Vedlegg 1 til Planbeskrivelsen RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) : DETALJREGULERING FOR GBNR. 4/83 4/216 M.FL. (COOP HERRE)

Transkript

1 Vedlegg 1 til Planbeskrivelsen RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) : DETALJREGULERING FOR GBNR. 4/83 4/216 M.FL. (COOP HERRE) Utarbeidet av : Tiltakshaver: COOP VESTFOLD OG TELEMARK SA Forslagsstiller/Konsulent: SVANBERG BYGGTEKNIKK Dato: Planmal 4.8 Risiko- og sårbarhetsanalyse Side 1 av 11 sist rev

2 Tiltakshavers Risiko- og sårbarhetsanalyse 1. INNLEDNING. Samfunnet preges i økende grad av risiko og sårbarhet for trusler, særlig miljøtrusler. Noen av disse må vi leve med, men vi kan i større grad forebygge mot uheldige konsekvenser. Utviklingen viser at det er behov for at det offentlige innpasser beredskapsmessige hensyn i planleggingen etter plan- og bygningsloven som et sårbarhetsreduserende tiltak, og at sårbarhetsvurderinger bør inngå som et sentralt element i all planlegging. Dette understrekes i plan og bygningslovens 4-3, hvor det bl.a. står: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Planmyndigheten har derfor en plikt til å påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for et planområde. Risiko og sårbarhet kan på den ene siden knytte seg til arealet slik det er fra naturens side, som f.eks. at det er utsatt for flom, ras eller radonstråling. Det kan også oppstå som en følge av arealbruken, f.eks. ved måten viktige anlegg plasseres i forhold til hverandre, eller hvordan arealene brukes. Innspill til arealplanleggingen om slike forhold må komme fra de relevante plan- og tilsynsmyndigheter. Analysen vil inngå som et viktig grunnlag for planarbeidet. 2. KORT BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Coop Vestfold og Telemark SA har behov for utvidelse av eksisterende dagligvarebutikk på Herre. Svanberg Byggteknikk er engasjert til å utarbeide detaljreguleringsplanen. Hensikten med ny plan er å regulere arealet til næringsformål, kjøreveg, parkering og hensynssoner. Hovedformålet er at det planlegges utvidelse av dagligvarebutikk. Området er i dag uregulert men er med i kommuneplanens areadel som næringsareal og LNF formål. Planmal 4.8 Risiko- og sårbarhetsanalyse Side 2 av 11 sist rev

3 3. METODE Analysen er basert på metodebeskrivelse fra DSB-rundskriv Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (rev. jan 2010). Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Katgori Forklaring 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller Mindre enn en hendelse per 1000 år 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller En hendelse per år. 3. Sannsynlig/ flere enkelttilfeller En hendelse per år / kjenner til tilfeller med kortere varighet 4. Meget sannsynlig/ periodevis, lengre varighet En hendelse per 2-20 år / forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder 5. Svært sannsynlig/ vedvarende En hendelse per 2 år eller oftere / forhold som er kontinuerlig tilstede i området. Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt i: Kategori Forklaring 1. Ubetydelig/ ufarlig: Ingen person- eller miljøskader/ enkelte tilfeller av misnøye. 2. Mindre alvorlig/ en viss fare Få/små person- eller miljøskader/ belastende forhold for lokalsamfunnet. 3. Betydelig/ kritisk Kan føre til alvorlige personskader/ belastende forhold for en gruppe personer. 4. Alvorlig/ farlig Behandlingskrevende person- eller miljøskader og kritiske situasjoner. 5. Svært alvorlig/ katastrofalt Personskade som medfører død eller varig men; mange skadd eller langvarige miljøskader. Planmal 4.8 Risiko- og sårbarhetsanalyse Side 3 av 11 sist rev

