Det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge Kommunestørrelse relatert til organisering av, samarbeid mellom og effektiviteten i hjelpeapparatet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge Kommunestørrelse relatert til organisering av, samarbeid mellom og effektiviteten i hjelpeapparatet"

Transkript

1 Det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge Kommunestørrelse relatert til organisering av, samarbeid mellom og effektiviteten i hjelpeapparatet Øyvind Kvello Christian Wendelborg NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003

2 Tittel Forfattere NTF-rapport : 2003:2 Prosjektnummer : 1548 : DET KOMMUNALE HJELPEAPPARATET FOR BARN OG UNGE Kommunestørrelse relatert til organisering av, samarbeid mellom og effektiviteten i hjelpeapparatet : Øyvind Kvello Christian Wendelborg ISBN : ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Effekter og konsekvenser ved endring av kommunestruktur : Kommunenes Sentralforbund : Christian Wendelborg : Solrun F. Spjøtvold Anders Sønstebø Dato : Juni 2003 Antall sider : 273 Pris : 300, Utgiver : Rapporten vil belyse konsekvenser for det kommunale hjelpeapparatet ved endring av kommunestruktur, samt følger for det kommunale hjelpeapparatet ved endringer på fylkeskommunalt og statlig nivå. Rapporten fokuserer på kvaliteten i, og utfordringer for hjelpeapparatet for barn og unge i kommuner av ulik størrelse. Nylig ble det besluttet at hjelpeapparat og tiltak som er lagt til fylkeskommunalt nivå (2.-linjetjenesten), skal overføres til statlig (3.-linjetjenesten) og delvis til kommunalt nivå (1.-linjetjenesten). Dette vil i høy grad påvirke det kommunale hjelpeapparatet både når det gjelder tverretatlig samarbeid og lokal utforming. : Hjelpeapparat, Barn, Unge, Kommunestørrelse, Organisering, Samarbeid, Kvalitet, Effektivitet, Barneverntjeneste, PPT, Helsesøstertjeneste, Skolehelsetjeneste, Kommunestruktur, Kommune, Fylkeskommune : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 i FORORD Det er mange å takke når et så omfattende prosjekt er i havn. Først og fremst takker vi alle informanter for å ha stilt tid til vår disposisjon og vist engasjement for vår forskningsoppdrag. Spesielt har det vært arbeidsomt for lederne av barneverntjenesten som har lest tilsendte caser som de skulle drøfte internt og gi sine vurderinger. Mange takk til dere alle! Forhåpentligvis vil denne rapporten gi fagfolk, forskere, politikere og embetsverket nyttig informasjon i utmeisling av politikk og i ledelse, slik at det blir verd alt arbeidet dere har bidratt med. Vi vil også takke responsgruppa, de øvrige forskerne på og ledelsen av prosjektet ved Kommunenes Sentralforbund (KS), Effekter av endringer i kommunestrukturen, for nyttige innspill og inspirasjon. En stor takk til de ansatte ved biblioteket ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk for utrettelig hjelp i å skaffe bøker og artikler. Tegningene i rapporten er laget av våre kollegers barn og barnebarn. Vi vil takke de unge kunstnerne som har tegnet til "mainnan" som lager bok. Disse er Ingvild Ytterhus Utengen, 5½ år, Sigurd Konstad Haanæs, 11 år, og Anita Spjøtvold, 11 år. Trondheim, april 2003 Christian Wendelborg prosjektleder Øyvind Kvello Dette prosjektet er et samarbeid mellom Nord-Trøndelagsforskning (NTF), Høgskolen i Sør- Trøndelag, Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk (HiST, ALT) og Pedagogisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER TEGNINGER SAMMENDRAG i iii vi vii ix xi 1. INTRODUKSJON 1 2. DET KOMMUNALE HJELPEAPPARATET FOR BARN OG UNGE Barneverntjenesten Historiske aspekt knyttet til tjenesten Føringer for barneverntjenesten Hvem er brukerne av barneverntjenesten? Hvordan er barnevernet organisert? Foreldres vansker med oppdragelsen av barna Hva skjer når foreldrene ikke vil ta imot nødvendig hjelp eller tiltak ikke gir tilstrekkelig effekt? Pedagogisk-psykologisk tjeneste Historisk aspekt knyttet til tjenesten Føringer for PPT Bemanningen i PPT Hvem er brukerne av PPT? Helsesøstertjenesten/skolehelsetjenesten Historisk aspekt knyttet til tjenesten Føringer for tjenesten Bemanningen i helsesøster-/skolehelsetjenesten Hvem er brukerne av helsesøstertjenesten? Oppsummering BEHOV FOR ORGANISATORISKE ENDRINGER I DET KOMMUNALE HJELPEAPPARATET Hvem blir brukere av hvilket hjelpeapparat? Nylige endringer i hjelpeapparatet på fylkeskommunalt nivå Forebygging av vansker hos barn og unge: Overlapping av arbeidsområder/- oppgaver Overlapping av kompetanse i hjelpeapparatet Åpne og skjulte profesjonskamper Organisatoriske konsekvenser Ledelse i det offentlige Oppsummering 30

6 iv 4. FORSKNINGSDESIGN Datafremstillingen Om kommunene og informantene Gjennomføring av datainnsamlingen Datakvalitet ENDRINGER AV HJELPEAPPARATET SOM KONSEKVENS AV ENDRINGER I BRUKERS BEHOV En økning i både antall og alvorlighetsgrad i saker ved barneverntjenesten Tverretatlig samarbeid/organisering Hjelpeapparatets kvalitet i arbeidet med brukerne Hvilke endringer kan økning i kommunestørrelse få for det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge? MULIGE KONSEKVENSER FOR HJELPEAPPARATET VED ENDRINGER I FYLKESKOMMUNALE OPPGAVER Samarbeid mellom det kommunale hjelpeapparatet og 2.- og 3.-linjetjenesten Årsaker til henvisning til 2.- og 3.-linjetjenesten Overtakelse av tjenester nylig lagt til statlig nivå Konsekvenser for hjelpeapparatet i forhold til kommunestørrelse etter endringer av hjelpetiltak på fylkeskommunalt nivå KOMMUNEOVERSKRIDENDE SAMARBEID FOR Å STYRKE HJELPEAPPARATET I SMÅ OG MELLOMSTORE KOMMUNER KOMMUNEPOLITIKERNES ROLLE I FORHOLD TIL HJELPEAPPARATET INITIATIV TIL ORGANISASJONSENDRINGER RETTSIKKERHET HOS BARN Samarbeid mellom den kommunale barneverntjenesten i forhold til rettsapparatet Kompetansen hos medlemmene i fylkesnemnda Bruk av sakkyndige 123

7 v 11. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 129 SLUTTNOTER 139 LITTERATUR 143 Vedlegg 1: Utvikling av psykososiale vansker 167 Vedlegg 2: Oversikt over hjelpetiltak 181 Vedlegg 3: Spesialpedagogiske tiltak 203 Vedlegg 4: Intervjuguide barnevern 209 Vedlegg 5: Intervjuguide ppt 215 Vedlegg 6: Intervjuguide helsesøster 221 Vedlegg 7: Intervjuguide: politisk og administrativt nivå 225 Vedlegg 8: Intervjuguide brukere (skole og barnehage) 229 Vedlegg 9: Intervjuguide fylkesbarnevern og fylkesmannsembetet 233 Vedlegg 10: Cases for diskusjoner 237 Vedlegg 11: Transkripsjonssystem bygd på CHAT (codes for the human analysis of transcripts) 247 OM FORSKERNE 251

8 vi FIGURLISTE Figur side 4.1: Utsagnshierarki. Modell av Øyvind Kvello etter diskusjoner med professor emeritus Olav Sletta : Antall barn i hjelpe- og omsorgstiltak i perioden (87 92 medregnet barn med uoppgitt tiltak) : Informantenes syn på hvilke konsekvenser en økning i kommunestørrelse vil ha på sentrale variabler for det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge (frekvens er oppgitt i prosent. N varier mellom 50 og 53, siden noen informanter reserverte seg for å svare på enkelte spørsmål grunnet dårlig forutsetninger) 66

9 vii TABELLER Tabell side 4.1 Informanter som er med i undersøkelsen I hvilken grad arbeider hjelpeapparatet med samme saker parallelt? Frekvens fordelt på kommuner, fylkesbarnevern og fylkesmannsembete (fylke) og responsgruppe I hvilken grad omdefinerer hjelpeapparatet brukernes behov slik at behovene stemmer overens med de tilbud hjelpeapparatet råder over? Frekvens fordelt på kommuner, fylke og responsgruppe I hvilken grad er hjelpeapparatet presise i målformuleringer? Frekvens fordelt på kommuner, fylke og responsgruppe Hvilke konsekvenser vil en økning i kommunestørrelse ha på sentrale variabler for det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge? Frekvens fordelt på kommune, fylke og responsgruppe Hvor fornøyd er du med å operere med en 1.-, 2.- og 3.-linjetjeneste? Frekvens fordelt på kommune, fylke og responsgruppe Hvor fornøyd er du med å operere med en 1.-, 2.- og 3.-linjetjeneste? Frekvens fordelt på stilling I hvilken grad henvises det til 2.- og 3.-linjetjeneste på grunn av kapasitetsproblemer? Frekvens fordelt på kommune, fylke og responsgruppe I hvilken grad henvises det til 2.- og 3.linjetjeneste på grunn av kompetansebegrensninger mer knyttet til kontorets størrelse enn grunnet profesjonens kompetanseområde? Frekvens fordelt på kommune, fylke og responsgruppe I hvilken grad henvises det til 2.- og 3.-linjetjeneste på grunn av vansker med habilitet knyttet til at man kjenner personene i saken? Frekvens fordelt på kommune, fylke og responsgruppe Hvor fornøyd er informantene med systemet for kontroll, innsyn, deltakelse og involvering som folkevalgte organ har i det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge? Frekvens fordelt på kommuner og responsgruppe I hvilken grad har det politiske nivået tilstrekkelig innsikt til å fatte beslutninger som får følger for hjelpeapparatet? Frekvens fordelt på kommuner og responsgruppe I hvilken grad har det politiske nivået tilstrekkelig innsikt til å fatte beslutninger som får følger for hjelpeapparatet? Frekvens fordelt på stilling. 102

10

11 ix TEGNINGER Tegning side 1: Tegnet av Sigurd Konstad Haanæs 19 2: Tegnet av Ingvild Ytterhus Utengen 20 3: Tegnet av Ingvild Ytterhus Utengen 43 4: Tegnet av Ingvild Ytterhus Utengen 44 5: Tegnet av Anita Spjøtvold 137 6: Tegnet av Sigurd Konstad Haanæs 138

12

13 xi SAMMENDRAG Øyvind Kvello Christian Wendelborg Den overordnede problemstillingen er KS ønske om å sette fokus på aktuelle og fremtidige utfordringer og problemstillinger knyttet til kommunesammenslåing. Rammene for denne studien blir: Hvilke effekter og konsekvenser kan endringer i kommunestruktur ha for kvaliteten i det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge? Statlige føringer legger vekt på tverrsektorielt samarbeid i hjelpeapparatet. Vi vil blant annet av den grunn se nærmere på hvordan endringer på regionalt/fylkesnivå kan påvirke slike kommunale prosesser. Vi tilføyer derfor følgende problemstillinger til KS utlysningsdokument: Hvilke følger kan endringer i kommunestruktur få for tverrsektorielt samarbeid i det kommunale hjelpeapparat for barn og unge? Hvilke følger vil endringer på fylkes og regionalnivå ha for det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge og kan disse endringene påvirke endringer i kommunestruktur? Denne rapporten gir en oversikt over utviklingen av vansker hos barn og unge som det kommunale hjelpeapparatet skal betjene. Det vises at omfanget av psykososiale vansker hos dagens barn og unge ikke synes å øke dramatisk, men vanskenes alvorlighet og kompleksitet synes forverret. Samfunnet har utviklet seg også de siste tiår og det er derfor grunn til å vurdere om dagens hjelpeapparat er hensiktsmessig organisert og om tiltakene de benytter, er egnede for det panorama av vansker de står overfor. Vil man i små kommuner oppleve endring av psykososiale vansker blant barn og unge som i større kommuner. Vil små kommuner kunne gi sine innbyggere en like god eller bedre hjelp til sine innbyggere som har vansker? Det opereres med følgende forkortinger i rapporten: Barnevernstjenesten forkortes til versalene BVT, pedagogisk psykologisk tjeneste forkortes til PPT, og helsesøstertjenesten til HS-tjenesten. Gjennomføring av studien Det er gjennomført kvalitative forskningsintervju av informanter i fire kommuner for å belyse problemstillingene i denne studien. I tillegg er representanter på stats- og fylkesnivå intervjuet, samt en responsgruppe. Responsgruppen har god oversikt på tvers av kommuner og kan derfor belyse mønstre knyttet til sentrale kjennetegn ved ulike kommunetyper. Kommunene i denne studien er valgt ut fra geografiske og demografiske variabler, samt kjennetegn ved hjelpeapparatene for barn og unge. Alle nivå i kommunen fra brukere av hjelpeapparatet til rådmann og ordfører, er representert i utvalget. Kommunene vil her bli beskrevet ut fra Baldersheims kategorisering av kommuner (Baldersheim 2003). Kommune A har omkring innbyggere og ligger sentralt plassert og med et halvspredd bosettingsmønster. Kommune B er en liten kommune i antall innbyggere, ca Kommunen ligger perifert til og har en halvspredd bosetning. Kommunesenteret ligger 3 mil fra kommunesenteret i kommune C, som er en

14 xii av de store kommunene i regionen. Kommune C har nærmere innbyggere i kommunen. Kommunen ligger perifert til og har en spredd bosetting. Kommune D er en storbykommune som relativt nylig har slått sammen fem kommuner til én. Kommunen er stor i folketall, er sentral og har en halvspredd bosetting. I denne studien benevner vi kommune B som småkommune, kommune A og C som mellomstore kommuner og kommune D som en storkommune. Vi avviker noe fra Baldersheims klassifisering for å tilpasse den til vårt fokus (hjelpeapparatet som det sentrale). I denne forskningsstudien er noen av fellesnevnerne at kommunene skal forvalte samme lovverk, informanter har like posisjoner og funksjoner i de forskjellige kommunene. I tillegg berøres alle kommuner av endringer i fylkeskommunale oppgaver. Ulikhetene er blant annet antall innbyggere i de utvalgte kommunene, geografisk plassering og intern organisering i den kommunale forvaltningen. På denne måten vil studien gi informasjon og belyse konsekvenser og sammenhenger som kan være aktuelle og gyldige for den store majoritet av kommuner i Norge. Informanter Antall Politisk nivå (ordfører og representanter for helse- og sosialkomité) 8 Leder for helse- og sosialetat, eller tilsvarende som har ansvar for BVT 4 Rådmann 4 Leder oppvekstetat eller tilsvarende (skolesjef/leder for barnehagesektor) 7 Hjelpeapparatet for barn og unge: 11 o Leder BVT 4 o Leder Helsesøster-/skolehelsetjenesten 4 o Leder pedagogisk-psykologisk tjeneste 3 Brukere av hjelpeapparatet, representert med rektorer og barnehagestyrer 8 Service- og kontrollorgan: 8 o Fylkesbarnevernet 3 o Fylkesmannen 3 o Fylkesnemnd 2 Responsgruppe 7 Totalt 57 Representantene fra fylkes- og statsnivå, samt responsgruppa gir oss også kunnskap om de fleste kommuner med hensyn til folketall, sentralitet, bosettingsmønstre, og ulike organiseringsformer i kommunene. Disse informantene er med å sikre overførbarheten av resultatene i denne studien til erfaringer og praksis i andre kommuner. Endringer av hjelpeapparatet som konsekvens av endringer i brukers behov Informantene mener kompleksiteten og vanskegraden i BVT-sakene øker i tillegg til tydelig økning i antall saker. Dette oppleves ikke like sterkt i den lille kommunen, men de ser for seg at disse trendene også vil prege deres kommune. Den store og de mellomstore kommunene prøver å møte denne utviklingen med endring i organisering, samarbeid og metoder. Dette skjer i ulik grad i disse kommunene.

15 xiii Tverretatlig samarbeid virker ikke til å være direkte knyttet til kommunestørrelse. Et slikt samarbeid er trolig meget personavhengig og knyttet til enkeltpersoners vurderinger av interesser og behov. Ulike kulturer og oppfattninger av hva som er rette tiltak for brukeren, lederes syn og fordommer om andre etater og profesjoner, hemmer utvikling av tverretatlig samarbeid. Flere informanter påpekte at BVT på grunn av utøvelsen av sosial kontroll har et negativt rykte i andre deler av hjelpeapparatet og hos en del brukere. Disse samarbeidspartnerne antar at denne "gjengse" oppfatningen vil prege de andre etater som samarbeidet med dem. Disse informantene så for seg en "vinn-tap"-situasjon hvor BVT vil tjene mye rent faglig på en slik ordning, mens de andre synes å tape mye både faglig og renommémessig. Utsiktspunktet for hva som er hensiktsmessig organisering vil dermed ofte bli fra enkeltståsted i organisasjonen og et helhetsperspektiv svekkes (Jf. Morgan 1988). Det er et paradoks at selv om forskning og statlige føringer har påpekt nødvendigheten av forebygging og tverrfaglig arbeid i flere tiår, så er bare åtte prosent av BVT i kommunene en del av en oppvekstetat med PPT og/eller HS-tjenesten. I vårt materiale kommer det tydelig fram at små kommuner ikke er bedre til å dra veksler på de ulike etaters kompetanse ved å ha et formalisert samarbeid, tverretatlig organisering eller bedre kvalitet på samarbeidet, enn de mellomstore og store kommuner. Små kommuner vil ofte ha for snever kompetanse innefor én, flere eller alle ledd i det kommunale hjelpeapparatet ut fra antall stillingshjemler, og er kanskje derfor mer avhengig av å dra veksler på hverandre, enn større tjenester i mellomstore og store kommuner. Denne situasjonen har imidlertid ikke ført til større utbredelse av tverretatlig sammenslåing av hjelpeapparatet i små kommuner sammenlignet med de mellomstore og store. Kan hende har de et mer utbredt uformelt tverretatlig samarbeid, men i denne studien finner vi ikke belegg for dette. Vil en økning i kommunestørrelse føre til bedre kvalitet i utført arbeid og større effektivitet i hjelpeapparatet? Informantene i denne studien ble bedt om å vurdere om ved en økning i kommunestørrelse vil føre til en forbedring, ingen forskjell eller forverring for åtte variabler. Disse åtte variablene var: "tverretatlig organisering", "forebygging av vansker", "effektivitet", "legitimitet" (tillit), "kvalitet", "rekruttering av ansatte", "kompetanse" og "administrering/organisering". Den store majoritet av informantene mener at det med sannsynlighet blir en forbedring på de fleste av de nevnte variablene. Unntakene er for "legitimitet" og "administrering/organisering", hvor flertallet av informantene mener at en økning av kommunestørrelse ikke vil føre til noen forskjell. Informantene i den store kommunen ser størst forbedringspotensialer ut fra de åtte variablene, mens informantene i den lille kommunen var mest skeptiske. De sistnevnte ser likevel flere fordeler enn ulemper for det kommunale hjelpeapparatet ved en kommunesammenslåing. Imidlertid påpekte flere at en bedring på disse områdene ikke først og fremst avhenger av økning i kommunestørrelse, men like mye av ledelse. Informantene understrekte at potensialet for positiv endring økte på alle de åtte variablene, men at slike potensialer forutsetter dyktige ledere. Den største trusselen informantene nevner knyttet til det kommunale hjelpeapparatet ved en økning av kommunestørrelse, er økning i avstanden til brukeren. Selv om informantene i småkommunen ser fordeler for det kommunale hjelpeapparatet ved økning i kommunestørrelse, så uttrykker flere seg negative til en kommunesammenslåing. Det er derved en inkonsekvens i argumentasjonen fra disse informantene, hvor de analytisk og rasjonelt gjør rede for flere fordeler enn

16 xiv ulemper ved en slik endring av kommunestruktur, men konkluderer likevel med at kommunesammenslåing eller et tett interkommunalt samarbeid ikke er ønskelig. Samarbeid mellom det kommunale hjelpeapparatet og 2.- og 3.-linjetjenesten Hjelpeapparatet i Norge er bygget som kjedeavhengige systemer. Hjelpeapparatet og mange tiltak i hjelpeapparatet lagt til fylkeskommunalt nivå (2.-linjetjenesten), er nylig besluttet lagt til statlig (3.-linjetjenesten), og delvis på kommunalt nivå (1.-linjetjenesten) som en forsøksordning i noen kommuner. Kvaliteten på samarbeidet mellom disse sektorene vil i høy grad prege og baseres på det kommunale hjelpeapparatet. Det er utvilsomt bred enighet blant våre informanter i at tre linjer i hjelpeapparatet er unødvendig. De støtter derved endringen til to nivåer. Det uttrykkes jevnt over betydelig misnøye med samarbeidet i forhold til 2.- og 3.-linjetejenesten. Spesielt barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) omtales negativt. De ansatte i 1.-linjen opplever at tjenesten ikke makter å tilpasse seg de lokale forhold og at BUP-ansatte forventer at det kommunale hjelpeapparatet skal omorganisere seg slik at de kan passe 2.-linjen. Flere informanter er tydelig skeptiske til tenkningen BUP funderes på, og vil derfor ikke endre seg i en slik retning. Informanter fra de mellomstore og den store kommunen uttrykker høy grad av selvstendighet og tydelige krav til 3.-linjetjenesten. Noen av informantene i større enheter uttrykker at det er begrenset hva de får av nyttige tjenester av/bistand fra 3.-linjetjenesten, fordi kompetanseprofilen og -nivået er for likt for de to nivåene. Informanter fra den lille kommunen samt noen informanter på fylkesnivå påpeker at små kommuner er mer avhengige av 2.- og 3.-linjetjenesten. Det var tydelig sprik blant informantene i den lille kommunen om de ønsket å fjerne 2.-linjenivået. Det tyder på at flere i denne kommunen var mer tilfredse med et tredelt forvaltningsnivå av hjelpeapparatet, enn de øvrige informanter. Her er tilfredsheten med 3.-linjetjenesten også større. Informanter fra den lille kommunen samt fylkeskommunalt nivå, drøfter imidlertid ikke behov for endringer på kommunalt nivå når mange tjenester er blitt flyttet fra 2.- til 3.-linje. Konsekvenser for hjelpeapparatet ved overtakelse av tjenester lagt på statlig nivå og endringer av hjelpetiltak på fylkeskommunalt nivå De sentrale tendenser i materialet er en uttrykt skepsis og usikkerhet knyttet til overtakelse av tjenester lagt på statlig nivå. Argumentene som ligger bak synes å føres langs følgende linjer: (a) Man er usikker på om penger følger med ordningen eller om det vil ramme et allerede anstrengt kommunebudsjett, (b) flere kommuner føler de enten er alt for små til at dette er aktuelt for dem, (c) i flere kommuner uttrykkes det at man ikke har administrativt apparat til å drifte disse tjenestene, (d) noen trekker fram at det burde ha skjedd en kommunesammenslåing i forkant av å sette ut slike tjenester på anbud til kommuner. Mange informanter påpeker at flere av de statlige tjenestene som har vært tilbudt kommunene, prinsipielt bør ligge på kommunenivå. Det er derfor en interesse for disse tjenestene, men mange av informantene ser at de ikke makter selve overtakelsen. I tillegg nevner flere at tiden de fikk til rådighet for å søke overtakelse som en prøveordning, var for kort til god saksbehandling og fremming av slike forslag overfor det politiske, besluttende nivå i kommunen.

17 xv Informanter fra småkommunene skiller seg fra alle de øvrige informantgruppene i studien ved at de i mindre grad ser negative konsekvenser knyttet til at de ikke har slått seg sammen med andre kommuner eller utvikler tette interkommunale samarbeidsstrukturer. De store og mellomstore kommunene ser imidlertid større potensialer ved overtakelse av fylkeskommunale og statlige tiltak for å styrke tilbudet til kommunens innbyggere. Dilemmaet er at kommunene må være store for å makte å ta over slike tiltak og oppgaver. Ved overtakelse av fylkeskommunale stillingshjemler til kommunene er det ikke nødvendigvis de minste kommunene som får styrket sitt lokale hjelpeapparat. Faren er at små kommuner eksempelvis sitter igjen med tre vakansestillinger i stedet for én. Overføring av statlige og fylkeskommunale oppgaver kan føre til en styrking av store kommuner, mens småkommuner kan få en lengre vei til spesialiserte tiltak og tjenester. Små kommuner kan få vansker med å drive behandlingsprogram og hjelpetiltak der brukeren er. I stedet må små kommuner i større grad enn store kommuner, henvise til det som i dag er statlig nivå. Mye av kritikken mot 2.- og 3.-linjen, særlig BUP, går på at de ikke er "harmonisert" med det kommunale hjelpeapparatet. Dette kan føre til en forsterkning i utviklingen av det som kan benevnes som "A-" og "B-kommuner", hvor store kommuner blir ytterligere selvgående og selvhjulpne, mens brukere i mindre kommuner risikerer å få et mindre koordinert og vanskeligere tilgjengelig tilbud. Dette kan tvinge fram alternative organiseringsformer som interkommunalt samarbeid eller kommunesammenslåing for at brukere rundt om i Norge skal få et mer likeverdig tilbud. Kommuneoverskridende samarbeid for å styrke hjelpeapparatet i små og mellomstore kommuner Informantene i småkommunen argumenterte i høy grad mot sterkt interkommunalt samarbeid eller kommunesammenslåing. Argumentet deres er tydelig basert på frykt, mens informanter i den store og de mellomstore kommunene i sterkere grad argumenterte ut fra potensialer ved økt kommunestørrelse da primært sammenslåinger. Flere av våre informanter poengterer at interkommunalt samarbeid synes å fungere best når det gjelder tekniske etater, rennovasjon og samferdselsoppgaver. Flere av våre informanter påpeker at straks man begynner å jobbe for interkommunalt samarbeid ut over disse områdene, blir konfliktene tydelige og samarbeidet avvikles eller holdes på de opprinnelige samarbeidsområdene. Det var også gjennomgående hos våre informanter at de viste til de samme områder (tekniske etater, rennovasjon og samferdselsoppgaver) når de skulle vise for oss evnen til å jobbe interkommunalt. Svært få viste til hjelpeapparatsiden. Ved en rendyrking av interkommunalt samarbeid for det kommunale hjelpeapparatet, er det sannsynlig at dette kan vanskeliggjøre tverretatlig samarbeid. Større enheter er som regel mer selvgående og bredere sammensatt av fagpersoner. Ansatte i store enheter kan dermed se mindre nytteverdi i tverretatlig samarbeid enn ansatte i små enheter. Det kan det være et problem å etablere tverretatlig samarbeid i kommunen hvis for eksempel PPT er organisert som en interkommunal tjeneste, mens BVT og HS-tjenesten fortsetter å være kommunale. Det gir en uklar ledelsesstruktur.

18 xvi Kommunepolitikernes rolle i forhold til hjelpeapparatet Etter at de kommunale, politiske barnevernsnemndene ble nedlagt til fordel for fylkesnemnda, har mange kommunepolitikere blitt mer distansert i forhold til BVT. Informantene i denne studien har ulike oppfatninger om hva politikernes rolle i forhold til hjelpeapparatet er: (a) De som mener at kommunepolitikerne er viktige for hjelpeapparatet, (b) de som søker kontakt med kommunepolitikerne ut fra taktiske hensyn, og (c) de som mener at kommunepolitikerne er en "hemsko" og unyttige for drifting av hjelpeapparatet. Enkelte fra BVT opplever fraværet av den politiske kontakten som et savn etter at de kommunale nemndene ble avviklet, mens de fleste ser det politiske nivå som et ledd som nærmest ikke er meningsberettiget i og med at de ikke har tilstrekkelig innsikt i feltet. I den største kommunen var de politiske utvalgslederne som har ansvaret for de ulike delene av det kommunale hjelpeapparatet, frikjøpt to dager for å drive politisk arbeid. Disse hadde betydelig bedre oversikt over de problem og utfordringer innen feltet de leder, enn de politiske utvalgslederne i de øvrige kommunene som de ikke var frikjøpte. Våre data peker imidlertid tydelig på behovet for å vurdere hva politikeres rolle skal være. Samfunnet synes så komplisert at det er vanskelig for en del politikere å skaffe seg et tilstrekkelig godt bilde over de felt de skal forvalte. Initiativ til organisasjonsendringer Organisasjonsendringer i hjelpeapparatet handler mye om profilering via tiltak. Politikere har eksempelvis som oftest ikke tilstrekkelig med kunnskap til å påvirke kommunens PPT til å ha en mer systemrettet profil, eller legge press på lederen av BVT til å utvikle konsepter som næromsorg eller åpen barnehage. Det er ofte nettopp slike profilendringer lederne av hjelpeapparatet er opptatte av og kunnskapsmengden hos politikere er ofte så lav at det mer handler om å holde det politiske miljøet orientert og å sikre tilstrekkelig med aksept, mer enn å involvere dem aktivt i beslutninger og valg. I kommuner hvor ledelsen av hjelpeapparatet er dyktige til å skape en organisasjon som til enhver tid er blant de mest hensiktsmessige i forhold til det panorama av vansker det skal betjene, er dette mindre alvorlig. I kommuner hvor ledelsen av hjelpeapparatet ikke evner å se eller å ta konsekvensene av behovsendringer hos brukerne og å skape nye strukturer overfor tilgrensende tjenester, er dette mer alvorlig. Spesielt i perifere kommuner med spredd bosetning, vil utfordringene innen hjelpeapparatet gjerne være mange. Først og fremst er det vanskelig å benytte seg av hjelpeapparatet lagt til statlig nivå. Eksempelvis vil det kreve en hel dag for en del barn å komme seg til nærmeste BUP. Små barn er også ofte avhengig av at foreldrene må følge dem. For å sikre god hjelp til kommunens innbyggere, blir det i praksis et spørsmål om man må bygge opp lokale tiltak for å avlaste dette. Eksempelvis vil en liten kommune, som stort sett kan tilby støttekontakter, besøkshjem og veiledning, være for stusselig for de innbyggere som har store vansker. Disse vil på ingen måte kunne erstatte tiltak som eksempelvis PMT, Webster-Stratton. I slike kommuner vil det også være vanskelig å rekvirere MST-team på grunn av avstander. På den ene siden er det ofte ikke så høyfrekvent vanske at det berettiger lokalt etablerte tilbud. Ser man det imidlertid på tvers av flere tilgrensende småkommuner, kan det være behov for å utvikle slike tilbud. Snevre analyser innen kommunegrensen vil lett lede til at man velger å ikke utvikle slike tiltak. Sett på tvers av kommuner kan imidlertid utvikling av en del tiltak være berettiget.

19 xvii Rettsikkerhet hos barn Det er en unison oppfatning av informantene i denne studien at innføringen av fylkesnemnda oppfattes som en bedring av barns rettsikkerhet. Denne tilfredsheten med fylkesnemnda kan også tolkes som indirekte kritikk av de utvalg som var i kommunene (sosial- eller klientutvalg) og som avgjorde saker om omsorgsovertakelse. Bevisbyrden for omsorgsovertagelse i fylkesnemnda blir sett på som betydelig, men nødvendige. Imidlertid har flere påpekt i fagfora at det høye antall medhold i domsavsigelse fra fylkesnemnda i favør av offentlig part, kan være uttrykk for utpreget kalkulering fra det kommunale BVTs side. Med det menes kalkulering av saker man velger å fremme for fylkesnemnda, framfor mer utpreget utprøving av rettsikkerhetskrav hos barn. Spesielt en av våre informanter argumenterer grundig og godt mot dette. Det er også påpekt en fare for at BVT-ansatte i små kommuner i større grad enn de i mellomstore og store kommuner, vegrer seg for å fremme saker på grunn av mangelfull rutine og kompetanse som kreves. Noen av informantene forteller at det ikke fremmes saker for fylkesnemnda i en del små kommuner og som ikke rimer med innbyggertall og statistikker fra andre deler av tiltaksapparatet (eksempelvis høy grad av rusmisbruk blant barn, ungdom og unge foreldre). Hovedforklaringene er både kompetansesvikt og vansker med å forvalte en vergelov i samfunn som er gjennomsiktige og hvor man har mange relasjoner til brukerne. Dette kan bety at det er større fare for at for barn i enkelte mindre kommuner ivaretas ikke rettsikkerheten til barn like godt som i andre kommuner. Konklusjon Denne studien viser at kvaliteten i det kommunale hjelpeapparatet vil bli styrket ved en økning i kommunestørrelse. Dette gjelder særlig for kommuner som ikke har tilstrekkelig antall ansatte og heller ikke et bredt register av tiltak som større kommuner råder over. Små kommuner er oversiktelige. Det kan føre til at man lettere fanger opp behov på et tidlig tidspunkt. Imidlertid synes empiri både i denne og i andre studier, å peke i retning av unnvikelse enn at dette er tegn på god forvaltning av lovverket og forebygging av vansker på et tidlig stadium. I små kommuner er man også mer sårbare når det gjelder sykemeldinger blant og rekruttering av ansatte. Dette kan føre til at det kommunale hjelpeapparatet som skal være brukernært ikke har personale å være brukernære med. Nokså gjennomsiktlige forhold i små kommuner kan lett føre til at "alle" vet om familiene "Olsen" og "Nilsen" som åpenbart trenger hjelp. Det er likevel ingen automatikk i at "å vite om" leder til "å gripe inn". Likeså kan oversiktligheten og gjennomsiktigheten i små kommuner føre til at BVT vegrer seg for å gripe inn i saker. Tidligere forskning og funn i denne studien viser at enkelte små kommuner ikke benytter seg av "tyngre" tiltak som MST, PMT, institusjons- og fosterhjemsplassering. Dette gjelder særlig små kommuner og kan føre til at rettsikkerheten til barn ikke blir ivaretatt i enkelte små kommuner. Den sårbarheten som ligger latent i det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge i små kommuner, kan til en viss grad tenkes kompensert for ved en tverretatlig organisering eller samarbeid mellom BVT, PPT og HS-tjenesten. Selv om statlige føringer på 80- og 90-tallet har talt for slike tverretatlige organiseringer, så er det et fåtall av kommunen som har gjennomført en slik omorganisering (åtte prosent). Argumentene om at små forhold gir nærhet og oversikt slik at tverretatlig organisering blir overflødig, støttes ikke i denne studien. Informantene i den lille kommunen hadde ikke større oversikt over hva de andre etatene og nærliggende instanser hadde av strategier

20 xviii og planer, snarere tvert om. Dessuten vil slike uformelle samarbeidsrelasjoner være mer upreget personavhengig enn formelle nedskrevne avtaler. Den statlige overtakelsen av fylkeskommunens oppgaver og tiltak for BVT blir positivt mottatt med hensyn til at ett ledd fjernes. Det kommer fram i denne studien at særlig informantene i den store kommunen kan ved å overta enkelte av de tidligere fylkeskommunale oppgaver styrke det kommunale hjelpeapparatet og tilbudet de gir brukerne. Småkommuner vil ikke ha mulighet til å ta over slike oppgaver. Utfordringene blir at de oppgavene og tiltakene som overføres til statlige regioner, ikke må bli ytterligere fjerne og vanskelig tilgjengelig for kommunene. Dette kan føre til en forsterkning i skille mellom store og små kommuner, hvor vi kan ende med et "A-" og "B-lag" av kommuner. Store kommuner som makter å ta over tidligere fylkeskommunale oppgaver og tiltak, blir "A-laget" og vil få et ende bredere register å spille på i forhold til sine brukere, mens små kommuner blir et "B-lag" med et smalere register av tiltak og er derfor mer avhengige av det som blir statlige barnevernsregioner eller i verste fall nokså prisgitt større nabokommuner. Det er et paradoks at småkommuner som har de største utfordringene i dag og i framtiden, er de som i denne undersøkelsen er minst bekymret både for egen situasjon og det tilbudet de gir og i framtiden vil gi brukerne. Representanter for særlig storkommunen, samt fylkes- og statsnivå, ser faren for en økning av gapet i kvalitet i tilbudene som gis i BVT i små versus store kommuner. Det er nødvendig å skape større enheter i hjelpeapparatet i små kommuner for å sikre et likeverdig tilbud til brukere av det kommunale hjelpeapparatet, uavhengig av hvor man har bosatt seg. Det vil minske sårbarheten i tjenestene, trolig lette rekruttering av kompetent ansatte, og øke bredden i tiltakene tjenesten kan gi. Det er flere løsninger for å imøtekomme disse utfordringene. Det kommunale hjelpeapparatet kan organiseres tverretatlig slik at det blir flere ansatte å spille på. Interkommunalt samarbeid kan også hjelpe på situasjonen. I et slikt samarbeid kan en eksempelvis søke om å overta statlige/fylkeskommunale tiltak som forsterker det lokale tilbudet. Problemet med interkommunale løsninger er at styringen blir vanskeligere og hjelpeapparatet kan bli ytterlig distansert fra politisk nivå. Likeledes kan dette forverre ett tverretatlig samarbeid hvis enkelte deler av hjelpeapparatet skilles ut i egne interkommunale ordninger (eksempelvis en interkommunalt PPT). Det er sannsynlig at hjelpeapparatet sentraliseres ved en kommunesammenslåing. Ofte leder det til konflikter om hvor kontoret skal legges. Skal man øke sjansene for å rekruttere og beholde kompetent personale, må kontorene ofte legges til de største sentra. Dette kan distansere hjelpeapparatet fra noen brukere. Dette må løses med en mer utpreget bruk av utedager, hvor hjelpeapparatet til barn og unge er tilstede på skole, barnehage og SFO og andre arenaer hvor barna ferdes til daglig. Ved en del forsøk på interkommunalt samarbeid kvelves samarbeidet på grunn av konflikter knyttet til plassering. Velger man å legge hjelpeapparatet til de grissgrendte deler av kommunen og ikke i de største sentra, vil det i liten grad bidra til at man lettere får rekruttert godt og stabilt personale. Slike kjøpsslåinger om plassering kan ende med at man taper framfor vinner på samarbeidet.

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14. Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.11 2013 Oversikt Tilbakeblikk Begrunnelser Retningslinjer Trender

Detaljer

BODØ KOMMUNE Barneverntjeneste Postboks BODØ

BODØ KOMMUNE Barneverntjeneste Postboks BODØ BODØ KOMMUNE Barneverntjeneste Postboks 903 8001 BODØ Tlf. 75 55 55 40 Fax 75 55 55 48 Høringsuttalelse fra barneverntjenesten i Bodø kommune Forslag til endringer i barnevernloven: kvalitets- og strukturreform.

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Evalueringer i barnevernet Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Hvorfor evalueringer? Et ledd i å skaffe et kvalifiserte beslutningsgrunnlag, som Ledd i kunnskapsbasert tjenesteproduksjon

Detaljer

Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder

Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder Epost: tor-ivar.karlsen@uia.no Telefon: 900 60 536 Utgangspunkt: Folkehelseloven 5-6 Også statlige føringer:

Detaljer

kommunen om førskolebarns utvikling

kommunen om førskolebarns utvikling 1 En praktisk modell for samarbeid i kommunen om førskolebarns utvikling Bufdir, 30. september 2009 (kl. 14. 45-15. 30 ) Førsteamanuensis Øyvind Kvello, NTNU 2 Hvorfor denne metoden? Resultatene fra 30

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Tidig upptäckt av barns behov av stöd

Tidig upptäckt av barns behov av stöd Tidig upptäckt av barns behov av stöd NORDENS BARN Tidiga insatser för familjer Stockholm: 3.-4.12.2012 Øyvind Kvello, førsteamanuensis v/psykologisk institutt, NTNU og forsker ved RBUP Øst og Sør 1 Proaktiv

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på Vårkonferansen 2016, 19. mai. 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning pga. stadig

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1 TJENESTEOMRÅDE: Enhet skole Tjenesteyter Spørsmålene besvares av leder for hvert tjenesteområde og ledergruppa sammenstiller materialet i et notat ref. de 10 kriteriene i vedlegg 1. Hva er utfordringene

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 1 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett og regnskap for 2012 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2012 Samlet

Detaljer

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av Saksframlegg Arkivsak: 12/1461-3 Sakstittel: INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID K-kode: 026 F47 &10 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding til vedtak:

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Den vanskelige samhandlingen: Det statlige barnevernet og andre relevante aktører

Den vanskelige samhandlingen: Det statlige barnevernet og andre relevante aktører Evaluering av barnevernreformen (Delprosjekt A): Den vanskelige samhandlingen: Det statlige barnevernet og andre relevante aktører Trine Myrvold Forskningssjef NIBR NOBOs landsmøtekonferanse, 26.04.12

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Fokus: Tjenesteyting Nærhet til tjenestene Oversiktlighet Lett å tilpasse seg til behovene, eks. rekruttering God kompetanse i basistjenestene

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Nittedal kommune har som en av strategiene i kommuneplan 2015-2027 og handlingsplan 2015-2018 styrking av det helsefremmende og forebyggende

Detaljer

6 TIDLIG HJELP TIL BEDRE SAMSPILL

6 TIDLIG HJELP TIL BEDRE SAMSPILL Forord For et par generasjoner siden var det relativt få som var opptatt av spørsmål om barn-foreldre-samspill og omsorgskvalitet. Forholdet barn-omsorgsgivere ble stort sett tatt for gitt. Omsorg, kjærlighet

Detaljer

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt

Detaljer

Barnevernet vil tettere på barnehagene

Barnevernet vil tettere på barnehagene fagartikkel Kari Emilsen er sosiolog og førstelektor ved Dronning Mauds Minne høgskole (DMMH) for barnehagelærerutdanning. Barnevern Åse Bratterud er sosiolog og seniorforsker ved Barnevernets utviklingssenter

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 ORGANISASJONSSTRUKTUR Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Ny administrativ organisering

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Krisesenteret i Nord-Trøndelag

Krisesenteret i Nord-Trøndelag Kommentarer fra Krisesenteret i angående utredning og rapport fra Ellen Samuelsen. Innledning: Krisesenteret i har vært i døgnkontinuerlig drift i 30 år og med innføring av ny lov 01.01.10 og overføring

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Innherred samkommune Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter

Innherred samkommune Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter Innherred samkommune Erfaringer med Innherred samkommune - utfordringer og muligheter 1 Øystein Lunnan Møte Trondheim 16.9 2010 Opplegg for innlegget www.innherred-samkommune.no 1. Historie om starten

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål til de folkevalgte politikerne Svaralternativer: 1. Passer svært dårlig 2. Passer ganske dårlig 3. Passer ganske godt 4. Passer svært godt 0.

Detaljer

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3 Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord Forslag om videre utredning av Lister3 1 Sammendrag Rådmennene i Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal kommune legger i fellesskap fram et forslag

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

En orientering om virksomheten for 2010.

En orientering om virksomheten for 2010. BJUGN og ØRLAND PPT En orientering om virksomheten for 2010. Bjugn og Ørland PPT har i 2010 videreført arbeidsoppgaver som det er beskrevet for tidligere år. Kontoret har i gjennom styremøtene en dialog

Detaljer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Presentasjon av sentrale resultater fra prosjektet Deloitte AS. Oslo,22.10.2012 Innhold Sidetall Formål og tilnærming 2 Små kommuners utfordringer på barnevernsområdet

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet DIREKTORATETS ULIKE ROLLER Fagrollen Faglig rådgiver for departementet (premissleverandør) Kompetanseorgan

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Barne- og familietjenesten 2012

Barne- og familietjenesten 2012 Kommunalsjef oppvekst Barne- og familietjenesten 2012 Enhetsleder Barnevern Helsestasjonsog skoleh.tj Førskoleteam Ped.psyk. tjeneste Barne- og familietjenesten 2012 1 Overordnet prinsipp for alle tjenester:

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Følgende forhold sies å skape problemer for samarbeidet mellom kommunene og Bufetat:

Følgende forhold sies å skape problemer for samarbeidet mellom kommunene og Bufetat: 1 2 Følgende forhold sies å skape problemer for samarbeidet mellom kommunene og Bufetat: Uklare ansvarsforhold Bufetat går inn på kommunenes ansvarsområde og overprøver deres beslutninger. Manglende kommunal

Detaljer

Samhandling med administrasjonen

Samhandling med administrasjonen Samhandling med administrasjonen Det kommunale kretsløpet (s.15) Staten Næringsliv Innbyggerne Media God representasjon God oppgaveløsning Folkevalgte Administrasjonen Pressgrupper God styring Lag og foren.

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE

SAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE SK 8/15 OPPGEFORDELING MELLOM FORLTNINGSNIÅENE NR Forslagsstiller Linje Type endring Endringsforslag Innstilling Merknad 1 Oslo 88-89 Flytte setning til R linje 86 «( ) Dette er senere gjennomført. Senterpartiet

Detaljer

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNTJENESTEN I MODUM OG KRØDSHERAD RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune,

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Trondheim 12. oktober 2007. ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: 1. Innledning AMCAR (American Car

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Nettverksamling Ungdom, samhandling og mestring 4. + 5. april 2013 Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Helse - sosial Problemet: Økende psykososiale helseproblemer hos unge, vanskelig

Detaljer

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave. Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Sammendrag. Strukturelle faktorers betydning for den demokratiske styringen

Sammendrag. Strukturelle faktorers betydning for den demokratiske styringen Sammendrag KS gjennomførte i 2009-2010 en spørreundersøkelse om lokalpolitikeres og folks opplevelse av ulike sider ved den demokratiske styringen i kommunene. I alt 91 kommuner deltok i undersøkelsen,

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

Innfridde mål eller brutte visjoner?

Innfridde mål eller brutte visjoner? 20 år etter reformen for personer med utviklingshemming Innfridde mål eller brutte visjoner? Jan Tøssebro, NTNU «En ny hverdag», Oslo, 31. mars 1. april 2011 1 Avvikling av institusjoner Antall i institusjon

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

Tidlig intervensjon 0-16 år

Tidlig intervensjon 0-16 år Tidlig intervensjon 0-16 år Presentasjon av undersøkelse Intervjuer av alle ansatte som arbeider med barn og unge i Gausdal kommune, høsten 2012 Tidlig intervensjon 0-16 år Bakgrunn: Mange har meninger

Detaljer

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør

«Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Miniseminar 11. mars 2013 «Departementenes gjennomføringsutfordringer» Joakim Lystad Arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Departementenes gjennomføringsutfordringer 2. Gjennomføring av NAV reformen

Detaljer