NÆRINGSKLYNGER. for fremtidens innovative næringsliv DET KLYNGER SEG I TRØNDELAG Trøndelags-klyngene vender seg mot verdensmarkedet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NÆRINGSKLYNGER. for fremtidens innovative næringsliv. 2012. DET KLYNGER SEG I TRØNDELAG Trøndelags-klyngene vender seg mot verdensmarkedet."

Transkript

1 NÆRINGSKLYNGER for fremtidens innovative næringsliv DET KLYNGER SEG I TRØNDELAG Trøndelags-klyngene vender seg mot verdensmarkedet. ARENA USUS Arena Usus vil at turister skal komme igjen og igjen og igjen. NCE RAUFOSS NCE Raufoss vil sikre at enhver god idé kan bli kommersiell suksess.

2 INNHOLD VELKOMMEN NCE og Arena Det klynger seg i trøndelag NCE Raufoss Spin-off satt i system Wind Cluster Mid Norway NORSK VINDTEKNOLOGI HENGER HØYT NCE Oslo Cancer Cluster HER SKAL FREMTIDENS KREFTMEDISINER FINNES OPP Arena Smart Grid Services & NCE Smart Energy Markets klynge-til-klynge samarbeid forsterker forretningsmuligheter NCE Subsea BEDRE DRIFT OG VEDLIKEHOLD FOR OFFSHORE OG MARITIM INDUSTRI Arena Maritime Clean Tech West UTVIKLER TEKNOLOGI FOR EN GRØNNERE MARITIM NÆRING NCE Systems Engineering ELECTRIC MOBILITY STARTEN PÅ NY NORSK NÆRING? Arena Usus VIL HA FLERE GJENBESØK Arena Helse i Valdres helsebringende innovasjon Er klyngene Norges «kompetansehøydedrag»? Professor Torger Reve ved BI påstår nettopp det. Gjennom årets prosjekt «Et kunnskapsbasert Norge», betegner han klyngene som arnested for verdiskaping i fremtidens norske næringsliv. Det er et synspunkt vi som jobber med klyngeinnovasjon til daglig, er svært glade for. Vi synes også det er betegnende for det fantastiske arbeidet som gjennomføres i de 23 Arena- og 12 NCE-klyngene over hele landet. I året som gikk har både NCE og Arena gjennomgått omfattende evalueringer. Vidløftige ord om samarbeid, mangfold og innovasjonskraft er én ting men hva med de håndgripelige resultatene? De ser særdeles lovende ut. Klyngene er effektive, de oppnår gode resultater og kanskje viktigst av alt - de løfter stadig blikket utover mot verdensmarkedet. Vi lever i en tid hvor det ikke gir særlig mening å snakke om det «nasjonale» og det «internasjonale» markedet - norske bedrifter må være konkurransedyktige globalt. Derfor belyser vi særlig prosjekter med internasjonale samarbeid og ambisjoner i denne utgaven av «Næringsklynger». Vi håper du lar deg inspirere av årets statusrapport! Hilsen programledelsen for NCE og Arena.

3 KLYNGEne får økt betydning Jon Kveine og Bjørn Arne Skogstad er programansvarlig for henholdsvis Arena- og NCE-programmet. Hva står det på merkesteinen for året som har gått i klyngeprogrammene? Jon: Vi har fått en grundig evaluering av begge klyngeprogrammene. I all hovedsak fikk både Arena og NCE meget godkjent i karakter. Klyngeprogrammene kompenserer for markedssvikt, de er effektive og de har god resultatoppnåelse. Det ble pekt på enkelte forbedringer, og det skulle bare mangle. Vi skal ha noe å strekke oss etter. Har vi sett noen særlige utviklingstrekk den siste tiden? Jon: Arenaprogrammet ligger stabilt på om lag 20 prosjekter. Hver av dem er inne i tre år, med mulighet for en viss forlengelse. De siste årene har vi fått en veldig stor bredde i porteføljen, med mange nye næringer. Det er jeg veldig fornøyd med. Vi har fått inn opplevelsesnæring, medtech, fornybar energi og miljøteknologi. Arenaprogrammet er ment for tidligfase klynger miljøer og næringer som har potensial. Her ser vi «det nye næringslivet» i Norge. Jeg synes også vi ser stadig bedre og mer ambisiøse søknader. Bjørn Arne: Klyngenes betydning for å ruste næringslivet for å møte den økende internasjonale konkurranse, mener jeg vi ser veldig tydelig i NCE-programmet. Siden opprettelsen av programmet i 2006, har programmet fått en gradvis sterkere posisjon. Klyngene har gått fra å etablere basiselementer som møteplasser og felles aktiviteter for deltakerne, til at klyngene Foto: Terje Borud ser ut over sin egen kjerne. De blir viktige premissleverandører for de nasjonale myndighetenes næringspolitikk, og de blir tyngre samarbeidspartnere for aktører som LO og NHO. Klyngene med de mest internasjonalt orienterte bedriftene utvikler seg mot å bli globale kunnskapsklynger. Ser vi noen klare utfordringer fremover? Jon: Jeg ser helt klart utfordringer i Arenaprogrammet. I enkelte regioner er det mer krevende å få inn en tilstrekkelig bedriftsbredde som kan lede til nye prosjekter. Dette ser vi særlig i Innlandet og i Nord Norge. Det er enklere å lykkes med klyngeetableringer i områder med mer differensiert bedriftsgrunnlag. Men klyngeetableringer er minst like viktig i desentrale områder. Derfor setter vi inn en ekstra innsats for å hjelpe i gang nye prosjekter i de svakere områdene. Vi samler bedrifter til workshops og samlinger hvor vi motiverer og veileder bedriftene i å komme i gang med klyngeprosjekter. Dette skjer i samarbeid mellom Innovasjon Norges distriktskontorer og Forskningsrådet. Det er helt essensielt at klyngeprosjekter har tilstrekkelig forankring i bedriftene som skal delta. Betyr det at geografisk balanse spiller inn når dere velger ut nye klyngeprosjekter? Jon: Nei, på ingen måte. Inntaket av nye klyngeprosjekter er alltid basert på en nasjonal konkurranse. Der er det bare to kriterier som gjelder for hvem som når opp: Klyngens utviklingspotensial og klyngeprosjektets kvalitet. Har næringslivet blitt mer klyngeorientert de senere årene? Bjørn Arne: Ja, jeg mener det. Bevisstheten om klyngers betydning øker blant mange. Prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» har også bidratt til det. Her sies det at de sterkeste klyngene er Norges «kompetansehøydedrag», og at disse klyngene er arnestedene for det fremtidige næringslivet i landet. Det er et viktig budskap å ta med seg. Økt konkurransedyktighet og økt verdiskaping er de fremste målene for NCE. Vi ser at disse klyngene greier å sette i gang innovasjons- og forskningsprosjekter som understøtter kjernevirksomheten, samtidig som det utvikles helt nye teknologi- og anvendelsesområder. Da er vi i den virkelig spisse enden av aktivitet som bidrar til økt verdiskaping. Ser vi noen særnorske forhold knyttet til klyngesatsing? Bjørn Arne: Jeg mener vi kan se særnorske forhold knyttet til bedriftskultur og hvordan det norske næringslivet er innrettet, som også gir seg utslag i hvordan klyngene utvikler seg. Norge er et lite land, og vi har en utpreget struktur med små- og mellomstore bedrifter. At vi er små er i seg selv et insitament for samarbeid. Vi må henge i hop dersom vi skal bygge tilstrekkelig slagkraft. Artikkelen fra NCE Raufoss i dette magasinet illustrerer dette godt. Vi ser også at norsk næringsliv er lite hierarkisk. Det er kort vei fra medarbeiderne som står i produksjon og som anvender teknologi, til innovasjonsdirektøren og bedriftslederen. Det blir kort vei til beslutninger, og nye ideer og innovasjoner kan realiseres raskt. Vi er smidige og endringsvillige. Vår størrelse gjør også at norske bedrifter leter etter muligheter for å utvikle hele verdikjeder innenfor et industriområde og innenfor klyngeorganisasjoner. Jon: Arena Windcluster Mid-Norway er et godt eksempel på hvordan man greier å samle et miljø innenfor en industri nærmest uten hjemmemarked. Markedet for vindenergi er i utlandet. Strukturen vår med små- og mellomstore bedrifter gjør at enkeltbedrifter blir for små og uinteressante når de vil ut på det globale markedet. Store utbyggere i større land forholder seg ikke til en armada av småleverandører. De forholder seg til store aktører. Hvilke krav og skal vi stille til klyngeprogrammene og prosjektene i tiden som kommer? Bjørn Arne: De modne klyngene setter i større grad agendaen selv for sin videre utvikling. De bygger felles infrastruktur, driver frem felles innovasjons-, forsknings- og internasjonaliseringsprosjekter. Klyngene kan bli enda bedre på å konkretisere slike prosjekter, både i mengde og størrelse. Dette er krav samfunnet og omgivelsene vil stille til klyngene i årene fremover. Fra virkemiddelapparatet må vi makte å svare på de nye utfordringene bedriftene og klyngene stiller oss overfor. Jon: Selv om mye går i riktig retning, og vi får mange nye og gode prosjekter inn i Arenaprogrammet, må vi ikke slå oss til ro og være fornøyde. Vi må være på konstant søken etter nye forbedringer. Her kan vi ikke ta ferie. Fv: Jon Kveine og Bjørn Arne Skogstad. Programansvarlige for henholdsvis Arena og NCE.

4 Foto: Terje Borud NORWEGIAN CENTRES OF EXPERTISE OG ARENA Fv. Olav Bardalen, Karin Gjerløw Høidahl, Jon Kveine og Bjørn Arne Skogstad. Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Arenaprogrammet har som formål å utløse og forsterke innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser i regionale næringsklynger og -miljøer. Dette skal skje gjennom et nært samarbeid mellom bedriftene i klyngen, forsknings- og utviklingsaktører og relevante offentlige partnere. NCE retter seg mot de mest modne og dynamiske næringsklyngene, som har forutsetninger for å utvikle en internasjonal eller sterk nasjonal posisjon. Arena er tilbudet til miljøer som er i en tidligere utviklingsfase, men som har gode muligheter for å forsterke innovasjonssamarbeidet. Begge programmene gjennomføres i samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet, med førstnevnte som hovedansvarlig. Programmene er finansiert med midler fra to departementer; Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. I 2011 ble det bevilget om lag 100 millioner kr til å støtte de utvalgte klyngeprosjektene i NCE og Arena. Kort om Arena i 2011: Programmets utlysning i 2011 resulterte i at seks nye Arena-prosjekter ble godkjent: Arena lønnsomme vinteropplevelser (Troms) Arena Ocean of Opportunities (Rogaland) Arena Smart Grid Services (Trøndelag) Maritime CleanTech West (Sunnhordland) Smart Water Communities Cluster (Trøndelag) Vannklyngen (Vestfold og Telemark) Tre Arena-prosjekter ble avsluttet: Arena Offshorefartøy IKT Grenland Omegaland Ved inngangen til 2012 var Arena engasjert i 20 klyngeprosjekter. Arena-programmet ble i 2011 evaluert av Menon/NIFU. Nøkkeltall: Arena-prosjektene involverte: 1237 bedrifter 96 FoU- og kunnskapsmiljøer 76 øvrige utviklingspartnere Arena-prosjektene utløste eller forsterket: 142 Innovasjonsprosjekter 53 prosjekter med internasjonal forretningsutvikling som formål 79 prosjekter med utdanning/kompetanseutvikling som formål Kort om NCE i 2011: Programmets gjennomførte sin foreløpig siste utlysning i 2009 og var i 2011 engasjert i 12 NCE-prosjekter: Seks iverksatt i 2006: NCE Instrumentation, NCE Maritime, NCE Micro- and NanoTechnology; NCE Raufoss, NCE Subsea, NCE Systems Engineering Kongsberg Tre iverksatt i 2007: NCE Aquaculture, NCE Culinology, NCE Oslo Cancer Cluster Tre iverksatt i 2009: NCE NODE, NCE Smart Energy Markets, NCE Tourism NCE-programmet ble i 2011 evaluert av Econ Pöyry/Damvad. Nøkkeltall: NCE-prosjektene involverte: 1115 bedrifter 113 FoU-institusjoner 213 øvrige utviklingspartnere NCE-prosjektene utløste eller forsterket: 220 innovasjonsprosjekter 126 prosjekter med internasjonal forretningsutvikling som formål 193 prosjekter med utdanning/kompetanseutvikling som formål

