føringer for fondets virksomhet. Fylkenes FoU-strategier ligger som vedlegg til bestillingsbrevet. Erfaringene fra de to første årene med regionale forskningsfond er positive. Generelt sett har det vært god respons på fondet sto utlysninger siden oppstarten i RFF Midt-Norge har gått bredt ut og utlyst midler innen alle fem innsatsområder to ganger. Fram til årsskiftet 2011/2012 behandlet fondet 146 søknader med en samlet søknadssum på 146 mill. kroner. Det er bevilget kroner til forskningsprosjekter i regionen, det er 51 prosjekter med støtte fra fondet; 35 kvalifiseringsprosjekter, 14 bedriftsprosjekter og 2 institusjonsprosjekter. Etter en oppstart der brede utlysninger har vært prioritert, foreslås det en annen vinkling på utlysningene i kommende periode. 2. Om bestillingsbrevet og utlysningene Bestillingsbrevet gjelder for perioden Det viktigste formålet med det er å angi overfor styret hvilke innsatsområder fylkeskommunene ønsker å prioritere i perioden. Fylkeskommunene har sammen foretatt en prioritering av innsatsområdene med utgangspunkt i hva som er de mest sentrale næringene i regionen, fylkenes FoU-strategier og vurderinger av viktige forskningstema. Vurderingen av hva som er viktige forskningstema baserer seg på dialog mellom fylkeskommunene og sentrale aktører i regionen innen næringsliv, FoU og blant virkemiddelaktørene. Det er lagt vekt på å finne fellesnevnere i FoU-strategiene for henholdsvis Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene. Det er samtidig åpnet opp for viktige prioriteringer som vektlegges i de respektive strategiene. Dette skyldes ulikheter i næringsstruktur og derav angitte forskningsbehov i Trøndelag og Møre og Romsdal. Som nevnt innledningsvis er erfaringene fra de to første årene med regionale forskningsfond positive. God respons på utlysningene viser at fondet treffer reelle forskningsbehov i regionen. Hovedprofilen i fondet videreføres derfor også i den kommende perioden. Den vesentligste endringen er at dette bestillingsbrevet introduserer et nytt satsingsområde knyttet til olje/gass, og at vi tar i bruk en tilpasset modell av Norges Forskningsråds 2

3 virkemiddel brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) dette virkemiddelet innføres for å skape økt dynamikk i fondets satsinger. Det vises her til kap. 5 hvor dette omtales nærmere. En annen forskjell fra forrige periode er at det legges opp til en noe justert praksis i arbeidet med utlysningene. Mens det forrige bestillingsbrevet la konkrete føringer for utlysningene, bl.a. med svært konkrete kulepunkter/ bestillinger innenfor hvert av innsatsområdene, angis nå innsatsområdene på et mer overordnet nivå. Med andre ord gis en mer generell tilnærming enn i det forrige bestillingsbrevet. På denne måten håper en å øke treffsikkerheten med hensyn til regionens forskningsbehov. En annen konsekvens av en slik tilnærming er at styrets arbeid med fondets handlingsplan blir viktigere enn tidligere og at sekretariatet vil måtte arbeide mer aktivt i forkant av utlysningene. Styret må i handlingsplanen legge opp et langsiktig løp for når innsatsområder skal følges opp, hvilke prosjekttyper som skal benyttes, og det økonomiske omfanget av satsingene. En av fordelene med en slik tilnærming er at det skaper større forutsigbarhet for våre søkere og økt mulighet for fondet til å tenke langsiktig innen hvert innsatsområde. Handlingsplanen skal rulleres årlig slik at en på denne måten fanger opp erfaringene en gjør underveis og sikrer politisk forankring av veivalgene underveis. I tilknytning til rulleringene er det viktig å ha nær dialog med aktuelle målgrupper for å fange opp erfaringer og signaler. Erfaringene fra utlysningen på offentlig sektor, der en slik arbeidsmetode ble benyttet, er gode. Selv om denne arbeidsmåten vil være mer arbeidskrevende vil sannsynligheten for å treffe de reelle forskningsbehovene være større. Under vises et eksempel på hvordan en slik tilnærming kan framstilles skjematisk. 3

4 Tabell: Innsatsområder og prosjekttyper i kommende periode. For to innsatsområder er prosjekttypene begrenset (kun de i svart skrift tilgjengelig). Utlysningsplan Regionalt forskningsfond Midt-Norge Innsatsområder Prosjekttyper Total MARIN Kvalifiseringsstøtte Bedriftsprosjekt Institusjonsprosjekt MAT BLÅ OG GRØNN Kvalifiseringsstøtte Bedriftsprosjekt Institusjonsprosjekt FORNYBAR ENERGI OGMILJØTEKNOLOGI Kvalifiseringsstøtte Bedriftsprosjekt Institusjonsprosjekt OLJE OG GASS Kvalifiseringsstøtte Bedriftsprosjekt Institusjonsprosjekt MARITIM Kvalifiseringsstøtte Bedriftsprosjekt Institusjonsprosjekt INNOVASJON I OFFENTLIG SEKTOR Kvalifiseringsstøtte Offentlig prosjekt Institusjonsprosjekt BRUKERSTYRT REGIONAL INNOVASJONSARENA (BRIA)* Kvalifiseringsstøtte Bedriftsprosjekt Institusjonsprosjekt *Prøveordning TOTAL Styret må gjennomgående påse at fondets utlysninger ikke overlapper utlysningene i tilknytning til Norges Forskningsråds nasjonale programmer. Kvalitetskravene som stilles til prosjektene i de regionale forskningsfondene er de samme som stilles i søknader i NFR, men de bør skille seg ut tematisk og med hensyn til regional relevans. Det er lite hensiktsmessig å bruke de relativt små midlene i fondet på prosjekter som kan oppnå finansiering i nasjonale program. Tanken er at de regionale forskningsfondene skal være komplementære til andre forskningsmidler, og ikke overlappende. Samtidig er det et mål at fondet stimulerer aktører i regionen til å posisjonere seg for å få prosjekter inn de nasjonale programmene. Et viktig virkemiddel som fondet har for å bidra til 4

