MHS hadde i 2013 et positivt økonomisk resultat, mye takket være givernes innsats. Misjonsmarka 2: MHS I 2013S.4

Transkript

1 MHS hadde i 2013 et positivt økonomisk resultat, mye takket være givernes innsats. Misjonsmarka 2: MHS I 2013S.4

2 MISJONSMARKA LEDER MISJONSMARKA INNHOLD LEDER HVORDAN BYGGES OG UTVIKLES DEN? Som dere vil se av dette nummeret av MM, gikk driften i 2013 omtrent i balanse, med et forsiktig overskudd på ca , mot et budsjettert underskudd på ca Resultatet ble på denne måten ca. 0,5 mill kr bedre enn planlagt. En hovedårsak til dette resultatet er rett og slett en bedring i gaver fra våre givere. Det er gitt flere gaver, og dette gir et positivt sluttresultat. På denne måten bygger vi egenkapital i stedet for å tære på den (og det er heller ikke så mye å tære på). Vi er, som tidligere nevnt, midt inne i forberedelsen av ny strategiplan for perioden I den forbindelse har vi sett litt på utviklingstrekkene for vår økonomi. Et første funn er at gaveinntektenes andel av den totale økonomien har blitt redusert fra 27 % i 2002, til 13 % i 2012, med en viss stigning i 2013 på grunn av det gode gaveresultatet. Et motsatt funn, er at andel offentlige tildelinger har økt fra 45 % i 2002 til 72 % i Dette siste kan forstås på to måter: Litt brutalt formulert sier det at at MHS har blitt mer avhengig av offentlige tildelinger. En annen måte å se dette på, er å si at MHS har blitt bedre til å skaffe offentlige inntekter. Disse tildelingene er imidlertid hardt tilkjempet, fordi de er basert på resultater vi har hatt innenfor utdanning av studenter (studiepoeng), disputaser og publisering av forskning (publiseringspoeng). I kommende år vil vi se at denne andelen øker videre på bakgrunn av større forskningsprosjekter vi har blitt tildelt, blant annet fra Norges Forskningsråd. INNHOLD S.4 MHS I 2013 Misjonsmarka presenterer utdrag fra Misjonshøgskolens årsrapport for S.7 HVEM ER MHS-GIVEREN? Gavene fra enkeltpersoner var i fjor på 4,6 millioner kroner, og vi spør hvem gjennomsnitts MHS-giveren er. S.8 DIAKONI SOM OMSORG ELLER RETTFERDIGHET? For første gang er bevegelsen Femmes Pour Christ (FPC) i Kamerun blitt gjenstand for forskning i praktisk teologi/ diakoni. Det som disse for så vidt positive tallene tildekker, er det faktum at basisfinansieringen av høgskolen er 5-6 mill kroner lavere enn hva en sammenligning med andre statlige og private høgskoler tilsier. Vår basisbevilgning utgjør ca 30 % av den offentlige tildelingen, mens andre høgskoler har % dekning. Dette gjør at vi hele tiden må drive meget kostnadseffektivt, noe jeg har min stab å takke for at vi i det hele tatt evner. S.11 STUDENTEN S.12 MHS NYTT S.14 SR-SIDEN Men våre personlige givere og støttespillere skal også takkes. Som jeg har nevnt både her og i brevs form: Det er dere som gir oss handlingsrom! Skal denne høgskolen utvikle seg over tid, vil det inntil skjevheter i offentlig tildeling utlignes, være stort behov for din støtte. Vi håper derfor på et godt giverår også i 2014! Kamal Dhakal fra Nepal studerer globale fag ved MHS og skriver masteroppgave om konvertering til kristendommen i hjemlandet. Les om utdeling av Årets Penn og FOKUS, kurs i menighetsutvikling. Les om «Studiebarometer» og studentmiljøet ved MHS. Rektor Bård Mæland WEB: Ansvarlig redaktør: Kristin Fjelde Tjelle Grafisk design: Georg Tveitane Redaksjon: Magnar Kartveit, Karina Sanni, Gerd Marie Ådna Forsidefoto: Elin Eike Worren Telefon: Adresse: Misjonsmarka 12, 4024 Stavanger E-post: misjonsmarka@mhs.no Opplag: 2300, 5 nr per år Trykk: Gunnarshaug trykkeri Årgang: 40 Bankgiro: /3

