VIRKSOMHETSRAPPORT 2013 FOR KULTURNÆRINGSSTIFTELSEN SPAREBANK 1 NORD-NORGE

Transkript

1 VIRKSOMHETSRAPPORT 2013 FOR KULTURNÆRINGSSTIFTELSEN SPAREBANK 1 NORD-NORGE Foto: Arne Terje Sæther, KASAVI.

2 Med tro på kulturnæringen Vi møter et stort engasjement, og i løpet av vel ett års drift har Stiftelsen gått inn i 161 prosjekter i Nord-Norge og på Svalbard. Norske sparebanker har lange tradisjoner i å gi av overskuddet til kultur og andre allmennyttige formål. Høsten 2012 etablerte SpareBank 1 Nord-Norge den første private stiftelsen i Norge og Europa helt og holdent dedikert til kulturnæring. At det settes av et nisifret beløp med privat kapital til et slik formål er unikt, ikke bare i norsk, men også i europeisk sammenheng. Vi er sikre på at dette er en lønnsom investering. Med et økende antall arbeidsplasser er kulturnæringen en stadig viktigere økonomisk faktor. Videre har kultur en egenverdi som fremmer livskvalitet og bolyst i samfunnet banken opererer i. Sist, men ikke minst, mener vi dette er en næring som i økende grad vil få betydning for produktiviteten i andre sektorer. Norsk næringsliv må spille på flere strenger for å kunne konkurrere med lavkostland i en global økonomi. Det må satses på humankapital og kreativitet, ikke bare råvareproduksjon hvis vi ønsker å ligge i front i den kreative økonomien verden er på vei inn i. Kulturnæringen kan her ta en helt ny rolle i det økonomiske landskapet. Vi møter et stort engasjement fra aktører med spennende satsinger, og siden oppstarten i september 2012 har vi gått inn i 161 prosjekter med til sammen 28 millioner kroner i tilskudd, investeringer og lånegarantier. Kulturnæringsstiftelsen har ambisjoner om å være mer enn en finansiell ordning. Vi er i dialog med myndigheter og organisasjoner om viktige initiativer og samarbeidsprosjekter. Sammen med Innovasjon Norge, Tromsø kommune og flere andre har vi arrangert musikk- og videoprosjektet NN+. Vi har samarbeidet med Intro-fondet om Business Bootcamp og andre utviklingsprosjekter og med Nordnorsk Filmsenter om støtte til kort- og dokumentarfilm. I mars 2013 tok vi initiativ til og støttet det første bransjetreffet for nordnorsk filmindustri som ble arrangert i Bodø. Vi tok også initiativ til et samarbeid med Norsk kulturråd om en aspirantordning som blant annet Tromsø internasjonale filmfestival og Dansearena Nord i Hammerfest har dratt nytte av. Mer privat kapital vil være en vesentlig del av kultursektorens fremtidsbilde. Riktig innrettet kan dette gi en vitalisering fordi privat kapital kan tenke annerledes og friere enn de offentlige institusjonene. Men for å få dette til må det lages incentiver og regelverk som gjør det logisk og lønnsomt for næringsliv og privatpersoner å rette kapital inn mot kulturlivet. En ny politikk må bygge på kunnskap om de ulike områdenes utfordringer og muligheter, med nyanserte virkemidler og incentivordninger. Vi ønsker å bidra til en utvikling der privat kapital inntar en viktig og positiv rolle i utviklingen av norsk kulturliv. Som den første private kulturnæringsstiftelsen i Norge har Kulturnæringsstiftelsen erfaringer, kunnskap og tanker om dette. Tromsø 27. januar 2014 Bjørn Eirik Olsen Daglig leder 2