4 4. IDENTIFIKASJON AV FARER OG UØNSKEDE HENDELSER Hendelse / Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Naturrelatert risiko Er planområdet utsatt for risiko som: Ja / Nei Farge 1. Flom: elv, sidevassdrag NEI 2. Overvann / vanninntrenging NEI 3. Radon JA 1 1 GRØNN RADONSPERRE I GRUNN 4. Kvikkleireskred JA 3 3 GRØNN PELING TIL FAST GRUNN FJERNING AV TUNGE MASSER 5. Jord- og flomskred JA 1 2 GRØNN OVERVANN SAMLES TIL SLUK 6. Snøskred NEI 7. Steinsprang NEI 8. Fjellskred NEI 9. Erosjon JA 1 2 GRØNN EROSJONSSIKRING MED STEIN MASSER I SKRÅNING 10. Annet NEI Virksomhetsrelatert risiko Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer Tiltak Er planområdet i fare pga. risiko som: Ja / Nei Farge 11. Lagringsplasser for farlige NEI stoffer (industri, bensinstasjoner) 12. Påkjørsel av myke trafikanter JA 2 2 GRØNN FARTSDEMPERE, FOTGJENGERFELT 13. Møteulykker NEI 14. Utforkjøring NEI 15. Trafikkulykker i JA 2 2 GRØNN VARSEL SKILT MONTERES anleggsperioden 16. Elektromagnetisk felt fra NEI kraftledninger/trafostasjoner 17. Nærhet til jernbane NEI 18. Nærhet til europa-/ riks- / NEI Planmal 4.8 Risiko- og sårbarhetsanalyse Side 4 av 11 sist rev

5 fylkesveg 19. Dambrudd NEI 20. Avrenning fra fyllplass / NEI tidligere avfallsdeponi. 21. Utslipp til vassdrag NEI 22. Utslipp til grunn NEI 23. Annet NEI Beredskapsrelatert risiko Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentarer tiltak Er området utsatt for risiko knyttet til Ja / Nei Farge beredskap og infrastruktur: 24. Slukkevannskapasitet NEI 25. Manglende avløpskapasitet NEI 26. Manglende alternativ NEI vegforbindelse /atkomst 27. Annet NEI Støy og forurensing Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar tiltak Kan tiltaket medføre: Ja / Nei Farge 28. Støy NEI 29. Vibrasjoner NEI 30. Forurensing av luft NEI 31. Forurensing av NEI drikkevannskilde 32. Annet NEI Planmal 4.8 Risiko- og sårbarhetsanalyse Side 5 av 11 sist rev

6 Sårbare objekter Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar tiltak Vil planforslaget påvirke sårbare Ja / Nei Farge objekter i nærområdet som: 33. Barnehage NEI 34. Skole NEI 35. Helse- og NEI omsorgsinstitusjoner 36. Andre viktige bygg (brann- og NEI politistasjon, etc.) 37. Barns leke- og oppholdsarealer NEI 38. Kulturminner NEI 39. Kulturmiljøer NEI 40. Kulturlandskap NEI 41. Jordbruksarealer NEI 42. Viktige naturområder: NEI (biomangfold) 43. Sårbar arter / rødlistearter NEI 44. Viktige friluftsområder NEI 45. Viktige oppholdsområder og NEI trekkveier for vilt 46. Vernede vassdrag (innenfor JA 2 1 GRØNN HENSYNSSONE VERN AV SJØ 100 m sonen) STEINSETTING I SJØKANT 47. Andre viktige vassdrag NEI 48. Øvrig sårbar infrastruktur NEI 49. Snarveier, stier, barnetråkk NEI 50. Annet NEI (Ved behov kan skjemaet utvides med relevante temaer knyttet til spesielle tiltak, f. eks. skytebaner, steinbrudd / masseuttak. Skjemaet er slik sett ikke uttømmende, men må vurderes fra plan til plan.) Planer som påvirker naturområder skal alltid vurderes etter 8-12 i Naturmangfoldloven. Vurderingen skal vises i planbeskrivelsen. Planmal 4.8 Risiko- og sårbarhetsanalyse Side 6 av 11 sist rev