5 dette er kvalifiseringsprosjektene. For noen områder som er viktig for regionen kan det likevel være slik at fondet bør lyse ut midler til større forskningsprosjekter. Det kan f eks være tema innen regionens innsatsområder som ikke dekkes i de nasjonale utlysningene, eller hvor regionen mener det er viktig å øke kompetansen i FoU-miljøene. Regionalt Forskningsfond Midt Norge har et ansvar for å ivareta samiske forskningsinteresser i regionen. Dette gir føringer for det videre arbeidet med handlingsplan og utlysningene. Fondet må også så langt det er mulig koordinere sin virkemiddelbruk med andre ordninger som faller inn under innsatsområdene. SkatteFUNN-ordningen står her i en særstilling, fordi mange av bedriftene som søker midler i fondet også vil kunne motta slik støtte. I tillegg er det viktig med god koordinering med regionens VRI-satsinger. I kapittel 3 omtales kravet om regional relevans i forbindelse med prioritering av tema, samt hvordan innholdet i de ulike prosjekttypene skal forstås. Kapittel 5 gir en oversikt over de prioriterte innsatsområdene som skal være utgangspunkt for utlysningen i perioden. Kapittel 6 og 7 tar for seg samhandling med andre forskningsfond og koordinering i forhold til andre program og virkemidler. 3. Viktige føringer for Regionalt forskningsfond Midt-Norge Fondet skal prioritere FoU-utfordringer og problemstillinger som i størst mulig grad er regionspesifikke, og som ikke prioriteres i nasjonale forskningsprogrammer. Det anbefales derfor at styret prioriterer forskningsprosjekt som tilfredsstiller ett eller flere av følgende punkter; er tilnærmet unike for hele eller deler av Midt-Norge. Dette kan være prosjekt som er unike ut fra naturgitte, næringsmessige eller kunnskapsmessige forhold. Innenfor offentlig sektor kan det være særlig relevant for prosjekt hvor infrastruktur, samarbeidskonstellasjoner eller institusjonelle forhold er unike for regionen. Kunnskapen som utvikles eller anvendelsen av resultatene bør være spesifikke for Midt-Norge. er særlig relevante for regionen basert på at Midt-Norge ønsker å styrke sin stilling som et nasjonalt/ internasjonalt tyngdepunkt ut fra ressurs-, kompetanse- og/eller næringsmessige forhold. Kunnskap om disse problemstillingene vil kunne ha stor overføringsverdi til andre regioner, og det må være et mål å løfte fram forskningstemaene til nasjonale satsinger. er spesielt rettet mot forskningstema som fordrer samarbeid mellom FoU-miljøer innen fondsregionen og med andre regionale, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Fondet bør dra nytte av de regionale FoU-miljøenes nærhet og kjennskap til s og offentlig sektors behov, og den faglige tyngden til forskningsmiljøer i og utenfor regionen. På dette området er det også svært viktig å ha et tett samarbeid med de to VRI-satsingene i regionen. Disse har som overordnet mål å bidra til tettere samarbeid mellom FoU-miljøer, bedrifter og offentlige aktører. utløser innsats, handlinger, resultater og effekter som antas ikke å ville bli oppnådd uten støtte fra det regionale fondet (addisjonalitet). Fondet skal legge til rette for at bedrifter, FoU-miljøer og offentlige aktører får anledning til å søke på prosjektmidler innenfor forskningstema som ikke er prioritert i nasjonale/internasjonale programsatsinger. 5

6 4. Prosjekttyper Det er fastsatt en meny av prosjekttyper som regionale forskningsfond skal omfatte (se retningslinjer for regionale forskningsfond). Ut ifra denne menyen skal styret velge hvilke typer som skal prioriteres i de enkelte utlysningene. Fondsstyret må i samråd med Forskningsrådet konkretisere innholdet i de ulike prosjekttypene. I Forskningsrådets utredning om regionale forskningsfond er det foreslått innhold i de forskjellige prosjekttypene (se sluttnote 1). 5. Innsatsområder De tre fylkeskommunene er enige om at de innsatsområdene som omtales under skal ligge til grunn for fondets arbeid i perioden Innsatsområdene i bestillingsbrevet gjenspeiler viktige næringsområder for de tre fylkene som inngår i Regionalt forskningsfond Midt-Norge. Felles for fylkeskommunene er også strategien om å styrke båndene mellom FoU-miljøene og næringsliv/ offentlig sektor, slik at forskningen blir relevant og at aktørene i større grad tar i bruk forsking i utvikling av nye produkter og tjenester. Som nevnt omtales innsatsområdene i relativt generelle termer, noe som innebærer at sekretariat og styre må arbeide videre med å konkretisere de årlige handlingsplanene og prioritere hvilke tematiske spissinger som skal gjelde for kommende utlysninger. Viktige innspill i denne prosessen vil være fylkenes FoU-strategier (vedlegg til bestillingsbrevet), profil/ tema i og erfaringer fra tidligere utlysninger, prosesser/innspill fra brukerne av fondet, samt relasjonen til NFRs programmer (se vedlegg). Et hovedprinsipp er at næringsliv og offentlig sektor bør hente kompetansen der den er best, og derav søke samarbeid med kunnskapsmiljøer i Midt-Norge eller utenfor, alt etter som hvor den beste kompetansen finnes. Regionalt forskningsfond skal bidra til utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i regionen. Hvert av de tre fylkene i regionen preges av særegne kunnskapsinstitusjoner. Det akademiske tyngdepunktet ligger i universitetsbyen Trondheim, med tunge, nasjonale fagmiljøer og senterdanninger, i tillegg til en egen regional høgskole for fylket, høyt utdanningsnivå blant ansatte og de høyeste utgiftene til FoU i landet nest etter Oslo. Kunnskapsinstitusjonene i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal er i hovedsak regionale høgskoler og regionale forskningsinstitusjoner med større nærhet til det lokale næringsliv. Til sammen gir dette vår region et unikt fortrinn. De statlige rammebetingelsene for fondsregionens kunnskapsinfrastruktur er ulik. Det er viktig at fondet har fokus på dette. Fondet kan utgjøre en forskjell ved å støtte kunnskapsinfrastrukturen på en slik måte at en møter behovet til regionens regionale næringsliv. Innen bestillingsbrevets satsingsområder må det også legges til rette for utlysninger som også åpner opp for for eksempel natur- og samfunnsvitenskapelig forskning som kan bidra til innovasjon og synergier mellom innsatsområdene. Innovasjonsevne styrkes av samspill, konkurranse og komplementaritet mellom aktørene i næringsmiljøet, samt gjennom koblinger til eksterne bedrifts- og kunnskapsmiljøer. RFF Midt- Norges satsningsområder inneholder eksempler på velfungerende dynamikker innen det enkelte satsningsområde. Bestillingsbrevet fokuserer på bransjeretta innsatsområder som er viktige verdikjeder og næringsklynger i regionen. Ofte ser vi likevel at de største innovasjonene skjer på tvers av bransjer og kunnskapsområder. Fondet bør ta høyde for tematiske utlysninger på tvers av innsatsområder, og slik stimulere til økt samarbeid på tvers, sterkere tverrfaglighet og koblinger mellom kompetansemiljøer og bedrifter. For eksempel kan det nye begrepet bioøkonomi romme muligheter for spennende utlysninger på tvers av satsningsområder (marin, verdikjede mat, fornybar energi). I forrige periode hadde fondet en policy der de ulike næringssatsingene hadde samme 6