3 Tildelinger av tilskudd Kulturnæringsstiftelsens viktigste virkemiddel er tildeling av tilskudd som normalt skjer to ganger årlig. I oppstarten kunne utlysningen høsten 2012 først behandles over årsskiftet i 2013, hvilket innebar at vi i det første hele virksomhetsåret fikk tre tildelinger. Samlet er det gitt 23,5 millioner kr i tilskudd til 141 prosjekter gjennom de tre tildelingsrundene. For en full oversikt over alle prosjekter som har mottatt støtte, se våre websider. Høsten 2012 (tildelt i februar 2013): Litteratur, musikk og visuell kunst Til den første utlysningen kom det inn 115 søknader på til sammen 55 millioner kr. Resultatet ble at 45 prosjekter mottok til sammen 9 millioner kr. De tildelte prosjektenes var i størrelsesorden til kr. Faglig fordeling Geografisk fordeling Vel halvparten av søknadene var forankret i visuell kunst, og som figuren til venstre viser gikk også 52 % av tildelingene til dette fagområdet. Den store pågangen fra søkere innen visuell kunst har en sammenheng med at Stiftelsen kan dekke infrastrukturer (atelierer, etc.), noe som sies å ha vært et oppdemmet behov innen denne sektoren. Samtidig kan det sies at flere av prosjektene innen visuell kunst var flerfaglige, der elementer av litteratur, scenekunst, video og musikk ble brukt inn mot ulike visuelle uttrykk. Som det fremkommer av figuren til høyre mottok aktører i Troms 48 % av tildelingene. Hammerfest, Tromsø, Bodø og Lofoten var godt dekket, mens det kom få søknader fra Svalbard, indre Finnmark, Helgelandskysten og Troms utenom Tromsø. Fordelingen reflekterer til dels at de tyngste kulturnæringsklyngene befinner seg i Tromsø, Bodø og noen få andre steder. Men det kan til en viss grad også skyldes at kjennskapen til den nyopprettede Kulturnæringsstiftelsen ikke hadde nådd ut til alle miljøer på tross av bred annonsering. Innen litteratur mottok Plus Point AS i Tromsø kr, for å utvikle og promotere «StoryShape», en interaktiv bok for barn. Videre fikk Orkana Forlag i Stamsund kr i støtte for å styrke et tilbud for publisering av akademisk litteratur i Nord-Norge, mens Ordkalotten fikk et tilsvarende beløp for å fremme Tromsø som UNESCO City of Literature. Innen musikk vil vi trekke frem Top of the World International Piano Competition som fikk kr til å gjennomføre sin tredje internasjonale konkurranse i Tromsø i juni Videre mottok LP Studio (Fyrhuset Studio) i Tromsø kr for å utvikle et teknisk moderne lydstudio. Kulturkameratene i Bodø fikk kr til utvikling og markedsføring av ChoralPractice, et interaktivt øvingsverktøy for 3

4 korsang (Bodø), mens bandet Cazadores i Tromsø fikk for internasjonal markedsføring av Hyperion Days. Innen visuell kunst mottok Verk Innovasjonssenter i Hammerfest kr for å utvikle et kulturfaglig næringsmiljø og galleri. KaviarFactory i Henningsvær fikk for å etablere et kunsthallprosjekt, mens Tromsø Kunstforening fikk et tilsvarende beløp for å videreutvikle sin kunsthall og styrke virksomheten mot publikum. Et annet stort infrastrukturprosjekt som fikk støtte var Galleri lille Kabelvåg som mottok kr. Se Kunst i Nord-Norge som er lokalisert i Bodø fikk på sin side kr til et program for å styrke mulighetene for unge kunstnere i landsdelen. Til sist nevnes Pikene på broen i Kirkenes som fikk kr til Barents Triennale , med fokus på samtidskunstens rolle som aktør i et grenseområde i endring. Det ble også tildelt midler til noen tverrfaglige prosjekter. Her nevnes EtnoBeassi En kulturstasjon for samisk og flerfaglig kunst i Karasjok som mottok kr og Lysproduksjon Tor S. Ditlevsen AS som fikk kr til utvikling av Nord-Norges første lysstudio i Tromsø. Våren 2013: Film og scenekunst Målområdet våren 2013 var film, scenekunst og tverrfaglige prosjekter. Stiftelsen mottok 87 søknader på i overkant av 30 millioner kr. Resultatet av søknadsbehandlingen ble en tildeling på nærmere 6,5 millioner kr til 38 prosjekter i størrelsesorden til kr. Faglig fordeling Geografisk fordeling Beløpet som var utlyst til scenekunst var større enn for film, ettersom en del filmmidler disponeres til kort- og dokumentarfilm samt