7 5. ANALYSE AV RISIKO Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak. Konsekvens: Sannsynlighet: 5. Svært sannsynelig / kontinuerlig 4. Meget sannsynlig / periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig / flere tilfeller 2. Mindre sannsynlig / kjenner tilfeller 1. Lite sannsynelig / ingen tilfeller 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig / en viss fare 3, 5, 9, 12, 15,46 3. Betydelig / kritisk 4. alvorlig / farlig 5. Svært alvorlig / katastrofalt 4 Anleggsperiode - Kvikkleireskred/jordskred er registrert i arealplan. Hele område reguleres med hensynssone ras og skredfare. Geo teknisk rapport er utarbeidet med forslag til tiltak. Byggegrunn peles. Overvann samles i sluk og ledes i rør til elva. - Erosjon av skråning sikres ved overvann samles i sluk og ledes i rør til elva og at bakkenivå steinsettes i elvekanten. - Vegetasjonsbelte reguleres til hensynssone grønnstruktur. Masseutskiftning på toppen av skråning bør utføres i vinterhalvåret. Utgravde masser skal ikke mellom lagres på stedet. - Område skiltes med fare anleggsarbeid tung trafikk pågår i perioden Steinsetting i skråning ved elvekanten bør utføres utenom gyte perioden for laks og ørret. Etter gjennomføring - Radon i grunnen er ikke påvist men det prosjekteres og monteres radonsperre som sikkerhetstiltak. - Trafikksikringstiltak med nye fartsdempere og fotgjengerfelt utført. Planmal 4.8 Risiko- og sårbarhetsanalyse Side 7 av 11 sist rev

8 6. SAMLET VURDERING AV RISIKO 1. Skred/Avrenning/Erosjon Konsekvens: Ras kan føre til skader på bygg og tap av liv og helse. Det er tidligere registrert skred rett nord for området, hvor den tidligere bensinstasjonen på Herre lå. Risikovurdering: NGI har tidligere utført grunnundersøkelser og stabilitetsvurderinger langs Herrevassdraget i Bamble, beskrevet i rapport datert ref. [1]. GrunnTeknikk AS er engasjert til å utføre grunnundersøkelser og som geoteknisk rådgiver for prosjektet. Foreliggende rapport fra , gir en beskrivelse av terreng og grunnforhold. Videre oppsummeres geotekniske premisser, samt geotekniske vurderinger knyttet til stabilitet, seismiske forhold, grave- og fundamenteringsforhold. Tiltak: -Det anbefales sikringstiltak i form av avlastning på 20 kpa i en minsteavstand av 4 m inn på tomta i forhold til dagens skråningskant. Dette gir beregningsmessig sikkerhet på Fc = 1,29 og tilfredsstiller dermed NVE s krav. Beregningene viser at stabiliteten påvirkes av terrenglast i området mellom bygget og skråningstoppen. Utnyttelse av dette området må vurderes nærmere sammen med geoteknisk sakkyndig. -Alt overflatevann bør samles til eget ledningssystem på eiendommen. Vi anbefaler derfor at det asfalterte området avsluttes noe høyere ved toppen av skråningen enn ellers. Midt på utearealet kan det lages en svanke slik at vannet samles på det asfalterte området i ei grunn renne og ledes til sluk. Dette vil hindre at overvann renner ukontrollert over asfaltkanten på toppen av elveskråningen. -Alt av overvann og takvann samles i sluk og kummer og ledes ned elveskråningen i et tett rør til erosjonssikkert utløp i elvekanten. For å hindre at vann renner langs drenerende pukkmasser omkring røret ned skråningen, bør det etableres en leirplugg i grøfta på toppen av skråningen. -På befaring den ble det observert utlagte sprengsteinsmasser i elvekanten på hele strekningen nedenfor Coop Prix, fra broen like nordøst for Coop Prix og fram til der NVE videre har etablert motfylling/steinsetting. Vi anbefaler at de utlagte steinmassene kontrolleres ved loddinger for bruk som erosjonssikring. En erosjonssikring bør her bestå av et lag med velgraderte steinmasser med tykkelse 1-1,5 m. dokumenteres med loddinger i minst4 profiler Steinlaget trekkes opp skråningen til minst 1,5 m over normalvannstanden og legges ut til der elvebunnen flater ut. Formen på den endelige erosjonssikringen fordelt på den aktuelle elvestrekningen. Vi regner med at kontroll av steinlaget og etablering av erosjonssikringen må utføres fra lekter. -Det anbefales å fundamentere tilbygget på borede stålkjernepeler ned i fjell. Fri graving kan utføres med skråningshelning 1:1,5 eller slakere, der svekker stabilitet av eksisterende bygg og ledningsanlegg i grunnen. Det anbefales at gravearbeidene utføres med plant skjær på dette ikke gravemaskin. Det er viktig å håndtere overvann og grunnvann på tomta for å sikre tørr prøvegrop. -For å ivareta tilfredsstillende stabilitet under anleggsarbeidene skal det ikke mellomlagres oppgravde masser, eller tilføres annen last på terreng, nærmere enn 20 m fra dagens skråningskant. Dette må imidlertid vurderes nærmere under utarbeidelse av graveplan for arbeidene. Vi forutsetter at anbefalte tiltak vurderes nærmere av geoteknisk sakkyndig i detaljprosjektet. Planmal 4.8 Risiko- og sårbarhetsanalyse Side 8 av 11 sist rev

