Handlingsplan. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Vedtatt av styret i møte 20. mars 2013
|
|
- Lasse Sivertsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Handlingsplan Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Vedtatt av styret i møte 20. mars 2013
2 2 1. Innledning. Fylkestingene i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag vedtok i april 2012 felles bestillingsbrev til styret for Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Bestillingsbrevet angir hvilke innsatsområder fondet skal legge til grunn for fondets arbeid i perioden Innsatsområdene er følgende: Marin sektor Verdikjede mat (blå og grønn) Fornybar energi og miljøteknologi Maritim sektor Olje og gass Forskningsdrevet innovasjon i offentlig sektor Brukerstyrt regional innovasjonsarena (BRIA) Det nye bestillingsbrevet inneholder sju satsingsområder (to nye), og for å utvikle kraftfulle og økonomisk bærekraftige satsinger er det ikke ønskelig at fondet lyser ut på alle områder hvert år. Handlingsplanen legger derfor opp til at det årlig lyses ut på noen utvalgte innsatsområder og at det i perioden skal være 2 utlysninger på alle områder. For kvalifiseringsstøtte skal det lyses ut midler innen alle de næringsrettede områdene hvert år. Disse konkurrerer om midler fra en felles pott. BRIA-ordningen (Brukerstyrt regional innovasjonsarena), skal mobilisere regionens små og mellomstore bedrifter til innovasjonsprosjekter med stort potensial for bærekraftig verdiskaping i Midt-Norge med internasjonalt markedspotensial. Denne handlingsplanen legger opp et 4-årig løp med årlige budsjetter. Utlysningene for 2012 og 2013 vil samsvare med handlingsplanen, mens de budsjetter som legges for de påfølgende år vil være av mer indikativ karakter. Valg av prosjekttyper vil vurderes i forbindelse med de årlige rulleringene bl.a. basert på de behov vi ser i næringsliv/offentlig sektor. Handlingsplanen skal rulleres hvert år, fortrinnsvis i 1. kvartal, slik at sekretariatet får nødvendig tid til å omsette handlingsplanen til utlysning. Fondets utlysninger på de næringsrettede områdene skal fortrinnsvis legges ut før sommerferien med søknadsfrist i oktober. Når det gjelder utlysningene rettet mot offentlig sektor vil disse fortrinnsvis legges ut sent på året med søknadsfrist påfølgende vår. 2. Rammebetingelser og føringer 2.1 Fondets forhold til nasjonale program Innsatsområdene i Regionalt Forskningsfond Midt-Norge er til dels overlappende med viktige nasjonale satsinger. Det er viktig at det midtnorske fondet har et bevisst forhold til dette og det overordnede perspektivet for denne relasjonen er at Regionalt forskningsfond Midt-Norge skal ha: En forberedende funksjon i forhold til nasjonale program (f.eks. gjennom å lyse ut midler til kvalifiseringsstøtte) En kompletterende funksjon i forhold til områder der det ikke lyses ut midler nasjonalt, men som er viktige for regionen En forsterkende funksjon i forhold til områder som lyses ut i nasjonale program på områder som er spesielt viktige for regionen
3 3 Med unntak av innsatsområdet olje og gass, kan fondet benytte alle de tre prosjekttypene; kvalifiseringsprosjekter, regionale bedriftsprosjekter/regionale offentlige prosjekter og regionale kompetanseprosjekter for næringslivet/offentlig sektor (institusjonsprosjekter). 2.2 Policy for flytting av penger Fondet har ingen garanti for at utlysningene på de enkelte innsatsområdene vil resultere i et tilstrekkelig antall gode søknader som fyller opp de økonomiske rammene for utlysningen. Dersom utlyst beløp for et innsatsområde ikke benyttes, kan restmidlene følge innsatsområdet til neste utlysning (2 år etter). Inntil 50% av eventuelle restmidler kan imidlertid benyttes til å styrke andre innsatsområder i gjeldende utlysning. Gjenstående midler etter utlysningen i 2013 tas opp til vurdering med tanke på styrking av andre innsatsområder for utlysningene i 2014 og Tverrfaglige problemstillinger Som det framgår av tabell 1, som oppsummerer handlingsplanen, er det satt av midler til hvert enkelt innsatsområde i perioden. Det er i perioden aktuelt å vurdere behovet for å utvikle utlysninger som tar opp i seg felles problemstillinger og felles utfordringer som berører to eller flere innsatsområder. Et eksempel på dette er det nye begrepet «bioøkonomi» som forener flere fagdispliner som også er inkludert i våre innsatsområder. Et annet område som krever tverrfaglige tilnærminger er ivaretakelse av målet om bærekraftig utvikling som også står sentralt innenfor fondets innsatsområder. Forvaltning og flerbruk av sjøområder og kystsoner kan her tjene som et eksempel. I slike tilfeller er det aktuelt å slå sammen midler fra flere av områdene i handlingsplanen. Innen bestillingsbrevets satsingsområder vil det også legges til rette for utlysninger som åpner opp for eksempel natur- og samfunnsvitenskapelig forskning som kan bidra til innovasjon og synergier mellom innsatsområdene. 2.4 «15%-potten» og samiske forskningsinteresser Flere av de prioriterte satsingsområdene i det midtnorske fondet omhandler tema som det også arbeides med i andre fondsregioner. Det er viktig å knytte seg opp mot gode utviklingsprosesser som finner sted på tvers av slike regioner, og søke nye, kraftfulle partnerskap der dette kan stimulere til faglig utvikling. RFFMidt vil i perioden arbeide aktivt med dette, både for å styrke fondets økonomiske grunnlag og for å stimulere til økt forskning i regionen. Et område som peker seg spesielt ut for slikt samarbeid er fondets ansvar for å ivareta de samiske forskningsinteressene. Fondene i Midt-Norge, Nord-Norge og Innlandet har her et felles ansvar, der det vil være hensiktsmessig å samordne arbeidet/satsingene. I tillegg er det på et mer generelt grunnlag aktuelt å reise samiske problemstillinger innenfor rammen av andre utlysninger fra fondet. 2.5 Klynge- og nettverkssamarbeid Erfaringer og forskning viser at samarbeid i næringsklynger både gir økt innovasjon og økt økonomisk utbytte for deltakerne i klyngene 1. Klyngesamarbeid mellom bedrifter kan oppstå både for å realisere stordriftsfordeler, kostnadsbesparelser, felles FoU-arbeid og investeringer som kan komme andre i næringsklyngen til gode. I Norge er det gjennom Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge etablert ulike ordninger (NCE, Arena) med formål å stimulere til slikt samarbeid. I regionen er flere næringsklynger etablert 1 Michael Porter (1990) The Competitive Advantage of Nations.
