Rapport. WiseCar informasjonsplattform. TRIP Transportrelatert informasjonsplattform

Transkript

1 - Åpen Rapport WiseCar informasjonsplattform TRIP Transportrelatert informasjonsplattform Forfatter(e) Kenneth Sørensen Terje Moen Cato Mausethagen Lone-Eirin Lervåg SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning

2

3

4 Historikk DATO SBESKRIVELSE Utkast til rapport for intern kvalitetssikring Ferdig rapport av 39

5 Innholdsfortegnelse Forkortelser... 5 Forord... 6 Sammendrag... 7 Summary Innledning Om dette dokumentet Kort beskrivelse av WiseCar-prosjektet Samarbeidende prosjekter Bakgrunn Informasjonsplattform for trafikkdata Metodikk State of the art Forskningsutfordringer Behov og muligheter Innholdsleverandører og tilgang til data Statens vegvesen P4 Radio hele Norge Yr (NRK og Meteorologisk institutt) Map Solutions Informasjonsplattformens innplassering Informasjonsplattform og finansieringsmodell Alternative finansieringsmodeller Teknisk beskrivelse av informasjonsplattformen utviklet i WiseCar Innledning TNE (Transport Network Engine) Cloud computing GeoServer Web Map Service Web Feature Service Geography Markup Language Datakilder Verktøy for TRIP Utvikling gjort av SINTEF av 39

6 6.2 Håndtering av data Spørringer og uthenting av data Utvikling av applikasjoner på TRIP to eksempler Tilgang til data på informasjonsplattformen når prosjektet er over Tanker rundt en forretningsmodell Norsk Eiendomsinformasjon sin rolle Tilgang og prismodell for svensk NVDB Kreditering av datakilder Tilgang til data fra leverandørene etter prosjektslutt Statens vegvesen Trafikkflyt Yr.no Trafikkportalen, møte med NRK Diskusjon og konklusjon Effektivisering av applikasjonsutvikling Robust og intuitiv kommunikasjonsprotokoll Timing i forhold til teknologiske trender Oppsummering av forretningsmodeller og TRIPs fremtid Behov for videre forskning Referanser Vedlegg A: Bruk av trafikkmeldinger fra Trafikkflyt Vedlegg B: Bruk av innhold fra yr.no av 39

7 Forkortelser Forkortelse 3G/4G Android API CALM CVIS DSRC ELVEG ESP GIS GML IHW ISA ISO ios JSON NVDB OGC RDS-TMC RSS SVV TNE URL UTM VBASE WCS WFS WiFi WMS XML Forklaring Tredje og fjerde generasjon mobil datakommunikasjon Operativsystem fra Google for bruk på smarttelefoner Application Programming Interface Continuos Air Interface for Long and Medium range Cooperative Vehicle-Infrastructure System Dedicated Short Range Communications Elektronisk vegnett Elektronisk Stabilitets Program Geographic Information Service Geography Markup Language Incident And Hazard Warning Intelligent Speed Adaptation International Organization for Standardization Operativsystem på Apple iphone JavaScript Object Notation Nasjonal vegdatabank Open Geospatial Concortium Radio Data System Traffic Message Channel Really Simple Syndicate Statens vegvesen Transport Network Engine Uniform Resource Locator Universal Transverse Mercator Landsdekkende digital veidatabase Web Coverage Service Web Feature Service Wireless Fidelity En sammenstilling av trådløse nettverk Web Map Service Extensible Markup Language av 39