5 Foto: NTNU Det klynger seg i trøndelag Trøndelags-regionen er knutepunkt for fem aktive klynger NCE Instrumentation, akvarena, Smart Water Communities Cluster, Wind Cluster Mid-Norway og Arena Smart Grid Services. Innen fagfelt som spenner fra vann og vindenergi til havbruk, instrumentering og SmartGrid, vender alle seg mot verdensmarkedet. Og samarbeidet mellom klyngene øker stadig. Hvorfor er klyngeaktiviteten så høy i Trøndelag? - Verden kommer nærmere, og konkurransen blir tøffere. Mange av Trøndelags bedriftene er små eller mellomstore bedrifter som har innsett at man må samarbeide for å vinne. Klyngen blir dermed et verktøy for å komme seg ut i verden sammen med andre. Å ute lukkende fokusere på lokale og regionale markeder blir både lite ambisiøst og kunstig i forhold til hvordan verden ser ut, dessuten er man ikke lenger i fred på disse nasjonale markedene. Derfor fungerer klynge samarbeidet kanskje spesielt godt for de mange mindre, høyteknologiske selskapene vi har her i Trøndelag, sier Marianne Brøttem. Hun er prosjektleder i Smart Water Communities Cluster. på områder hvor vi markerer oss industrielt, sier hun. Begge blir støttet av Viggo Iversen, prosjektleder i Wind Cluster Mid-Norway. - Trøndelagsbedriftene har erkjent at det er gjennom samarbeid vi styrker hverandres stilling for å utvikle ny teknologi, bli sterkere i konkurransen om kommersielle kontrakter og øke synligheten innen våre respektive fagområder i vårt tilfelle vindkraft, sier han. Iversen tyr til en fotballmetafor for å beskrive hvordan klyngesamarbeid kan øke konkurransekraften. - Analogien jeg bruker er landskampen mellom Norge og Brasil i Hvordan slo vi dem? Gjennom godt samspill og samhandling. Vi hadde et sterkt lag som var opptatt av virkelig å spille sammen, klyngene har tette samarbeid med spesialiserte sentre innenfor disse institusjonene, samt høgskolene i Nord- og Sør-Trøndelag. - Beliggenheten vår i «periferien» av verdenskartet betyr ikke nødvendigvis noe, fordi bedriftene representerer høyteknologi som er konkurransedyktig globalt. Det er også viktig å være knyttet opp mot de internasjonalt respekterte miljøene hos NTNU, SINTEF og høgskolene. KIyngebedriftene i Trøndelag har sine utspring fra high-tech miljøet, og mange har blitt til store bedrifter med kompetanse som enten blir kjøpt opp eller inngår i store internasjonale konsern dette gjelder spesielt olje og gass, sier han. Akersveen er opptatt av at klynger må være pådrivere for å sikre reell global markedstilgang, og påpeker samtidig at klyngene kan være viktige spillere i forhold med at klyngene øker i størrelse og antall samarbeid - jo større konstellasjon, jo flere røtter har bedriftene her, og jo mer øker verdien av å være tett integrert i nettverket, sier Akersveen. Det er ikke bare NCE Instrumentation som fokuserer på markedstilgang utover Norges grenser, samtlige av klyngene i Trøndelag har blikket vendt ut på det europeiske og internasjonale markedet. - For oss i Arena Smart Grid Services er det viktig å være tidlig ute i forhold til utvikling av nye produkter og tjenester særlig med tanke på fremveksten av et stort globalt marked. Vi merker økende fokus på viktigheten av å være internasjonalt i forhold til å innhente og ut vikle kunnskap, og det er en positiv effekt både av økt klyngeaktivitet og økt Trøndelags-klyngene har spesielt høyt fokus på miljøteknologi og løsninger innen «smart energi». løsninger for gjenbruk og resirkulering av vann. Timingen på vår satsning er med andre ord svært god i forhold til behovene i det globale vannmarkedet, sier Brøttem i Smart Water Communities Cluster. - Vi må være konkurransedyktige internasjonalt for å være konkurransedyktige nasjonalt, for prisene settes ute, og ikke i Norge, supplerer Iversen. av prosjekter, vanlige «klyngeaktiviteter». Når det gjelder akvakultur og vind, er det derimot sterke eksisterende strukturer i Trøndelags-regionen som vi drar stor nytte av å samarbeide med, sier Akersveen. - På vindenergi har vi et glimrende eksempel på godt samarbeid med Wind Cluster Mid-Norway. unngå å være ute på møllene for å gjøre mye drift og vedlikehold det er svært ressurskrevende. Instrumentering og ny teknologi gjør det mulig å forutse når man må ut for å utføre vedlikehold, og dermed koordinere dette. Slike eksempler belyser hva slags muligheter som finnes når klyngemiljøene går sammen i konkrete og åpenbart kommersielle Samarbeid mellom klyngene- Konkrete samarbeid mellom klyngene i Trøndelags-regionen øker også stadig. - Det er tett kobling mellom smarte vannløsninger og smarte energiløsninger, så vi ser åpenbart potensiale for samarbeid. Gjennom VRI Virkemidler for Regional prosjekter. Innovasjon har vi sammen sett på hvilken potensiell effekt god instrumentering kan ha på drift og vedlikehold av samarbeid også innen akvakultur. Akersveen melder også om lovende offshore vindmøller. Vi kjørte nylig en svært vellykket felles workshop, med det - Her jobber vi sammen med akvarena resultat at vi har etablert et konsortium og NCE Aquaculture, for å se på hvordan henvende oss til de andre klyngene, og har direkte kontakt med miljøer man vanligvis ikke har et bredt kontaktnett mot. Havbruksbransjen har stort behov for å trekke på kompetansen fra andre, og da blir klynger et godt verktøy, legger prosjektleder i akvarena, Trude Olafsen til. Hun er opptatt av at klyngene også kan minske kulturelle og organisatoriske barrierer til samarbeid. - Slik det for eksempel er skrudd sammen i Trøndelag innen for akvakultur, ligger oppdrettsbedriftene ved kysten og for- Også prosjektleder i akvarena, Trude og som lyktes i å slå sterke individualister til å forhindre utflagging. sam arbeid klyngene i mellom, sier pro- Diskusjonene har startet, og konkret iseres med flere store industriaktører, SINTEF og instrumenteringsteknologi kan utnyt- sknings- og utviklingsmiljøene i Trond- Olafsen, understreker verdien av fordi vi fokuserte på koordinert arbeid sjektleder Gunnar Vist. Også innen vann- nå med faktiske case, sier Brøttem og Vist. NTNU, og med klyngene som på drivere. tes for profesjonalisering av havbruks- heim. Men barrierene til samarbeid ligger samarbeid innen områder hvor mot felles mål. Jeg synes dette er en - Vi er definitivt med på å sørge for at klyngens arbeid, er fokuset globalt. De tar også del i et forum spesifikt etablert Her har vi nylig fått godkjenning for næringen. Så langt har vi arrangert et ikke nødvendigvis i det geografiske det Trøndelags-regionen har spisskompetanse. betegnende metafor for den økende bedriftene ikke flagger ut av landet. for at klyngene i Nord-Trøndelag skal dele støtte fra Forskningsrådet til et samlet stort dialogmøte for å se nærmere på kan vel så gjerne være snakk om kultur- klyngeaktiviteten vi nå ser i Trøndelag, Bedriftsledere uttrykker klart og tydelig - I Norge er ikke vannknapphet et uttalt erfaringer og gjennomføre felles budsjett på 23 millioner kroner, forteller havbruksnæringens behov og tanker, og forskjeller, ulikheter mellom urbane og - Trøndelag begynner å få noen veldig sier han. viktigheten av at nettverket har sine røtter problem. Samtidig ser vi store globale utviklingsarbeid. Klyngene som Akersveen han. - For oss i Wind Cluster Mid-Norway, å spinne videre på ideer rundt potensiell distriktsmiljø, akademisk kontra nærings- klare områder for satsning innen næringsliv for eksempel innen Globale markedsmuligheter i Trøndelag. Klyngene er kompetansenettverk som gjør det viktig for dem å ha vannutfordringer knyttet til vann mangel og vannforurensning. Bedriftene i og Iversen leder, har også innledet lovende samarbeid. er det fantastisk å kunne benytte oss av spisskompetansen innen instrumentering bruk av instrumentering. Nå konkretiserer vi dette, og mulighetene er mange, livsfokus og så videre. Ofte er disse barrierene undervurdert, og klyngene akvakultur, energi og miljøteknologi. Torbjørn Akersveen, prosjektleder for NCE lokalisering her, hvor de har tilgang på klyngen har et hjemmemarked, men de hos NCEI, legger Iversen til. sier han. har en veldig viktig rolle å fylle nettopp i Samtidig har vi tunge akademiske miljø Instrumentering, påpeker verdien av å ha høykvalifisert kompetanse. nye løsningene klyngen fokuserer på - Innen olje og gass, som vi også kal- å bygge ned disse barrierene for å koble og et næringsliv som virkelig begynner å beliggenhet så tett på anerkjente akademiske er hovedsakelig beregnet på det inter- ler NCEI Offshore, gjør klyngen alt selv - Når vi nå bygger ut offshore vind i - Dette er en av de store verdiene næring og forskning på en effektiv og se gevinstene som ligger i å samarbeide miljø som NTNU og SINTEF. Samtlige av Verdien av lokaliseringen øker også i takt nasjonale markedet. Her snakker vi om arrangering av workshops, utvikling Europa, må vi for enhver pris forsøke å av klynge samarbeid at vi lett kan produktiv måte, avslutter hun.

6 NORWEGIAN CENTRES OF EXPERTISE Norge har i dag 12 sterke NCE -klynger med bedrifter som kan hevde seg i verdenstoppen innenfor sine felt. Kartet refererer til NCE-prosjekter i NCE Aquaculture 1 NCE Aquaculture 1. Med tyngdepunkt Nordland består klyngen NCE Tourism - Fjord Norway 4. NCE NODE 7. Den teknologibaserte olje og gassklyngen NCE Systems Engineering Kongsberg 10. av bedrifter og aktører som har verdens- Med utgangspunkt i et av verdens mest på Sørlandet er verdensledende innenfor Kongsberg- klyngen består av kunnskaps- ledende posisjoner innenfor kommersiell attraktive råvarer Vestlandsfjordene, skal teknologiutvikling, produktutvikling og baserte selskaper som innehar verdens- produksjon av oppdrettsfisk og sjømat. aktører og bedrifter løfte destinasjonen til å systemer for offshore drilling og plattform ledende posisjoner innenfor krevende Markedet er globalt. være verdensledende innenfor tematurisme operasjoner. industrisegmenter - maritim, subsea, NCE Instrumentation 2 NCE Instrumentation 2. NTNU, Sintef, høgskoler og bedrifter i Trøndelag innehar en unik kompetanse og erfaring innenfor sensor, styrings og og opplevelsesprodukter. NCE Subsea 5. Hordaland har et av de sterkeste og mest komplette miljøene for undervannstekno- NCE Raufoss 8. Med utgangspunkt i industrimiljøet på Raufoss har klyngen verdensledende bedrifter innenfor utvikling og industriell bildeler, romfart og forsvar. NCE Micro- and Nanotechnology 11. Med utgangspunkt i Høgskolen i Vestfold NCE Maritime 3 NCE Tourism - Fjord Norway 4 kommunikasjonsløsninger. Viktige kundesegmenter er maritim, subsea, havbruk og medisin. logi i verden, med fokus på drift, modifisering, produktifisering, vedlikehold og operasjon av undervannsinstallasjoner. utnyttelse av lettvektsmaterialer. Klyngen er ledende innenfor automatisert produksjon av bildeler og forsvarsprodukter. og bedriftene har miljøet i Horten bygd opp det viktigste kommersielle miljøet for micro og nanoteknologi i Norge, og inne- NCE Subsea 5 NCE Culinology 6 NCE NODE 7 NCE Raufoss 8 NCE Oslo Cancer Cluster 9 NCE Systems Engineering Kongsberg 10 NCE Micro- and Nanotechnology 11 NCE Smart Energy Markets 12 NCE Maritime 3. Den maritime klyngen i Møre og Romsdal er verdensledende innen design, bygging, utrustning og operasjon av avanserte fartøy for den globale oljebaserte industrien. NCE Culinology 6. Mat og måltidsklyngen i Rogaland innehar en sterk kunnskapsplattform og et innovasjonspotensiale, som i hovedsak fokuserer på at kulinarisk differensiering skal sikre fremtidig norsk matproduksjon. NCE Oslo Cancer Cluster 9. Radiumhospitalets forskningsmiljø og bedriftene i klyngen innehar verdensledende kompetanse innenfor utvikling av kreftdiagnostikk og medisinering. har også en ledende posisjon i det norske elektronikk og ICT miljøet. NCE Smart Energy Markets 12. Klyngens aktører fokuserer på å bli et kompe tanse -og innovasjonssentrum, som skal definere og møte behovene til fremtidens energi marked. Høgskolen i Østfold og bedriftene i Halden miljøet vil eksempelvis være sentrale aktører innenfor Smart Grid og kommersiell energihandel.