4 4 gjennom disse ordningene, men også samarbeid mellom bedrifter som har oppstått som følge av markedsmessige og andre behov. Regionalt Forskningsfond vil gjennom sine utlysninger i perioden søke å forsterke slike samarbeid. 3. Nærmere om prosjekttypene fondet benytter Regionale forskningsfond kan benytte et sett av prosjekttyper som er utarbeidet i samarbeid med Forskningsrådet og som siden er fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Det er opp til fondene selv å velge mellom prosjekttypene. Regionalt forskningsfond Midt-Norge vil i perioden lyse ut midler innenfor tre (fem) prosjekttyper og disse er nærmere omtalt nedenfor. I forhold til tabell 1 vil prosjekttypene måtte tilpasses behovene utover i perioden. Dette gjelder særlig i siste del av perioden. 3.1 Regional kvalifiseringsstøtte/forprosjekt Målet med kvalifiseringsstøtten er å utvikle FoU-prosjekter som kan kvalifisere til videre støtte fra relevante ordninger. Målgrupper for kvalifiseringsstøtten er bedrifter, offentlig virksomhet, enkeltforskere og FoU-institusjoner. Typiske kjennetegn ved Regional kvalifiseringsstøtte vil være: Støtte gis for en periode på inntil 12 måneder. Kostnader som normalt gir grunnlag for støtte er relevante prosjektkostnader som personalkostnader, kjøp av FoU-tjenester og andre relevante kostnader. Kvalifiseringsstøtte/forprosjekt for bedrifter krever at prosjektansvarlig og eventuelle samarbeidspartnere finansierer minimum 50 % av prosjektkostnadene. For prosjekter innenfor tema i næringslivet der bedrifter er søkere vil det bli gitt kr per prosjekt. Slike prosjekter skal, hvis mulig, samfinansieres med SkatteFUNNordningen. Øvre støttesats fra fondet vil da være 35 % av totalbudsjettet. For prosjekter innenfor tema i næringslivet der FoU-aktører er søkere vil det bli gitt kr per prosjekt, ettersom FoU-aktører ikke kan benytte skattefunn. Øvre støttesats fra fondet vil da være 50 % av totalbudsjettet. Ovenstående innebærer at kun større forprosjekter innenfor tema i næringslivet støttes av det regionale fondet. Mindre forprosjekter skal normalt støttes gjennom VRI-satsingene. I utlysningen av kvalifiseringsprosjekt (fellespott) vil mulighetene for videreføring i nasjonale program være førende. Det kan i særskilte tilfeller gis kvalifiseringsstøtte til initiativ som ikke har som mål å lede fram til videre støtte fra relevante ordninger. Kvalifiseringsprosjekter skal ha et forskningsinnhold. Kravet til forskningsinnhold øker i takt med kvalifiseringsprosjektets størrelse. 3.2 Regionale bedriftsprosjekt (Innovasjonsprosjekt for næringslivet) Regionale bedriftsprosjekter skal styrke FoU-aktiviteten i bedrifter innenfor fondets prioriterte satsingsområder. Målgruppene er enkeltbedrifter med FoU-erfaring, enkeltbedrifter i samarbeid med FoU-institusjoner, konsortier av bedrifter eller konsortier av bedrifter i samarbeid med FoU-institusjoner. Regionale bedriftsprosjekter skal ta utgangspunkt i strategisk viktige problemstillinger for bedrifter og utløse FoU-aktivitet som spesielt bidrar til forskningsdrevet innovasjon og bærekraftig verdiskaping. Bedriftene må på fritt grunnlag kunne velge de FoU-miljøer de ønsker å samarbeide med, uavhengig av geografisk plassering. Typiske kjennetegn ved Regionale bedriftsprosjekter er: Prosjekter av 2-3 års varighet. Prosjektansvarlig er en bedrift lokalisert innenfor fondets geografiske område Fortrinnsvis to eller flere deltakere per prosjekt.
5 5 Gjennomføres fortrinnsvis i samarbeid med et FoU-miljø. Kostnader som normalt gir grunnlag for støtte er relevante prosjektkostnader som personalkostnader, kjøp av eksterne FoU-tjenester, ett eller flere stipend og direkte prosjektutgifter. Prosjekter skal, hvis mulig, samfinansieres med SkatteFUNN-ordningen. Prosjektansvarlig og eventuelle samarbeidspartnere (herunder Skatte-FUNN) finansierer minimum 65% av prosjektkostnadene. Regionalt Forskningsfond vil i bedriftsprosjekter støtte inntil 35% av prosjektkostnadene. 3.3 Regionale institusjonsprosjekter (kompetanseprosjekt for næringslivet) Hovedformålet med regionale institusjonsprosjekter er å styrke et eller flere forskningsmiljø innenfor regionalt prioriterte områder, gjennom å bygge ny kompetanse eller utvikle eksisterende kompetanse. Prosjektene skal bidra til å styrke miljøer av høy kvalitet eller bygge opp nye miljøer på områder av strategisk betydning for regionen. Prosjektene må være forankret i søkerinstitusjonens strategiske planer. Relevansen defineres av fondets utlysninger. Aktuelle søkergrupper er universiteter, høyskoler eller regionale forskingsinstitutter innenfor fondets geografiske område. Typiske kjennetegn ved Regionale institusjonsprosjekter vil være: Prosjekter med inntil 3 års varighet. Kan inneholde doktorgrader. Prosjektansvarlig skal være en institusjon innenfor fondets geografiske område med en navngitt administrativt ansvarlig. Institusjonens ledelse er faglig og finansielt ansvarlig for utvikling og gjennomføring av prosjektet. Prosjekter med et samarbeid mellom FoU-institusjoner innenfor fondets geografiske område vil bli prioritert. Prosjektene kan med fordel delfinansieres av bedrifter eller offentlige virksomheter for å sikre relevansen av kompetansen som utvikles og stimulere til samarbeid mellom forskningsmiljøet og relevante brukere. Kostnader som normalt gir grunnlag for støtte er relevante prosjektkostnader som personalkostnader, ett eller flere stipend, kjøp av FoU-tjenester, nettverkstiltak og mindre utstyrsenheter. I slike prosjekter kan fondet gå inn med inntil 80% støtte. Resterende finansieres av næringsaktørene i prosjektet. RFF-Midt ønsker å videreføre målsettingen om sterk næringsrelevans i disse prosjektene både gjennom å være tydelig på dette gjennom utlysninger og krav til delfinansiering fra næringslivet i prosjektene. 3.4 Prosjekttyper rettet mot offentlig sektor Når det gjelder innsatsområdet Innovasjon i Offentlig sektor er motstykket til de prosjekttypene som beskrives i kap følgende; Regional kvalifiseringsstøtte Regionale offentlige prosjekt (innovasjonsprosjekt i offentlig sektor) Regionale institusjonsprosjekt for offentlig sektor (kompetanseprosjekt for offentlig sektor) I forhold til kulepunktlisene referert i kap er det noen andre kriterier som gjelder: Regional kvalifiseringsstøtte Kan søkes av både etater og FoU-miljø
6 6 Som for Regional kvalifiseringsstøtte/forprosjekt jfr. kap. 3.1, men slike søkere kan ikke benytte SkatteFUNN. Dvs. øvre støttesats fra fondet vil da være 50 % av totalbudsjettet. Regionale offentlige prosjekt (innovasjonsprosjekt i offentlig sektor) Som for bedriftsprosjekter, men øvre ramme for støtte fra fondet er kr 50 %. (slike søkere kan ikke benytte SkatteFUNN) Regionale institusjonsprosjekt for offentlig sektor (kompetanseprosjekt for offentlig sektor) Samme kriterier som i Beskrivelse av innsatsområdene og prosessene bak prioriteringene 4.1 Bakgrunn Bak tabell 1 (se siste side i dokumentet) som oppsummerer fondets prioriteringer i perioden ligger en rekke planer/strategier og prosesser: 1. Vedtatte regionale planstrategier 2, næringsstrategier og FoU-strategier i de tre fylkene 2. De tre fylkeskommunenes bestillingsbrev til fondsstyret 3. Prosesser/dialog med relevante brukergrupper/søkere 4. Prosesser/dialog med relevante fagmiljøer i fylkeskommunene, regional stat, KS og Innovasjon Norge 5. Innspill fra Norges Forskningsråd ved de regionale representantene. 6. Analyser av fondets portefølje og søknadsinngang, samt NFRs utlysninger Vedtatte planer/strategier gir de overordnede føringene, mens de mer konkrete føringene som ligger i bestillingsbrevet er grunnlaget for valg av innsatsområdene i fondet de prosesser dialoger som deretter er gjennomført har ledet fram til de økonomiske rammene for fireårsperioden, timingen for utlysningene, samt valget av prosjekttyper i den første utlysningen i perioden(2012). Norges Forskningsråd har gjennom de regionale representantene bidratt med innspill og råd knytta til arbeidet med handlingsplanen. I første rekke gjelder dette en vurdering av forholdet og arbeidsdelingen mellom fondets innsatsområder og Forskningsrådets egne satsinger. I dette ligger også en strategisk vurdering av det vi innledningsvis omtalte som den forberedende, forsterkende og kompletterende funksjon fondet skal ha forhold til Norges Forskningsråd. 4.2 Fondets innsatsområder og operasjonalisering av handlingsplanen I dette kapitlet gis en kort analyse av innsatsområdene med hensyn på status, sentrale aktører innenfor næringsmiljø og FoU. I tillegg gis det en beskrivelse av tangerende satsinger fra Norges Forskningsråd, samt andre virkemiddelaktører. Til slutt i kapitlet gis en konklusjon som gir grunnlaget for tabell 1. 2 De regionale planstrategiene omtaler viktige utviklingstrekk og utfordringer i fylkene.
