Et essay om Frihet, Likhet og Brorskap. Asle Toje
|
|
- Bo Tollefsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 for mye frihet? For mye frihet? Et essay om Frihet, Likhet og Brorskap Asle Toje i 1814 ble Norge rammet av et politisk jordskjelv som vi ennå kjenner etterskjelvene av. Landet gikk fra perifer vasallstat til selvstendig nasjonalstat i løpet av noen hektiske uker. Vi fikk med dette en grunnlov som var betraktelig mer moderne enn landet selv. Den norske grunnloven formes av den franske revolusjon grunntanker. Vi fikk også vårt eget flagg med farger hentet fra den franske revolusjonsfanen, rødt, hvitt og blått. De tre fargene har samsvar i tre ord som har blitt stående som summen av revolusjonens idealer: frihet, likhet og brorskap. De tre ordene rommer en dyp filosofisk innsikt. Sammen utgjør de en oppskrift på «det gode samfunn». Nå skal det sies at tripletten ble knesatt først senere. I 1789 var slagordet Égalité, Fraternité, ou la Mort mer utbredt Frihet, Likhet eller Døden. 1 Datidens radikalere var like villige til å ofre blod som radikalere flest. Fortrinnsvis noen andres. Terror og tyranni fulgte. Slagordet «Mennesket vil ikke være fritt før den siste kongen er kvalt med tarmene til den siste prest» sier sitt om tidsånden. 2 Revolusjonens kanskje viktigste fortjeneste var at den detroniserte adelsveldet som hadde dominert Europa siden middelalderen, og med dette tanken om at noen er født bedre enn andre. Sett fra 2014 ryddet revolusjonen av 1789 rom for den virkelige revolusjonen, borgerskapets revolusjon av 1848, og med dette det parlamentariske demokrati som ramme for folkestyret. Det var i 1848 at «Frihet, Likhet og Brorskap» ble Frankrikes offisielle motto. En forbedring fra de reaksjonære Chouanernes konkurrerende slagord «Tro, Autoritet og Orden». Frihet er et ord som har mange betydninger. Det kan stå for å kunne ta sine egne avgjørelser fritt og ha muligheten til å kunne uttrykke sine egne oppfatninger uten frykt (jeg kunne fortsette, men jeg er sikker på at leseren skjønner poenget). Å være fysisk og/eller lovlig fri er noe annet, altså å være fri fra tvang 45
2 asle toje og undertrykkelse. Likhet kan bety likhet for loven og i forlengelsen av dette at alle borgere har like regler, status, rettigheter, respekt, muligheter og privilegier. Brorskap er et ord forbundet med ideen om folket, et kollektiv som deler mål og mening. Brorskapsidealet tar høyde for at vi har kollektive interesser som individets interesser i enkelte tilfeller må underordnes, for felleskapets beste. Frihet, likhet og brorskap har for lengst forlatt det politiske ordskiftet og entret festtalenes retusjerte landskap. Som Jostein Gaarder skriver i bestselgeren Sofies Verden: «For to hundre år siden bidrog slagordet Frihet, Likhet og Brorskap til å sveise det franske borgerskapet sammen. I dag må de samme ordene binde hele verden sammen». 3 Et lønnlig håp. Uheldigvis er de tre begrepene til dels gjen sidig utelukkende. Når de tre kommer sammen, så kolliderer de. Frihet fører med nødvendighet til ulikhet. Forskjellige valg har ulike konsekvenser. Likhet fordrer utjamning som bryter med individets frihet, og er i utgangspunktet uforenlig med statsdannelsens idé. Og brorskap vil alltid stille større krav til de som skiller seg ut seg fra flertallet, byrden av assimilering faller på minoritetene. Det er vår styreforms store styrke og største svakhet, dette at politikk i demokratier aldri kan håpe å være mer enn midlertidige løsninger på permanente problemer. Mange av de store politiske stridene fram til i dag har gjenspeilet ulike oppfatninger om den rette balansen. Hvor mye frihet, hvor mye likhet og hvor mye enhet, eller brorskap? De tre ordene har vært såkorn for de tre mest mobiliserende ideologiene i moderne tid liberalismen velger seg frihet, sosialismen likhet, og nasjonalismen brorskap. Hver av disse har til forskjellige tider vært politisk toneangivende. Mens annen halvdel av 1800-tallet var nasjonalismens gullalder, stod første halvdel av 1900-tallet i sosialismens tegn, slik annen halvdel av 1900-tallet tilhørte liberalismen. Hver av ideologiene har gjort slagordet Frihet, Likhet og Brorskap til sitt eget. Dette bildet males naturligvis med en meget bred pensel, men hoved trekkene sier noe viktig om ideologiske føringer for den politiske debatten hvem som definerte hva som var riktig, om du vil. Nasjonalismen virket til langt ut på 1900 tallet før ideologien ble diskreditert med den 2. verdenskrig på samme måte som sosialismen virket fram til 1989, da denne opplevde et lignende havari med slutten på den kalde krigen. Det kan virke som om disse ideologiene var på sitt mest progressive da de var i brytning med konkurrerende tanker, men degenererte da de tilsynelatende hadde seiret. Sosialisme og nasjonalisme ble autoritære, elitistiske ideologier. De to viste farene ved et enøyd fokus på brorskap eller likhet. Resultatet var ufrihet og flertallets overgrep mot mindretallet. Slutten på den kalde krigen var begynnelsen på en identitetskrise for Vesten. Sovjet rev med seg viktige deler av vårt selvbilde i fallet. Hva er kapitalisme uten 46
3 for mye frihet? kommunisme? Hva er den frie verden uten østblokken? For å komme opp med en ny drøm, eller hva president Bush den eldre avfeide som «visjonsgreia», ble statsviteren Francis Fukuyama 4 kalt inn. Han kom opp med tanken om «slutten på historien», at det liberale demokratiet ikke bare er den beste styreform, men også den endelige styreform. 5 Resten av historien ville handle om at den liberale orden uunngåelig ville bre om seg til alle verdens land og riker. Jeg nevner dette for å vise hvor feil de tok, de som hevdet at «ideologienes tidsalder er over». 6 Vi lever i liberalismens tidsalder. Hvor komplett liberalismens seier har vært viser seg i at alle partiene på Stortinget er liberale. Alle slutter seg til den liberale stats fire hjørnesteiner det frie markeds forrang, lovens forkjørsrett foran politikken, parlamentarisk demokrati og sterkt minoritetsvern. Liberalismens endelige seier tas for gitt, på samme måte som det for førti år siden syntes trolig at sosialismen ville triumfere. Det er lett å glemme at på slutten av 1970-tallet levde om lag seksti prosent av verdens befolkning under forskjellige former for sosialistisk styre. I 2014 er ikke Norge lenger en eksternt opplyst utkant. Få land i Europa har vært mer ivrige enn Norge på å internalisere og institusjonalisere Fukuyamas inter nasjonale orden. I norsk utenrikspolitikk etter den kalde krigen ble liberale verdier hva evangeliet en gang var for misjonsbevegelsen. Her til lands er de liberale grunnverdiene så inn arbeidede at å skrive under på dem er nødvendig for i det hele tatt å bli ansett som en legitim politisk bevegelse. Dette er en utvikling som filosof Jens Saugstad mener politikerne vondt kan ha innsett de fulle implikasjonene av da Stortinget skrev om 2 til å lyde «Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.» 7 Å skrive inn menneskerettighetene gjør lite for å gi nytt liv til en grunnlov som ligger på den politiske motsatsen til formalin. Det er også uklart om det er klokt å formalisere liberalismens forrang gjennom å skrive dens verdensbilde inn i Grunnloven. Dette kan bidra til å dypfryse partifloraen. 8 Gjennom å gjøre den demokratiske kontrakten snevrere tvinger man potensielt politiske bevegelser ut av et system som har vist seg bemerkelsesverdig godt egnet til å romme og avvæpne tilsyne latende uoverstigelige ideologiske kløfter.» Det kan være grunn til å spørre om det liberales seier virkelig er så komplett og så endelig som påstått. Den liberale orden har vist seg mindre uangripelig enn hva Fukuyama antok. Statsviteren Zaki Laïdi beskriver vår samtid som En verden uten mening. 9 For at verden skal ha mening trenger vi, ifølge Laïdi, en overordnet struktur som knytter enkeltmennesket til kollektivet og gir dette fellesskapet retning. Laïdi mener vår samfunnsorden, hva han kaller «markedsdemokratiet», mangler en visjon for fortid og framtid. Markedsdemokratiets styrke ligger i nuet. Å levere varene, bokstavelig talt. Borgerne oppmuntres til å se på seg selv som individuelle 47
4 asle toje konsumenter. Vår tids rådende ideologi har lite å si om hvor vi kommer fra, eller hvor vi er på vei det er opp til den enkelte å finne sin mening. Det liberale demokrati innebærer, ifølge den store økonomen Karl Polanyi, «at samfunnet styres som et vedheng til markedet. I stedet for at økonomien felles inn i de sosiale forholdene, blir de sosiale forholdene innfelt i det økonomiske systemet». 10 Markedsdemokratiet har levert mer frihet enn noen annen styreform i historien. Men det har, som filosofen Hjalmar Hegge påpeker, avfødt spenninger, blant annet at materiell velstand og uinnskrenket individualisme er mindre lykkebringende enn man kanskje skulle tro. 11 Dette leder til en innsikt så banal at jeg nøler med å feste den til papir: Mennesker trenger et kollektivt mål, noe å tro på. Og det er et system som velger seg frihet framfor likhet og brorskap dårlig på. Vi har lært oss å leve med ulikhet. Selvfølgelig er Europa langt unna den amerikanske situasjonen hvor ti prosent av befolkningen tjener halvparten av inntektene, men tall fra OECD viser at over hele Europa vokser inntektene til de rikeste ti prosent raskere enn for de fattigste ti-prosentene. 12 På 2000-tallet hadde Norge og våre naboland den sterkeste veksten i ulikhet blant OECD-landene. Samtidig har individualismen blitt styrket på bekostning av fellesarenaer, det være seg institusjoner som kirke og sivilsamfunn eller felles symboler som kongen og flagget. Markedets logikk gjennom syrer stadig flere mellommenneskelige relasjoner. Det mest bemerkelsesverdige ved Europas fin de siècle var at dette var tiåret da en generasjon som hadde hatt sine formative år under det grenseoverskridende 1960-tallet inntok samfunnets kommandohøyder og redefinerte sosiale normer. Resultatet var en dramatisk endring i hvordan europeere så på minoriteter; etniske, seksuelle og religiøse. Dette var en endring som var mer dyptgripende enn noe av det som skjedde på 1960-tallet. I mange land, som i Norge, var 1968 noe som for det meste skjedde et annet sted tallet hendte over hele Europa, samtidig. Frykten for å diskriminere har bidratt til å redusere brorskap til et minste felles multiplum, noe den norske Verdikommisjonens konklusjoner vitnet om. Norske verdier var allmennmenneskelige verdier og vice versa. 13 Og størst av alt var friheten, noe som, som Bernt T. Oftestad har påpekt, også stod sentralt da Stålsett-utvalget i 2013 avskaffet den norske statskirken. Den enhet som Kirken skapte, ble funnet mindre vektig enn et mer omfattende frihetsbegrep. 14 En problemstilling som kun er av akademisk interesse i ufrie samfunn, men som er av akutt viktighet i demokratier, er at så lenge frihetsbegrepet fokuserer på negative friheter altså frihet fra overgrep og går over i positive friheter, altså friheten til å gjøre det beste ut av en selv, så vil ulike friheter komme i konflikt med hverandre. Henry Steiner ved Harvard Law School har skrevet innsiktsfullt om dette. Et stadig mer omfattende frihetsbegrep administrert av internasjonale 48
5 for mye frihet? domstoler løsrevet fra nasjonal kontekst kan vekke til live konflikter som hadde gått i dvale. 15 Konflikten mellom samer og nordmenn i nord er et tenkelig eksempel på dette. Er allemannsretten viktigere enn samers særrettigheter til land og vann? Anne Julie Semb viser det dypt problematiske i et frihetsbegrep som gir enkelte grupper privilegier som nektes andre, hva hun kaller et borgerskap pluss. 16 Frihet, likhet og brorskap har hatt forskjellig mening til forskjellige tider. I 1789 var frihet uløselig knyttet til presteskapets sterke politiske stilling under det franske monarkiet. Likhet hadde alt å gjøre med aristokratiets opphøyde stilling, og brorskap må forstås i sammenheng med laugene som på den tiden var kjernen i det vi i dag kaller sivilsamfunnet og således en viktig samlingsarena. I dag er det andre tema som står i sentrum. Utbredelsen av liberale verdier er fortsatt viktig, men mest i Vestens relasjoner med «resten». I 2013 lansertes en ny frimerkeserie som viser Marianne, Frankrikes egen «frihetsgudinne» og revolusjonssymbol. Det ble stor ståhei da kunstneren avslørte at den ukrainske toppløsaktivisten Inna Sjevtsjenko er modell for tegningen av Marianne. Hun manifesterer verdiene frihet, likhet og brorskap, sa Olivier Ciappa i et intervju. I Vesten foretrekker vi å se vår samtid som en historie hvor universelle verdier triumferer over illiberalt tankegods; at tiden etter den kalde krigen har vært en uavbrutt seiersrekke for sekulære menneskerettigheter, markedsøkonomi, demokrati og den liberale rettsstat. Dette antas å lede til meningsfellesskap, verdifellesskap og interessefellesskap et «verdenssamfunn». Bak dette ruver en stor, fet, antakelse: at verden uunngåelig vil formes av globale felleskapsverdier, ikke makt, kultur, interesser eller ideologier. Det er grunn til å sette spørsmåls tegn ved dette. I Vesten foretrekker vi å identifisere oss med vestlige, urbane høyutdannede i ikke-vestlige land. Vi antar at vi har samme interesser som dem, og at disse igjen representerer folk flest. Også når så ikke er tilfelle. Dette er noe av grunnen til at så mange har tatt så grundig feil i sine optimistiske prognoser for utviklingen i Russland og Kina eller for den arabiske våren. Mens vi ser utviklinger i det internasjonale systemet i lys av en normativ antakelse om at alle land vil bli som oss, er antatt utdaterte fenomener som religion og nasjonalisme tilbake som tunge historiske drivkrefter. En trend som i stor grad har foregått under kommentariatets radar er, som Paul R. Pillar skriver i The National Interest, at de siste to tiårene er nasjonalisme tilbake i fri og ubunden form. Han mener vi lever i «nasjonalismens tidsalder», ikke bare i Øst-Asia, hvor nasjonalistisk tankegods er tilbake på læreplanen, men også i USA, hvor tanken om amerikansk «eksepsjonalisme» er en form for nasjonalisme. Russlands nye styreform, ofte referert til som Putinisme, er også gjennomført nasjonalistisk. Alle disse landene puster på brorskapsaspektet i håp om å styrke indre samhold i påvente av hva mange antar vil bli en prøvelsenes tid. 49
6 asle toje I Europa er situasjonen noe annerledes. På halvveien mellom en nasjonal fortid og en ennå-ikke-oppnådd postnasjonal framtid sliter politikerne med å mobilisere velgernes samfunnsånd. Nasjonalstaten som i 200 år har vært rammen rundt forsøkene på å finne balanse mellom frihet, likhet og brorskap, har avstått mye av sin politiske makt til overstatlige organer. Den europeiske union, det kanskje fremste symbolet på den overnasjonale liberale orden, er, fem år inn i finanskrisen, stadig mer upopulær. 17 Kort fortalt sliter Europa med å skape jobber og økonomisk vekst. De to er umistelige for å bevare en samfunnsordens legitimitet. Historien viser at demokratier så vel som diktaturer er underlagt denne jernloven. Det at demokratier har mindre risiko for revolusjon har mer å gjøre med at vår styreform er bedre på å levere varene jevn vekst og et fleksibelt arbeidsmarked. Det haster altså å få hjulene i gang. Enkelte steder er religion igjen en politisk maktfaktor. På samme tid ser vi tegn til oppblomstring av nasjonalistisk tankegods fra ungdomsbevegelsen Génération identitaire i Frankrike, til folkhems-nasjonalistene i Sverige demokratene og nasjonalsosialistene i det greske Gyllent daggry. Disse bevegelsene bekjempes på bred front. Mens Génération identitaire unngikk med et nødskrik å bli forbudt i 2013, ble lederskikkelsene blant nazistene i Hellas fengslet etter et politisk motivert drap i I Sverige nekter alle partiene i Riksdagen å samarbeide med Sverigedemokratene. Det kan være gode grunner til dette, men det bør ikke forhindre oss i å ta på alvor det sinnelag som får deler av befolkningen til å søke seg til slike bevegelser. Enkelte mener at liberalismen, som nasjonalismen og sosialismen før den, har utviklet seg til en ideologi hvor det ene ordet fortrenger de andre. Frihet uten likhet og brorskap fortoner seg for enkelte som fremmedgjørende, meningsløst. Tilbake til Grunnloven. Nordmenn liker tanken om Grunnloven mer enn selve teksten. De færreste har lest den. Enda færre kan gjengi en eneste strofe.det har naturligvis å gjøre med at den norske Grunnloven er skrevet på arkaisk dansk, et fremmedspråk som helt fram til i dag har lagt lokk på folkelig grunnlovspatriotisme, eller politisk grunnlovsaktivisme. Norge har ingen forfatningsdomstol. Det er verdt å merke seg at en av Norges fremste statsrettsjurister, Eirik Holmøyvik, mener Stortinget rutinemessig bryter Grunnlovens paragraf 93, den som handler om suverenitetsavståelser. 18 Norske politikere har gitt fra seg svært mye av makten som en gang var samlet i stortingssalen til EU. 19 Dette peker hen mot et interessant spørsmål. Er EUs traktater overordnet grunnloven? I to skjellsettende dommer fra 1963 og 1964 fastslo Europadomstolen, at EU-retten har forrang over lovgivning fra nasjonale parlamenter. Et mer passende tiltak enn å skrive menneskerettene inn i Grunnloven ville vært å skrive inn unionens fire friheter og således formalisere de grunnlovsstridige suverenitetsavståelsene til EU. 50
7 for mye frihet? Stater som har en egen forfatningsdomstol, som Tyskland, har over tid holdt grunnloven utenfor denne maktutvidelsen, mens trenden i Norge er mer uklar. Det er med dette interessant å merke seg at Grunnloven oppdateres med nytt innhold på samme tid som dens stilling og autoritet er stadig mer uklar. En av landets fremste kommentatorer, Kjetil Wiedsvang, går så langt som å hevde «Ikke i noe annet demokrati, noe sted, noen gang, har politikerne frivillig gitt fra seg så mye makt til overnasjonale organer der de selv ikke er representert.» 20 Dette er med sikkerhet en overdrivelse. Ikke at det er usant, det er det ikke men at dette er noe unikt. Det samme kunne ha blitt skrevet om de fleste av EUs medlemsland. De spørsmål som var ment å reguleres av grunnloven vurderes og defineres nemlig i stigende grad av jurister uten folkelig mandat. Det er, dypest sett, to motstridende syn på demokratiet, som her kolliderer. Er demokratiets referanseobjekt folket, eller er det lovene? Juridifiseringen av norsk politikk gjennom spredning av legalistisk sjargong, domstolenes utvidede virkefelt og inntoget av overnasjonale domstoler i norsk rettspleie har dramatisk redusert folkevalgtes makt og virkefelt. Konstitusjonalister mener suvereniteten hviler i lovene, parlamentarister mener den hviler i folket og deres valgte representanter. Den norske grunnloven er på parlamentarismens side, EU-retten bunner i konstitusjonalisme. 21 Vi ser altså en trend hvor det liberale hegemoni utfordres hjemme og ute. Mens det er en viktig oppgave å konfrontere politisk ekstremisme, er det også på sin plass å spørre seg om noe av problemet ligger i at vi har dyrket fram en samfunnsorden som favoriserer frihet over likhet og til nær utelukkelse av brorskap. Det er ikke uten grunn at vi favoriserer det liberale markedsdemokratiet. Vår samfunnsorden har levert varene. I liberalismens tidsalder har verden blitt et bedre sted med fall i alt, fra krig til sjansen for å dø i barsel til fysisk avstraffelse av barn. Forskeren Steven Pinker påpeker at voldsnivået etter 2. verdenskrig har vært raskt fallende, sammenlignet med tidligere tider. Han mener å se en «humanitær revolusjon» drevet fram av det liberale prosjektet. Pinker karakteriserer seg selv som utviklingsoptimist og konkluderer med at «verden har aldri vært et bedre sted.» 22 Kan hende er det en verden uten mening, men det er en verden verdt å kjempe for. Den beste måten å gjøre det på er å ta tilbake noe av det som for mange synes å ha gått tapt. I så måte er det, kan hende, på sin plass at den gamle devisen Frihet, Likhet & Brorskap hentes ut av museumsmonteren og plugges tilbake i det politiske ordskiftet. noter 1 Borgheto M. La Devise «Liberté, Égalité, Fraternité», Paris, Presses Universitaires de France, 1997, s
8 asle toje 2 Sitatet tilskrives ofte encyklopediens far, Denis Diderot, trolig feilaktig. 3 Gaarder, Jostein. Sofies verden roman om filosofiens historie, Gyldendal, 1992, s Ajemian, Robert (1987) Where Is the Real George Bush?, Time Magazine, 26. januar. Journalisten rapportert at da en venn av Bush oppfordret ham til å ta noen dager på Camp David for å tenke gjennom sine planer for presidentskapet, skal Bush ha reagert med forbitrelse, «Å, visjonsgreia. 5 Fukuyama, Francis. The End of History and the Last Man. Macmillan International, Lyotard, Jean-François. The Postmodern Condition: A Report on Knowledge. minneapolis: University of Minnesota, 1984, s Saugestad, Jens. «Problematisk grunnlovsforslag», Morgenbladet, 25. januar Rokkan, S. Citizens, Elections, Parties. Approaches to the Comparative Study of the Process of Development. Oslo: Universitetsforlaget, 1970, s Laïdi, Zaki. A World without Meaning: The Crisis of Meaning in International Politics. London: Routledge, 1998, s Polanyi, Karl. The Great Transformation, Boston, Beacon Press, 1957 [1944], s Hegge, Hjalmar. Frihet, individualitet og samfunn, Oslo, 1988, Universitetsforlaget, s Organisation for Economic Co-operation and Development. Divided We Stand: Why Inequality Keeps Rising. Paris, 2011: OECD. 13 For mer, se: Loga, Jill. «Godhetsmakt: Verdikommisjonen mellom politikk og moral», Rapport Nr. 90, Institutt for Administrasjon og Organisasjonsvitenskap, 2005, Universitetet i Oslo. 14 Oftestad, Bernt T. «Frihet, likhet, men hva med enheten?» i Herland, H.N. (2013) Ny vind over Norge, s Sitert i Samuel Moyn. The last Utopia: Human Rights in History, Harvard University Press, 2010, s Semb, Anne Julie. «Why (not) Commit? Norway, Sweden and Finland and the ILO Convention 169». Nordic Journal of Human Rights 02 (2012), s «(2013). The new sick man of Europe : the European Union : French dispirited, attitudes diverge sharply from Germans. Pew-Research-Center-Global-Attitudes-Project-European-Union-Report-FINAL- FOR-PRINT-May pdf. 18 Holmøyvik, E. (2014) «Grunnlova og avtalene med EU: pragmatismens siger, det konstitusjonelle demokratiets tap» i Eriksen, E.O. & J.E. Fossum (2014) Det norske paradoks, Oslo, Universitetsforlaget: s «Sikker konstitusjonell praksis? Grunnlova og Noregs avtaler om suverenitetsoverføring», i: Nytt Norsk Tidsskrift nr. 2, 2013 s Wiedsvang, Kjetil. «Norsk avmakt», Dagens Næringsliv, Østergård, U. (1992). Europas ansigter: Nationale stater og politiske kulturer i en ny, gammel verden. København: Rosinante Pinker, Stephen. The Better Angels of Our Nature: Why Violence Has Declined. New York, 2011: Vikings
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerMenneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati
Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:
DetaljerHI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging
HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk
Detaljer1814: Grunnloven og demokratiet
1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren
DetaljerSkoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5
Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist
DetaljerVerboppgave til kapittel 1
Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse
DetaljerFrankrike sliter med krigsgjeld
Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.
DetaljerKunnskaper og ferdigheter
Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve
DetaljerPå en grønn gren med opptrukket stige
Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap
DetaljerDE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1
Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man
DetaljerKONFLIKT OG SAMARBEID
KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA
DetaljerStaten, fylkeskommunene og kommunene
Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett
DetaljerKRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010
KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere
DetaljerAnarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?
Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerKonstitusjonen av 1789
Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling
DetaljerLast ned Revolusjon!; Frankrikes blodige år - Herman Lindqvist. Last ned
Last ned Revolusjon!; Frankrikes blodige år - Herman Lindqvist Last ned Forfatter: Herman Lindqvist ISBN: 9788251624459 Antall sider: 435 Format: PDF Filstørrelse: 15.98 Mb Herman Lindqvist gir oss et
DetaljerMerkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix
Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.
Detaljerresultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår
1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste
Detaljer1. mai Vår ende av båten
1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,
DetaljerReligion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30
Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter
DetaljerHI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver
HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:
Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.
DetaljerEuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA
EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som
DetaljerNye sikkerhetsbilder?
Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM
DetaljerAngrep på demokratiet
Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som
DetaljerKoloniene blir selvstendige
Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3
DetaljerPreken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund
Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er
DetaljerLast ned Den katolske kirke og liberalt demokrati - Bernt Torvild Oftestad. Last ned
Last ned Den katolske kirke og liberalt demokrati - Bernt Torvild Oftestad Last ned Forfatter: Bernt Torvild Oftestad ISBN: 9788230012994 Antall sider: 283 Format: PDF Filstørrelse:17.34 Mb Med den store
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerKarl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo
Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.
DetaljerAtlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
DetaljerKlage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende:
Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1 Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Dette oppslaget som
DetaljerKyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013
Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:
Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus
DetaljerNordmøre i verden Ulf Sverdrup
Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget
DetaljerMange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,
Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere
DetaljerSamfunnsfag 2011-2012
Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerErik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.) Det norske paradoks. Om Norges forhold til Den europeiske union. Universitetsforlaget
Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum (red.) Det norske paradoks Om Norges forhold til Den europeiske union Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Kapittel 1 Demokratisk konstitusjonalisme i en europeisert
DetaljerRELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK
RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,
Detaljertil minne om JSJ og RE
til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
DetaljerTaking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik
Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters
DetaljerKristendommen og andre kulturer
Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden
DetaljerTale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland
Tale for dagen 17. mai 2014 ordfører Gro Anita Mykjåland Kjære alle sammen: Gratulerer med dagen Vi er historiske! Vi som er tilstede her og nå, vi er de som har gleden av å feire at det er 200 år siden
DetaljerHvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat?
Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Professor Eivind Smith Universitetet i Oslo Eivind.smith@jus.uio.no Rettsstat er et honnørord og bør derfor unngås som begrunnelse for noe som helst!
DetaljerNordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige
Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,
DetaljerInger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor
Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)
DetaljerLast ned Hymne til friheten - Flemming Rose. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Hymne til friheten Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Hymne til friheten - Flemming Rose Last ned Forfatter: Flemming Rose ISBN: 9788202507572 Antall sider: 222 Format: PDF Filstørrelse:17.78 Mb I 2006 ga daværende kulturredaktør i Jyllandsposten
DetaljerLokal læreplan i samfunnsfag 8
Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Tema: GEOGRAFI: kartet lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn Vite forskjellen mellom globus og kart Kunne forklare hva nullmeridianen
DetaljerRikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!
Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling
DetaljerFamiliemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier
1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk
DetaljerUndervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk
Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og
DetaljerPrinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør
Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet
DetaljerVÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea
1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS
Detaljer- LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING?
LIKESTILLING - LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING? Likestilling = å plassere likt Likestilling er utjevning av sosiale forskjeller. Det betyr ikke at en gruppe skal ha/få mer enn
DetaljerAdolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien
CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes
DetaljerULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK
ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda
DetaljerTILBAKE TIL POLITIKKEN
AKSEL BRAANEN STERRI TILBAKE TIL POLITIKKEN HVORDAN ARBEIDERPARTIET IGJEN SKAL BLI FOLKETS PARTI 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Harvey Macauley, Imperiet Layout og ebok: akzidenz as Dag Brekke Omslagsillustrasjon:
DetaljerLæreplan i historie og filosofi programfag
Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
DetaljerPreken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund
Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var
DetaljerTale til Sametingets plenumsforsamling
Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,
DetaljerPolitisk islam. SGO /10-04 Elin Selboe
Politisk islam SGO2400 26/10-04 Elin Selboe Politisk islam Stereotyper og essensialisme vs. mangfold og dynamikk. Globalisering og politisk islam Politisk islam og sivilsamfunnet, samt spørsmålet om demokrati.
DetaljerHvor kristent skal Norge være?
Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:
DetaljerVinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug
Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Situasjon (Jordbruks)politisk kollaps i EU Råvarepriskollaps Nasjonalt tre bobler Olje Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring Geopolitisk uro
DetaljerSamling og splittelse i Europa
Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike
DetaljerDen som har øre, han høre..
Den som har øre, han høre.. Brevene til de syv kirkene i Johannes Åpenbaring Prosess Manual Menigheten i Tyatira Utviklet av Anders Michael Hansen Oversatt fra engelsk av Ann Kristin Tosterud og Vegard
Detaljer!, fjs. sam fun nsf~g
!, fjs Mette Jostein Haraldsen Ryssevik sam fun nsf~g Kapittel 3: Norsk mangfold 40 Deli Kultur og samfunn - ä leve sammen Typisk norsk? 41 Hvem er norsk? 43 Bade norsk og same 44 Norge - et kristent land?
DetaljerEmmauskonferansen 2013. Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus
Emmauskonferansen 2013 Hildegunn M. T. Schuff Ansgar Teologiske Høgskole og ABUP, Sørlandet sykehus Religion som konfliktmateriale Religionenes fredspotensiale Det helliges ambivalens Når forsterker religion
Detaljer- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål
DetaljerDen amerikanske revolusjonen
Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet
DetaljerChristensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03
1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe
DetaljerForslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag
Forslagsnummer 1: Forslagstiller: Paul Magnus Gamlemshaug, medlem i Aust-Agder lokallag 2.avsnitt I en situasjon der denne omformingen av verden blir framstilt som en naturlov, opplever borgerne og deres
DetaljerEuropeisk integrasjon
Europeisk integrasjon 1947-2004 Oversiktsforelesning HIS1300Met, 2. mai 2011 Forelesningens hovedpunkter Gjenoppbygging, vekst og velferdsstat Drivkrefter bak europeisk integrasjon Bremseklosser for europeisk
DetaljerDemokratiets kår og forutsetninger i Europa. John Erik Fossum ARENA, UiO
Demokratiets kår og forutsetninger i Europa John Erik Fossum ARENA, UiO Utgangspunkt: Analysen av demokrati i dagens Europa må ta EU i betraktning. Hvorfor? EU har en demokratisk formålsparagraf EU har
DetaljerRELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP
1 RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP Hva krever vitenskap? Side 104, avsnitt 2, linje 1 og 2. Hva bruker vi for å finne årsak til sykdommer i dag? Side 105, teksten til bildene, linje 2. Hva var vanlig å tro
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph
DetaljerEtnisk og demokratisk Likeverd
Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene
DetaljerVi ber for hver søster og bror som må lide
Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul
DetaljerPreken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus
DetaljerÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK
HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger
DetaljerKina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:
Rollekort Det bør være tre eller fire elever på hvert land. Det bør være minst fem land for at spillet skal fungere godt, dvs. minst 15 elever. Er det over 20 elever og behov for flere land, er det satt
DetaljerEn usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet
Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 Har du noen ganger tenkt på hvordan det var å leve i en annen
DetaljerGeneralforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.
EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten
DetaljerDet frie menneske og samfunnet
Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi
DetaljerFOLKERETT - Introduksjon. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
FOLKERETT - Introduksjon Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Oversikt Hva er folkerett og folkerettsfaget? Trenger norske jurister folkerett? Folkerett som «yrke» Folkerett - læringskrav mv. Hva
DetaljerBakgrunn. Grunnlovsforslag (2015-2016) Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell
Grunnlovsforslag (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård Vegar Solhjell Dokument 12: (2015-2016) Grunnlovsforslag fra Karin Andersen, Heikki Eidsvoll Holmås og Bård
DetaljerSAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige
SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:
Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine
DetaljerPresentasjon Landsmøtet Svolvær
Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av
DetaljerTalen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.
Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og
DetaljerMakt- og demokratiutredningen
Hadi Lile Makt- og demokratiutredningen NOU 2003: 19 Bok: «Makten og demokratiet: en sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen» av Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle (kapittel 7) www.sv.uio.no/mutr/
DetaljerKjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve
Kjære lesere! Vi ber dere innstendig om å ta del i de videodokumentarene vi her har lagt ut, og som belyser hva vi er vitne til i dag, nemlig et økonomisk «krakk» som ligger an til å bli verre enn «krakket»
DetaljerHva skjer når EU truer velferdsstaten?
Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet
Detaljer