3 MISJONSMARKA MHS I 2013 MISJONSMARKA MHS I 2013 Tekst: Bård Mæland/Kristin Fjelde Tjelle Foto: Elin Eike Worren Misjonsmarka presenterer her utdrag fra Misjonshøgskolens årsrapport for Årsrapporten finnes i sin helhet på våre hjemmesider: 4/5 HOVEDTREKK 2013 var MHS femte fulle år som vitenskapelig høgskole (akkreditert i 2008). Året har vært preget av følgende forhold: fortsatt arbeid med økonomiske langtidsprognoser og omstilling av organisasjonen, økt innsats for inntektsskaping, tilslag på flere større forskningsprosjekter med ekstern finansiering, fortsatt nedgang i studiepoengsproduksjon, fortsatt økning i forskningspublisering, konsolidering av ny lederstruktur gjennom forsterket faglig ledelse/rektorat gjennom prorektorfunksjoner for forskning og utdanning, og et positivt årsresultat. UTDANNING MHS studieprogram har en klar global og tverrkulturell orientering, som gir føringer for hvilke samfunnsbehov utdanningene sikter mot: 1. Utdanningsprogrammene i teologiske fag (bachelor i teologi, bachelor i bibeloversettelse, master i teologi, cand.theol., erfaringsbasert master i praktisk teologi) setter fokus på globale, kirkelige spørsmål og forbereder til arbeid som prest i en flerkulturell norsk så vel som en internasjonal sammenheng. 2. Utdanningsprogrammene i religion, kulturelle og globale studier (bachelor i religion, kultur og globalisering, bachelor i samfunnsfag, master i globale studier, erfaringsbasert master i interkulturelt arbeid) setter fokus på globale, religions- og kommunikasjonsspørsmål og forbereder til ulike typer arbeid i kirke, organisasjonsliv, forretningsliv og offentlig sektor i internasjonal så vel som norsk sammenheng. MHS utdannet 65 kandidater i 2013, mot 75 i 2012 og 73 i Skolen har hatt en nedgang til 188,7 helårsekvivalenter, fra 204,4 i 2012 og etter en topp på 224,3 i Også tallet for primærsøkere har gått markant ned, fra 84 til 63. Det er behov for et sterkt fokus på rekruttering til og markedsføring av høgskolens studier. MHS hadde i 2013 totalt 37 internasjonale studenter (2010: 17; 2011: 20; 2012: 36). MHS igangsatte i 2013 arbeidet med å utvikle nettbaserte utdanningstilbud, og 2-3 pilotemner ble startet opp. Det ble videre innledet et samarbeid med Det teologiske Menighetsfakultet om nettbaserte kurs i trosopplæring. MHS har 27 PhD-studenter (2010: 21; 2011: 24; 2012: 29), hvorav fem er finansiert av Kunnskapsdepartementet. Andelen internasjonale PhD-studenter er 12, altså nærmere halvparten, primært fra Afrika, noe som understøtter MHS globale profil. MHS hadde i 2013 kun én disputas, mot fem disputaser året før, som var ny rekord. MHS har et fokus på læringsmiljøet, og i 2013 ble det gjennomført en læringsmiljøundersøkelse hvor svarprosenten var på 33 %. Skolen roses av studentene for sitt gode miljø, flinke og engasjerte forelesere og skårer høyt når det gjelder det faglige utbyttet av undervisningen. På spørsmål om studentenes totale opplevelse av det å være student ved MHS, svarer 90 % at de opplever den som svært bra eller bra, og over 90 % vil anbefale MHS til vennene sine.

4 MISJONSMARKA MHS I 2013 MISJONSMARKA GAVER TIL MHS 6/7 FORSKNING MHS faste forskerstab besto i 2013 av 14,5 årsverk lærere, samt 1,5 postdoktor og 5,8 doktorgradsstipendiater. Den faste forskerstaben produserte i 2013 totalt 65 publiseringspoeng mot 40,0 i 2012 og 31,2 i Dette er et rekordhøyt tall som igjen vil plassere MHS blant forskningstoppene i landet. MHS har i 2013 lykkes med tre søknader om forskningsfinansiering: To prosjekter med midler fra Den norske kirkes trosopplæringsreform. Dette har posisjonert MHS i forhold til gjennomføringen og evalueringen av en sentral reform i Den norske kirke, og dermed bidratt til forskning på kirkens globale misjonsoppdrag i Norge, men med et globalt fokus. I desember 2013 fikk MHS tilslag fra FRIPRO/NFR på en større forskningssøknad om bibeltolkning blant den østafrikanske folkegruppen maasai. Prosjektet vil i tillegg til prosjektleder, knytte til seg ett PhD-prosjekt og et postdoc-prosjekt. FORMIDLING MHS opplever stor interesse fra kirke- og samfunnsliv når det gjelder høgskolens kompetanse, både fra enkeltpersoner og fra større bedrifter/organisasjoner og offentlig sektor som ser behov for styrking av egen kompetanse innenfor fagområder som etikk, religionsvitenskap (særlig islam) eller interkulturell kommunikasjon. MHS arbeider aktivt og målrettet for å utvide slike relasjoner regionalt og nasjonalt. MHS arrangerer og deltar ved en rekke arrangementer som er åpne for det brede publikum. Særlig fokus har høgskolens to årlige minneforelesninger. Ved den ene av disse, Bjørn Bue-forelesningen i menneskerettigheter, foreleste Zija Meral ved University of Cambridge om trosfrihet og religiøs forfølgelse. Arrangementet var et samarbeid med Det Norske Misjonsselskap, og hadde et betydelig internasjonalt oppmøte. Utover dette deltar MHS vitenskapelig ansatte inn mot samfunns- og kirkeliv i form av ulike typer formidlingsoppdrag, slik som foredragsvirksomhet, kommentarer, kronikker og intervjuer i dagspressen, samt tekstgjennomgang og forkynnelse i ulike kirkelige sammenhenger. RAMMER OG RESSURSER MHS resultatregnskap for 2013 viser et positivt resultat på kroner. Dette er vesentlig bedre enn i 2012, med et underskudd på kr, og er også bedre enn budsjettert. MHS samlede budsjett i 2013 var på vel 33,9 millioner kroner. De innsamlede gaver utgjorde 5 millioner kroner av inntektene; gavene fra enkeltgivere var bedre enn i Inntektene fra gaver er fremdeles en betydelig inntektskilde for skolen, selv om disse utgjorde en større andel tidligere. MHS fikk i 2013 en tildeling fra Kunnskapsdepartementet på 21,4 millioner kroner og 1,28 millioner kroner fra Kulturdepartementet til drift av Misjonsarkivet. MHS hadde per ,9 årsverk fordelt på 41 ansatte. 22,5 av årsverkene er undervisnings- og forskerstillinger. Den faste staben med vitenskapelig ansatte bestod i 2013 av 15,1 årsverk, i tillegg til 5,8 doktorgradsstipendiater og 1,5 postdoktorstillinger. Ellers er årsverkene på MHS fordelt mellom ledelse (2), utdanningsadministrasjon (4,5), bibliotek (1,8), arkiv (2) og drift og vedlikehold (1,4). MHS har siden 2009 hatt en likestillingsplan hvor målet har vært å kvalifisere flere kvinner til stillinger innen utdanning, forskning og ledelse. I 2013 ble 50,1 % av årsverkene utført av kvinner, mot 48,9 i 2012, 43,1 i 2011 og 37,4 i For undervisnings- og forskerstillingene utgjorde kvinnene 33,6 %, mot 28,8 i 2012, 27,1 i 2011, og 23,8 i Et viktig mål i likestillingsplanen ble oppfylt i 2013 da den første kvinnelige professor ble utnevnt ved MHS. Misjonshøgskolen har i 2013 arbeidet med en omfattende revisjon av sin beredskapsplan, hvor planverk for ulike typer kriser og uønskede hendelser inngår. I 2013 ble det også utarbeidet en ny handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse. HVEM ER Tekst: Kristin Fjelde Tjelle MHS hadde i 2013 et positivt økonomisk resultat, mye takket være givernes innsats. Gavene fra enkeltpersoner var i fjor på 4, 6 millioner kroner. Faktisk kr bedre enn året før! I tillegg mottok skolen vel kroner fra menigheter, og en testamentarisk gave på kroner. De årlige gaveinntektene på rundt 5 millioner kroner er svært viktige for MHS, og gir det nødvendige handlingsrom til å kunne realisere skolens oppdrag og visjoner. En oversikt over gaveinntektene siden 2008 viser likevel at det har vært en reell nedgang, ikke minst når det tas høyde for lønns- og prisveksten i perioden. Vi gleder oss likevel over økningen fra 2012 til 2013, ikke minst i antallet gaver som har økt fra til ÅR TOTALE GAVE- INNTEKTER ANTALL GAVER GJENNOMSNITTS- GAVE PR GIVER ,6 mill kr kr ,2 mill kr kr ,5 mill kr kr ,7 mill kr kr ,8 mill kr kr ,1 mill kr kr HVEM ER SÅ DEN GJENNOMSNITTLIGE MHS-GIVEREN? Det er god kjønnsbalanse mellom våre givere. I 2013 gav kvinner 2,2 millioner og menn 2,4 millioner kroner. Av de som har gitt gaver siden 2008 kommer 782 fra Stavanger-regionen, mens 457 befinner seg i Østlandsregionen. Giverne fordeler seg ellers slik: Bjørgvin 295, Sørlandet 254, Møre 178, Trøndelag 85 og Nord Norge 132. Gjennomsnittsalderen på MHS-giveren i 2013 var 73,6 år, mens den i 2008 var 72 år. For å konkludere: Den gjennomsnittlige MHS-giver er en kvinne eller mann fra Rogaland på vel 70 år. Fra vår side vil vi: Først og fremst takke alle giverne våre (uavhengig av kjønn, alder, geografisk tilhørighet) for generøse gaver til MHS! Arbeide for å rekruttere nye givere, i alle aldersgrupper, fra alle deler av landet!

5 MISJONSMARKA FORSKNING MISJONSMARKA FORSKNING SOM OMSORG ELLER RETTFERDIGHET? Tekst & foto: Terese Bue Kessel Du kan ingenting, du kan ingenting, du kan ingenting! Dette selvbildet blir unge jenter i Nord-Kamerun indoktrinert fra de er små, forklarer en leder i Femmes Pour Christ (FPC), på norsk Kvinner for Kristus. 8/9 FAKTA: For første gang er bevegelsen Femmes Pour Christ (FPC) Kvinner for Kristus, i Den evangelisk lutherske kirken i Kamerun, blitt gjenstand for forskning i praktisk teologi/ diakoni. Kvinnearbeidet i kirken ble fra 1975 organisert i denne bevegelsen og har nå medlemmer. Terese Bue Kessel disputerte i januar 2014 med avhandlingen Between God s Sharing Power and Men s Controlling Power: A quest for Diaconal Empowerment and Transformation in Femmes Pour Christ in Cameroon. Jeg er på feltarbeid i Ngaoundéré og undersøker om jordbrukskvinner erfarer myndiggjøring (empowerment) og endring (transformation) i hjem, kirke og samfunn gjennom sitt engasjement i FPC. 17 aktive kvinner i bevegelsen blir dybdeintervjuet. De har liten utdanning og lever av en improvisasjonsøkonomi. De forteller om en hverdagskamp som forsørgere for store barneflokker, om vold og ensomhet i familien, om alkoholmisbruk, utroskap og konsekvensene av HIV/AIDS pandemien som «herjer i alle nabolag». De forteller om et fristed i kvinnebevegelsen. Gjennom opplysnings- og holdningsarbeidet trenes de i ukentlige samlinger til å undervise hverandre i tema om familieforhold, helse, skolegang og kristen tro. Vi pusher dem til å delta i diskusjoner, til å sette ord på sitt syn slik at de erfarer at de kan noe, sier lokale ledere. HVERDAGSDIAKONIEN STYRKER KVINNENE Datamaterialet er analysert fra et kritisk, økumenisk diakonalt perspektiv med teorier knyttet til myndiggjøring og transformasjon. Funnene viser at bevegelsen lykkes til en viss grad med målet om å styrke kvinner åndelig og materielt, samtidig som store utfordringer gjenstår. Gjennom Bibelens budskap om verdighet og likeverd mellom kjønnene utvikler kvinnene en ny identitet. Gud oppleves som en som deler sin ånd og kraft. FPC gir fellesskap, ny kunnskap, lederutvikling og mulighet til å videreføre kulturell sykebesøkspraksis med bibelsk innhold. Kulturen bidrar til å utvikle diakonale kvinner. Hverdagsdiakonien, basert på gjensidighet og tilhørighet, er en investering i sosial kapital hvorfra de selv kan hente hjelp når de trenger det (emergency social capital). DIAKONI SOM RETTFERDIGHET? FPC representerer en kontrast til det patriarkalske samfunnets syn på kvinnen som underordnet mannen. Samtidig farger dette synet til en viss grad undervisning og praksis i bevegelsen. Når bibeltekster om mann og kvinne tolkes med kulturelle briller, blir kvinner ikke istandsatt til å stille rettferdige og kritiske spørsmål til undertrykking. De beholder sin underordnede identitet i hjemmet der menn kontrollerer dem. FPC er en dynamisk diakonal bevegelse med fokus på omsorgsfull tjeneste. Diakonien nedenfra er ikke for andre, men med hverandre. Den myndiggjør kvinnene og transformerer kirken til en diakonal kirke utover institusjonsdiakonien. Men, fokuset på å utvikle kvinnelige, kirkelige subjekt, gode mødre og omsorgspersoner, har gått på bekostning av å utvikle kvinnenes økonomiske rolle i hjemmet. De er marginalisert i samfunnet grunnet svak familieøkonomi. Bevegelsen mangler en systematisk refleksjon om diakoni som rettferdighet. Dette hindrer legitimitet til å bli en enda tydeligere kraft til oppreisning for kvinner.

6 MISJONSMARKA ANDAKT MISJONSMARKA STUDENTEN 10/11 ER GITT DEG I GAVE I Trøndelag har vi hatt en veldig spesiell vinter. Ja, den har vært spesiell. Vi har hatt tørke. Over to måneder uten regn. For trøndere er det nesten ikke til å forstå. Det er da ikke sånn det skal være. Her skal det ligge snø. Skiløypene skal være i topp stand, alpinbakken skal være full av mennesker og ungene skal ake. Men nei. Denne vinteren har vært tørr. I det store perspektivet aner ikke vi i Trøndelag hva tørke er. I verdenssammenheng er vi privilegert med vann. Vann nok til at vi får dekket behovene til drikke og hygiene. Likevel var det ikke så få blant oss som begynte å kjenne på det ubehagelige. «Hva skyldes dette? Er det et tegn på klimaendring?» De spørsmålene kan vi godt stille oss. Som forvaltere av det fantastiske skaperverket Gud har gitt oss må vi stille oss spørsmålene. «Hvordan tar vi vare på det Gud har gitt oss?» Kanskje handlet ikke tørken i Trøndelag om klimaendringer. Det kan vi ikke si. Det vi kan si er at Guds gode jord er truet. Det handler om et oppdrag vi mennesker har fått helt fra skapelsen av. Det handler om teologi. Det handler om diakoni, og det handler om det å være en neste. Uten å bidra til å ivareta rammevilkårene for at andres behov kan blir dekket, nytter det lite å dele ut smuler og almisse. Bønnen vi ber hver gang vi ber Fadervår, «Gi oss i dag vårt daglige brød», er en bønn til Gud, men det er også en bønn som vender innover mot oss selv. Gud gir, og vi skal dele. Dele ressursene. Dele det gode Gud har gitt oss. I den nye salmeboka har vi fått en flott ny salme på nr Den er basert på teksten fra hustavlen «Ropet fra en såret jord» som biskop Finn Wagle har skrevet. Melodien er komponert av Arne Bendiksen. Denne salmen er en salme for ettertanke og mot: FAKTA: Åse Rugland er sogneprest i Orkdal. Tidligere MHSstudent. Menneske, du som har kunnskap, jorden er gitt deg i gave, en vev uten sømmer en helhet fra Gud, riv ikke veven i stykker. Menneske, selv er du innfelt i denne jordiske orden. Du har det du fikk og må gi når du går, alt er et lån og en gave. STUDENTEN KAMAL DHAKAL Tekst og foto: Karina Sanni Kamal Dhakal kom til Norge på sensommeren Han kom fra en landsbygd i Pyuthandistriktet i Nepal for å ta en master i globale studier på MHS. Hvorfor studere i Norge og på MHS? Jeg visste at Norge var et rikt land med lave studiekostnader sammenlignet med andre land. En mastergrad fra Norge er høyt verdsatt i Nepal. Misjonshøgskolen fikk jeg høre om gjennom bekjente, og det var grunnen at jeg søkte på akkurat denne skolen. MASTEROPPGAVE I sin masteroppgave forsker han på konvertering til kristendom i Nepal, og hvordan dette er en måte å bryte ned sosialt og kulturelt hierarki i det nepalske samfunnet. Antallet konverterte til kristendommen har økt kraftig i Nepal de senere årene, og selv kjenner han mange som har tatt dette valget. Dessverre er det mange som opplever fordommer, forteller Kamal. LIVET ETTER STUDIENE Etter endt utdanning i Norge, er han klar for livet i hjemlandet. I sommer flytter han tilbake til den lille landsbyen Torboag sammen med sin kone, som også er kommet til Norge. Det som har overrasket henne med Norge, er at samfunnet er så godt organisert. Det er orden på alt! Nepal er et av verdens fattigste land, og Kamal vil bruke sin utdanning fra MHS til å arbeide med å utvikle hjemlandet.

7 MISJONSMARKA NYTT MISJONSMARKA NYTT NYTT FOKUS - KURS I MENIGHETSUTVIKLING MHS opprettet i 2008 et Senter for menighetsutvikling (SMU), lokalisert til Seksjon for misjonsteologi og praktisk teologi, og med praktikumsrektor Hans Austnaberg som leder. Senteret har satt fokus på behovet for utvikling og vekst på menighetsplan innenfor Den norske kirke, og har særlig lagt vekt på å formidle erfaringer fra menighetsplanting og menighetsutvikling i andre land til norske, folkekirkelige forhold. For mer informasjon, kontakt Oddbjørn Stangeland (sogneprest i Ålgård menighet og prosjektleder) Mobil: E-post: oddbjorn.stangeland@mhs.no Les mer på mhs.no eller ÅRETS PENN TIL MAGNAR KARTVEIT For å fremme norsk forskning i forhold til dens faglige omverden, har vi et nasjonalt system for å måle antallet publiseringer i visse godkjente tidsskrift og bokserier. MHS har i de siste årene ligget i det nasjonale toppsjiktet når det gjelder vitenskapelig publisering, med et høyt snitt på denne målingen. For å sette internt fokus på vitenskapelig publisering tildeler Forskningsutvalget ved skolen hvert år en Årets penn til den av kollegene som har høyest publiseringsrate. For 2013 var det professor Magnar Kartveit som ble denne heder til del, med en monografi på et kjent tysk fagbokforlag i tillegg til flere artikler. Mandag 10. mars fikk han overlevert både penn og diplom. Senteret viderefører det fokus MHS og Det Norske Misjonsselskap (NMS) gjennom flere år har hatt på spørsmål som går på menighetsplanting og menighetsutvikling innenfor Den norske kirke. Det inviteres nå til kurs i menighetsutvikling. Kurset FOKUS muligheter i lokalmenigheten bygger på «Leading your church into growth» - et kurs som er velprøvd i den anglikanske kirke gjennom 20 år, og som har stimulert vanlige folkekirkemenigheter til vekst. FOKUS er for alle som ønsker utvikling og vekst i menigheten. Det anbefales lederteam å reise sammen på kurset - stab, menighetsråd, frivillige medarbeidere. Det arrangeres kurs i september 2014 og februar 2015 i henholdsvis Stavanger og Gran. 1 2 & 3 ÅRETS PENN 2013 Prisen Årets Penn for 2013 gikk til professor Magnar Kartveit. Foto: MHS FOKUS-KURS Senter for menighetsutvikling ved MHS inviterer til kurset FOKUS. Foto: Jan Inge Haga SENTER FOR MENIGHETSUTVIKLING INVITERER TIL KURSET: FOKUS MULIGHETER I LOKALMENIGHETEN 12/13

8 MISJONSMARKA SR-SIDEN MISJONSMARKA MISJONSARKIVET Hans C. Kvåle Studentrådsleder MHS 2013 FRA MISJONSARKIVET Tekst: Gustav Steensland SIDEN STUDENTENES VURDERING AV DET SOSIALE MILJØET VED MHS For første gang har det blitt foretatt en undersøkelse som sier noe om hva studenter mener om studiet sitt. Studiebarometeret fikk i høst veldig mye oppmerksomhet. Studiebarometeret er en landsdekkende undersøkelse laget av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), som sier mye om kvaliteten ved de forskjellige studiene rundt om i landet. Når svarene var samlet inn og analysert, kunne man se at MHS gjorde det veldig bra på denne undersøkelsen. Vi ligger over landsgjennomsnittet på en hel del punkter. Dette er absolutt kjempegode nyheter! For å lese mer om MHS sine resultater, se på nyhetssidene til mhs.no. Eller du kan gå inn på studiebarometeret.no. En oppfordring