7 økonomiske vektlegging i utlysningene. Erfaringene viser at inngang og kvalitet på søknadene varierer mellom innsatsområdene. Det kan derfor være tjenlig å differensiere mellom innsatsområdene i utlysningene. Premisser for dette kan være porteføljevurderinger, innsatsområdets betydning for regionen og vurderinger av næringsliv/ offentlig sektors potensiale for å svare på utlysningene. Styret anmodes også om å diskutere retningslinjer for håndtering av beløp innenfor og mellom innsatsområdene i tildelingsfasen, for eksempel om det skal være mulig å flytte midler mellom innsatsområdene dersom det viser seg at det kommer svært mange gode søknader innenfor et innsatsområde og få innenfor et annet. Et annet alternativ vil være å overflytte ubrukte midler til neste utlysning Marin sektor Nærheten til rike marine ressurser, kombinert med sterke tradisjoner innen fangst, foredling og eksport av sjømat, gjør Midt-Norge til en ledende marin region. Næringen spenner fra tradisjonell fiskerivirksomhet, -industri og havbruk, til avanserte produkter og ingredienser basert på marine råstoff som krever stor grad av forskningsinnhold. Det fins også en variert og veletablert leverandørindustri som leverer både teknologi og tjenester. Det har vært en betydelig vekst i de marine næringene, parallelt med at det har blitt mer markedsorientert innovasjonsarbeid langs de viktigste verdikjedene i sektoren, og forskningsog utviklingsarbeidet i sektoren har blitt mer anvendt og næringsrettet. Miljømessig bærekraft og utvikling av prosesser og produkter som tåler det norske kostnadsnivået, er dominerende problemstillinger. God forvaltning av havressursene krever kunnskap om konsekvenser av inngrep og ulike former for utnyttelse av sjøarealer og havområdene i forhold til økologi og biologiske produksjonssystemer. Lus, rømming og fiskehelse er sentrale problemstillinger innenfor oppdrett. Fangstkvalitet og rask prosessering er sentrale tema innenfor fiskeri, og det er et stort behov for å utvikle mer lønnsomme anvendelser av bifangst, restprodukter og nye arter til konsumprodukter direkte eller i form av marine oljer, proteiner og ingredienser til høyt betalende markeder. Regionen har marine kunnskapsmiljøer som besitter kjernekompetansen næringene trenger, samt kompetanse på tilgrensende fagfelt som vil være viktig i en total økt utnyttelse av havets ressurser. Viktige kompetansemiljøer i regionen er SINTEF, Møreforskning, Høgskolen i Ålesund, Nofima og NTNU. Erfaringene fra fondets to første utlysninger, viser at det kommer mange søknader av høy vitenskapelig kvalitet innenfor innsatsområde Marin. Forskningsrådets programsatsinger innen området marin heter Havbruk en næring i vekst og Havet og kysten. Relaterte programmer er satsningene under Verdikjede mat (blå) Verdikjede mat blå/grønn Regionalt Forskningsfond Midt-Norge skal bidra til å utvikle primærproduksjonen innen grønn sektor og foredling/distribusjon innen både blå og grønn mat. Midtnorsk verdikjede mat er stor i nasjonal sammenheng og har stor betydning for regionen. Innsatsområdet har store aktører som har lang erfaring fra samspill med FoU-aktører både i og utenfor regionen. Landbruket er viktig for sysselsetting i regionen og de grønne næringene dekker et vidt spekter. Verdikjeden som springer ut fra norsk landbruk er mange, og noen av dem er av de 7

8 mest komplette verdikjedene, med forskning og utvikling, råvare- og tjenesteproduksjon, prosessering og foredling og salg ut til forbruker. Norsk sjømat er i dag internasjonalt etterspurt, og etterspørselen etter sunn mat er sterkt økende. Kunnskap om hele verdikjeden, fra ressurs til konsumet, er svært viktig for å opprettholde og øke markedsandelene. Midt-Norge har lange tradisjoner som produsent av sjømat. Markedsorienterte produkter og kvalitet, sporbarhet, og logistikk er viktig for å videreutvikle posisjon og priser i internasjonale sjømatmarkeder. Forskning og forskningsbasert innovasjon er et av de viktigste virkemidlene for å øke konkurransekraften og verdiskapingen i verdikjeden. Dette omfatter for eksempel kunnskap om nye produkt/ produksjonsprosesser, kunnskap om markedene, kunnskap om utnyttelse av biologisk materiale som råstoff i industrielle produkter, herunder også produksjon av energi. Det økende fokuset på begrepet bioøkonomi forener og setter søkelys på mange av disse sammenhengene og regionen har gode forutsetninger for å utvikle tverrfaglig kompetanse på disse områdene. Her er det stort potensiale for samarbeid mellom FoUmiljøene og. I regionen har vi flere FoU-miljøer som arbeider i tilknytning til verdikjeden; Bioforsk Midt- Norge, Bioforsk Økologisk, NTNU, Nofima, Skog og landskap, SINTEF, NILF, Veterinærinstituttet, Senter for bygdeforskning, Møreforsking og Trøndelag Forsking og utvikling. Miljøene innehar ikke bare kjernekompetanse som bedriftene trenger, men også kompetanse knyttet til tilgrensende fagfelt som vil være viktig for å utvikle næringene. Gode forskningsmiljøer i tett dialog med næringsaktørene er viktig for å få næringsrettet og god innovativ forskning. Norges Forskningsråd har i dag to program som retter seg inn mot aktørene i verdikjeden; BioNær Bærekraftig verdiskaping i mat og biobaserte næringer og Biotek2021 Bioteknologi i verdiskaping Fornybar energi og miljøteknologi Fornybar energi er energi fra kilder som ikke utarmes innenfor en menneskelig tidsskala. Miljøteknologi er teknologiske løsninger som gir mindre miljøbelastning enn relevante alternativ. Markedet innenfor dette innsatsområde er svært stort, og det er økende bl.a. som følge av internasjonale ambisjoner om reduksjoner av klimagassutslipp. Næringene innen området «Fornybar energi og miljø» omsatte i 2009 for 151 milliarder kroner og er økende. Eksempelvis skal det bare i Norge investeres 40 mrd. kroner i energisystemene de neste 10 årene. (Kilde: Norges Forskningsråd/Innovasjon Norge) Dette gir et stort potensiale for nye forretningsmuligheter direkte relatert til verdikjeden energisystemer. Regionen har de siste årene hatt et sterkt fokus på energiområdet både politisk og i arbeidet med næringsutvikling. Høge kraftpriser, overforbruk og begrensninger i nettet har særlig styrket fokuset på effektive og smarte energisystemer (smart grids). Både innenfor kraftproduksjon og kraftoverføring har regionen lang tradisjon for næringsutvikling, og innenfor både vann-, vind-, bølge- og biokraftproduksjon har regionen naturgitte fortrinn som må utnyttes. Miljøteknologi, som omfatter renseteknologi, sensorteknologi for miljøovervåkning, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen er også et satsingsområde for regionen. Regionen har også flere aktører innen miljøteknologiområdet, bl.a. knytta til vannbehandling, vannrensing, biogass, bølgekraft og vindkraft. De naturgitte fortrinnene med mye vær krever også materialer og teknologi som tåler de harde værpåkjenningene, noe som krever utvikling og testing av ny teknologi og nye materialer. 8