7 Arenaprogrammet Arena Lønnsomme Vinteropplevelse 1. AkvARENA 7. Teknologi akvarena skal bidra til å Arena Offshorefartøy 13. Arena Offshorefartøy fokuserer på utvik- Vannklyngen 19. Vannklyngen med deltakende bedrifter i Arena forsterker samspillet og samarbeidet i regionale klynger med ambisjoner og potensial for videre utvikling. Kartet refererer til Arena-prosjekter i Arena Lønnsomme Vinteropplevelser 1 Arena Lønnsomme Vinteropplevelse skal bidra til å utvikle Nordland og Troms til et unikt og foretrukket reiseåm med attraktive vinteropplevelser i verdensklasse. Arena Beredskap 2. utvikle et verdensledende kompetansemiljø for leverandører til oppdrettsnæringen, og samarbeider med leverandører, oppdrettsselskaper og ulike kompetansemiljø. Omegaland 8. ling av teknologi og driftsløsninger for utførelse av komplekse operasjoner på og fra offshorefartøy. Arena Ocean of Opportunities 14. Vestfold og Telemark skal videreutvikle eksisterende teknologi og utvikle ny teknologi for vannbehandling. Arena Helseinnovasjon 20. Bedriftene i Arena Helseinnovasjon samar- Arena Beredskap 2 Arena Beredskap skal bygge partnerskap av bedrifter som kan møte teknologiske Omegaland fra Nordvestlandet skal bidra til å realisere det store potensialet for Arena Ocean of Opportunities skal bidra til å befeste den ledende posisjonen for beider om å utvikle produkter og tjenester for helse- og omsorgssektorene som kan Innovative Opplevelser 3 og markedsmessige utfordringer innenfor oljevern og beredskap som følge av økt Omega-3 produkter gjennom samarbeid, innovasjon og kommersialisering. aktørene i denne klyngen på Sør-Vestlandet og bidra til videre vekst. tilpasses brukerne og integreres i systemløsninger. skips- og petroleumsaktivitet nasjonalt og internasjonalt. Arena frukt og bær 9. Arena Eyde 15. Arena Magica 21. Innovative opplevelser 3. Arena frukt og bær skal revitalisere fruktog bærnæringa i Sogn og Fjordane gjennom Bedriftene i Arena Eyde samarbeider om energieffektivisering, forbedring av Arena Magica skal skape økt lønnsomhet blant bedrifter innenfor film, medier, Med sterke natur-, kultur- og måltidsopp- eit kraftfullt nettverk, som skal driva fram produktivitet og kvalitet, langsiktig rekrut- musikk og scene i Østfold, og gjennom nye levelser i verdensklasse skal Innovative nye produkt, sikre verdiskaping frå dyrkar tering samt forskning og innovasjon. konstellasjoner og tettere samarbeid skal Opplevelser begeistre kresne nasjonale og internasjonale feriegjester. til industri og skape auka omsetning i alle ledd. Arena Usus 16. bedriftene ta markedsandeler og styrke sin posisjon internasjonalt. Gjennom Arena Usus vil bedrifter i kultur- Arena Smart Grid Services 4. Arena Smart Grid Services er en midt- Arena NOW (Norwegian Offshore Wind) 10. og reiselivsnæringen styrke sin konkurransekraft gjennom mer systematisk, Oslo Medtech 22. Oslo Medtech er en klynge bestående av norks bedriftsklynge som vil utvikle syste- Arena NOWs hovedmålsetting er å etablere helhetlig og koordinert håndtering av bedrifter, sykehus, investeringskunnskap Smart Water Communities Cluster 5 Omegaland 8 Arena Frukt og bær 9 Arena NOW 10 MediArena 11 Arena Smart Grid Services 4 Windcluster Mid-Norway 6 akvarena 7 Arena Helse i Valdres 23 mer for gjenvinning og gjenbruk av vann. Smart Water Communities Cluster 5. En midtnorsk bedriftsklynge som utvikler fremtidsrettede løsninger for vannrensing og vannbehandling. Wind Cluster Mid-Norway 6. Windcluster Mid-Norway skal sammen et utstillingsvindu for norsk offshore vindkraft for å bidra til å sikre betydelige leveranser av norsk havvindsteknologi til Europa. MediArena 11. Mediebyen Bergen skal bli et nasjonalt ledende og internasjonalt høyt anerkjent miljø for utvikling av innovative løsninger for produksjon og formidling av digitalt gjestestrømmer i Agder. Arena Fritidsbåt 17. Arena Fritidsbåt skal styrke samspillet mellom båtprodusenter, underleverandører og andre aktører for å utvikle en innovativ og framtidig bærekraftig bransje. IKT Grenland 18. og forskningsinstitusjoner som fokuserer på medisinsk teknologi og innovasjon. Arena Helse i Valdres 23. Gjennom Arena Helse i Valdres skal helseog reiselivsbedrifter samhandle om utvikling av nye markeder og produkter innenfor behandling, rehabilitering og helseturisme. Maritime CleanTech West 12 Arena Offshorefartøy 13 Oslo Medtech 22 industribedrifter, kraftselskaper og forsknings- og utviklingsmiljøer legge grunnlaget for en internasjonal leve- innhold. Maritime CleanTech West 12. IKT Grenland omfatter programvareprodusenter og avanserte IKT-miljøer, og aktørene har fri programvare og webteknologi Arena Ocean of opportunities 14 Arena Eyde 15 Arena Usus 16 Arena Magica 21 Arena Helseinnovasjon 20 Vannklyngen 19 IKT Grenland 18 Arena Fritidsbåt 17 randørindustri innen offshore og vind i Midt-Norge. Aktørene er engasjerte i miljøvennlig skip og fremdriftsløsninger, energieffektivisering, nye og mer miljøvennlige energiformer samt energiproduksjon. som viktigste fokusområder. 13

8 Foto: Hexagon Spin-off satt i system Enkelte ganger oppstår verdens beste ideer som en bieffekt, som da en ammunisjonsbedrift på Raufoss oppfant en ny propanbeholder for terrassegriller. Nå har industrimiljøet på Raufoss laget en struktur som skal sikre at enhver god idé kan bli en kommersiell suksess. Raufoss-miljøet har i løpet av et par tiår gått fra å være en hjørnesteinsbedrift til å bli en dynamisk industriklynge med internasjonalt fokus. Selv om høyteknologibedriften Nammo (tidligere Raufoss ASA) fortsatt er bygdas største arbeidsgiver, er det i dag et mylder av virksomheter der det tidligere var én. De siste åtte årene har det fragmenterte industrimiljøet vært samlet i klyngen NCE Raufoss. Nå for tiden oppstår innovasjonssuksesser gjerne som såkalte «spin-off»-produkter, konsepter eller reelle foretak etablert med utgangspunkt i kunnskapsressurser hos en moderorganisasjon. Ideen til en propanbeholder i komposittmateriale som veide halvparten av konkurrentenes, oppstod for eksempel hos Raufoss ASA. Men som en internasjonal ammunisjonsprodusent var propanbeholdere for utegriller langt utenfor selskapets strategiske fokus. Sverre Narvesen er prosjektleder i NCE Raufoss. Foto: NCE Raufoss. Derfor ble det nye selskapet Ragasco startet, og Statoil ble hentet inn som samarbeidspartner. Få år senere sto en ny fullautomatisert fabrikk klar på Raufoss, og i dag omsetter gassbeholderne for en halv milliard kroner på verdensbasis. Fragmentering utfordret innovasjonsevne Raufoss-miljøet bygger på stolte industritradisjoner. Før unionsoppløsningen med Sverige besluttet Stortinget å flytte ammunisjonsdepotet og patronfabrikken fra Oslo til Raufoss, som ligger på vestsiden av Mjøsa og dermed mer strategisk beskyttet for svenske angrep. På samme tid ble Norges første internasjonale bedrift, Mustad & Søn, etablert i Hunndalen. Begge ble viktige hjørnesteinsbedrifter. Raufoss vokste kraftig gjennom tallet. Den nye jernbanen mellom Oslo og Gjøvik, krigene i Europa og Norges NATOmedlemskap hadde stor betydning for ammunisjonsfabrikken. Men dagens Raufoss ble først etablert etter 1990, da Raufoss AS ble børs notert og delprivatisert. For å tilpasse seg markedene, var det mer effektivt å dele opp selskapet i flere separate selskaper. Etter at industrimiljøet ble fragmentert, sto man overfor store utfordringer for videre vekst. I den nye situasjonen tilhørte de fleste bedriftene store konserner med hovedkontor utenfor Raufoss og i de fleste tilfellene utenfor Norge. På den måten ble hver bedrift medlem av en ny verdiskapingskjede, og det ble krevende å opprettholde og videre utvikle den brede kompetansen innen materialer, verktøyproduksjon og produksjon. Da Ragascos propanbeholder så dagens lys på slutten av 1990-tallet, var hele industrimiljøet fremdeles organisert under Raufoss ASA-strukturen som hadde 100 års erfaring med spin-offs fra forsvars industrien. Ved overgangen til et nytt år tusen ble utfordringen å skape et nytt innovasjonssystem, slik at miljøet ikke skled fra hverandre, og for å hindre at kompetanse og industriell erfaring tørket ut. Hvordan skulle man gjenskape en struktur der de gode ideene som Ragascos propanbeholder aldri ble glemt? Torodd Rande er fabrikksjef hos Kongsberg Automotive. Foto: Kongsberg Automotive. Lite land må tenke stort Bedriftene valgte å organisere seg i en klyngeorganisasjon og ble tidlig tatt opp i NCE-programmet. Klyngen har i dag som ambisjon å være det nasjonale kompetanse senteret for lettvektsmaterialer og automatisert produksjon. - I et lite samfunn må du slå sammen ting for at det skal bli slagkraftig. Å samarbeide i en klynge er vår norske måte å gjøre ting på, og det må ses på som investering i kompetanse og innovasjon. Om summen skal bli god nok, må Norge være god på å få ting til å virke i hop, mener prosjekt leder Sverre Narvesen i NCE Raufoss. NCE Raufoss er i dag et konsortium av 17 medlemsbedrifter og omfatter i tillegg et nettverk med 41 medlemsbedrifter. De største markedene er den globale bilindustrien, forsvarsbransjen og el ektronikkbransjen. Til sammen omsetter klyngebedriftene for omtrent syv mill iar der kroner, og 85 prosent av inntektene kommer fra eksport til andre land. Eksterne evalueringer tyder på at klyngen har hatt positiv innvirkning på Raufoss-miljøet. De finansielle resultatene sier også sitt: Fra etableringen NCE Raufoss representerer et av Norges fremste og mest tradisjonsrike industri- og kompetansesentre. av NCE Raufoss i 2004 og til 2010 økte klynge bedriftene sin samlede omsetning med over 20 prosent på tross av en finanskrise som rammet eksportrettede virksomheter hardt. tilbake til FoU-prosjektene som har vært gjennomført i fellesskapet i NCE Raufoss, sier fabrikksjef Torodd Rande i Kongsberg Automotive. Sintef tilbyr blant annet produkttesting og utvikling i felles laboratorier, men viktigst er tilgangen til forskere fra Sintef, NTNU og Høgskolen i Gjøvik. Forsker for én milliard Felles for alle klyngebedriftene på Raufoss er en forskningsbasert tilnærming til innovasjon. I dag forskes det for over én milliard kroner årlig i klyngen. Som regel er det utstrakt samarbeid mellom bedriftene i utviklingsprosesser, og flere av selskapene hadde ikke vært der de er i dag uten dette samarbeidet. - For om lag halvparten av dagens omsetning i Kongsberg Automotive på Raufoss kan det trekkes klare linjer Bremserørkoblinger i messing brukes i busser og lastebiler over hele verden og ble tidligere produsert av Raufoss ASA. Fremdeles lages bremserørskoblingene på Raufoss, men i dag heter produsenten Kongsberg Automotive, og messing er i stor grad erstattet av plast. Dette er resultatet av mer enn ti års målrettet forskning, hvor flere klyngebedrifter var involvert. - Samarbeidet bidro til at utviklingen gikk raskere og at produktet ble verdensledende, konstaterer Rande, som særlig fremhever Sintef Raufoss Manufacturing som en viktig partner i prosessen. Nytt selskap skal løfte ideene Noen ganger er det bedriften som har en idé, men ikke ressurser eller strategi til å realisere den. Andre ganger er det en gründer som kommer med en idé og trenger klyngemiljøet for å få fart. NCE Raufoss skal ha et system som fanger både bedriftens og gründerens idéer. - Vi har jobbet med strukturen over flere år, og de siste to-tre årene har vi hatt en tydelig struktur for forskning og innovasjon, sier Narvesen. I fjor tok klyngen initiativ til å etablere selskapet KOMM-IN. NCE Raufoss NCE Raufoss er det nasjonale kompetansesenteret for lettvektsmaterialer og automatisert produksjon, og har som ambisjon å fylle rollen som det norske senteret for all vareproduserende industri. Hovedmålet er å styrke innovasjons- og konkurransekraften gjennom omfattende klyngesamarbeid og de største markedene er den globale automotive-industrien, forsvarsbransjen og elektronikkbransjen. Syv selskaper tilknyttet klyngen gikk inn som eiere, og nå er det etablert et fond med investeringskapital på 21 millioner kroner. - I tidlig fase må noen gå inn med ressurser. KOMM-IN skal ta de lovende ideene og lage forretning av dem. Det vil være et verktøy til å rigge gode prospekter som vi kan få inn investorer på. KOMM-IN skal gjøre om kunnskap til verdiskapning, sier Narvesen. Et investeringsfond er ett konkret resultat av klyngens satsing på å bygge innovasjonsstruktur. Med strukturen i orden, vil flere gode ideer bli realisert. Miljøet rundt NCE Raufoss går med andre ord en spennende tid i møte

9 Foto: Innovasjon Norge Norsk vindteknologi henger høyt På toppen av det 60 meter høye understellet til vindmøllen, 45 kilometer utenfor den nordtyske kysten, dingler en norsk industriklatrer etter et tau og gjør de siste tekniske grepene på det som er Tysklands første vindmøllepark til havs. EU har satt ambisiøse mål om å øke sin vindkraftkapasitet frem til 2020, og norske teknologibedrifter er ofte førstevalg. Det tar Arena-klyngen Windcluster Mid-Norway til etterretning og jobber nå for å styrke verdiskaping innenfor både landbasert vindkraft og havvind. - Å komme seg opp på 60 meter høye installasjoner er en kjempeutfordring, medgir Leif Røv. Han er ansvarlig for sektorsatsingen på fornybar energi i Åndalsnes-firmaet AAK. Det som startet som et norsk fjellsportsenter, ble gjennom en omorganisering på begynnelsen av 1990-tallet det første firmaet som sendte profesjonelle industriklatrere ut på oljeplattformer i Nordsjøen for å gjøre vedlikeholdsarbeid. Denne unike kompetansen er årsaken til at AAK ble hyret inn til å utføre installasjon og offshorearbeid på Alpha Ventus, en vindpark med 12 installasjoner i den tyske delen av Nordsjøen. Samler vindkompetansen i Midt-Norge Den midt-norske kompetansen på vindkraft er nå samlet under paraplyen Windcluster Mid-Norway, en industri- og teknologiklynge som jobber for å styrke klyngebedriftenes verdiskaping innenfor både landbasert vindkraft og havvind. Klyngen ble etablert i 2010, og sammenslutningen opplever allerede at norsk vindteknologi seiler i medvind. - Vi har mye å fårrå med, sier Viggo Iversen på klingende nordtrøndersk. Han er daglig leder for Windcluster Mid-Norway Ansvarlig for sektorsatsningen på fornybar energi i AAK, Leif Røv, forteller at de har hatt stor verdi av å være med i klyngen. Foto: AAK. og prosjektleder for Arena-prosjektet med samme navn. - Norske bedrifter har lang erfaring med alle typer virksomhet til havs: Engineering og design, ulike offshoreoperasjoner, drift og vedlikehold. Kværner i Verdal har for eksempel produsert understell til oljeplattformer i 40 år og har nå fått gjennombrudd i en ny bransje til havs, offshore vind. Vi ser også at flere SMB-bedrifter med spisskompetanse fra offshore er etterspurt internasjonalt, forteller Iversen. Windcluster Mid-Norway har sin opprinnelse i de industrielle aktivitetene på Verdal, hvor Kværner har vært bygdas Fabrikk med stor F. Synergien mellom Kværner-miljøet, NTNU i Trondheim, teknologitunge SMB-er og energibedriftene i Trøndelag skapte et nytt sentrum for innovasjon i landsdelen. I dag har 45 av de omtrent 60 medlemsbedriftene tilhold i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. - Det vi ser er at kundene ikke vil forholde seg til veldig mange forskjellige selskaper. Ved å etablere en klynge har vi bygget opp en leverandørkjede. Når vi er komplementære, kan vi i fellesskap tilby hele leverandørkjeden og dermed gjøre oss mye mer interessant for kundene. Vi har helt klart sett verdien av å være med i denne klyngen, og tilhørigheten til klyngen har vært viktig for at vi er der vi er i dag, sier Leif Røv, som også sitter i styret for Windcluster Mid-Norway. Først land, så vann Windcluster Mid-Norway retter seg primært mot fire markeder: Landbasert vindkraft i Norge og Sverige, og havvind i Storbritannia og Tyskland. I tillegg overvåkes markedene i Spania, Portugal, Frankrike og Danmark. I Norge er det landbasert vind som utvikler seg raskest, og flere nye anlegg har fått konsesjon de siste årene. Dette styrker norske bedrifters konkurranseevne både innen landbasert vind og havvind, mener Leif Røv. Viggo Iversen er daglig leder for Windcluster Mid- Norway og prosjektleder for Arena-prosjektet med samme navn. Foto Terje Borud. - Havvind er fortsatt litt umodent, blant annet på grunn av den finansielle situasjonen i Europa. Men det positive med at vi nå bygger på land, er at vi samtidig bygger kompetanse. Når havvind først begynner å rulle, har vi allerede erfaringen fra maritim sektor, og i tillegg har vi erfaring med vindmøller på land. Innen havvind er norske selskaper allerede sterkt involvert i det som skjer i Europa. Fundamentene i den tyske Alpha Ventusparken er laget hos Kværner i Verdal, og en annen norsk teknologibedrift, Tristein AS, har samarbeidet med AAK om installasjonen av vindmøllenes understell. På Sheringham Shoal utenfor Storbritannia er Statoil og Statkrafts gigantpark med 88 vindmøller snart ferdig bygget. Den norske duoen har også fått konsesjon til å bygge Europas største vindpark på engelsk e Windcluster Mid-Norway jobber nå for å styrke verdiskaping innenfor både landbasert vindkraft og havvind. Doggerbank, et havområde som er dobbelt så stort som Rogaland fylke. I første fase er det likevel landbasert vindkraft, og spesielt markedet i nabolandet, som er kjernemarkedet for klyngen i Midt- Norge. I en radius på 40 mil fra Verdal er det i nær fremtid planlagt enorme investeringer i vindkraft. - Markedet for landbasert vindkraft i Midt-Norge og Midt-Sverige er i størrelsesorden milliarder de neste ti årene. Vindklyngen har i samarbeid med utbyggerne på Fosen og lokale myndigheter startet et leverandørutviklingsprosjekt med mål om å bidra til mest mulig lokal og regional verdiskaping knyttet til Fosen-prosjektene. Vi har et tilsvarende prosjekt i støpeskjeen sammen med svenske samarbeidspartnere knyttet til utbyggingen over Kjølen, sier Viggo Iversen. Bygger nettverk med «landslaget» Men de største markedene ligger altså i Tyskland og Storbritannia, og nå har vindklyngen nettopp satt som mål at den skal være etablert med et kontor i ett av disse landene innen Selv om norske små og mellomstore bedrifter er ettertraktet, har de ofte ikke ressurser til å etablere seg i andre land. Et norsk lokalkontor vil åpne dører til EU for norsk vindteknologi. - Vi er tydelig fokusert på hvor vi skal gå internasjonalt og har en langsiktig strategi med nettverkene. Vi føler også et ansvar for å synliggjøre og profilere andre miljøer internasjonalt. Norge er ikke større enn at vi bør benytte enhver anledning til å markedsføre Norge som helhet, kall det gjerne det norske landslaget i vindkraftteknologi. Vi må også tørre å ha på «storskjorta», sier Iversen. For å etablere relasjoner til de store markedene, har vindklyngen arrangert nettverkskonferanser med britiske og tyske innovasjonsmiljøer. Møteplassen North Sea Offshore Wind ble for første gang arrangert på Stiklestad i 2011, og i år er det engelskmennene som inviterer til vindteknologisk treff. Arena Wind Cluster Mid-Norway Windcluster Mid- Norway er en teknologi-, industri-, og leverandørklynge. Klyngens medlemmer samarbeider om gjensidig å styrke hverandres konkurransekraft for å oppnå leveranser av produkter og tjenester til produksjon av vindenergi, samt produksjon av vindenergi, til havs og på land i definerte markeder. - Vi er stolte av det vi har fått til på internasjonalisering. Fjorårets arrangement ble en kjempesuksess, og nesten alle selskapene møtte norske bedrifter som de ønsket å ha mer kontakt med. Vi bestemte oss med det samme for å kjøre en «rematch» i 2012, forteller Iversen. Det norske vindmarkedet er lite, og teknologibedrifter som vil satse, må internasjonalisere. For Leif Røv i AAK er ambisjonen klar: - Vi vil ha flere norske profesjonelle teknikere opp i europeiske vindmøller

10 Foto: Dark Arkitekter HER SKAL FREMTIDENS KREFTMEDISINER FINNES OPP Oslo Cancer Cluster, Ullern videregående skole, Oslo Universitetssykehus (OUS), Universitetet i Oslo og Oslo kommune har gått sammen for å skape Innovasjonsparken. Det banebrytende og symboltunge bygget samler næring, utdanning og forskning i effektiv forening, og skal blant annet skape nyvinninger innen kreftterapi og kreftdiagnostikk. Den spesielt tette integrasjonen med en videregående skole gjør Innovasjonsparken unik i verden. Bygget, som skal stå ferdig 1. august 2014 på Montebello, er et samarbeid mellom Oslo kommune og det nystartede selskapet Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark (OCCI). OCCI springer forretningsmessig ut av den bioteknologisk rettede næringsklyngen, og nybygget blir en arkitektonisk forlengelse av det aktive næringssamarbeidet som allerede foregår i klyngen. Oslo Cancer Cluster Oslo Cancer Cluster (OCC) er en forsknings- og næringsklynge for bioteknologiske virksomheter med vekt på utvikling av kreftterapi og kreftdiagnostikk. Klyngen er bygget opp rundt kreftforskningen ved OUS og Universitet i Oslo, men har et nasjonalt fokus. Jonas Einarsson, fungerende prosjektleder for Oslo Cancer Cluster. Foto: OCC. - Oslo Cancer Cluster skal akselerere utviklingen av nye midler og diagnostikk, og resultatene måles i hvor mye vi får ut på markedet. Basert på våre nåværende prosjekter med størst potensiale, tror vi det kommer flere nye legemidler fra klyngen ut på markedet i , sier Jonas Einarsson, fungerende prosjektleder for OCC. Han påpeker at selskaper i klyngen allerede har utviklet flere medisiner som nå er tilgjengelige internasjonalt. - Vi ser at relativt små norske bioteknologiselskaper tar kommersielt ansvar selv og får til distribusjons- og kommersialiseringsavtaler, blant annet med den store amerikanske farmasøytiske industrien. Dette er lovende, og vi tror Innovasjonsparken vil være med å akselerere både utvikling og distribusjon av nye legemidler, sier Einarsson. Integrasjon av næring, utdanning og forskning Nå løftes OCCs arbeid til nye høyder via Innovasjonsparken, et nyskapende bygg som kombinerer næring, utdanning og forskning i fysisk integrasjon med Ullern videregående skole og i umiddelbar nærhet til Radiumhospitalet og Institutt for Kreftforskning. - Visjonen for Innovasjonsparken er å bidra til at Oslo Cancer Cluster blir den mest aktive, attraktive og forskningsbaserte næringsklyngen i Europa innenfor utvikling av ny kreftdiagnostikk og kreftbehandling. Vi skal utvikle nye behandlinger til kreftpasienter verden over gjennom tett samarbeid mellom klyngens bioteknologibedrifter og Radiumhospitalet, sier Einarsson. Han er svært fornøyd med den fysiske utformingen på det kvadratmeter store bygget. - Konseptet har blitt bedre enn vi har turt å håpe på. Tett integrert med Ullern videregående skole får vi nå nærmere kvadratmeter med klyngevirksomheter av ulik størrelse. Leietakere vil være Oslo Cancer Cluster, Radiumhospitalets Forskningsstiftelse, Kreftregisteret, kreftpatologilaboratoriet og medisinsk bioinformatikk ved OUS, samt en kreftspesialisert inkubator og bioteknologivirksomhet. Arkitektonisk sett er det også symboltungt, med gangbro mellom Institutt for kreftforskning og Radiumhospitalet, slik at klinisk og basal forskning knyttes direkte til sykehusdriften, sier Einarsson. Han forteller at tilbakemeldingene fra internasjonale miljøer er overveldende positive. Mange anser Innovasjonsparken som svært unik, spesielt med tanke på samarbeidet med Ullern videregående skole. - Det finnes flere innovasjonsparker i verden som kombinerer forskning og forretning, men den tette koblingen mellom næringsliv og en videregående skole er så vidt vi vet enestående. Vi har fokusert sterkt på reell integrasjon og sørget for at bygget er utformet på en måte som gjør at vi ikke er fysisk adskilte. Bente Prestegård er ansvarlig for samarbeidet mellom OCC og Ullern videregående skole. Foto: OCC. Det er en utfordring, for noen egne lokaler må vi ha. Vi tror imidlertid vi har løst det med felles kantine og bibliotek, samt en generell utforming som legger til rette for samhandling og synergieffekter, sier Einarsson. Ledende læringsmiljø Innovasjonsparken planlegger også å bli Norges ledende læringsmiljø innen realfag, bioteknologi og helsefag. - Vi startet prosessen med Ullern videregående skole for 2-3 år siden for å sørge for bredt eierskap til Innovasjonsparken, samt å bygge samarbeidet opp mot skolens definerte kompetansemål, sier Bente Prestegård. Hun er ansvarlig for samarbeidet med skolen. OCC og Ullern videregående skole har lagt ned et formidabelt arbeid i å sørge for at samhandlingen mellom aktørene og Innovasjonsparken er et nyskapende bygg som kombinerer næring, utdanning og forskning. hverdagen for de enkelte ansatte og elever kunne «løfte taket» sammen med dem og blir så spennende og utviklende som å være med på å forme fremtidens norske mulig.- Prosjektet er lærerdrevet, og vi skole. Det er selvsagt også viktig for oss har blant annet kjørt gründercamp for at å være aktivt tilstede der morgendagens faglærerne skal selv «eie» og utvikle dette. forsknings- og gründertalenter skal utvikle seg, sier Anders Tuv, som jobber Det er viktig for oss vi ikke opererer parallelt prosjektet skal være en del av skolen, ansvaret for utdanningssamarbeidet helt bredt med Innovasjonsparken og hadde implementert i fagplanen og knyttet opp til fra starten. kompetansemålene, sier Prestegård. En av hovedmålsettingene for samarbeidet er å øke rekrutteringen til realfag, og Han påpeker viktigheten av det tverrfag- Tverrfaglig og transatlantisk samarbeid forsterke unges interesse for innovasjon og lige i prosjektet. entreprenørskap. - Samarbeidet mellom skolen og OCC - I Samordna Opptak for 2011 var det er tverrfaglig, og alle elever skal - uavhengig av om de er mest interessert i rekordøking i søknader til real- og ingeniørfag, og synergiskapende samarbeid som det mellom OCC og Ullern blir - være aktivt involvert. Selv om klyngens markedsføring, fysikk eller samfunnsfag trukket frem som eksempler på hvordan aktiviteter åpenbart er direkte relevante man har fått opp ungdoms interesse for for realfagene, er det også mange diskusjoner innen samfunn, politikk, økonomi disse fagene. Her har Utdanningsetaten hos Oslo kommune og Ullern gjort en eller kommunikasjon som kan løftes ved å fantastisk innsats i å snu skolen rundt knyttes til den kunnskapsfabrikken dette fra en situasjon hvor de for åtte år siden bygget skal bli, sier han. I praksis betyr bare hadde ni primærsøkere, til å bli en dette for eksempel at forskere vil undervise av Oslos mest søkte i år. Vi er glade for å elevene i realfag, og at elever får praksisopplæring hos klyngebedriftene, Radiumhospitalet og Rikshospitalet. Elevene skal også få opplæring innenfor entreprenørskap og vil etablere ungdomsbedrifter med mentoropplæring fra næringsaktørene. Skolens lærere vil få systematisk etterutdanning og faglige innspill fra OCC-miljøet og Innovasjonsparkens økende internasjonale nettverk. OCC og Ullern har allerede inngått flere avtaler med skoler og universiteter i USA - institusjoner som har lang erfaring i å få til gode og gjensidig givende samarbeid mellom utdanning, forskning og næringsliv. Serendipitet De mest lovende prosjektene er antakelig de som ikke er unnfanget enda: Mulighetene for serendipitet er bygget inn i selve Innovasjonsparkens struktur. Serendipitet henviser til uventede oppdagelser - nye ideer og funn som ikke var planlagte. Eller som Julius H. Comroe en gang beskrev det: «Å lete etter nåla i en høystakk, for så å komme ut av høystakken med bondens datter». Serendipitet er et sentralt begrep innen innovasjonsforskning, og NCE Oslo Cancer Cluster Oslo Cancer Clusters visjon er å omforme kreftforskning i verdensklassen til ny kreftdiagnostikk og behandling slik at kreftpasienters liv kan forbedres. Ønsket er å bli sett på som den mest innovative klyngen innen kreftdiagnostikk og behandling i Europa. oppdagelsen av penicillinet - som skjedde ved et uhell - er det klassiske eksemplet. Innovasjonsparken er bygget nettopp med dette prinsippet som fundament. Tilfeldige møter mellom gründere og klinikere i gangene, nye ideer over kantinebordene som etablerte forskere skal dele med fremtidens talenter, overraskende spørsmål og uventede svar fra krysningspunktene mellom næring, utdanning og forskning. Ringvirkningene vil bli mange. Det er ikke bare de som skal befinne seg innenfor Innovasjonsparkens vegger som kan glede seg det kan også samfunnet utenfor. Anders Tuv forteller at det er viktig å være aktivt tilstede der morgendagens forsknings- og gründertalenter skal utvikle seg. Foto: Terje Brorud

