Det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge Kommunestørrelse relatert til organisering av, samarbeid mellom og effektiviteten i hjelpeapparatet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge Kommunestørrelse relatert til organisering av, samarbeid mellom og effektiviteten i hjelpeapparatet"

Transkript

1 Det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge Kommunestørrelse relatert til organisering av, samarbeid mellom og effektiviteten i hjelpeapparatet Øyvind Kvello Christian Wendelborg NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003

2 Tittel Forfattere NTF-rapport : 2003:2 Prosjektnummer : 1548 : DET KOMMUNALE HJELPEAPPARATET FOR BARN OG UNGE Kommunestørrelse relatert til organisering av, samarbeid mellom og effektiviteten i hjelpeapparatet : Øyvind Kvello Christian Wendelborg ISBN : ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Effekter og konsekvenser ved endring av kommunestruktur : Kommunenes Sentralforbund : Christian Wendelborg : Solrun F. Spjøtvold Anders Sønstebø Dato : Juni 2003 Antall sider : 273 Pris : 300, Utgiver : Rapporten vil belyse konsekvenser for det kommunale hjelpeapparatet ved endring av kommunestruktur, samt følger for det kommunale hjelpeapparatet ved endringer på fylkeskommunalt og statlig nivå. Rapporten fokuserer på kvaliteten i, og utfordringer for hjelpeapparatet for barn og unge i kommuner av ulik størrelse. Nylig ble det besluttet at hjelpeapparat og tiltak som er lagt til fylkeskommunalt nivå (2.-linjetjenesten), skal overføres til statlig (3.-linjetjenesten) og delvis til kommunalt nivå (1.-linjetjenesten). Dette vil i høy grad påvirke det kommunale hjelpeapparatet både når det gjelder tverretatlig samarbeid og lokal utforming. : Hjelpeapparat, Barn, Unge, Kommunestørrelse, Organisering, Samarbeid, Kvalitet, Effektivitet, Barneverntjeneste, PPT, Helsesøstertjeneste, Skolehelsetjeneste, Kommunestruktur, Kommune, Fylkeskommune : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 i FORORD Det er mange å takke når et så omfattende prosjekt er i havn. Først og fremst takker vi alle informanter for å ha stilt tid til vår disposisjon og vist engasjement for vår forskningsoppdrag. Spesielt har det vært arbeidsomt for lederne av barneverntjenesten som har lest tilsendte caser som de skulle drøfte internt og gi sine vurderinger. Mange takk til dere alle! Forhåpentligvis vil denne rapporten gi fagfolk, forskere, politikere og embetsverket nyttig informasjon i utmeisling av politikk og i ledelse, slik at det blir verd alt arbeidet dere har bidratt med. Vi vil også takke responsgruppa, de øvrige forskerne på og ledelsen av prosjektet ved Kommunenes Sentralforbund (KS), Effekter av endringer i kommunestrukturen, for nyttige innspill og inspirasjon. En stor takk til de ansatte ved biblioteket ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk for utrettelig hjelp i å skaffe bøker og artikler. Tegningene i rapporten er laget av våre kollegers barn og barnebarn. Vi vil takke de unge kunstnerne som har tegnet til "mainnan" som lager bok. Disse er Ingvild Ytterhus Utengen, 5½ år, Sigurd Konstad Haanæs, 11 år, og Anita Spjøtvold, 11 år. Trondheim, april 2003 Christian Wendelborg prosjektleder Øyvind Kvello Dette prosjektet er et samarbeid mellom Nord-Trøndelagsforskning (NTF), Høgskolen i Sør- Trøndelag, Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk (HiST, ALT) og Pedagogisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER TEGNINGER SAMMENDRAG i iii vi vii ix xi 1. INTRODUKSJON 1 2. DET KOMMUNALE HJELPEAPPARATET FOR BARN OG UNGE Barneverntjenesten Historiske aspekt knyttet til tjenesten Føringer for barneverntjenesten Hvem er brukerne av barneverntjenesten? Hvordan er barnevernet organisert? Foreldres vansker med oppdragelsen av barna Hva skjer når foreldrene ikke vil ta imot nødvendig hjelp eller tiltak ikke gir tilstrekkelig effekt? Pedagogisk-psykologisk tjeneste Historisk aspekt knyttet til tjenesten Føringer for PPT Bemanningen i PPT Hvem er brukerne av PPT? Helsesøstertjenesten/skolehelsetjenesten Historisk aspekt knyttet til tjenesten Føringer for tjenesten Bemanningen i helsesøster-/skolehelsetjenesten Hvem er brukerne av helsesøstertjenesten? Oppsummering BEHOV FOR ORGANISATORISKE ENDRINGER I DET KOMMUNALE HJELPEAPPARATET Hvem blir brukere av hvilket hjelpeapparat? Nylige endringer i hjelpeapparatet på fylkeskommunalt nivå Forebygging av vansker hos barn og unge: Overlapping av arbeidsområder/- oppgaver Overlapping av kompetanse i hjelpeapparatet Åpne og skjulte profesjonskamper Organisatoriske konsekvenser Ledelse i det offentlige Oppsummering 30

6 iv 4. FORSKNINGSDESIGN Datafremstillingen Om kommunene og informantene Gjennomføring av datainnsamlingen Datakvalitet ENDRINGER AV HJELPEAPPARATET SOM KONSEKVENS AV ENDRINGER I BRUKERS BEHOV En økning i både antall og alvorlighetsgrad i saker ved barneverntjenesten Tverretatlig samarbeid/organisering Hjelpeapparatets kvalitet i arbeidet med brukerne Hvilke endringer kan økning i kommunestørrelse få for det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge? MULIGE KONSEKVENSER FOR HJELPEAPPARATET VED ENDRINGER I FYLKESKOMMUNALE OPPGAVER Samarbeid mellom det kommunale hjelpeapparatet og 2.- og 3.-linjetjenesten Årsaker til henvisning til 2.- og 3.-linjetjenesten Overtakelse av tjenester nylig lagt til statlig nivå Konsekvenser for hjelpeapparatet i forhold til kommunestørrelse etter endringer av hjelpetiltak på fylkeskommunalt nivå KOMMUNEOVERSKRIDENDE SAMARBEID FOR Å STYRKE HJELPEAPPARATET I SMÅ OG MELLOMSTORE KOMMUNER KOMMUNEPOLITIKERNES ROLLE I FORHOLD TIL HJELPEAPPARATET INITIATIV TIL ORGANISASJONSENDRINGER RETTSIKKERHET HOS BARN Samarbeid mellom den kommunale barneverntjenesten i forhold til rettsapparatet Kompetansen hos medlemmene i fylkesnemnda Bruk av sakkyndige 123

7 v 11. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 129 SLUTTNOTER 139 LITTERATUR 143 Vedlegg 1: Utvikling av psykososiale vansker 167 Vedlegg 2: Oversikt over hjelpetiltak 181 Vedlegg 3: Spesialpedagogiske tiltak 203 Vedlegg 4: Intervjuguide barnevern 209 Vedlegg 5: Intervjuguide ppt 215 Vedlegg 6: Intervjuguide helsesøster 221 Vedlegg 7: Intervjuguide: politisk og administrativt nivå 225 Vedlegg 8: Intervjuguide brukere (skole og barnehage) 229 Vedlegg 9: Intervjuguide fylkesbarnevern og fylkesmannsembetet 233 Vedlegg 10: Cases for diskusjoner 237 Vedlegg 11: Transkripsjonssystem bygd på CHAT (codes for the human analysis of transcripts) 247 OM FORSKERNE 251

8 vi FIGURLISTE Figur side 4.1: Utsagnshierarki. Modell av Øyvind Kvello etter diskusjoner med professor emeritus Olav Sletta : Antall barn i hjelpe- og omsorgstiltak i perioden (87 92 medregnet barn med uoppgitt tiltak) : Informantenes syn på hvilke konsekvenser en økning i kommunestørrelse vil ha på sentrale variabler for det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge (frekvens er oppgitt i prosent. N varier mellom 50 og 53, siden noen informanter reserverte seg for å svare på enkelte spørsmål grunnet dårlig forutsetninger) 66

9 vii TABELLER Tabell side 4.1 Informanter som er med i undersøkelsen I hvilken grad arbeider hjelpeapparatet med samme saker parallelt? Frekvens fordelt på kommuner, fylkesbarnevern og fylkesmannsembete (fylke) og responsgruppe I hvilken grad omdefinerer hjelpeapparatet brukernes behov slik at behovene stemmer overens med de tilbud hjelpeapparatet råder over? Frekvens fordelt på kommuner, fylke og responsgruppe I hvilken grad er hjelpeapparatet presise i målformuleringer? Frekvens fordelt på kommuner, fylke og responsgruppe Hvilke konsekvenser vil en økning i kommunestørrelse ha på sentrale variabler for det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge? Frekvens fordelt på kommune, fylke og responsgruppe Hvor fornøyd er du med å operere med en 1.-, 2.- og 3.-linjetjeneste? Frekvens fordelt på kommune, fylke og responsgruppe Hvor fornøyd er du med å operere med en 1.-, 2.- og 3.-linjetjeneste? Frekvens fordelt på stilling I hvilken grad henvises det til 2.- og 3.-linjetjeneste på grunn av kapasitetsproblemer? Frekvens fordelt på kommune, fylke og responsgruppe I hvilken grad henvises det til 2.- og 3.linjetjeneste på grunn av kompetansebegrensninger mer knyttet til kontorets størrelse enn grunnet profesjonens kompetanseområde? Frekvens fordelt på kommune, fylke og responsgruppe I hvilken grad henvises det til 2.- og 3.-linjetjeneste på grunn av vansker med habilitet knyttet til at man kjenner personene i saken? Frekvens fordelt på kommune, fylke og responsgruppe Hvor fornøyd er informantene med systemet for kontroll, innsyn, deltakelse og involvering som folkevalgte organ har i det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge? Frekvens fordelt på kommuner og responsgruppe I hvilken grad har det politiske nivået tilstrekkelig innsikt til å fatte beslutninger som får følger for hjelpeapparatet? Frekvens fordelt på kommuner og responsgruppe I hvilken grad har det politiske nivået tilstrekkelig innsikt til å fatte beslutninger som får følger for hjelpeapparatet? Frekvens fordelt på stilling. 102

10

11 ix TEGNINGER Tegning side 1: Tegnet av Sigurd Konstad Haanæs 19 2: Tegnet av Ingvild Ytterhus Utengen 20 3: Tegnet av Ingvild Ytterhus Utengen 43 4: Tegnet av Ingvild Ytterhus Utengen 44 5: Tegnet av Anita Spjøtvold 137 6: Tegnet av Sigurd Konstad Haanæs 138

12

13 xi SAMMENDRAG Øyvind Kvello Christian Wendelborg Den overordnede problemstillingen er KS ønske om å sette fokus på aktuelle og fremtidige utfordringer og problemstillinger knyttet til kommunesammenslåing. Rammene for denne studien blir: Hvilke effekter og konsekvenser kan endringer i kommunestruktur ha for kvaliteten i det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge? Statlige føringer legger vekt på tverrsektorielt samarbeid i hjelpeapparatet. Vi vil blant annet av den grunn se nærmere på hvordan endringer på regionalt/fylkesnivå kan påvirke slike kommunale prosesser. Vi tilføyer derfor følgende problemstillinger til KS utlysningsdokument: Hvilke følger kan endringer i kommunestruktur få for tverrsektorielt samarbeid i det kommunale hjelpeapparat for barn og unge? Hvilke følger vil endringer på fylkes og regionalnivå ha for det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge og kan disse endringene påvirke endringer i kommunestruktur? Denne rapporten gir en oversikt over utviklingen av vansker hos barn og unge som det kommunale hjelpeapparatet skal betjene. Det vises at omfanget av psykososiale vansker hos dagens barn og unge ikke synes å øke dramatisk, men vanskenes alvorlighet og kompleksitet synes forverret. Samfunnet har utviklet seg også de siste tiår og det er derfor grunn til å vurdere om dagens hjelpeapparat er hensiktsmessig organisert og om tiltakene de benytter, er egnede for det panorama av vansker de står overfor. Vil man i små kommuner oppleve endring av psykososiale vansker blant barn og unge som i større kommuner. Vil små kommuner kunne gi sine innbyggere en like god eller bedre hjelp til sine innbyggere som har vansker? Det opereres med følgende forkortinger i rapporten: Barnevernstjenesten forkortes til versalene BVT, pedagogisk psykologisk tjeneste forkortes til PPT, og helsesøstertjenesten til HS-tjenesten. Gjennomføring av studien Det er gjennomført kvalitative forskningsintervju av informanter i fire kommuner for å belyse problemstillingene i denne studien. I tillegg er representanter på stats- og fylkesnivå intervjuet, samt en responsgruppe. Responsgruppen har god oversikt på tvers av kommuner og kan derfor belyse mønstre knyttet til sentrale kjennetegn ved ulike kommunetyper. Kommunene i denne studien er valgt ut fra geografiske og demografiske variabler, samt kjennetegn ved hjelpeapparatene for barn og unge. Alle nivå i kommunen fra brukere av hjelpeapparatet til rådmann og ordfører, er representert i utvalget. Kommunene vil her bli beskrevet ut fra Baldersheims kategorisering av kommuner (Baldersheim 2003). Kommune A har omkring innbyggere og ligger sentralt plassert og med et halvspredd bosettingsmønster. Kommune B er en liten kommune i antall innbyggere, ca Kommunen ligger perifert til og har en halvspredd bosetning. Kommunesenteret ligger 3 mil fra kommunesenteret i kommune C, som er en

14 xii av de store kommunene i regionen. Kommune C har nærmere innbyggere i kommunen. Kommunen ligger perifert til og har en spredd bosetting. Kommune D er en storbykommune som relativt nylig har slått sammen fem kommuner til én. Kommunen er stor i folketall, er sentral og har en halvspredd bosetting. I denne studien benevner vi kommune B som småkommune, kommune A og C som mellomstore kommuner og kommune D som en storkommune. Vi avviker noe fra Baldersheims klassifisering for å tilpasse den til vårt fokus (hjelpeapparatet som det sentrale). I denne forskningsstudien er noen av fellesnevnerne at kommunene skal forvalte samme lovverk, informanter har like posisjoner og funksjoner i de forskjellige kommunene. I tillegg berøres alle kommuner av endringer i fylkeskommunale oppgaver. Ulikhetene er blant annet antall innbyggere i de utvalgte kommunene, geografisk plassering og intern organisering i den kommunale forvaltningen. På denne måten vil studien gi informasjon og belyse konsekvenser og sammenhenger som kan være aktuelle og gyldige for den store majoritet av kommuner i Norge. Informanter Antall Politisk nivå (ordfører og representanter for helse- og sosialkomité) 8 Leder for helse- og sosialetat, eller tilsvarende som har ansvar for BVT 4 Rådmann 4 Leder oppvekstetat eller tilsvarende (skolesjef/leder for barnehagesektor) 7 Hjelpeapparatet for barn og unge: 11 o Leder BVT 4 o Leder Helsesøster-/skolehelsetjenesten 4 o Leder pedagogisk-psykologisk tjeneste 3 Brukere av hjelpeapparatet, representert med rektorer og barnehagestyrer 8 Service- og kontrollorgan: 8 o Fylkesbarnevernet 3 o Fylkesmannen 3 o Fylkesnemnd 2 Responsgruppe 7 Totalt 57 Representantene fra fylkes- og statsnivå, samt responsgruppa gir oss også kunnskap om de fleste kommuner med hensyn til folketall, sentralitet, bosettingsmønstre, og ulike organiseringsformer i kommunene. Disse informantene er med å sikre overførbarheten av resultatene i denne studien til erfaringer og praksis i andre kommuner. Endringer av hjelpeapparatet som konsekvens av endringer i brukers behov Informantene mener kompleksiteten og vanskegraden i BVT-sakene øker i tillegg til tydelig økning i antall saker. Dette oppleves ikke like sterkt i den lille kommunen, men de ser for seg at disse trendene også vil prege deres kommune. Den store og de mellomstore kommunene prøver å møte denne utviklingen med endring i organisering, samarbeid og metoder. Dette skjer i ulik grad i disse kommunene.

15 xiii Tverretatlig samarbeid virker ikke til å være direkte knyttet til kommunestørrelse. Et slikt samarbeid er trolig meget personavhengig og knyttet til enkeltpersoners vurderinger av interesser og behov. Ulike kulturer og oppfattninger av hva som er rette tiltak for brukeren, lederes syn og fordommer om andre etater og profesjoner, hemmer utvikling av tverretatlig samarbeid. Flere informanter påpekte at BVT på grunn av utøvelsen av sosial kontroll har et negativt rykte i andre deler av hjelpeapparatet og hos en del brukere. Disse samarbeidspartnerne antar at denne "gjengse" oppfatningen vil prege de andre etater som samarbeidet med dem. Disse informantene så for seg en "vinn-tap"-situasjon hvor BVT vil tjene mye rent faglig på en slik ordning, mens de andre synes å tape mye både faglig og renommémessig. Utsiktspunktet for hva som er hensiktsmessig organisering vil dermed ofte bli fra enkeltståsted i organisasjonen og et helhetsperspektiv svekkes (Jf. Morgan 1988). Det er et paradoks at selv om forskning og statlige føringer har påpekt nødvendigheten av forebygging og tverrfaglig arbeid i flere tiår, så er bare åtte prosent av BVT i kommunene en del av en oppvekstetat med PPT og/eller HS-tjenesten. I vårt materiale kommer det tydelig fram at små kommuner ikke er bedre til å dra veksler på de ulike etaters kompetanse ved å ha et formalisert samarbeid, tverretatlig organisering eller bedre kvalitet på samarbeidet, enn de mellomstore og store kommuner. Små kommuner vil ofte ha for snever kompetanse innefor én, flere eller alle ledd i det kommunale hjelpeapparatet ut fra antall stillingshjemler, og er kanskje derfor mer avhengig av å dra veksler på hverandre, enn større tjenester i mellomstore og store kommuner. Denne situasjonen har imidlertid ikke ført til større utbredelse av tverretatlig sammenslåing av hjelpeapparatet i små kommuner sammenlignet med de mellomstore og store. Kan hende har de et mer utbredt uformelt tverretatlig samarbeid, men i denne studien finner vi ikke belegg for dette. Vil en økning i kommunestørrelse føre til bedre kvalitet i utført arbeid og større effektivitet i hjelpeapparatet? Informantene i denne studien ble bedt om å vurdere om ved en økning i kommunestørrelse vil føre til en forbedring, ingen forskjell eller forverring for åtte variabler. Disse åtte variablene var: "tverretatlig organisering", "forebygging av vansker", "effektivitet", "legitimitet" (tillit), "kvalitet", "rekruttering av ansatte", "kompetanse" og "administrering/organisering". Den store majoritet av informantene mener at det med sannsynlighet blir en forbedring på de fleste av de nevnte variablene. Unntakene er for "legitimitet" og "administrering/organisering", hvor flertallet av informantene mener at en økning av kommunestørrelse ikke vil føre til noen forskjell. Informantene i den store kommunen ser størst forbedringspotensialer ut fra de åtte variablene, mens informantene i den lille kommunen var mest skeptiske. De sistnevnte ser likevel flere fordeler enn ulemper for det kommunale hjelpeapparatet ved en kommunesammenslåing. Imidlertid påpekte flere at en bedring på disse områdene ikke først og fremst avhenger av økning i kommunestørrelse, men like mye av ledelse. Informantene understrekte at potensialet for positiv endring økte på alle de åtte variablene, men at slike potensialer forutsetter dyktige ledere. Den største trusselen informantene nevner knyttet til det kommunale hjelpeapparatet ved en økning av kommunestørrelse, er økning i avstanden til brukeren. Selv om informantene i småkommunen ser fordeler for det kommunale hjelpeapparatet ved økning i kommunestørrelse, så uttrykker flere seg negative til en kommunesammenslåing. Det er derved en inkonsekvens i argumentasjonen fra disse informantene, hvor de analytisk og rasjonelt gjør rede for flere fordeler enn