9 Norges Forskningsråds program RENERGI fremtidens rene energisystem, er direkte innrettet mot energisektoren i tillegg har NFR også flere programmer som retter seg inn mot fornybar energi og miljøteknologi Olje og gass - leverandørindustri Olje- og gassressursene i Norskehavet gir grunnlag for et betydelig omfang av industriarbeidsplasser, avledet virksomhet og FoU. Innen regionen finnes store satsinger innen olje og gass som involverer store bedrifter, betydelig leverandørindustri, ledende klynger, ilandføringsanlegg for gass og landets største oljeservicebase. Regionen har også tilgang til ledende FoU-miljø innen dette området, og det er et stort uutnyttet potensiale som kan komme store deler av regionen til gode, bl.a. gjennom økt fokus på forskning. Ny teknologi spiller en avgjørende rolle for Norges utvikling som en ledende petroleumsnasjon. Nye teknologiske løsninger vil stå helt sentralt i framtiden for å opprettholde produksjonen og finne nye ressurser på norsk sokkel. Norges Forskningsråd har flere store satsinger rettet mot olje/gassnæringene; PETROMAKS - Maksimal utnyttelse av petroleumsressursene, GASSMAKS økt verdiskaping i naturgasskjede, CLIMIT forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2håndteringsteknologi og DEMO Mange av regionens mindre bedrifter innen underleverandørindustrien klarer av ulike årsaker ikke å komme i inngrep med disse de nasjonale forskningsprogrammene. Fondet bør ha som mål å hjelpe de av underleverandørbedriftene innen SMB-segmentet som i dag ikke når opp i konkurransen i de store nasjonale og internasjonale programsatsingene, gjennom å lyse ut kvalifiseringsprosjekter Maritim sektor Den maritime næringen har sitt tyngdepunkt i Midt-Norge. Den sterke industriklyngen i regionen er ledende internasjonalt med en rekke store og mindre bedrifter og sterke forskningsmiljøer. Klyngen består av rederier, designere, verft, system- og komponentleverandører, installasjons- og inspeksjonstjenester på avanserte systemer. Bransjen har sterkt fokus på innovasjon, å utvikle nye markeder og nye teknologiområder. Kunnskapsmiljøene i Midt-Norge er en viktig del av klyngen og samspillet mellom kunnskapsmiljøene og næringen er avgjørende for innovasjons- og konkurransekraften i sektoren. Det er nylig etablert et formelt samarbeid mellom Høgskolen i Ålesund, NTNU, SINTEF og den maritime næringsklyngen. Målet for samarbeidet er å styrke det maritime forsknings- og undervisningssamarbeidet og øke rekrutteringsgrunnlaget. Samarbeidet er bygget rundt fire maritime forskningsområder; Simulering av maritime operasjoner (virtuell prototyping), Miljøvennlige og energieffektive skip, Næringen som laboratorium, Organisasjonsmessige og menneske maskinrelaterte tema. Det er også under etablering et samarbeid mellom en begynnende klynge innenfor system-, komponent- og tilkomstleverandører og NTNU, SINTEF, Høgskolen i Molde og Høgskolen i Ålesund, med fokus på innovasjonsprosesser, materialteknologi og logistikk. Dette er viktige prosesser som bidrar til å utvikle regionalt viktige vekstområder på tvers mellom bedrifter og på tvers mellom forskningsmiljøer i regionen. 9

10 Den maritime sektoren i regionen består av noen sterke bedrifter med stor forskningserfaring, og mange mindre bedrifter med liten forskningserfaring. Det regionale kunnskapsmiljøet består av noen internasjonalt tunge forskningsmiljøer, NTNU og SINTEF og noen praksisnære mindre forskningsmiljøer som er sterke på komplementære fagområder, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Molde og Møreforskning. Norges Forskningsråd sin satsing innenfor maritim sektor er MAROFF som skal bidra til å realisere Regjeringens maritime strategi for fremme av innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i de maritime næringer Forskningsdrevet innovasjon i offentlig sektor Presset på offentlige tjenester er stort innenfor helse- og omsorgssektoren. Det er viktig å stimulere til økt forskning og utvikling for å få til innovasjon innenfor områder som organisering, teknologi og samhandling. Offentlig virksomhet omfatter et bredt spekter av fag-, aktivitet- og ansvarsområder. Ulike deler av offentlig virksomhet har ulike roller og står overfor ulike utfordringer og utviklingsbehov. Tradisjonelt har innovasjonsprosesser innen næringsliv vært drevet framover av økonomiske motiver, med fokus på økt effektivitet og bedre og mer lønnsomme produkter. For offentlig sektor kan litt andre mekanismer være utløsende for innovasjon, som for eksempel staten som en stor og krevende innkjøper, og endringer som følge av nye behov i befolkningen. Det offentlige tjenestetilbudet er standardisert, og geografi skal ikke ha noe å si for kvalitet eller tilgang på tjenestene. I praksis vil utfordringene løses innenfor lokale rammebetingelser, noe som kan gi partikulære løsninger på samme utfordring eller oppgave. Det er med andre ord der tjenestene utøves at innovasjonsutfordringen skal defineres og finne si nye form. Derfor bør kommunene styrkes i sin evne til å gjennomføre kunnskapsbaserte endringsprosesser. Kommunene er store virksomheter, men har likevel lite erfaring med FoU-satsinger. For å løse de mange nye utfordringene innenfor kommunesektoren har samarbeid over kommunegrensene økt i omfang, i form av regionråd, samkommuner, tjenestesamarbeid og lignende. For kommunene vil det være viktig å øke bevisstheten om kunnskapsdrevet innovasjon og utvikling som en naturlig del av løpende virksomhet. Kommunene er i stor grad kunnskapsorganisasjoner og bør stimuleres til, og støttes i, å sikre tettere kobling mellom ledelse og kunnskapsutvikling enn i dag. Det er viktig å arbeide for at FoU-miljøene i større grad forsker sammen med enn forsker på offentlig sektor. Aktiv bruk av forskning og forskningsresultater vil spille en viktig rolle for utvikling av offentlig virksomhet framover. Dette gjelder både for å bidra til utvikling av gode, effektive tjenester og som grunnlag for forvaltning og politiske beslutninger. Kunnskapsdeling fra lokale pilotprosjekter bør også løftes på et høyere nivå der man kan sikre komparative analyser av ulike løsninger/pilotprosjekter. Det kan trekkes veksler på erfaringer fra innovasjon i, for eksempel at organisering i klynger bidrar til selvforsterkende mekanismer som økt innovasjonspress, komplementaritet og kunnskapsspredning (Menon, 2012). Fondet kan stimulere til prosjekter som rommer samarbeid både vertikalt (nivåer) og horisontalt (ulike aktører), der kommuner/offentlige virksomheter er en aktiv part i prosjektene. De lokale kompetansemiljøene er viktige aktører i arbeidet med innovasjon i offentlig sektor. Derfor bør utlysningene innrettes slik at offentlig sektor kan utnytte kompetansen i regionen. Gjennomføring av pilotprosjekter og implementering av nye løsninger krever ofte tett oppfølging over tid og det vil derfor være strategisk å bygge på kompetansen i regionens 10

