1 Boligsosialt utviklingsprogram BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM. Programplan Asker kommune Side 1 av 25
|
|
- Bente Simensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Boligsosialt utviklingsprogram BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Programplan Asker kommune Side 1 av 25
2 2 Boligsosialt utviklingsprogram Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 LESERVEILEDNING... 3 FORMÅLET MED PROGRAMPLANEN... 3 SENTRALE BEGREPER... 3 SAMMENDRAG... 4 INNLEDNING... 5 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM - EN NASJONAL BOLIGPOLITISK SATSING... 5 ASKERS DELTAKELSE I PROGRAMMET... 6 BAKGRUNN... 6 STRATEGI FOR LØSNING VISJON, MÅL OG DELMÅL VISJON MÅL OG DELMÅL ARBEIDS- OG MÅLEMETODER ARBEIDSMETODER MÅLEMETODE BALANSERT MÅLSTYRING (BMS) PROGRAMORGANISERING PROGRAMORGANISASJON DELPROSJEKTER FREMDRIFTSPLAN KUNNSKAPSUTVIKLING OG LÆRING INTERN KUNNSKAPSUTVIKLING EKSTERN KUNNSKAPSINNHENTING KUNNSKAPSDELING RISIKOANALYSE PROGRAMÅR PROGRAMFASER PRIORITERTE TILTAK ØKONOMISK RAMME FINANSIERING AKTIVITETSPLAN FOR BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I ASKER AKTIVITETSMÅL A: BEDRE IVARETAKELSE AV HELHETLIGE BOLIGSTRATEGISKE OPPGAVER AKTIVITETSMÅL B: PRESIS OG HELHETLIG VITEN OM BOMILJØ, BOLIG OG OPPFØLGINGSBEHOV AKTIVITETSMÅL C: VIDEREUTVIKLING AV ARBEIDSMETODER OG ORGANISERING FOR OPTIMAL UTNYTTELSE AV BOLIGSOSIALE VIRKEMIDLER PÅ OPERATIVT NIVÅ HALVÅRSRAPPORTERING PÅ SAMARBEIDSAVTALEN FORANKRING I STRATEGISK PLANVERK Side 2 av 25
3 3 Boligsosialt utviklingsprogram Leserveiledning Formålet med programplanen Som programkommune forplikter Asker å utarbeide en handlingsplan (programplan), som beskriver hva Asker kommune vil oppnå med boligsosialt utviklingsprogram i et tre- til femårsperspektiv, og hvordan kommunen skal jobbe for å nå målene. Planen er et styringsdokument for kommunens lokale utviklingsprogram og danner grunnlag for innarbeiding av føringer og prioriteringer på det boligsosiale området i kommunens langsiktige planverk. Programplanen med hovedmål og delmål, utarbeides for hele perioden kommunen er med i programmet, men bør justeres etter behov i tråd med kunnskapsutvikling, nye satsninger og styringssignaler. Årlig aktivitetsplan Programplanen inneholder også en aktivitetsplan som utarbeides årlig. I aktivitetsplanen kan det både være prosjekter som rulleres, og nye prosjekter som legges inn. Aktivitetsplanen kan sees som et verktøy for prioritering av hvilke aktiviteter og prosjekter som kan inngå i det årlige handlingsprogrammet i kommunen. Aktivitetsplanen danner også grunnlag for søknad om finansiering fra Husbanken. Sentrale begreper Boligpolitikk Boligpolitikk er alt som bidrar til, og påvirker bosetting av befolkningen. Det vil si lovverk, politiske vedtak, finansieringsordninger, utbygging, kjøp og salg. Boligpolitikk omfatter med andre ord utbyggingspolitiske tiltak, samtidig som den også har et sosialt aspekt ved at kommunen ved hjelp av ulike virkemidler har ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, de såkalt vanskeligstilte. Boligsosialt arbeid Boligsosialt arbeid omfatter alt av kommunens tiltak, virkemidler og tjenester som må til for at vanskeligstilte personer og husstander som har behov for bistand, kan bosette seg i egen bolig og bli boende. Boligsosialt arbeid kan være rettet mot spesifikke målgrupper og mot geografisk avgrensede områder med særlige levekårsutfordringer for å forebygge og utjevne sosial ulikhet i levekår og helse, bedre bomiljø og lokale boforhold. Boligsosiale virkemidler Både kommunene og staten har tjenester, tiltak og økonomiske ordninger innrettet for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Alle disse omtales her som boligsosial virkemidler. Eksempler på kommunale virkemidler er kommunalt disponerte boliger, kommunal bostøtte, økonomisk sosialhjelp, rådgivning, booppfølging og praktisk bistand i boligen. Husbankens økonomiske lån og tilskuddsordninger, herunder startlån og bostøtte, er de viktigste statlige virkemidlene. Vanskeligstilte på boligmarkedet Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som er i en situasjon der de ikke kan skaffe seg og/eller opprettholde et akseptabelt boforhold. Side 3 av 25
4 4 Boligsosialt utviklingsprogram Sammendrag Regjeringen fastsetter den nasjonale boligpolitikken hvor det overordnede målet er en trygg og god bolig for alle. Husbanken har fått ansvar for gjennomføring av politikken, blant annet gjennom Boligsosialt utviklingsprogram som er en strategisk satsning for å øke kommunenes måloppnåelse på det boligpolitiske området. Asker kommune har inngått avtale med Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Målet er å sette kommune best mulig i stand til å løse utfordringene kommunen står overfor med hensyn til boligsosiale problemstillinger. Dette skal gjøres ved å jobbe på kort og lang sikt for å utvikle en formålstjenlig og helhetlig boligpolitikk- og planlegging. En strategi som bidrar til utvikling av hele Askersamfunnet samtidig som den løser boligsosiale utfordringer for ulike grupper vanskeligstilte. Programplanen for Boligsosialt utviklingsprogram i Asker beskriver hva kommunen vil oppnå med Boligsosialt utviklingsprogram, og hvordan man skal jobbe for å nå målene. Det er definert to komplementære overordnede mål for programabeidet i programplanen som ivaretar nødvendig integrering av det boligsosiale feltet og den generelle boligpolitikken: Asker kommune har innen programslutt 2015 utformet og iverksatt en overordnet boligpolitikk som gir grunnlag for et differensiert boligmønster og en bredt sammensatt befolkning innen Boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte grupper, som definert i Askers boligsosiale handlingsplan, er øket innen * 1 For å forstå og håndtere helheten i boligpolitikken behøves en oversikt over prosessene vi har med å gjøre, hva de består av og hvordan de påvirker hverandre. Gjennom boligsosialt utviklingsprogram har Asker kommune identifisert tre slike komplementære prosesser som sees i sammeng ved operasjonalisering av boligpolitikken: Kommunen som samfunnsutvikler Et tre delt boligmarked Boligsosiale utfordringer Asker kommunes satsingsområder i programmet er nedfelt i en aktivitetsplan med fokus på: Planlegging og koordinering av boligutviklingen Utvikling av en optimal bolig- og tiltakskjede Organisering av det boligsosiale arbeidet Optimal utnyttelse av Husbankens ulike ordninger Kompetanseheving Velferdsteknologi og innovasjon Fagutvikling og nettverk Boligsosialt utviklingsprogram i Asker vil ta i bruk BMS i programarbeidet og utvikle konkrete målbare indikatorer for ønsket endring i boligmønster, boligkapasitet og virkemiddelbruk. *1 Særskilt vanskeligstilte grupper på boligmarkedet er i Boligsosial handlingsplan definert som: personer med nedsatt funksjonsevne, personer med utviklingshemming, personer med psykiske lidelser, personer med rus- og samtidig psykisk lidelse (dobbeltdiagnose) og sosialt og -/eller økonomisk vanskeligstilte herunder flyktninger. Side 4 av 25
