UNG i Europa. EU blir større Mye for penga med Inkasso Kurstilbud i Nederland, Romania og Slovakia. og mye mer...

Transkript

1 UNG i Europa Magasin fra UNG i Europa og Eurodesk nr. 1, 2004 årgang 5 EU blir større Mye for penga med Inkasso Kurstilbud i Nederland, Romania og Slovakia og mye mer...

2 Leder Flere muligheter etter EU-utvidelsen 1. mai ble de ti søkerlandene innlemmet i EU, som fullverdige medlemmer. Dette gjelder Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Malta og Kypros. Innlemmelsen har gått relativt smertefritt etter planen, og inneholder få overgangsordninger. For mange av oss er det svært gledelig å se at EU har utvidet seg østover, og ikke framstår som en rikmannsklubb av velstående, vest-europeiske land. For de mange brukerne av UNG i Europaprogrammet og for oss som jobber på det nasjonale kontoret, betyr dette en umiddelbar utvidelse av antall land Norge kan lage bilaterale prosjekter med. Særlig for volontørtjenesten åpner dette helt nye muligheter. Det er grunn til å tro at for Baltikum og Polen vil Norge kunne bli et spesielt aktuelt vertskapsland, og vi håper at dette også vil føre til at norske volontører ønsker seg til disse og de andre nye EU-landene. I løpet av mai vil også Tyrkia bli et programland, det vil si at de får til dels samme status som Norge innenfor UNG i Europa-programmet. Dette åpner særlig for gruppeutvekslinger, hvor norske grupper da vil trenge et EU-land i tillegg for å kunne gjennomføre prosjekter med Tyrkia. Vi gleder oss over disse endringene, og håper at de i løpet av året vil gjenspeile seg i nye partnerskap hvor norske deltakere er involvert! Erik Langbråten Leder av det norske UNG i Europa-kontoret Livet etter volontørtjenesten Tekst: Katrine Holthe Bilde: NEVO NEVO er en organisasjon drevet av eks-volontører, hovedsakelig for eks-volontører. Vi har eksistert i litt over 2 år, og deltar på masse aktiviteter. Reiselysten ungdom NEVO informerer ungdom som lurer på å reise ut i den store, vide verden som volontører. På nettsiden vår ( har vi informasjon om hvordan bli volontør og reisebrev fra de fleste volontørene. Du finner e-post-adresser til alle eksvolontørene som gjerne svarer på forespørsler og forteller om egne erfaringer. Deltar på informasjonsmøter I tillegg reiser eks-volontører ut til skoler eller andre organisasjoner som vil ha informasjon om volontørtjenesten. Det siste halvåret har eksvolontører fra NEVO deltatt på møter i Stavanger, Toten og på Jobb & Utdanningsmessa på Lillestrøm. Turene er gøye og lærerike, og frivillige for de som kan og vil. Utgiftene blir dekket. Fadderordning for utenlandske volontører Nevo har også en fadderordning for volontører som har kommet til Norge. Den er fremdeles i startfasen, men medlemmene er ivrige. Gjennom fadderordningen går vi ut og spiser pizza, drikker kaffe, mimrer, gir råd, og hører på erfaringer som andre har gjort seg i møtet med Norge. NEVO er senderorganisasjon NEVO fungerer nå også som senderorganisasjon for volontører. Vi sender ut de første volontørene i sommer, og gleder oss til å få høre om deres opplevelser. Skulle det dukke opp problemer, er vi sikre på NEVO-medlemmer i aktivitet før brownieshungeren tok overhånd... at vi kan gi god støtte og veiledning. Få sender-organisasjoner har like mye erfaring med volontørlivets utfordringer som oss. Sosialt samvær Å skape kontakt og et fellesskap for eks-volontører er en viktig oppgave for NEVO. Vi arrangerer mange samlinger, fra kaféturer til hytteturer. I Bergen skulle vi ha aketur i februar, men denne ble omgjort til kafétur på grunn av snømangel. Så kom mars og vi gjennomførte en utrolig gøy hyttetur. Vi var fem utenlandske volontører, 6 eks-volontører og to hjelpemannskaper. På menyen sto pasta og hjemmelagde brownies. Styremedlemmene i NEVO har ellers jevnlige møter der vi diskuterer økonomi og aktiviteter. I desember reiste vi til Italia for å besøke volontørprosjekter og å slappe litt av. På forsommeren planlegges tur over vidden i Bergen, og grillfest for alle som kan. Og folk kommer fra både fra øst og vest for å delta på de beryktede volontørsammenkomstene. Innhold Korpus i Spania 3 Inkasso - Askers ungdomsavis 4 Ta imot en frivillig arbeider 5 EU blir større 6-7 Brobygging i Beograd 8 Nye kurstilbud 8 Internasjonalt arbeid i kommunen 9 Eurodesk informerer 10 Kontaktinformasjon 12 Søknadsfrister

3 Gruppeutveksling Besøkte spanske venner Tekst og bilde: Ola Narten Svendsen, kulturkonsulent, Gjøvik kommune Korpus-sangerne og Ungdomstreffet med følge, kom nylig tilbake fra Spania og rapporterte om en kjempetur. Korpus er et sangkor og Ungdomstreffet er et sosialt fritidstilbud for utviklingshemmede i Gjøvik-området. I Spania besøkte de sine venner i Faula Teatro i det sørøstlige Spania. Faula - teater med funksjonshemmede Samarbeidet med Faula Teatro startet for 5 år siden. Da var den spanske gruppa på besøk på Gjøvik. Siden det har vi gjennomført flere utvekslinger i begge land. Hovedmålet med denne turen var den kulturelle og menneskelige utvekslingen med det spanske teateret. Faulateateret er et teater for mennesker med utviklingshemming, men har også medlemmer fra for eksempel familie og slektninger av de funksjonshemmede. Teateret og lederen Paco Vals Garcia er velkjent i Spania for sitt kulturarbeid med utviklingshemmet ungdom og voksne. Giganten fra Mariolafjellene Korpus/Ungdomstreffet og Faula teater framførte teaterstykket Giganten fra Mariolafjellene flere ganger