investeringer i spillefilm. Samlet gikk 47 % av midlene denne søknadsrunden til scenekunst, mens 34 % gikk til film. Det var som man ser også en relativt høy andel tverrfaglige prosjekter. Som det fremkommer av figuren til høyre gikk hele 57 % av midlene til aktører i Troms fylke. Det henger sammen med at en stor andel både av nordnorsk filmindustri og det profesjonelle, frie scenekunstmiljøet er lokalisert i Tromsø kommune. Det er fortsatt et behov for å få orientert bedre om Kulturnæringsstiftelsens tilbud i film- og scenekunstmiljøene i Nordland og Finnmark. Blant de største filmprosjektene vil vi nevne Filmverftet v/tundra Film som mottok kr for å styrke samarbeidet i filmmiljøet og etablere merkevaren «Filmverftet». Videre mottok Arbeiderkamp AS kr for å videreutvikle kommersiell spillefilmkompetanse i regionen, med spesiell vekt på kartlegging og dokumentasjon av strategiplan, kompetanse og infrastrukturer for produksjon. Stiftelsen Tromsø Internasjonale Filmfestival fikk kr til lansering av et nytt virksomhetsområde; 4

5 Barnefilmfestival. Fersk Film i Tromsø fikk på sin side kr for å skape det første rendyrkede postproduksjonshuset i landsdelen, mens Rein Film fikk et tilsvarende beløp for å styrke filmindustrien i Finnmark. Høsten 2013: Litteratur, musikk og visuell kunst Høsten 2013 var det igjen tid for litteratur, musikk og visuell kunst. Det kom inn 130 søknader på til sammen 32 millioner kr. Resultatet av søknadsbehandlingen ble at 58 prosjekter mottok til sammen 8 millioner kr i støtte. Prosjektene var i størrelsesorden til kr. Faglig fordeling Geografisk fordeling Fortsatt er visuell kunst det største området. Men sammenliknet med første utlysningsrunde er det denne gangen en større andel tverrfaglige prosjekter (se figuren). Også på geografisk fordeling har det skjedd en endring ved at Nordland fylke nå er størst med 43 %. Likeledes kom det flere søknader fra Finnmark, noe som resulterte i at 26 % av tildelingene gikk til aktører i det nordligste fylket. Det var imidlertid også en stor forskjell på profilen i tildelingene mellom de tre fylkene. Nordland har en klar profil som «visuell kunst-fylket». Hele 72 % av midlene til Nordland gikk til prosjekter innen visuell kunst. Troms var på sin side «musikk-fylket», mens Finnmark denne gangen hadde flere store tverrfaglige prosjekter som dominerte bildet. Selv om det kan være en del tilfeldige svingninger, viser dette at det er en del naturlige klyngedannelser i ulike byer og regioner i nord. Vi vil spesielt trekke frem to prosjekter innen digitalisering av litteratur som fikk tilskudd, begge med tilholdssted i Mosjøen: DigiPilot AS fikk kr for å utvikle en interaktiv bok/applikasjon basert på «Bestefars røverhistorier». Videre fikk Aleksander L. Nordaas kr til å utvikle en interaktiv bok/applikasjon basert på «Mister Mjukis og Trygve Tørrfesk». Det blir spennende å følge disse og andre prosjekter som bruker ny teknologi inn mot litteratur. Det største prosjektet innen musikk benytter også ny teknologi; MuApps AS i Tromsø mottok kr til utvikling av en applikasjon for gitarøving. Videre fikk Audioland AS i Alta kr til infrastrukturer og styrking av et produksjonssenter for spesielt samisk musikk. Bandet Cazadores i Tromsø fikk på sin side kr til Tysklandsturne og til utvikling av promoteringstjenester i Nord- Norge. Til sist nevner vi Studio Neiden i Vadsø som fikk kr til prosjektet ÀJA Eight seasons som går ut på markedsføring av en musikk- og fotoutstilling mot cruiseskip. Fortsatt dominerer infrastrukturtiltak innen visuell kunst: KaviarFactory i Henningsvær fikk ytterligere kr til ferdigstilling av sitt visnings- og salgssted, Engelskmannsbrygga også dette Henningsvær fikk kr til publikumsrettede tiltak og infrastrukturer, mens Smia Glass og Metall i Bodø fikk kr til gassanlegg, foredlingsverksted og gjesteplasser. 5

6 Ytterligere tre infrastrukturprosjekter i Nordland som hver mottok kr i støtte var: Bodø kunstforening som fikk tilskudd til arenautvikling, Anne Katrine Dolven som fikk tilskudd til etablering av Atelier Kvalnes et senter for produksjon, forskning, workshops og residens, og Kulturpunkt Tvervik som fikk tilskudd til etablering av galleribygg med produksjonssted og gjesteplasser. Til sist nevnes to prosjekter i Troms: Stiftelsen Midnight Sun Marathon fikk kr i støtte til å utvikle Arktisk Vintermarked et salgssted for samisk kunsthåndverk, og Gulo Design Alvin Jensvold i Gratangen fikk kr til FUNDUR en kunstnerisk utformet gapahuk. De største tverrfaglige prosjektene havnet denne gangen i Finnmark: Perleporten Kulturhus i Honningsvåg fikk kr til Studio Perleporten galleri, gjesteatelier og lydstudio, VERK AS fikk ytterligere kr til å etablere en Gründerhub for kulturnæringsbedrifter og Sørøyrocken på Sørvær fikk kr til «Posthuset» et kulturhus i miniformat. En fullstendig liste over prosjekter som har fått midler fra Kulturnæringsstiftelsen er tilgjengelig på vår webside. Andre tilskudd I tillegg til prosjekter som det søkes om støtte til har Kulturnæringsstiftelsen tatt initiativ til en del prosjekter utenom de ordinære søknadsrundene. Dette er strategisk viktige prosjekter som gjerne har blitt til i dialog med bransjen og med samarbeidspartnere. I flere av disse prosjektene har vi lagt ned et betydelig arbeid i gjennomføringen i tillegg til å bidra med økonomiske midler. Følgende fem prosjekter mottok støtte i 2013: NN+ er et samarbeidsprosjekt med Rytmisk kompetansenettverk i nord, Tromsø Internasjonale Filmfestival, Nordnorsk Filmsenter, Innovasjon Norge, Introfondet og Kulturnæringsstiftelsen. Prosjektet, som består av en todelt konkurranse om fem musikkbidrag som det skal lages musikkvideoer av, skal bidra til kompetanseheving, samhandling og markedsføring av musikk og film fra nord. Resultatet av konkurransen og den påfølgende produksjonen i 2013 presenteres på Tromsø Internasjonale Filmfestival i januar Den totale rammen for prosjektet er kr og Kulturnæringsstiftelsen dekker kr av dette. En Lean Business Bootcamp ble arrangert i juni 2013 i samarbeid med Introfondet. Det faglige programmet om å lage forretningsplan tilpasset små kulturnæringsbedrifter og enkeltmannsforetak var levert av Lean Business i Bergen v/yngve Dahle. Workshopen ble arrangert på Malangen Brygger mai med til sammen 18 deltakere. Seminaret hadde en kostnadsramme på ca kr, og vi var inn med ca 50 % av dette kr. Nordnorsk filmbransje består av mange små aktører spredt utover et stort geografisk landskap med produksjonsmiljøer på flere steder i alle de tre nordligste fylkene. Filmproduksjon er et område der mange aktører går sammen i et prosjekt, og det har vært et åpenbart behov for en arena for å drøfte felles utfordringer og muligheter, dele erfaringer og knytte kontakter med tanke på fremtidige prosjekter. Kulturnæringsstiftelsen tok derfor initiativ til det første bransjetreffet for nordnorsk filmindustri som ble avholdt i Bodø mars Treffet ble arrangert i samarbeid med Nordnorsk Filmsenter som hadde ansvar for det faglige programmet og Mediegården i Bodø som var stedlig vertskap for arrangementet. I 2014 vil bransjetreffet finne sted i Alta mars, mens det planlegges avholdt i Tromsø i Kulturnæringsstiftelsen støttet arrangementet med kr. Etter ti års drift er Nordkapp Filmfestival omorganisert fra å være en kommunalt eid enhet til en selvstendig stiftelse. I forbindelse med tiårsjubileet medio september 2013 ga 6

7 Kulturnæringsstiftelsen en gave på kr for å bidra til den organisatoriske omleggingen og for å styrke festivalens arbeid mot ulike eksterne samarbeidspartnere og bidragsytere. Under Stumfilmdagene i Tromsø september ble det arrangert en workshop om produksjon av levende musikk til stumfilm. Workshopen, som var et tilbud til filmskapere og musikere, ble støttet av Kulturnæringsstiftelsen og Introfondet med kr hver. Støtte til kort- og dokumentarfilm Kulturnæringsstiftelsen har gitt støtte til syv kort- og dokumentarfilmer i For å lette administreringen av denne støtten er det inngått en samarbeidsavtale med Nordnorsk Filmsenter (NNFS). Stiftelsen får tilgang til informasjon om de prosjektene som har fått produksjonsstøtte fra NNFS. Ut fra et utvalg på ca 30 filmer årlig velger vi ut prosjekter som anses å være strategisk viktige for nordnorsk filmindustri med tanke på ett eller flere av følgende kriterier: - Samarbeid i nordnorsk filmindustri - Kompetansebyggende effekt - Markedspotensial/internasjonalt potensial - Entreprenørskap/nyvinning Stiftelsens behandling av kort- og dokumentarfilm fulgte NNFSs tre søknadsfrister i mars, juni og oktober Følgende syv prosjekter mottok hver kr i 2013: Kortfilmen Bonki produsert av Julev Film v/odd Levi Paulsen. Regi av Silja Somby. Temaet for filmen er enkeltmenneskets dype kunnskap med røtter til den profane samiske religionen, og hvordan en betent politisk situasjon kan bidra til utslettelsen av historisk kunnskap. Dokumentarfilmen The Story of Sumé produsert av JAB Film v/jon Arvid Berger i coproduksjon med Ilami A! Film, Grønland og Bullit Film ApS, Danmark. Regi av Inuk Silis Høegh og Emile H. Péronard. Sumé er Grønlands mest kjente rockeband, og filmen er historien om Grønlands kamp for selvstendighet og om befolkningens lengsler etter å forme sin egen skjebne. Kortfilmen Amasone produsert av Mer Film AS v/maria Ekerhovd. Regi av Marianne O Ulrichsen. Seksåringen Ada må tilbringe natten sammen med en fremmed flyvertinne fordi faren ikke dukker opp for å møte henne. Kortfilmen Iditsilba produsert av Kautokeino Film v/ken Are Bongo. Regi av Elle Marja Eira. Filmen er basert på en historisk hendelse og handler om den samiske kvinneluen «Ládjogáhpir» (Hornluen) som ble brent av kirkeherrene på tallet. Dokumentarfilmen There s always a next season produsert av Original Film v/mona Steffensen. Regi av Carl Christian Lein Størmer. En morsom og interessant story om snowboarmiljøet i nord på 1990-tallet. Dokumentarfilmen/fiksjonen Karenina & I produsert av Ortopolare AS v/gøril Mauseth. Regi av Tommaso Mottola. En film om Anne Karenina og Gøril Mauseth, både fiktiv og virkelig, der skuespilleren vokser inn i karakteren samtidig som karakteren overtar skuespilleren. Dokumentarfilmen My Sister, 2 Spirited produsert av KOKO Film v/gry Mortensen. Regi av Suvi West. Filmen tar opp en viktig problemstilling om seksuell legning i samiske miljøer. Filminvestering Formålet med Kulturnæringsstiftelsens filminvesteringer er å tilby risikovillig kapital til prosjekter som vil kunne ha en betydelig effekt for nordnorsk filmindustri. Målgruppen er ikke bare nordnorske produsenter, men også produsenter fra andre deler av landet samt internasjonale produsenter som vil 7

8 legge en større andel av en filmproduksjon til Nord-Norge men da med en reell bruk av innsatsfaktorer fra nordnorsk filmindustri. Det vil i hovedsak investeres i spillefilm, fordi det er her vi anser at Stiftelsens begrensede midler i størst mulig grad kan være en brekkstang for å utløse filmproduksjon i nord. I tillegg til en direkte effekt av våre midler, er det et mål at de skal brukes slik at de bidrar til å utløse ressurser fra andre investorer og fra offentlig filmstøtte. Kulturnæringsstiftelsens filminvestering er med andre ord av en strategisk karakter for å oppnå en størst mulig effekt for nordnorsk filmindustri primært på produksjonsvolumet og sekundært på gjennomføringsevne og kompetanse. Kulturnæringsstiftelsen har ikke kapasitet til og ønsker ikke å prioritere ressurser til å bygge opp en egen kompetanse på filmfaglig evaluering eller filminvestering. Det betyr at vi kan komme inn med toppfinansiering der andre investorer allerede har vurdert prosjektet, og der vi i stor grad kan benytte oss av de filmfaglige vurderingene som er gjort av instanser som Norsk Filminstitutt og regionale filmfond. Det betyr også at vi ikke vil gå inn i investering i tidlige faser av et prosjekt, som for eksempel manusutvikling. Stiftelsens strategi for filminvestering vil justeres og utvikles etter hvert som vi får erfaring, i løpende dialog med bransjen. Vi tar sikte på å sette av et årlig beløp til investering fremover; hvor stort dette blir avhenger av den effekt vi oppnår og om vi finansielt lykkes med våre investeringer. Stiftelsen har hittil skrevet kontrakt med fire innspillinger: Glassdukkene produsert av Eira Film v/tomas Backström. Regi av Nils Gaup. Glassdukkene er basert på en kriminalroman om den samiske politibetjenten Aslak Eira av forfatter Jorun Thørring. Handlingen er lagt til Tromsø og omegn, og studioopptakene foregikk på FilmCamp i Målselv. Innspillingen ble avsluttet høsten 2013, og filmen vil muligens ha premiere rundt påsketider Stiftelsen har gått inn med 1,5 millioner kr i filmen som har et totalbudsjett på ca 15 millioner kr. Det er forhåpninger om at filmen skal kunne nå et internasjonalt marked, spesielt som TV-film i Tyskland. Mot naturen produsert av MerFilm v/maria Ekerhovd. Regi av Ole Giæver. Filmen er en reise inn i hovedpersonens sinn. Vi følger en fremmedgjort ung familiefar ut av hverdagen, inn i skogen, opp på fjellet og stadig dypere inn i naturen og seg selv. Hele tiden har vi tilgang på hans private tanker. Filmen, som fikk støtte fra Norsk filminstitutt under programmet «Nye veier til film», ble spilt inn i og rundt Mosjøen. Stiftelsen gikk inn med kr i filmen, noe som var avgjørende for å løse ut NFI-støtten. Totalbudsjettet er 8 millioner kr, og Filmfond Nord er inne i filmen med et tilsvarende beløp som oss. Antatt premiere er september Børning er produsert av Filmkameratene v/sveinung Golimo og med SweetFilms v/joachim Lyng som coprodusent i Nord Norge. Hallvard Bræin har regi. Filmen handler om et ulovlig billøp som går fra Tyrigrava kro i Oppegård, hvor motormiljøet på Østlandet har samlet seg de siste 50 årene, og opp til Nordkapp. Målet er å komme først frem, og det finnes ingen regler. Filmen har et totalbudsjett på ca 25 millioner kr, og Stiftelsen er inne med et mindre beløp på Børning har forventet premiere i august Den fjerde spillefilmen Stiftelsen har investert i er Permafrost produsert av Permafrost film v/martin Edelsten. Regi er av John Sullivan. Filmen er en road movie om en ung kvinne som har tilsynelatende alt, men bak den perfekte fasaden skjuler det seg et ensomt menneske. En natt beslutter hun å stikke av, og hennes eneste utvei er å reise hjem til Troms. Filmen har et budsjett på 5,6 millioner kr, og Stiftelsen har gått inn med kr. Våre midler var strategisk 8

9 viktig for å ferdigstille og distribuere filmen. Filmen hadde premiere på Tromsø Internasjonale Filmfestival 17. januar I tillegg til de fire filmene over har Kulturnæringsstiftelsen skrevet intensjonsavtaler om investering i ytterligere fire filmer: Til de to neste filmene om Aslak Eira produsert av Eira Film v/tomas Backström er det skrevet en intensjonsavtale på 1, 5 millioner kr på hver. Forventet produksjon er i løpet av Mørkredd skal produseres av Sweet Films v/magnus Ramsdalen. Regi er ved Fredrik Boklund. Filmen forventes produsert i Den har et planlagt budsjett på nærmere 10 millioner kr og vi har skrevet en intensjonsavtale på 1 million kr. Til sist har vi skrevet en intensjonsavtale på 1,5 millioner kr til Pomor Film v/knut Skoglund for produksjon av filmen Lengsel etter nåtid. Knut Erik Jensen har skrevet manus og har regi. Filmen har et planlagt totalbudsjett på ca 36 millioner kr. Produksjon planlegges høsten 2014 og vinteren Aspirantstipend Med midler fra Kulturdepartementet innførte Norsk kulturråd fra 2013 en ny aspirantordning for kulturinstitusjoner med behov for unge mennesker fortrinnsvis knyttet til produksjon, organisering og distribusjon. For 2013 skulle ordningen omfatte seks aspirantstillinger av ett års varighet. Kulturnæringsstiftelsen inngikk et samarbeid med Kulturrådet som går ut på at vi betaler for en ekstra stipendiat til Nord-Norge, slik at landsdelen får to stipendiater i stedet for normalt bare én. Vi dekket da 50 % av hver av disse to, til sammen kr. De to nordnorske institusjonene som mottok midler for året var Tromsø Internasjonale Filmfestival som ansatte stipendiat Igor Shaytanov og Dansearena Nord i Hammerfest som ansatte stipendiat Tanja Andreeva. Lånegarantier Kulturnæringsstiftelsen kan bruke lån som et virkemiddel i tillegg til tilskudd og investering. Men ettersom lånevirksomhet er juridisk komplisert, har vi valgt å gi lånegaranti og la SNN ta seg av den tekniske siden av lånet. Ved å stille garanti, gir vi en sikkerhet som banken ellers vanskelig kan vurdere. Dermed bidrar vi også til at lånesøker får bedre rentebetingelser. Vi har foreløpig kun prøvd ut dette virkemiddelet i to tilfeller, til en konsert og en CD-utgivelse. Beløpene vi garanterte for var forholdsvis beskjedne, henholdsvis og kr. Medieoppslag Kulturnæringsstiftelsen sender regelmessig ut pressemeldinger i forbindelse med tildelinger av tilskudd, støtte til kort- og dokumentarfilm, etc. I tillegg innkalles det til pressemøter når resultatet av tildelingsrundene offentliggjøres, og vi kontakter også aviser rundt om i Nord-Norge direkte når det er lokale mottakere som kan fenge interesse. Stiftelsen har oppnådd en god pressedekning i nordnorske media, spesielt de stedene der det har vært mange mottakere av tilskudd. Eksempelvis kunne vi telle ca 25 medieoppslag etter tildelingsrunden våren 2013 som ble offentliggjort 25. juni, flere av disse med helsides oppslag. 9

10 Kronikker, artikler og foredrag - Daglig leder Bjørn Eirik Olsen skrev en serie kronikker under tittelen Med tro på kulturnæringen som kom på trykk i en rekke nordnorske aviser i perioden september 2013: Nordlys, Finnmark Dagblad, Finnmarksposten, Finnmarken, Lofotposten og Avisa Nordland (sistnevnte 5. juli). Kronikken fokuserer på kulturnæringens økende betydning og aktualitet for økonomi og samfunn og begrunner hvorfor SpareBank 1 Nord-Norge har valgt å dedikere et stort beløp til å utvikle nettopp denne sektoren. - Sammen med styreleder Bjørn Simensen skrev Olsen en kronikk til Etter børs i Dagens Næringsliv 13. november 2013 med tittelen Privat kapital og kulturen. Innlegget imøtekommer den nye regjeringens ønske om maktspredning og mer privat kapital i kulturlivet. I artikkelen gjennomgår forfatterne ulike former for privat finansiering og peker på ulike virkemidler som kan brukes for å stimulere de forskjellige områdene. Samtidig påpeker kronikken at det er mange områder innen kulturlivet som ikke kan eller bør overtas av det private, og kronikken påpeker også behovet for å forstå kulturnæringens kompleksitet og mangfold som grunnlag for utformingen av en ny politikk. - Daglig leder ble invitert til å skrive en artikkel i et tidsskrift publisert av Institute for Cultural Programs finansiert av Nordisk Ministerråd. Tema for artikkelsamlingen er «Development of financing and legislation in creative industries of the northern dimension». Olsens bidrag With confidence in the Cultural Industry omhandlet kulturnæringens økende relevans i den nye kreative økonomien vi er på vei inn i, og artikkelen drøftet Kulturnæringsstiftelsens strategi for å bidra til dette. Artikkelsamlingen er tilgjengelig på Nordisk Ministerråds webside: Daglig leder Bjørn Eirik Olsen har holdt følgende foredrag i 2013: - Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge. Innlegg på felles workshop for kulturnæringsinstitusjoner i Rogaland og Troms, Stavanger 10. januar. - Strategi for SpareBank 1 Nord-Norges Kulturnæringsstiftelse Fra kultur og næring til kulturnæring. Seminar for næringsminister Trond Giske og inviterte gjester under TIFF, Tromsø 18. januar. - Hvilke behov for strukturert kunnskap/virkemidler har kulturnæringen. Hva kan de gode hjelperne gjøre for å tilpasse sine virkemidler til næringens behov. Innlegg på workshop med Innovasjon Norge, Intro-Fondet, Tromsø kommune og Troms Fylke, Tromsø 25. januar. - SNN Kulturnæringsstiftelse Endelig private penger! Innlegg på Bransjetreff for nordnorsk film, Bodø 19. mars. - Hvordan skaper man næring av kultur? Strategier for SpareBank 1 Nord-Norges Kulturnæringsstiftelse. Innlegg på konferansen "Koffør Nordland? Drømme - skape - bo", Bodø 29. april. - Hva er det banken ser i kulturnæringen? Strategier og erfaringer. Innlegg på Troms fylkeskommunes kulturkonferanse, Tromsø 12. juni. - Med tro på kulturnæringen i nord. Innlegg til Sametinget, Tromsø 9. oktober. 10

11 Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge har en startkapital på 100 millioner kroner og planlegger å bruke inntil 20 millioner kroner årlig til tilskudd og investeringer. Kulturnæringsstiftelsen skal gi kompetente bidrag til en bærekraftig utvikling av kulturnæringen i Nord-Norge og på Svalbard. Målgruppen er profesjonelle kulturnæringsutøvere i alle ledd av verdikjeden, primært innenfor feltene litteratur, visuell kunst, musikk, scenekunst og film samt tverrfaglige prosjekter med utgangspunkt i disse feltene. Det gis ikke tilskudd til drift eller kunstnerisk utvikling. Fokus er på utvikling, profesjonalisering og markedsføring. I tillegg til tilskudd kan Stiftelsen investere i prosjekter og gi lånegarantier. Gjennom en klar profil og handlingsorientering ønsker Stiftelsen å skape optimale synergier i forhold til andre kulturpolitiske, næringspolitiske og finansielle institusjoner. Stiftelsen ønsker å ta en aktiv rolle som nettverksaktør og påvirker. Stiftelsen skal være en aktiv dialogpartner i ulike utviklingsprosjekter på overordnet nivå. Samtidig er grasrotkontakt viktig, og Stiftelsen vil i sin virksomhet identifisere og bygge videre på gode ideer, talenter og ildsjeler. Kontakt: Bjørn Eirik Olsen, daglig leder, mobil: , E-post: beo@snnstiftelsene.no Anja Allern Brose, prosjektrådgiver, mobil: , E-post: aab@snnstiftelsene.no Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge Postboks 10, 9251 Tromsø Org.nr Internett: Epost: kultur@snnstiftelsene.no Facebook/Kulturnæringsstiftelsen 11