Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) RAPPORTERING/OPPSUMMERING 2011

Transkript

1 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) RAPPORTERING/OPPSUMMERING 2011 Fylke/område: Redaktør: Dato: Tarva, Sør-Trøndelag Eva Dybwad Alstad SKJØTSEL OG ISTANDSETTING 1 Måloppnåelse/effekter av igangsatte tiltak (hvordan ser de faglige verdiene som er grunnlaget for områdevalg ut til å bli ivaretatt, hvordan vurderes den natur- og kulturminnefaglige kvaliteten av gjennomførte tiltak, hvordan kvalitetssikres gjennomføringen og hva er grunnlaget for den faglige vurderingen av måloppnåelse/effekter?) Gjennomførte tiltak er i tråd med formålet med ordningen. Tilskuddene vil bidra til å ivareta de verdiene som gjorde at området fikk den statusen det fikk. Den natur og kulturminnefaglige kvaliteteif av gjennomførte tiltak vurderes som god. Fylkesmannen og kommunen legger opp til mest mulig direkte kontakt med de tre aktive husdyrbrukerne på Tarva. Landbruksetaten i kommunen (Ørland Bjugn) avlegger flere besøk på øyværet i løpet av året, og det er en god del kontakt på telefon og e-post. Dette bidrar til å kvalitetssikre gjennomføringen av tiltakene. I løpet av 2011 har vi fått utarbeidet tre faggrunnlag for forvaltning og skjøtsel på Tarva: Skjøtselsplan for kystlynghei på Tarva i Bjugn kommune. Bioforsk Rapport vol 6 Nr "Arkeologisk rapport registrering av automatisk freda kulturminner i forbindelse med Tarva som utvalgte kulturlandskap, Bjugn kommune" ved Rut Helene Langbrekke Nilsen, Sør-Trøndelag fylkeskommune. Tarva fort og signalstasjon "MKB Husöen" skjøtselsplan. Sør Trøndelag fylkeskommune, desember 2011(krigsminnerapporten). Rapportene legges ved som vedlegg. Rapportene vil være viktige faggrunnlag for å ferdigstille en forvaltningsplan for Tarva, og bidra til å sikre den natur- og kulturminnefaglige kvaliteten av tiltak som iverksettes framover. De verdiene som ligger i området, dokumentert i fagrapportene, vil være grunnlaget for faglig vurdering av måloppnåelse/effekter. 2 Oppfølging - planer, prioriteringer og avtaler (følges de opprinnelige planer for skjøtsel og istandsetting m.v., hva er omfang og varighet mht. avtaler for ulike tiltak, er det behov for endret tiltaksprioritering?) Planer for skjøtsel og istandsetting m.v. som følge av tildelte midler i 2010 føl es stort

2 sett opp. Antall driftsenheter, dyrebesetninger og dyretall er stabilt og det er ikke vesentlig endringer på skjøtsel og beiting av arealene på Tarva i 2011 dvs at grunnlaget for å ivareta verdiene i den unike vegetasjonen på Tarva foreløpig blir godt ivaretatt. Framover blir det blir viktig å opprettholde driften på dagens nivå ved de tre enhetene på Tarva. Sitkagran i spredning truer verdiene i kystlyngheia på Tarva. Men fierning av to prioriterte sitkafelt ved den største driftsenheten på Tarva er foreløpig utsatt. Årsaken til dette er at sitkagrana her brukes som skjul for utgangersau på vinterbeite. Det blir derfor viktig å finne alternativt skjul for utgangersauen før uttaket av Sitkagrana iverksettes (se budsjettskriv). Videre blir det viktig å finne en kostnadseffektiv metode for uttaket som samtidig ivaretar alle miljøverdier i kystlyngheia. I og med at kostnadene med uttaket ser ut til å bli høyere enn først antatt må en også se på muligheten for å samfinansiere tiltakene ved hjelp av andre ordninger. Tilskudd til bevaring av utvalgte naturtyper er spesielt aktuelt her. Vi ser videre behov for å opp-prioritere tiltak som gjelder krigsminner på Tarva. Krigsminnerapporten fra 2011 er et godt faggrunnlag for videre forvaltning av verdiene. Faglig god forvaltning av krigsminnene er kostnadskrevende men viktig for nasjonal og internasjonal anerkjennelse av området. Krigsminnene kan også åpne opp for muligheter for turisme/annen næringsaktivitet på Tarva. 3 Fordeling av midler på ulike typer skjøtsel/istandsetting i 2011 (ansla - ut fra sammensetnin en av tiltak i det enkelte område) Tiltak Omfang/kvantifisering Fra UKL- Fra andre (areal, antall områder, bevilgningen finansieringsantall objekter m.v. (kr) kilder (angi ut fra tilgjengelige hvilke) o plysn.) (kr) Beiterelaterte tiltak - Gjerdetiltak - ca 500 Bevilget Øvrige gjerding m gjerde ved tre ulike kr 89924,-kostnader driftsenheter for å (50-60 % av bedre kostnadsbeitesituasjonen. overslag) Totalkostnad beregnet inndekkes av de til kr ,- tre gårdbrukerne (eget arbeid egne ressurser). Beiterelaterte tiltak - Tilskudd for Bevilget til Fylkesmannens beiting beiting/skjøtsel sammen miljøvern ,- avdeling har i tillegg bevilget 70000,- beting/skjøtsel i samme område. Øvrige