5 5 Boligsosialt utviklingsprogram Innledning Boligsosialt utviklingsprogram - en nasjonal boligpolitisk satsing En av de viktigste begrunnelsene for en offentlig boligpolitikk er at bolig er en av forutsetningene for individets velferd. I NOU 2011:15 Rom for alle en sosial boligpolitikk for framtiden, fremheves bolig som den fjerde pilar i velferdsstaten på lik linje med helse, inntektssikring og utdanning. Det å ha et sted å bo er et grunnleggende behov, og en forutsetning for helse utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Å ha en adresse er ofte også en forutsetning for å kunne motta nødvendige velferdstjenester. Bolig er med andre ord grunnleggende både i et forebyggings og et folkehelseperspektiv. Regjeringen fastsetter den nasjonale boligpolitikken hvor det overordnede målet er en trygg og god bolig for alle. Målet med å utvikle en mer helhetlig boligpolitikk er å utnytte de boligpolitiske virkemidlene på en måte som gir best mulig utnyttelse av de ressursene man legger inn for å sikre et velfungerende boligmarked for hele befolkningen. Husbanken har fått ansvar for gjennomføring av politikken, blant annet gjennom Boligsosialt utviklingsprogram som er en strategisk satsing for å øke kommunenes måloppnåelse på det boligsosiale området. Satsingen skal bidra til statsbudsjettets hovedmål om: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Økt boligsosial kompetanse i kommunene Økt boligsosial aktivitet i kommunene Programmet er rettet mot kommuner med store boligsosiale utfordringer og visjonen for programsatsingen er å gjøre kommunene dyktige til å gjennomføre en målrettet, effektiv og lokalt forankret boligpolitikk. Boligsosialt utviklingsprogram har en helhetlig tilnærming som skal bidra til forankring av det boligsosiale arbeidet på tvers av relevante tjenesteområder og virkemidler i kommunene. Utviklingsarbeidet skal skje på kommunenes premisser, og hovedansvaret for gjennomføringen ligger i den enkelte kommune. Det legges opp til et langsiktig og forpliktende samarbeid basert på en avtale mellom Husbanken og den enkelte kommune. I tillegg utarbeides det lokale programplaner i hver kommune. Kommunene kan gjennom boligpolitiske virkemidler legge til rette for et velfungerende boligmarked ved bruk av lover og regler, organisering av boligtjenester, kunnskapsutvikling og kommunikasjon, og ved å sørge for god tilgang på bolig- og byggfinansiering. Regulering av botetthet og hvilke typer bygg man ønsker i forskjellige områder gjennom arealplanlegging inngår som et sentralt boligpolitisk virkemiddel. Side 5 av 25
6 6 Boligsosialt utviklingsprogram Askers deltakelse i programmet Bakgrunn Boligpolitiske vedtak og føringer Med grunnlag i kommunestyrevedtak av 26. mars 2010, har Asker kommune inngått avtale med Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Målet er å sette Asker kommune best mulig i stand til å løse utfordringene kommunen står overfor med hensyn til boligsosiale problemstillinger. For å nå målet vil Asker kommune vektlegge å jobbe på kort og lang sikt for å utvikle en formålstjenlig og helhetlig boligpolitikk, som også inkluderer det boligsosiale feltet. Dette vil bli innarbeidet i kommuneplanarbeidet som gir føringer og veivalg for kommunens arealbruk og boligpolitikk. Gjennom handlingsprogrammet, Boligsosial handlingsplan og ulike temaplaner gis det videre føringer for utvikling av en helhetlig og godt koordinert bolig og tiltakskjede. Det boligsosiale arbeidet vil bli fulgt opp gjennom kommunens plan og styringssystem, kvartalsvis og årlig rapportering. Kommuneplanen Asker kommunes boligpolitikk styres av vedtatt kommuneplan. Både når det gjelder arealdelen og hvilke boligbehov som skal dekkes. I det pågående arbeid med kommunal planstrategi , er det blant annet vedtatt at Kommuneplanens planprogram skal ha fokus på følgende tema: Befolkningsvekst- og endring i befolkningssammensetningen Boligpolitikk som ivaretar grupper med alminnelig inntekter og førstegangsetablerere/ungdomsboliger Folkehelse Samordnet areal- og transportplanlegging Boligsosiale utfordringer Sentrum- og tettstedsutvikling Kunnskapsbasert næring Klima, miljø og energi, og samfunnssikkerhet Programplanen er ved sin funksjon som styringsdokument for kommunens boligsosiale utviklingsprogram en operasjonalisering av kommuneplanen. Planen er helhetlig ved at den både fanger opp annet planverk, og samtidig er en premissgiver for ulike planer av betydning for boligsosialt arbeid. Boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan år omhandler særlige utfordringer og muligheter på det boligsosiale feltet i Asker. En av utfordringene er misforholdet mellom antall personer som venter på tildeling av kommunal omsorgsbolig 2 og tilgjengeligheten til ledige boliger av denne typen. Ved kommunale boliganskaffelser prioriteres derfor innkjøp og bygging av omsorgsboliger til; 2 Bolig med heldøgns omsorgstjenester Side 6 av 25
7 7 Boligsosialt utviklingsprogram personer med utviklingshemming personer med samtidig rus- og psykisk lidelse (dobbeltdiagnose) personer med psykiske lidelser (inkludert forsterkede enheter) unge fysisk funksjonshemmede I tillegg er det også mangel på kommunale boliger som ikke kommer inn under kategorien omsorgsbolig; boliger for personer med fysisk funksjonshemming boliger for sosialt og/eller økonomisk vanskeligstilte (herunder også flyktninger). Dette er innbyggere som ikke har behov for bolig med heldøgnsbemanning, men som på grunn av fysisk funksjonsnivå eller sosiale- / økonomiske problemer har særskilte vansker med å finne bolig på det private markedet, og dermed rett til bistand fra kommunen. Denne gruppen er en økende gruppe i Asker. I henhold til Boligsosial handlingsplan og kommunens Handlingsprogram for , skal derfor planlegging og utvikling av kommunens fremtidige boligsituasjon gjennomføres ved deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram. Asker er nå en av 16 deltakerkommuner i Husbankens region