16 xiv ulemper ved en slik endring av kommunestruktur, men konkluderer likevel med at kommunesammenslåing eller et tett interkommunalt samarbeid ikke er ønskelig. Samarbeid mellom det kommunale hjelpeapparatet og 2.- og 3.-linjetjenesten Hjelpeapparatet i Norge er bygget som kjedeavhengige systemer. Hjelpeapparatet og mange tiltak i hjelpeapparatet lagt til fylkeskommunalt nivå (2.-linjetjenesten), er nylig besluttet lagt til statlig (3.-linjetjenesten), og delvis på kommunalt nivå (1.-linjetjenesten) som en forsøksordning i noen kommuner. Kvaliteten på samarbeidet mellom disse sektorene vil i høy grad prege og baseres på det kommunale hjelpeapparatet. Det er utvilsomt bred enighet blant våre informanter i at tre linjer i hjelpeapparatet er unødvendig. De støtter derved endringen til to nivåer. Det uttrykkes jevnt over betydelig misnøye med samarbeidet i forhold til 2.- og 3.-linjetejenesten. Spesielt barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) omtales negativt. De ansatte i 1.-linjen opplever at tjenesten ikke makter å tilpasse seg de lokale forhold og at BUP-ansatte forventer at det kommunale hjelpeapparatet skal omorganisere seg slik at de kan passe 2.-linjen. Flere informanter er tydelig skeptiske til tenkningen BUP funderes på, og vil derfor ikke endre seg i en slik retning. Informanter fra de mellomstore og den store kommunen uttrykker høy grad av selvstendighet og tydelige krav til 3.-linjetjenesten. Noen av informantene i større enheter uttrykker at det er begrenset hva de får av nyttige tjenester av/bistand fra 3.-linjetjenesten, fordi kompetanseprofilen og -nivået er for likt for de to nivåene. Informanter fra den lille kommunen samt noen informanter på fylkesnivå påpeker at små kommuner er mer avhengige av 2.- og 3.-linjetjenesten. Det var tydelig sprik blant informantene i den lille kommunen om de ønsket å fjerne 2.-linjenivået. Det tyder på at flere i denne kommunen var mer tilfredse med et tredelt forvaltningsnivå av hjelpeapparatet, enn de øvrige informanter. Her er tilfredsheten med 3.-linjetjenesten også større. Informanter fra den lille kommunen samt fylkeskommunalt nivå, drøfter imidlertid ikke behov for endringer på kommunalt nivå når mange tjenester er blitt flyttet fra 2.- til 3.-linje. Konsekvenser for hjelpeapparatet ved overtakelse av tjenester lagt på statlig nivå og endringer av hjelpetiltak på fylkeskommunalt nivå De sentrale tendenser i materialet er en uttrykt skepsis og usikkerhet knyttet til overtakelse av tjenester lagt på statlig nivå. Argumentene som ligger bak synes å føres langs følgende linjer: (a) Man er usikker på om penger følger med ordningen eller om det vil ramme et allerede anstrengt kommunebudsjett, (b) flere kommuner føler de enten er alt for små til at dette er aktuelt for dem, (c) i flere kommuner uttrykkes det at man ikke har administrativt apparat til å drifte disse tjenestene, (d) noen trekker fram at det burde ha skjedd en kommunesammenslåing i forkant av å sette ut slike tjenester på anbud til kommuner. Mange informanter påpeker at flere av de statlige tjenestene som har vært tilbudt kommunene, prinsipielt bør ligge på kommunenivå. Det er derfor en interesse for disse tjenestene, men mange av informantene ser at de ikke makter selve overtakelsen. I tillegg nevner flere at tiden de fikk til rådighet for å søke overtakelse som en prøveordning, var for kort til god saksbehandling og fremming av slike forslag overfor det politiske, besluttende nivå i kommunen.

17 xv Informanter fra småkommunene skiller seg fra alle de øvrige informantgruppene i studien ved at de i mindre grad ser negative konsekvenser knyttet til at de ikke har slått seg sammen med andre kommuner eller utvikler tette interkommunale samarbeidsstrukturer. De store og mellomstore kommunene ser imidlertid større potensialer ved overtakelse av fylkeskommunale og statlige tiltak for å styrke tilbudet til kommunens innbyggere. Dilemmaet er at kommunene må være store for å makte å ta over slike tiltak og oppgaver. Ved overtakelse av fylkeskommunale stillingshjemler til kommunene er det ikke nødvendigvis de minste kommunene som får styrket sitt lokale hjelpeapparat. Faren er at små kommuner eksempelvis sitter igjen med tre vakansestillinger i stedet for én. Overføring av statlige og fylkeskommunale oppgaver kan føre til en styrking av store kommuner, mens småkommuner kan få en lengre vei til spesialiserte tiltak og tjenester. Små kommuner kan få vansker med å drive behandlingsprogram og hjelpetiltak der brukeren er. I stedet må små kommuner i større grad enn store kommuner, henvise til det som i dag er statlig nivå. Mye av kritikken mot 2.- og 3.-linjen, særlig BUP, går på at de ikke er "harmonisert" med det kommunale hjelpeapparatet. Dette kan føre til en forsterkning i utviklingen av det som kan benevnes som "A-" og "B-kommuner", hvor store kommuner blir ytterligere selvgående og selvhjulpne, mens brukere i mindre kommuner risikerer å få et mindre koordinert og vanskeligere tilgjengelig tilbud. Dette kan tvinge fram alternative organiseringsformer som interkommunalt samarbeid eller kommunesammenslåing for at brukere rundt om i Norge skal få et mer likeverdig tilbud. Kommuneoverskridende samarbeid for å styrke hjelpeapparatet i små og mellomstore kommuner Informantene i småkommunen argumenterte i høy grad mot sterkt interkommunalt samarbeid eller kommunesammenslåing. Argumentet deres er tydelig basert på frykt, mens informanter i den store og de mellomstore kommunene i sterkere grad argumenterte ut fra potensialer ved økt kommunestørrelse da primært sammenslåinger. Flere av våre informanter poengterer at interkommunalt samarbeid synes å fungere best når det gjelder tekniske etater, rennovasjon og samferdselsoppgaver. Flere av våre informanter påpeker at straks man begynner å jobbe for interkommunalt samarbeid ut over disse områdene, blir konfliktene tydelige og samarbeidet avvikles eller holdes på de opprinnelige samarbeidsområdene. Det var også gjennomgående hos våre informanter at de viste til de samme områder (tekniske etater, rennovasjon og samferdselsoppgaver) når de skulle vise for oss evnen til å jobbe interkommunalt. Svært få viste til hjelpeapparatsiden. Ved en rendyrking av interkommunalt samarbeid for det kommunale hjelpeapparatet, er det sannsynlig at dette kan vanskeliggjøre tverretatlig samarbeid. Større enheter er som regel mer selvgående og bredere sammensatt av fagpersoner. Ansatte i store enheter kan dermed se mindre nytteverdi i tverretatlig samarbeid enn ansatte i små enheter. Det kan det være et problem å etablere tverretatlig samarbeid i kommunen hvis for eksempel PPT er organisert som en interkommunal tjeneste, mens BVT og HS-tjenesten fortsetter å være kommunale. Det gir en uklar ledelsesstruktur.

18 xvi Kommunepolitikernes rolle i forhold til hjelpeapparatet Etter at de kommunale, politiske barnevernsnemndene ble nedlagt til fordel for fylkesnemnda, har mange kommunepolitikere blitt mer distansert i forhold til BVT. Informantene i denne studien har ulike oppfatninger om hva politikernes rolle i forhold til hjelpeapparatet er: (a) De som mener at kommunepolitikerne er viktige for hjelpeapparatet, (b) de som søker kontakt med kommunepolitikerne ut fra taktiske hensyn, og (c) de som mener at kommunepolitikerne er en "hemsko" og unyttige for drifting av hjelpeapparatet. Enkelte fra BVT opplever fraværet av den politiske kontakten som et savn etter at de kommunale nemndene ble avviklet, mens de fleste ser det politiske nivå som et ledd som nærmest ikke er meningsberettiget i og med at de ikke har tilstrekkelig innsikt i feltet. I den største kommunen var de politiske utvalgslederne som har ansvaret for de ulike delene av det kommunale hjelpeapparatet, frikjøpt to dager for å drive politisk arbeid. Disse hadde betydelig bedre oversikt over de problem og utfordringer innen feltet de leder, enn de politiske utvalgslederne i de øvrige kommunene som de ikke var frikjøpte. Våre data peker imidlertid tydelig på behovet for å vurdere hva politikeres rolle skal være. Samfunnet synes så komplisert at det er vanskelig for en del politikere å skaffe seg et tilstrekkelig godt bilde over de felt de skal forvalte. Initiativ til organisasjonsendringer Organisasjonsendringer i hjelpeapparatet handler mye om profilering via tiltak. Politikere har eksempelvis som oftest ikke tilstrekkelig med kunnskap til å påvirke kommunens PPT til å ha en mer systemrettet profil, eller legge press på lederen av BVT til å utvikle konsepter som næromsorg eller åpen barnehage. Det er ofte nettopp slike profilendringer lederne av hjelpeapparatet er opptatte av og kunnskapsmengden hos politikere er ofte så lav at det mer handler om å holde det politiske miljøet orientert og å sikre tilstrekkelig med aksept, mer enn å involvere dem aktivt i beslutninger og valg. I kommuner hvor ledelsen av hjelpeapparatet er dyktige til å skape en organisasjon som til enhver tid er blant de mest hensiktsmessige i forhold til det panorama av vansker det skal betjene, er dette mindre alvorlig. I kommuner hvor ledelsen av hjelpeapparatet ikke evner å se eller å ta konsekvensene av behovsendringer hos brukerne og å skape nye strukturer overfor tilgrensende tjenester, er dette mer alvorlig. Spesielt i perifere kommuner med spredd bosetning, vil utfordringene innen hjelpeapparatet gjerne være mange. Først og fremst er det vanskelig å benytte seg av hjelpeapparatet lagt til statlig nivå. Eksempelvis vil det kreve en hel dag for en del barn å komme seg til nærmeste BUP. Små barn er også ofte avhengig av at foreldrene må følge dem. For å sikre god hjelp til kommunens innbyggere, blir det i praksis et spørsmål om man må bygge opp lokale tiltak for å avlaste dette. Eksempelvis vil en liten kommune, som stort sett kan tilby støttekontakter, besøkshjem og veiledning, være for stusselig for de innbyggere som har store vansker. Disse vil på ingen måte kunne erstatte tiltak som eksempelvis PMT, Webster-Stratton. I slike kommuner vil det også være vanskelig å rekvirere MST-team på grunn av avstander. På den ene siden er det ofte ikke så høyfrekvent vanske at det berettiger lokalt etablerte tilbud. Ser man det imidlertid på tvers av flere tilgrensende småkommuner, kan det være behov for å utvikle slike tilbud. Snevre analyser innen kommunegrensen vil lett lede til at man velger å ikke utvikle slike tiltak. Sett på tvers av kommuner kan imidlertid utvikling av en del tiltak være berettiget.

19 xvii Rettsikkerhet hos barn Det er en unison oppfatning av informantene i denne studien at innføringen av fylkesnemnda oppfattes som en bedring av barns rettsikkerhet. Denne tilfredsheten med fylkesnemnda kan også tolkes som indirekte kritikk av de utvalg som var i kommunene (sosial- eller klientutvalg) og som avgjorde saker om omsorgsovertakelse. Bevisbyrden for omsorgsovertagelse i fylkesnemnda blir sett på som betydelig, men nødvendige. Imidlertid har flere påpekt i fagfora at det høye antall medhold i domsavsigelse fra fylkesnemnda i favør av offentlig part, kan være uttrykk for utpreget kalkulering fra det kommunale BVTs side. Med det menes kalkulering av saker man velger å fremme for fylkesnemnda, framfor mer utpreget utprøving av rettsikkerhetskrav hos barn. Spesielt en av våre informanter argumenterer grundig og godt mot dette. Det er også påpekt en fare for at BVT-ansatte i små kommuner i større grad enn de i mellomstore og store kommuner, vegrer seg for å fremme saker på grunn av mangelfull rutine og kompetanse som kreves. Noen av informantene forteller at det ikke fremmes saker for fylkesnemnda i en del små kommuner og som ikke rimer med innbyggertall og statistikker fra andre deler av tiltaksapparatet (eksempelvis høy grad av rusmisbruk blant barn, ungdom og unge foreldre). Hovedforklaringene er både kompetansesvikt og vansker med å forvalte en vergelov i samfunn som er gjennomsiktige og hvor man har mange relasjoner til brukerne. Dette kan bety at det er større fare for at for barn i enkelte mindre kommuner ivaretas ikke rettsikkerheten til barn like godt som i andre kommuner. Konklusjon Denne studien viser at kvaliteten i det kommunale hjelpeapparatet vil bli styrket ved en økning i kommunestørrelse. Dette gjelder særlig for kommuner som ikke har tilstrekkelig antall ansatte og heller ikke et bredt register av tiltak som større kommuner råder over. Små kommuner er oversiktelige. Det kan føre til at man lettere fanger opp behov på et tidlig tidspunkt. Imidlertid synes empiri både i denne og i andre studier, å peke i retning av unnvikelse enn at dette er tegn på god forvaltning av lovverket og forebygging av vansker på et tidlig stadium. I små kommuner er man også mer sårbare når det gjelder sykemeldinger blant og rekruttering av ansatte. Dette kan føre til at det kommunale hjelpeapparatet som skal være brukernært ikke har personale å være brukernære med. Nokså gjennomsiktlige forhold i små kommuner kan lett føre til at "alle" vet om familiene "Olsen" og "Nilsen" som åpenbart trenger hjelp. Det er likevel ingen automatikk i at "å vite om" leder til "å gripe inn". Likeså kan oversiktligheten og gjennomsiktigheten i små kommuner føre til at BVT vegrer seg for å gripe inn i saker. Tidligere forskning og funn i denne studien viser at enkelte små kommuner ikke benytter seg av "tyngre" tiltak som MST, PMT, institusjons- og fosterhjemsplassering. Dette gjelder særlig små kommuner og kan føre til at rettsikkerheten til barn ikke blir ivaretatt i enkelte små kommuner. Den sårbarheten som ligger latent i det kommunale hjelpeapparatet for barn og unge i små kommuner, kan til en viss grad tenkes kompensert for ved en tverretatlig organisering eller samarbeid mellom BVT, PPT og HS-tjenesten. Selv om statlige føringer på 80- og 90-tallet har talt for slike tverretatlige organiseringer, så er det et fåtall av kommunen som har gjennomført en slik omorganisering (åtte prosent). Argumentene om at små forhold gir nærhet og oversikt slik at tverretatlig organisering blir overflødig, støttes ikke i denne studien. Informantene i den lille kommunen hadde ikke større oversikt over hva de andre etatene og nærliggende instanser hadde av strategier

20 xviii og planer, snarere tvert om. Dessuten vil slike uformelle samarbeidsrelasjoner være mer upreget personavhengig enn formelle nedskrevne avtaler. Den statlige overtakelsen av fylkeskommunens oppgaver og tiltak for BVT blir positivt mottatt med hensyn til at ett ledd fjernes. Det kommer fram i denne studien at særlig informantene i den store kommunen kan ved å overta enkelte av de tidligere fylkeskommunale oppgaver styrke det kommunale hjelpeapparatet og tilbudet de gir brukerne. Småkommuner vil ikke ha mulighet til å ta over slike oppgaver. Utfordringene blir at de oppgavene og tiltakene som overføres til statlige regioner, ikke må bli ytterligere fjerne og vanskelig tilgjengelig for kommunene. Dette kan føre til en forsterkning i skille mellom store og små kommuner, hvor vi kan ende med et "A-" og "B-lag" av kommuner. Store kommuner som makter å ta over tidligere fylkeskommunale oppgaver og tiltak, blir "A-laget" og vil få et ende bredere register å spille på i forhold til sine brukere, mens små kommuner blir et "B-lag" med et smalere register av tiltak og er derfor mer avhengige av det som blir statlige barnevernsregioner eller i verste fall nokså prisgitt større nabokommuner. Det er et paradoks at småkommuner som har de største utfordringene i dag og i framtiden, er de som i denne undersøkelsen er minst bekymret både for egen situasjon og det tilbudet de gir og i framtiden vil gi brukerne. Representanter for særlig storkommunen, samt fylkes- og statsnivå, ser faren for en økning av gapet i kvalitet i tilbudene som gis i BVT i små versus store kommuner. Det er nødvendig å skape større enheter i hjelpeapparatet i små kommuner for å sikre et likeverdig tilbud til brukere av det kommunale hjelpeapparatet, uavhengig av hvor man har bosatt seg. Det vil minske sårbarheten i tjenestene, trolig lette rekruttering av kompetent ansatte, og øke bredden i tiltakene tjenesten kan gi. Det er flere løsninger for å imøtekomme disse utfordringene. Det kommunale hjelpeapparatet kan organiseres tverretatlig slik at det blir flere ansatte å spille på. Interkommunalt samarbeid kan også hjelpe på situasjonen. I et slikt samarbeid kan en eksempelvis søke om å overta statlige/fylkeskommunale tiltak som forsterker det lokale tilbudet. Problemet med interkommunale løsninger er at styringen blir vanskeligere og hjelpeapparatet kan bli ytterlig distansert fra politisk nivå. Likeledes kan dette forverre ett tverretatlig samarbeid hvis enkelte deler av hjelpeapparatet skilles ut i egne interkommunale ordninger (eksempelvis en interkommunalt PPT). Det er sannsynlig at hjelpeapparatet sentraliseres ved en kommunesammenslåing. Ofte leder det til konflikter om hvor kontoret skal legges. Skal man øke sjansene for å rekruttere og beholde kompetent personale, må kontorene ofte legges til de største sentra. Dette kan distansere hjelpeapparatet fra noen brukere. Dette må løses med en mer utpreget bruk av utedager, hvor hjelpeapparatet til barn og unge er tilstede på skole, barnehage og SFO og andre arenaer hvor barna ferdes til daglig. Ved en del forsøk på interkommunalt samarbeid kvelves samarbeidet på grunn av konflikter knyttet til plassering. Velger man å legge hjelpeapparatet til de grissgrendte deler av kommunen og ikke i de største sentra, vil det i liten grad bidra til at man lettere får rekruttert godt og stabilt personale. Slike kjøpsslåinger om plassering kan ende med at man taper framfor vinner på samarbeidet.

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-rapport nr. 382 2016 Tittel: Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag TF-rapport nr: 382 Forfatter(e):

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: RHABU er en regional kompetansetjeneste innen

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

HVEM KAN HJELPE JESPER?

HVEM KAN HJELPE JESPER? HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14. Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.11 2013 Oversikt Tilbakeblikk Begrunnelser Retningslinjer Trender

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder

Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder Epost: tor-ivar.karlsen@uia.no Telefon: 900 60 536 Utgangspunkt: Folkehelseloven 5-6 Også statlige føringer:

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

kommunen om førskolebarns utvikling

kommunen om førskolebarns utvikling 1 En praktisk modell for samarbeid i kommunen om førskolebarns utvikling Bufdir, 30. september 2009 (kl. 14. 45-15. 30 ) Førsteamanuensis Øyvind Kvello, NTNU 2 Hvorfor denne metoden? Resultatene fra 30

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

BODØ KOMMUNE Barneverntjeneste Postboks BODØ

BODØ KOMMUNE Barneverntjeneste Postboks BODØ BODØ KOMMUNE Barneverntjeneste Postboks 903 8001 BODØ Tlf. 75 55 55 40 Fax 75 55 55 48 Høringsuttalelse fra barneverntjenesten i Bodø kommune Forslag til endringer i barnevernloven: kvalitets- og strukturreform.

Detaljer

Mellom analyse og argumentasjon. Per Arne Rød

Mellom analyse og argumentasjon. Per Arne Rød Mellom analyse og argumentasjon Per Arne Rød Per Arne Rød 2 52000 meldinger i 2014 79,2 % videre til undersøkelsessak, hvorav 42 % endte med vedtak om tiltak 20000 avsluttede undersøkelser i 2003 40000

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid,

Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid, Kommunalt psykisk helsearbeid Utvikling i organisering, koordinering og samarbeid, 2002 2005 Trine Myrvold, NIBR Konferansen Kommuner og psykisk helsearbeid Oslo 12.02.07 Disposisjon Om evalueringen og

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS

Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS Christian Wendelborg NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000 Tittel

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på Vårkonferansen 2016, 19. mai. 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning pga. stadig

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Nittedal kommune har som en av strategiene i kommuneplan 2015-2027 og handlingsplan 2015-2018 styrking av det helsefremmende og forebyggende

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Evalueringer i barnevernet Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Hvorfor evalueringer? Et ledd i å skaffe et kvalifiserte beslutningsgrunnlag, som Ledd i kunnskapsbasert tjenesteproduksjon

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Innledning på møte om kommunereformen

Innledning på møte om kommunereformen Innledning på møte om kommunereformen 06.09.16 Velkommen til dette møtet som arrangeres som et ledd i at vi arbeider med tilrådning overfor departementet i forbindelse med kommunereformen. Sigbjørn annonserte

Detaljer

Høring - kvalitets- og strukturreform i barnevernet - forslag til endringer i barnevernloven

Høring - kvalitets- og strukturreform i barnevernet - forslag til endringer i barnevernloven Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Boks 8036 - Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Hilde Hæhre 2016/1812 31.05.2016 33 37 24 29 Arkivnr:

Detaljer

Tidig upptäckt av barns behov av stöd

Tidig upptäckt av barns behov av stöd Tidig upptäckt av barns behov av stöd NORDENS BARN Tidiga insatser för familjer Stockholm: 3.-4.12.2012 Øyvind Kvello, førsteamanuensis v/psykologisk institutt, NTNU og forsker ved RBUP Øst og Sør 1 Proaktiv

Detaljer

Oppsummering fra folkemøte om kommunereform i Tolga kommune

Oppsummering fra folkemøte om kommunereform i Tolga kommune Oppsummering fra folkemøte om kommunereform i Tolga kommune Tid: 30. mars kl. 19.00-21.00 Sted: Malmplassen Gjestegård Tema: DEMOKRATI: Hva er viktig? Nærhet til utøvende myndighet er viktigst. - Viktig

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET. Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: Tid: Kl

RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET. Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: Tid: Kl RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: 20.09.2012 Tid: Kl. 09.00 Tilleggssaksliste: Saksnr. Tittel 102/12 ORGANISERINGEN AV BARNEVERNET RENDALEN,

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på fagsamling på Hovde gård, Brekstad, 3. juni 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE TYNSET KOMMUNE Møtested: Storsalen, kulturhuset Møtedato: 25.08.2015 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 54/15 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE FRAMDRIFT TYNSET, den 21.08.2015

Detaljer

Innspill til Barnevoldsutvalget fra FO til møte 12. mai

Innspill til Barnevoldsutvalget fra FO til møte 12. mai FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Barnevoldsutvalget Deres referanse Vår referanse Vår dato 16/00179-1 09.05.2016 Innspill til Barnevoldsutvalget fra FO til møte 12. mai Fellesorganisasjonen

Detaljer

Landsstyremøte. Skien, juni 2015

Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Folk først. Leders tale. Trine Skei Grande «Ja, tenke det; ønske det, ville det med; - men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!» Når og hvor bør vi bruke de store ressursene?

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx. ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.2016, sak xx/16 Vedtatt av kommunestyret i sak xx/16, versjon 1+n, dato xx.xx.2016

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Den vanskelige samhandlingen: Det statlige barnevernet og andre relevante aktører

Den vanskelige samhandlingen: Det statlige barnevernet og andre relevante aktører Evaluering av barnevernreformen (Delprosjekt A): Den vanskelige samhandlingen: Det statlige barnevernet og andre relevante aktører Trine Myrvold Forskningssjef NIBR NOBOs landsmøtekonferanse, 26.04.12

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Følgende forhold sies å skape problemer for samarbeidet mellom kommunene og Bufetat:

Følgende forhold sies å skape problemer for samarbeidet mellom kommunene og Bufetat: 1 2 Følgende forhold sies å skape problemer for samarbeidet mellom kommunene og Bufetat: Uklare ansvarsforhold Bufetat går inn på kommunenes ansvarsområde og overprøver deres beslutninger. Manglende kommunal

Detaljer

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900192-3 305 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 77-2009

Detaljer

Krisesenteret i Nord-Trøndelag

Krisesenteret i Nord-Trøndelag Kommentarer fra Krisesenteret i angående utredning og rapport fra Ellen Samuelsen. Innledning: Krisesenteret i har vært i døgnkontinuerlig drift i 30 år og med innføring av ny lov 01.01.10 og overføring

Detaljer

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1 TJENESTEOMRÅDE: Enhet skole Tjenesteyter Spørsmålene besvares av leder for hvert tjenesteområde og ledergruppa sammenstiller materialet i et notat ref. de 10 kriteriene i vedlegg 1. Hva er utfordringene

Detaljer

Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv

Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv En mulighetsreform med store utfordringer Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Arbeidsgiverutvikling Losby 21. august 2009 Hva blir kommunenes største utfordringer

Detaljer

LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014

LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014 LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014 En undersøkelse hvor de folkevalgte i kommunestyre og 300 innbyggere i har svart på spørsmål om lokaldemokratiet Samfunn og miljø, 22.mai 2014 1 Innhold SAMMENDRAG...3

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - MODUM KOMMUNES SVAR TIL FYLKESMANNEN

KOMMUNEREFORMEN - MODUM KOMMUNES SVAR TIL FYLKESMANNEN Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3854 140 SADM/ORDF/SV 30.03.2016 KOMMUNEREFORMEN - MODUM KOMMUNES SVAR TIL FYLKESMANNEN Hvordan sikret kommunen

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av Saksframlegg Arkivsak: 12/1461-3 Sakstittel: INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID K-kode: 026 F47 &10 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding til vedtak:

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Barnevernlederforum 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.» H, Frp, V, KrF Begrunnelse:

Detaljer

Utsatte barn landsomfattende tilsyn Caroline Olsborg, fylkeslege i Troms

Utsatte barn landsomfattende tilsyn Caroline Olsborg, fylkeslege i Troms Utsatte barn landsomfattende tilsyn 2008 Caroline Olsborg, fylkeslege i Troms Utsatte barn: Tilsyn i 2008 Landsomfattende tilsyn 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Lokaldemokratiundersøkelsen - Samnanger. Stig Bang-Andersen

Lokaldemokratiundersøkelsen - Samnanger. Stig Bang-Andersen Lokaldemokratiundersøkelsen - Samnanger Stig Bang-Andersen sba@ks.no Hvorfor lokaldemokratiundersøkelse? Få et godt bilde av tilstanden i den enkelte kommune Få frem hvor det kan være behov for endring

Detaljer

Tidlig inn 13.04.16. Barneverntjenesten ETS

Tidlig inn 13.04.16. Barneverntjenesten ETS Tidlig inn 13.04.16 Barneverntjenesten ETS Ansatte i ETS Leder 8 stillinger barnevernkuratorer fordelt på 9 hoder. 7 Kvinner og 2 menn. ½ stilling merkantil, fordelt på to hoder Personalansvar ligger hos

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 1 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett og regnskap for 2012 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2012 Samlet

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Innspill til kommunereformen

Innspill til kommunereformen Innspill til kommunereformen Fra ungdomsrådene i Hammerfest, Kvalsund og Måsøy Skaidi 6. 7. november 2015 Oppsummering v/henrik Skjelbred Fagleder, Ungdomstjenesten Hammerfest kommune Innledning Fredag

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet DIREKTORATETS ULIKE ROLLER Fagrollen Faglig rådgiver for departementet (premissleverandør) Kompetanseorgan

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger. Marte Winsvold, NIBR Distriktssenteret 23. oktober 2014

Nærdemokratiske ordninger. Marte Winsvold, NIBR Distriktssenteret 23. oktober 2014 Nærdemokratiske ordninger Marte Winsvold, NIBR Distriktssenteret 23. oktober 2014 Dette skal jeg snakke om: Nærdemokratiske ordninger i nordiske land Begrunnelser for å opprette nærdemokratiske organ Betydningen

Detaljer

Forankring på toppen er avgjørende for samarbeid

Forankring på toppen er avgjørende for samarbeid Forankring på toppen er avgjørende for samarbeid v/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 07.Desember 2016 Vold i nære relasjoner 7.desember 2016 1 Sett i et folkehelseperspektiv

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret den , sak 71/16

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret den , sak 71/16 ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret den 13.12.2016, sak 71/16 Vedtatt av kommunestyret i sak 71/16, versjon 1, dato 13.12.2016 Innledning Målet med etiske

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Saksfremlegg Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

OSO barnevern Hva er det?

OSO barnevern Hva er det? OSO barnevern Hva er det? 1 Formål «Et samlet barnevern skal tilby barn og unge og deres familier rett hjelp til rett tid.» Sikre barn og unge i de nordnorske kommunene gode, trygge oppvekstsvilkår gjennom

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1554-0 Arkiv: 026 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 04.05.2015 Kommunereformen - Utredning Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Formannskapet Bystyret Møtedato

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato:

Saksframlegg. Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato: 14.01.2013 STYRKING AV KOMMUNALT BARNEVERN 2013 Vedlegg: «Innføring Kvellomodell» Sammendrag: I statsbudsjettet 2013 er det

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Høringsuttalelse forslag til endringer i lov 17.juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester Ringerike kommune viser til departementets

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Telemark fylke

Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Telemark fylke Saksbeh.: Per Dehli, 35586133 Vår dato 28.09.2016 Deres dato Vår ref. 2014/3968 Deres ref. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom.

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Høstkonferansen i KS Møre og Romsdal, 31.okt. 2013 Sylvi Hjelle,seniorrådgiver KS Nord-Norge Vi har et bra barnevern i Norge!

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Hei! Ber om bekreftelse på at uttalelsen er mottatt. Ønsker dere en fortsatt fin dag! Med vennlig hilsen. Daniel Bergamelli juridisk rådgiver

Hei! Ber om bekreftelse på at uttalelsen er mottatt. Ønsker dere en fortsatt fin dag! Med vennlig hilsen. Daniel Bergamelli juridisk rådgiver Fra: Bergamelli, Daniel Sendt: 4. februar 2016 15:43 Til: Postmottak STFK Emne: Høring Trøndelagsutredningen Vedlegg: Høringsuttalelse til Trøndelagsutredningen - Juristforbundet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/117 230 F40 Siv Rørvik SØKNAD OM STATLIGE ØREMERKEDE MIDLER TIL BARNEVERNTJENESTEN I MODUM OG KRØDSHERAD RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune,

Detaljer