sammen under oppholdet. Stykket er basert på et sagn fra området rundt Alcoy, og hver forestilling trakk et stort publikum. Vi møtte også øvrigheten med ordfører, rådmann, kultursjef og formannskap i alle tre kommunene som Faula Teatro er knyttet til. Det var fin kontakt mellom medlemmene av Korpus og teateret selv om de ikke kunne hverandres språk. Det er mye som kan uttrykkes på andre måter. Spektakulært og inspirerende Vi var i Spania i en og en halv uke og fikk med oss mye på turen. Vi oppholdt oss mest i de tre kommunene Faulateateret rekrutterer sine medlemmer fra; nemlig Ibi, Alcoy og Cocentaina. Bosted under oppholdet var i nasjonalparken Fonte Roja, midt i et flott turterreng 890 meter over havet. Vi besøkte både institusjoner og private hjem. Det ble også tid til litt turistvirksomhet under den aktive turen. Vi brukte turterrengetet i nasjonalparken og besøkte også et leketøysmuseum i Ibi. Et middelaldermarket (al Mercado Medieval) i Alcoys gamleby var en stor opplevelse og annerledes handletur med arabiske og kristne handelsmenn på hver side av gaten. En hel dag ble tilbrakt i fornøyelsesparken Terra Mitica i Benidorm. En utflukt til de spektakulære bosetningene i Guadalest ble også arrangert. Tent gnisten Det å få lov til å møte og leve sammen med folk fra et annet land, har betydd kolossalt mye for alle som deltok fra Norge. Det må nesten oppleves for å forstå hva vi har vært med på. Møtet med Faula Teatro har virkelig tent gnisten til å sette i gang lignende ting her hjemme. Vi planlegger nå på Gjøvik et samarbeid med seks nærliggende kommuner om å dra i gang et musikk- og teaterprosjekt rettet mot utviklingshemmede i Vest-Oppland. Framføring av Giganten fra Mariolafjellene. Gruppeutveksling Ungdom (15-25 år) fra land i Europa kan møtes og bli kjent med hverandres land og kulturer. Støtte til reisekostnader (70 %) samt kostnader til opphold og aktiviteter. Ungdom med funksjonshemninger Støtte til prosjekter med ungdom med funksjonshemninger er hovedprioritet i UNG i Europa-programmet. Det er mulig å få ekstra midler til å dekke kostnader knyttet til deltagernes funksjonsnivå; som f.eks. transport, assistenter, tolketjenester og annen tilrettelegging. Det er gjennomført mange utvekslinger med ungdom med funksjonshemninger, og ungdom som ønsker å jobbe som volontører kan velge enten kortere (3 uker-6 måneder) og lengre (6-12 måneder) opphold som frivillig arbeider i et annet land. Kontaktperson: Irene Handeland, irene.handeland@bufa.no, tlf: þ 3

4 Ungdomsinitiativ Mye for penga med Inkasso Gratisavisa Inkasso produseres av og for ungdom i Asker og er så populær at den rives bort fra hyllene. Lyst til å finne på noe der dere bor? Ungdommene i Asker søkte om støtte fra UNG i Europa og fikk kr. Gjennom UNG i Europas støtteordning Ungdomsinitiativ kan dere få penger til å finne på noe der dere bor. Hvor mye kan dere få i støtte: Opp til Hvem kan få støtte: Dere må være mellom 15 og 25 år. Dere må være minst 4 personer. Dere skal styre prosjektet selv, men kan ha en rådgiver. Prosjektet skal vare mellom tre og tolv måneder. Prosjektet skal komme ungdom til gode. Prosjektet skal nytt og ikke ha blitt gjort før i lokalmiljøet. Kontaktperson: Stine Øfsdahl, stine.ofsdahl@bufa.no, tlf: Avisa startet som en idé hos et par ungdommer i Asker. Nå har imidlertid interessen for avisa har vokst, og redaksjonsgruppa er på hele 18 stykker. Inkasso kommer ut annenhver måned og er fylt av 'informasjon, underholdning og annen snacks'. Redaksjonsmedlemmene holder til ved Asker kulturverksted der de skriver, skribler, knipser og redigerer. Avisa har et opplag på og distribueres til alle ungdomsskoler og videregående skoler i Asker, og alle eksemplarene forsvinner hver gang. Hva skjer i Asker? Inkasso har lokal profil og fokuserer på hva som skjer i Askerdistriktet alt fra intervju med Askerrånere, test av kebabsjapper og Askerstrender til westernridning, og ungdomsråd. Hva er normalt? I gjengangeren 'Sexspalten' svarer helsestasjonen i på alle slags intime spørsmål om hva som er normalt, farlig eller bare spennende. Midtsidene i avisa er satt av til innsendte bilder av ungdom i Asker, og gir en sjanse til alle som vil ha litt oppmerksomhet. Skaper debatt Noen av artiklene i Inkasso har skapt debatt. Et oppslag om et nettsted der man kan legge ut bilder av seg selv eller andre, og stemme på hvem som er 'deiligst' førte til bruduljer, og en ungdomsskole nektet å dele ut dette nummeret av avisa. Men redaksjonen lot kritikerne komme til orde i påfølgende nummer av Inkasso. De trykket uttalelser fra ungdomsskolerektoren og ungdommer som fortalte hva de mente om nettstedet. Selv sier redaksjonen at de synes det er flott å få tilbakemeldinger, også når de er negative og kritiske. Det er ikke like vondt som fisk. Truls i kebabtest. En annen flørtemetode som er veldig populær er å løpe rundt med sprittusj i hånden, og forsøke å markere revir på flest mulig jenter på kortest mulig tidsrom. Artikkel om sjekking blant åringer 4