8

9 Sammendrag SINTEF har i samarbeid med partnerne i prosjektet WiseCar kartlagt behovet som finnes for tilgang til forskjellige typer vegdata. Basert på dette har en tjeneste blitt spesifisert og senere bygget av Triona. For å teste plattformen har to demonstratorapplikasjoner blitt utviklet og testet. Applikasjonene hadde som formål både å avdekke fordeler og ulemper med informasjonsplattformen, samt å fungere som case for en adferdsstudie på hendelsesvarsling. Informasjonsplattformen, kalt TRIP (Transport Related Information Platform), er bygger på flere åpne standarder og er plattformuavhengig. Plattformen inneholder data som vegreferanse, fartsgrenser, værdata og vegmeldinger fra kildene NVDB, Yr.no, Trafikkflyt (P4) og Vegloggen. Tjenesten ble satt opp og driftet av Triona i løpet av prosjektperioden. Hensikten med TRIP er å integrere data fra flere forskjellige kilder, med forskjellige grensesnitt for levering av data, slik at det er tilgjengelig for applikasjonsutviklere på et felles grensesnitt. En viktig forutsetning for at man skal kunne bygge verdiøkende tjenester basert på denne plattformen er at den er levedyktig også etter prosjektet. Dette forutsetter at plattformen kan kommersialiseres under prosjektperioden. Uten at den lever videre vil det være lite hensiktsmessig for partnerne som lager applikasjoner å begynne å bruke TRIP. Viktige forutsetninger for å fremme applikasjonsutvikling basert på plattformen er at: Bedriftene får de data de trenger Bedriftene må vite at de har rettigheter til disse dataene Dataene må ha riktig og kjent kvalitet Prosjektet har benyttet data hvor både private og offentlige aktører er rettighetshavere. Det er derfor viktig å komme frem til gode forretningsmodeller for hvordan offentlige og private kan samarbeide om bruken av disse dataene. Rapporten belyser flere sider ved de tekniske og organisatoriske sidene ved plattformen. Noen av nøkkelpunktene er: TRIP slik den er i dag byr på gode muligheter for å utvikle innovative applikasjoner basert på trafikkdata. Teknologien som er valgt er hensiktsmessig både i forhold til integrasjon med eksisterende systemer, og i forhold til å redusere utviklingstiden på nye applikasjoner Det gjenstår ved prosjektslutt noen avklaringer internt hos Statens vegvesen før TRIP kan kommersialiseres av 39

10 Summary In collaboration with the partners in the WiseCar project, SINTEF have mapped the need for access to different types of road data. Based on this, a service has been specified and later built by the company Triona. During the project there have been developed demonstration applications to test the platform. The objective of the applications was to reveal advantages and disadvantages regarding the information platform, and to be used as a case for a behavioral study on incident and hazard warning. The information platform TRIP (Transport Related Information Platform) is based upon several open standards and it is platform independent. It contains data regarding road references, speed limits, weather information and road messages from the following sources: NVDB, Yr.no, Trafikkflyt (P4) and Vegloggen by the Norwegian Public Roads Administration. The service was deployed and managed by Triona during the project period. The objective of TRIP is to integrate data from several sources, with different interfaces for delivering data, making it available to application developers through one common interface. An important prerequisite to be able to build value-added services using the platform is that it will continue operating even after the project period. A premise for this is that it will be possible to commercialize the platform during the project period. If the platform is not able to continue its services after the project period, it will not be viable for the partners who develop applications to start using TRIP. Other important premises to promote application development based on TRIP are that: The companies get access to the data they need The companies need to know that they have the property rights to use the data The quality of the data must be appropriate and known The project has used data where both private and public actors are licensees. It is therefore important to work out proper business models for how public and private actors can cooperate in using the data. This report highlights several of the technical and organizational aspects of the platform. Some of the key aspects are: TRIP as of today provides good possibilities for developing innovative applications based on traffic data The chosen technology practical in the sense that it provides integration with existing systems and in achieving reduced development time for new application At the end of the project some clarifications remains internally at NPRA before TRIP can be commercialized av 39

11 1 Innledning 1.1 Om dette dokumentet Dette dokumentet oppsummerer arbeidet som er gjort i delprosjektet Informasjonsplattform for trafikkdata som en del av prosjektet WiseCar. Det er tre dimensjoner i dette arbeidet: 1. Beskrivelse av data fra aktuelle leverandører av datainnhold og deres krav i forhold til anvendelse av dette. 2. Teknisk beskrivelse av informasjonsplattformen, inkludert eksempler på bruk. 3. Forretningsmessige forhold, som løsning for finansiering av utvikling av informasjonsplattformen og forretningsmodell for videreføring etter prosjektets slutt. Deler av dokumentet krever inngående kjennskap til tekniske ord og uttrykk i forhold til utvikling av programvare og anvendelse av data. 1.2 Kort beskrivelse av WiseCar-prosjektet WiseCar er et forskningsprosjekt med fokus på intelligente førerstøttesystemer. Hovedmålet med WiseCar er å utvikle mobile IKT-løsninger for alle trafikanter på veg. Prosjektet skal bidra til: Sikrere og mer effektiv transport Betydelig vekst for norske produkt- og tjenesteleverandører Utvikling av ny kunnskap og teknologi. WiseCar er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt som finansieres gjennom forskningsrådets VERDIKT 1 - program. Prosjektet er et samarbeid mellom åtte partnere: Q-free (prosjekteier), SINTEF (FoU-partner og prosjektleder), Triona AS, Norsk Navigasjon AS, MapSolutions AS, Skandinavisk Teknologiutvikling AS, P4 Radio Hele Norge ASA og Statens vegvesen. Hovedaktivitetene i WiseCar omfatter: 1) Utvikling og tilpasning av en teknologisk plattform Her inngår både utvikling og uttesting av en informasjonsplattform for trafikkrelaterte data (TRIP), samt tilpasning til en teknologisk plattform for trådløs kommunikasjon basert på løsninger fra CVIS. 2) Produktutvikling Aktivitetene omfatter både innovasjonsprosessen, tidligfase produktutvikling, samt produktdesign. I tillegg er det gjort uttesting av produkter med hensyn til trafikksikkerhet og effekt. 3) Utvikling av evalueringsmetodikk Prosjektet har utviklet en evalueringsmetodikk for å sikre at produkter som utvikles er trafikksikre og effektive. Prosjektet gjennomføres i perioden Samarbeidende prosjekter Deler av aktivitetene er koordinert med EU-prosjekter og andre internasjonale aktiviteter. Både kunnskap og teknologiske løsninger fra disse er anvendt i WiseCar. Nedenfor følger en kort beskrivelse av disse: 1 Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT av 39

12 CALM Continuos Air Interface for Long and Medium range er et prosjekt i regi av standardiseringsorganet ISO. Prosjektet har som mål å etablere en samling standarder for trådløs kommunikasjon og er således en sentral aktivitet i forhold til ITS. CALM har bidratt til å etablere standardene ISO CALM TC204 og ETSI ERM TG27. Per i dag inkluderer CALM et tjuetalls forskjellige trådløse kommunikasjonsgrensesnitt. ROSATTE ROad Safety ATTributes Exchange infrastructure in Europe er et prosjekt innenfor EUs 7. rammeprogram med varighet der SINTEF har vært partner. Målsettingen har vært å utvikle et effektivt samarbeid mellom myndigheter og industri for å finne gode løsninger for oppbygging, kvalitetssikring og vedlikehold av data knyttet til elektroniske vegnett. Det er lagt spesiell vekt på data knyttet til trafikksikkerhet. ITS Test beds ITS Test beds er et prosjekt innenfor EUs 7. rammeprogram med varighet der SINTEF har vært partner. Målet med ITS Test Beds har vært å etablere en omgivelse for uttesting av ITS-systemer. Dette er basert på at forskningspartnere og andre kan dele tjenester og applikasjoner på tvers av testsiter rundt om i Europa. Prosjektet er basert på funn og resultater fra andre forskningsprosjekter innenfor ITS og danner også grunnlaget for EUs satsinger innenfor Field Operational Tests (FOT) CVIS CVIS (Cooperative Vehicle-Infrastructure Systems) er et prosjekt innenfor EUs 7. rammeprogram med varighet der Q-Free og SINTEF har vært partnere. CVIS har tatt utgangspunkt i CALM for å etablere enhetlige tekniske løsninger for kommunikasjon mellom kjøretøy og infrastruktur. Denne kommunikasjonen er kontinuerlig og sømløs og bruker en rekke kommunikasjonsgrensesnitt så som 2G/3G mobildata, CALM M5 (5,9 GHz) og DSRC. I tillegg har CVIS etablert mekanismer for bedre posisjonsangivelse basert på blant annet GPS og treghetssensorer. CVIS har også utviklet et rammeverk for utvikling av applikasjoner og tjenester for å etablere samvirkende systemer. Dette rammeverket blir også kalt for CVIS-plattformen av 39

13 2 Bakgrunn 2.1 Informasjonsplattform for trafikkdata Som en del av WiseCar-prosjektet er det utviklet en felles informasjonsplattform for veg- og trafikkdata. Denne informasjonsplattformen integrerer data fra en rekke forskjellige kilder som forvaltes av både kommersielle og offentlige aktører. Formålet med informasjonsplattformen er å gjøre det lettere å bygge opp tjenester som benytter seg av denne typen data, uten at hver eneste aktør som ønsker å lage slike tjenester selv må bygge opp alle grensesnitt. Integrasjon av alle de forskjellige tjenestenes grensesnitt gjøres av informasjonsplattformen, og denne distribuerer så data til brukerne. 2.2 Metodikk I WiseCar er det etablert en felles informasjonsplattform hvor både kommersielle og offentlige aktører har tilgang til relevant trafikkinformasjon. Følgende angrepsmåter/metoder er benyttet: 1. Gjennomføring av et behovs- og mulighetsstudium med relevante brukergrupper så som tjenesteytere, produktleverandører og offentlige aktører. Dette arbeidet er dokumentert i Behovs- og Mulighetsstudie (Giæver et. al., 2008). 2. Utarbeidelse av en kravspesifikasjon for en informasjonsplattform for trafikkrelaterte data. Dette arbeidet er dokumentert i Konkretisering av behovs- og mulighetsstudien (Sørensen, 2011) 3. Utvikling av en felles informasjonsplattform for trafikkrelaterte data. 4. Utvikling av applikasjoner som demonstrerer mulighetene ved plattformen 5. Utvikling av forretningsmodeller for bruk av trafikkrelaterte data. Herunder analyse av problemstillinger knyttet til organisering, eierskap og tilgang til data og rolle- og ansvarsdeling for private og offentlige aktører. Arbeidet er basert på dokumentgjennomgang, spørreundersøkelse samt dialog med relevante offentlige aktører. Det er lagt vekt på å inkorporere internasjonale erfaringer og tilpasninger. Dette dokumentet fokuserer mest på punkt 3 og 4 i listen ovenfor. Mye av kunnskapen som er anvendt under utvikling og uttesting av informasjonsplattformen er hentet fra samarbeidende prosjekter. Disse er nærmere beskrevet i det neste kapittelet. 2.3 State of the art Bruk av nomadiske enheter, både i form av avanserte navigasjonssystemer, og ikke minst smarttelefoner og forskjellige typer nettbrett har økt i omfang de siste årene. Med bedre båndbredde på trådløse nettverk og tilgang på billige abonnement for mobildata har datatilgang og databehovet aldri vært større. Mange nomadiske enheter har mulighet for relativt nøyaktig posisjonsangivelse og både etterspørsel og tilgang til lokasjonsbaserte tjenester som punkt til punkt navigasjon, informasjon om severdigheter og trafikkinformasjon har også økt i takt med denne utviklingen. Mange nye kjøretøy, også i lavere prisklasser er fabrikkutrustet med navigasjons- og informasjonssystemer som muliggjør mottak av for eksempel vegmeldinger via RDS-TMC (Radio Data System - Traffic Message Channel). Ettermonterbart utstyr har også falt i pris og begynner å bli mer og mer ubredt, det samme gjelder smarttelefoner og nettbrett, der flere leverandører leverer software samt festeanordninger som er egnet for bruk i bil. De store operativsystemene for mobiltelefon slik som Nokias Symbian, Googles Android og Apples ios har strømlinjeformede nettjenester for å selge programvare til mobiltelefon gjennom App-stores, noe som har ført til at tilfanget av små programmer, kalt apps har eksplodert. Med mange utviklere og ulike utviklingsmiljøer, samt et stort markedspotensial vil man se at antallet applikasjoner som tilbyr lokasjonsbaserte tjenester vil øke, også når det gjelder applikasjoner som har relevans for transportsektoren, slik som navigasjon, ruteoptimalisering og hendelsesvarsling. Per i dag finnes det en rekke dataleverandører av data som er relevant for transportsektoren. Noen av disse er partnere i WiseCar-prosjektet slik som Statens vegvesen, P4 og Yr. Disse kildene har imidlertid data av 39

14 tilgjengelig på flere forskjellige format, noe som kompliserer programvareutvikling om alle kildene skal brukes av en og samme applikasjon. WiseCar prosjektet har lagt til rette for å integrere de nødvendige kildene til i en felles portal for å gjøre det hele enklere fra man får en ide til et produkt er testet og klart til kommersiell utrulling. Det finnes i dag ikke noen tilsvarende kilde til data i Norge. 2.4 Forskningsutfordringer Et viktig moment for å kunne bygge opp en god tjeneste, er på forhånd å ha kartlagt hva slags behov og ønsker de som er potensielle brukere av plattformen har når det gjelder data. Dette må harmoniseres med det som er teknisk og organisatorisk mulig å benytte av data. Det har vært få forskningsmessige utfordringer med implementeringen av informasjonsplattformen. Den bruker etablerte standarder for kommunikasjon og kjente format for data. Det som har vært forskningsmessig interessant er å se på, er hvilken betydning en slik informasjonstjeneste har for utviklingsarbeidet og hvordan applikasjoner som bruker slike tjenester kan påvirke trafikantens hverdag. Gjennom utvikling av demonstrasjonsapplikasjoner kan man si noe om hvor hensiktsmessig den valgte teknologien er i forhold til formålet. Teknologiske trender er også interessant i denne sammenhengen for å se på hva som gjør at slike tjenester får et marked. Applikasjonene alene gir ikke nødvendigvis den samfunnsmessige nytten man ønsker for vegtransport, slik som bedre avvikling, bedre sikkerhet og mindre utslipp. Applikasjoner må tilpasses gjennom analyse og evaluering. Det som utvikles må også kunne bidra til økt verdiskapning for norske bedrifter, både gjennom at det er betalingsvilje for tjenester og produkter samt at bedrifter som driver transport får økt sin konkurranseevne. 2.5 Behov og muligheter Ved prosjektets oppstart ble det gjennomført en intervjuundersøkelse blant prosjektpartnerne, for å avdekke eksisterende og fremtidig behov for datatilgang. Videre ble det gjort en kartlegging av relevante og tilgjengelige datakilder. Behovs- og mulighetsstudien er dokumentert i Behovs- og Mulighetsstudie (Giæver et. al., 2008) Undersøkelsen konkluderte med at følgende krav og utfordringer er viktige kriterier for å sikre en relevant og nyttig informasjonsplattform: Plattformen må kunne behandle data fra flere (og til dels overlappende) kilder. Plattformen må kunne behandle både statiske og dynamiske data. Dataene må ha god tilgjengelighet. Alle som ønsker det må få tilgang til data på en rask, pålitelig og brukervennlig måte. God datakvalitet er en viktig suksessfaktor for plattformen. Kvaliteten bør være kjent og pålitelig. Datainnhold I forbindelse med behovs- og mulighetsstudien i WiseCar, ble det avdekket behov for tilgang til data om både logisk vegnett og tilhørende data med spesiell vekt på beskrankninger (fartsgrense samt bredde-, høydeog vektbegrensninger). I tillegg var det et ønske om tilgang til data om trafikkbelastning samt oppdaterte vegmeldinger og informasjon om vær og føre. Disse kravene resulterte i at en del innholdsleverandører ble identifisert. Dataleverandørene omfatter både partnere i WiseCar og andre datakilder. Se Tabell 1 for detaljer av 39

15 Tabell 1: WiseCar databehov og -kilder Data som var ønsket inn i informasjonsplattformen Vegnett med alle bevegelsesattributter, beskrankninger, stigning, kurvatur, fotgjengeroverganger osv. Fartsgrenser Skiltplassering og type skilt Historiske trafikkdata - ÅDT - Tungbilandel Ulykkesdata (historiske) - Ulykkespunkt - Strekningsbasert ulykkesinformasjon Reisetidsinformasjon - dynamisk reisetid (kø, informasjon om trafikkavvikling) Vegmeldinger og hendelser - Vegrestriksjoner, vedlikehold, ulykker og andre trafikkhendelser - Føreforhold Værmeldinger/prognoser Datakilde og innholdsleverandører NVDB (Staten vegvesen) ELVEG for vegnett samt bevegelsesattributter og noen beskrankninger (Statens vegvesen og Statens kartverk) NVDB (Statens vegvesen) ELVEG (Statens vegvesen og Statens kartverk) NVDB (Statens vegvesen) NorTraf (Statens vegvesen) STRAKS (Statens vegvesen) Det er forsøk på gang, blant annet på E6 inn mot Trondheim fra sør, men ingen offisielle tilbud foreligger innen prosjektets avslutning Vegmeldingstjenesten (Statens vegvesen) Trafikkflyt (P4 radio hele Norge AS) yr.no (NRK og Meteorologisk institutt) Med utgangspunkt i mulighetsstudien, ble det utarbeidet en kravspesifikasjon Konkretisering av behovs- og mulighetsstudien, (Sørensen, 2011) som grunnlag for utvikling av informasjonsplattform. Kravspesifikasjonen identifiserer følgende datakilder som primærkilder i informasjonsplattformen: NVDB (Statens vegvesen) Vegmeldinger (Statens vegvesen) Trafikkflyt (P4) Yr (NRK og Meteorlogisk institutt av 39

16 3 Innholdsleverandører og tilgang til data 3.1 Statens vegvesen Statens vegvesen har ansvar for veg og vegtrafikk og skal fremme sektorens bidrag til et bedre samfunn. Dette betyr blant annet at Statens vegvesen innehar store mengder data som angår vegnettverket her i landet. Ved oppstart av WiseCar ønsket Statens vegvesen å tilby sine data for anvendelse internt i prosjektet. En av hensiktene var å oppnå en bevisstgjøring om datakvalitet og forbedring av denne. Statens vegvesen har i hele prosjektperioden vært i prosess om hvorvidt data fra NVDB skal gjøres tilgjengelig for eksterne aktører, og om de skal ta betalt for tjenesten. Prosjektet har imidlertid fått vederlagsfritilgang til data i prosjektperioden. Data fra Statens vegvesen er samordnet i NVDB som er en omfattende database som inneholder både vegnettverksmodell, fagdata og historiske data. Flere av datatypene i databasen er etterspurt av applikasjonsutviklere, se Tabell 1. I tillegg til de vegfaglige dataene er Statens vegvesen også dataleverandør av vegmeldinger som omhandler mer dynamiske hendelser på vegnettet, så som ulykker og stengte veger. Informasjon om dette samles inn, kvalitetssikres samt distribueres via etatens vegtrafikksentraler. Veg- og trafikkmeldinger har vært offentlig tilgjengelig via Vegmeldingstjenesten i hele prosjektperioden. Tjenesten har vært gratis. 3.2 P4 Radio hele Norge P4 har en egen trafikkredaksjon som har som mål å informere reisende med bil, bane, båt og fly om aktuell avviklingssituasjon. Informasjonen omfatter hendelser, køer, forsinkelser, eventuelle alternative kjøreruter med mer. Trafikkinformasjonen er basert på henvendelser fra blant andre lytterne, informasjon fra politi, Statens vegvesen (vegmeldingstjenesten), Avinor, NSB og Ruter. P4 har også et eget helikopter som overvåker trafikksituasjonen i sentrale østlandsområder. Alle P4s meldinger på luften legges også ut på egne nettsider, gjennom tjenesten Trafikkflyt ( Trafikkmeldingene fra P4 inneholder detaljert posisjonsbestemmelse og informasjon om hendelsene. I tillegg til aktuelt fylke, område og vegtype med vegnummer er meldingene posisjonsbestemt ved lengde- og breddegrad. Meldinger som blir hentet fra vegmeldingstjenesten til Statens vegvesen blir sortert manuelt av redaksjonen til P4. Bare meldingene som vurderes å være interessante for P4 sine lyttere blir valgt ut. P4s trafikkredaksjon behandlet i telefonsamtaler og sms, som igjen førte til produksjon av veg og trafikkmeldinger. P4s tjeneste har derfor ikke like stort omfang som vegmeldingstjenesten til Statens vegvesen, men informasjonen i meldingene er lettere tilgjengelig for automatisk videreformidling. For vanlige trafikkhendelser har meldingene en standard varighet (til situasjonen opphører) på 45 minutter, men dette justeres når man vet mer om hendelsen. Hver melding blir gitt en unik ID, i tillegg har hver melding en ID som følger en hendelse. Et versjonsnummer viser hvilken versjon av hendelsen den enkelte meldingen representerer. Det er mulig å hente ut data fra tjenesten på to forskjellige måter, avhengig om hvor omfattende søk man ønsker å gjøre, samt detaljeringsgraden. Den enkleste måten er å få data via RSS (Really Simple Syndicate) feed som er en vanlig måte å oppdatere blogger samt for nettbaserte nyhetsformidlingssider med informasjon. Den andre metoden er mer egnet for informasjonsplattformen, da den er mer detaljert og muliggjør avgrensede søk. Denne tjenesten benytter SOAP (Simple Object Access Protocol) som også kalles en web service. Tjenesten har vært gratis og tilgjengelig for alle gjennom hele prosjektperioden av 39

17 3.3 Yr (NRK og Meteorologisk institutt) Meteorologisk institutt har i samarbeid med NRK opprettet nettstedet yr.no, som formidler detaljerte værvarsel for hele verden. Det meste av innholdet på yr.no er fritt tilgjengelig, og man kan laste ned XMLdata til å lage egne tjenester og applikasjoner. Både tekstvarsel og timesverdier for nedbør, temperatur, vindhastighet med mer kan lastes ned i XML-format. Værvarsel inneholder en prognose for dagens dato og en prognose for de neste 9 dager. Prognosen for de neste 6 dager er oppgitt som en tekststreng. I tillegg får man detaljerte prognoser for tidsperioder på 6 timer 5 dager frem i tid, og for tidsperioder på 24 timer for 6 til 9 dager frem i tid. De detaljerte prognosene inneholder tallverdier for vindretning, nedbørsmengde, vindhastighet, temperatur og trykk. Det er mulig å hente værdata på XML-format for fem steder i hver kommune i Norge, totalt 2147 steder. Stedsnavnene er en blanding av byer, tettsteder og utfartssteder, og det er lagt vekt på å få god spredning i hver kommune. Alle stedene er tilgjengelig med navn, koordinater, kommunenummer, kommune, prioritet, fylke og link til XML-rapport i en tekstfil. Tjenesten er gratis og har vært tilgjengelig i hele prosjektperioden. For å få tilgang til værvarsel for flere steder i Norge, kan man kjøpe tilgang til Sentralt stedsnavnregister. Antall steder med værvarsel tilgjengelig er ca Map Solutions Map Solutions er leverandør av digitale kartdata og har som prosjektpartner som tilbudt sine produkter for WiseCar. Dette omfatter hovedsaklig: 1. MultiNet: database med blant annet logisk vegnett, svingerestriksjoner og en del beskrankninger 2. MapS Map Engine: en XML Web Service for kart. Begge produktene er i utgangspunktet belagt med kostnader, men tilgangen har vært gratis for WiseCar i prosjektperioden. 3.5 Informasjonsplattformens innplassering Figur 1 viser hvordan informasjonsplattformen ble innplassert i en tidlig fase av prosjektet. Her er en del sentrale innholdsleverandører presentert. De ulike aktørene har hatt ulike krav til hvordan deres datainnhold kan benyttes. Pilen til venstre på Figur 1 symboliserer trinnene i foredlingen av data fra innsamling til anvendelse i tjenester og applikasjoner. Informasjonsplattformen er plassert midt i bildet, da den både henter data innhold og vegnettsbeskrivelse for videre distribusjon via ulike plattformer til forskjellige applikasjoner: Datainnsamling Ulike aktører besørger datainnsamling på ulik måte. Statens vegvesen henter meldinger via Vegtrafikksentralen som får informasjon både fra egne ansatte og fra publikum. Tilsvarende for P4 som både har egen datafangst via P4-helikopteret og meldinger som blir ringt inn til P4 sin redaksjon fra publikum Innhold Når data samles inn, legger aktøren sine data inn i en database. Her blir innholdet geokodet, det vil si det blir knyttet til en geografisk posisjon på vegnettet, eller knyttet til en vegident som består av vegkategori, vegnummer, hovedparsellnummer og meter i forhold til start hovedparsell. Innhold kan også knyttes til et geografisk område noe som er aktuelt for værdata av 39

18 Vegnett Elektronisk beskrivelse av vegnettet forvaltes av ulike aktører som Statens vegvesen, Statens kartverk og Map Solutions. Vegnettet er sentralt i forhold til å kunne knytte innhold opp mot posisjon på vegnettet i forhold til for eksempel navigasjonssystemer. Applikasjoner Waste manager VIisa Plattform PDA/PC Mobil CVIS Distribusjon WiseCar Vegnett Informasjonsplattform Innhold Statens vegvesen Vegmeldinger Data innsamling Vegmeldinger ELVEG Vegsensorer Politi Publikum Privat datafangst Figur 1: Informasjonsplattformens rolle i verdikjeden Distribusjon Datainnhold og vegnett distribueres til brukere på forskjellige måter. Eksempler på dette er direkte via trådløs kommunikasjon eller indirekte via CD-ROM. Plattform I denne sammenhengen betyr plattform hvilken fysisk enhet som applikasjoner og tjenester kjører på. Det er ulike plattformer for ulike enheter, f.eks. Windows for både PC og håndholdt enhet og Android, Symbian og ios for smarttelefon. Applikasjoner Relaterer seg til både tjenester og programsystemer så gjør bruk av data fra informasjonsplattformen av 39

19 4 Informasjonsplattform og finansieringsmodell 4.1 Alternative finansieringsmodeller Det ble i prosjektet utredet ulike modeller for finansiering av utvikling og drift av informasjonsplattformen. Etter innledende diskusjoner ble det avdekket to naturlige partnere med hensyn til å ta en lederrolle i forhold til utviklingen; Statens vegvesen og Triona AS. Statens vegvesen konkluderte med at drift av informasjonsplattformen ikke ligger innenfor etatens ansvarsområde, samtidig som det er begrenset tilgjengelig personell for både utvikling og drift av plattformen internt i etaten. Triona AS var villig til å ta ansvar for utvikling av en informasjonsplattform med uttrekk fra NVDB, Vegloggen m.m. på vegne av prosjektet. En slik aktivitet var i utgangspunktet ikke definert til å være en del av egeninnsatsen i prosjektet, og det ble derfor skissert mulige finansieringsmodeller: Alternativ 1: Utviklingen finansieres av Statens vegvesen Statens vegvesen betaler Triona AS for å utvikle informasjonsplattformen, og dette kan inngå som vegvesenets egenfinansiering i prosjektet. Det er knyttet en viss usikkerhet til hvorvidt drift av informasjonsplattformen må legges ut på anbud i en ordinær driftsfase. Dersom dette er tilfellet, risikerer Triona AS å falle ut som drifter i en senere fase. Dette er et risikomoment som bør avklares før valg av finansieringsmodell. Fordel med modellen: utviklingen kan samkjøres med allerede eksisterende aktiviteter, noe som reduserer kostnadene og kompleksiteten i oppgaven. Ulempe med modellen: offentlig eierskap til informasjonsplattformen kan vanskeliggjøre eksklusivitet i tilgang for prosjektpartnerne, og introduserer usikkerhet i forhold til senere forretningsmodell Alternativ 2: Utviklingen finansieres av et spleiselag blant WiseCar-partnerne WiseCar-partnerne går sammen om å betale Triona AS for å utvikle informasjonsplattformen. Dette vil normalt ikke erstatte egenfinansieringen deres i prosjektet, siden egenfinansieringen for de fleste er knyttet tett opp mot produktutvikling. Denne finansieringsmodellen åpner for høy grad av eksklusivitet i tilgang til informasjonsplattformen, og prosjektpartnerne står relativt åpne i forhold til å definere eierskap, tilgang og en egnet forretningsmodell for perioden etter prosjektets slutt. Det er nødvendig å avklare hvorvidt vegnett m.m. fra Statens vegvesen kan benyttes fritt i en kommersiell tjeneste. Fordel med modellen: mulighet for eksklusivitet i tilgang på trafikkdata i prosjektperioden og mulighet for differensiert tilgang og betaling etter prosjektets slutt. Ulempe med modellen: private aktører finansierer en plattform som blir tilgjengelig for alle etter prosjektperioden. Trolig behov for en forretningsmodell som tar hensyn til dette også etter prosjektets slutt. Dette kan gi en noe uklar rollefordeling, og kan vanskeliggjøre kommersialiseringen av plattformen av 39

20 Alternativ 3: Utviklingen finansieres av Triona AS Dersom Triona AS skal egenfinansiere utviklingen av en informasjonsplattform, er det helt avgjørende at de får sikkerhet for at de kan selge denne type tjenester/datatilgang i fremtiden. Løsningen betinger en avtale med Statens vegvesen om at Triona kan tilgjengeliggjøre data via en kommersiell plattform. Fordel med modellen: klar rolle- og ansvarsdeling i utviklingsarbeidet. Mulighet for eksklusivitet i tilgang på trafikkdata i prosjektperioden. Ulempe med modellen: potensiell usikkerhet i forhold til kommersiell anvendelse av NVDB-data. Alternativ 4: Utviklingen finansieres av friske midler utenfor WiseCar-prosjektet Utviklingsarbeidet kan søkes finansiert utenfor prosjektet, for eksempel gjennom Innovasjon Norge eller andre. Dette vil imidlertid kreve en betydelig innsats for innsalg, noe som vil forsinke fremdriften i selve utviklingsarbeidet. Fordel med modellen: utviklingen vil ikke tappe prosjektet og prosjektpartnerne for ressurser. Ulempe med modellen: tidkrevende prosess som trolig vil forsinke utviklingsarbeidet. Prosjektet mister styringen med utviklingen og tilgangen på informasjon. Valg av løsning Prosjektet valgte å realisere alternativ 3, hvor utvikling av informasjonsplattformen ble finansiert av Triona AS, under følgende betingelser: 1. Triona AS utvikler informasjonsplattformen som del av sin egeninnsats i prosjektet. Triona AS vil ha eiendomsrett til produktet og kan selge tjenester/datatilgang knyttet til denne når prosjektperioden er over. 2. Prosjektpartnerne tilbys gratis tilgang til informasjonsplattformen innenfor WiseCar-prosjektet. 3. Prosjektet v/ Triona får gratis tilgang til NVDB-data fra Statens vegvesen i prosjektperioden. 4. Forretningsmodeller for tilgang og distribusjon av data etter at prosjektet er avsluttet, utvikles i samarbeid mellom Triona AS, Norsk Eiendomsinformasjon, Statens vegvesen, Statens kartverk og WiseCar (representert ved SINTEF). 5. Triona AS vil ikke bli pålagt å bidra med egeninnsats knyttet til andre aktiviteter i WiseCar enn utvikling av informasjonsplattformen i av 39