3 kostnader dekkes inn ved egeninnsats per driftsenhet. Istandsetting/skjøtsel av kystlynghei Lyngbrenning 80 daa i 2011 Kr bevilget for brenning av daa i Øvrige kostnader dekkes med eget arbeid Istandsetting/skjøtsel av slåttemark Istandsetting/vedlikehold av bygninger Istandsetting/vedlikehold/ skjøtsel av andre kulturminner Krigsminner -ikke aktuelt på Tarva - Ikke aktuelt i 2011 Skjøtselstiltak ved to driftsenheter på Tarva. Kr Øvrige kostnader dekkes inn ved egeninnsats per driftsenhet. Andre tiltak (angi hvilke) Tiltak mot Sitkagran Prosjekt Sitkagran Krigsminnerapport, Sør- Trøndelag fylkeskommune Rydding av Sitkagran, kursing og innkjøp av utstyr til hogst. Ekstrabevilgning til Sitkaprosjekt fra Vurdering/utreding av tiltak. Se vedlegg Kr ,- Kr ,- Kr ,- Rapport Arkeologiske kulturminner, Sør Se vedlegg Kr ,- Trøndelag Fylkeskommune. 4 Synspunkter og vurderinger mht. styrking av kunnskapsgrunnlaget om effekter (evt. forslag til hvordan man kan dokumentere/måle miljoeffekter ) Det er godt dokumentert at sammenhengende beitedrift over mange generasjoner har medført høye miljøverdier (rikt biologisk mangfold) for ulike vegetasjonstyper på Tarva. Det samme gjelder lyngbrenning for å bedre beitekvaliteten i kystlyngheia. Kystlyngheia er spesielt godt ivaretatt på Tarva og naturtypen har verdiklasse A ved flere registrerte areal på Husøya. Det er også registrert et areal med strandeng og strandsump med klasse A.

4 Drifta er altså grunnlaget for de miljøverdiene som ligger i kystlyngheia i dag. Antall driftsenheter, dyrebesetninger og dyr på beite, og antall daa kystlynghei som blir skjøttet med lyngbrenning per år, er målbart, og vil gi oss en pekepinn på miljøeffekteten av midlene som går til utvalgte kulturlandskap på Tarva. Etter noen år vil det være fornuftig å be om en ny vurdering av verdiene på Tarva for å sammenligne med status i dag (dokumentert i faggrunnlagene vist til ovenfor). 5 Synspunkter og vurderinger mht. mulige eksisterende og framtidige trusler for områdene (evt. utviklingstrekk som vil/kan undergrave verdiene i området, både «ytre» og «indre» faktorer) Spredning av sitkagrana er sammen med opphørt beiting/bruk i følge Bioforsk den største trusselen for naturverdiene på Tarva. Slik beskrevet tidligere er uttaket av Sitka kostnadskrevende og vanskelig. Sitkagrana utgjør i noen tilfeller også en ressurs i dyreholdet. Fastlandsforbindelsen og vannkvaliteten er i følge gårdbrukerne helt avgjørende for fortsatt bosetting og drift på Tarva. Forsvarets skytefelt blir her viktig å opprettholde for å sikre at det jobbes videre med å utbedre vann og ferjesituasjonen. Den viktigste faktoren for å opprettholde det spesielle kulturlandskapet på Tarva er fortsatt beitingen med minimum det dyretallet som finnes pr. i dag. Dette er en utfordring i og med at økonomien i ammeku og sauehold (spesielt utgangersau) er dårlig. ORGANISERING OG SAMHANDLING 6 Interesse og engasjement fra grunneiere/drivere (hvordan vurderes interessen hos eiere/drivere og hva er viktige premisser for fortsatt engasjement framover?) Grunneierne er i dag engasjerte i å ta vare på verdiene på Tarva og ønsker å fortsette arbeidet med dyrehold på dagens nivå. Grunneierne er også engasjert i arbeidet med å ivareta kulturminnene på øya, spesielt gjelder dette krigsminnene. Viktige premisser for fortsatt engasjement er å sikre økonomien i husdyrholdet, at det legges til rette for at eiere og drivere kan være med å styre utviklingen av øygruppa. Viktig at det eiernes/brukernes initiativ til tiltak på egen eiendom blir ivaretatt. 7 Medvirkning fra kommunens side (hvilke oppgaver er ivaretatt av kommunen i 2011, hvordan vurderes kommunens engasjement og hvordan bør kommunens medvirkning utvikles framover? Ørland og Bjugn Landbrukskontor har vært veldig engasjert i arbeidet med utvalgte kulturlandskap og legger til rette for at midlene kommer øyværet til gode innenfor de rammer som ordningen setter. De kjenner også gårdbrukerne på øya godt og sørger for god kontakt og oppfølging av dem gjennom året. Landbrukskontoret bistår også

5 gårdbrukerne ved utforming av søknader, arrangerer møter og befaringer på Tarva osv. Landbrukskontoret har også brukt ressurser på å få f.jerna et sitkagran-felt ved en kommunal eiendom på Tarva, og har arrangert hogstkurs m.m. på Tarva. Da ny saksbehandler ble ansatt hos fylkesmannen inviterte landbrukskontoret henne raskt et møte/befaring på Tarva slik at kontakten med gårdbrukerne ble opprettet. Dette har vært svært viktig for det videre arbeidet med utvalgte kulturlandskap på Tarva i Fylkesmannens offisielle kontaktperson i Bjugn kommune for utvalgte kulturlandskap på Tarva er ny i Hun heter Lisa Ekmann og arbeider nå hovedsakelig med kommuneplan for Bjugn. Kommunen arbeider nå med plandelen i kommuneplanen fram mot påske, og Tarva er tenkt å inngå som en del av denne. Vi tror det blir viktig for å få arbeidet med utvalgte kulturlandskap integrert i andre/parallelle prosesser og ordninger i kommunen. 8 Øvrige synspunkter og vurderinger mht. organisering og samhandling (hvordan fungerer arbeidsdelingen mellom aktørene lokalt/regionalt generelt og er det behov for endringer, hvordan fungerer samarbeidet på regionalt nivå - får landbruksavdelingene tilstrekkelig faglig bistand fra miljøvernavdelingene, fylkeskommunene og Sametinget?) Fylkesmannens avdeling for landbruk og bygdeutvikling og kommunen har hatt en bra arbeidsdeling, der kommunen har tatt seg av mye av det praktiske arbeidet mot rettighetshaverne. Fylkeskommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling har kommet med innspill underveis. Det er planlagt et evaluerings- og planleggingsmøte med brukerne på Tarva i mars. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Bioforsk vil bli invitert for å gå igjennom faggrunnlagene fra 2011 og bidra med faglige innspill. Dette blir et viktig diskusjonsforum for det videre arbeidet med utvalgte kulturlandskap i SYNLIGGJØRING OG FORMIDLING 9 Utadrettet informasjon/arrangementer/synliggjøring (hvilke aktiviteter m.v. er gjennomført i 2011, hva har vært effekten og hvordan vil det arbeides framover?) Da Laila Maria Sorte sluttet i stillingen som rådgiver ved FM ST i mars 2011 ble det en lengre vakanseperiode ved landbruksavdelingen hos fylkesmannen fram til ny saksbehandler, Eva D. Alstad startet opp i stillingen i medio august. Dette er noe av årsaken til at fylkesmannen ikke har jobbet så mye utadrettet med utvalgte kulturlandskap på Tarva i Framover ser vi for oss at det er mye som kan gjøres for å synliggjøre øyas kvaliteter. Vi har noen planer for dette. Imidlertid har gårdbrukerne på Tarva selv har bidratt til å gjøre Tarva kjent for allmennheten i 2011, blant annet gjennom barne-tv serien "Tuva på Tarva". Det har også vært en stor reportasje i Nationen om en av gårdbrukerne på øya. Ideer og planer framover: Et av forslagene fra kommunen er å lage en "Tarva-dag" spesielt myntet på andre innbyggere i Ørland/Bjugn som ikke kjenner historien så godt, eller ikke har vært der på besøk.

6 Krigsminnene på Tarva er veldig spesielle i nasjonal og internasjonal sammenheng vi mener det blir viktig å jobbe for gjøre disse bedre kjent og legge bedre til rette for besøkende med interesse for krigsminner. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vil i løpet av januar lage en nyhetssak for "Fylkesnytt fra Sør-Trøndelag" (nyhetsbrev utsendt fra Landbruk og matdepartementet på Yen.no, som presenterer de tre faggrunnlagene (se vedlegg) vi fikk ferdigstilt før jul. Mye av fagstoffet der vil være av nasj onal interesse og vi tror dette er en fornuftig kanal å få presentert rapportene i. Vi vil også få presentert rapportene på egne nettsider. 10 Kunnskapsoverføring og erfaringsutveksling (hva er gjort mht. formidling og erfaringsoverføring til andre områder og til fagmiljøer m.v., er det nyttet erfaringer fra andre Utvalgte-områder, hva har vært effekten og hvordan vil det arbeides framover?) Eva Dybwad Alstad begynte i stillingen som rådgiver hos Fylkesmannen i Sør- Trøndelag i august, etter at forrige saksbehandleren hos oss, Laila Marie Sorte, sluttet i stillingen i mars. Andre dag på jobb deltok ny saksbehandler på nettverkssamlingen på Steinssletta. Det var viktig for å knytte kontakt med fylkesmenn i andre deler av landet som arbeider med lignende saker. En av gårdbrukerne på Tarva, Paul Alfred Myhre, var også på samlingen og fikk blant annet møte representanter fra andre utvalgteområder. Under middagen på Steinssletta ble den første ideen om å legge neste nettversamling til Tarva sådd! Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har godt samarbeid med fylkesmannen i Hedemark, Nord-Trøndelag og i Møre og Romsdal, og ved ulike møtepunkt gjennom året er det utvekslet erfaringer om arbeidet med utvalgte kulturlandskap med disse. Vi planlegger nå et saksbehandlermøte med landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag der utvalgte kulturlandskap vil stå på programmet. NÆRINGSUTVIKLING 11 Næringsutvikling og tilleggsaktiviteter knyttet til områdene (er det i gang tiltak utover istandsetting/skjøtsel m.v. som skaper inntekter for eiere/drivere eller andre lokale næringsaktører og hvordan vil det arbeides med dette framover? Har rådene fra Norsk Kulturarv etter forprosjekt om næringsutvikling i Utvalgte-områdene vært nyttige?) Krigsminnene på Tarva er unike i nasjonal og internasjonal sammenheng, og kan åpne opp for turisme/annen næringsaktivitet på Tarva. Vannkvaliteten, manglende overnattingssteder og dårlig ferjedekning er en utfordring per dags dato. Det er foreløpig ikke bestemt hvordan en skal arbeide med dette videre, men det bør bli et tema i forvaltningsplanen for Tarva. ANNET 12 Tilleggsopplysninger og -innspill (annen info m.v. om arbeidet i 2011 og framover som er viktig og som ikke passer inn foran)

7 Vi ser for oss at vi kan bli bedre på å få til, og synliggjøre, samfinansiering av kostnadskrevende tiltak. Det kan være midler kommunen rår over (Næringsfond og SMIL-midler m.m.) eller midler tilhørende miljø eller kulturminneforvaltningen. Spesielt blir det viktig å få kanalisert tiltak for bevaring av utvalgte naturtyper over på tilskuddsordningen som har dette formålet, eventuelt delfinansiert med midler fra utvalgte kulturlandskapsordningen.