11 egne kunnskapsmiljø. Likevel må det være slik at brukerne står fritt i valget av FoU-partnere ut fra behov/relevans. Fondet har i inneværende periode hatt fokus på folkehelse, samhandling og organisering i helsesektoren. Disse temaene er fortsatt aktuelle. Hovedprinsippet bør imidlertid være at utlysningene utvikles i nær dialog med sektoren selv, bl.a. med basis i det gjennomførte utredningsarbeidet gjennomført av Høgskolene i Molde, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. I tillegg vil fylkenes arbeid med å kople kunnskapsmiljøene og offentlige aktører gi nyttige innspill. (VRI offentlig sektor og Kompetansekopling) Forskningsrådet vil sette i gang en rekke nye programmer på området Forskningsdrevet innovasjon i offentlig sektor Brukerstyrt Regional InnovasjonsArena (BRIA) Noen av tilbakemeldingene fra i RFFMIDT har vært at utlysningene har vært for spisse, og at bedriftenes strategier ikke har samsvart med utlysningene. Dette kan føre til at regionen kan miste viktige prosjekter. Det foreslås derfor at det avsettes midler til et regionalt BIA (BRIA), hvor bedrifter med prosjekter som ikke treffer forskningsrådets programmer eller utlysninger i RFFMIDT får mulighet til å søke. For å skille dette virkemiddelet fra BIA, bør kriteriene for prosjektene tilpasses regionens næringsliv med hensyn på ambisjoner, prosjektstørrelse og antall bedrifter i konsortiet. Kravene bør tilsvare RFFs krav til kvalifiseringsprosjekter/ bedriftsprosjekter. Gode BIA-prosjekter kjennetegnes som følger: Prosjektdeltakere Prosjektstørrelse Støtteintensitet Ambisjonsnivå for prosjektene Varighet av prosjekter Samarbeid i prosjektene Bedrifter med betydelig egen FoU-aktivitet (FoU-lokomotiver) Bedrifter med høye ambisjoner for fremtidig FoU-aktivitet FoU-miljøer med internasjonalt konkurransedyktig kompetansebase og bredt engasjement i næringsrettede prosjekter Betydelig ut over rammene for SkatteFUNN. Enten ved total prosjektstørrelse eller gjennom støtteintensitet. Offentlig finansiering: 2 MNOK eller mer per år Offentlig finansiering på 25-50% av samlede prosjektkostnader Prosjektene sikter mot innovasjoner med internasjonalt potensial 2-5 år Normalt prosjekter som gjennomføres av et konsortium med 2-7 deltakere hvor alle har høye ambisjoner og er forpliktet til vesentlig ressursinnsats i prosjektet. Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) er det mest etterspurte programmet for i Forskningsrådet. Målgruppen er bedrifter som har prosjekter som ikke passer inn i noen andre program i Forskningsrådet. Det stilles imidlertid ambisiøse krav til prosjektene, og kravene gjør at mange spennende prosjekter kan falle utenfor. 11

12 6. Samhandling med andre regionale forskningsfond For å unngå mange frittstående parallelle satsinger og bidra til slagkraft, er det viktig å sikre en god koordinering og samhandling mellom de regionale fondene. Flere av de prioriterte satsingsområdene i det midtnorske fondet omhandler tema som det også arbeides med i andre fondsregioner. Det er viktig å knytte seg opp mot gode utviklingsprosesser som finner sted på tvers av slike regioner, og søke nye, kraftfulle partnerskap der dette kan stimulere til faglig utvikling. Slik vil en også kunne styrke sin posisjon ovenfor 15%-potten til samarbeid og kvalitet (15% av fondsavkastningen blir fordelt til de fondene som har best kvalitet på FoU-prosjektene og til samarbeidsprosjekt mellom flere fond. Disse midlene skal fordeles gjennom Forskningsrådet). Et område som peker seg spesielt ut er fondets ansvar for å ivareta de samiske forskningsinteressene. Fondene i Midt-Norge, Nord-Norge og Innlandet har her et felles ansvar som det vil være hensiktsmessig, der det vil være hensiktsmessig å samordne arbeidet/satsingene. 7. Koordinering med andre programmer/virkemidler Det regionale forskningsfondet må sees i sammenheng med andre relevante virkemidler for regional utvikling og forskning. Både fylkeskommunene, Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, og SIVA har virkemidler som vil være relevante i grensesnitt opp mot l forskningsfondet. I tillegg kommer EUs rammeprogram for forskning og utvikling. Når det gjelder program fra Norges forskningsråd som omhandler innsatsområdene til det midtnorske fondet vises det til vedlegg. Det er også viktig fondets arbeid i sammenheng med VRI-satsingene i Trøndelag og Møre og Romsdal slik at de to ordningene bidrar til å støtte opp under hverandre. I tillegg har regionen flere satsinger gjennom Forskningsrådets- og Innovasjon Norges NCE og Arena-program som er relevante. I tillegg er det viktig å se fondet i sammenheng med særlige næringsretta forskningsfond som Landbrukets forskningsfond, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og Reindriftsnæringens forskningsfond. Fylkene ber om at styret holder et kontinuerlig fokus på hvordan de ulike virkemidlene virker i forhold til hverandre og arbeider for et godt samspill mellom virkemidlene på områder der dette er relevant. Sentrale dokumenter: Samarbeidsavtale mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, Sør- og Nord- Trøndelag fylkeskommuner om forpliktelser, ansvar og rettigheter vedrørende forvaltningen av Regionalt forskningsfond Midt-Norge, datert FoU-strategi for Trøndelag, vedtatt av fylkestinget i Nord-Trøndelag og av fylkestinget i Sør-Trøndelag FoU-strategi for Møre og Romsdal, vedtatt av fylkestinget Samarbeidsavtale mellom vertsfylkeskommunen og Norges forskningsråd Retningslinjer for regionale forskningsfond, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

13 Sluttnote 1) Regional kvalifiseringsstøtte er prosjekter for å utvikle FoU-prosjekter som kan kvalifisere til støtte i regionale forskningsfond eller andre ordninger Regionale bedriftsprosjekter er Brukerstyrte prosjekter å styrke FoU-aktiviteten i bedrifter innenfor fondets prioriterte områder Regionale offentlige prosjekter er Offentlig styrte prosjekter som skal utløse og styrke FoUaktiviteten i offentlige virksomheter innenfor fondets prioriterte satsingsområder Regionale forskerprosjekter er Forskningsprosjekter som skal bidra til ny kunnskap om relevante problemstillinger for det aktuelle regionale forskningsfondet Regionale institusjonsprosjekter er prosjekter i forskningsmiljø med formål å styrke miljøet(ene) innenfor regionalt prioriterte områder Regionale problemstillinger i nasjonale program betyr at fondets midler kan kanaliseres til nasjonale program med det formål å løfte fram problemstillinger av regional relevans på den nasjonale forskningsagendaen 13

14 Vedlegg. Skjematisk oversikt Tematiske satsingsområder i Midtnorsk forskningsfond og relaterte tematiske satsinger i Forskningsrådet RFFs satsingsområder Forskningsrådet direkte relaterte programmer (1) og andre relaterte programmer (2) Mål Målgrupper Virkemidler Budsjett 2012 Marin sektor Havbruk en næring i vekst (1) Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig vekst i norsk havbruk Havbruksnæringen inkludert leverandørnæringen, kundegrupper og andre interessenter Forskningsmiljøer i Norge Innovasjonsprosjekt i Kompetanseprosjekt for Forskerprosjekt 118 MNOK Norske forskningsmilj øer utvikler kunnskap på ledende internasjonalt nivå. Offentlige myndigheter, gjennom sitt ansvar for å forvalte ressursene og legge til rette for næringsutvikling Utdanningsmiljøer som driver forskningsbasert undervisning rettet mot havbrukssektoren Havet og kysten (1) Styrke Norges posisjon blant de ledende i marin økosystemrela tert forskning. Være en sentral bidragsyter til økt kunnskap om det marine miljø. Gi et forskningsbase rt grunnlag for langsiktig og helhetlig forvaltning og verdiskaping knyttet til marine ressurser. Forskningsmilj øer Offentlig forvaltning Forskerprosjekter Ca. 85 MNOK Bionær Bærekraftig verdiskaping i mat og biobaserte næringer (2) Se under Verdikjede mat blå og grønn Biotek Bioteknologi for verdiskaping (2) Se under Verdikjede mat blå og grønn Verdikjede mat blå og grønn Bionær Bærekraftig verdiskaping i mat og BIONÆR skal utløse forskning og Biobaserte næringer Innovasjonsprosjekt i 221 MNOK 14

15 biobaserte næringer (1) innovasjon for verdiskaping i norske biobaserte næringer. Hovedfokus er grønn sektor ettersom LMD finansierer 75% av programmet Forskningsmilj øer Innovasjonsprosjekt for Forskerprosjekt Fornybar energi og miljøteknologi Biotek2021 Bioteknologi for verdiskaping (1) RENERGI Fremtidens rene energisystem BIOTEK2021 skal frembringe forskningsbasert kunnskap ved bruk av bioteknologi for å forstå livsprosesser, utforme politikk og legge grunnlag for verdiskaping og næringsutvikling for å bidra til å løse de store samfunnsutfordring ene. RENERGI skal utvikle kunnskap og løsninger som grunnlag for miljøvennlig, økonomisk og rasjonell forvaltning av landets energiressurser, høy forsyningssikkerhet og internasjonalt konkurransedyktig næringsutvikling tilknyttet energisektoren. Forskningen skal samtidig bidra til å løse de globale energi- og klimautfordringene og svare på den politiske utfordringen om Norges rolle og ansvar som en internasjonal pådriver. sektorene marin, landbruk, industri og helse. Forskningsmilj øer Næringslivet FoU-miljøer Myndigheter Forskerprosjekter med tydelige næringsrelevante føringer Kompetanseprosjekt for IKKE innovasjonsprosjekter i Innovasjonsprosjekt i Innovasjonsprosjekt for Forskerprosjekt 144 MNOK 386 MNOK En rekke programmer i Forskningsrådet støtter opp om miljøteknologi (ca. 300 MNOK i 2012) Næringslivet FoU-miljøer Myndigheter Innovasjonsprosjekt i Innovasjonsprosjekt for Forskerprosjekt Ca. 300 MNOK Olje og gass PETROMAKS - Maksimal utnyttelse av petroleumsressursene Ved kunnskaps- og næringsutvikling skal programmet bidra til økt verdiskapning for samfunnet ved at petroleumsressurse ne utnyttes optimalt innenfor Næringslivet FoU-miljøer Myndigheter Innovasjonsprosjekt i Innovasjonsprosjekt for Forskerprosjekt 236 MNOK 15

16 miljømessig forsvarlige rammer. DEMO2000 Fremme langsiktig konkurransedyktigh et i oljenæringen og fortsatt lønnsom utvikling avressursene på norsk sokkel. DEMO 2000 fokuserer på å kvalifisere ny teknologi og systemer inært samarbeid mellom leverandørindustrie n, forskningsinstitutter og oljeselskaper ved å støtte utvikling og testing av prototyper og pilotinstallasjoner offshore Næringslivet FoU-miljøer Myndigheter Demonstrasjonsprosjekt Innovasjonsprosjekt i 47 MNOK Gassmaks økt verdiskaping i naturgasskjeden Gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft skal programmet bidra til økt verdiskaping for samfunnet gjennom industriell foredling av naturgass. Prosjektene som gjennomføres skal bygge opp kompetanse både i forskningsmiljøene og i industrien på en måte som kan gjøre det økonomisk attraktivt å investere i industriell foredling av naturgass i Norge. Næringslivet FoU-miljøer Myndigheter Innovasjonsprosjekt i Innovasjonsprosjekt for Forskerprosjekt Forprosjekter 40 MNOK Maritim sektor Climit Forskning, utvikling og demonstrasjon CO2 hånteringsteknologi MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Akselerere kommersialisering av CO2-håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon. MAROFF skal bidra til å realisere Regjeringens maritime strategi for fremme av innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i de maritime næringer. Næringslivet FoU-miljøer Myndigheter Næringslivet (rederier, verft, utstyrsleveran dører, tjenestelevera ndører) FoU-miljøer Myndigheter Innovasjonsprosjekt i Innovasjonsprosjekt for Forskerprosjekt Innovasjonsprosjekt i Innovasjonsprosjekt for Forskerprosjekt 90 MNOK 134 MNOK 16

17 Programmet skal bidra til at maritime bedrifter og forskningsmiljøer videreutvikler sine kunnskapsmessige fortrinn, og støtter prosjekter som er innrettet mot de forskningsutfordring er som er nødvendige for å realisere de utvalgte innovasjonsområde ne som er identifisert gjennom samarbeidsprosesse n i MARUT. Demo2000 Se under Olje og gass Forskningsdreven innovasjon i offentlig sektor En rekke programmer er aktuelle 17

Handlingsplan. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Vedtatt av styret i møte 20.8.2010

Handlingsplan. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Vedtatt av styret i møte 20.8.2010 Handlingsplan Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 2010 2011 Vedtatt av styret i møte 20.8.2010 1. Innledning Handlingsplanen for Midtnorsk forskningsfond er styrets strategidokument. Her presenteres styrets

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge Bårdshaug 25. september 2013 Speialrådgiver Arild Egge, NTFK REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Mobilisere

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Handlingsplan. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Vedtatt av styret i møte Revidert versjon

Handlingsplan. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Vedtatt av styret i møte Revidert versjon Handlingsplan Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 2010 2011 Vedtatt av styret i møte 20.8.2010 Revidert versjon 10.6. 2011 Revideringer for 2011 markert **gjeldende overskrift 1. Innledning Handlingsplanen

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet er involvert på mange områder 900 millioner til Innovasjonsprosjekter i næringslivet utlyses i 2015 Søknadsfrist

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar 2016

Bestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar 2016 Bestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar 2016 1. Bakgrunn for regionale forskningsfond Regionale forskningsfond skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling

Detaljer

FoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK

FoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK FoU-strategi for Trøndelag Karen Espelund, STFK Ny regional satsing Overgangsperiode 2017-2019 Mål: Øke verdiskapingen Mål i næringslivet, ved å øke graden av forskningsbasert innovasjon Styrke FoU som

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU

Relevante virkemidler for FoU Næringsseminar Trofors, Torsdag 10. november 2011 Relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv

Detaljer

Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram

Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram Lars Andre Dahle og Arthur Almestad, Forskningsrådet Divisjon for innovasjon Trøndelag og Møre og Romsdal Disposisjon Det nasjonale

Detaljer

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag FoU i Sør-Trøndelag Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag 19.04.2012 Knut Sunde i Norsk Industri mener langt flere bedrifter burde fått støtte til viktige omstillingsprosjekter.

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2014-2015 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2014-2015.

Detaljer

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge Næringssamling i Sør-Trøndelag Røros 19. april 2012 Lars E. Onsøyen Sekretariatsleder REGION MIDT-NORGE dato Regionale Forskningsfond 3 REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL

Detaljer

Regionale forskningsfond, en ny mulighet for finansiering av FoU. RUBIN-konferansen 2010 Lars André Dahle, Regional representant, Trøndelag

Regionale forskningsfond, en ny mulighet for finansiering av FoU. RUBIN-konferansen 2010 Lars André Dahle, Regional representant, Trøndelag Regionale forskningsfond, en ny mulighet for finansiering av FoU RUBIN-konferansen 2010 Lars André Dahle, Regional representant, Trøndelag Forskningsrådet jobber på tre fronter for å styrke det regionale

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Regionalt Forskningsfond Midt-Norge

Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Informasjonsmøte i Stiklestad 31. august 2010 Lars E. Onsøyen Sekretariatsleder Jeg skal snakke om: Innsatsområder og prosjekttyper generelt Utlysningen med søknadsfrist

Detaljer

Innhold 1 Innledning Bakgrunn for ordninga Formålet med regionale forskningsfond Fondsstyret Styrets arbeid...

Innhold 1 Innledning Bakgrunn for ordninga Formålet med regionale forskningsfond Fondsstyret Styrets arbeid... Bestillingsbrev til Regionalt forskningsfond Midt-Norge 2016-2019 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Bakgrunn for ordninga... 2 1.2 Formålet med regionale forskningsfond... 2 2 Fondsstyret... 3 2.1 Styrets

Detaljer

Handlingsplan. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Vedtatt av styret i møte 11. juni 2012

Handlingsplan. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Vedtatt av styret i møte 11. juni 2012 1 Handlingsplan Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 2012 2015 Vedtatt av styret i møte 11. juni 2012 2 1. Innledning. Fylkestingene i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag vedtok i april 2012

Detaljer

Landbruket i Nordland - relevante virkemidler for FoU

Landbruket i Nordland - relevante virkemidler for FoU Bodø 2. februar 2017 Landbruket i Nordland - relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter

Detaljer

Handlingsplan. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Vedtatt av styret i møte 20. mars 2013

Handlingsplan. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Vedtatt av styret i møte 20. mars 2013 1 Handlingsplan Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 2012 2015 Vedtatt av styret i møte 20. mars 2013 2 1. Innledning. Fylkestingene i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag vedtok i april 2012

Detaljer

Regionalt forskningsfond for Midt-Norge. Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal

Regionalt forskningsfond for Midt-Norge. Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal Regionalt forskningsfond for Midt-Norge Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal Disposisjon Det nasjonale bildet Det regionale bildet Hva sier FoU-statistikken om Møre og Romsdal? Regionale forskningsfond

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer

Hand lings plan

Hand lings plan Hand lings plan 2016 2019 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Regionale forskningsfond... 3 1.2 Regionale utfordringer... 3 1.3 Forskning og forskningsbasert innovasjon RFF Agders rolle... 4 2. Fondets forhold

Detaljer

Bakgrunn. Mål REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND

Bakgrunn. Mål REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND Fondsregionene Innlandet, Nord- og Midt-Norge søker sammen 10 millioner fra 15% - potten i det regionale forskningsfondet til forskning på samisk kultur og identitet,

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Forskningsrådets tilbud til næringslivet Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Programtyper: 1. Grunnforskningsprogrammer 2. Handlingsrettede programmer 3. Brukerstyrte innovasjonsprogrammer

Detaljer

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Forskningsrådet har utredet forslag til rammer for organisering og forvaltning

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Temadag - NTP Food for Life 20. april 2010 Seniorrådgiver Lars Krogh koordinator regionale forskningsfond lkr@rcn.no Ett nytt virkemiddel som finner sin form de nærmeste årene

Detaljer

Regionalt forskningsfond Innlandet 2015-2016

Regionalt forskningsfond Innlandet 2015-2016 Handlingsplan for Regionalt forskningsfond Innlandet 2015-2016 Forord Denne handlingsplanen er utarbeidet av Fondsstyret for det regionale forskningsfondet i Innlandet. Planen er utarbeidet på bakgrunn

Detaljer

Handlingsplan for Regionalt forskningsfond Innlandet 2013-2016

Handlingsplan for Regionalt forskningsfond Innlandet 2013-2016 1 Layout: Beate Ryen Bratgjerd 2 Forord Denne handlingsplanen er utarbeidet av Fondsstyret for det regionale forskningsfondet i Innlandet. Planen er utarbeidet på bakgrunn av bestillingen fra fylkestingene

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

REGIONALT FORSKNINGSFOND MIDT-NORGE HANDLINGSPLAN 2015

REGIONALT FORSKNINGSFOND MIDT-NORGE HANDLINGSPLAN 2015 REGIONALT FORSKNINGSFOND MIDT-NORGE HANDLINGSPLAN 2015 VEDTATT AV STYRET I MØTE 25. MARS 2015 Innhold: 1. Innledning... 1 2. Rammebetingelser og føringer... 1 2.1 Fondets forhold til nasjonale program...

Detaljer

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07

Utredning om etablering av regionale forskningsfond. VRI-samling 4/12-07 Utredning om etablering av regionale forskningsfond VRI-samling 4/12-07 Forskningsrådets hovedprinsipper for regionale forskningsfond Målgrupper og finansieringsordninger Styringsmodell Stortinget har

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan Handlingsplan 2010-12 Vedtatt av fondsstyret 11.08.10 1 Innledning Handlingsplanen er utarbeidet av fondsstyret for det regionale forskningsfond Oslofjordfondet. Planen er utarbeidet på bakgrunn av bestillingsbrevet

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge SkatteFUNN Åpen dag 27.04.2016 Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Om Regionalt forskningsfond Nord-Norge Aktuelle virkemidler for bedrifter Aktuelle utlysninger

Detaljer

FoU-strategier Nord-Norge/Nordland Kåre Ottem Nordland fylkeskommune, RFFNORD

FoU-strategier Nord-Norge/Nordland Kåre Ottem Nordland fylkeskommune, RFFNORD FoU-strategier Nord-Norge/Nordland 18.06.2012 Kåre Ottem Nordland fylkeskommune, RFFNORD FoU-strategier Nord-Norge perspektivet - Nord-Norge strategi Nordlandsperspektivet - Nordlandsstrategi -relevans

Detaljer

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Relevante virkemidler for FoU Narvik 27.4.2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Hovedpoenger i min presentasjon 1. Nordland i et næringsrettet FoU perspektiv 2. Relevante virkemidler for finansiering

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Muligheter i Horisont 2020

Muligheter i Horisont 2020 Muligheter i Horisont 2020 Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Horisont 2020 Samfunnsutfordringene Helse, demografi og velvære Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk

Detaljer

Kommu nikasjo nsplan

Kommu nikasjo nsplan Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4

Detaljer

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss «Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet

Detaljer

Mars 2011 Steffen Ahlquist Fondssekretariatet, RFFNORD Ketil Åldstedt Rye Styreleder

Mars 2011 Steffen Ahlquist Fondssekretariatet, RFFNORD Ketil Åldstedt Rye Styreleder Regionalt forskningsfond Fondsregion Nord-Norge Mars 2011 Steffen Ahlquist Fondssekretariatet, RFFNORD Og Ketil Åldstedt Rye Styreleder Regionale forskningsfond Nytt forskningspolitisk virkemiddel fra

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Regionale Forskningsfond i Midt- Norge

Regionale Forskningsfond i Midt- Norge Regionale Forskningsfond i Midt- Norge Trondheim 30. august 2010 Ida Munkeby Fylkesdirektør for regional utvikling Sør-Trøndelag fylkeskommune Jeg skal snakke om: Bakgrunn for regionale forskningsfond

Detaljer

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen FoU-virkemidler for skognæringen Petter Nilsen Forskjellige programmer som støtter FoU rettet mot «Skognæringen»: BIONÆR - bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

PETROMAKS 2. DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016

PETROMAKS 2. DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016 PETROMAKS 2 DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016 Mål for PETROMAKS 2 Ved kunnskaps- og næringsutvikling skal programmet bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at norske petroleumsressurser utvikles

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

1. Fylkestinget tar fondsstyrets årsrapport til etterretning 2. Fylkestinget støtter søknad om et nytt VRI program for perioden 2011 til 2014.

1. Fylkestinget tar fondsstyrets årsrapport til etterretning 2. Fylkestinget støtter søknad om et nytt VRI program for perioden 2011 til 2014. Saknr. 11/2067-1 Ark.nr. Saksbehandler: Espen Køhn STATUS FOU PROGRAMMER I INNLANDET Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for

Detaljer

RFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling. Hamar

RFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling. Hamar RFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Hamar. 08.06.2015 Bakgrunn og formål: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU- innsats

Detaljer

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst BIONÆR Programkoordinator Unni Røst Innspillsmøte 7. februar 2013 Bionær 2012-21 En framtidsrettet strategisk plattform for forskning og innovasjon En sammenslåing av Matprogrammet og Natur og næring Bioøkonomi

Detaljer

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang

Detaljer

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder

Aasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Saksbehandler seminar Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og

Detaljer

Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Anders J. Steensen

Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Anders J. Steensen Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen Anders J. Steensen Næringslivet endres Fra forsking til forretning Grunnforskning Industriell forskning Eksperimentell utvikling Realisering,

Detaljer

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen BIONÆR Info- og partnerbørsmøte Lysaker, 10. april 2015 Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen Velkommen! BIONÆRs forskerutlysning for 2016 OBLIGATORISK skisse frist 6. mai kl. 13.00 Egen mal Opprettes

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond 1. Foreløpig utredningsrapport levert KD 17.april 2. Forankringsmøter med ulike aktører UHR, Sametinget, IN, SIVA, LO, NHO, Forskningsinstituttenes fellesorganisasjon, KS sine

Detaljer

Regionale virkemidler virker de?

Regionale virkemidler virker de? Regionale virkemidler virker de? daglig leder Bodil Lindestad, Regionalt forskningsfond Agder 13. februar 2013 www.regionaleforskningsfond.no/agder Presentasjonen 1. Kort om Regionale forskningsfond 2.

Detaljer

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging Impact virkning, innvirkning, påvirkning treffvirkning, anslag affect, touch, shock innovasjon, forskning, samfunnsbygging kommersialisere, ta i bruk kunnskap gjøre en forskjell Tverrfaglige arbeidsmetoder

Detaljer

Utlysninger fra RFF Agder høsten daglig leder Bodil Slettebø Lindestad 5. september 2013

Utlysninger fra RFF Agder høsten daglig leder Bodil Slettebø Lindestad 5. september 2013 Utlysninger fra RFF Agder høsten 2013 daglig leder Bodil Slettebø Lindestad 5. september 2013 Fra FoU-strategi til nye FoU-prosjekter i RFF FoU-strategi pr fylke FoU-strategien er utarbeidet i regi av

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Bestillingsbrev for Fondsregion Hovedstaden Mai 2010

Bestillingsbrev for Fondsregion Hovedstaden Mai 2010 Bestillingsbrev for Fondsregion Hovedstaden Mai 2010 Bestillingsbrevet fra Oslo kommune og Akershus Fylkeskommune skal sammen med retningslinjene for regionale forskningsfond fastsatt av Kunnskapsdepartementet,

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem?

Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem? Innovasjon i havbruk teknologi for marin biomasseproduksjon TEKMAR 2004, Trondheim 17. 18. november Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem? Avdelingsdirektør

Detaljer

Forskningsrådets tilbud til næringslivet Den Lille Pengekvelden Tvedestrand. Siren M. Neset, Forskningsrådet

Forskningsrådets tilbud til næringslivet Den Lille Pengekvelden Tvedestrand. Siren M. Neset, Forskningsrådet Forskningsrådets tilbud til næringslivet Den Lille Pengekvelden 2017 - Tvedestrand Siren M. Neset, Forskningsrådet Virkemiddelaktørene for næringslivet - ulike roller, ansvar og kompetanse Innovasjon Norge:

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source

Detaljer

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye

Detaljer

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø Forskningens rolle i MAREANO: Forskningsrådets medvirkning og muligheter for finansiering Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø 3. oktober 2006 Mareano Forskningsrådet Norge trenger

Detaljer

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte

Regional satsing for forskningsbasert innovasjon. Informasjonsmøte Regional satsing for forskningsbasert innovasjon Informasjonsmøte 18.5.2016 Forskning for innovasjon og bærekraft Forskningsrådets strategi 2015-2020 Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft:

Detaljer

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Dette er Norge Verdens 121. største land Verdens 24. største økonomi Verdens største statlige

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Samspill om regional forskning noen utfordringer

Samspill om regional forskning noen utfordringer Samspill om regional forskning noen utfordringer Olav R. Spilling 22. mars 2011 Nasjonal konferanse RFF Samspill om regional forskning noen utfordringer 1. Det regionale samspillet 2. Målene for regionale

Detaljer

Svein Borkhus fylkesrådsleder

Svein Borkhus fylkesrådsleder Saknr. 11/1623-2 Ark.nr. 243 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes VRI SØKNAD - ANMODNING OM REGIONAL FINANSIERING OG KOMPETANSEMEGLING FØRSTE HALVÅR 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Portefølje marine arter i HAVBRUK 50 000 000 40 000 000 30 000 000 Torsk,

Detaljer

De regionale forskningsfondene og VRI - noen refleksjoner basert på data fra den første utlysningen. Lars Krogh

De regionale forskningsfondene og VRI - noen refleksjoner basert på data fra den første utlysningen. Lars Krogh De regionale forskningsfondene og VRI - noen refleksjoner basert på data fra den første utlysningen Lars Krogh lkr@rcn.no Prosjekttyper etter region Antall 70 60 50 40 30 20 10 BIP Kvalif Forsk ISP 0

Detaljer

Regionale forskningsfond Nord-Norge (RFFNORD) Line Mervi Jacobsen Rådgiver, sekretariatet

Regionale forskningsfond Nord-Norge (RFFNORD) Line Mervi Jacobsen Rådgiver, sekretariatet Regionale forskningsfond Nord-Norge (RFFNORD) Line Mervi Jacobsen Rådgiver, sekretariatet Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Forskningspolitisk virkemiddel fra 2010 Formål: Styrke forskning for

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Anders J. Steensen

Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Anders J. Steensen Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen Anders J. Steensen Næringslivet endres Fra forsking til forretning Grunnforskning Industriell forskning Eksperimentell utvikling Realisering,

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013 Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI Storsamling i Olje og gassnettverk Helgeland 5. nov. 2013 MER Forskning og Utvikling Innbyggertall Nordland/Norge 240.000 /5.000.000 4,7% Verdiskaping Nordland/Norge

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer