Et essay om Frihet, Likhet og Brorskap. Asle Toje

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et essay om Frihet, Likhet og Brorskap. Asle Toje"

Transkript

1 for mye frihet? For mye frihet? Et essay om Frihet, Likhet og Brorskap Asle Toje i 1814 ble Norge rammet av et politisk jordskjelv som vi ennå kjenner etterskjelvene av. Landet gikk fra perifer vasallstat til selvstendig nasjonalstat i løpet av noen hektiske uker. Vi fikk med dette en grunnlov som var betraktelig mer moderne enn landet selv. Den norske grunnloven formes av den franske revolusjon grunntanker. Vi fikk også vårt eget flagg med farger hentet fra den franske revolusjonsfanen, rødt, hvitt og blått. De tre fargene har samsvar i tre ord som har blitt stående som summen av revolusjonens idealer: frihet, likhet og brorskap. De tre ordene rommer en dyp filosofisk innsikt. Sammen utgjør de en oppskrift på «det gode samfunn». Nå skal det sies at tripletten ble knesatt først senere. I 1789 var slagordet Égalité, Fraternité, ou la Mort mer utbredt Frihet, Likhet eller Døden. 1 Datidens radikalere var like villige til å ofre blod som radikalere flest. Fortrinnsvis noen andres. Terror og tyranni fulgte. Slagordet «Mennesket vil ikke være fritt før den siste kongen er kvalt med tarmene til den siste prest» sier sitt om tidsånden. 2 Revolusjonens kanskje viktigste fortjeneste var at den detroniserte adelsveldet som hadde dominert Europa siden middelalderen, og med dette tanken om at noen er født bedre enn andre. Sett fra 2014 ryddet revolusjonen av 1789 rom for den virkelige revolusjonen, borgerskapets revolusjon av 1848, og med dette det parlamentariske demokrati som ramme for folkestyret. Det var i 1848 at «Frihet, Likhet og Brorskap» ble Frankrikes offisielle motto. En forbedring fra de reaksjonære Chouanernes konkurrerende slagord «Tro, Autoritet og Orden». Frihet er et ord som har mange betydninger. Det kan stå for å kunne ta sine egne avgjørelser fritt og ha muligheten til å kunne uttrykke sine egne oppfatninger uten frykt (jeg kunne fortsette, men jeg er sikker på at leseren skjønner poenget). Å være fysisk og/eller lovlig fri er noe annet, altså å være fri fra tvang 45

2 asle toje og undertrykkelse. Likhet kan bety likhet for loven og i forlengelsen av dette at alle borgere har like regler, status, rettigheter, respekt, muligheter og privilegier. Brorskap er et ord forbundet med ideen om folket, et kollektiv som deler mål og mening. Brorskapsidealet tar høyde for at vi har kollektive interesser som individets interesser i enkelte tilfeller må underordnes, for felleskapets beste. Frihet, likhet og brorskap har for lengst forlatt det politiske ordskiftet og entret festtalenes retusjerte landskap. Som Jostein Gaarder skriver i bestselgeren Sofies Verden: «For to hundre år siden bidrog slagordet Frihet, Likhet og Brorskap til å sveise det franske borgerskapet sammen. I dag må de samme ordene binde hele verden sammen». 3 Et lønnlig håp. Uheldigvis er de tre begrepene til dels gjen sidig utelukkende. Når de tre kommer sammen, så kolliderer de. Frihet fører med nødvendighet til ulikhet. Forskjellige valg har ulike konsekvenser. Likhet fordrer utjamning som bryter med individets frihet, og er i utgangspunktet uforenlig med statsdannelsens idé. Og brorskap vil alltid stille større krav til de som skiller seg ut seg fra flertallet, byrden av assimilering faller på minoritetene. Det er vår styreforms store styrke og største svakhet, dette at politikk i demokratier aldri kan håpe å være mer enn midlertidige løsninger på permanente problemer. Mange av de store politiske stridene fram til i dag har gjenspeilet ulike oppfatninger om den rette balansen. Hvor mye frihet, hvor mye likhet og hvor mye enhet, eller brorskap? De tre ordene har vært såkorn for de tre mest mobiliserende ideologiene i moderne tid liberalismen velger seg frihet, sosialismen likhet, og nasjonalismen brorskap. Hver av disse har til forskjellige tider vært politisk toneangivende. Mens annen halvdel av 1800-tallet var nasjonalismens gullalder, stod første halvdel av 1900-tallet i sosialismens tegn, slik annen halvdel av 1900-tallet tilhørte liberalismen. Hver av ideologiene har gjort slagordet Frihet, Likhet og Brorskap til sitt eget. Dette bildet males naturligvis med en meget bred pensel, men hoved trekkene sier noe viktig om ideologiske føringer for den politiske debatten hvem som definerte hva som var riktig, om du vil. Nasjonalismen virket til langt ut på 1900 tallet før ideologien ble diskreditert med den 2. verdenskrig på samme måte som sosialismen virket fram til 1989, da denne opplevde et lignende havari med slutten på den kalde krigen. Det kan virke som om disse ideologiene var på sitt mest progressive da de var i brytning med konkurrerende tanker, men degenererte da de tilsynelatende hadde seiret. Sosialisme og nasjonalisme ble autoritære, elitistiske ideologier. De to viste farene ved et enøyd fokus på brorskap eller likhet. Resultatet var ufrihet og flertallets overgrep mot mindretallet. Slutten på den kalde krigen var begynnelsen på en identitetskrise for Vesten. Sovjet rev med seg viktige deler av vårt selvbilde i fallet. Hva er kapitalisme uten 46

3 for mye frihet? kommunisme? Hva er den frie verden uten østblokken? For å komme opp med en ny drøm, eller hva president Bush den eldre avfeide som «visjonsgreia», ble statsviteren Francis Fukuyama 4 kalt inn. Han kom opp med tanken om «slutten på historien», at det liberale demokratiet ikke bare er den beste styreform, men også den endelige styreform. 5 Resten av historien ville handle om at den liberale orden uunngåelig ville bre om seg til alle verdens land og riker. Jeg nevner dette for å vise hvor feil de tok, de som hevdet at «ideologienes tidsalder er over». 6 Vi lever i liberalismens tidsalder. Hvor komplett liberalismens seier har vært viser seg i at alle partiene på Stortinget er liberale. Alle slutter seg til den liberale stats fire hjørnesteiner det frie markeds forrang, lovens forkjørsrett foran politikken, parlamentarisk demokrati og sterkt minoritetsvern. Liberalismens endelige seier tas for gitt, på samme måte som det for førti år siden syntes trolig at sosialismen ville triumfere. Det er lett å glemme at på slutten av 1970-tallet levde om lag seksti prosent av verdens befolkning under forskjellige former for sosialistisk styre. I 2014 er ikke Norge lenger en eksternt opplyst utkant. Få land i Europa har vært mer ivrige enn Norge på å internalisere og institusjonalisere Fukuyamas inter nasjonale orden. I norsk utenrikspolitikk etter den kalde krigen ble liberale verdier hva evangeliet en gang var for misjonsbevegelsen. Her til lands er de liberale grunnverdiene så inn arbeidede at å skrive under på dem er nødvendig for i det hele tatt å bli ansett som en legitim politisk bevegelse. Dette er en utvikling som filosof Jens Saugstad mener politikerne vondt kan ha innsett de fulle implikasjonene av da Stortinget skrev om 2 til å lyde «Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.» 7 Å skrive inn menneskerettighetene gjør lite for å gi nytt liv til en grunnlov som ligger på den politiske motsatsen til formalin. Det er også uklart om det er klokt å formalisere liberalismens forrang gjennom å skrive dens verdensbilde inn i Grunnloven. Dette kan bidra til å dypfryse partifloraen. 8 Gjennom å gjøre den demokratiske kontrakten snevrere tvinger man potensielt politiske bevegelser ut av et system som har vist seg bemerkelsesverdig godt egnet til å romme og avvæpne tilsyne latende uoverstigelige ideologiske kløfter.» Det kan være grunn til å spørre om det liberales seier virkelig er så komplett og så endelig som påstått. Den liberale orden har vist seg mindre uangripelig enn hva Fukuyama antok. Statsviteren Zaki Laïdi beskriver vår samtid som En verden uten mening. 9 For at verden skal ha mening trenger vi, ifølge Laïdi, en overordnet struktur som knytter enkeltmennesket til kollektivet og gir dette fellesskapet retning. Laïdi mener vår samfunnsorden, hva han kaller «markedsdemokratiet», mangler en visjon for fortid og framtid. Markedsdemokratiets styrke ligger i nuet. Å levere varene, bokstavelig talt. Borgerne oppmuntres til å se på seg selv som individuelle 47

4 asle toje konsumenter. Vår tids rådende ideologi har lite å si om hvor vi kommer fra, eller hvor vi er på vei det er opp til den enkelte å finne sin mening. Det liberale demokrati innebærer, ifølge den store økonomen Karl Polanyi, «at samfunnet styres som et vedheng til markedet. I stedet for at økonomien felles inn i de sosiale forholdene, blir de sosiale forholdene innfelt i det økonomiske systemet». 10 Markedsdemokratiet har levert mer frihet enn noen annen styreform i historien. Men det har, som filosofen Hjalmar Hegge påpeker, avfødt spenninger, blant annet at materiell velstand og uinnskrenket individualisme er mindre lykkebringende enn man kanskje skulle tro. 11 Dette leder til en innsikt så banal at jeg nøler med å feste den til papir: Mennesker trenger et kollektivt mål, noe å tro på. Og det er et system som velger seg frihet framfor likhet og brorskap dårlig på. Vi har lært oss å leve med ulikhet. Selvfølgelig er Europa langt unna den amerikanske situasjonen hvor ti prosent av befolkningen tjener halvparten av inntektene, men tall fra OECD viser at over hele Europa vokser inntektene til de rikeste ti prosent raskere enn for de fattigste ti-prosentene. 12 På 2000-tallet hadde Norge og våre naboland den sterkeste veksten i ulikhet blant OECD-landene. Samtidig har individualismen blitt styrket på bekostning av fellesarenaer, det være seg institusjoner som kirke og sivilsamfunn eller felles symboler som kongen og flagget. Markedets logikk gjennom syrer stadig flere mellommenneskelige relasjoner. Det mest bemerkelsesverdige ved Europas fin de siècle var at dette var tiåret da en generasjon som hadde hatt sine formative år under det grenseoverskridende 1960-tallet inntok samfunnets kommandohøyder og redefinerte sosiale normer. Resultatet var en dramatisk endring i hvordan europeere så på minoriteter; etniske, seksuelle og religiøse. Dette var en endring som var mer dyptgripende enn noe av det som skjedde på 1960-tallet. I mange land, som i Norge, var 1968 noe som for det meste skjedde et annet sted tallet hendte over hele Europa, samtidig. Frykten for å diskriminere har bidratt til å redusere brorskap til et minste felles multiplum, noe den norske Verdikommisjonens konklusjoner vitnet om. Norske verdier var allmennmenneskelige verdier og vice versa. 13 Og størst av alt var friheten, noe som, som Bernt T. Oftestad har påpekt, også stod sentralt da Stålsett-utvalget i 2013 avskaffet den norske statskirken. Den enhet som Kirken skapte, ble funnet mindre vektig enn et mer omfattende frihetsbegrep. 14 En problemstilling som kun er av akademisk interesse i ufrie samfunn, men som er av akutt viktighet i demokratier, er at så lenge frihetsbegrepet fokuserer på negative friheter altså frihet fra overgrep og går over i positive friheter, altså friheten til å gjøre det beste ut av en selv, så vil ulike friheter komme i konflikt med hverandre. Henry Steiner ved Harvard Law School har skrevet innsiktsfullt om dette. Et stadig mer omfattende frihetsbegrep administrert av internasjonale 48

5 for mye frihet? domstoler løsrevet fra nasjonal kontekst kan vekke til live konflikter som hadde gått i dvale. 15 Konflikten mellom samer og nordmenn i nord er et tenkelig eksempel på dette. Er allemannsretten viktigere enn samers særrettigheter til land og vann? Anne Julie Semb viser det dypt problematiske i et frihetsbegrep som gir enkelte grupper privilegier som nektes andre, hva hun kaller et borgerskap pluss. 16 Frihet, likhet og brorskap har hatt forskjellig mening til forskjellige tider. I 1789 var frihet uløselig knyttet til presteskapets sterke politiske stilling under det franske monarkiet. Likhet hadde alt å gjøre med aristokratiets opphøyde stilling, og brorskap må forstås i sammenheng med laugene som på den tiden var kjernen i det vi i dag kaller sivilsamfunnet og således en viktig samlingsarena. I dag er det andre tema som står i sentrum. Utbredelsen av liberale verdier er fortsatt viktig, men mest i Vestens relasjoner med «resten». I 2013 lansertes en ny frimerkeserie som viser Marianne, Frankrikes egen «frihetsgudinne» og revolusjonssymbol. Det ble stor ståhei da kunstneren avslørte at den ukrainske toppløsaktivisten Inna Sjevtsjenko er modell for tegningen av Marianne. Hun manifesterer verdiene frihet, likhet og brorskap, sa Olivier Ciappa i et intervju. I Vesten foretrekker vi å se vår samtid som en historie hvor universelle verdier triumferer over illiberalt tankegods; at tiden etter den kalde krigen har vært en uavbrutt seiersrekke for sekulære menneskerettigheter, markedsøkonomi, demokrati og den liberale rettsstat. Dette antas å lede til meningsfellesskap, verdifellesskap og interessefellesskap et «verdenssamfunn». Bak dette ruver en stor, fet, antakelse: at verden uunngåelig vil formes av globale felleskapsverdier, ikke makt, kultur, interesser eller ideologier. Det er grunn til å sette spørsmåls tegn ved dette. I Vesten foretrekker vi å identifisere oss med vestlige, urbane høyutdannede i ikke-vestlige land. Vi antar at vi har samme interesser som dem, og at disse igjen representerer folk flest. Også når så ikke er tilfelle. Dette er noe av grunnen til at så mange har tatt så grundig feil i sine optimistiske prognoser for utviklingen i Russland og Kina eller for den arabiske våren. Mens vi ser utviklinger i det internasjonale systemet i lys av en normativ antakelse om at alle land vil bli som oss, er antatt utdaterte fenomener som religion og nasjonalisme tilbake som tunge historiske drivkrefter. En trend som i stor grad har foregått under kommentariatets radar er, som Paul R. Pillar skriver i The National Interest, at de siste to tiårene er nasjonalisme tilbake i fri og ubunden form. Han mener vi lever i «nasjonalismens tidsalder», ikke bare i Øst-Asia, hvor nasjonalistisk tankegods er tilbake på læreplanen, men også i USA, hvor tanken om amerikansk «eksepsjonalisme» er en form for nasjonalisme. Russlands nye styreform, ofte referert til som Putinisme, er også gjennomført nasjonalistisk. Alle disse landene puster på brorskapsaspektet i håp om å styrke indre samhold i påvente av hva mange antar vil bli en prøvelsenes tid. 49

6 asle toje I Europa er situasjonen noe annerledes. På halvveien mellom en nasjonal fortid og en ennå-ikke-oppnådd postnasjonal framtid sliter politikerne med å mobilisere velgernes samfunnsånd. Nasjonalstaten som i 200 år har vært rammen rundt forsøkene på å finne balanse mellom frihet, likhet og brorskap, har avstått mye av sin politiske makt til overstatlige organer. Den europeiske union, det kanskje fremste symbolet på den overnasjonale liberale orden, er, fem år inn i finanskrisen, stadig mer upopulær. 17 Kort fortalt sliter Europa med å skape jobber og økonomisk vekst. De to er umistelige for å bevare en samfunnsordens legitimitet. Historien viser at demokratier så vel som diktaturer er underlagt denne jernloven. Det at demokratier har mindre risiko for revolusjon har mer å gjøre med at vår styreform er bedre på å levere varene jevn vekst og et fleksibelt arbeidsmarked. Det haster altså å få hjulene i gang. Enkelte steder er religion igjen en politisk maktfaktor. På samme tid ser vi tegn til oppblomstring av nasjonalistisk tankegods fra ungdomsbevegelsen Génération identitaire i Frankrike, til folkhems-nasjonalistene i Sverige demokratene og nasjonalsosialistene i det greske Gyllent daggry. Disse bevegelsene bekjempes på bred front. Mens Génération identitaire unngikk med et nødskrik å bli forbudt i 2013, ble lederskikkelsene blant nazistene i Hellas fengslet etter et politisk motivert drap i I Sverige nekter alle partiene i Riksdagen å samarbeide med Sverigedemokratene. Det kan være gode grunner til dette, men det bør ikke forhindre oss i å ta på alvor det sinnelag som får deler av befolkningen til å søke seg til slike bevegelser. Enkelte mener at liberalismen, som nasjonalismen og sosialismen før den, har utviklet seg til en ideologi hvor det ene ordet fortrenger de andre. Frihet uten likhet og brorskap fortoner seg for enkelte som fremmedgjørende, meningsløst. Tilbake til Grunnloven. Nordmenn liker tanken om Grunnloven mer enn selve teksten. De færreste har lest den. Enda færre kan gjengi en eneste strofe.det har naturligvis å gjøre med at den norske Grunnloven er skrevet på arkaisk dansk, et fremmedspråk som helt fram til i dag har lagt lokk på folkelig grunnlovspatriotisme, eller politisk grunnlovsaktivisme. Norge har ingen forfatningsdomstol. Det er verdt å merke seg at en av Norges fremste statsrettsjurister, Eirik Holmøyvik, mener Stortinget rutinemessig bryter Grunnlovens paragraf 93, den som handler om suverenitetsavståelser. 18 Norske politikere har gitt fra seg svært mye av makten som en gang var samlet i stortingssalen til EU. 19 Dette peker hen mot et interessant spørsmål. Er EUs traktater overordnet grunnloven? I to skjellsettende dommer fra 1963 og 1964 fastslo Europadomstolen, at EU-retten har forrang over lovgivning fra nasjonale parlamenter. Et mer passende tiltak enn å skrive menneskerettene inn i Grunnloven ville vært å skrive inn unionens fire friheter og således formalisere de grunnlovsstridige suverenitetsavståelsene til EU. 50

7 for mye frihet? Stater som har en egen forfatningsdomstol, som Tyskland, har over tid holdt grunnloven utenfor denne maktutvidelsen, mens trenden i Norge er mer uklar. Det er med dette interessant å merke seg at Grunnloven oppdateres med nytt innhold på samme tid som dens stilling og autoritet er stadig mer uklar. En av landets fremste kommentatorer, Kjetil Wiedsvang, går så langt som å hevde «Ikke i noe annet demokrati, noe sted, noen gang, har politikerne frivillig gitt fra seg så mye makt til overnasjonale organer der de selv ikke er representert.» 20 Dette er med sikkerhet en overdrivelse. Ikke at det er usant, det er det ikke men at dette er noe unikt. Det samme kunne ha blitt skrevet om de fleste av EUs medlemsland. De spørsmål som var ment å reguleres av grunnloven vurderes og defineres nemlig i stigende grad av jurister uten folkelig mandat. Det er, dypest sett, to motstridende syn på demokratiet, som her kolliderer. Er demokratiets referanseobjekt folket, eller er det lovene? Juridifiseringen av norsk politikk gjennom spredning av legalistisk sjargong, domstolenes utvidede virkefelt og inntoget av overnasjonale domstoler i norsk rettspleie har dramatisk redusert folkevalgtes makt og virkefelt. Konstitusjonalister mener suvereniteten hviler i lovene, parlamentarister mener den hviler i folket og deres valgte representanter. Den norske grunnloven er på parlamentarismens side, EU-retten bunner i konstitusjonalisme. 21 Vi ser altså en trend hvor det liberale hegemoni utfordres hjemme og ute. Mens det er en viktig oppgave å konfrontere politisk ekstremisme, er det også på sin plass å spørre seg om noe av problemet ligger i at vi har dyrket fram en samfunnsorden som favoriserer frihet over likhet og til nær utelukkelse av brorskap. Det er ikke uten grunn at vi favoriserer det liberale markedsdemokratiet. Vår samfunnsorden har levert varene. I liberalismens tidsalder har verden blitt et bedre sted med fall i alt, fra krig til sjansen for å dø i barsel til fysisk avstraffelse av barn. Forskeren Steven Pinker påpeker at voldsnivået etter 2. verdenskrig har vært raskt fallende, sammenlignet med tidligere tider. Han mener å se en «humanitær revolusjon» drevet fram av det liberale prosjektet. Pinker karakteriserer seg selv som utviklingsoptimist og konkluderer med at «verden har aldri vært et bedre sted.» 22 Kan hende er det en verden uten mening, men det er en verden verdt å kjempe for. Den beste måten å gjøre det på er å ta tilbake noe av det som for mange synes å ha gått tapt. I så måte er det, kan hende, på sin plass at den gamle devisen Frihet, Likhet & Brorskap hentes ut av museumsmonteren og plugges tilbake i det politiske ordskiftet. noter 1 Borgheto M. La Devise «Liberté, Égalité, Fraternité», Paris, Presses Universitaires de France, 1997, s

8 asle toje 2 Sitatet tilskrives ofte encyklopediens far, Denis Diderot, trolig feilaktig. 3 Gaarder, Jostein. Sofies verden roman om filosofiens historie, Gyldendal, 1992, s Ajemian, Robert (1987) Where Is the Real George Bush?, Time Magazine, 26. januar. Journalisten rapportert at da en venn av Bush oppfordret ham til å ta noen dager på Camp David for å tenke gjennom sine planer for presidentskapet, skal Bush ha reagert med forbitrelse, «Å, visjonsgreia. 5 Fukuyama, Francis. The End of History and the Last Man. Macmillan International, Lyotard, Jean-François. The Postmodern Condition: A Report on Knowledge. minneapolis: University of Minnesota, 1984, s Saugestad, Jens. «Problematisk grunnlovsforslag», Morgenbladet, 25. januar Rokkan, S. Citizens, Elections, Parties. Approaches to the Comparative Study of the Process of Development. Oslo: Universitetsforlaget, 1970, s Laïdi, Zaki. A World without Meaning: The Crisis of Meaning in International Politics. London: Routledge, 1998, s Polanyi, Karl. The Great Transformation, Boston, Beacon Press, 1957 [1944], s Hegge, Hjalmar. Frihet, individualitet og samfunn, Oslo, 1988, Universitetsforlaget, s Organisation for Economic Co-operation and Development. Divided We Stand: Why Inequality Keeps Rising. Paris, 2011: OECD. 13 For mer, se: Loga, Jill. «Godhetsmakt: Verdikommisjonen mellom politikk og moral», Rapport Nr. 90, Institutt for Administrasjon og Organisasjonsvitenskap, 2005, Universitetet i Oslo. 14 Oftestad, Bernt T. «Frihet, likhet, men hva med enheten?» i Herland, H.N. (2013) Ny vind over Norge, s Sitert i Samuel Moyn. The last Utopia: Human Rights in History, Harvard University Press, 2010, s Semb, Anne Julie. «Why (not) Commit? Norway, Sweden and Finland and the ILO Convention 169». Nordic Journal of Human Rights 02 (2012), s «(2013). The new sick man of Europe : the European Union : French dispirited, attitudes diverge sharply from Germans. Pew-Research-Center-Global-Attitudes-Project-European-Union-Report-FINAL- FOR-PRINT-May pdf. 18 Holmøyvik, E. (2014) «Grunnlova og avtalene med EU: pragmatismens siger, det konstitusjonelle demokratiets tap» i Eriksen, E.O. & J.E. Fossum (2014) Det norske paradoks, Oslo, Universitetsforlaget: s «Sikker konstitusjonell praksis? Grunnlova og Noregs avtaler om suverenitetsoverføring», i: Nytt Norsk Tidsskrift nr. 2, 2013 s Wiedsvang, Kjetil. «Norsk avmakt», Dagens Næringsliv, Østergård, U. (1992). Europas ansigter: Nationale stater og politiske kulturer i en ny, gammel verden. København: Rosinante Pinker, Stephen. The Better Angels of Our Nature: Why Violence Has Declined. New York, 2011: Vikings

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår 1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

TILBAKE TIL POLITIKKEN

TILBAKE TIL POLITIKKEN AKSEL BRAANEN STERRI TILBAKE TIL POLITIKKEN HVORDAN ARBEIDERPARTIET IGJEN SKAL BLI FOLKETS PARTI 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Harvey Macauley, Imperiet Layout og ebok: akzidenz as Dag Brekke Omslagsillustrasjon:

Detaljer

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland

Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Kjære alle sammen: Gratulerer med dagen Vi er historiske! Vi som er tilstede her og nå, vi er de som har gleden av å feire at det er 200 år siden

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren

Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Fra Eidsvoll 1814 til Eidsvoll 2014 Verden 1814 I siste halvdel av 1700-tallet førte opplysningstidas tanker om folkesuverenitet, maktfordeling og et nytt menneskesyn

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger

Detaljer

Demokratiets kår og forutsetninger i Europa. John Erik Fossum ARENA, UiO

Demokratiets kår og forutsetninger i Europa. John Erik Fossum ARENA, UiO Demokratiets kår og forutsetninger i Europa John Erik Fossum ARENA, UiO Utgangspunkt: Analysen av demokrati i dagens Europa må ta EU i betraktning. Hvorfor? EU har en demokratisk formålsparagraf EU har

Detaljer

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat?

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Professor Eivind Smith Universitetet i Oslo Eivind.smith@jus.uio.no Rettsstat er et honnørord og bør derfor unngås som begrunnelse for noe som helst!

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

EUs strategiske rammeverk for menneskerettigheter og demokrati

EUs strategiske rammeverk for menneskerettigheter og demokrati EUs strategiske rammeverk for menneskerettigheter og demokrati I Menneskerettigheter i hele EUs politikk 1. Den europeiske union er tuftet på en felles målsetting om å fremme fred og stabilitet, og om

Detaljer

Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis.

Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis. Fagplan i samfunnsfag. Planen er veiledende, det kan bli endringer underveis. 9. trinn Uke: Tema: Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmåter og innhold: Vurdering: 34-35 Forbrukersamfunnet Samfunnskunnskap kap.