5 Volontørtjeneste Space! Italienske Chiara Rossi (25) ler når hun forteller hva hun kommer til å savne når hun drar tilbake til Milano. Her er det så god plass, det er virkelig plass til å puste. Kun 5 minutter av gårde, så er jeg ute i skogen og kan se stjernene om natten. Sånn er det ikke i Milano der jeg kommer fra, der er det så mye forurensning. Chiara jobber frivillig på Victoria kulturhus i Drammen. Hun er volontør og får dekket kost, losji og lommepenger. Victoria kulturhus i Drammen er et stort aktivitetshus for ungdom. Chiara har studert kunst i Milano og arbeider nå på kunstverkstedet og veileder ungdom. 14 år gamle Kesia sitter i kunstverkstedet og dekorerer en maske hun har formet av leire. - Det er så gøy å ha Chiara her! Jeg har lært en masse av henne, sier hun. Blant maling og leire - Jobben min på Victoria går ut på å hjelpe til med det som skjer i kunstverkstedet, forklarer Chiara. - Vi holder kurs og barn og ungdom kan komme og lære mer om tegning, maling, grafikk og keramikk. Det er spennende å få den enkelte til å utvikle sitt potensial. I vår hadde vi en utstilling med arbeider av ungdommene, og den var jeg med på å organisere. I tillegg underviser jeg litt på den kommunale kulturskolen. Chiara snakker engelsk og bruker norske ord innimellom. Jeg har lært litt norsk, og vil gjerne lære mer. Men det kan være vanskelig å få øvd seg. Alle, til og med de aller yngste, synes det er så gøy å snakke engelsk! Forskjellige tradisjoner - Jeg synes det er morsomt å prate med dem jeg møter her i Drammen. Å diskutere tradisjoner og hvordan man gjør ting. Mange tror at Italia er et mye mer tradisjonelt samfunn enn Norge. Men det er det ikke nødvendigvis. For eksempel er juletradisjonene i Norge mye fastere og mer familiefokuserte enn jeg er vant til. Jeg tror at man i møte med mennesker fra andre land kan lære seg å se ting fra en annen vinkel. Jeg opplever det selv, og jeg tror ungdommene opplever det også. - Chiara er en ressurs for kulturhuset, sier Sadi Emeci, daglig leder ved Victoria kulturhus. Hun er flink til å lytte og kommer lett i kontakt med ungdommene her. Dessuten er hun kreativ og har store kunnskaper innen kunst og design. Vi kommer til å ta imot flere volontører i framtida, forteller Emeci. Med nye øyne Chiara er en av ca. 60 ungdommer fra andre europeiske land som hvert år kommer til Norge for å jobbe frivillig. Å ha en ung, utenlandsk medarbeider på jobben gir mye mer enn bare ekstra arbeidskraft. Med en annen kulturbakgrunn ser volontøren norsk kultur, holdninger og arbeidsmåte på en annen måte, og kan gi verdifulle innspill til aktiviteter og arbeidsoppgaver. Hverdagen blir mer interessant med en ung, utenlandsk kollega som medspiller. Hjemsted med skjulte kvaliteter Volontøren får i tillegg ofte ungdom til å se på Norge og sitt hjemsted på en ny måte. De lærer av hverandre og får større toleranse for andre måter å tenke på. Og ikke minst viser volontøren at verden er full av spennende muligheter som ungdommene kan benytte seg av. Volontørprosjekter i Norge Alle organisasjoner/institusjoner som er ikke-kommersielle kan motta en utenlandsk ungdom som jobber frivillig. Eks: kommuner, ungdomshus, barne- og ungdomsorganisasjoner, kor, frivillighetssentraler. Oppholdet er fra 6-12 måneder, avhengig av hva som passer best for organisasjonen som tar imot en frivillig arbeider (volontør). Dere velger selv hvem dere tar imot. Hvor mye støtte får dere? Engangsbeløp på 640 euro (ca kr) i administrativ støtte og 400 euro (ca kr) hver måned til bl.a. kost og losji. Det er mulig å søke om noe ekstra midler til lommepenger og husleie. Volontørtjenesten er lagt opp ut fra delfinansiering. UNG i Europa og vertsprosjektet (organisasjonen) dekker hver sin del av utgiftene. Chiara i kunstverkstedet på Victoria kulturhus Kontaktperson Sigrid Smith-Tønnesen, sigrid.smith-tonnesen@bufa.no Tlf: Kurs 1 Euro = 8, 45 5

6 Tema EU blir større 1. mai i år ble EU utvidet med 10 nye medlemsland og 75 millioner mennesker. Unionen består nå av 25 land med en befolkning på til sammen 455 millioner. Selv om Norge ikke er medlem av EU, vil utvidelsen nå gjøre det mulig for oss å samarbeide direkte med de 10 nye medlemslandene. Også søkerlandet Tyrkia får en ny posisjon i UNG i Europa-programmet. Men hva vet du om disse landene? Vi gir deg et par stikkord om EUs nye medlemsland og søkerlandene Bulgaria, Romania og Tyrkia. Endringer for UNG i Europa Nå er det mulig å ha bilaterale gruppeutvekslinger med de nye medlemslandene. I forhold til volontørtjenesten kan norske organisasjoner og institusjoner ta imot volontører fra samtlige 25 EU-land, og norske ungdommer har 25 land å velge mellom når de drar ut som volontører. Slovakia Ny status for Tyrkia Tyrkia har fortsatt status som søkerland i forhold til EU-medlemskap, men har blitt innlemmet i UNG i Europa som programland. Tyrkia har nå samme status som søkerlandene Bulgaria og Romania. Det vil si at Norge kan ha gruppeutveksling med Tyrkia, så lenge et Hovedstad: Bratislava Innbyggere: 5,4 mill. Arbeidsledighet: 16,7 % Språk: slovakisk I 1993 ble Tsjekkoslovakia delt inn i to forskjellige land, Den tsjekkiske republikk og Slovakia. Slovakias hovedstad Bratislava ligger nær grensen til Østerrike. Det er den største og viktigste byen i Slovakia. I Slovakia er det tradisjon å feire navnedag. Hver dag har forskjellige navn assosiert med den. For eksempel er 12. september Marias dag. Når det er din navnedag får du gaver fra familie og venner, slik at det nesten blir som en bursdag nummer to. Slovenia Hovedstad: Ljubljana Innbyggere: 2 mill. Arbeidsledighet: 6,4 % Språk: slovensk Republikken Slovenia ligger i Sentral-Europa sør for Alpene. Noen sier at Slovenia nesten er et slags mini- Europa. Her finner du høye fjell, solfylte strender og gamle byer. Landet har i tidens løp vært en del av blant annet det østerriske-ungarske keiserdømme og Jugoslavia. Landet er på størrelse