øst. Befolkningsendringer, kompleksitet og planlegging Boligpolitikken har blitt en stadig viktigere del av den offentlige sosial- og omsorgspolitikken. Dette gjenspeiles i boligutvalgets utsagn om boligpolitikkens sosiale aspekt; Boligpolitikkens sosiale aspekt er todelt og kun ved både å ta hensyn til bolig i samfunnsplanleggingen generelt og i det forebyggende boligsosiale arbeidet spesielt, kan boligsituasjonen og dermed også levekår, bedres for vanskeligstilte i kommunene (NOU 2011:15) Askers beliggenhet, som hovedstadsnær presskommune med sterk befolkningsøkning, høye boligpriser og en relativt ensartet boligmasse, utløser nettopp slike komplementære boligsosiale og boligpolitiske utfordringer. Askersamfunnet er et samfunn i endring. Det blir flere enpersonshushold, flere enslige forsørgere, flere innvandrere, og flere eldre. Befolkningsvariasjonen forebygger stagnasjon, fremmer utvikling og gir et robust askersamfunn. Endringene er derfor positive - men de medfører også nye utfordringer. For å forstå og håndtere helheten i boligpolitikken behøves en oversikt over kompleksiteten i prosessene vi har med å gjøre, hva de består av og hvordan de påvirker hverandre. Gjennom boligsosialt utviklingsprogram har Asker kommune identifisert tre slike komplementære prosesser: Kommunen som samfunnsutvikler Et tre delt boligmarked Boligsosiale utfordringer Side 7 av 25
8 8 Boligsosialt utviklingsprogram Samfunnsutvikling Tredelt boligmarked Boligsosiale utfordringer 1. Kommunen som samfunnsutvikler Til tross for gode levekår øker likevel andelen vanskeligstilte innbyggere i kommunen, og det forventes en øket etterspørsel av arbeidskraft innen helse og omsorgsyrkene. I tillegg har man i de siste årene oppnådd vekst i etablering av kunnskapsbedrifter som rekrutterer flere arbeidstakere med høy kompetanse til Asker. En slik generell økning i arbeidstilflytting påvirker i neste omgang behovet for arbeidskraft innen barnehage, skole og service. Alle de nevnte yrker og næringer rekrutterer personer som ved bosetting tilfører kommunen skatteinntekter, men som også kan velge å bo i tilliggende kommuner om boligtilgang og variasjon ikke vurderes som tilstrekkelig. Med fortsatt høye tomtepriser, lav og ensartet boligtilvekst og dyre boliger, kan denne nødvendige arbeidskraften bli vanskelig å rekruttere blant kommunens innbyggere. Likevel vil mange fortsette å arbeide i Asker grunnet god tilgang på arbeidsplasser og gunstig beliggenhet. Mer innpendling med negativ effekt på et allerede belastet veinett kan bli en uønsket konsekvens. Kommunen har et ansvar for å legge til rette for et velfungerende boligmarked for en samlet befolkning, blant annet ved å regulere byggevirksomheten gjennom arealplanlegging (Planog bygningsloven av 27.juni 2008). Ved regulering av botetthet, boligstørrelse, og typer bygg, kan uheldige fordelingsvirkninger og tendenser til segregering i områder motvirkes og forebygges. Kommuneplanens bestemmelse om boligbygging fordelt på alle tettstedene og at det skal være mulig å bli boende i områder også om funksjonsevnen blir nedsatt, vil også ivaretas ved planlegging og regulering. En styrt tilrettelegging for større variasjon i boligmønster kan i tillegg stimulere tilflytting av nødvendig arbeidskraft til privat næringsliv og offentlig tjenesteyting. 2. Et tre-delt boligmarked De ulike boligrelaterte behov er ulikt fordelt i Askerbefolkningen. Arten av boligrelaterte behov folk trenger å få dekket, sammen med forskjellige måter å dekke dem på, gir grunnlag for å dele boligmarkedet i Asker i tre deler: Side 8 av 25
9 9 Boligsosialt utviklingsprogram Det regulære boligmarkedet: Styres av seg selv gjennom de rammene kommune og stat legger, ivaretar boligbehovet for de fleste i kommunen og fungerer for dem som et godt boligmarked. Det kommunalt disponerte boligmarked: Omfatter den andel av Askers innbyggere som trenger- og har rett til bistand fra kommunen for å anskaffe og beholde en bolig. De særskilt vanskeligstilte. I denne gruppen finner vi innbyggere som kommunen etter innføring av samhandlingsreformen vil få et særskilt bosettingsansvar overfor. Boligsosial handlingsplan omhandler særlige utfordringer og muligheter på dette feltet. En av utfordringene er misforholdet mellom antall personer som venter på tildeling av kommunal omsorgsbolig 3 og tilgjengeligheten til ledige boliger av denne typen. Ved kommunale boliganskaffelser prioriteres derfor innkjøp og bygging av omsorgsboliger til; personer med utviklingshemming, personer med samtidig rus- og psykisk lidelse (dobbeltdiagnose), personer med psykiske lidelser (innkludert forsterkede enheter) og unge fysisk funksjonshemmede. Men det er også mangel på tilstrekkelig antall kommunalt disponerte boliger som ikke kommer inn under kategorien omsorgsbolig. Boliger for vanskeligstilte personer med fysisk funksjonshemming og boliger for sosialt og/eller økonomisk vanskeligstilte. Dette er innbyggere som ikke har behov for bolig med heldøgnsbemanning, men som på grunn av funksjonsnivå eller sosiale- / økonomiske problemer har vedtak på annen helsehjelp. Flere i denne gruppen oppfyller vilkårene for innvilgelse av boligvirkemidler som startlån og boligtilskudd. Betalingsevnen er likevel ikke av en slik art at de, selv med gunstige lån og støtteordninger, vil få innvilget tilstrekkelig til kjøp av bolig i et homogent høykostnadsmarked som Asker. Dermed forblir flere enn nødvendig i denne kategorien vanskeligstilte med rett til bistand fra kommunen, i form av kommunal leiebolig og/eller supplerende sosialhjelp til husleie. Mellommarkedet: Berører den delen av befolkningen som faller mellom kategoriene 1 og 2. Innbyggere som i et annet marked ville vært helt selvhjulpen, men som i en kommune med høye boligpriser og en relativt ensartet boligmasse blir vanskeligstilt, og dermed avhengig av offentlig bistand. Her finner man enslige forsørgere, ungdom, andregangsetablerere, enpersonshusholdninger og lavtlønnede generellt. Dette legger et ekstra press på det boligsosiale arbeidet i kommunen, og tapper ressurser fra de med flest vansker. Andelen husstander som kan betegnes som vanskeligstilte på boligmarkedet kan altså variere. Om flere innbyggere både i kategori 2 og 3 får innpass i det ordinære eie- eller leiemarkedet, vil færre ha behov for direkte støtte til boliganskaffelse og tjenester fra det kommunale hjelpeapparatet. På denne måten kan fremtidig økning i andelen vanskeligstilte innbyggere på boligmarkedet forebygges. Også dette kan kommunen delvis styre gjennom kommuneplanen, ved tomtesalg og ved bruk av plan- og bygningsloven. På sikt vil en slik strategi føre til gevinst, også for dem som trenger bistand til boliganskaffelse og oppfølging aller mest. 3. Boligsosiale utfordringer NOVAS hovedfunn og anbefalinger Våren 2011 gjennomførte NOVA Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring - en foranalyse av det boligsosiale feltet i Asker. Analysen viste at boligsituasjonen for de aller mest hjelpetrengende er prekær, noe det også er pekt på i kommunens eget boligsosiale handlingsprogram. NOVAs arbeid resulterte i en rapport med anbefalinger og 3 Bolig med heldøgns omsorgstjenester Side 9 av 25
10 10 Boligsosialt utviklingsprogram forslag til tiltak som kan bidra til å løse kommunens boligsosiale utfordringer overfor denne gruppen: Særskilte utfordringer: Manglende forankring og fragmentert organisering av det boligstrategiske arbeidet på rådmannsnivå Fragmentert organisering av boligsosiale tjenester på operativt nivå Mangel på tilpassede boliger og oppfølgingstjenester til særskilt vanskeligstilte Lav omløpshastighet i kommunale boliger. Viktigste anbefalinger: Ansvaret for boligstrategisk arbeid bør ligge hos ett organ plassert på rådmannsnivå, for bedre forankring og helhetlig organisering av arbeidet med boligstrategiske oppgaver Ny gjennomgang av boligsosial handlingsplan. Planen må spille en større strategisk rolle og integreres i det strategiske arbeidet i alle aktuelle planområder. Ny gjennomgang av det operative boligsosiale arbeidet, med særlig fokus på forenkling av organiseringen spesielt i forbindelse med boligtildelingen. Bedre dekningen av boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte grupper - herunder nybygging og mer målrettet bruk av Husbankens økonomiske virkemidler. Anbefalingene er retningsførende for Boligsosialt utviklingsprogram i Asker kommune. Ved å satse på det rent boligsosiale, gjennom nybygging av tilrettelagte boliger, forbedring av det operative boligsosiale arbeidet og innføring av boligfaglig samhandlingskompetanse, vil det være mulig å bedre boligkapasiteten for de mest utsatte guppene - på kort sikt. Men pågangen av nye vanskeligstilte på boligmarkedet er likevel så stor at tiltakene ikke vil være tilstrekkelige til å løse de boligsosiale utfordringene i et lengre perspektiv. Det å forbli i en vanskelig bosituasjon i melommarkedet påvirker gjerne helse og sosialt liv i negativ retning og kan for noen resultere i en bevegelse fra mellommarkedet og over i kategorien særskilt vanskeligstilt. Forebyggingseffekten i forhold til å dempe økningen av personer som trenger bistand fra kommunen vil falle bort og i et lengre perspektiv kan dette generere ny økning i antall personer som vil trenge og ha rett på bistand fra kommunen. Noe som ikke er til gunst for de vanskeligst stilte og som fører til nye skippertak for kommunen som må dekke flere hjelptrengendes bolig og tjenestebehov. Manglende satsing på planlegging av det generelle boligmarkedet kan også forsterke tendensen til opphopning av levekårsutfordringer i enkelte områder av kommunen. Av samme grunn kan også nødvendig rekruttering av arbeidskraft innen bygdas befolkning ta en negativ retning. Til sist kan det ved dette alternativ stilles spørsmål ved kommunens overholdelse av samarbeidsavtalen med Husbanken, hvor helhetsbegrepet innbefatter det å koble programplanen til øvrig relevant planverk i kommunen, og jobbe helhetlig på tvers av nivåer og virksomheter. Side 10 av 25
11 11 Boligsosialt utviklingsprogram Strategi for løsning Integrering av det boligsosiale feltet i generell boligpolitikk En strategi som bidrar til utvikling av hele Askersamfunnet samtidig som den løser boligsosiale utfordringer for ulike grupper vanskeligstilte, er med bakgrunn i boligpolitikkens kompleksitet en nøkkel for Asker kommunes programarbeid. Ved å legge til rette for et differensiert boligmønster slik at innbyggere med ulike sosiale og økonomiske forutsetninger kan og vil bo i bygda, og på de ulike tettstedene ønsker kommunen å bli en attraktiv bostedskommune for arbeidstakere med ulik kompetanse og livssituasjon, samtidig som boligsosial forbygging ivaretas ved at flere husstander i mellommarkedet får mulighet til å etablere seg i egen bolig, uten lenger å være avhengig av kommunens boligassistanse. En aktiv tilrettelegging for spredning av ulike typer boliger på forskjellige tettsteder vil også medvirke til å forbygge opphopning av levekårsutfordringer i enkelte områder i bygda. Også boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte, slik de er definert i Boligsosial handlingsplan, økes ved utvikling av et differensiert boligmønster. Flere i denne innbyggergruppen er avhengig av oppfølgingstjenester for å inngå et boforhold og beholde sin bolig. Når presset på boliger og tjenester reduseres i mellommarkedet vil kommunens virksomheter få mer rom til å betjene dem som trenger den offentlige bistanden aller mest. Samtidig vil bedre organisering av det operative boligsosiale arbeidet, sammen med øket bofaglig samhandlingskompetanse, fungere som komplementerende tiltak for å øke boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte. En slik helhetlig strategi samsvarer med nasjonale føringer for boligpolitikken og med Asker kommunes lokale boligpolitiske planverk. Strategien gjenspeiles i Asker kommunes visjon og mål for Boligsosialt utviklingsprogram og utøves gjennom programmets aktiviteter (Aktivitetsplan s ) med tilhørende arbeidsmetoder (s ). Side 11 av 25
12 12 Boligsosialt utviklingsprogram Visjon, mål og delmål Visjon En god og trygg bolig for alle - i alle livssituasjoner Mål og delmål Hovedmål I Asker kommune har innen 2015 utformet og iverksatt en overordnet boligpolitikk som danner grunnlag for et differensiert boligmønster og en bredt sammensatt befolkning innen Delmål Boligutviklingen inkludert den sosiale boligbyggingen, skal styres gjennom kommuneplanen, tomtesalg og plan- og bygningsloven. Kommunens boligpolitikk integreres i alt boligstrategisk arbeid, innen alle aktuelle planområder Boligstrategiske oppgaver forankres og organiseres på strategisk nivå i kommunen Kommunen skal ha en rullerende helhetlig oversikt over vanskeligstiltes bolig- og oppfølgingsbehov, som et verktøy for prioritering i det boligsosiale arbeidet Hovedmål II Boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte grupper som definert i boligsosial handlingsplan, er bedret innen Delmål Boligkapasiteten for særskilt vanskeligstilte grupper skal økes ved bygging av differensierte omsorgs- og utleie boliger Det boligsosiale arbeidet på operativt nivå herunder strukturell organisering og bruken av boligsosiale virkemidler skal gjennomgås og forbedres Det skal utarbeides og implementeres en felles kompetanseplattform for boligsosialt arbeid - innad i kommunen og i samhandling med eksterne samarbeidspartnere Arbeids- og målemetoder Arbeidsmetoder I NOU 2011:15, Rom for alle - en sosial boligpolitikk for fremtiden fremheves følgende suksessfaktorer for god gjennomføring av boligsosialt arbeid; Side 12 av 25
13 13 Boligsosialt utviklingsprogram Samordning Forankring og eierskap Overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet Boligsosial kompetanse Økonomiske ressurser Suksessfaktorene vil være retningsførende som arbeidsmetoder for gjennomføring av tiltakene i boligsosialt utviklingsprogram i Asker kommune. Målemetode balansert målstyring (BMS) Balansert målstyring er et styringsverktøy som fokuserer på resultater, men måler flere typer resultater kvalitative, kvantitative, økonomiske og ikke-økonomiske. Med balansert målstyring som verktøy vil grad av måloppnåelse baseres på faktisk oppnådde resultater. Boligsosialt utviklingsprogram i Asker vil ta i bruk BMS i programarbeidet og utvikle konkrete målbare indikatorer for ønsket endring i boligmønster, boligkapasitet og virkemiddelbruk. Det vil bli utviklet måleindikatorer både i gjennomgående målekart for kommuneadministrasjonen og i de unike målekartene i kommunens ulike virksomheter for programårene Programorganisering Programansvarlig Leder sosialtjenesten Styringsgruppe Rådmann Rådmannens ledergruppe Hovedtillitsvalgt Programleder Programgruppe Ansatte i kommunens virksomheter Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Side 13 av 25
14 14 Boligsosialt utviklingsprogram Programorganisasjon Oppdragsgiver: Rådmannen Bestiller av programmet og leder av styringsgruppen. Styringsguppe: Rådmannens ledergruppe (kommunaldirektører, HR-sjef, økonomisjef og hovedtillitsvalgt) har utarbeidet mandatet for boligsosialt utviklingsprogram i Asker. Styringsgruppen har videre ansvar for å sikre prosjektets måloppnåelse, for å fatte vedtak i prosjektet innenfor prosjektoppdragets rammer og for å begrense programmet om nødvendig. Styringsgruppen rapporterer til oppdragsgiver. Programansvarlig: Leder av sosialtjenesten. Programansvarlig har overordnet ansvar for måloppnåelse, og ivaretar oppdragsgivers og styringsgruppens hensikter i planlegging og gjennomføring av programmet. Programansvarlig kvalitetssikrer programleders gjennomføring av programmet og godkjenner endelig resultat. Programansvarlig rapporterer til styringsgruppen Programleder: Rådgiver i avdeling for samfunn og utvikling, Rådmannens stab. Programleder har operativt ansvar for gjennomføring av programmet ved å sørge for fremdrift og at mandatet følges i henhold til handlingsplaner. Programleder skal videre planlegge, organisere og koordinere eksisterende og nye prosjekt som iverksettes. Programleder rapporterer til programansvarlig. Programgruppe: Sosialtjenesten, Økonomi og bolig seksjonen seksjonsleder Sosialtjenesten - tillitsvalgt FO / sosialkonsulent seksjon rustiltak NAV - avdelingsleder Avdeling Boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming - leder Avdeling arbeid, fritid og avlastning (psykisk utvikl.hemmede, psykisk helse, ungdom), leder Avdeling for psykisk helse, assisterende leder Eiendomsforvaltningen, avdeling prosjekt og utvikling - sjefsarkitekt Plan og bygningsavdelingen, - planlegger Rådmannens stab, avdeling samfunn og utvikling, - spesialrådgiver helse og omsorg Rådmannens stab, avdeling samfunn og utvikling samfunnsplanlegger /spesialrådgiver Programgruppens medlemmer deltar i detaljplanlegging av programmet og skal også gjennomføre egne oppgaver. Det forventes at gruppens medlemmer tar initiativ som bidrar til å sikre programmets gjennomføring. Medlemmer av programgruppen gir tilbakemeldinger og rapporterer til programleder. Delprosjekter: Programmet omfatter flere prosjekter og aktiviteter som har til hensikt å utvikle en mer helhetlig, samkjørt og målrettet kjede av boligpolitiske - og boligsosiale virkemidler. Forankring og ansvar for gjennomføring ligger ulike steder i organisasjonen. Noen aktiviteter er en direkte følge av anbefalinger i foranalysen, andre er lokalt initiert. Delprosjekter Aktiviteter anbefalt i ekstern foranalyse Kartlegging av særskilt vanskeligstiltes bolig- og oppfølgingsbehov Gjennomgang av den strukturelle organisering av boligarbeidet på operativt nivå Side 14 av 25
HALVÅRSRAPPORTERING ASKER KOMMUNE 31. AUGUST 2012 RAPPORTERING BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM
BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RAPPORTERING 1 HALVÅRSRAPPORTERING ASKER KOMMUNE 31. AUGUST 2012 2 Skjema for års- og halvårsrapportering Formålet med rapporteringen Oppfølging av samarbeidsavtalen og programplanen
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram
Boligsosialt utviklingsprogram Fra foranalyse til programplan og tiltak Asker kommune Husbanken Midt, 18.09.13 Christine Frantzen, programleder BOSO Asker > Søknad 2009 og 2010 > Idedugnad boligsosial
DetaljerÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING. 9. februar 2012
1 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RAPPORTERING ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING 9. februar 2012 2 Skjema for års- og halvårsrapportering Formålet med rapporteringen Oppfølging av samarbeidsavtalen og programplanen
DetaljerSaksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER
Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken
- et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles
DetaljerMAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM
SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: 1 Formål med sluttrapport: Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i Boligsosialt utviklingsprogram med vekt
DetaljerSkjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia
Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.06. 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.06. Behandlet i styringsgruppen:
DetaljerBoligsosialt velferdsprogram
Boligsosialt velferdsprogram Søkekonferanse 15.05. 2013 Sverre Høynes Programkoordinator St. meld. nr. 17 (2012-2013) Byggje bu leve En bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar
DetaljerTemaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!
Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig
DetaljerØkt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing
Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Nasjonal konferanse om kommunal boligforvaltning, NKF, 14.02.2012 Karin Lindgård,ass.regiondirektør Husbanken Region
DetaljerErfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram
Erfaringer fra tre år som programkommune i Boligsosialt utviklingsprogram Bergen, 15. mai 2013 Mariann Dannevig, programleder i Lillehammer kommune Jeg skal snakke om: Hvorfor kommunen søkte om deltakelse
DetaljerSkjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia
Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i
DetaljerGjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram. Tanja og Irene
Gjennomgang av kommunenes resultater i Boligsosialt utviklingsprogram Tanja og Irene Slik Husbanken Region øst «ser» programkommunene Gjennomgang og status basert på rapportering og møter 2 Dialog og diskusjon
DetaljerKommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken
Kommuner med flest utfordringer størst oppmerksomhet fra Husbanken Erfaringssamling for programne i Hedmark og Oppland ass.regiondirektør Karin Lindgård Husbanken Region øst 26. okt. 2012 1 Husbanken +
DetaljerHelhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan. Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken
Helhetlig boligplanlegging fra boligsosial til boligpolitisk plan Plankonferansen i Hordaland 2017 Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken Hvorfor boligsosial planlegging? 2 Behov for planlegging av botilbud
DetaljerHusbanken region Midt-Norge. Programbeskrivelse. Boligsosialt utviklingsprogram
Husbanken region Midt-Norge Programbeskrivelse Boligsosialt utviklingsprogram 2013-2016 www.husbanken.no Innledning Boligsosialt utviklingsprogramer Husbankens strategiske verktøy for å støtte opp under
DetaljerKristiansund kommune
Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen
DetaljerBoligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...
DetaljerBosetting av flyktninger
Bosetting av flyktninger Hva kan Husbanken bidra med? Morten Sandvold avdelingsdirektør «Bolig er roten til alt godt» Bolig som den fjerde velferdspilaren Boligøkonomi, boligstandard og bomiljøkvalitet
DetaljerHusbanken fremover. Nytenking Sosial innovasjon Samskaping og samordning
Hva nå da? Husbanken fremover Bolig for velferd er overbygningen for det vi gjør frem til 2020 Husbanken skal være en fremoverlent boligekspert som samarbeider med kommunene og andre statlige aktører Nytenking
DetaljerPROGRAM - og AKTIVITETSPLAN SARPSBORG KOMMUNE
1 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN SARPSBORG KOMMUNE 21. mai 2012 2 Leserveiledning Del 1 Programplan Programplanen beskriver hva kommunen vil oppnå med boligsosialt utviklingsprogram
DetaljerBolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken
Bolig for (økt ) velferd Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken Visjon: Alle skal bo godt & trygt Nasjonale mål & innsatsområder En særlig innsats mot barnefamilier
DetaljerHusbanken Boligsosialt A4+ A5_A5 v4 Kopi Side 1. Boligsosialt utviklingsprogram et tilbud fra Husbanken
Husbanken Boligsosialt A4+ A5_A5 v4 Kopi 09.02.10 10.53 Side 1 2010 Boligsosialt utviklingsprogram et tilbud fra Husbanken Husbanken Boligsosialt A4+ A5_A5 v4 Kopi 09.02.10 10.53 Side 2 Boligsosialt utviklingsprogram
Detaljerz Husbanken REG1ON ØST ELVERUM KOMMUNE
22 FE. 2011 z Husbanken REG1ON ØST ELVERUM KOMMUNE Samarbeidsavtale Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom Elverum Kommune (heretter kalt kommunen) og Husbanken Region øst (heretter kalt
DetaljerBoligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Boligsosiale hensyn Vedlegg 2.5.11 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Revidert etter høring Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter...
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram. Husbanken Region sør
Husbanken Region sør 2 Langsiktig samarbeid for bedre boligsosiale tjenester Seks utvalgte kommuner i sør har inngått et forpliktende og langsiktig samarbeid med Husbanken om boligsosiale utfordringer.
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer
Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer 2010-2015 Måloppnåelse, lurt og dumt, hva nå? Husbankens julelunsj 14. desember 2015 Fra start til mål? I vedlegg til søknaden til Husbanken (nov. 2009) skriver
DetaljerBoligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009
Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram Region sør
Boligsosialt utviklingsprogram Region sør Langsiktig og forpliktende samarbeid med utvalgte kommuner 1 INNHOLD Forpliktende samarbeid for økt boligsosial kompetanse... 3 Husbankens mål med satsingen...
DetaljerSamarbeidsavtale. Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom. Sarpsborg Kommune (heretter kalt kommunen)
Husbanken REGIONØST Sarpsborg kommune Samarbeidsavtale Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom Sarpsborg Kommune (heretter kalt kommunen) og Husbanken Region øst (heretter kalt Husbanken)
Detaljeru REGION ØST MOSS KOMMUNE
#3Husbanken u REGION ØST MOSS KOMMUNE Samarbeidsavtale Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom Moss Kommune (heretter kalt kommunen) og Husbanken Region øst (heretter kalt Husbanken) Denne
DetaljerHusbanken. mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging
Husbanken mål, rolle og virkemiddel, kopling til regional og kommunal planlegging Disposisjon Del 1: Bolig i det kommunale plansystemet Del 2: De kommunale boligoppgavene Del 3: Samarbeid med Husbanken
DetaljerBOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE
BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det
DetaljerUrban boligplanlegging for alle
Urban boligplanlegging for alle Virkemidler for en god boligplanlegging Seminar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Karin Lindgård Konst. Regiondirektør Husbanken øst «Bolig er på en måte alt men det er vanskelig
DetaljerBoligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.
Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.
DetaljerHusbanken. Programavtale. Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom. Oslo kommune ved Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester
Husbanken REGION ØST Oslo kommune Programavtale Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom Oslo kommune ved Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (heretter kalt kommunen) og Husbanken
DetaljerÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING. 27. august 2012
1 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RAPPORTERING ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING 27. august 2012 2 Skjema for års- og halvårsrapportering Formålet med rapporteringen Oppfølging av samarbeidsavtalen og programplanen
DetaljerSamarbeidsavtale. Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom. Fredrikstad kommune (heretter kalt kommunen)
ikda Husbanken REGION ØST Fredrikstad kommune Samarbeidsavtale Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom Fredrikstad kommune (heretter kalt kommunen) og Husbanken Region øst (heretter kalt
DetaljerAlle skal bo godt og trygt
Alle skal bo godt og trygt Presentasjon av Husbankens virkemidler Geir Aasgaard 24. okt. 2013 1 Husbanken er underlagt KRD - Kommunal og regional Departementet Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune
Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse
DetaljerHusbanken en støttespiller for kommunen
Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig
DetaljerKristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15
Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats
DetaljerBolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid ( )
Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Disposisjon Hvorfor strategi og hvilke aktører er med er i strategien Bakgrunn tidligere strategier og utfordringsbilde sett fra
DetaljerProgramplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune
Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Forslag til mal - struktur og innhold Dato: 26.08.2011 Side 1 av 14 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med programplanen...
DetaljerBolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken
Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna
DetaljerSamarbeidsavtale. Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom. Halden Kommune. (heretter kalt kommunen) Husbanken Region øst
10/ cfss Husbanken REGION ØST Samarbeidsavtale Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom Halden Kommune (heretter kalt kommunen) og Husbanken Region øst (heretter kalt Husbanken) Denne avtalen
DetaljerSamarbeiclsavtale. Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom. Asker Kommune (heretter kalt kommunen)
12.11.2010 fl4ks9husbanken REGION ØST Asker kommune Samarbeiclsavtale Om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram mellom Asker Kommune (heretter kalt kommunen) og Husbanken Region øst (heretter kalt
DetaljerProgrambeskrivelse Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst
Programbeskrivelse 2014-2017 Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken Region øst Alle skal bo godt og trygt 2 Om dette dokumentet Programbeskrivelsen er et styringsdokument for perioden 2011-2017 for Boligsosialt
DetaljerDesembersamling. Boligsosialt utviklingsprogram 2015
Desembersamling Boligsosialt utviklingsprogram 2015 Ny kommunesatsing For å realisere Bolig for velferd er det er en prioritert oppgave for Husbanken i 2015 å utvikle en ny felles kommunesatsing Satsingen
DetaljerPROGRAMBESKRIVELSE. Husbankens kommuneprogram
PROGRAMBESKRIVELSE Husbankens kommuneprogram 2016-2020 MÅLSETTINGER Målsettingene i arbeidet med kommuneprogrammet er å skape gode boforhold og bo- og nærmiljø for innbyggerne generelt, og spesielt for
DetaljerLørenskog kommune HELSE OG OMSORG. TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus PUBLISERT:
Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: Seminar Fylkesmannen i Oslo og Akershus BOLIG, RUS OG PSYKISK HELSE OMRÅDE: BOLIGSOSIALT ARBEID HELSE OG OMSORG Hvordan lykkes med en overordnet boligsosial strategi?
DetaljerBolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder
Bolig for velferd Boligsosial fagdag Union scene, Drammen 21.1.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse
DetaljerBOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER
BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM I RINGSAKER «ROLLEN SOM PROGRAMANSVARLIG» VED KOMMUNALSJEF OLE MARTIN HERMANSEN Ringsaker. Organisering. Administrativ forankring. Politisk forankring. Sentrale tiltak i
DetaljerSkjema for halvårsrapportering NEDRE EIKER KOMMUNE. Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.
Skjema for halvårsrapportering 20.12.2012 NEDRE EIKER KOMMUNE Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering
DetaljerBolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder
Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med
DetaljerProsjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold
Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold 1 Oppdragsgiver... 2 2 Finansiering... 2 3 Bakgrunn... 2 4 Mål for prosjektet... 3 5 Prosjektorganisering... 4 5.1 Organisasjonskart
DetaljerBoligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport
Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen
DetaljerBOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM. PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN mai Trygg og egnet bolig for alle
BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Program- og aktivitetsplan Boligsosialt utviklingsprogram Lørenskog kommune 1 PROGRAM - og AKTIVITETSPLAN 2012 mai 2013 Trygg og egnet bolig for alle 03.10.2011 2 Leserveiledning
DetaljerHelhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken
Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen 2016 Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren ved siden av helse, inntekt og utdanning Bolig en
DetaljerUtfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold
Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Levekår for innvandrere Bolig, Østfold 7.2.2013 Seniorrådgiver i Husbanken region øst v/siri Sandbu 1 Alle skal bo godt og trygt Utfordringer
DetaljerEvaluering av Husbankens kommunesatsning Hovedfunn, erfaringer og resultater
Evaluering av Husbankens kommunesatsning Hovedfunn, erfaringer og resultater Arne Backer Grønningsæter (Fafo) Lars-Erik Becken (Proba) Disposisjon Hovedspørsmål og metode Noen bakgrunnsmomenter Noen hovedfunn
DetaljerBoligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15
Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold
DetaljerMinihus Leknes Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø
Minihus Leknes 28.04.2016 Vegard Dybvik Seniorrådgiver Husbanken Bodø Husbanken er opptatt av: At det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene At utleieboliger skal være av god kvalitet
DetaljerBolig for velferd Fra strategi til handling
Bolig for velferd Fra strategi til handling Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Karin Lindgård ass.reg.direktør Ny boligsosial strategi! 2 Fem departementer ansvarlig Arbeids- og sosialdepartementet
DetaljerStavanger kommune slutter seg til de fleste av utredningens anbefalte tiltak. Nedenfor følger Stavanger kommunes kommentarer til utredningen.
Høringsuttalelse NOU 2011:15 Rom for alle, gir en omfattende og grundig gjennomgang av det boligsosiale arbeidet og hvordan dett kan innrettes i kommende år. Den gir oppmerksomhet til samtlige områder
DetaljerBoligsosiale hensyn i boligplanlegging. Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019
Boligsosiale hensyn i boligplanlegging Cathrine Nedberg, kommune og marked, Husbanken Drammen 25.mars 2019 Alle skal bo trygt og godt! Husbankens samfunnsoppdrag er å forebygge at folk blir vanskeligstilte
DetaljerMØTEINNKALLING. Husnemnda. Side1. Møtedato: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget. Tidspunkt: 09:00-11:00
MØTEINNKALLING Husnemnda Møtedato: 28.05.2013 Møtested: Steinkjer rådhus, Arve Skjeflo i Servicetorget Tidspunkt: 09:00-11:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf. 74169104 eller e-post: gerd.hammer@steinkjer.kommune.no
DetaljerStartlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >
DetaljerOM Kongsberg une BOLIGSOSIAL FAGDAG HELHETLIG BOLIGPLAN SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID. Årets barne og ungdomskommune 2013
BOLIGSOSIAL FAGDAG 2101 2015 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 SOM VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 29012015 Boligsosial
DetaljerProgramleder Roald Engman 1
29.09.2011 Programleder Roald Engman 1 Sammenhenger Statlig politikk Velferdssamfunnet-, utjamning av sosial ulikhet, bedring av levekår og helse og boligsosialt utviklingsprogram Kommunal politikk og
DetaljerDialogmøte 11. mai Husbanken og Steinkjer kommune
Dialogmøte 11. mai 201 6 Husbanken og Steinkjer kommune Innledning og målet med dialogmøte v/husbanken Innspill fra kommunen: Hvilke tema og målsetninger ønsker kommunen jobbe videre med i et programarbeid?
DetaljerBolig for velferd. Boligsosial konferanse Fevik Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder
Bolig for velferd Boligsosial konferanse Fevik 3.3.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse på
DetaljerHusbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør
Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring
DetaljerÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING. 31. august 2011
1 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RAPPORTERING ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING 31. august 2011 2 Skjema for års- og halvårsrapportering Formålet med rapporteringen Oppfølging av samarbeidsavtalen og programplanen
DetaljerResultatrapport Status måloppnåelse
Resultatrapport 2014 Status måloppnåelse Programsamling 4. desember 2014 Formål med rapport Få opp et godt kunnskapsgrunnlag for å Formidle resultater fra programmet Skape felles forståelse og forankring
DetaljerPÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen
PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene
DetaljerVEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON
VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON 1. INNLEDNING Kommunestyret i Gjøvik kommune vedtok i møtet den 28.10.2010 at kommunen skulle søke opptak i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram. Husbanken har innvilget
DetaljerRISØR KOMMUNE Enhet for eiendom og tekniske tjenester
RISØR KOMMUNE Enhet for eiendom og tekniske tjenester Arkivsak: 2016/1261-6 Arkiv: F17 Saksbeh: Marit Mo Wroldsen Dato: 03.08.2016 Søknad om deltakelse i Husbankens kommuneprogram - Bolig for velferd 2016-2020
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Mariann Dannevig Arkiv: 16/ Dato: BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LILLEHAMMER RESULTATER
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Mariann Dannevig Arkiv: 16/3880-3 Dato: 01.06.2016 BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM LILLEHAMMER 2009-2015 - RESULTATER FORSLAG OM DELTAKELSE I HUSBANKENS NYE KOMMUNEPROGRAM
DetaljerSaksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/
DetaljerBoligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten
Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted
DetaljerHusbanken region sør
Programbeskrivelse for Boligsosialt utviklingsprogram Langsiktig og forpliktende samarbeid med utvalgte kommuner Husbanken region sør 1 INNHOLD Forpliktende samarbeid for økt boligsosial kompetanse...
DetaljerFlora kommune Bustadsosialt velferdsprogram. Etablering av boligkontor i Flora kommune
Etablering av boligkontor i Flora kommune 1 Etablering av boligkontor i Flora kommune 3 Hovedformål med å opprette et boligkontor. Bidra til at alle husstander skal kunne disponere en god bolig i et godt
DetaljerAlle skal bo godt og trygt
Alle skal bo godt og trygt Husbankens økonomiske virkemidler Britt-Nina Borge Ane Brorstad Mengshoel Husbanken en velferdsaktør på boligområdet 1. Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg
Detaljer1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering
Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes
DetaljerHAMARØY KOMMUNE. Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: E-post:
HAMARØY KOMMUNE Oppeid, 8294 Hamarøy Servicekontoret: 75 76 50 14 E-post: postmottak@hamaroy.kommune.no f r a n t z. n o HAMARØYMODELLEN 1-2-3 Et boligpolitisk kinderegg HAMARØYMODELLEN BAKGRUNN: Høsten
DetaljerHusbankkonferansen Bolig for velferd
Husbankkonferansen 2017 Bolig for velferd Nasjonale mål for boligpolitikken Boliger for alle i gode bomiljø Trygg etablering i eid eller leid bolig Boforhold som fremmer velferd og deltakelse 2 Vanskeligstilte
DetaljerBoligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn
Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging
DetaljerNOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden
NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Mariann Blomli, sekretariatsleder Boligsosialt utviklingsprogram 13. september 2011 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt
DetaljerHvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE
Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal
DetaljerBoligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal. Nyetablering og nytenkning
Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal Nyetablering og nytenkning Nittedal kommune Kjendiser fra Nittedal Kjerringa med staven Gunnar på Mo Søstrene Bjørklund Jarle Bernhoft Befolkningsprognose
DetaljerEvaluering av Husbankens kommunesatsning. Foredrag for satsningskommunene i Region Vest Bergen Ved: Lars-Erik Becken
Evaluering av Husbankens kommunesatsning Foredrag for satsningskommunene i Region Vest Bergen - 15.9.2014 Ved: Lars-Erik Becken På agendaen Kommunesatsningen hva er det? Måloppnålse hvordan måle effekt?
DetaljerÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING
BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RAPPORTERING 1 ÅRS- OG HALVÅRSRAPPORTERING 31. august 2011 2 Skjema for års- og halvårsrapportering Formålet med rapporteringen Oppfølging av samarbeidsavtalen og programplanen
DetaljerI I/ SØKNADSSKJEMA Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap
KW jji/ I I/ SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Søknadens kontaktperson Vi gjør oppmerksom på at ved positivt vedtak publiseres beskrivelse av bruken av tilskuddet
DetaljerIntegrering og bosetting av flyktninger hva er mulighetsrommet? Husbankens svar
Integrering og bosetting av flyktninger hva er mulighetsrommet? Husbankens svar «Bolig er roten til alt godt» - en forutsetning for et godt liv Sammen med arbeid og helse et grunnleggende element i velferdsstaten
DetaljerEvaluering av Husbankens kommunesatsning. Litteraturhuset Hovedfunn, erfaringer og resultater Ved: Lars-Erik Becken i Proba samfunnsanalyse
Evaluering av Husbankens kommunesatsning - Litteraturhuset 05.02.15 Hovedfunn, erfaringer og resultater Ved: Lars-Erik Becken i Proba samfunnsanalyse 2 Hovedtrekk ved Husbankens kommunesatsing Startet
DetaljerBolig for (økt) velferd
Bolig for (økt) velferd En målrettet innsats for at alle skal bo godt og trygt Regiondirektør Margot Telnes Boligutvalget slo fast viktige utfordringer Mange får ikke nok hjelp Vanskelig å påvise resultater
DetaljerBærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste
Bærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste Programkommunesamling 14.oktober Værnes Airshow 2014 Verdens eldste fly (1910) i lufta Fakta En kommune i sterk vekst 23144 innbyggere (1.aug 2015)
DetaljerAlle skal bo godt og trygt
1 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse på andre velferdsområder Et trygt og egnet sted å bo er en forutsetning for god helse, rehabilitering,
Detaljer