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Emmauskonferansen 2013. Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus

Emmauskonferansen 2013. Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus Emmauskonferansen 2013 Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus Religion som konfliktmateriale Religionenes fredspotensiale Det helliges ambivalens Når forsterker religion

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

!, fjs. sam fun nsf~g

!, fjs. sam fun nsf~g !, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.

Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG. Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11. Human-Etisk Forbund 50 ÅR-1956-2006 MOSS LOKALLAG {.,.. '....., Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Dato: 28.11.06 Høring til NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke

Detaljer

til minne om JSJ og RE

til minne om JSJ og RE til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og

Detaljer

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet

Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Eksamenskontoret i Buskerud Informasjon om fellesfag Historie, påbygg generell studiekompetanse. Kunnskapsløftet Fagkode Fagnavn HIS1003 Historie, fellesfag. 140 årstimer Utdanningsprogram Påbygging til

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 15 Velferd et komplekst begrep... 15 En foreløpig begrepsavklaring... 25 Kan vi se bort fra menneskets natur?... 31 Gangen videre... 37 Kapittel 2 Velferdsbegrepets

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Innst. 21 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag

Innst. 21 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag Innst. 21 S (20142015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:8 (20112012) og Dokument 12:24 (20112012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO

Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO Skolens formål i vår tid? Inga Bostad, direktør, dr.philos Norsk senter for menneskerettigheter, UiO En begynnelse: Å åpne seg opp for det fremmede Men in dark times (Arendt 1968) Å miste sin plass/ sitt

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell

Bakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Grunnlovsforslag (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Utdanningsforbundets likestillingspolitikk Vi utdanner Norge: (Vedtatt på landsmøtet 2015) Utdanningsforbundet vil arbeide for reell likestilling og for eit samfunn der kvinner og menn har likeverdige

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Betydningen av sosial kapital og frivillighet

Betydningen av sosial kapital og frivillighet Betydningen av sosial kapital og frivillighet Innlegg på Christiekonferansen 26. april 2010. Kristin Strømsnes, Institutt for sammenliknende politikk På mitt institutt har vi en anekdote om en gjesteforsker

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Innhold. Forord 11. Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13. Innledning 41

Innhold. Forord 11. Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13. Innledning 41 Innhold Forord 11 Kapittel 1 Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13 Innledning 13 Et svært jevnt valg 14 En hektisk, men litt uklar valgkamp 18 Individuelle velgervandringer 21 Færre velgere på vandring

Detaljer

"Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst. Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd

Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst. Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd "Utfordringer i overgangen fra monoreligiøsttil multireligiøst samfunn i Norge" Spesialrådgiver Dag Nygård, Norges Kristne Råd Prosentvis oversikt over norske statsborgere som ikke er medlemmer av Den

Detaljer

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012

Om fagforeningenes rolle og betydning. Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Om fagforeningenes rolle og betydning Utdanningsforbundet Akershus November 2012 Målsetting Få innblikk i hvordan det norske arbeidslivssystemet fungerer og Hvordan det har utviklet seg over tid Viktige

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade

Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Våpenhandel og menneskerettigheter - Lærdom for å fremme Fairtrade Hilde Wallacher Faitradekonferansen i Sauda, 20.09.2012 Menneskerettigheter som rettesnor Hva er en rettighet? En rettighet er et rettmessig

Detaljer

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE FORNUFT OPPLYSNINGSTID FRIHET FORANDRING NYTT VERDENSBILDE-HELIOSENTRISK HUMANISME NATURVITENSKAP DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN (1776) ERKLÆRER RETTEN TIL LIV,

Detaljer

Høring - Forslag til endring i politiloven 14

Høring - Forslag til endring i politiloven 14 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: 13/5833 Vår ref: 14/1391-4/EGJ 02.04.2014 Høring - Forslag til endring i politiloven 14 Vi viser til departementets høringsbrev

Detaljer