med Wales. Ljubljana, navnet på hovedstaden, betyr kjærlighet... Tsjekkia EU-land inkluderes. Norge kan altså ha triog multilaterale utvekslinger med Tyrkia. Det er foreløpig ikke mulig for tyrkiske volontører å komme til Norge eller å sende norske volontører til Tyrkia, med mindre de er del av et Europadekkende prosjekt med minst 8 land. Hovedstad: Praha Innbyggere: 10,2 mill. Arbeidsledighet: 8,2 % Språk: tsjekkisk Byen Praha er en av Europas vakreste byer. Med en historie og arkitektur som strekker seg over tusen år tilbake i tid, er byen full av stilarter og monumenter. Tsjekkia er også kjent for dukketeater og har hatt en stor tegnefilmproduksjon som også norske barn har fått glede av gjennom fjernsynet, som f.eks. den lille muldvarpen. Malta Hovedstad: Valletta Innbyggere: Arbeidsledighet: 8,8 % Språk: maltesisk og engelsk Malta er en liten øy sør for Italia som ligger midtveis mellom Europa og Afrika og er en smeltedigel av forskjellige kulturer i Middelhavets sentrum. På Malta finner du gamle steintempler og hovedstaden Valletta er en perle av barokk arkitektur. Bulgaria - søkerland Hovedstad: Sofia Innbyggere: 8 mill. Arbeidsledighet: 13 % Språk: bulgarsk Bulgaria er en av de aller eldste stater i verden, grunnlagt i år 681. Som turist i Bulgaria kan du bli kjent med det varierte landskapet som byr på sletter, fjell og deilige strender. Svartehavet har et lavere saltinnhold enn verdenshavene og har ikke tidevann, noe som gjør at svømming og 6 dykking er tryggere enn ellers. Romania - søkerland Hovedstad: Bukuresti Innbyggere: 21, 7 mi Arbeidsledighet: 8,4 % Språk: rumensk Romania ligger i Sørøst-Europa på Balkanhalvøya. gjennom landet og munner ut i Svartehavet. Fortelli ganske visst i Romania, men grøsseren er faktisk s Det er riktig at det på 1400-tallet levde en greve ved det var hans sønn Vlad Tepes som var en sann dje tyrkerne lot han sine fanger spidde på påler.

7 Kilde: Eurostat og EUng.no Polen Hovedstad: Warszawa Innbyggere: 38,2 mill. Arbeidsledighet: 19,1 % Språk: polsk Den polske nasjon er over 1000 år gammel. På tallet var Polen en av Europas rikeste og mektigste stater. Polsk kultur har gjennom århundrene vært en integrert del av europeisk kultur. Kanskje kjenner du til Kopernikus? Som den aller første slo han i 1543 fast at jorden ikke var universets sentrum. Andre kjente polakker er komponisten og pianisten Frederik Chopin og den berømte forskeren Marie Curie. Estland Hovedstad: Tallinn Innbyggere: 1,3 mill. Arbeidsledigh.: 9,4 % Språk: estisk Forfedrene til nåtidens estere bodde langs den østlige kyst av Østersjøen i flere tusen år. Esterne regnes som et reservert folkeslag og snakker et finsk-ugrisk språk. Det ligner mest på finsk og litt på ungarsk. Estlenderne har gjennom de siste 800 år knapt hatt 35 års uavhengighet. Ungarn Latvia Hovedstad: Riga Innbyggere: 2,3 mill. Arbeidsledighet: 10,6 % Språk: latvisk Latvia har mer enn 40% skog og er derfor en stor leverandør av tømmer, bygningsmateriale og trevirke. Men de fleste latviere bor i byer. En tredel av befolkningen bor faktisk i hovedstaden Riga. Latvia er et industriland, men både rådyr og villsvin trives i den blomster- og fuglerike naturen. Befolkningen i Latvia består av hele 30% russere, som har bodd der siden landet var en del av Sovjetunionen. Riga er den største av de baltiske byene. Litauen Hovedstad: Vilnius Innbyggere: 3,4 mill. Arbeidsledighet: 11,6 % Språk: litauisk Litauen er det sydligste av de tre baltiske landene. Landet var en stor og førende makt i regionen på og 1400-tallet. Vilnius kalles gjerne for Østersjøens Roma. Byen har en sjarmerende gamleby med utallige kirker og tårn. Der finner du også et av Europas eldste universiteter. Hovedstad: Budapest Innbyggere: 10,1 mill. Arbeidsledighet: 5,9 % Språk: ungarsk Elven Donau strømmer gjennom Ungarn fra nord mot sør. Språklig sett er Ungarn mer som en øy. Det ungarske språk slekter ikke på de germanske, slaviske og romanske språk. Derimot finnes det et visst slektskap med finsk, estisk og samisk! Hovedstaden Budapest ligger på begge sider av Donau. Navnet oppsto ved at man satte sammen navnene på to byer; Buda og Pest. Buda er gamlebyen i bakketoppen på høyre side av elva, mens Pest er den nye byen på sletten på den andre siden av elva. Kypros Hovedstad: Nikosia Innbyggere: Arbeidsledighet: 4,8 % Språk: gresk og tyrkisk Forhistoriske bosettinger, helligdommer fra oldtiden, romerske teatre, kirker og klostre er blant severdighetene turister finner på denne øya der veiene mellom Europa, Asia og Afrika krysser hverandre. Kypros har verdens femte største handelsflåte, målt etter antall skip som seiler under landets flagg. Landets nordlige del ble okkupert av Tyrkia i 1974, og siden da har det gresk-kypriotiske samfunn i sør levd avskilt fra det tyrkisk-kypriotiske samfunn i nord. ll. Elven Donau slynger seg 1075 km ngen om Grev Dracula foregår krevet av en irsk forfatter i navn Vlad Dracul i Valakia. Men vel: I de kristnes kriger mot Tyrkia - søkerland Hovedstad: Ankara Innbyggere: 68 mill. Arbeidsledighet: 9,4 % Språk: tyrkisk Tyrkia ble grunnlagt i 1923 som en vestlig inspirert stat. Landet har en fortid som et islamsk storrike, noe som fortsatt påvirker samfunnsliv, politikk og forbindelser med andre land. Tyrkia er i dag den eneste sekulære (ikke-religiøse) staten blant de muslimske landene i verden. Tyrkia er et ungt land, også når det gjelder 7 mennesker. Over to tredeler av befolkningen er under 30 år.

8 Kurs og seminarer Brobygging i Beograd Tekst og bilder: Katrine Daviknes Felles for de norske deltagerne som dro til Beograd på Kontaktseminar høsten 2003 var at de allerede hadde kontakter på Balkan. Et kontaktseminar har som hovedformål å bygge partnerskap, lage nye prosjekter og å utvikle en atmosfære for læring og dialog mellom ulike kulturer. Ofte fører slike seminarer med seg mye mer. Vennskapsbånd knyttes, man lærer andres kulturer å kjenne og ikke minst lærer man masse om seg selv. Mange kommuner og organisasjoner i Norge har hatt jevnlig kontakt med vennskapsbyer på Balkan. Flere av disse båndene går tilbake til 2. verdenskrig. Formålet med kontaktseminaret i Beograd var å utvikle dette samarbeidet og bringe det videre til den yngre generasjonen. Deltakere fra 9 land Høsten 2003 møttes 24 motiverte deltagere fra Norge, Sverige, Frankrike, Polen, Danmark, Serbia, Kroatia, Makedonia og Bosnia på hotell Metropol i hjertet av Beograd. Det var en sammensatt gruppe ungdomsarbeidere både når det gjaldt bakgrunn og alder. Men dette var ingen hindring for godt samspill mellom deltagerne. Bære eller briste De første dagene ble gruppen introdusert for en rekke utfordringer knyttet til kultur og kommunikasjon. En av oppgavene var å bygge hver sin del av en bro uten å kunne kommunisere direkte. Den eneste kontakten de hadde var via korte og tidsbegrensede konsultasjoner mellom en deltager fra hver gruppe. Resultatet skulle testes ut ved at brodelene skulle settes sammen og bære en vekt tilsvarende en limstift! Formålet med oppgaven var å se hvilke utfordringer som ligger i å planlegge ett prosjekt med noen man ikke kommuniserer direkte med. Når man skal planlegge en ungdomsutveksling er både språk, kulturforskjeller og fysisk avstand en utfordring for kommunikasjon. Forbrødring Dette var imidlertid ikke den eneste formen for brobygging under kontaktseminaret. Unge mennesker fra ulike deler av Balkan som for få år siden tilhørte ulike etniske grupper, og av den grunn ikke hadde kontakt med hverandre, samarbeidet og knyttet sterke vennskapsbånd. På nytt oppdaget de likhetstrekk i sine kulturer. De sang folkesanger fra de ulike nasjonene sammen, snakket tilnærmet samme språk og hadde samme iver etter å legge de vonde årene bak seg. For de norske deltagerne ble dette en sterk opplevelse, spesielt for Jasmin som kom til Norge fra Bosnia for 9 år siden. Dette var første gang han var tilbake på Balkan. Det var ekstra stort å se håpet for fremtiden for hans tidligere hjemland når han observerte de unges glede og engasjement og vilje til å bygge nye bruer og sette strek over gamle konflikter. Ungdommene fra Balkan hadde en overraskende sterk relasjon til Norge. Flere av deltagerne fra Balkan kunne snakke noe norsk, og noen studerte til og med norsk på universitetet. Et mylder av ideer Sjelden har det vært så mange gode og kreative ideer svirrende rundt i ett rom, som under gruppearbeidet på Hotel Metropol. Etter endt arbeidsøkt kunne man allerede se klare konturer av potensielle ungdomsutvekslinger. Det skulle vise seg at prosjektideene raskt ble satt ut i livet så snart deltagerne vendte hjem. Både engasjement og telefonlinjer glødet i tiden fram mot søknadsfristen. Resultatet ble fire utvekslinger Resultatet av fire dager i Beograd ble fire spennende ungdomsutvekslinger med temaer knyttet til musikk, data og film. Til sommeren kommer mange ungdommer til å reiser både til og fra Norge og Balkan. Da er det deres tur til å bygge broer! Finn partner Finn samarbeidspartner på seiltur i Nederland august 2004 er det Kontaktseminar i Nederland med vekt på sport som metode i ungdomsarbeid. Søknadsfrist 15. juni. Hva er et kontaktseminar? Seminaret samler 30 deltagere fra hele Europa. Formålet er at deltagerne skal knytte kontakter og samarbeide om framtidige prosjekter innen alle deler av UNG i Europa-programmet. Ønsker du kontakt med ungdomsgrupper i andre land for å gjennomføre utveksling eller sende/ta imot en volontør, så kan du få det her. Hvor skal seminaret finne sted? Seminaret finner sted på en stor seilskute. Skipet går fra kai i Harlingen i Friesland og vil seile på De Waddenzee, et vakkert område nord i Nederland. Seiling, fotball og workshops er blant aktivitetene. Hvem kan delta? Til kurset ønskes deltagere som: arbeider aktivt med ungdom, enten som ungdomsarbeider eller idrettsleder. planlegger et internasjonalt prosjekt med sport som tema eller metode. er svømmedyktige. har en aktiv og sporty innstilling.

9 BTM Lær å lage utveksling i Slovakia og Romania Kurset vi tilbyr kalles BTM og vil gi deg en innføring i alle fasene av det å planlegge en utveksling. Hvert enkelt steg i prosessen simuleres. BTM er en sosial og morsom måte å lære på. I høst arrangeres et kurs i Slovakia og et i Romania. 4 norske ungdomsarbeidere kan delta på hvert kurs. BTM står for BiTriMulti. Gruppeutveksling i UNG i Europa-programmet kan ha to (bi), tre (tri) eller flere (multi) parter, og BTM gir deg en grundig og engasjerende innføring i hvordan du skal få stablet et utvekslingsprosjekt på beina. Hvem kan delta? BTM er for ungdomsarbeidere og ansatte og tillitsvalgte i ungdomsorganisasjoner. BTM skal hjelpe deg og din organisasjon å lage gode ungdomsutvekslinger. Kurset krever ingen forkunnskaper. Det vil være deltagere fra 7 ulike land på hvert kurs. Slovakia september. Deltakere fra Slovakia, Tyrkia, Norge, Polen, Island, Belgia og Tsjekkia. Søknadsfrist 7. august. Romania november. Deltakere fra Romania, Tyrkia, Finland, Norge, Italia, Slovakia, Irland. Søknadsfrist 15. okt. Kursinformasjon Kostnader Egenandel 1000 kr. Reise og opphold vil bli dekket. Informasjon og søknadsskjema finner du på våre hjemmesider Kontaktperson: Stine Øfsdahl, stine.ofsdahl@bufa.no, tlf Internasjonalisering - en del av det kommunale tilbudet Tekst: John Arve Hveding, Kulturkonsulent i Karmøy kommune Karmøy kommune har gjort internasjonalisering innen tilbudet til barn og unge som en del av de kommunale planene og kommunebudsjettet. Men hvorfor drive med internasjonalisering i ungdomsarbeidet? Historisk sett har Karmøy lange tradisjoner i å ha kontakt med andre land og kulturer. Helt fra vikingtiden har det vært kontakt over sjøen. For over 1000 år siden var sjøen datidens motorvei. Det tok mindre tid å seile over Nordsjøen til England og Skottland enn å reise sjøveien fra vestlandet til østlandet. Opp gjennom historien har fiskeriene, gruvedrift og industri vært knyttet til det internasjonale markedet og til internasjonale bedrifter og kontakter. Innen skipsfart og olje- og gassindustrien arbeider man i dag i et internasjonalt miljø, med medarbeidere fra flere land og har kontakt med flere kulturer. I dette internasjonale miljøet er man avhengige å kunne kjenne til og forstå hverandres kulturer. Mange kulturer på Karmøy I over 10 år har kommunen tatt imot flyktninger og innvandrere, og et asylmottak er lokalisert i kommunen. Barn har nå daglig kontakt med personer fra et annet land og en annen kultur. Kunnskap og forståelse for andre kulturer er viktig for å skape et godt oppvekstmiljø i kommunen og for å motvirke fremmedfrykt og rasisme. Kommunen er opptatt av å motvirke dannelsen av nasjonalistiske miljøer, da det har vært slike miljøer på Karmøy tidligere. Internasjonalt = spennende Kommunikasjonsmessig er det nå mye enklere å komme i kontakt med andre unge i hele verden. Ungdomsmiljøene er i endring og blir påvirket av hverandre gjennom internasjonale fjernsynsstasjoner, filmer, musikk og internett. Skal man kunne utvikle og tilby et spennende ungdomstilbud er man avhengig å følge med på den internasjonale utviklingen og gjøre dette i samarbeid med de unge. Selv om man tenker internasjonalt må man ikke glemme de lokale forhold. Hvordan vi kan videreføre vår egen kultur er et viktig spørsmål, i denne forbindelse. Vedtak om internasjonalt samarbeid For at Karmøy kommune skal kunne gi et helhetlig kultur og fritidstilbud til barn og unge i kommunen har man innarbeidet internasjonalisering som en av planene for ungdom. I budsjettet har nå politikerne vedtatt at internasjonalisering er en del av tilbudet for ungdom. Kommunestyret har vedtatt at der det er naturlig skal det søkes kontakt med andre grupper i utlandet, og at man i samarbeidet også skal legge vekt på kunnskap om eget lokalmiljø og kultur. Videre er det vedtatt at det skal gjennomføres en utveksling i året og at man skal være sender-organisasjon for en/to volontør og vurdere mulighetene for å ta imot volontører gjennom UNG i Europa. Del av en helhet Som en konsekvens av vedtaket er det nå avsatt tid til å arbeide med ulike prosjekter innen internasjonalisering og vi har skapt en forståelse for arbeidet blant politikerne og andre medarbeidere. Tidligere var det mange som så på en utveksling som et enkelt prosjekt. Det ble stilt spørsmål om det var riktig å prioritere ungdomsutvekslinger. Noe av årsaken til denne skepsisen var at vi ikke hadde klart å formidle at internasjonalisering av en del av et helhetlig tilbud. I vedtaket er det også lagt vekt på lokalmiljøet i kommunen. Skal man lære andre kulturer å kjenne og forstå, må man først kjenne sitt eget nærmiljø. Som en del av forberedelsene til en utveksling er det et eget opplegg for å bli kjent med sin egen kommune. Hvis man vil møte utfordringene og utvikle et helhetlig tilbud til barn og unge i kommunen, ser vi internasjonalisering som en viktig del av dette tilbudet. 9

10 urodesk informerer Internasjonale muligheter Fra 1. mai 2004 gjelder det nye regler som gjør det lettere for borgere av de nye EU- og EØSlandene å ta arbeid eller opphold i Norge. Det betyr at også nordmenn kan reise til de nye EU-landene og arbeide eller studere. Fordelen med de nye medlemslandene er at levekostnadene er svært lave sammenliknet med i Norge, slik at pengene hjemmefra strekker lengre. Dette er særlig interessant for studenter som lever på studielån og stipend. Ulempen for de som skal skaffe seg jobb er at gjennomsnittlønnen i de nye medlemslandene er betydelig lavere enn i Norge, og at det er til dels svært høy arbeidsledighet. Studieutveksling Erasmus er EUs utvekslings- og samarbeidsprogram mellom europeiske læresteder. Gjennom Erasmus tilbyr de fleste norske universitet og høgskoler sine studenter studieplasser ved utdanningsinstitusjoner i EU-land. Studieopplegget er tilpasset studiet eller graden du holder på med i Norge. Du kan få et studieopphold på 3-12 måneder i et EU-land, og det blir godkjent som en del av din norske utdanning. Erasmus omfatter 30 europeiske land, og årlig får over studenter realisert drømmen om et utenlandsopphold gjennom programmet. Som EØS-land kan Norge utveksle studenter og lærere bilateralt (direkte) med de 25 EU-landene. Leonardo da Vinci-programmet støtter utplasserings-/ utvekslingsprosjekter for norske elever fra videregående skole og lærlinger. Eurodyssey er et program for utveksling mellom europeiske regioner. Det gir ungdom i alderen år muligheten til å gjennomføre et 3-7 måneder langt yrkesopplæringskurs i et firma i et annet land. og Rotary ungdomsutveksling Rotarys internasjonale ungdomsutveksling kan gi deg et skoleår på High School-nivå i en rekke land. Utvekslingen er åpen for all ungdom som går på videregående skole og som har fylt 16 år, men ikke fylt 18 år ved utreise. Rotaryklubben i vertslandet er sammen med Rotary s Internasjonale Ungdomsutveksling ansvarlig for at den utreisende ungdom får et vellykket studieopphold. Studentene får dekket skoleutgifter, skolebøker og fri skoleskyss. De bor kostnadsfritt hos vertsfamilier, normalt hos 3 familier i perioder à 3-4 måneder. I tillegg mottar de lommepenger fra den lokale Rotaryklubb. Søknadsfrist er 1. november 2004 Mer informasjon: Rotary ungdomsutveksling MDYEO Gunter Zettel Malmveien Skien Tlf , mobil E-post: gunter.zettel@forum-reiser.no Au Pair Atlantis ungdomsutveksling tilbyr jobb som au pair også i de nye EU-landene. Når du jobber som au pair, bor du hos en vertsfamilie og blir et medlem av familien. De vil gi deg kost, losji og lommepenger, mot at du passer barna. Dette er en flott måte å bli kjent med en annen kultur på. Jobbsøk i eu-land Aetat gir deg dagpenger i opp til tre måneder mens du søker jobb i et av EU/EØS-landene. Men husk at det er vanskeligere å få jobb i Øst-Europa, dårligere arbeidsvilkår og lavere lønn. På den europeiske jobbsøkerdatabasen kan du finne jobb: home.jsp?lang=en Trainee ESA trainee program Det europeiske romfartsbyrået (ESA) tilbyr flere opplæringsmuligheter for unge fra medlemslandene og samarbeidslandene. Tiltaket er rettet mot unge ingeniører og naturvitenskapelig uteksaminerte fra universitet/høyskole. Det gir muligheter for en første yrkeserfaring som kombinerer teknisk on-the-job opplæring og internasjonal erfaring. Kontrakter utstedes kun for ett år. Søknadsfristen er 31. mars for utvelgelsen i juni og 30. september for utvelgelsen i desember. European Space Agency ESA Education Office c/o Personnel Department 8-10 rue Mario Nikis Paris cedex 15 France Tlf: Faks: maileduc@hq.esa.fr Internett: educational/index.htm elæring Handlingsplanen for elæring sikter mot å virkeliggjøre potensialet i e- lærings-metoder og -ressurser for livslang læring. Det omfatter organisasjoner fra offentlig og privat sektor som har interesse og kunnskap og europeisk erfaring innenfor feltet e- læring. Det sikter mot å utvikle bedre forståelse av problemene og mulighetene som er knyttet til e- læringsmetoder, -innhold og - ressurser: deres forhold til tradisjonelle læremidler deres innvirkning på organiseringen og styringen av utdanning og opplæring de pedagogiske og teknologiske trendene som oppstår på området mulighetene for europeisk tilleggsverdi Målsetningen er å skaffe støtte og oppstartskapital for levedyktige prosjekter som kan skape nye nettverk, nytt innhold eller nye tjenester innenfor e-læring. Søkere kan være institusjoner og/eller organisasjoner som har en rettslig status og er fra et av EUs 25 medlemsland eller fra 10

11 Island, Sveits eller Norge. Søknader må sørge for europeisk deltakelse. For europeiske fellesprosjekter kreves minst 3 land og for europeiske nettverk kreves minst 5 deltagerland. Søknadsfrist: 22. september 2004 DG Education and Culture European Commission rue de la Loi 200, B-1049 Brussels telefon: / fax: elearning@cec.eu.int internett: education/programmes/elearning/ index_en.html Nord-sør-samarbeid U-lederprogrammet er et utvekslingsprogram mellom barne og ungdomsorganisasjoner i Norge og deres søster-organisasjoner i Sør (Afrika, Latin-Amerika, Asia og Midt-Østen). Gjennom programmet utveksler organisasjonene unge ledere seg i mellom for en periode på 3 10 måneder. Alle norske barne- og ungdomsorganisasjoner kan søke. Søknadsfrist: 15. november Organisasjoner som deltar i denne runden, starter utvekslingen av Uledere i august/september Kontakt LNU, tel Likestillingsprogrammet Målsetningen med programmet er å utvikle søkernes evne til å fremme likestilling effektivt, spesielt gjennom utveksling av informasjon og god praksis. Frivillige organisasjoner, internasjonale nettverk av lokale eller regionale myndigheter, nettverk for likestilling kan alle søke. Aktiviteter bør omfatte deltagere fra minst tre EUmedlemsland eller EØS-land. Søknadsfrist: 7.juni 2004 DG Employment and Social Affairs European Commission 200 rue de la Loi, B-1049 Brussels phone: fax: empl-g01@cec.eu.int internet: employment_social/equ_opp/ index_en.htm Hjelper deg ut i Europa EUs nye internettportal for ungdom heter European Youth Portal og har fokus på muligheter for mobilitet i Europa. Info på norsk På nettstedet finner du informasjon om studier, jobb, frivillig arbeid, praktiske opplysninger, rettighetsinformasjon, osv. Det unike med denne portalen er at all informasjon finnes både på engelsk og på brukernes eget språk, i vårt tilfelle norsk. Også nyheter blir oversatt til alle EU/EØS-landenes språk. Europeisk ungdomspolitikk Den Europeiske Ungdomsportalen er blitt utviklet som et direkte resultat av Europakommisjonens Hvitebok i 2001 A new impetus for European youth. Hvitebøker eller White Paper er en form for Europakommisjonsmelding, dvs. Europakommisjonens forslag til vedtak som sendes til Europaparlamentet for behandling. Knyttet til Eurodesk Oppdateringen av nettstedet foretas av Eurodesk-nettverket, og i Norge er det Eurodesk Norge ved Barne,- ungdomsog familieforvaltningen (BUFA) som står bak innsamling og oppdatering av alle data som berører Norge. Åpnet i mai Den Europeisk Ungdomsportalen ble offisielt lansert 26. mai 2004 av Viviane Reding, kommissæren for utdanning, ungdom og kultur. europa.eu.int/youth 11

12 Vi som jobber med UNG i Europa og Eurodesk Seksjonssjef Erik Langbråten, tlf: erik.langbraten@bufa.no Gruppeutveksling Irene Handeland, tlf:: irene.handeland@bufa.no Volontørtjeneste Sigrid Smith Tønnessen, tlf: sigrid.smith-tonnessen@bufa.no Betty Cutolo, tel: betty.cutolo@bufa.no Retur: Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) Postboks 8113 Dep Oslo Søknadsfrister for UNG i Europa Følgende fem søknadsfrister gjelder for Gruppeutveksling, Volontørtjeneste* og Ungdomsinitiativ. Frist For prosjekter som starter mellom 1. februar 1. mai og 30. september 1. april 1. juli og 30. november 1. juni 1. september og 31. januar 1. september 1. desember og 30. april 1. november 1. februar og 30. juni * Søknadsfrister for volontørtjenesten gjelder finansieringssøknad. Søknader om godkjenning som vert, sender og volontør behandles fortløpende, og har ingen søknadsfrister. Ungdomsinitiativ/ kurs og seminarer Stine Øfsdahl, tel: stine.ofsdahl@bufa.no Finn samarbeidspartner/ Korte studiebesøk Snefrid Bergum, tlf: snefrid.bergum@bufa.no Kontrakter, rapporter mm. Trine-Lise Hoffmann, tel: trine-lise.hoffmann@bufa.no Informasjon Tonje Sti, tel: tonje.sti@bufa.no Europeisk år for utdanning gjennom idrett 2004 er utpekt til det europeiske året for utdanning gjennom idrett. Slagordet for året er 'Tren kroppen, trim hjernen'. Ved å bruke idrett som aktivitet og metode lærer man svært mye som går utover rent fysiske og tekniske ferdigheter. Når man strekker seg litt og blir litt flinkere, kan man få en mestringsopplevelse og en positiv selvfølelse man kan ta med seg til andre arenaer i livet. Deltagelse i sportsaktiviteter kan bidra til å utvikle sosiale ferdigheter, lagånd og sans for fair play og rettferdige avgjørelser. Idrett fremmer positiv sosial atferd som samarbeid, respekt og ansvar. UNG i Europa støtter idrettsprosjekter Idrett er velegnet som tema og aktivitet innenfor alle delprogrammene i UNG i Europa. Trenger dere støtte til internasjonale eller lokale prosjekter med sport som element, så ta kontakt med oss. Eurodesk Majoran Vivekananthan, tlf: majoran.vivekananthan@bufa.no I permisjon Kristin Aalstad Tor Eigil Hodne Produsert med støtte fra Europakommisjonen; Utdanning og kultur UNG i Europa utkommer med to nummer i året. Ansvarlig redaktør: Erik Langbråten Redaktør: Tonje Sti Redaksjonen avsluttet 18. mai 2004 Design: Blanke Ark Layout: Beate Aas Trykk: Hegland Trykkeri Opplag: 4500 Barne- ungdoms- og familieforvaltningen Postboks 8113 Dep 0032 Oslo Tlf: Fax: E-post: bufa@bufa.no Internett: