VIRKSOMHETSRAPPORT 2015

Transkript

1 VIRKSOMHETSRAPPORT 2015

2 Kulturnæring gir nye muligheter Historisk har Henningsvær vært et av de viktigste fiskeværene i Lofoten. Det meste av befolkningen var fiskere eller fant sitt virke på fiskemottak. I dag er det bare en håndfull fiskere registrert i Henningsvær og lite fisk tas i land på stedet. Likevel preges det gamle fiskeværet av liv og røre, ikke bare under Lofotfisket, men hele året. Hva har skjedd? Naturgitte muligheter til fritidsfiske, surfing, rafting, klatring og turgåing hadde alltid vært der. I løpet av få år omskapte kreative mennesker fiskebryggene til klatreskoler, restauranter og hoteller. Turismen ga et femtitalls nye arbeidsplasser. I etterkant av naturopplevelser ser vi at kultur kommer til. Engelskmannsbrygga, Kaviar Factory, Lysstøperiet og andre bedrifter gir helårsarbeid til mer enn ti mennesker, og det øker på. Nå har noen unge mennesker kjøpt opp den gamle trevarefabrikken i Henningsvær, hvor de ønsker å skape et arbeidslandskap for kreative næringer som kunst, arkitektur, design, data og media. I tillegg bygges kafé og publikumsarena for konserter, visuell kunst og scenekunst der det tidligere ble saget og høvlet. Kulturnæringsstiftelsen er inne i alle disse kulturnæringsprosjektene, og Henningsvær er dermed blitt et av våre viktigste laboratorier. Vi ser hvordan denne næringen, når den først får fotfeste, avler kreativitet i mange nye retninger. Små virksomheter danner en klynge, som sammen med de tradisjonelle næringene og annen ny virksomhet gir nytt liv til ellers fraflytningstruede steder. Mange steder i nord har unike ressurser som i dag knapt er identifisert og utnyttet. Høsten 2012 fikk vi en søknad fra et lite, ny oppstartet arkitektkontor i Vardø som ønsket å starte en fuglefestival som inkluderte kunst, arkitektur og vitenskap. Hvem visste vel at Varanger var en de mest unike fugleansamlingsområdene i verden, med klimatisk mangfold som arktisk kystklima, tundra og taiga i umiddelbar nærhet av hverandre? Og at det er titalls millioner fugletittere rundt om i verden. På et par år steg antall besøkende fugletittere fra 4000 til som følge av de unge arkitektenes initiativ. De fikk Nordnorsk arkitekturpris for sine fugletitterskur, de skaper merkevarebygging og samarbeid i Varanger, og de har skapt nye muligheter for fiskere, hoteller og andre. Nå tenkes det synergi mot hvaltitting. Historien har bare så vidt begynt, og vi vil være med. Som Henningsvær, har Svalbard vært totalt avhengig av én industri. Nå er gruvene i ferd med å stenges, men vi tror det er muligheter. Det finnes en reiselivsnæring, men lite kulturnæring målt i antall arbeidsplasser. Derfor støttet vi i 2015 etablering av et gjestekunstnerprogram på Svalbard, vi var med på åpningen av den nye kunsthallen i regi av Nordnorsk kunstmuseum og vi var med på å arrangere en workshop om kulturnæring og et seminar om kunstens rolle i Arktis. Vi tror det er viktig at Universitetet i Svalbard (UNIS) raskt utvider sin faglige portefølje. Fag innen geopolitikk, nordområdeutvikling, rettighetsjus og kunstfag vil kunne avle nye ideer og bidra til å skape helt nye mulighetsområder. Stiftelsen ønsker å engasjere seg i biennalen som Kulturdepartementet vil legge til Svalbard, vi støtter opp om Office of Contemporary Art Norway s varslede satsing i nord, og vi samarbeider med de tunge kulturinstitusjonene som Hålogaland Teater, NOSO, Kunstmuseet og Festspillene i Nord-Norge for å fremme kunst, kultur og kulturnæring i et sirkumpolart perspektiv. Det skaper ikke bare nye muligheter, det gir også den nordlige dimensjonen en sjel og et ansikt. Tromsø. 24 januar 2016 Bjørn Eirik Olsen, daglig leder 2

3 Strategi: Vi jobber på tre nivåer Siden oppstarten høsten 2012 har Kulturnæringsstiftelsen gått inn med nærmere 58 millioner kr i til sammen 370 prosjekter. De første årene hadde vi, naturlig nok, en fokus på lokale initiativ. Det har gitt oss en oversikt over hva som skjer i kulturnæringen i Nord-Norge og på Svalbard. Basert på denne kunnskapen har vi i økende grad rettet blikket mot neste nivå, nemlig det å bidra til utvikling av bærekraftige strukturer, som illustrert i figuren over. Til dels består det i å støtte opp om enkeltprosjekter som har et strukturbyggende fokus. Men i enda større grad består det i å identifisere aktører som kan kobles sammen og danne nye, varige strukturer. Et eksempel er Stiftelsens satsing på talenter, der vår fokus er på unge mennesker som akkurat har eller som er i ferd med å etablere seg profesjonelt. I løpet av 2015 utviklet vi fem ulike programmer. Felles for disse er at vi søker samarbeid med etablerte institusjoner som kan danne en vertsfunksjon. Vi søker i størst mulig grad å koble inn andre institusjoner, og vi bidrar til at finansiering også skjer gjennom det nye nasjonale programmet Talent Norge. Vi har etablert et treårig samarbeidsprosjekt med Varangerfestivalen om utviklingsprogrammet og bestillingsverket Northern Soul som kobler dyktige unge kunstnere innen minst to felt. Vi samarbeider med Riddu om Årets unge samiske kunstner, med Nordnorsk Kunstnersenter innen visuell kunst, med Filmveksthuset Tvibit innen film og med Buktafestivalen innen musikk. Ta for eksempel Riddu. I forbindelse med utnevnelsen av Årets unge samiske kunstner etableres et ettårig utviklingsprogram for den utvalgte kunstneren, og programmet avsluttes med en fremvisning av kunstnerens produksjon på Festspillene i Nord-Norge. Nå er programmet i ferd med å utvides, og Talent Norge er invitert inn i diskusjonen om finansiering. Dermed knyttes bånd, og etablerte institusjoner blir arenaer for utvikling, finansiering, nettverks- og strukturbygging. Noen prosjekter har et internasjonalt potensial. De er vi spesielt interessert i identifisere og fremme. I 2015 støttet vi den internasjonalt anerkjente filmskaperen Christine Cynn, performancekunstneren Lawrence Malstaf, musikeren Anneli Drecker og kunstvisningsstedet Kaviarfabrikken, for å nevne noen. Felles for disse er at de retter seg mot et internasjonalt marked, de trekker internasjonale ressurser til Norge og de har suksess. Vi vet også at det er høy risiko i prosjekter med høy profil. Vi støttet opp om kunstprosjektet SALT på Sandhornøy, et prosjekt med et betydelig internasjonalt potensial som dessverre i denne omgang måtte gi tapt. 3

4 Oversikt Kulturnæringsstiftelsen har gjennom 2015 bevilget nærmere 14 millioner kroner til i alt 98 prosjekter: 78 tilskudd til prosjekter i to søknadsrunder vår og høst kr 9 tilskudd til samarbeidsprosjekter utenom søknadsrundene kr 7 tilskudd til kort- og dokumentarfilmer kr 4 filminvesteringer kr SUM: 98 bevilgninger kr Søknadsbaserte tildelinger Stiftelsens viktigste oppgave er tildeling av tilskudd som skjer gjennom to utlysningsrunder årlig. På våren inviteres det til søknader innen scenekunst og filmindustri, og på høsten innen musikk, litteratur og visuell kunst. I begge utlysningene inviteres det også til tverrfaglige prosjekter. 1 Våren 2015: Filmindustri og scenekunst Målområdet for våren 2015 var film, scenekunst og tverrfaglige prosjekter med hovedvekt innen en av disse sjangrene. Stiftelsen mottok i alt 93 søknader på til sammen 28,5 millioner kr. Resultatet av søknadsbehandlingen ble en tildeling på omlag 5 millioner kr til 30 prosjekter i størrelsesorden til kr. Som det fremkommer av figuren over gikk tilnærmet en tredjedel av de tildelte midlene våren 2015 til scenekunst, en tredjedel til filmindustri og en tredjedel til tverrfaglige prosjekter. Når det gjelder geografisk fordeling, gikk 49 % av midlene til aktører i Troms fylke. Den høye prosentandelen henger sammen med at en stor andel både av nordnorsk filmindustri og det profesjonelle, frie scenekunstmiljøet er lokalisert i Tromsø. Prosjekter i Nordland og Finnmark mottok henholdsvis 30 % og 21 % av tildelingene. 10 prosjekter mottok til sammen 1,7 millioner kr til utviklingstiltak innen filmindustri. To av disse går ut på å utvikle bedre distribusjonsmuligheter for nordnorsk filmindustri. Tromsø internasjonale filmfestival ønsker å videreutvikle eksisterende kompetanse på kjøp og salg av film i retning av å kunne tilby distribusjon for nordnorske produsenter. Festivalen mottok kr i støtte til prosjektet. 1 En fullstendig liste over prosjekter som har fått midler fra Kulturnæringsstiftelsen er tilgjengelig på vår webside. 4

5 Filmprodusenten MerFilm fikk på sin side kr til et utviklingsprosjekt som skal se på teknologiske løsninger for salg av film direkte fra produsent til forbruker. Tre prosjekter i Helgeland fikk støtte i denne tildelingsrunden. Alfred Film i Brønnøysund fikk kr til å bygge strukturer for kommersiell TV-produksjon i Nord-Norge. Videre mottok DigiPilot kr i støtte til spillutvikling i forbindelse med en ny film om Pelle Politibil som vil ha premiere under Bodø bys 200-årsjubileum i Til sist mottok Simen Nyland kr til utvikling av ny teknologi innen film og historiefortelling. Innen scenekunst fikk 12 prosjekter til sammen 1,7 millioner kr i støtte. Medlemmene i Radart en organisasjon som samler frie scenekunstnere i nord fikk god. Et av de største prosjektene som mottok kr skjer i regi av Radart selv og går ut på å utvikle nedslagsfeltet for den frie scenekunsten gjennom flere forestillinger til et bredere publikum. Et annet viktig prosjekt er FLYT ledet av Ferske Scener som også mottok kr. FLYT går ut på å utvikle nye organisasjonsmodeller for kunst- og kulturproduksjon kunnskap som vil kunne være nyttig også for annen kreativ næringsvirksomhet. I Honningsvåg fikk Perleporten Kulturhus kr til å utvikle et markedsprogram for forestillingen Our Northernmost Life. Kafeteateret, som gir kunnskap om stedet og livet lengst nord i Norge formidlet gjennom sang, dans, humor og alvor retter seg mot en kvart million turister som besøker Nordkapp årlig. I Alta fikk Arktisk Scene AS støtte til to prosjekter. Det ene av disse, som mottok kr, går ut på å iscenesette en forestilling mellom dansekunstnere og gravemaskinmiljøet i Alta. På denne måten ønsker Arktisk Scene å bryte ned grensene mellom kultur og lokalt næringsliv. Samtidig som det produseres innovativ og god kunst ønsker de på denne måten også å appellere til et nytt publikum. Det andre prosjektet dreide seg om eksport av kulturnæringstjenester til Finland. Det ble også gitt støtte til flere, større tverrfaglig satsinger i vårens tildelingsrunde. En av disse satsingene består i å etablere virtuelle tjenester til kulturnæringsbedrifter. Hermetikken Kulturnæringshage, som har erfaring med å bistå små aktører på små steder, ønsker å bygge opp en plattform og et sett av tjenester som på sikt kan ha hele Norge som målområde. Prosjektet mottok kr i støtte. Aasjordbruket, et gammelt bryggehus på Skrova som bygges om til produksjonsog visningssted for kunst- og kulturaktiviteter, fikk på sin side kr til infrastrukturer. Til sist nevnes Superlys som mottok kr i støtte til å utvikle et 3D-lysstudio i sine lokaler i Tromsø. Høsten 2015: Litteratur, musikk og visuell kunst Høsten 2015 var det igjen tid for litteratur, musikk og visuell kunst. Det kom inn søknader på til sammen 27 millioner kr. Resultatet av tildelingsrunden ble at 48 prosjekter mottok 5,8 millioner kr i støtte. Prosjektene var i størrelsesorden til kr. Som det fremkommer av figuren på neste side var visuell kunst det største området med 37 % av samlede tildelinger. Musikk fulgte like etter med 35 %, mens tverrfaglige prosjekter utgjorde 23 % og litteratur 5 % av totalen. Den geografiske fordelingen viser at Troms også her er det største fylket med en andel på 50 %, mens andelen som gikk til prosjekter i Nordland var 43 %. Det var få søknader fra Finnmark denne søknadsrunden, noe som gjenspeiles i tildelingene. Det var også få søknader innen litteratur sammenliknet med året før. Litteraturfestivalen Det Vilde Ord i Bodø fikk kr i tilskudd til publikumsutvikling. Forlaget Utenfor Allfarvei AS i Harstad fikk på sin side kr til utvikling av et kunnskapsoverførings- og formidlingskonsept for å øke sin kontaktflate og sin omsetning. 5

6 Spennet i de 20 musikkprosjektene som fikk tilskudd var stort. Innen klassisk musikk og jazz fikk Ola Rokkones og Jan Gunnar Hoff henholdsvis og kr i tilskudd til internasjonal satsing. Kjente nordnorske artister som Roobaat, Moddi, Line Mari og Ragnhild Furebotten fikk støtte til ulike fremstøt nasjonalt og internasjonalt. Videre støttes promovering av elektronika pop til prosjekter i regi av blant annet Ágy i Nord-Troms og Thomas Pettersen i Vadsø. Tildelingenes størrelse var på rundt kr hver. En del musikkprosjekter går i retning av strukturbygging. Robert Dyrnes i Tromsø fikk kr i tilskudd for å etablere et plateselskap av eneste slag innen sin sjanger i Norge. Anita Overelv i Bodø ønsker på sin side å etablere et nordnorsk kulturmøte med hovedvekt på musikk. Stiftelsen bevilget kr til sistnevnte. Innovasjon står også på programmet. I samarbeid med bandet Violet Road, vil Superlys AS i Tromsø utvikle ny teknologi for preprogrammert flerkamera live-produksjon. Superlys er et selskap vi har støttet tidligere, denne gangen ble bevilgningen på kr. Innen visuell kunst ble det gitt til sammen 2,2 millioner kr til i alt 19 prosjekter. Kunstkvarteret Lofoten fikk kr til forbedring av infrastrukturer og til markedsføring. Kaviar Factory i Henningsvær og Sjyhågen Samvirke i Steigen fikk hver kr til infrastrukturbygging. I Tromsø fikk Jenny-Marie Johnsen og Marit Landsend kr hver til å utvikle utsalgssteder for sin kunst på «Kysten» i Tromsø. Videre fikk Bodø kunstforening kr til å utvikle sine nye visningslokaler i Bodø sentrum. Et tilsvarende beløp ble gitt til infrastrukturer og profilbygging for sølvsmed- og designselskapet WabiSabi i Tromsø. Enkelte prosjekter skilte seg ut fra infrastrukturprosjektene over. Arkitekturfirmaet Biotope i Vardø fikk kr til stedsutvikling gjennom kunstnerisk virksomhet i forbindelse med fuglefestivalen Gullfest. Videre fikk Nordnorsk kunstnersenter kr til et talentprogram, som en del av en treårig avtale der også Talent Norge går inn med midler. Syv tverrfaglige prosjekter mottok til sammen 1, 5 millioner kr høsten De fleste av disse prosjektene dreier seg om arenabygging. Mennesker som jobber med kulturnæring og annen kreativ næring som design, arkitektur og media har behov for nye typer arenaer. Trevarefabrikken i Henningsvær er et slikt eksempel. Initiativtakerne ønsker å omskape den gamle fabrikken til et kultur- og gründerhus som tilbyr overnatting, musikk, scene, kontorplass og servering. Prosjektet mottok kr i støtte. Et annet eksempel er Samisk Hus i Tromsø som fikk et tilskudd på

7 kr. Prosjektet skal utforme et konsept som skal inneholde produksjonssteder, utsalgsteder og utstillinger for samisk kunst og kultur. Samisk Hus mottar også støtte fra Sametinget. Et tredje eksempel på tverrfaglig arenabygging er den gamle radiostasjonen i Bodø, Hammarn 6, som skal utvikles til et produksjonssted og kulturhus for frie kunstnere. Initiativtakerne, som fikk tildelt kr til konsept- og arena utvikling, påpeker at denne typen arenaer fanger opp behov som ikke dekkes av prestisjebygg som Stormen Kulturhus. Til sist nevnes Filmverftet i Tromsø som mottok kr til utvikling av forretningsmessige tjenester og strukturer for filmbedrifter. Et prosjekt av en helt annen karakter, men som også på sett og vis dreier seg om struktur- og arenabygging, er etablering av et tidsskrift for nordnorsk kunst og kultur. Festspillene i Nord-Norge, som er den naturlige institusjonen til å ta et slikt ansvar, fikk kr i tilskudd til prosjektet. I sjeldne tilfeller bevilger Kulturnæringsstiftelsen midler til spillutvikling. I høstens søknadsrunde fikk The Arctic AS i Tromsø kr til utvikling av spillet Noaiden som bygger på samisk kultur og historiefortelling. Andre prosjekter I tillegg til de ordinære søknadsrundene har Stiftelsen støttet følgende prosjekter i 2015: I samarbeid med Nordnorsk filmsenter arrangeres pitcheseminaret Below Zero under Tromsø internasjonale filmfestival. I 2015 vant Koko Film hovedprisen for prosjektet Man and seal. Det ble også gitt en mindre pris, «The Below Zero Pich Award», på kr til et kanadisk filmteam. Bevilgning: kr (til Below Zero i januar 2016). I samarbeid med blant annet Filmveksthuset Tvibit, Verdensteateret kino og Innovasjon Norge ble en TEDx-konferanse arrangert på Verdensteateret kino i Tromsø. Bevilgning: kr. I samarbeid med Nordnorsk Filmsenter ble det tredje bransjetreffet for nordnorsk filmindustri arrangert i Harstad i mars. Bevilgning: kr. Tromsø internasjonale filmfestival fikk kr i støtte til et tilskudd til bransjebyggende seminar og workshop i tilknytning til barnefilmfestivalen Verdens beste Internasjonalt samisk filmsenter fikk kr til lansering av 7 Sami Stories på filmfestivalen i Berlin. Tromsø internasjonale filmfestival fikk kr i forbindelse med sitt 25-årsjubileum. JAB-film fikk 7000 kr i støtte til lansering av dokumentarfilmen Sume Lyden av en revolusjon på filmfestivalen i Berlin. Nordnorsk design- og arkitektursenter fikk 5000 kr i forbindelse med miniseminar om Snøhettas medvirkning til design av nye pengesedler. Ferske scener fikk 5000 kr i forbindelse med jubileum og kronikkserie. Kort- og dokumentarfilm Kulturnæringsstiftelsen har en samarbeidsavtale med Nordnorsk Filmsenter (NNFS) om støtte til kortog dokumentarfilmer. Stiftelsen får tilgang til informasjon om de prosjektene som har fått produksjonsstøtte fra NNFS. Ut fra et utvalg på ca 30 filmer årlig velger vi ut prosjekter som anses å være strategisk viktige for nordnorsk filmindustri med tanke på ett eller flere av følgende kriterier: - Samarbeid i nordnorsk filmindustri - Kompetansebyggende effekt - Markedspotensial/internasjonalt potensial - Entreprenørskap/nyvinning 7

8 Stiftelsens behandling av kort- og dokumentarfilm fulgte NNFSs tre søknadsfrister i løpet av året. Følgende syv prosjekter mottar til sammen kr i støtte: Koko Film får kr i støtte til dokumentarfilmen Havsel. Trude Berg Ottesen har regi på denne dokumentaren om skuta Havsel som drar til Vestisen på sin sannsynligvis siste selfangsttur. MerFilm får kr til kortfilmen Spor av dyr. Filmen utforsker hvordan tre kvinner i ulike tidsfaser av sitt liv forholder seg til kropp og seksualitet. Marianne Ulrichsen har regi. Siivet AS får kr til filmen Fra Grand Hotell til Köykiniemi. Anstein Mikkelsen lager en dokumentar om to kvenske brødre; den ene ble hjemme på gården og den andre dro til Oslo der han fikk jobb som servitør på Grand Hotell. Yesbox Productions AS får kr i tilskudd til Hunden, en surrealistisk kortfilm om en mann som skal hevne seg på naboen han mistenker for å ha tatt livet av mannens hund. Aleksander Nordaas fra Mosjøen har regi sammen med Hallvard Holmen. Fabelfjord AS v/ Endre Lund Eriksen får kr til kortfilmen (drama/animasjon) Tegnemester Tusj. Tegnemesteren kan tegne magiske figurer som våkner til liv. JAB Film AS v/ John Arvid Berger får kr til dokumentarfilmen Ambulanse. Filmen viser dramatiske situasjoner fra en ambulanse i Gaza. Tundra Film AS v/ Hilde Korsæth får kr til dokumentarfilmen Spionen som aldri kom inn fra kulden. Filmen handler om vanskelighetene til partisanene etter andre verdenskrig. Nordnorsk samarbeid om filminvestering Filmmeldingen «En framtidsrettet filmpolitikk» som ble lansert i juni 2015 signaliserte en sterkere satsing på regional filmproduksjon. Samtidig var det et krav om konsolidering av dagens seks regionale fond til maksimalt tre enheter. Fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark ønsket å svare på utfordringen og nedsatte et arbeidsutvalg som skulle foreslå en modell for et nytt nordnorsk filmfond. Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge fikk i oppgave å lede arbeidsutvalget og vil gå inn med midler i det nye nordnorske fondet sammen med fylkene. Fondet får navnet «Filmfond Nord AS» og bygger på den juridiske plattformen til det tidligere Filmfond Nord som var et samarbeid mellom fylkeskommunene i Nordland og Finnmark. Et nytt nordnorsk filmfond skal fremme audiovisuell produksjon i Nordland, Troms og Finnmark og det skal profilere landsdelen i Norge og utlandet. Fondet skal profesjonalisere filmbransjen og bidra til at kompetanse videreutvikles og beholdes i landsdelen. Fondet skal basere seg på investering i og avkastning fra filmprosjekter. Det kan også åpnes for «myke» tiltak som har som mål å utvikle flere spillefilmer, kinodokumentarer og tv-drama i regionen. Kulturnæringsstiftelsen har hatt filminvestering som en viktig del av sin virksomhet siden oppstarten i Gjennom å gå i samarbeid med fylkeskommunene ser stiftelsen en mulighet til å bygge enda sterkere kompetanse i landsdelen og til å utvikle SpareBank 1 Nord-Norges samfunnsengasjement ytterligere. Kulturnæringsstiftelsen har tidligere investert 3,3 millioner kroner i til sammen 6 kinofilmer. I løpet av 2015 gjorde Stiftelsen beslutning om å investere ytterligere 2,1 millioner kroner i fire prosjekter: 8

9 Spillefilmen Kings Bay produseres av Filmkameratene og regi er av Stig Svendsen. Kulturnæringsstiftelsen går inn med 1 million kr. Spillefilmen Sameblod produseres av Nordisk Filmproduksjon. Regi: Amanda Kernell. Stiftelsen går inn med kr i prosjektet. The Wall, en blanding av animasjon, dokumentar og spillefilm, produseres av David Kinsella Productions AS med regi av David Kinsella. Det investeres kr i prosjektet. TV-serien Lofoten og Vesterålen med Wegge produseres av Turbin Film AS. Regi er av Inge Wegge. Stiftelsen investerer kr i prosjektet. I tillegg til investeringene over har Kulturnæringsstiftelsen skrevet et Letter of committment på 1,5 millioner kr til Original Film for produksjon av filmen Et hav imellom med regi av Torfinn Iversen. Flere av de prosjektene Kulturnæringsstiftelsen har investert i tidligere har hatt stor suksess i Filmen Børning produsert av Filmkameratene med Sweet Films som co-produsent for opptakene i Nord-Norge vant Amanda for beste norske film dette året. Filmen vant også Folkets Amandapris. Mot naturen produsert av MerFilm vant på sin side prisen som beste europeisk film i Panoramaprogrammet på filmfestivalen i Berlin. Mot naturen var også nominert til Nordisk råds filmpris Medieoppslag Kulturnæringsstiftelsen sender regelmessig ut pressemeldinger i forbindelse med tildelinger av tilskudd, støtte til kort- og dokumentarfilm, etc. I tillegg innkalles det til pressemøter når resultatet av tildelingsrundene offentliggjøres, og vi kontakter også aviser rundt om i Nord-Norge direkte når det er lokale mottakere som kan fenge interesse. Stiftelsen har oppnådd en meget god pressedekning i nordnorske media, spesielt de stedene der det har vært mange mottakere av tilskudd. I løpet av 2015 er flere av pressefremstøtene gjort i samarbeid med lokale banksjefer i SpareBank 1 Nord-Norge. Kronikker, artikler og foredrag (Ved daglig leder Bjørn Eirik Olsen) - Stor satsing på kulturnæring i nord. Innlegg på Samisk kulturnæringssamling, Lakselv 20. januar. - Exploration and exploitation vs. caring and sharing. The role of culture in establishing balance in society in an Arctic perspective. Innlegg på seminar om kunstens og kulturens rolle i samfunnet, Longyearbyen 6. februar. - Kulturnæringsstiftelsens musikksatsing. Innlegg for musikkbransjen i Bodø, Mediegården 26. august. - Hvorfor satser SpareBank 1 Nord-Norge stort på kulturnæring? Innlegg for Ambassadørprogrammet, Agenda Nord-Norge, Tromsø, 11. oktober. - SpareBank 1 Nord-Norges kulturnæringssatsing. Innlegg for Innovasjon Norges fagråd for kreativ næring, Tromsø, 5. oktober. - SpareBank 1 Nord-Norges kulturnæringssatsing. Innlegg for hovedstyret i SNN, Tromsø 28. oktober, samt innlegg for regionledelsene i Salten 26. august, Helgeland 24. september og Hålogaland 16. desember. - Nordnorsk samarbeid om filmfinansiering. Kronikk i Nordlys, Avisa Nordland, Finnmark Dagblad, Troms Folkeblad, Nye Troms og andre nordnorske aviser desember. 9

10 Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge har en startkapital på 100 millioner kroner og kan bruke inntil 20 millioner kroner årlig til tilskudd og investeringer. Gjennom en klar profil og handlingsorientering ønsker Stiftelsen å skape optimale synergier i forhold til andre kulturpolitiske, næringspolitiske og finansielle institusjoner. Stiftelsen ønsker å ta en aktiv rolle som nettverksaktør og påvirker. Stiftelsen skal være en aktiv dialogpartner i ulike utviklingsprosjekter på overordnet nivå. Samtidig er grasrotkontakt viktig, og Stiftelsen vil i sin virksomhet identifisere og bygge videre på gode ideer, talenter og ildsjeler. Stiftelsens styre: Marit Reutz (styreleder), Britt Kramvig, Erling Walsøe, Vebjørg Hagene Thoe, Karl Kristian Hansen og Astrid Arnøy. Kontakt: Bjørn Eirik Olsen, daglig leder, mobil: , E-post: beo@snnstiftelsene.no Anja Allern Brose, prosjektrådgiver, mobil: , E-post: aab@snnstiftelsene.no Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge Postboks 10, 9251 Tromsø Org.nr Internett: Epost: kultur@snnstiftelsene.no Facebook/Kulturnæringsstiftelsen 10