7 Marin sektor Nærheten til rike marine ressurser, kombinert med sterke tradisjoner innen fangst, foredling og eksport av sjømat, gjør Midt-Norge til en ledende marin region. Næringen spenner fra tradisjonell fiskerivirksomhet, -industri og havbruk, til avanserte produkter og ingredienser basert på marine råstoff som krever stor grad av forskningsinnhold. Det fins også en variert og veletablert leverandørindustri som leverer både teknologi og tjenester. Det er i regionen etablert flere klyngesamarbeid tilknyttet næringene bl.a. gjennom Innovasjon Norges/NFRs Arenaprogram. Miljømessig bærekraft og utvikling av prosesser og produkter som tåler det norske kostnadsnivået, er dominerende problemstillinger. God forvaltning av havressursene krever kunnskap om konsekvenser av inngrep og ulike former for utnyttelse av sjøarealer og havområdene i forhold til økologi og biologiske produksjonssystemer. Lus, rømming og fiskehelse er sentrale problemstillinger innenfor oppdrett. Fangstkvalitet og rask prosessering er sentrale tema innenfor fiskeri, og det er et stort behov for å utvikle mer lønnsomme anvendelser av bifangst, restprodukter og nye arter til konsumprodukter direkte eller i form av marine oljer, proteiner og ingredienser til høyt betalende markeder. Regionen har marine kunnskapsmiljøer som besitter kjernekompetansen næringene trenger, samt kompetanse på tilgrensende fagfelt som vil være viktig i en økt utnyttelse av havets ressurser. Vurderinger for 2013 Erfaringene fra fondets tidligere utlysninger, viser at det har kommet mange søknader av høy vitenskapelig kvalitet innenfor innsatsområde Marin. Det ble lyst ut midler til regionale bedriftsprosjekter og regional kvalifiseringsstøtte høsten I henhold til tabell 1 i dette dokumentet, lyses det i 2013 kun ut midler til regional kvalifiseringsstøtte for innsatsområdet marin sektor. Konklusjon RFFMidt lyser ut midler til regionalkvalifiseringsstøtte i Tematisk avgrensing for utlysningen presenteres i endelig utlysningstekst. Små og mellomstore bedrifter prioriteres for utlysningene i Søknadsfrist 16. oktober Verdikjede mat (blå og grønn) Midtnorsk verdikjede mat er stor i nasjonal sammenheng og har stor betydning for regionen. I verdikjeden inngår både store aktører med lang erfaring fra samspill med FoU-aktører og mindre aktører/enkeltbrukere uten slik erfaring. I regionen finnes flere eksempler på prosjekter der samspillet/synergiene mellom slike aktører utnyttes for å løse utfordringer og utnytte felles muligheter. Et bærekraftig landbruk er viktig for sysselsetting i regionen og de grønne næringene dekker et vidt spekter. Verdikjeden som springer ut fra norsk landbruk er mange, og noen av dem er av de mest komplette verdikjedene, med forskning og utvikling, råvare- og tjenesteproduksjon, prosessering og foredling og salg ut til forbruker. Norsk sjømat er i dag internasjonalt etterspurt, og etterspørselen etter sunn mat er sterkt økende. Kunnskap om hele verdikjeden, fra ressurs til konsumet, er svært viktig for å opprettholde og øke markedsandelene. Midt-Norge har lange tradisjoner som produsent av sjømat. Markedsorienterte
8 8 produkter og kvalitet, sporbarhet, og logistikk er viktig for å videreutvikle posisjon og priser i internasjonale sjømatmarkeder. I regionen har vi flere FoU-miljøer som arbeider i tilknytning til verdikjeden; dette gjelder både UoHsektoren, men kanskje særlig innen instituttsektoren, hvor regionen også er representert med regionale sentra(avdelinger) av store nasjonale FoU-miljø. Miljøene innehar ikke bare kjernekompetanse som bedriftene trenger, men også kompetanse knyttet til tilgrensende fagfelt som vil være viktig for å utvikle næringene. Gode forskningsmiljøer i tett dialog med næringsaktørene er viktig for å få næringsrettet og god innovativ forskning. Vurdering for 2013 Erfaringene fra fondets tidligere utlysninger, viser at det har kommet mange søknader av høy vitenskapelig kvalitet innenfor innsatsområde verdikjede mat. For å øke konkurransekraften og verdiskapingen i verdikjeden behøves kunnskap om nye produkt/ produksjonsprosesser, markedene og utnyttelse av biologisk materiale som råstoff i industrielle produkter, herunder også produksjon av energi. Det økende fokuset på begrepet bioøkonomi forener og setter søkelys på mange av disse sammenhengene og regionen har gode forutsetninger for å utvikle tverrfaglig kompetanse på disse områdene. Her er det stort potensiale for samarbeid mellom FoU-miljøene og næringslivet. Forskningsrådets programsatsinger innen området verdikjedemat er BIONÆR og Biotek2021. Forskningsmidler lyses også regelmessig ut fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA), samt Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF)Det ble lyst ut midler til regionale bedriftsprosjekter (blå mat), regionale institusjonsprosjekter (grønn mat) og regional kvalifiseringsstøtte høsten I henhold til tabell 1 i dette dokumentet, lyses det i 2013 kun ut midler til regional kvalifiseringsstøtte for innsatsområdet verdikjede mat. Konklusjon RFFMidt lyser ut midler til regionalkvalifiseringsstøtte i Tematisk avgrensing for utlysningen presenteres i endelig utlysningstekst. Små og mellomstore bedrifter prioriteres for utlysningene i Søknadsfrist 16. oktober Fornybar energi og miljøteknologi Markedet innenfor fornybar energi og miljøteknologi er stort, og det er forventet å øke betydelig bl.a. som følge av internasjonale ambisjoner om reduksjoner av klimagassutslipp og målet om en mer bærekraftig utvikling. Den nasjonale FoU-strategien Energi21 anser at Norge har naturressurser, kompetansemiljøer og samfunnsmessige forutsetninger for å bli Europas ledende miljøenerginasjon ved å bli: Et samfunn med tilnærmet null klimautslipp En stor eksportør av miljøvennlig kraft til Europa Et godt hjemland for verdensledende og eksportrettede energi- og teknologibedrifter på energifeltet, spesielt innen solenergi, offshore vindkraft og CO2 håndtering.