11 Foto: Innovasjon Norge Klynge-til-klynge samarbeid forsterker forretningsmuligheter Etter rundt et halvt år i drift, har Arena Smart Grid Services på Steinkjer allerede fått stablet på bena så mange prosjektideer at klyngen har fått et kapasitetsproblem. De har også sikret seg prosjektfinansiering for hele 10 bedriftsprosjekter. Årsaken? Gode læremestere hos Halden-klyngen NCE Smart. Etter rundt et halvt år i drift, har Arena Smart Grid Services på Steinkjer allerede fått stablet på bena så mange prosjektideer at klyngen har fått et kapasitetsproblem. De har også sikret seg prosjektfinansiering for hele 10 bedriftsprosjekter. Årsaken? Gode læremestere hos Halden-klyngen NCE Smart. - NCE Smart har lang erfaring innenfor grunnarbeidet i en klynge, og vi fikk fort mange gode tips for hvordan vi skulle få satt opp kjerneteamet, sier Ivar Blikø. Han er leder for den ferske klyngen Arena Smart Grid Services på Steinkjer, som fokuserer på tekniske løsninger for smartere å utnytte elektrisk infrastruktur. Klyngen har allerede 80 medlemmer, hvorav 50 er bedrifter som blant annet Per Bakseter og Ivar Bliksø Foto: Terje Borud. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE), Fosen Kraft, Røros Energiverk, Powell, Siemens og Glen Dimplex, i tillegg til mange små bedrifter fra IT-miljøet på Steinkjer. - Erfaringsoverføringen fra de erfarne, durkdrevne karene i Halden har gjort at vi har kunnet jobbe mye raskere, slår Blikø fast. Erfaring «De durkdrevne karene» han sikter til, er Per Bakseter og Einar Eriksen i NCEklyngen Smart Energy Markets. De to klyngene jobber innenfor samme segment, men der Arena Smart Grid Services fokuserer på tekniske løsninger, ser NCE Smart i større grad på markedsmekanismer. Klyngen har blant annet en tilknytning til Blikø i Steinkjer vært avgjørende for Arena-utviklingen der, men hva får «storebror» NCE Smart utav et slikt samarbeid? - Det har vært viktig for oss å få med noen av medlemmene i Arena Smart Grid Services i vår klynge. I tillegg samarbeider vi i forbindelse med det nasjonale kompetansesenteret for Smart Grid i Trondheim, Norwegian Smartgrid Centre. Vår innstilling er at vi må bygge et landslag, ikke et sett av kretsmestere, sier Per Bakseter. Han leder klyngen i Halden, som har utgangspunkt i miljøet rundt atomreaktoren i Halden og Institutt for energiteknikk, IFE. I dag består klyngen av mange ITbedrifter, i tillegg til store lokomotiver som kabelleverandøren Nexans og tidligere nevnte IFE. Til sammen er det rundt 20 medlemsbedrifter i klyngen. Konkurrenter? Både Blikø og Bakseter har fått spørsmål om hvorfor de to klyngene skal samarbeide, når de strengt tatt konkurrerer om de samme tilskuddsmidlene. - Vi må ha en konstruktiv tilnærming til dette. Det er mye forskningsmidler vi kan søke om i Norge, og NCE Smart har ikke kapasitet til å ta flere prosjekter akkurat nå. Da er det bra om vi kan utvide miljøet, sier Bakseter. - Det er bedre at vi samarbeider i større initiativ og blir enig om fordelingen, enn at vi konkurrerer på hver vår tue. Forskningsprosjektet DeVID er et eksempel på at samarbeidet har fungert. Smartgridsentret på NTNU gjorde her en flott jobb med å koble aktører over hele landet, og hadde man ikke samarbeidet, ville vi ikke nådd opp og fått tilsagn på finansiering av et slikt stort forsknings- og utviklingsprosjet, sier Blikø. Prosjektet Blikø nevner, DeVID, har som mål å demonstrere og verifisere intelligente distribusjonsnett. Det betyr i klartekst at prosjektet skal teste ut løsninger og produkter som vil bli gjort mulige når man oppgraderer strømmålerne i norske husstander. Prosjektet består av storskala uttesting i Hvaler-området i Østfold og i testprosjektet Demo Steinkjer. Løsningene som testes ut som del av prosjektet, er forventet å bli fremtidens energiløsninger for norske forbrukere. Innovasjon Norge har gjennom Arenastyret og det lokale kontoret på Steinkjer, fokusert på læring mellom klynger. En viktig formalisering av samarbeidet er at NTE, som er blant drivkreftene bak Arena-klyngen i Steinkjer, også er medlem i NCE Smart. Det har sikret Arena Smart Grid Services kontakter og informasjon, og åpnet for likeverdig deltakelse i NCE Smart. Samarbeider: Per Bakseter, leder for NCE Smart og Ivar Blikø, leder for Arena Smart Grid Services - Samarbeidet har i all hovedsak bestått i Samarbeidet har også fått næring gjennom en internasjonal ekskursjon i regi av at vi har reist sammen på møter, og at vi har vært observatører på NCE Smarts arrangementer, forteller Blikø i Steinkjer. Innovasjon Norge. - Da vi var med på det forrige arrangementet deres, en veldig godt gjennomført San Francisco. For å få til et samarbeid - Vi har reist på studietur sammen til workshop, passet vi på å suge til oss mest må man i første fase skape tillit mellom mulig kunnskap av hvordan de gjennomførte arrangementet. I etterkant har vi ta hverandre i hendene og si at man stoler partene, og det gjør man ikke bare ved å designet vår egen workshop med basis i på hverandre. Vi har deltatt på mange det NCE Smart har gjort, forteller Blikø. felles aktiviteter, og nå har vi bygget opp tillitskapitalen slik at den kan tas ut i mer konkrete aktiviteter. Ett av disse er tidligere nevnte DeVID, sier Bakseter. Fremtidig verdikjede Blikø i Steinkjer har store visjoner for samarbeidet mellom de to klyngene, og tror at medlemsbedriftene kan skape mye god business sammen. Arena Smart Grid Services Klyngen er bygget opp rundt teknologimiljøet på Steinkjer og jobber spesielt med teknologiske løsninger for fremtidens elektrisitetsnettverk. NCE Smart Energy Markets Klyngen er bygget opp rundt reaktormiljøet i Halden og jobber spesielt med markedsaspektene rundt fremtidens elektrisitetsoverføring. - Hvis jeg ser inn i krystallkula, og vi går ut ifra at alt utvikler seg etter planen, ser jeg for meg at vi kan klare å bygge opp en komplett verdikjede med aktørene i vår klynge og aktørene i Halden, som kan sikte seg inn mot internasjonale leveranser. Det får vi ikke til hvis vi bare tenker Trøndelag. Spiller vi kortene våre riktig, tror jeg absolutt store oppgaver kan komme vår vei, sier Blikø

12 Foto: Siv Nærø/Innovasjon Norge BEDRE DRIFT OG VEDLIKEHOLD FOR OFFSHORE OG MARITIM INDUSTRI Bergensregionen er et kraftsentrum for drift- og vedlikehold innen offshore og maritim industri, men NCE Subsea mener det er behov for mer felles satsing innen næringen. Nå samler nystartede UPTIME Center of Competence en rekke aktører for sammen å utvikle kunnskap, teknologi og smarte løsninger. NCE Subsea NCE Subsea bidrar til å styrke og internasjonalisere undervannsindustrien i Bergensregionen, en region som har et av verdens sterkeste fagmiljøer innen undervannsteknologi, spesielt innen drift og vedlikehold. Målet er å øke konkurransekraften for private og offentlige aktører. Blant annet Selv om næringen har et tyngdepunkt i en attraksjon for flere. Disse prosjektene drift og vedlikeholdsbedrifter som spe- har Hordaland fylkeskommune bidratt Bergen, mener NCE Subsea-leder Olsen vil blant annet handle om systematisering sifikt retter seg mot offshore og maritim økonomisk til forprosjektet. det er viktig at initiativet har et bredere av datainnsamling fra vedlikeholdssekto- industri, samt bidra til økt internasjonali- Se bredere enn subsea... og Bergen geografisk blikk. ren, der vi behandler dataene og vurderer sering av næringen. - NCE Subsea er svært bevisst på at vi er - Selv om Bergensregionen utgjør et risiko, forteller Storaas. Bergensregionen har et av verdens sterkeste fagmiljøer innen drift og vedlikehold, spesielt for offshore og maritim industri. en del av en større næring som særpreger regionen. Vi må se bredere enn bare subsea, sier leder for NCE Subsea, Trond Olsen. - Næringen innenfor drift og vedlikehold kraftsentrum for denne industrien, mener blant andre NCE Subsea at det er behov for mer felles satsing for næringen. Det finnes eksempelvis ikke noe forskningsmiljø, høyskole eller universitet i regionen som står for en samlet og synlig satsing Dataene vil brukes til å lage fremtidsrettede systemer for å forbedre vedlikeholdsindustrien og øke konkurransekraften i klyngen. - Dette har vi fått støtte fra Forskningsrå- er et internasjonalt marked, og da må det være attraktivt å jobbe hos våre bedrifter for folk i Spania, India og Brasil, slik at vi får en netto tilførsel på kompetanse, sier Storaas, og fortsetter: ter til forhåndsavtalte beløp, mens det i oljebransjen fortsatt er mange timebaserte oppdrag. Dermed mangler man insentiv for å effektivisere ressursbruken, hvilket gjør at man kommer i en kapasitetsskvis. Kjemper om de beste hodene En utfordring for klyngen er også tilgangen på kompetanse. Flere maritimt rettet og offshorefokuserte klynger finnes allerede, blant annet NODE-klyngen i teknologi og nye ting. Derfor er det viktig at vi også innenfor vedlikehold og modifikasjon driver med ulike utviklingsprosjekter, for eksempel teknologiutvikling, verdikjedeutvikling, organisasjonsutvik- i Bergensregionen dekker hele petrole- innen drift og vedlikehold. Vi ønsker å det til å gjøre allerede, men vi vil også se - Dette handler også om å være med å Kristiansand og NCE Maritime i Ålesund. ling og så videre, sier Storaas. umsindustrien både til lands og til havs, synliggjøre næringen og bidra til utdan- på flere prosjekter for å få ned kostnade- profesjonalisere industrien. Her ser vi Vi må bidra til en ytelsesbasert kultur Trond Olsen er leder for NCE Subsea Foto: Terje Borud. De første planene om senteret kom allere- i tillegg den øvrige maritime næringen, sier Olsen. Drift- og vedlikeholdsindustrien beskjeftiger seg med skip og plattformer fra de ning og rekruttering, sier Olsen. Bygger systemer og bedrer konkurransekraften Oppgaven med å løse den utfordringen ne innenfor vedlikeholdsindustrien. Nøkkelord for dette er blant annet «tilstandsbasert vedlikehold» altså at man har sensorer og andre data som sier når man må gjøre vedlikehold fremfor en perio- et eksempel på forskjell mellom maritim industri og oljebransjen. I maritim industri opererer man mye med kontrak- innen dette fagfeltet for å frigjøre ressurser, sier Storaas. For å få til det må det utvikles systemer og infrastruktur for effektivisering. Mens flere av disse klyngene stadig krysser grenser for hva man trodde var teknologisk mulig, og utvikler stadig nye produkter, er drifts- og vedlikeholdsindustrien kanskje noe mer traust? Foreløpig er en liten gruppe av de største modifikasjon- og vedlikeholdsaktørene med som bidragsytere i senteret, men Storaas har stor tro på potensialet for å skaffe medlemsbedrifter. de i 2009, gjennom NCE Subsea og Inno- kommer i drift og helt til de hugges opp, et er det UPTIME Center of Competence og destyrt tidsplan. Korrosjonsovervåkning - Det er ikke hensiktsmessig å ha flere vasjon Norge. Business Region Bergen ble tidsspenn som gjerne går over 50 år. Geir Storaas som har fått. Storaas har bak- og inspeksjonsteknologi er andre aktuelle tusen norske ingeniører som driver med - Det er helt klart en problemstilling, - Vi har ikke gått bredt ut og rekruttert koblet inn som prosjektleder og etablering grunn fra blant annet oljeserviceselskapet områder for utvikling, sier Storaas. rutineoppgaver. Her i Norge bør vi satse særlig siden vi konkurrerer om de samme medlemsbedrifter enda, men vi vil nå av senteret ble skrevet inn i strategisk næringsplan for Bergensregionen. I 2010 ble Både i oljebransjen og i maritim bransje er oppetid viktig; med kostnadsbildet i disse Fabricom, og leder nå UPTIME Center of Competence. Men hvordan skal de løse Internasjonal ekspansjon på system-engineering, prosjektledelse og lignende, og outsource rutineoppgaver. Slik hodene. Hvis vedlikeholds- og modifikasjonsindustrien blir oppfattet som en ren begynne å invitere flere inn. NCE Subsea er jo med på dette prosjektet, og de er det gjennomført et omfattende forprosjekt bransjene betyr en dag med nedetid fort denne store oppgaven? Et av hovedmålene for senteret er å hjelpe frigjør vi ressurser som blant annet kan drive kjeledressindustri er det synd, for det er veldig sterke med sine rundt 125 medlem- som ga grunnlag for opprettelse av Senter mange hundre tusen, kanskje til og med både klyngen og medlemsbedriftene til å med teknologiutvikling. Det vil igjen gjøre jo denne næringen som virkelig står for mer. Jeg tror potensialet vårt i antall for Maritim og Offshore Drift og Vedlikehold. I hele prosjektperioden har det millioner, kroner i tapte inntekter og økte utgifter. Derfor er også et av navnene på sen- - Vi må ha prosjekter som er så interes- ekspandere internasjonalt. - For det første er det viktig at vi blir sett på som at- Store oppgaver: Geir Storaas leder UPTIME Center of Competence. Foto: UPTIME. næringen vår mindre utsatt for konjunkturene som kommer med de store investerings- de store pengene, også i oljebransjen. Alle som har drevet med produktutvikling medlemsbedrifter er langt større bare i Bergensregionen, sier Storaas. vært bred oppslutning rundt initiativet fra teret blitt UPTIME Center of Competence. sante at de favner vidt og blir sett på som traktive for de som har kompetansen. Det bølgene i denne industrien, legger han til. og engineering vet at man tiltrekkes av 22 23

13 Foto: Oktan Stord UTVIKLER TEKNOLOGI FOR EN GRØNNERE MARITIM NÆRING I uminnelige tider har norske fritidsbåter vært synonymt med håndverk, individualitet og nedarvede tradisjoner. Disse eksklusive verdiene vokste for hver generasjon som førte båtbyggerkunsten videre, i de mange små familiebedriftene langs sør- og vestlandskysten. Men konkurransen fra utlandet ble stadig hardere. Klyngen Arena Maritime CleanTech West (MCTW) ønsker å være en verdensledende arena for framtidsrettet maritim miljøteknologi. Et av faneprosjektene til klyngen er å utvikle og demonstrere nullutslippsteknologi innen kysttransport. Ved å bruke fornybar energi fra land kuttes utslippene, både lokalt og globalt. Maritime CleanTech West arbeider med utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av teknologi som reduserer utslipp fra maritime aktiviteter. Klyngen fokuserer på energi-optimaliserte løsninger, og løsninger som kan redusere utslipp til luft og sjø. Batteriteknologi og nullutslipp - I fjor høst fikk vi finansiert et stort felles demonstrasjonsprosjekt gjennom Miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge. Dette er et prosjekt der aktører innen klyngen får demonstrert nullutslippsteknologi innen fergetransport, forteller Hege Økland, prosjektleder for klyngen. Teknologien kan revolusjonere framdriftssystem i fartøy for kortere strekninger, kystnære områder eller på innsjøer, sier Økland. Nå skal teknologien testes ut på Norled sin ferje «Folgefonn». Prosjektleder for klyngen, Hege Økland, forteller at nesten samtlige av næringsaktørene i klyngen er globalt ledende innen sine fagfelt. Foto: Terje Borud. Kobler land om bord Batteriene lades med fornybar grønn energi fra land. - Noe som er spesielt med dette prosjektet er at vi overfører energi fra land om bord på en ny måte. Da kommer det plutselig flere andre aktører inn i bildet, som energiselskaper, forteller Ingve Sørfonn, styreleder i Maritime CleanTech West og teknisk direktør i Wärtsilä. Samarbeid gir helhetstenkning Utviklings- og demonstrasjonsprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom sju bedrifter i klyngen. Foruten Wärtsilä Norway AS er Sunnhordland Kraftlag, Apply Oil & Gas AS, Fjellstrand AS, Mecmar AS, Servogear AS og Norled med i prosjektet. Bruk av denne teknologien krever helhetstenkning, slik at man utvikler best mulige konsepter med lavest mulig vekt og optimalisering av effektforbruk. Behovet for en helhetsløsning er bakgrunnen for bedriftssamarbeidet som dette prosjektet bygger på. De samarbeidende bedriftene har hver sine ulike kompetanseområder som kreves for å skape en helt ny og helhetlig innovasjonsløsning med tre hovedmål: Energieffektivisering, lavt eller null miljøutslipp og lavest mulig investeringskostnad. Vil bli verdensledende Teknologiske satsingsområder for klyngen er nye energibærere, design, materialteknologi, renseteknologier og fremdriftssystemer. Gjennom Arena-prosjektet vil bedrifter, FoU- og utdanningsinstitusjoner samarbeide om utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av maritim miljøteknologi. Bedriftene ønsker på en offensiv måte å møte stadig strengere miljøkrav og utfordringer knyttet til framtidig tilgang til- og prisøkning på fossile brennstoff. - Vi har som mål å bli verdensledende innen miljøvennlig fremdriftsteknologi på skip, slår Sørfonn fast. Bra for business bra for miljøet For MCTW er det en tett kobling mellom bedre drift og miljø. Klyngen samler bedriftsaktører innenfor den maritime næringen på Sør-Vestlandet. Geografisk har den sin hovedtyngde i regionen mellom Bergen og Karmøy. Målet er at de skal være en spydspiss innenfor det maritime miljøet i Norge. Å utvikle bedre og mer miljøvennlig teknologi for den maritime næringen er et viktig fokusområde for oss. Dette skal bli bedre business for kunden og for miljøet - begge deler er viktige i langsiktig transport. Det som er bøygen er å få komme ut i markedet, som fortsatt er veldig umodent, forteller Sørfonn. Globalt ledende - Vi startet som en medlemsorganisasjon 8. mars Det var da åtte industriaktører i Sunnhordland som så interesse i å videreutvikle et klyngesamarbeid. Formålet var å utvikle og demonstrere ny miljøteknologi, forteller Økland. Klyngen fikk Arena-status i fjor sommer, og siden da har medlemsmassen økt fra åtte til 18 bedrifter. Klyngen har deltakere fra hele Arena Maritime CleanTech West har som mål å bli verdensledende innen miljøvennlig fremdriftsteknologi på skip. den maritime verdikjeden: Design, verft og utstyr til rederi, klasseselskap og FoUmiljø. Nesten samtlige av næringsaktørene i klyngen er globalt ledende innen sine fagfelt, og de ligger langt fremme i utvikling av miljøteknologi i internasjonal sammenheng. Kompetanse- og utviklingssenter for miljøteknologi - For å beholde en ledende posisjon innen maritim miljøteknologi, må klyngen ha tilgang til forsking og kompetanse innen flere sentrale fagområder. Vi ønsker å kople sammen ulike ressursmiljøer, gjerne i et virtuelt kompetansesenter, for å styrke vår kompetansebase og FoU-infrastruktur. Tilgang på offentlige støtte- og finansieringsordninger er viktig også i utvikling av infrastruktur for uttesting av miljøteknologi. Her orienterer vi oss mot relevante program innenfor virkemiddelapparatet som kan støtte opp under prosjektene, legger Økland til. Overføringsverdi til offshorevind-markedet Næringsaktørene i klyngen jobber inn mot forskjellige markeder. De mest aktuelle kundegruppene på kort og mellomlang sikt er kystnære fartøy, offshorefartøy, og serviceskip for havbruk. - Vi ønsker å få demonstrert teknologien og profilert kompetansen som finnes i klyngen. Vi samarbeider med Innovasjon Norge om å kartlegge samarbeidspartnere i utlandet og for å finne mer ut av hvilke miljøer som utvikler denne type teknologier. I USA pågår det en stor satsing på utvikling av batteriteknologi. De amerikanske myndighetene er opptatt av å fremme batteriteknologi for blant annet å gjøre bilindustrien mer miljøvennlig og konkurransedyktig. Denne teknologiutviklingen har overføringsverdi til maritim næring og offshorevind-markedet, sier Økland. Hybrid-system for skip - Vi må ligge i fremkant av utviklingen. Det skjer mye innen dette markedet, men med den samlede kompetansen som finnes i klyngen har vi absolutt mulighet for å ligge i tet innen utvikling av ny miljøvennlig teknologi, fortsetter Økland. Flere av aktørene i klyngen har allerede demonstrert banebrytende teknologi for brenselceller om bord i skip gjennom FellowShip-prosjektet. Teknologien blir testet ut på offshoresupply skipet Viking Lady, som eies av Eidesvik Offshore. Aktørene i prosjektet, DNV, Eidesvik og Wärtsilä Norway, har nå tatt FellowShipprosjektet over i en ny fase og installerer batterier om bord. - Skipet vil da få et Arena Maritime Clean- Tech West Maritime CleanTech West (MCTW) arbeider med arena- og nettverksbygging for å skape framtidsrettede, innovative og konkurransedyktige løsninger innen maritim sektor som reduserer miljøskadelige utslepp til luft og sjø. MCTW skal gjennom sitt virke øke konkurransekraften til den petromaritime klyngen i regionen Bergensregionen /Sunnhordland/Haugesundsregionen. hybrid system som ligner det som vi har hatt i hybridbiler i en rekke år, men de potensielle utslippsreduksjonene er høyere enn for biler, sier Økland - De ulike prosjektene som pågår i klyngen viser at Maritime CleanTech West allerede ligger foran. Dette forspranget må vi beholde, avslutter Økland. Ingve Sørfonn er styreleder i Maritime CleanTech West Foto: Terje Borud

14 Foto: NCE SE, Bjørn Ove Holmberg Electric Mobility starten på ny norsk næring? På Kongsberg har NCE Systems Engineering utviklet et prosjekt med store muligheter for partnerne i klyngen, men også for bedrifter utenfor NCE-klyngen. Electric Mobility Norway. Prosjektet skal i utgangspunktet elektrifisere veitransport, og så langt har hele 12 ulike produkt- og forretningsmuligheter blitt identifisert, og flere er under utarbeidelse. De entusiastiske bedriftene tror Electric Mobility Norway kan bli starten på en helt ny næringsklynge i Norge. Prosjektet sprang ut av en analytisk og strategisk prosess hvor klyngebedriftene deltok for å søke etter muligheter for nye næringer. Den styrende tanken var å se systematisk på hvordan kompetansen som er samlet i klyngen på Kongsberg kan brukes til å Torkil Bjørnson er prosjektleder for NCE Systems Engineering. Foto: Terje Borud. utløse store industriell verdiskapning, og samtidig løse viktige samfunnsmessige utfordringer. - Vi identifiserte to områder som passet; fornybar energi og energieffektive systemer. Electric Mobility Norway sorterer inn under sistnevnte, og har så langt gitt løsninger knyttet til bilindustrien, men med potensiale for andre bransjer også, forteller Torkil Bjørnson, prosjektleder for NCE Systems Engineering. Gjennom arbeidet har vi lykkes i å bruke det sterke miljøet på Kongsberg til å finne nye satsingsområder for norsk teknologiindustri. NCE Systems Engineering er, i motsetning til mange av de andre NCE-klyngene i Norge, ikke sentrert rundt én næring eller bransje, men et meget sterkt faglig fellesskap og er således en global kompetanseklynge. - Vår klynge består av en rekke globale bedrifter med verdensledende markedsposisjoner i ulike bransjer men har en felles kompetansebase i bunn, og den felles kompetansen er faget Systems Engineering, forklarer Torkil Bjørnson. Metodikk på tvers Systems Engineering er en metodikk som brukes for å løse kompliserte utfordringer på en systematisk måte på tvers av teknologier og organisasjonsgrenser og dekker systemenes levetid. Kjernen i faget er å tenke helhetlige løsninger som integrerer både teknologiene og tjenestene rundt teknologiene. Denne tilnærmingen er felles for NCE Systems Engineerings bedrifter, som arbeider innenfor så forskjellige bransjer som romfart, forsvarsindustri, maritimt, bilindustri, flyindustri og energiindustrien, inkludert subsea. Nettopp det totale, brede fagfeltet til klyngebedriftene har dannet grunnlaget for Electric Mobility Norway (EMN). Prosjektet vil blant annet bl.a. etablere en åpen testarena med infrastruktur for å utvikle og teste nye teknologier og løsninger for elektriske biler, og har som mål å få etablert helhetlige løsninger som gjør det attraktivt å kjøre el-bil samt utvikle nye former for å kombinere individuell og kollektiv transport. Ved første øyekast er prosjektet rettet mot bilindustrien, men under overflaten skjuler det seg mer. - Prosjektet går i utgangspunktet ut på å elektrifisere veitransport, men prosjektet begynte som jeg nevnte innledningsvis, på et veldig overordnet plan, sier Bjørnson. Den strategiske tilnærmingen i de innledende fasene av prosjektet har sikret at også bedrifter utenfor den tradisjonelle bilindustrien har bidratt inn i prosjektet, og det gir nå resultater. Dessuten vil nye løsningene som utvikles i EMN, kunne anvendes i andre bransjer, altså en viktig klyngeverdi. Teststrekning fra Kongsberg til Oslo Et av delresultatene av EMN-prosjektet er en testarena for elbil-teknologi på strekningen Kongsberg Oslo. Gjennom denne ser NCE Systems Engineering mulighetene for å utvikle en lang rekke produkter, tjenester og forretningsmuligheter. Leverandører av teknologi, produkter og tjenester viser stor interesse for å utnytte denne infrastrukturen for å teste ut egne, nye løsninger. Slike løsninger kan være knyttet til hurtiglading av biler, drifting av infrastrukturen, nye betalingssystemer og så videre. Prosjektet kan også inkludere nye konsepter for bilhold og eierskap i fremtiden. - Det er mange muligheter for nye løsninger i og rundt selve bilen, forteller Bjørnson, og sier at det hittil har blitt identifisert 12 separate produkt- og forretningsmuligheter. - Tre av disse har Kongsberg Automotive tatt videre, og de er allerede i ferd med å bygge en verdensledende posisjon innenfor ett av disse områdene, forteller Bjørnson. - I tillegg så vi at når folk fra bilbransjen og energibransjen satte seg i samme rom, fant de nye måter for å framskaffe elektrisitet til bilene. Det har ført til at vi har etablert et innledende forskningsprosjekt som skal se på mulighetene for å utnytte egenskaper ved dagens elektrisitetsnett til å lade biler samtidig som nettapet reduseres, forteller Bjørnson. Ved å legge IPR-beskyttelsen på anvendelsen i stedet for selve prinsippet kan man lettere få innovasjon på tvers av bransjer, sier Bjørnson og legger til at Den nye kunnskapen kommer alle bedriftene til gode. Han påpeker også verdien av å kommunisere eksternt om prosjektet. Konkurranse - Vanligvis er utvikling av ny teknologi og nye produkter veldig konkurransesensitivt, og omgis av mye hemmelighold internt i bedriftene. Hvordan har dere løst dette i klyngen? - Det du nevner kunne fort blitt et stort problem hvis vi var en bransjeklynge, men siden vi er en kompetanseklynge med selskaper innen mange ulike bransjer, blir dette med intellectual property rights (IPR) snarere en fordel enn et problem. Skal elementer av prosjektet brukes innenfor bilindustrien, kan Kongsberg Automotive ta patent på den bruken, mens for eksempel FMC Technologies kanskje tar patent på bruk innenfor subsea. innovasjon på tvers av bransjer kan gi nye, unike muligheter. Bjørnson legger ikke skjul på at det er den åpne dialogen mellom partnerbedriftene som har muliggjort samarbeidet som gjennomføres av det felles innovasjonsselskspet Kongsberg Innovasjon. - Man har gjennom tid bygget opp tillit til hverandre internt i klyngen. I tillegg tror jeg det er viktig at vi begynte veldig åpent med prosjektet, og hadde en veldig åpen innstilling til hva dette skulle handle om, før man snevret inn til bilbransjen. Det gjør at man ikke ser dette som et rent bilprosjekt, men at flere ser både nytteverdi og synergimuligheter, sier Bjørnson. NCE Systems Engineering Kongsbergklyngen representerer en rekke høyteknologiske bedrifter med verdensledende markedsposisjoner i mange bransjer. NCE Systems Engineering skal bidra til å videreutvikle Kongsberg og Norge som et av verdens mest attraktive steder for utvikling og industrialisering av høyteknologiske produkter som skal benyttes i krevende anvendelser. Electric Mobility Norway har så langt gitt løsninger knyttet til bilindustrien, men har også potensiale for andre bransjer. - Om man går ut og tar en posisjon på ett område, vil det komme folk fra andre steder i landet og spille inn relevante ideer. Gjennom dette prosjektet har vi for eksempel fått et godt samarbeid med Transnova. Vi ser også det samme på fornybar energi-initiativet vårt. Nå er det to større fornybarprosjekter som blir lagt til Kongsberg på grunn av det initiativet, konstaterer Bjørnson. Klarer seg selv Nå ser også NCE Systems Engineering på mulighetene for at EMN-prosjektet kan få en mer uavhengig tilværelse fremover. - Vi tror dette prosjektet kan være starten på en ny næringsklynge i Norge, og har søkt om Arena-status for Electric Mobility Norway, avslutter Bjørnson