9 2. Trafikksikkerhet Konsekvens: Kollisjoner / påkjørsler ved veg kan føre til tap av liv og helse. Risikovurdering: Sannsynligheten for påkjørsel av myke trafikanter øker, som følge av tettere trafikk i området. Sannsynligheten for dødelig skade i påkjøringsøyeblikket er svært liten, dersom kjøretøyet holder en fart på 30 km/t eller lavere. Asplan Viak AS har på oppdrag fra Bamble kommune laget en gatebruksplan for Herre sentrum. Planen ble vedtatt , og er i hovedsak en trafikkplan med innspill om beplantning samt møteplass ved Coop butikken. Gatebruksplanens linjeføring i veg/fortau og øvrige trafikksikringstiltak er vektlagt i planprosessen. Forslagstiller i samarbeid med Asplan Viak AS har i detaljreguleringsarbeidet lagt noen ekstra sikringstiltak med flere fartsdemper kombinert med opphøyde fotgjengerfelt. Møteplassen ved Coop butikken har fått endret plassering til en mer lun avskjermet uteplass med benker, informasjonstavle og beplantning. Tiltak: - Nytt fotgjengerfelt fra fortau over Hellestvedtsveien til Pramdragerstien. Nytt fotgjengerfelt fra fortau til butikk inngang. - Sambruk av parkeringsplass og varelevering. Det legges opp til sambruk av parkeringsarealet vest for butikken ved at vareleveranse skjer om morgenen før åpningstid Etter butikkens åpningstid er hele parkeringsplassen disponibel for kunder. - Fartsgrensen i området opprettholdes til 30 km/t. - Trafikk skilting fornyes i området. 3. Miljø Konsekvens: Radongass kan føre til tap av liv og helse. Risikovurdering: Sannsynligheten for lekkasje av radongass fra grunnen øker som følge av økt butikkareal. Sannsynligheten for helse skade elimineres ved at tiltak i form av radonsperre monteres. Tiltak: Radon sperre monteres. - Oppsummering/konklusjon Det er to faktorer som er vesentlig vektlagt i reguleringsprosessen, trafikksikringstiltak og ras/skredfare. -Gatebruksplanen for Herre er laget for Herre sentrum, samtidig som den viser tiltak og muligheter i varslede reguleringsområde. Forslagstiller har samarbeidet tett med konsulentene av gatebruksplanen for å vurdere endringer som gagner trafikkanter og butikk konseptet. -Det er utarbeidet en geoteknisk rapport som dekker utvidelses område øst for eksisterende bygg og område ned mot elvekanten. Rapporten innholder en grundig utredning om grunnforhold og forslag til tiltak. Forslagstiller tar rapportens tiltaks punkter med i reguleringsbestemmelser. Planmal 4.8 Risiko- og sårbarhetsanalyse Side 9 av 11 sist rev

10 7. AVBØTENDE TILTAK Trafikksikkerhet m.m.: - Nytt fotgjengerfelt fra fortau over Hellestvedtsveien til Pramdragerstien. Nytt fotgjengerfelt fra fortau til butikk inngang. - Sambruk av parkeringsplass og varelevering. Det legges opp til sambruk av parkeringsarealet vest for butikken ved at vareleveranse skjer om morgenen før åpningstid Etter butikkens åpningstid er hele parkeringsplassen disponibel for kunder. - Fartsgrensen i området opprettholdes til 30 km/t. - Trafikk skilting fornyes i området. Fortau- og G/S veg er opparbeidet iht. gatebruksplanen. Fotgjengerfelt fartsdempere og fornyet skilting er trafikksikringstiltak som reduserer ulykkesrisiko. Fartsgrensen på 30 km/t opprettholdes på strekningen. Frisiktsoner er lagt inn i plankart som viser gode siktforhold. Gatebruksplanen har lagt inn trerekker på begge sider av gateløp. Det forutsettes at det plantes trær med stammelengde over 1.5 m, som ikke hindrer frisikt. Detaljreguleringens reguleringsbestemmelser utformes med bakgrunn i forslag til avbøtende tiltak. Skred/Avrenning/Erosjon: -Det anbefales sikringstiltak i form av avlastning på 20 kpa i en minsteavstand av 4 m inn på tomta i forhold til dagens skråningskant. Dette gir beregningsmessig sikkerhet på Fc = 1,29 og tilfredsstiller dermed NVE s krav. Beregningene viser at stabiliteten påvirkes av terrenglast i området mellom bygget og skråningstoppen. Utnyttelse av dette området må vurderes nærmere sammen med geoteknisk sakkyndig. -Alt overflatevann bør samles til eget ledningssystem på eiendommen. Vi anbefaler derfor at det asfalterte området avsluttes noe høyere ved toppen av skråningen enn ellers. Midt på utearealet kan det lages en svanke slik at vannet samles på det asfalterte området i ei grunn renne og ledes til sluk. Dette vil hindre at overvann renner ukontrollert over asfaltkanten på toppen av elveskråningen. -Alt av overvann og takvann samles i sluk og kummer og ledes ned elveskråningen i et tett rør til erosjonssikkert utløp i elvekanten. For å hindre at vann renner langs drenerende pukkmasser omkring røret ned skråningen, bør det etableres en leirplugg i grøfta på toppen av skråningen. -På befaring den ble det observert utlagte sprengsteinsmasser i elvekanten på hele strekningen nedenfor Coop Prix, fra broen like nordøst for Coop Prix og fram til der NVE videre har etablert motfylling/steinsetting. Vi anbefaler at de utlagte steinmassene kontrolleres ved loddinger for bruk som erosjonssikring. En erosjonssikring bør her bestå av et lag med velgraderte steinmasser med tykkelse 1-1,5 m. dokumenteres med loddinger i minst4 profiler Steinlaget trekkes opp skråningen til minst 1,5 m over normalvannstanden og legges ut til der elvebunnen flater ut. Formen på den endelige erosjonssikringen fordelt på den aktuelle elvestrekningen. Vi regner med at kontroll av steinlaget og etablering av erosjonssikringen må utføres fra lekter. -Det anbefales å fundamentere tilbygget på borede stålkjernepeler ned i fjell. Fri graving kan utføres med skråningshelning 1:1,5 eller slakere, der svekker stabilitet av eksisterende bygg og ledningsanlegg i grunnen. Det anbefales at gravearbeidene utføres med plant skjær på dette ikke gravemaskin. Det er viktig å håndtere overvann og grunnvann på tomta for å sikre tørr prøvegrop. Planmal 4.8 Risiko- og sårbarhetsanalyse Side 10 av 11 sist rev

11 -For å ivareta tilfredsstillende stabilitet under anleggsarbeidene skal det ikke mellomlagres oppgravde masser, eller tilføres annen last på terreng, nærmere enn 20 m fra dagens skråningskant. Dette må imidlertid vurderes nærmere under utarbeidelse av graveplan for arbeidene. Vi forutsetter at anbefalte tiltak vurderes nærmere av geoteknisk sakkyndig i detaljprosjektet. Hele planområdet reguleres til hensynssone ras- og skredfare. Videre foreslås det at hele den skogskledde skråningen ned om Herre elva angis som hensynssone grønnstruktur. Ovennevnte avbøtende tiltak vil være nødvendige risikoreduserende tiltak. Planens reguleringsbestemmelser utformes med bakgrunn i forslag til avbøtende tiltak. Planmal 4.8 Risiko- og sårbarhetsanalyse Side 11 av 11 sist rev