9 9 Regionen har de siste årene hatt et sterkt fokus på energiområdet både politisk og i arbeidet med næringsutvikling. Høge kraftpriser, overforbruk og begrensninger i nettet har styrket fokuset på effektive og smarte energisystemer (smart grids). Både innenfor kraftproduksjon og kraftoverføring har regionen lang tradisjon for næringsutvikling, og innenfor både vann-, vind-, bølge- og biokraftproduksjon har regionen naturgitte fortrinn som kan utnyttes. Miljøteknologi, som omfatter renseteknologi, sensorteknologi for miljøovervåkning, mer miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser, mer effektiv ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer miljøpåvirkningen er satsingsområder i regionen. Regionen har også flere aktører innen miljøteknologiområdet, bl.a. knytta til vannbehandling, vannrensing, biogass, bølgekraft og vindkraft. De naturgitte fortrinnene med mye vær krever også materialer og teknologi som tåler de harde værpåkjenningene, noe som krever utvikling av ny teknologi og nye materialer. I Norge er det etablert 11 forskningssenter for miljøvennlig energi (FME-er). Av disse er 4 i Midt- Norge [1]. Andre viktige kompetansemiljøer i regionen finnes i UoH-sektoren og i instituttsektoren. Regionen har flere Arena-prosjekter innen miljøteknologi, og har Norges største vindkraftverk. Vurderinger for 2013 Erfaringene fra fondets utlysninger i 2010 og 2011, er at fondet har mottatt relativt få søknader innenfor dette innsatsområdet, samtidig som kvaliteten kunne vært bedre. Tilbakemeldingen fra sentrale aktører er at det arbeides med mobilisering, hvilket forventes å føre til flere søknader med høyere kvalitet. Søknader om regional kvalifiserinsstøtte innen området fornybar energi og miljøteknologi høsten 2012, viser en økning både i antall søknader og i kvalitet på søknadene. Næringen ønsker en utlysning i Forskningsrådets programmer ENERGI-X er rettet inn mot å realisere regjeringens gjeldende energiog klimapolitikk, men bidrar også til å støtte opp om andre viktige politkkområder som transport, næring og forskning. Programmet henvender seg til norske bedrifter og forsknings- og kompetanseinstitusjoner som kan bidra til langsiktig kompetanseoppbygging for å videreutvikle energinæringen og andre tilknyttede næringer eksemeplvis kraftforedlende industi og leverandørindustri. Programmet favner en stor del av Forskningsrådets støtte til forskning på fornybar energi og omfatter både langsiktig grunnforskning, kompetanseutvikling, anvendt forskning og teknologiutvikling. ENERGI-X dekker både teknologisk, naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning innenfor følgende forskningsområder: Energipolitikk, samfunn og økonomi Fornybar energi Energisystem Effektiv energibruk Nye konsepter innen energiområdet Programmet tilbyr forskerprosjekter i tillegg til Forskningsrådets prosjekttyper som kan sammenliknes med regionale bedriftsprosjekt og regionale institusjonsprosjekt. Programmet CLIMIT drives i samarbeid mellom Forskningsrådet og Gassnova, og retter seg mot forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering. Programmets mål er å akselerere kommersialisering av CO2-håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon. [1] Centre for Environmental Design of Renewable Energy «CEDREN», Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology «NOWITCH», The Research Centre on Zero Emission Buildings «ZEB» og Centre for Sustainable Energy Studies «CenSES».
10 10 For fornybar energi og miljøteknologi er også Biotek2021 programmet aktuelt. Søknadsinngangen for fornybar energi og miljøteknologi har vært lav ved tidligere utlysninger, men økte tydelig i forbindelse med utlysningen av regional kvalifiseringsstøtte høsten Det legges opp til en tematisk bred utlysning for regionale bedriftsprosjekter og regional kvalifiseringsstøtte i Tematisk avgrensing for utlysningen presenteres i endelig utlysningstekst. Konklusjon Det legges opp til en tematisk bred utlysning for regionale bedriftsprosjekter i Tematisk avgrensing for utlysningen presenteres i endelig utlysningstekst. Små og mellomstore bedrifter prioriteres for utlysningene i Bedriftsprosjekter kan maksimalt søke et støttebeløp tilsvarende 30 % av den utlyste rammen. Det lyses også ut regional kvalifiseringsstøtte. Søknadsfrist 16. oktober Maritim sektor Norge har verdens mest komplette maritime næringsklynge, og de maritime næringene har ledende kompetanse på viktige fagfelt. Nær 70% av verdiskapingen er i dag offshorerettet. Aktørene i norsk maritim næring deltar i en global konkurransesituasjon der evnen til å levere de innovasjoner markedet etterspør, er helt avgjørende. Økte energipriser og internasjonal regelutvikling innen miljø og sikkerhet er forhold som vil gi en markant etterspørsel etter nye tekniske løsninger. Et spesielt trekk ved maritim sektor er koblingene til andre næringsklynger i Norge, særlig petroleum og havbruk, samt fornybar energi til havs. Politikk og næring har sammen arbeidet frem en strategiplan for maritim næring i Norge, Maritim 21, og Forskningsrådets program MAROFF skal realisere de forskningsmessige tyngdepunktene denne strategien løfter fram. Næringens aktiviteter i Midt-Norge er representert i satsingsområdene i strategien, særlig innen området krevende maritime operasjoner, definert som følger i Maritim 21: Dette innsatsområdet er stort og omfatter design, utstyr, produksjon og drift av krevende maritime operasjoner, inkludert undervannsoperasjoner-, som forutsetter overflateaktivitet. Maritim klynge i regionen er tuftet på lange industritradisjoner, og er i dag dominerende innen utstyrsproduksjon til sektoren, med en spesialisering mot offshorerettet virksomhet. Næringsklynga på Møre består i 2012 av 14 designselskaper, 17 skipsverft, 160 utstyrsleverandører, og 15 rederier, og utgjør Norwegian Centre of Expertise (NCE). Innen maritim forskning og undervisning har regionen tunge miljøer både i Sør-Trøndelag og i Møre og Romsdal. Disse fagmiljøene har innledet et formelt samarbeid rundt forskning og undervisning, som også inkluderer aktører fra næringsklyngen. Vurderinger for 2013 Forskningsrådets program MAROFF har tematiske prioriteringer som er sammenfallende med de utfordringer vi ser i regionen. MAROFF tilbyr Forskningsrådets prosjekttyper IPN og KPN, som kan sammenliknes med regionale bedriftsprosjekt og regionale institusjonsprosjekt. Per mars 2013 er det ikke kjent hva slags utlysninger MAROFF kommer med i inneværende år. Programplanen til MAROFF peker på de fire anbefalingene om nye forskningsprogram fra Maritim21: Effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse Krevende, sikre maritime operasjoner
11 11 Maritim transport og operasjoner i nordområdene LNG distribusjon og bruk Bedriftene i den maritime klynga består av noen store og dominerende aktører som også har forskningskompetanse til å nå opp i MAROFF. Men verdikjeden består i hovedsak av mange mindre bedrifter, der noen har organisert seg i klynger, uten tilsvarende forskingskompetanse. For å bidra til forskningsdrevet innovasjon i denne type bedrifter i Midt-Norge, lyses det i 2013 ut midler til regionale bedriftsprosjekt for bedrifter i SMB-segmentet. Konklusjon For å bidra til forskningsdrevet innovasjon i mindre bedrifter i Midt-Norge, lyses det i 2013 ut midler til regionale bedriftsprosjekt for bedrifter i SMB-segmentet. Små og mellomstore bedrifter prioriteres for utlysningene i Bedriftsprosjekter kan maksimalt søke et støttebeløp tilsvarende 30 % av den utlyste rammen. Det lyses også ut regional kvalifiseringsstøtte. Tematisk avgrensing for utlysningen presenteres i endelig utlysningstekst. Søknadsfrist 16. oktober Olje og gass Olje- og gassressursene i Norskehavet gir grunnlag for et betydelig omfang av industriarbeidsplasser, avledet virksomhet og FoU i vår region. Ny teknologi spiller en avgjørende rolle for Norges utvikling som en ledende petroleumsnasjon. Nye teknologiske løsninger vil stå helt sentralt i framtiden for å opprettholde produksjonen og finne nye ressurser på norsk sokkel. I regionen finnes store satsinger innen olje og gass som involverer store bedrifter, betydelig leverandørindustri, ledende klynger, ilandføringsanlegg for gass og landets største oljeservicebase. Regionen har tilgang til ledende FoU-miljø innen dette området, og det er et uutnyttet potensiale som kan komme store deler av regionen til gode, bl.a. gjennom økt fokus på forskning. I bestillingsbrevet ( ) fra fylkeskommunene til styret for fondet er det derfor åpnet for å lyse ut midler til kvalifiseringsstøtte innen olje/gass slik at underleverandørbedrifter innen SMBsegmentet kan komme i posisjon for de store nasjonale og internasjonale programsatsingene. Norges Forskningsråd har flere store satsinger rettet mot olje/gassnæringene; PETROMAKS - Maksimal utnyttelse av petroleumsressursene, GASSMAKS økt verdiskaping i naturgasskjede, CLIMIT forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2håndteringsteknologi og DEMO I tillegg har Forskningsrådet opprettet flere sentre (SFI og SFF) i regionen som er relevante for forskning knytta til olje/gass. Vurderinger for 2013 Regionalt forskningsfond Midt-Norge mottok få søknader innen innsatsområdet Olje og gass i Muligheten til å søke regional kvalifiseringsstøtte opprettholdes i 2013, i henhold til tabell 1 i handlingsplanen.
12 12 Konklusjon Fondet lyser ut kvalifiseringsstøttemidler innen olje/gass i alle de bedriftsrettede utlysningene i perioden Hovedformålet med satsingen er å bidra til at underleverandørbedrifter innen SMB-segmentet kan komme i posisjon for de store nasjonale og internasjonale programsatsingene. Utlysningstema bestemmes nærmere utlysningsfristen, men utlysningene utformes i tråd med tema i de nasjonale programmene. Søknadsfrist 16. oktober Forskningsdrevet innovasjon i offentlig sektor Innovasjon i offentlig sektor betraktes som et nødvendig grep for å imøtekomme økende ressurs- og kvalitetskrav som er særlig fremtredende innen helse- og omsorgssektoren, men også innen andre deler av offentlig sektor. Det finnes relativt mye forskning på offentlig sektor, og kunnskapsmiljøene må derfor utfordres til å gjennomføre forskning for offentlig sektor i stedet. I tråd med dette bør innovasjonsprosjekter i offentlig sektor være fundert på reelle utfordringer og forbedringsmuligheter som sektoren erfarer. Dette innebærer at de største tjenesteutøverne, kommunene, ofte vil være problemeiere. Forskningsdrevet innovasjon i offentlig sektor er ikke helt sammenlignbart med innovasjoner i privat sektor, hvor markedsetterspørsel og økonomisk fortjeneste er mye tydeligere suksesskriterier enn hva som er tilfelle for offentlig sektor. Noen elementer kan likevel være overførbart, som for eksempel at organisering i klynger øker innovasjonsgraden, fordi man har krevende kunder, produsenter og underleverandører med i samme prosjekt. De nye løsningene ligger i mellomrommene mellom profesjonene, mellom kommuner og omgivelsene og mellom innbyggerne, næringsliv, frivillig sektor og akademia. Når involvering av problemeier står sentralt i utformingen av nye, innovative løsninger, kan det innebære at selve innovasjonen det nye som prosjektet skal frembringe ikke lar seg tydelig definere i forkant (i søknaden), men nettopp er det som prosjektet skal finne ut av underveis. Dette forholdet understreker behovet for en koordinert og systematisk forskningsinnsats innen Innovasjon i offentlig sektor. Komparative studier, der man kan studere og sammenfatte betydningen av lokale ulikheter ved utprøving av samme innovasjon, fremstår som både relevant og fornuftig forvaltning av forskningsmidler. Innsatsområdet bør derfor være en aktuell kandidat for de såkalte 15%-midlene. Forskningsrådet har nylig opprettet divisjon for Samfunn og Helse og temaet innovasjon i offentlig sektor er lagt til denne divisjonen. Det arbeides nå for å styrke forskningsrådets innsats innenfor dette området. Det er konkrete planer om å igangsette et stort program, «Flere aktive og sunne år» (FLAKS). Her blir velferdsteknologi og innovasjon viktige nye elementer, samtidig som tjenesteforskningen skal styrkes. I tillegg foreslår Forskningsrådet et nytt stort program for «Gode og effektive tjenester forskning og innovasjon for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene». Programplanene for disse programmene vil utarbeides når bevilgningene er klare. Forskningsrådet utarbeider også et policy-dokument for forskning for innovasjon i offentlig sektor som etter planen skal foreligge i løpet av sommeren.
13 13 Vurdering 2013 Regionalt forskningsfond Midt-Norges fremtidige utlysninger innen innsatsområdet Innovasjon i offentlig sektor vil: - Rette utlysninger mot kommunesektorens behov. - Legge til rette for at kommuner som allerede har samlet seg omkring innovasjonsinitiativ får anledning til å søke forskningsmidler. - Bidra til mobilisering av kommuner som har liten eller ingen erfaring med forskningsdrevet innovasjon. - Oppfordre kommuner til å være prosjektleder og/eller prosjektansvarlig. Dette er viktig for å sikre implementering av ny kunnskap til ny praksis. - Oppfordre til samarbeid mellom kommuner. - Vektlegge kunnskapsspredning fra prosjektene og «levende laboratorier». Hvilke tema som prioriteres i utlysningene i 2013 vil fremgå av utlysningsteksten. Konklusjon Det lyses ut regionale offentlige prosjekt og regional kvalifiseringsstøtte for Forskningsdrevet innovasjon i offentlig sektor i For prosjekttypen regionale offentlige prosjekt kan det maksimalt søkes et støttebeløp tilsvarende 30 % av den utlyste rammen. Hvilke tema som prioriteres i utlysningene i 2013 vil fremgå av utlysningsteksten. Søknadsfrist 4. september Brukerstyrt regional innovasjonsarena I bestillingsbrevet for perioden foreslås det at det settes av midler til det som benevnes som Brukerstyrt regional innovasjonsarena (BRIA). Hensikten med dette er å gi et tilbud til bedrifter som har prosjekter som ikke treffer innenfor de tematiske satsingene nasjonalt og regionalt. BRIA kan fungere som en mobiliseringsordning for Forskningsrådets BIA (Brukerstyrt innovasjonsarena), andre nasjonale programmer eller EUs nye store forskningsprogram Horizon2020. Målet for regionens BRIA-ordning er å: - Mobilisere regionens små og mellomstore bedrifter til innovasjonsprosjekter med stort potensial for bærekraftig verdiskaping i Midt-Norge og med internasjonalt markedspotensial. Konklusjon 2013 For å nå dette målet lyser Regionalt forskningsfond Midt-Norge i 2013 ut regional kvalifiseringsstøtte med åpne tema rettet mot bedrifter i regionen som kan bidra til at disse gjøres i stand til å posisjonere seg inn mot Forskningsrådets BIA-utlysninger. Øvre støttebeløp for kvalifiseringsstøtteprosjektene vil være kroner , som for øvrige kvalifiseringsstøtteprosjekter i
14 14 regionen. Det kreves at internasjonalt markedspotensial synliggjøres i søknaden. Internasjonalt samarbeid og klyngesamarbeid vil være en styrke for søknaden. Søknadsfrist 4. september «15%-potten» 85 % av avkastningen fra fondet fordeles mellom de syv fondsregionene. De resterende 15 % omtales i rapporten fra utredningen om utforming av regionale forskningsfond (juni 2009) som «stimuleringsmidler for samarbeid og kvalitet». Vurdering for 2013 Utlysningen «Samisk identitet, kultur og næringsutvikling» med søknadsfrist 13. februar 2013 er en felles utlysning for fondsregionene Midt-Norge, Nord-Norge og Innlandet. Regionalt forskningsfond Midt-Norge vil i 2013 delta i ytterligere to fellesutlysninger med andre regioner. Mer informasjon om disse legges ut på nettsidene til Regionalt forskningsfond Midt-Norge. Konklusjon Regionalt forskningsfond Midt-Norge deltar i tre fellesutlysninger med andre fondsregioner i Utlysningen «Samisk identitet, kultur og næringsutvikling» har søknadsfrist 13. februar De to andre utlysningene gjøres tilgjengelig på regionens nettsider medio mai, med søknadsfrist 2. oktober.
15 15 5. Skjematisk oppsett av prioriteringene i handlingsplanen På neste side er prioriteringene for handlingsplanen oppsummert med aktuelle søknadstyper og økonomiske rammer. Totalt utlyses 104 mill. kroner i perioden, fordelt på: Kvalifiseringsprosjekter kr 28 mill. som alle 5 næringsområdene konkurrerer om (7mill./år) BRIA 10 mill. Off sektor 20 mill. Bedriftsprosjekter/institusjonsprosjekter 46 mill. (for perioden er ikke prosjekttypen bestemt) For 2014 og 2015 er beløpene i tabellen indikative. Gjenstående midler etter utlysningen i 2013 tas opp til vurdering med tanke på styrking av andre innsatsområder for utlysningene i 2014 og 2015.
16 16 Tabell 1: Innsatsområder, budsjett og prosjekttyper Utlysningsplan Regionalt forskningsfond Midt-Norge (tall i mill. kroner) Innsatsområder MARIN Prosjekttyper Kvalifiseringsstøtte Bedriftsprosjekt (5) (5) Institusjonsprosjekt MAT BLÅ OG GRØNN Kvalifiseringsstøtte Bedriftsprosjekt BLÅ Institusjonsprosjekt GRØNN FORNYBAR ENERGI OG MILJØTEKNOLOGI Kvalifiseringsstøtte (3) (5) Bedriftsprosjekt 10 (3)* (5)* (5)** 6 10 (5)* Institusjonsprosjekt Total OLJE OG GASS Kvalifiseringsstøtte MARITIM Kvalifiseringsstøtte 10 Bedriftsprosjekt (5) (5)* 10 (2) 6 (7)* 14 (5)* 10 Institusjonsprosjekt INNOVASJON I OFFENTLIG SEKTOR Kvalifiseringsstøtte (2) Offentlig prosjekt (7) (2) Institusjonsprosjekt BRUKERSTYRT REGIONAL INNOVASJONSARENA (BRIA) Kvalifiseringsstøtte (5) Bedriftsprosjekt Pott Kvalifiseringsstøtte for næringsretta områder TOTAL Indikerer utlysning. *Det tas stilling til prosjekttyper senere. ** En million kroner fra dette området inngår i en fellesutlysning med andre regioner. Regionalt forskningsfond MidtNorges utlysning av regionale bedriftsprosjekter innen fornybar energi og miljøteknologi i 2013 blir dermed på 4 millioner kroner.
Handlingsplan. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Vedtatt av styret i møte 11. juni 2012
1 Handlingsplan Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 2012 2015 Vedtatt av styret i møte 11. juni 2012 2 1. Innledning. Fylkestingene i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag vedtok i april 2012
DetaljerREGIONALT FORSKNINGSFOND MIDT-NORGE HANDLINGSPLAN
REGIONALT FORSKNINGSFOND MIDT-NORGE HANDLINGSPLAN 2014-15 VEDTATT AV STYRET I MØTE 14. MARS 2014 Innhold: 1. Innledning... 1 2. Rammebetingelser og føringer... 1 2.1 Innledning... 1 2.2 Fondets forhold
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2018-2019 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for perioden
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2014-2015 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2014-2015.
DetaljerHandlingsplan. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Vedtatt av styret i møte Revidert versjon
Handlingsplan Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 2010 2011 Vedtatt av styret i møte 20.8.2010 Revidert versjon 10.6. 2011 Revideringer for 2011 markert **gjeldende overskrift 1. Innledning Handlingsplanen
DetaljerRegionalt Forskningsfond Midt-Norge
Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Informasjonsmøte i Stiklestad 31. august 2010 Lars E. Onsøyen Sekretariatsleder Jeg skal snakke om: Innsatsområder og prosjekttyper generelt Utlysningen med søknadsfrist
DetaljerRegionale forskningsfond Nord-Norge (RFFNORD) Line Mervi Jacobsen Rådgiver, sekretariatet
Regionale forskningsfond Nord-Norge (RFFNORD) Line Mervi Jacobsen Rådgiver, sekretariatet Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Forskningspolitisk virkemiddel fra 2010 Formål: Styrke forskning for
DetaljerHandlingsplan. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Vedtatt av styret i møte 20.8.2010
Handlingsplan Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 2010 2011 Vedtatt av styret i møte 20.8.2010 1. Innledning Handlingsplanen for Midtnorsk forskningsfond er styrets strategidokument. Her presenteres styrets
DetaljerForskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?
Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet er involvert på mange områder 900 millioner til Innovasjonsprosjekter i næringslivet utlyses i 2015 Søknadsfrist
DetaljerREGIONALT FORSKNINGSFOND MIDT-NORGE HANDLINGSPLAN 2015
REGIONALT FORSKNINGSFOND MIDT-NORGE HANDLINGSPLAN 2015 VEDTATT AV STYRET I MØTE 25. MARS 2015 Innhold: 1. Innledning... 1 2. Rammebetingelser og føringer... 1 2.1 Fondets forhold til nasjonale program...
DetaljerKollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold
1 Kollegaforum 2018 Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold ths@forskningsradet.no 20.11.2018 2 20.11.2018 Kolumnetittel Agenda 1 Virkemiddelaktørene
DetaljerRelevante virkemidler for FoU
Næringsseminar Trofors, Torsdag 10. november 2011 Relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv
DetaljerFoU-strategier Nord-Norge/Nordland Kåre Ottem Nordland fylkeskommune, RFFNORD
FoU-strategier Nord-Norge/Nordland 18.06.2012 Kåre Ottem Nordland fylkeskommune, RFFNORD FoU-strategier Nord-Norge perspektivet - Nord-Norge strategi Nordlandsperspektivet - Nordlandsstrategi -relevans
DetaljerRegionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd
Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd
DetaljerRelevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland
Relevante virkemidler for FoU Narvik 27.4.2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Hovedpoenger i min presentasjon 1. Nordland i et næringsrettet FoU perspektiv 2. Relevante virkemidler for finansiering
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerHvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?
Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er
DetaljerRegionale forskningsfond Nord-Norge (RFFNORD)
Regionale forskningsfond Nord-Norge (RFFNORD) Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Forskningspolitisk virkemiddel opprettet i 2010 Formål: Styrke forskning for regional innovasjon og utvikling Mobilisere
DetaljerBestillingsbrev 2012-2015
Bestillingsbrev 2012-2015 til styret for Regionalt forskningsfond Midt-Norge fra Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Om bestillingsbrevet og utlysningene...
DetaljerHand lings plan
Hand lings plan 2016 2019 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Regionale forskningsfond... 3 1.2 Regionale utfordringer... 3 1.3 Forskning og forskningsbasert innovasjon RFF Agders rolle... 4 2. Fondets forhold
DetaljerForskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen
Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena
DetaljerFinansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet
Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative
DetaljerRegionalt forskningsfond Midt-Norge
Regionalt forskningsfond Midt-Norge Bårdshaug 25. september 2013 Speialrådgiver Arild Egge, NTFK REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Mobilisere
DetaljerRelevante virkemidler i Forskningsrådet
Narvik 25. april 2017 Relevante virkemidler i Forskningsrådet Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter UoH
DetaljerDet regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Steffen Ahlquist, Line Mervi Jacobsen, RFFNORD
Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Steffen Ahlquist, Line Mervi Jacobsen, RFFNORD Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Forskningspolitisk virkemiddel fra 2010 Troms, Nordland og Finnmark
DetaljerLandbruket i Nordland - relevante virkemidler for FoU
Bodø 2. februar 2017 Landbruket i Nordland - relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter
DetaljerFoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag
FoU i Sør-Trøndelag Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag 19.04.2012 Knut Sunde i Norsk Industri mener langt flere bedrifter burde fått støtte til viktige omstillingsprosjekter.
DetaljerSøkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena
Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
DetaljerDet regionale forskningsfondet i Nord-Norge
Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Narvik 25.4.2017 Sekretariatet RFF Nord: Eirik Ellingsen Fondsregion Nord-Norge 44 kommuner i Nordland 24 kommuner i Troms 19 kommuner i Finnmark Regionale forskningsfond
DetaljerUtlysninger fra RFF Agder høsten daglig leder Bodil Slettebø Lindestad 5. september 2013
Utlysninger fra RFF Agder høsten 2013 daglig leder Bodil Slettebø Lindestad 5. september 2013 Fra FoU-strategi til nye FoU-prosjekter i RFF FoU-strategi pr fylke FoU-strategien er utarbeidet i regi av
DetaljerDet regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes
Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes Regionale forskningsfond Utlysninger og viktige dokumenter Se nettside http://www.regionaleforskningsfond.no/
DetaljerHandlingsplan for Regionalt forskningsfond Innlandet 2013-2016
1 Layout: Beate Ryen Bratgjerd 2 Forord Denne handlingsplanen er utarbeidet av Fondsstyret for det regionale forskningsfondet i Innlandet. Planen er utarbeidet på bakgrunn av bestillingen fra fylkestingene
DetaljerForskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum
Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid
DetaljerForskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen
Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester
DetaljerFoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning
FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon
DetaljerREGIONALT FORSKNINGSFOND MIDT-NORGE BESTILLINGSBREV TIL FONDSSTYRET,
REGIONALT FORSKNINGSFOND MIDT-NORGE BESTILLINGSBREV TIL FONDSSTYRET, 06.04.2010. 1. Bakgrunn Gjennom regjeringens vedtak om etablering av regionale forskningsfond er det nå lagt til rette for mer regionalt
DetaljerForskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland
Forskningsrådets tilbud til næringslivet Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland Programtyper: 1. Grunnforskningsprogrammer 2. Handlingsrettede programmer 3. Brukerstyrte innovasjonsprogrammer
DetaljerHva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd
Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte
DetaljerUtredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008
Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Forskningsrådet har utredet forslag til rammer for organisering og forvaltning
DetaljerBestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar 2016
Bestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar 2016 1. Bakgrunn for regionale forskningsfond Regionale forskningsfond skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet
HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder Havbruksprogrammet Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer
DetaljerFoU-strategi for Trøndelag. Karen Espelund, STFK
FoU-strategi for Trøndelag Karen Espelund, STFK Ny regional satsing Overgangsperiode 2017-2019 Mål: Øke verdiskapingen Mål i næringslivet, ved å øke graden av forskningsbasert innovasjon Styrke FoU som
DetaljerRegionale forskningsfond, en ny mulighet for finansiering av FoU. RUBIN-konferansen 2010 Lars André Dahle, Regional representant, Trøndelag
Regionale forskningsfond, en ny mulighet for finansiering av FoU RUBIN-konferansen 2010 Lars André Dahle, Regional representant, Trøndelag Forskningsrådet jobber på tre fronter for å styrke det regionale
DetaljerTips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder
Tips til søknadsskriving Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder Hovedvekt på følgende tema Søknadstypene i utlysningen Maler for prosjektbeskrivelser Vurderingskriterier Hva må en
DetaljerSamspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram
Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram Lars Andre Dahle og Arthur Almestad, Forskningsrådet Divisjon for innovasjon Trøndelag og Møre og Romsdal Disposisjon Det nasjonale
DetaljerForskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012
Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye
DetaljerENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet
ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill Eline Skard, ENERGIX-programmet Plan for parallellsesjonen 1440-1455: Introduksjon av ENERGIX og programplanen v/eline Skard 1455-1530: Innspill fra Johan
DetaljerStore programmer som virkemiddel
HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:
DetaljerForskningsrådets tilbud til næringslivet Den Lille Pengekvelden Tvedestrand. Siren M. Neset, Forskningsrådet
Forskningsrådets tilbud til næringslivet Den Lille Pengekvelden 2017 - Tvedestrand Siren M. Neset, Forskningsrådet Virkemiddelaktørene for næringslivet - ulike roller, ansvar og kompetanse Innovasjon Norge:
DetaljerBetongsamling Mo i Rana 8. juni SkatteFUNN. Det lønner seg å tenke nytt
Betongsamling Mo i Rana 8. juni 2017 SkatteFUNN Det lønner seg å tenke nytt Momenter Litt om Forskningsrådet og vår programstruktur Gjennomgang av SkatteFUNN ordningen kriterier og formaliteter BIA programmet
DetaljerFoU utfordringer for reindrifta i Nordland Bodø 21. juni Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig i Nordland
FoU utfordringer for reindrifta i Nordland Bodø 21. juni 2017 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig i Nordland Momenter Litt om Forskningsrådet og vår programstruktur BIONÆR programmet Kort gjennomgang av SkatteFUNN
DetaljerRegionalt forskningsfond Midt-Norge
Regionalt forskningsfond Midt-Norge Næringssamling i Sør-Trøndelag Røros 19. april 2012 Lars E. Onsøyen Sekretariatsleder REGION MIDT-NORGE dato Regionale Forskningsfond 3 REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL
DetaljerRegionalt forskningsfond Innlandet 2015-2016
Handlingsplan for Regionalt forskningsfond Innlandet 2015-2016 Forord Denne handlingsplanen er utarbeidet av Fondsstyret for det regionale forskningsfondet i Innlandet. Planen er utarbeidet på bakgrunn
DetaljerStøtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000
Støtteordninger for petroleumssektoren Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000 PETROLEUMSFORSKNINGEN Andre finansierende departement: Kunnskapsdepartementet
DetaljerBakgrunn. Mål REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND
REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND Fondsregionene Innlandet, Nord- og Midt-Norge søker sammen 10 millioner fra 15% - potten i det regionale forskningsfondet til forskning på samisk kultur og identitet,
DetaljerDet regionale forskningsfondet i Nord-Norge. SkatteFUNN Åpen dag Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen
Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge SkatteFUNN Åpen dag 27.04.2016 Sekretariatet RFFNord: Eirik Ellingsen Om Regionalt forskningsfond Nord-Norge Aktuelle virkemidler for bedrifter Aktuelle utlysninger
DetaljerInnhold 1 Innledning Bakgrunn for ordninga Formålet med regionale forskningsfond Fondsstyret Styrets arbeid...
Bestillingsbrev til Regionalt forskningsfond Midt-Norge 2016-2019 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Bakgrunn for ordninga... 2 1.2 Formålet med regionale forskningsfond... 2 2 Fondsstyret... 3 2.1 Styrets
DetaljerRegionalt forskningsfond Agder
Informasjonsmøte UIA, Gimlemoen 8. september 2011 Informasjon om fondet og fondets strategi Regionalt forskningsfond Agder Knut Brautaset Styreleder Regionale forskningsfond Nord-Norge Nordland, Troms,
DetaljerMars 2011 Steffen Ahlquist Fondssekretariatet, RFFNORD Ketil Åldstedt Rye Styreleder
Regionalt forskningsfond Fondsregion Nord-Norge Mars 2011 Steffen Ahlquist Fondssekretariatet, RFFNORD Og Ketil Åldstedt Rye Styreleder Regionale forskningsfond Nytt forskningspolitisk virkemiddel fra
DetaljerFORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter?
FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter? Ane Torvanger Brunvoll Seksjonssjef EE Agenda Hva kan bransjen oppnå ved
DetaljerMuligheter i Horisont 2020
Muligheter i Horisont 2020 Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Horisont 2020 Samfunnsutfordringene Helse, demografi og velvære Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk
DetaljerMarine næringer i Nord-Norge
Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerForskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd
Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet
DetaljerForskning for innovasjon slik har vi tenkt i Agder. Styreleder Knut Brautaset, RFF Agder, 4. juni 2014
Forskning for innovasjon slik har vi tenkt i Agder Styreleder Knut Brautaset, RFF Agder, 4. juni 2014 Fra FoU-strategi til nye FoU-prosjekter i RFF FoU-strategi for Agder FoU-strategien for Agder er utarbeidet
DetaljerAktuelle program og satsninger i Forskningsrådet. Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.
Aktuelle program og satsninger i Forskningsrådet Elisabeth Frydenlund, Regional representant i Innlandet Brumunddal næringshage 19.02.2014 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver Finansiere der vi skaper
DetaljerBlå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring
Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene
DetaljerPETROMAKS 2. DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016
PETROMAKS 2 DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016 Mål for PETROMAKS 2 Ved kunnskaps- og næringsutvikling skal programmet bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at norske petroleumsressurser utvikles
DetaljerHvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd
Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Miljøteknologi: Relevante programmer i Forskningsrådet RENERGI fremtidens rene energisystem CLIMIT - miljøvennlig
DetaljerInformasjonsmøte i forbindelse med utlysning med søknadsfrist 12. oktober 2011
Informasjonsmøte i forbindelse med utlysning med søknadsfrist 12. oktober 2011 Steinkjer 15. august Trondheim 30. august Ålesund 1. september Molde 2. september Sekretariatsleder Lars E. Onsøyen Innhold
DetaljerREGIONALT MIDT-NORGE HANDLINGSPLAN FORSKNINGSFOND
REGIONALT FORSKNINGSFOND MIDT-NORGE HANDLINGSPLAN 2017-2019 VEDTATT AV STYRET I MØTE 27.02. 2017 Innhold: Overordna føringer... 1 1.1 Formålet med regionale forskningsfond... 1 1.2 Bestillingsbrevet fra
DetaljerRFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling. Hamar
RFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Hamar. 08.06.2015 Bakgrunn og formål: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU- innsats
DetaljerRegionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015
Regionalt forskingsfond Vestlandet Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Bakgrunn og inndeling Fylkeskommunen er etter forvaltningsreformen tillagt en rolle som regionale utviklingsaktør Fylkeskommunen
Detaljer«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss
«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet
DetaljerENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator
ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess
DetaljerHandlingsplan
Handlingsplan 2010-12 Vedtatt av fondsstyret 11.08.10 1 Innledning Handlingsplanen er utarbeidet av fondsstyret for det regionale forskningsfond Oslofjordfondet. Planen er utarbeidet på bakgrunn av bestillingsbrevet
DetaljerBrukerstyrt Innovasjonsarena
Brukerstyrt Innovasjonsarena Bred arena: En mulighet for læring mellom bransjer og fag. Øystein Strandli Oslo 22.11.2005 Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA): Erstatter 5 av dagens tematiske og bransjeorienterte
DetaljerRegionale forskningsfond Agder. Bodil Lindestad Rådgiver Regionale forskningsfond Agder
Regionale forskningsfond Agder Bodil Lindestad Rådgiver Regionale forskningsfond Agder Kort om regionale forskningsfond Opprettet som en del av forvaltningsreformen med det formål å mobilisere til økt
DetaljerForskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning
Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets
DetaljerSlik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.
Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,
DetaljerForskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik
Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til
DetaljerOslofjordfondet fortrinn gjennom forskning
Aktive utlysninger RFF Oslofjordfondet Lill Irene Cressey, lillirenec@vfk.no Oslofjordfondet fortrinn gjennom forskning Buskerud Foto: Sørensen/Bøhmer Olsen Telemark Østfold Vestfold www.oslofjordfondet.no
DetaljerBIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen
BIONÆR Info- og partnerbørsmøte Lysaker, 10. april 2015 Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen Velkommen! BIONÆRs forskerutlysning for 2016 OBLIGATORISK skisse frist 6. mai kl. 13.00 Egen mal Opprettes
DetaljerOfte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA
Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Søkere og deltakere Kan et forskningsmiljø søke på vegne av en gruppe bedrifter? Hvor mange bedrifter bør være med i et prosjekt? Må vi samarbeide med
DetaljerEnergiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015
Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Tone Ibenholt, FME-koordinator ti@rcn.no Forskningssentre for miljøvennlig energi åtte sentre
DetaljerViktige elementer i søknaden
Regionalt forskningsfond Forprosjekt / kvalifiseringsstøtte Viktige elementer i søknaden Bergen 15.mars 2011 Svein Winther Uni Research AS Forskning innen prioriterte Vestnorske tema 1. Energi og maritim
DetaljerUtlysning høsten 2012 Regionalt forskningsfond Agder. Bodil Lindestad daglig leder RFF Agder
Utlysning høsten 2012 Regionalt forskningsfond Agder Bodil Lindestad daglig leder RFF Agder Fra FoU-strategi til nye FoU-prosjekter i RFF FoU-strategi pr fylke FoU-strategien er utarbeidet i regi av Fylkeskommunen
DetaljerForskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Øyvind V. Salvesen
Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen Øyvind V. Salvesen Næringslivet endres Fra forsking til forretning Grunnforskning Industriell forskning Eksperimentell utvikling Realisering,
DetaljerRegionale virkemidler virker de?
Regionale virkemidler virker de? daglig leder Bodil Lindestad, Regionalt forskningsfond Agder 13. februar 2013 www.regionaleforskningsfond.no/agder Presentasjonen 1. Kort om Regionale forskningsfond 2.
DetaljerRegionale forskningsfond
Regionale forskningsfond Temadag - NTP Food for Life 20. april 2010 Seniorrådgiver Lars Krogh koordinator regionale forskningsfond lkr@rcn.no Ett nytt virkemiddel som finner sin form de nærmeste årene
DetaljerSøknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt
Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan
DetaljerOversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet
Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn
DetaljerUtkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll
Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang
DetaljerForskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Anders J. Steensen
Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen Anders J. Steensen Næringslivet endres Fra forsking til forretning Grunnforskning Industriell forskning Eksperimentell utvikling Realisering,
DetaljerIKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd
IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd (Programmer og virkemidler VERDIKT/BIA) (Workshop JoinGame, 28 april 2008) Jan Rasmus Sulebak, Spesilarådgiver Relevante IKT programmer ved NFR Om Norges Forskningsråd
DetaljerUtfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program
Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for
DetaljerFra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle
Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler
Detaljer