Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) RAPPORTERING/OPPSUMMERING 2011

Transkript

1 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) RAPPORTERING/OPPSUMMERING 2011 Fylke/område: Oppland/Nordherad Redaktør: Stig Horsberg Dato: SKJØTSEL OG ISTANDSETTING 1 Måloppnåelse/effekter av igangsatte tiltak Det er ingen spesielle endringer i drift eller andre lokale forutsetninger for å ivareta verdiene. De tiltakene som så langt er gjennomført er gjort etter forutsetningene. Bygningsvernrådgivertjenesten til Gudbrandsdalsmusea brukes aktivt i vurdering av tilstand og aktuelle tiltak på freda/verneverdige bygninger der eier har meldt inn behov for tiltak. Denne tjenesten vil også bli tilby rådgivning under gjennomføring av restaureringstiltak. Status for alle SEFRAK-bygg er registrert og byggene er fotografert, dette bl.a. som et grunnlag for prioritering av tiltak. Det er behov for supplerende registrering av bygg som mangler i SEFRAK-registeret. Fylkesmannen (FM) har lagt en mal for skjøtselsplaner gjennom de første planene som ble ferdigstilt i 2010, denne legges til grunn for nye planer som utarbeides av lokal prosjektmedarbeider med brei naturfaglig kompetanse. Det har vært utstrakt kontakt med grunneiere som har inngått skjøtselsavtaler, bl.a. en felles dagsamling i juni Muligheten er drøftet for å organisere et tilbud om betalt arbeidshjelp til skjøtsel, utført under kompetent ledelse. Det blir arbeidet videre med dette i Det er inngått samarbeid med Norsk institutt for naturforskning og Universitetet i Oslo, botanisk institutt, som har lagt ut et felles forsøksfelt med prøveflater for å registrere langsiktige endringer i kulturmarkseng under skjøtsel. Feltet ligger på ett av de større beiteområdene der grunneier har inngått skjøtselsavtale. FM har lagt ut ni 50 x 50 m observasjonsflater på beiteområder der det er inngått skjøtselsavtaler for å kunne følge utviklingen i større skala. 2 Oppfølging - planer, prioriteringer og avtaler Aktiviteten følger planene når det gjelder omfang av drifts-/skjøtselsavtaler for jordbruksareal og biologisk mangfold og istandsetting av bygninger. Det ble inngått drifts- og skjøtselsavtaler for sju eiendommer tidlig i 2011, avtalene er fireårige. I 2011 har det vært under arbeid skjøtselsplaner for ytterligere 13 eiendommer, planene ventes ferdig vinteren Det er gitt tilskudd til istandsetting av 21 bygninger med en god spredning på bygningstyper og større og mindre bruk, men ingen tiltak gjelder driftsbygninger i aktiv bruk. Tre av bygningene ligger i landskapet utenfor gardstuna. Det blir gitt to års arbeidsfrist i avtalene. Mange tiltak har foregått og foregår i regi av det lokale Nordheradsprosjektet uten å

2 være direkte knyttet til arbeidet med Utvalgte kulturlandskap : En rekke tiltak for skjøtsel og tilrettelegging av kulturminne/-miljøer, bl.a. informasjonstavler, tilrettelegging av ulvegrav, parkeringsplasser. Næringsutvikling, herunder ny, næringsmessig bruk av ledige bygninger var tema for et forprosjekt med ekstern konsulentbistand i Aktiviteten på dette feltet har vært relativt liten i Flere deltar eller planlegger å delta med overnattingslokaler i bedriftssamarbeidet Vågå gardshotell som har økende aktivitet. Et omfattende nett av stier/ferdselsårer med skilting blir vedlikeholdt, det foregår også noe nyrydding/skilting FM har hatt flere møter og befaringer med fylkeskommunens kulturminneforvaltning, Nordheradsprosjektet og historielaget om kartlegging og formidling av kulturminner, herunder å finne anvendelse av data/terrengmodell fra høyoppløselig laserskanning i Det arbeides med å finansiere en pollenanalyse som kan kaste lys over den eldre jordbrukshistorien i området. Det er behov for å arbeide fram et mer helhetlig formidlings-/tilretteleggingsprosjekt som bygger på ny kunnskap og utnytter de tiltakene som allerede er gjennomført. Nordheradsprosjektet har fortsatt som mål å drive utvikling av produkter og opplevelser basert på natur- og kulturverdiene jf. forprosjektet i Konkrete tiltak det siste året har vært å tiltak for å utvikle Nordheradsvegen som et lokalt turistvegprosjekt og å arrangere Nordheradshelg med en rekke publikumsarrangement i august. Det har vært noe møteaktivitet i delprosjektet på beitebruk, som drives av ei arbeidsgruppe med grunneiere og representanter fra landbrukskontoret. Flere aktuelle tiltak, spesielt når det gjelder gjerding, har kommet opp og skal planlegges videre i Fordeling av midler på ulike typer skjøtsel/istandsetting i 2011 Tiltak Beiterelaterte tiltak Setring Istandsetting/skjøtsel av kystlynghei Istandsetting/skjøtsel av slåttemark Omfang/kvantifisering (areal, antall områder, antall objekter m.v. ut fra tilgjengelige opplysn.) Tilskudd til skjøtsel og restaurering av beiteareal, innvilget til sju eiendommer for 2012 og 2013 Istandsetting/vedlikehold Istandsetting av 21 bygninger Fra UKLbevilgningen (kr) Fra andre finansieringskilder (angi hvilke) (kr) Regionale miljøtilskudd til biologisk verdifull innmark: SMIL, NKF *):

3 av bygninger Vedlikeholdstilskudd til sju eiendommer for 2012 og Istandsetting/vedlikehold/ skjøtsel av andre kulturminner (angi hvilke) Andre tiltak (angi hvilke) Steinmur, tunportal på freda tun, trad. stakittgjerde Grunntilskudd og tilskudd til drift av jordbruksareal på sju eiendommer for 2012 og SMIL: NKF: Regionale miljøtilskudd til bratt, dyrka mark: *) Kulturminnefondet har i tillegg gitt til et tiltak som ikke er delfinansiert med UKL-midler. Det er også tidligere gitt et SMIL-tilskudd på kroner til et tiltak som det nå er gitt UKL-midler til. 4 Synspunkter og vurderinger mht. styrking av kunnskapsgrunnlaget om effekter Utdypende kommentarer til momenter nevnt i pkt. 1: Forsøksflater NINA/UiO: Dette er et pilotprosjekt for å måle effekter av skjøtsel av kulturmark i denne regionen. Flatene bør følges opp på lang sikt og hyppig de første åra og kan gi nyttig informasjon som grunnlag for framtidig skjøtselsplanlegging. Forsøket har mer begrenset verdi for evaluering av skjøtsel i Nordherad som helhet, siden det er plassert på en enkelt eiendom. Observasjonsflatene til FM: Disse er basert på fotografering, kartfesting av tre- og buskdekning og måling av enkle parametere for beitetrykk, gjengroing og hovedtyper av vegetasjon. Metodikken er egenutviklet og gir neppe vitenskapelig holdbare data, men bør kunne si noe om samlede effekter på landskapsnivå etter hvert som antall flater økes. Terrengmodellen som er generert fra laserskanning i 2010 gir detaljert og nøyaktig kartfesting av busker og trær, terreng, bygninger og andre installasjoner. Ved ev. seinere laserskanning kan dette brukes som grunnlagsdata for nøyaktig kart- og tallfesting av endringer. Registrering av status for SEFRAK-bygninger: Fotografering av fasader på alle bygninger i 2010 gir godt grunnlag for å vurdere seinere endringer. Kulturmark med biologisk mangfold er ikke detaljert nok kartlagt i Naturbase til at det er mulig å måle endringer i utstrekning og artsinventar over tid (bortsett fra større/dramatiske endringer). Områdene bør nykartlegges etter ny naturtypeinndeling og med større detaljeringsgrad (artslister, kartfesta rødlisteforekomster). For øvrig legger vi stor vekt på betydningen av tett oppfølging og personlig dialog med grunneierne og kompetansetiltak/erfaringsutveksling (jf. dagsamling om skjøtsel og kommunalt beitekurs gjennomført i Lom og Vågå der noen grunneiere fra Nordherad deltok).

4 5 Synspunkter og vurderinger mht. mulige eksisterende og framtidige trusler for områdene Fra lokalt hold blir usikkerheten om økonomi og rammeverk på lengre sikt nevnt. Videreføring av Utvalgte kulturlandskap er avhengig av årlige budsjettvedtak, og skjøtselsavtaler blir bare inngått for fire år om gangen. Statusen som utvalgt kulturlandskap er ikke forankret i noe regelverk eller noen formell institusjon, og det er ønske om å utvikle fastere juridiske og institusjonelle rammer. Det kan tenkes at systemet med landskapsparker som enkelte fylker har etablert, kan utvikles i en slik retning. Vi nevnte i rapporten for 2010 strukturrasjonalisering og driftsendringer samt potensiell risiko for slitasje og uheldige inngrep ved utstrakt tilrettelegging for bruk og opplevelse. Disse forholdene er fortsatt aktuelle men vi har ikke registrert spesielle forhold knyttet til dette i ORGANISERING OG SAMHANDLING 6 Interesse og engasjement fra grunneiere/drivere Vi har opplevd økende oppslutning fra flere grunneiere dette året og minst halvparten av eierne av landbrukseiendommer er nå involvert direkte gjennom tilskudd til investeringstiltak eller skjøtselsplaner. Dette har nok delvis sammenheng med at tida har modnet flere samt god informasjon om de forutsigbare og gode tilskuddsmulighetene. Men i tillegg har aktiv oppfølging fra den lokalt bosatte prosjektmedarbeideren som startet opp i april vært viktig. Han hadde fast kontortid på kvelden en gang i uka gjennom våren, og dette var nok et lavterskeltilbud som traff flere. Det kan være behov for å skape flere arenaer for involvering fra grunneierne, basert på forskjellige interesser (natur, kulturminner, beitebruk etc.), slik at en bygger opp engasjement utenom den enkeltes egen eiendom. Det er også viktig å forebygge misunnelse både internt i grenda og fra andre deler av kommunen/regionen. Dette kan bl.a. skje ved å gjennomføre tiltak/prosjekter i Nordherad som skaper positive effekter og ringvirkninger utenom grenda. Det er en klar overvekt av større eiendommer (målt i totalt jordbruksareal) som er involvert så langt. Mindre grunneiere med liten næringsomsetning/egenkapital og kanskje mindre kapasitet til egeninnsats kan ha vanskeligere for å prioritere bygningsog landskapstiltak. På sikt er rekruttering av neste generasjon brukere av kritisk betydning. Det er viktig å trekke inn den lokale ungdommen i det arbeidet som gjøres med kulturlandskapet. Nordherad har en egen 4H-klubb som har bra oppslutning og aktivitet og som kan være en arena. Ellers viser vi til foregående punkt om behovet for faste, langsiktige rammer for utvalgte kulturlandskap. 7 Medvirkning fra kommunens side

5 Kommunen har hatt hovedansvaret for delprosjektet på beitebruk og har dialog med Fylkesmannen om koordinering av SMIL-midler og UKL-midlene. Det er utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale mellom Fylkesmannen, kommunen og Nordheradsprosjektet som ventes signert vinteren Her blir kommunens rolle i oppfølging og forpliktelse til ressursinnsats tatt opp. Kommunen har signalisert at den vil sette av en 20 % stillingsressurs til oppfølging i Øvrige synspunkter og vurderinger mht. organisering og samhandling Våren 2011 ble styringsgruppa etablert i 2009 lagt ned, og et større ansvar for lokal oppfølging lagt til det grunneierstyrte Nordheradsprosjektet (informasjon, bistand til grunneiere, planlegging av tiltak etc.). Forutsetningen for dette var at det ble satt av midler til en prosjektmedarbeider med brei kompetanse og stor lokalkunnskap som ble engasjert på timebasis av Nordheradsprosjektet. Fordelingen av arbeidsoppgaver/ansvar mellom FM, kommunen og Nordheradsprosjektet og samspillet mellom disse er tydelig definert i samarbeidsavtalen nevnt. i pkt. 7. Dette gjelder bl.a. dialog om budsjett og kriterier for prioritering av tiltak og samarbeid om årlige handlingsplaner. Alle aktørene mener at denne organiseringen og samspillet mellom dem har fungert meget bra så langt og at det gir godt grunnlag for videreutvikling. Miljøvernavdelingen har ikke deltatt aktivt i arbeidet med Nordherad. Oppland fylkeskommune har vært mer aktivt inne i 2011 knyttet til arbeidet med kartlegging og formidling av kulturminner i landskapet jf. pkt 2. Når det gjelder bygninger, er Gudbrandsdalsmusea brukt aktivt som faginstans, så her har det ikke vært behov for større involvering av fylkeskommunen. SYNLIGGJØRING OG FORMIDLING 9 Utadrettet informasjon/arrangementer/synliggjøring Det ble holdt et åpent grendemøte om utnytting av beitemark i husdyrproduksjon i mars. Nordheradsprosjektet arrangerte Nordheradshelga i august, hovedsakelig med besøkende fra kommunen. Det har vært mindre kapasitet til aktiv bruk av nettet som informasjonskanal, noe som gjelder både Nordheradsprosjektets og Fylkesmannens hjemmesider. Region- og lokalavisene har hatt noe omtale av arbeidet i Nordherad også dette året. Nordheradsprosjektet har fått utarbeidet en enkel informasjonsfilm, men den vurderes ikke som egnet overfor et bredt, allment publikum uten forhåndskunnskap. Konklusjonen er at aktiviteten rettet mot grunneierne er prioritert og at arbeidskapasiteten i hovedsak brukes på primæroppgavene støtte opp om istandsetting, skjøtsel og drift av kulturlandskapet. Samtidig er det tidligere

6 gjennomført betydelige informasjonstiltak både i terrenget og på nett og i trykte media. Det blir uansett viktig å vurdere behovet og mulighetene for utadrettet informasjon i 2012, men vi ser også at dette kan være ressurskrevende arbeid som det er utfordrende å prioritere. 10 Kunnskapsoverføring og erfaringsutveksling Vi viser til omtalen av samarbeid med botaniske fagmiljø (NINA/UiO), Gudbrandsdalsmusea og fylkesarkeolog. I forhold til andre utvalgte kulturlandskap ser vi kanskje først og fremst at det er forskjeller i lokale forutsetninger og tilnærmingsmåter. Andres erfaringer er i liten grad overført på vårt område. Det er lite tilgjengelig, systematisk informasjon om organisering, tilskuddsforvaltning etc. i områdene. Dette bør være et tema på samlingen for koordinatorer 19. april. Vi har hatt noe kontakt med Nord-Trøndelag (om utforming av drifts-/skjøtselstilskudd), Hedmark og Buskerud. FM og fylkeskommunen var representert på nettverkssamlinga på Steinsletta, mens den påmeldte grunneierrepresentanten ble forhindret. NÆRINGSUTVIKLING 11 Næringsutvikling og tilleggsaktiviteter knyttet til områdene ANNET Vågå gardshotell driver overnattings- og serveringsvirksomhet der to garder i Nordherad deltar, og den ene garden (Valbjør) driver forskjellige aktiviteter knyttet til dette. I tillegg tilbyr to-tre andre garder overnattingsplasser. På én gard drives det noe aktivitet med hest. Det er likevel lite næringsmessig aktivitet knyttet til de spesielle kvalitetene i Nordherad, som bygningshandverk, flora og kulturminner. Dette var tema for et forprosjekt ledet av et innleid konsulentfirma i 2010, men så langt har ingen satt i gang konkrete tiltak. Nordheradsprosjektet har dette som et prioritert tema som det har jobbet med i flere år, men her er en avhengig av enkeltpersoner som har evne og vilje til å sette i gang. Størst inntjeningsmuligheter ligger dessuten vanligvis i overnattings- og spesielt matserveringstilbud, mens natur- og kulturaktiviteter er mer krevende å få volum og god avkastning av. Det er behov for mer samspill med reiselivsvirksomheten i regionen (Jotunheimen reiseliv m.fl.) dersom en skal få utviklet videre natur- og kulturbaserte næringstiltak. Natur- og kulturbaserte aktiviteter kan være lettere å selge som del av feriepakker der større aktører er med. Rapporten fra Norsk kulturarv fortalte nok lite nytt, men ga en litt bedre oversikt over hva andre områder har gjort.

7 12 Tilleggsopplysninger og -innspill Ingen spesielle merknader