15 Foto: Visit Sørlandet/ Anders Martinsen Vil ha flere gjenbesøk Reiselivsklyngen Arena Usus på Sørlandet jobber for at det lokale reiselivets kunder skal komme til regionen igjen. Og igjen og igjen og igjen. - Veldig mye av reiselivet i Norge blir markedsført som en «once in a lifetime experience», og det er egentlig en veldig dyr måte å drive reiseliv på. Å skaffe en ny besøkende er fem ganger så dyrt, som å få en gjest som kommer igjen, forteller Kirsti Mathiesen Hjemdahl. Hun leder klyngen og fokuserer spesielt på forsknings- og utviklingsarbeid. - Arena Usus jobber systematisk med å utvikle felles gjestehåndteringssystemer for hele regionen og ser spesifikt på hvordan man innretter organisasjonene for å sikre gjenkjøp. Det betyr ikke at Usus-bedriftene bare jobber med de tekniske systemene. Vi arbeider vel så mye med holdningen og kulturen i klyngen, sier Hjemdahl. Alle i samme båt Noe av bakgrunnen for klyngesamarbeidet var en erkjennelse av at reiselivsbedriftene lever i et skjebnefellesskap, og at man er nødt til å samarbeide for å få gjestene til å komme tilbake. Kirsti Mathiesen Hjemdahl leder klyngen og fokuserer spesielt på forsknings- og utviklingsarbeid. Foto: Vri-Agder. - For Dyreparken, som er en veldig stor aktør, holder det ikke i lengden bare å utvikle en resort hvor man kontrollerer omtrent hele verdikjeden selv i alle fall ikke i et høykostland som Norge. Man må rett og slett jobbe i et bredere aktørfellesskap, forteller konserndirektør i Dyreparken Utvikling, Reidar Fuglestad, som leder styringsgruppen for Arena Usus. Fuglestad har vært en drivende kraft blant næringsaktørene i regionen for å få etablert dette prosjektet. Derfor tok Dyreparken Utvikling initiativ til Arena Usus og startet samarbeidet om et gjestehåndteringssystem som ivaretar gjesten i forkant, underveis og i etterkant av besøket. - Det er viktig å ha innsikt i hvilke forventninger gjester har før de kommer, og hva den enkelte gjest ønsker å få innfridd. Dyreparken er bare én av mange tilbydere, og det nytter ikke at Dyreparken leverer bra i forhold til gjestens forventninger, hvis for eksempel hotellet eller transporttilbyderen leverer dårlig. Da taper man gjenkjøp, påpeker Fuglestad Siling En av de viktigste suksessfaktorene for klyngen har vært en grundig siling av aktørene før de melder seg inn i klyngesamarbeidet. - Vi rekrutterer aktivt aktører basert på holdningen deres. De må ønske å være aktive og yte inn i fellesskapet. Klyngen begynte med 15 aktører og består nå av nær 50 bedrifter. I klyngen finner vi alt fra kunstgallerier til Color Line, fra performance-kunstnere til serveringssteder. Samarbeidet her er mye bredere og dypere enn det man er vant med i reiselivssektoren og i kultursektoren, forteller Hjemdahl. Det brede medlemsgrunnlaget blir av Color Line, som er blant de større aktørene i klyngen, fremhevet som en av fordelene med Arena Usus. - En av de mest konkrete mulighetene som har åpnet seg for oss gjennom klyngen, er samarbeid på tvers av aktører som ikke ligger innenfor det vi tradisjonelt omtaler som reiselivsbedrifter. Et eksempel her er Norgespakken. I samarbeid med Dyreparken, Color Line, Avinor og SF Norge, utvikler vi et produkt som skal brukes som et utradisjonelt virkemiddel for å få gjestene tilbake: En DVD-spiller til å henge på nakkestøtten i bilen, Sabeltann-film og markedskanal i ett. Tenk dere om denne kunne deles ut ved alle nybilsalg i Nord-Jylland? Eller ved utreise når danskene skal tilbake til Danmark? Dette er bare ett eksempel av svært mange, og det viser oss hva som skjer når man samler mange mennesker som vil noe, på tvers av bransje, til tross for bedriftskultur og med et bakteppe av viten gjennom forskning. Alle er også vel vitende om at man tilhører det samme skjebnefellesskapet; Ferieopplevelsen er ikke bedre enn det svakeste leddet, sier Øyvind Eikaas, som leder Color Lines turoperasjon i Kristiansand. Kartleggingen av medlemmene handler dels om hvilke holdninger de har, men også om hvilke systemer de har for å kommunisere med gjestene. - Det har vist seg at mange av bedriftene sitter med lite informasjon om gjestene sine. Det er ikke så farlig dersom du ikke har en høy ambisjon om at gjestene skal komme tilbake. Har du derimot en målsetning om at ni av 10 skal komme tilbake til deg, slik vi har, lønner det seg helt klart å vite mest mulig om gjesten, sier Hjemdahl. Reiselivsklyngen jobber for at det lokale reiselivets kunder skal komme til regionen igjen og igjen. Ferieopplevelsen er ikke bedre enn det svakeste leddet, forteller Øyvind Eikaas, leder av Color Lines turoperasjon i Kristiansand. Kundesporing Satsingen på å hente informasjon om gjestene, har ført til at klyngen har fått en egen stipendiat som skal jobbe med Customer Relations Management-systemer. - Vi måtte helt tilbake til 2005 for å finne tall på hvordan gjestestrømmene her i regionen var bygget opp, og vi har også gjennomført flere gjenkjøpsundersøkelser for å studere hva som er viktig for å utløse gjenkjøp, forteller Hjemdahl. Klyngens satsing på kundesystemer har også ført til at klyngebedriftene har samarbeidet med spesialkompetanse i England. - De første prosjektene for publikumsutvikling vi hadde med de engelske ekspertene, førte til at en av forskerne sa opp stillingen sin ved University of Warwick for å begynne hos Agderforskning. Så spennende syntes han denne satsingen var, humrer Hjemdahl.En annen utfordring Arena-klyngen har tatt for seg, er organiseringen og kommunikasjonen med de ansatte. - Reiselivsbedriftene presenterer seg i tråd med et kundeløfte. De kjenner gjerne kunden sin, har sørget for at kunden kommer med rett forventningsnivå, og man må treffe rett over det forventningsnivået for å utløse gjenkjøp. Samtidig møter kunden ofte lavtlønte eller frivillige medarbeidere. De er gjerne unge, har et lavt utdannelsesnivå og sitter langt fra ledelsen. Hvordan sørger man for at slik arbeidskraft klarer å levere på kundeløftet til bedriften, og at de samtidig klarer å se innovasjonspotensial, noe som ofte skjer i møte med kunden? Og hvordan kan man ha et system som formidler skrittvise forbedringer, såkalt inkrementelt innovasjonspotensial, tilbake til den enkelte organisasjon og til klyngen? spør Hjemdahl. Arena Usus Arena Usus har sitt fokus rettet mot gjenkjøp og driver målrettet arbeid med utvikling og bruk av eksisterende gjestestrømmer i innovasjon og utvikling av opplevelsesbedrifter på Sørlandet. Bedrifter i klyngen inkluderer bedrifter innen reiseliv, opplevelse- og kulturnæringen på Sørlandet. Svaret på spørsmålet er i følge Arena Usus et Employee Relationship Managementsystem. Klyngen har søkt Forskningsrådet om støtte til utviklingen av slike systemer. Søknaden ble avslått, men klyngen vil jobbe videre med å sikre finansiering. Fremtiden Usus-klyngen sikter også høyt med tanke på sin egen status og tilværelse i fremtiden. - Det ligger inne privatfinansiering for videre drift av arbeidet når Arenafinansieringen løper ut, men vi har også ambisjoner om å utvikle et Senter for forskningsbasert innovasjon som spesifikt skal se på utvikling av tjenester innenfor kultur- og opplevelsesnæringene, avslutter Hjemdahl

16 Foto: Beitostølen Helsesportsenter HELSEBRINGENDE INNOVASJON Ved å krysse det beste fra reiseliv og helsevirksomheter håper Arena Helse i Valdres å skape flere ben å stå på for det lokale næringslivet i regionen. Arena Helse i Valdres er en klynge som primært består av helse- og rehabiliteringsbedrifter med base i Valdres-regionen. I tillegg kommer stadig nye underleverandører, også fra andre regioner, inn i klyngen. - Hensikten med klyngen er å skape flere ben å stå på for aktørene. Dette er i hovedsak aktører som er en del av anbudsystemet rundt NAV, Helse Sør-Øst og andre offentlige aktører, og de er derfor relativt sårbare. Vi jobber for at bedriftene skal tenke mer på hvilke markeder de retter seg inn mot, og også se på privatog bedriftsmarkedet, forteller Svein E. Pettersen, som er prosjektleder for Arena Helse i Valdres. En av aktørene som har fungert som pådriver i klyngesamarbeidet, er Beitostølen Helsesportsenter. Leder for senteret, Rolf Stalenget, leder også klyngens styringsgruppe. Svein E. Pettersen er prosjektleder for Arena Helse i Valdres Foto: Terje Borud. - Beitostølen er en av de tradisjonelt helserettede bedriftene i klyngen. Vi har lenge fokusert på å levere tjenester til helseregioner. Vår motivasjon for å engasjere oss i klyngearbeidet har vært å utvikle nye initiativ og forretningsområder, sier Stalenget. Medlemmene i klyngen er foruten Beitostølen Helsesportsenter blant andre Tonsåsen Rehabilitering, Valdres Kompetansevekst, Valdres Treningssenter, Valdres HelseEvent og Fekjær psykiatriske senter. I tillegg er også Høgskolen i Gjøvik og flere reiselivsaktører med, blant annet Beitostølen Resort og Fagernes Hotell. Flere aktører, også større bedrifter og organisasjoner med forankring utenfor Valdres, er på vei inn i klyngen. Valdres Næringshage fungerer som operatør. Reiseliv + helseaktører = sant - Ett av sporene vi fokuserer på, er reiseliv. Denne bransjen er svært konkurranseutsatt og kan tjene på å utvikle seg fra å levere standardprodukter med lave marginer til mer høyverdige produkter innenfor helse og velvære. Dette er produkter som det er høyere betalingsvilje for og som utnytter den komplette kompetansen her i Valdres, herunder den kompetansen som finnes i den lokale reiselivsnæringen, forteller Svein E. Pettersen. - Poenget er jo at man vil skape mer butikk, understreker han. Mange delprosjekter Mye av aktivitetene i klyngeorganisasjonen har vært å hjelpe medlemmene til å jobbe sammen for å utvikle nye konsepter, produkter og tjenester. - Vi arbeider blant annet med et læringsog mestringssenter som er tenkt som et tilbud til Valdres-kommunene, for å svare på utfordringene som ligger i samhandlingsreformen. Det betyr at vi bidrar til å bygge opp et tilbud i samarbeid med to-tre helseaktører, som så går i kompaniskap med kommunene. Dette gjennomføres som et pilotprosjekt finansiert av Helsedirektoratet. Et annet delprosjekt vi har jobbet med er å ta fram nye aktivitetshjelpemidler, forteller Pettersen.Beitostølen Helsesportsenter står sentralt i dette prosjektet, som kartlegger hvilke type hjelpemidler som finnes og avdekker behov for nye tilbud. Deretter utvikles nye produkter fram til kommersialisering, som for eksempel grepforsterkere eller ledsagerbøyler. - Et annet konkret tilbud vi jobber med å sette sammen er rettet mot Forsvaret. Ambisjonen er å komme i posisjon med et rehabiliteringstilbud for dem som har vært ute på utenlandsoppdrag eller de som skal ut. Et slikt tilbud kan bestå av enkle ferielignende opphold for hele familien eller mer sammensatte faglige opplegg vedrørende psykiske lidelser og rusproblematikk, forklarer Pettersen. I tillegg til dette delprosjektet jobber også klyngeorganisasjonen tett med Norsk Astma- og Allergiforbund (NAAF) for å utvikle nye konsepter og tilbud til astmatikere og allergikere. - Dette er et godt eksempel på reiselivsdimensjonen i prosjektet. Vi jobber sammen med NAAF om et nytt kvalitetskonsept for hoteller på Beitostølen som skal komme NAAFs primære målgruppe direkte til gode. NAAF er veldig flinke til å jobbe på denne måten sammen med næringslivet. Blant annet har forbundet samarbeidet med Leiv Vidar og Jotun om å utvikle trygge alternative produkter som fungerer for alle, sier Pettersen. Arena Helse i Valdres vil kombinere reiseliv og rehabilitering i nye tjenester for privat- og bedriftsmarkedet. Vil bruke smarttelefon Klyngen samarbeider også med forbundet om et teknologiorientert prosjekt som er en spin-off av klyngeorganisasjonen. - Dette er en ny bedrift som skal jobbe Rolf Stalenget er Leder for Beitostølen Helsesportsenter og klyngens styringsgruppe. med å ta i bruk ny teknologi for i første omgang å tilrettelegge for treningstilbud til astmatikere. Tanken er at man bruker en mobil plattform knyttet til mobiltelefoner og kobler disse til utstyr som for eksempel oksygenmålere eller spirometre. Slik kan man lage spesifikke treningsopplegg for grupper med spesielle behov, sier Pettersen. Ny innsikt I tillegg til de konkrete prosjektene opplever klyngebedriftene at samarbeid i seg selv kan skape ny innsikt. - Et slikt formalisert samarbeid mellom bedriftene gjør at vi oppdager nye sider både ved oss selv og andre. For egen del har det gjort oss tryggere på vår egen forskningskompetanse, og det har vært med på å bygge miljøet vårt, forteller Stalenget i Beitostølen Helsesportsenter. - Det å ta i bruk ordet forskning har vært utfordrende for en del aktører - å sette ord på at det en holder på med faktisk er forskning. Det er viktig å definere det utviklingsarbeidet en utfører som forskning. Vi jobber mye med dette internt i klyngen, og her har nok Helsesportsenteret kommet lengst. Perioden som prosjekt i Arena-programmet er tidsbegrenset, og Arena Helse i Valdres har snart gjennomført to av i utgangspunktet tre år av programmet. Klyngeleder Pettersen ser en fremtid for det som har blitt satt i gang i prosjektet Helse i Valdres Helse i Valdres er et forpliktende nettverkssamarbeid mellom helseog reiselivsaktører i Valdresregionen samt nasjonale kompetansemiljø. Målet i Arena Helse i Valdres er å øke verdiskapingen i bedriftene i klyngen og i de regionale næringsmiljøene basert på FoU, kompetanse og nettverk. Videreutvikling av helse og reiseliv fra mer tradisjonelle modeller gjennom å transformere til nye verdikjeder og markeder som gir bærekraft og lønnsomhet er hovedfokus. helseivaldres/ og antyder at det e kan bli aktuelt å søke om forlengelse i Arena-programmet med bakgrunn i flere større aktiviteter som nå igangsettes i klyngen. - Jeg tror klyngen uansett vil drives videre også etter Arena-programmet, men det gjenstår å se i hvilken form. Alt i alt har Arena-programmet vært av stor betydning for bedriftene her i regionen. Da tenker jeg ikke bare på basisfinansieringen, men også det å komme inn i Arena-familien og få nyte godt av den erfaringsbasen de andre klyngene har, avslutter Pettersen