til alle dere: Hvis dere har ideer til ting vi kan arrangere eller gjøre for dere, så kom og snakk med oss! Skriv til oss på Facebook eller send oss en sms. Vi er her for dere! 14/15 Samtidig er det noen ting vi må ta til oss, både vi i Studentrådet og de ansatte. Det sosiale miljøet ved MHS fikk en score på 3,89, så vidt under landssnittet på 3,92. Vi ønsker å ha et godt sosialt miljø ved vår skole, og vi er ikke fornøyd med 3,89! Vi vil gjøre det vi kan for at våre medstudenter skal trives her! I forlengelsen av dette har Studentrådet fått bevilget 30 % mer økonomiske midler av Velferdstinget i Stavanger, nettopp for at studentene ikke er tilfreds med miljøet. Vi har satt oss ned og laget en større arrangementsplan for våren. Vi er allerede godt i gang med torsdagsquiz. I løpet av april og mai tenker vi å utnytte en del av de dagene det blir knallfint vær, ved å arrangere spontane grilldager. Da handler vi inn pølser og burgere og så griller vi ute på plassen fra klokken to. I tillegg til dette vil rektor og direktør invitere studenter hjem til seg i henholdsvis mai og juni. Vi planlegger også en større konsert i løpet av mai. Studentrådet vil arbeide hardt for å forbedre studentenes sosiale miljø ved MHS. Foto: Elin Eike Worren Misjonsskipet Elieser ble sjøsatt 23.mai 1864 fra Bradbenken i Bergen. 150-års jubileet vil bli markert med avduking av en plakett 23. mai på nettopp Bradbenken, og 25. mai avholdes det jubileumsgudstjeneste i Bergen domkirke. Les mer på hjemmesidene til NMS: Etterkommere etter Nils Landmark, som gjorde tjeneste som kaptein på misjonsskipet Elieser, har gitt et maleri av skipet i gave til Misjonsarkivet. Bildet har en inskripsjon i nedre kant: «BARQUE ELIESER -- CPT LANDMARK». Denne kan tyde på at maleriet var gitt til eller bestilt av Landmark selv. Maleriet er nå utstilt i Misjonsmuseet ved MHS. Se mer informasjon om Elieser på Foto: Gustav Steensland, Referanse: MHS/A-1063/Uc Misjonsarkivet har hatt sine lokaler ved MHS siden Dets målsetting er bevaring og tilgjengeliggjøring av arkivmateriale fra Det Norske Misjonsselskap (NMS) og nærstående virksomheter, personer og steder. Som åpent forskningsarkiv er det tilgjengelig for brukere fra inn- og utland. Se

9 EN DANNELSESREISE TIL ROMA? KVELDSKURS MED STUDIETUR Torstein Jørgensen, professor i Kirke- og misjonshistorie, tar deg med på en dannelsesreise til Roma. Gjennom kilder og litteratur vil du på kurset Roma i vår felleseuropeiske arv følge et utvalg historiske veier tilbake til Roma. Du vil videre kunne fordype deg i viktige sider ved utformingen av vår felleseuropeiske kulturelle og religiøse arv. Kurset består både av en forelesningsserie og én ukes studietur til Roma. For ytterligere informasjon, kontakt: Torstein Jørgensen: torstein.jorgensen@mhs.no Inger Brit Haugen: inger.brit.haugen@mhs.no FORELESNINGER: STUDIETUR: LES MER OM KURSET PÅ GLOBALT MILJØ MED STUDENTER FRA HELE VERDEN Misjonshøgskolen er en vitenskapelig høgskole med studietilbud i teologi, religion, kultur, samfunn og interkulturell kommunikasjon. Studentene våre kommer fra hele verden. Som student hos oss kan du ta deler av utdannelsen ved samarbeidsinstitusjoner i Afrika, Asia, Europa, Nord-Amerika eller Sør-Amerika.