17 Design: Gambit Hill+Knowlton. Trykk: Rolf Ottesen AS. Forsidefoto: NCE og Arena gjennomføres i samarbeid mellom: NORWEGIAN CENTRES OF EXPERTISE (NCE) og ARENA Innovasjon Norge. Postboks 448, Sentrum Oslo. Besøksadresse: Akersgata Oslo. For nærmere informasjon, kontakt NCE/Arena programsekretariatet på telefon: (+47) eller på våre websider.

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge

Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Erfaringer fra arbeidet med målutvikling og resultatvurdering i Innovasjon Norge Programsamling i Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken, 05.03.2012 Olav Bardalen, programansvarlig, Innovasjon Norge

Detaljer

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Arktisk Marint Forum, Tromsø 03.02.2015 Olav Bardalen, Innovasjon Norge olbar@innovasjonnorge.no Jointly owned by Innovasjon Norges

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hvordan lykkes i en næringsklynge Bjørn Arne Skogstad, programleder NCE-programmet NCE satsingen Noen suksess observasjoner Bjørn Arne Skogstad, leder, NCE-programmet

Detaljer

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 21.01.2016 Jointly owned by AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Klyngeprogrammets formål og tilbud 3. Utlysningen for 2016: Krav og kriterier 4.

Detaljer

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Innovasjon Norge - 2013 Realiserer verdiskaping i hele landet 6 000 000 000 kroner årlig

Detaljer

Fra ord til handling - nå setter vi i gang med videreutvikling av klyngen!

Fra ord til handling - nå setter vi i gang med videreutvikling av klyngen! Fra ord til handling - nå setter vi i gang med videreutvikling av klyngen! Ola Rostad, daglig leder Tretorget AS Kristin Malonæs, direktør Innovasjon Norge Hedmark Østerdalskonferansen 2013 Utfordringen!

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Hva er et fyrtårn? Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Begrepet fyrtårn er brukt i sammenheng med flere klyngeutviklingsprosjekter

Detaljer

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Presentasjon Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009 Trond Olsen, daglig leder NCE Subsea trond.olsen@ncesubsea.no Image: Aker Solutions/A5 reklame Bergen = Hordaland Norwegian Centres of Expertise

Detaljer

Orientering om Norwegian Innovation Clusters

Orientering om Norwegian Innovation Clusters Orientering om Norwegian Innovation Clusters 8. Feb. 2016 Hans Kristian Torske, Innovasjon Norge, Rogaland Jointly owned by Policy finansiering - Gjennomføring Policy og finansiering Samspill mellom to

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Klynger og kvinner -hvorfor så viktig? Gunn Ovesen

Klynger og kvinner -hvorfor så viktig? Gunn Ovesen Klynger og kvinner -hvorfor så viktig? Gunn Ovesen Vi gir lokale ideer globale muligheter Gunn Ovesen @gunnovesen Tre drivkrefter som påvirker norsk næringsliv Våre markeder er i endring Asia vokser mindre,

Detaljer

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Internasjonaliseringskonferansen Trondheim, 6. mars 2014 Bjørn Arne Skogstad, NCE Programleder - Klyngene har satset på kompetanse for å styrke konkurransekraften

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Mine erfaringsbaser og inspirasjonskilder Heddal Torkil Trondheim California Kongsberg Ser dere

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Tone Røkenes, tone.rokenes@ncesubsea.no 1 The Future of Solutions Norwegian Centres of Expertise Spissatsing med begrenset antall sentre for å forsterke

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse 1 Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse Johan Einar Hustad, prorektor for nyskaping og eksterne relasjoner, NTNU I samarbeid med SINTEF/HiST Stjørdal 07.12.12

Detaljer

Om Arena-programmet. Mo i Rana 5. november 2013. Bjørn Kymre, Innovasjon Norge. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Om Arena-programmet. Mo i Rana 5. november 2013. Bjørn Kymre, Innovasjon Norge. Et samarbeidsprosjekt mellom: Om Arena-programmet Mo i Rana 5. november 2013 Bjørn Kymre, Innovasjon Norge Et samarbeidsprosjekt mellom: Klynger: Legitimitet og forankring Tverrpolitisk oppslutning om klynger i nærings- og distriktspolitikken

Detaljer

Pådriver for skreddersydd kompetanse -En avgjørende faktor for økt vertskapsattraktivitet. Bjørn Arne Skogstad Programleder NCE, Innovasjon Norge

Pådriver for skreddersydd kompetanse -En avgjørende faktor for økt vertskapsattraktivitet. Bjørn Arne Skogstad Programleder NCE, Innovasjon Norge Pådriver for skreddersydd kompetanse -En avgjørende faktor for økt vertskapsattraktivitet Bjørn Arne Skogstad Programleder NCE, Innovasjon Norge NCE-supported clusters - Clusters as a differentation factor

Detaljer

Frist for innsending av prosjektskisser: 26.02.2016 kl. 15:00

Frist for innsending av prosjektskisser: 26.02.2016 kl. 15:00 Utlysning 2016 Norwegian Innovation Clusters inviterer til forslag til nye klyngeprosjekter innenfor Arena og NCE og til forlengelse av pågående Arena-prosjekter Programmet Norwegian Innovation Clusters

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark?

Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark? Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark? Vrådalskonferansen 2007 30.-31. oktober Knut Kr. Osnes Hva er NCE? Norwegian Centres of Expertise er

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Bedriftsnettverk. Side 1

Bedriftsnettverk. Side 1 Bedriftsnettverk Side 1 Formålet med tjenesten er: Stimulere til økt innovasjon, vekst og internasjonalisering gjennom samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter Side 2 Foto: Terje Rakke, Innovasjon

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

Presentasjon for Verdal Formannskap

Presentasjon for Verdal Formannskap Windcluster Mid-Norway Presentasjon for Verdal Formannskap Viggo Iversen Project Manager Windcluster Mid-Norway E-mail: viggo.iversen@proneo.no Uten Trøndelag blir det bare permene igjen av boka om Norsk

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen Forskningsrådet 2 15 departementer Forskningsrådet 8,6 mrd kr, 470 ansatte, adm kost 8% Næringsliv Institutter

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ

Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ Klyngesamling om Smart Cities & Smart People Strømstad, 30. 31. mai 2013 Ingrid Solberg Sætre og Åse Gustavsen 1 NCE SMART ENERGY

Detaljer

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag Mobilisere til økt forskning i næringslivet Nasjonale strategier

Detaljer

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015

Regionalt forskingsfond Vestlandet. Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Regionalt forskingsfond Vestlandet Norwegian Smart Care Cluster 3.november 2015 Bakgrunn og inndeling Fylkeskommunen er etter forvaltningsreformen tillagt en rolle som regionale utviklingsaktør Fylkeskommunen

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø Oversikt over prosjekter som er innvilget støtte 2 utlysningsrunde, våren 2014 1 Biotech North / Norinnova Technology Transfer, Tromsø (tilskudd 2,25 mill)

Detaljer

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum

Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum Hvordan kan Agder utvikle seg til en innovativ treregion? Trebiennalen 2008 Risør 12. juni Direktør Erling L. Hellum SØRLANDET ER EN VITAL LANDSDEL Vi har kompetansemiljøer som er verdensledende på sine

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Trøndelags Europakontor

Trøndelags Europakontor Trøndelags Europakontor Hva kan Europakontoret gjøre for Trondheimsregionen? Møte Trondheimsregionen Støren 17. februar 2012 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan Daglig leder Regionenes Europa EU-budsjettet

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Møteplass reiseliv - Hordaland 2010 Kaia Finne

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Møteplass reiseliv - Hordaland 2010 Kaia Finne NCE TOURISM FJORD NORWAY Møteplass reiseliv - Hordaland 2010 Kaia Finne World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010 NCE TOURISM FJORD NORWAY Kaia Finne Mai 2010 World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Støtteordninger til Maritim næring

Støtteordninger til Maritim næring Støtteordninger til Maritim næring Harald Nævdal Sektoransvarlig Maritim og Olje / Gass, Innovasjon Norge 26. September, Sjøsikkerhetskonferansen 2013 Innovasjon Norge støtter de bedriftene som skaper

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Industriutvikling for fremtiden. Karsten Nestvold Direktør Innovasjon Norge Nordland

Industriutvikling for fremtiden. Karsten Nestvold Direktør Innovasjon Norge Nordland Industriutvikling for fremtiden Karsten Nestvold Direktør Innovasjon Norge Nordland Bred definisjon på innovasjon Innovasjon = å skape ny verdi Innovare (lat.) = å fornye Innovasjon er en ny vare, tjeneste,

Detaljer

Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling

Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling Innspill HelseOmsorg21 Næringsutvikling Sammendrag Oslo Cancer Cluster takker for muligheten til å gi innspill til Forskningsrådets satsing: HelseOmsorg21. Oslo Cancer Cluster ønsker å fremme behovet for

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

NÆRINGSKLYNGER. Fremover som en flokk gjess. Ikke rundt hverandre som kråker.

NÆRINGSKLYNGER. Fremover som en flokk gjess. Ikke rundt hverandre som kråker. NÆRINGSKLYNGER for fremtidens innovative næringsliv. 2011 Det klynger seg på sørlandet Noen av Norges mest konkurransedyktige industribedrifter og næringslivsmiljøer finnes her. Fremover som en flokk gjess.

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre MarSafe North 26/10/2011 1 Visjon Nøkkeldrivere mot 2020 Strategiske innsatsområder Implementeringsplan Kostnader Virkemidler

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

NCE Culinology. Anne Siri Høiland April 2009

NCE Culinology. Anne Siri Høiland April 2009 NCE Culinology Anne Siri Høiland April 2009 Norwegian Centres of Expertise Norwegian Centres of Expertise (NCE) er en ambisiøs satsing som har gitt flere gode resultater. Bak NCE står SIVA, Forskningsrådet

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway

Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway Hvordan blir vi verdensleder? NCE Tourism Fjord Norway 11. juni, 2009: Tre nye Norwegian Centres of Expertise er utnevnt NCE Tourism Fjord Norway NCE Energy and Emissions Trading NCE NODE Vi er i eliteserien!

Detaljer

Handlingsprogram næring 2015

Handlingsprogram næring 2015 Handlingsprogram næring 2015 Vedtatt i fylkestinget 21. oktober 2014 Innhold: Innledning... side 2 Del 1: Løpende aktiviteter side 3 Del 2: Pågående prosjekter.. side 4 Del 3: Nye prosjekter side 4 3.1

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Trude Olafsen Prosjektleder Innhold Klynger i oppdrettsnæringen Kort om akvarena Erfaringer så langt Veien videre Teknologi AkvARENA et initiativ

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Leksvik Industriell Vekst

Leksvik Industriell Vekst Leksvik Industriell Vekst 2015 Leksvik Industriell Vekst Konsern LIV Holding AS Aksjekapital kr 6 634 000 100 % 100 % LIV Eiendom AS Aksjekapital kr 8 534 000 LIV AS (Leksvik Industriell Vekst AS) Aksjekapital

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann-, vind-, og havenergiressurser Industrielle

Detaljer

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe Prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Klynging av kunnskap. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015

Klynging av kunnskap. Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015 Klynging av kunnskap Professor og senterleder Stig-Erik Jakobsen 28.04.2015 Hva er en KLYNGE? Næringsklynger Like og relaterte bedrifter (kunnskap, teknologi, marked) Regionalt forankret, og med nasjonale

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø som er utviklingsaktørar for dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Fremtiden ligger i havnæringene

Fremtiden ligger i havnæringene Fremtiden ligger i havnæringene Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Sjømatdagene Hell, 21.01.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest Motkraft nummer

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer