BEHOVSDREVET. 02:BEHOV 1. utgave

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BEHOVSDREVET. 02:BEHOV 1. utgave"

Transkript

1 BEHOVSDREVET INNOVASJON 02:BEHOV 1. utgave

2 :BEHOV INNOVASJON BEHOVSDREVET

3 1:UTFORDRINGEN 2:METODER FOR INVOLVERING AV BRUKERE 3:HVEM SKAL MAN OPPSØKE? 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV 4.1:INTERVJU 4.2:OBSERVASJON 4.3:SPØRREUNDERSØKELSER 4.4:FOKUSGRUPPER OG WORKSHOPS 5:HALVSTRUKTURERTE INTERVJUER - STEG FOR STEG INNHOLD

4 :UTFORDRINGEN er å finne en god ramme for oppgaven. Utgangspunket for et prosjekt kan være et identifisert behov, eller et forslag til løsning. Ofte er det lurt å ta ett skritt tilbake. Et behov kan gjerne være spesifikt, og knyttet dagens løsning. Det opprinnelige startpunket kan være et behov for bedre betjening av et produkt. En gjennomgang av behov med et bredere fouks kan vise at et helt anderledes produkt kan eliminere problemet, og samtidig løse flere utfordringer. Forsøk å løfte fokus! Et nyttig hjelpemiddel i definering av oppgaven er å studere situasjonene og omgivelsene rundt et behov. Er det et større underliggende behov? Foto: SINTEF T&S 1:UTFORDRINGEN

5 :Metoder for involvering av brukere Brukere kan involveres på mange måter i en innovasjonsprosess. De kan representeres gjennom statistikk og rapporter, de kan være informater, rådgivere, eller de kan delta som partnere i prosessen. Det er en trend som går i retning av at brukerne i stor grad blir partnere i prosessen. I helsesektoren kan dette være en god løsning, fordi brukergruppene har en så spesialisert kunnskap at deres deltakelse er uvurderlig. Behovene er ofte så komplekse at brukerne har best forutsetning for å se helheten. 1. Hvis målet for et prosjekt er forbedringer basert på dagens praksis Intervjuer, historiefortellinger, fokusgrupper, kulturelle prober. (hva brukerne forteller) Oppgaveanalyser, brukbarhetstester, tids-og bevegelses studier, observasjoner, etnografi (hva brukerne gjør) 2. Hvis målet er en fremtidig tjeneste eller et produkt Rollespill, brukerkarakterer, scenario, codesign. (hva du kan observere sammen med brukerne) Figuren til høyre viser hvordan brukerne kan involveres avhengig av målet med prosjektet. 2:METODER FOR INVOLVERING AV BRUKERE

6 I løpet av en utviklingsprosess vil det være naturlig å bruke metoder fra begge punkter. Mange av metodene under 1 er nyttig uansett fokus i prosjektet, og metodene i punkt 2 kan være vanskelig å gjennomføre med enkelte brukergrupper. Personer med demens vil for eksempel ha problemer med å delta i idégenereringsprosesser. 2:METODER FOR INVOLVERING AV BRUKERE

7 :BRUKERNE er personer som er direkte eller indirekte i kontakt med et produkt, en prosess eller en tjeneste. Primærbrukere er gjerne de brukerne som løsningen først og fremst lages for. Et produkt eller en tjeneste kan gjerne ha flere primærbrukere, som ved en løsning som skal brukes av både pasienter, leger og sykepleiere. Sekundærbrukere kan for eksempel være pårørende til personer i målgruppen, helsepersonell, servicepersonell eller innkjøpere. Tertiærbrukere er ledelse, myndigheter, andre som kan påvirke resultatet av løsningen uten å selv være direkte brukere Uønskede brukere er også viktig å ta hensyn til. Det kan være alt fra barn som kan skade seg på foreldrenes hjelpemidler til personer som ønsker å stjele opplysninger etc. I tillegg til de ulike brukerne, vil det være viktig å oppsøke andre informanter som kan noe om behovsområdet. Eksempler på slike informanter kan være spesialister innen et fagområde For at man skal lykkes med å utvikle et produkt eller en tjeneste er det viktig å kjenne behovet til alle som kan komme i kontakt med produktet eller tjenesten. Ved å involvere et bredt utvalg av informanter, sikrer man at produktet eller tjenesten svarer på behovet til alle brukere det vil komme i kontakt med. På denne måten etableres utviklingsprosjekter basert på virkelige opplevde behov i sektoren, og man minimerer forretningsrisikoen. 3:HVEM SKAL MAN OPPSØKE?

8 :EKSEMPEL Skal man kartlegge behov relatert til demens kan informantene være personer med demens, deres pårørende, offentlige og private omsorgsytere, personalet på aktivitetssentra, helsepersonell i både primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og på sykehjem og frivillige hjelpere. Skal et konkret hjelpemiddel utvikles, bør man også kjenne behovene til produsenten og hjelpemiddelsentralene som tildeler slike hjelpemidler. Foto: Anne Moseby 3:HVEM SKAL MAN OPPSØKE?

9 BRUKERSEGMENTERING :DET er som normalt verken gjennomførbart eller lønnsomt å tilpasse produkter til hver enkelt bruker eller kunde. Derfor er det nyttig å dele inn mulige brukere etter kriterier slik at man kan forholde seg til mer enhetlige brukergrupper. I helsesektoren er det ofte ikke mulig å lage så diffensierte grupper. Et produkt må eksempelvis kunne brukes av alle ansatte på et sykehjem - uavhengig av bruksfrekvens eller interesse for teknologi. Tilsvarende vil et produkt for eldre hjemmeboende personer måtte kunne tilpasses en svært fragmentert gruppe. Prinsipper fra universell utforming kan være nyttig i denne prosessen. Synshemmede, hørselshemmede, bevegelseshemmede og kognitivt svekkede er ofte viktige brukergrupper når løsninger for helsesektoren skal utvikles. Ved å ta hensyn til et stort spekter av brukerkrav, kan ofte prosessen framstå som komplisert, men resultatet blir gjerne bedre for alle brukere. Det vil derfor være viktig å få en god oversikt over variable innenfor den potensielle brukergruppen, og å involvere brukere slik at alle variable blir dekket. 3:HVEM SKAL MAN OPPSØKE?

10 :EKSEMPEL PÅ VARIABLER :DEMOGRAFI alder, kjønn, inntekt, yrke, bedriftsstørrelse :FUNKSJONSHEMMING syn, hørsel, bevegelse, kognisjon :GEOGRAFI land eller befolkningstetthet :LIVSSTIL teknikkfrelst, miljøbevisst :ATFERD bruksfrekvens, bruksmåte :INNKJØPSMØNSTER preferanse for bestemte merker, prisbevissthet 3:HVEM SKAL MAN OPPSØKE?

11 4.1:INTERVJU :ET intervju er en konversasjon mellom to eller flere personer, intervjueren og intervjuobjektet. Intervjueren stiller spørsmål for å samle inn informasjon fra intervjuobjektet. I et intervju gir man intervjuobjektet mulighet til å fortelle andre om en situasjon sett fra eget perspektiv og fortalt med egne ord 1, noe som er meningsfullt når man skal samle inn behov fra en bestemt brukergruppe. En fordel ved intervju er at det gir mulighet for mange spørsmål og ulike temaer. Intervjueren kan oppdage om intervjupersonen har misforstått et spørsmål, eller at han/hun for eksempel er nervøs, utålmodig eller irritert. En ulempe kan være at man oftest må oppsøke intervjupersonen noe som ofte er tidkrevende. En annen ulempe er at det kan være vanskelig å kontrollere kvaliteten på svarene og det som faktisk skjer under intervjuet. Det er også viktig å være klar over at mange spørsmål med forskjellige temaer kan virke forvirrende og være slitsomt for intervjupersonen. Selve utførelsen av intervjuet kan også være svært tidkrevende 2. Intervju kan deles inn i fire hovedtyper; ustrukturert intervju, strukturert intervju, halvstrukturert intervju og gruppeintervju 3. :USTRUKTURERT INTERVJU Et åpent eller ustrukturert intervju er et intervju hvor intervjueren har liten grad av kontroll. Intervjueren stiller åpne spørsmål for å starte en diskusjon rundt et bestemt emne og det er derfor ingen spesielle forventinger til formatet eller innholdet i svaret fra intervjuobjektet. :STRUKTURERT INTERVJU I et strukturert intervju har man et klart mål for informasjonen man ønsker å hente ut fra intervjuet. Spørsmålene som stilles er strengt definerte, de er ofte korte og konsise slik at det 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

12 4.1:INTERVJU går klart frem for intervjuobjektet hva han/hun skal svare på. :HALVSTRUKTURERT INTERVJU Et halvstrukturert intervju har noen egenskaper fra ustrukturerte intervjuer og strukturerte intervjuer. Denne metoden anbefales og vil bli beskrevet grundigere. :GRUPPEINTERVJU En måte å gjennomføre intervjuer på er å samle 3-10 personer i en gruppe og intervjue alle personene samtidig. Hensikten med slike intervjuer er at man tror at individer danner meningene sine innenfor en sosial kontekst ved å snakke med andre, og at man som intervjuer dermed kan avdekke ulikheter og synspunkter som man kunne ha oversett ellers. Gruppen kan bestå av kun brukere, eller være en blanding av brukere og andre interessenter. Foto: SINTEF T&S 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

13 4.1:INTERVJU HALVSTRUKTURERTE INTERVJU :SOM nevnt tidligere har halvstrukturerte intervjuer noen egenskaper fra ustrukturerte intervjuer og strukturerte intervjuer. stor frihet til å fortelle historier om det han eller hun er opptatt av. Denne intervjueformen er derfor godt egnet dersom man ønsker å kartlegge brukerens eksisterende og fremtidige behov. I motsetning til strukturerte intervjuer, kan halvstrukturerte intervjuer starte med mer generelle spørsmål og etter hvert som intervjuobjektet kommer inn på detaljer og relevant informasjon kan man stille nye spørsmål. Disse trenger ikke å være planlagt på forhånd. Intervjueren bør lage en intervjuguide for halvstrukturerte intervjuer; en guide som inneholder de viktigste spørsmålene og f.eks stikkord til oppfølgningsspørsmål slik at man får dekket alle viktige emner og samlet den mest kritiske informasjonen. Halvstrukturerte intervjuer gir intervjuobjektet :EKSEMPEL Beskriv en typisk dag på sykehjemmet, fra du kommer på jobb til du drar hjem. Hvordan er dine erfaringer med eksisterende hjelpemidler? 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

14 4.2:OBSERVASJON :NÅR mennesker blir stilt spørsmål om hvordan de løser enkelte oppgaver, eller for eksempel blir bedt om å beskrive en arbeidsprosess, gir de ofte det svaret de tror vil sette dem i et bedre lys, eller de kan ha glemt hvordan de gjør ting, eller de kan ha en oppfattelse av hvordan de gjør ting som ikke stemmer overens med virkeligheten. Poenget er at det brukere sier at de gjør ikke alltid er det de virkelig gjør. Dette betyr at det ofte ikke er nok å stille brukerne spørsmål om hvordan ting blir gjort. Observasjon er en brukersentrert designmetode som kan gi et mer objektivt bilde av hvordan brukerne løser sine oppgaver. Denne teknikken kan brukes under alle stadier i en produktutviklingsprosess, tidlig i prosessen for å forstå brukerkontekst, oppgaver og mål og senere i prosessen kan observasjon for eksempel brukes under brukbarhetstesting av produktet. Observasjon går ut på at man observerer brukerne mens de holder på med sine aktiviteter. Det finnes flere måter å utføre observere brukerne på; direkte på feltet til brukerne som et feltstudie, direkte observasjon i kontrollerte omgivelser eller indirekte observasjon (Sharp et al., 2007). Det finnes ulike måter å observere på; direkte observasjon, kontrollert observasjon, deltakende observasjon, skjult observasjon, feltstudie, etnografiske studier og direkte observasjon i kontrollerte omgivelser. :DIREKTE OBSERVASJON Ved direkte observasjon er det vanlig at observatøren sitter passivt og noterer det som foregår. Brukerne gjør hva de normalt gjør uten å bli forstyrret av observatøren. Denne metoden anbefales, og vil bli beskrevet grundigere. 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

15 4.2:OBSERVASJON :KONTROLLERT OBSERVASJON Her skjer observasjonen i kontrollerte omgivelser, ved at man undersøker enkelte aspekter ved å manipulere omgivelsene i større eller mindre grad. Dette kan for eksempel være å utsette en person for konstruerte situasjoner for å se hvilke reaksjoner som oppstår, og hvordan dette påvirker brukeren. :DELTAKENDE OBSERVASJON I en deltakende observasjon er ikke observatøren passiv, men tar heller del i gruppen som skal observeres (Grieg, 1999). Dette kan for eksempel være at observatøren går midlertidig inn i rollen som barnehageansatt og dermed omgås barna mens han observerer. :SKJULT OBSERVASJON Skjult observasjon innebærer at de som observeres ikke er klar over at de blir observert. Denne observasjonen kan for eksempel skje gjennom et toveis speil, eller ved videoopptak. :FELTSTUDIE Et feltstudie innebærer at man observerer brukeren gå igjennom sine daglige rutiner i sine naturlige omgivelser (Sharp et al., 2007). :ETNOGRAFISKE STUDIER Denne teknikken går ut på at observatøren tar en deltagende rolle og man samler sammen ordinære data som går på; hva folk gjør, hva de sier og hvordan de arbeider. Observatøren gjør seg godt kjent med gruppen som skal observeres og deltar over en lengre eller en kortere periode, registrer data, stiller spørsmål til brukerne om hva de gjør og hvorfor etc., og ser hva som kommer ut av dataene i etterkant. 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

16 4.2:OBSERVASJON :DIREKTE OBSERVASJON I KONTROLLERTE OMGIVELSER Direkte observasjon i kontrollerte omgivelser er en type observasjon hvor brukerne observeres mens de går igjennom sine rutiner i kontrollerte omgivelser, for eksempel i et laboratorium. Denne teknikken kan oppfattes noe mer formell en et feltstudie og det kan her være viktig å forberede en introduksjonsguide før observasjonen, som man gjør til et intervju, for å fortelle deltagerne om målene med observasjonen osv. Foto: SINTEF T&S 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

17 4.2:OBSERVASJON DIREKTE OBSERVASJONER :VED direkte observasjon er det vanlig at observatøren sitter passivt og noterer det som foregår. Brukerne gjør hva de normalt gjør uten å bli forstyrret av observatøren. Det kan være nyttig å ha et videokamera tilstede som tar opp situasjonene, da man kan studere det nærmere senere. Observatøren kan være helt fri, eller mer strukturert ved for eksempel å se etter spesielle situasjoner eller atferd. Med direkte observasjon må man alltid være klar over Hawthorne Effect ; det faktum at mennesker blir påvirket av at de blir observert, og gjerne forsøker å prestere bedre på grunn av den oppmerksomheten de får. Det er derfor viktig at de som blir observert får tid til å bli vant med situasjonen, og dermed blir mindre preget av observatørens tilstedeværelse (Poulson et.al, 1996). :EKSEMPEL For å avdekke behov og problemer i hverdagen for hørselshemmede barn, krever det at man er i stand til å forstå hvordan hverdagen deres er. Intervju med barn, familie og omsorgspersoner er ikke alltid tilstrekkelig, da man gjerne selv ikke er klar over alle behov/problemer man har, eller ikke er i stand til å formidle det til intervjueren. Direkte observasjon er en grei måte å oppnå dette på, uten at det involverer barna for mye. 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

18 4.3:SPØRREUNDERSØKELSER :SPØRRE -undersøkelser egner seg godt der en ønsker å presentere spørsmål som krever visuell tilrettelegging. Metoden gir muligheter til å bruke lengre, mer omfattende spørsmålstekster og svaralternativer. Respondenten kan svare i eget tempo og slipper presset fra en ventende intervjuer. Skjema gir mulighet for absolutt anonymitet og kan gjennomføres med en liten stab. Dette er en god metode for utvalg med stor geografisk spredning og gir lite kostnader ift. andre metoder som besøks- og telefonintervju. Resultatet av undersøkelser av denne typen er avhengig av at respondentene har en viss leseferdighet, orienteringsevne og skriveferdighet. Spørreundersøkelser egner seg dårlig til generelle befolkningsutvalg dersom tema ikke er av stor allmenn interesse. Det kan være vanskelig å motivere for utfylling og gir ikke mulighet til å korrigere forståelse og tolkning av spørsmålene. Metoden egner seg heller ikke til åpne spørsmål, og mengden spørsmål bør være begrenset. Faren for at svar på ett spørsmål påvirker andre svar vil være tilstede og spørsmålene må være tilpasset alle grupper i utvalget. :EVALUERING :FORDELER Verifisering av størrelse, nyttig for markedsvurdering Får input fra en gruppe med stor geografisk spredning Kan nå mange personer :ULEMPER Avdekker ikke nye behov Egner seg ikke til åpne spørsmål Ikke mulighet for tolkning Tungvindt, hvis ikke e-skjema benyttes 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

19 It gives us a powerful voice for thinking about our consumers, in their own voice, in their own language, from their own perspective. Think about the difference between looking at people in a focus group surrounded by total strangers talking about a piece of technology that may or may not exist yet and going home with someone and saying How do you use your phone? How are you going to spend your time? What are you going to do this evening? You get a really different sense of what people s lives are like you get this incredible richness. How people think, how they feel and what they want. When your work is best at Intel, it presents this rich picture of people back to the company Jørgensen, 2003

20 4.4:FOKUSGRUPPER OG WORKSHOPS :EN fokusgruppe er som et strukturert gruppeintervju. Målet er at samtaler i en gruppe på 7 til 10 personer skal få frem mer informasjon enn ved å intervjue deltakerne enkeltvis (Teknologirådet, 2005). Deltakerne i en fokusgruppe har spesielle kunnskaper om eller erfaringer med et tema. Gruppen kan bestå av kun brukere, eller være en blanding av brukere og andre interessenter. Fokusgrupper hjelper å oppsummere ideer og informasjon som brukere/interessenter kan ha sammen som en gruppe. Slike samlinger kan bli brukt til å hjelpe til med problemidentifisering, klargjøring av temaer relevant til emnet og som evaluering av produkter. Workshops kan også arrangeres hvor det blir gruppen av brukere/ressurspersoner har brainstorming for å avdekke aktuelle problemer og komme med forslag til løsninger på hvordan disse problemene kan løses (Øritsland, 2007). :ANVENDELSE AV METODEN Fokusgrupper kan være god hjelp til å oppsummere ideer og informasjon som brukere/ interessenter kan ha sammen som en gruppe. Slike samlinger kan bli brukt til å hjelpe til med problemidentifisering, klargjøring av temaer relevant til emnet og som evaluering av produkter. Fokusgrupper brukes ofte til å kartlegge kundens forventninger og for å bestemme viktigheten av ulike produktegenskaper (Garver, 2001). Mer avanserte brukere vil benytte fokusgrupper i etterkant av spørreundersøkelser for å få økt kunnskap om de kvantitative resultatene (Woodruff and Gardial, 1996). :EVALUERING AV METODEN Fokusgruppeinterviewene fungerede som et fundament for den etnografiske undersøgelse. 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

21 4.4:FOKUSGRUPPER OG WORKSHOPS Beskrivelse kommer... :FORDELER Effektivt i forhold til tidsbruk Fungerer bra som kvalitetssikring av funn og prosess Kan gi assosiasjoner :ULEMPER Noen kan bli passive :EVALUERING :ERFARINGER I HELSESEKTOR Representanter fra ulike nivåer i sektor kan gjøre enkelte forsiktige Lettere å være ærlig hvis man er flere om personlige problemer 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

22 4.4:FOKUSGRUPPER OG WORKSHOPS Foto: SINTEF T&S 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

23 :EN viktig forutsetning for å utvikle produkter som skal dekke behov, løse problemer eller automatisere oppgaver er at man har en grundig og god forståelse av brukernes behov og under hvilke forhold og forutsetninger produkter, løsninger eller tjenester skal fungere. I dette kapitlet beskrives et forslag til fremgangsmåte for å kartlegge behov gjennom bruk av intervjuer. Denne metoden vil ofte være grunnlaget for en kartlegging. Andre metoder som observasjoner og workshops fungerer som et supplement. :TIPS :HALVSTRUKTURERTE INTERVJUER GODT EGNET Hvilken intervjuteknikk man skal velge avhenger selvfølgelig av hva man ønsker å få ut av kartleggingen, og hvor man er i prosessen? Til behovskartlegging har imidlertid halvstrukturerte intervjuer vist seg å være svært nyttige, nettopp fordi de gir brukeren stor frihet til å fortelle historier samtidig som intervjueren har en viss kontroll på de tema det snakkes om. 5:HALVSTRUKTURERTE INTERVJUER - STEG FOR STEG

24 :LAG DEG EN INTERVJUGUIDE Før du går i gang med intervjuene bør du lage deg en intervjuguide. Her lager du en liste over problemstillinger du ønsker å få svar på i løpet av intervjuet og noen stikkord til oppfølgingsspørsmål. Det er ikke meningen du skal følge listen til punkt og prikke under intervjuet, men det er lett å glemme noe når man trer inn i intervjurollen, og en intervjuguide sikrer at all informasjon kommer med. Et tips er å be intervjuobjektet gå gjennom hverdagen fra vedkommende står opp til han eller hun legger seg. Da vil du avdekke behov relatert til de fleste situasjoner som kan oppstå i løpet av en typisk hverdag eller en arbeidsdag. Skal du intervjue pasientgrupper kan det være lurt å kvalitetssikre intervjuguiden med eksperter før du går i gang. Det kan tenkes at du må ta spesielle hensyn i intervjusituasjon eller i spørsmålsformuleringer. 5:HALVSTRUKTURERTE INTERVJUER - STEG FOR STEG

25 :GODKJENNING AV ETISK KOMITÈ Alle prosjekter som innebærer behovskartlegging av pasientgrupper må søke godkjenning hos regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Komiteen gir veiledning og råd om forskningsetiske spørsmål knyttet til prosjektgjennomføringen, intervjuguiden og lignende. Denne søknadsprosessen kan ta lang tid, så det er lurt å begynne i god tid før man planlegger å gjennomføre intervjuene. :IKKE STILL SPESIFIKKE SPØRSMÅL Når du intervjuer enkeltbrukere ønsker du at de skal fortelle historier fra sin egen hverdag. For at personen du snakker med skal fortelle deg sin historie er man avhengig av et tillitsforhold. Dette får du ikke ved å stille konkrete spørsmål men ved å ha en ordentlig samtale om temaer som opptar intervjuobjektet. Det er flere grunner til at du leter etter historier fra brukere. En av dem er at du lærer mer om brukeren og hvordan ulike produkter eller systemer fungerer for vedkommende. En annen grunn er at hvis du ber brukeren svare på konkrete spørsmål vil mange fristes til å være flinke og svare det han eller hun tror er riktig framfor hva vedkommende egentlig tenker og mener. Vi er i hovedsak ubevisste når vi bruker produkter, og det er ikke lett å vite i ettertid hva man pleier å tenke og gjøre. Derfor er det også viktig å supplere intervjuer med observasjoner i det aktuelle brukermiljøet. :IKKE LET ETTER STATISTISK SIGNIFIKANS Målet med å gjøre brukerintervjuer er å finne frem til akkurat denne kundens eksisterende og fremtidige behov. Hvis du kommer over noe spesielt interessant kan du gjerne sjekke av området med neste intervjuobjekt men husk at dette ikke er en markedsundersøkelse hvor du skal finne størrelsen på et potensielt marked. Du 5:HALVSTRUKTURERTE INTERVJUER - STEG FOR STEG

26 skal avdekke behov. (www.innoco.no) :VALG AV INFORMANTER Informantene eller brukerne er personer som kan ha ulike roller i forhold til ditt fokusområde. For at man skal lykkes med å utvikle et produkt eller en tjeneste er det viktig å kjenne behovet til alle som kan komme i kontakt med produktet eller tjenesten. Skal man kartlegge behov relatert til demens kan informantene være personer med demens, deres pårørende, offentlige og private omsorgsytere, personalet på aktivitetssentra, helsepersonell i både primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og på sykehjem og frivillige hjelpere. av informanter, sikrer man at produktet eller tjenesten svarer på behovet til alle brukere det vil komme i kontakt med. På denne måten etableres utviklingsprosjekter basert på virkelige opplevde behov i sektoren, og man minimerer forretningsrisikoen. :LYKKE TIL Er det et konkret hjelpemiddel som skal utvikles, bør man også kjenne behovene til produsenten og hjelpemiddelsentralene som tildeler slike hjelpemidler. Ved å intervjue et bredt utvalg 5:HALVSTRUKTURERTE INTERVJUER - STEG FOR STEG

27

28 : Behovsdrevet innovasjon :Behov 1. utgave Publisert februar 2010 Utarbeidet av: SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Forebyggende helseforskning Helsedirektoratet InnoMed

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign Hva er Innovasjon? Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny tjeneste, ny produksjonsprosess,

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON

BEHOVSDREVET INNOVASJON BEHOVSDREVET INNOVASJON 10 steg til innovasjon i helsesektoren Innhold Behovsdrevet innovasjon 10 steg til innovasjon i helsesektoren User centered innovation 10 steps to innovation in healthcare Utgitt

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Brukertesting i et nøtteskall

Brukertesting i et nøtteskall Brukertesting i et nøtteskall Seniorrådgivere brukervennlighet og design Eli Toftøy-Andersen og Jon Gunnar Wold Steria Introduksjon av deltakerne Hvor jobber du og hvilken rolle har du? Nevn en ting du

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Tematikk: Hovedkjennetegn ved kvalitative metodeverktøy. Åpne individuelle intervjuer

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON

BEHOVSDREVET INNOVASJON BEHOVSDREVET INNOVASJON 10 steg til innovasjon i helsesektoren Innhold 3 Introduksjon... 4 Hvem er dette ment for? 6 Hvorfor behovsdrevet innovasjon? 7 Dimensjoner innen behovsdrevet innovasjon 8 Ulike

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse!

Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse! Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse! Markedsundersøkelsen skal gi svar på om det er behov for produktet Markedsundersøkelsen skal gi svar på om kundene virkelig er interesserte i produktet deres.

Detaljer

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign SINTEF Helse - Arbeidsfysiologi SmartWear Fysisk aktivitet Helse og arbeid Produktutvikling

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

HomeControl: Smarte kontakter

HomeControl: Smarte kontakter Bakgrunn Gjennom et samarbeid med Agder Energi, ønsket oppdragsgiver HomeControl AS å se på muligheten for å utvikle nye løsninger knyttet til de allerede utviklede smarte kontaktene. HomeControl er et

Detaljer

Veikart for velferdsteknologi. Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013

Veikart for velferdsteknologi. Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013 Veikart for velferdsteknologi Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013 Innhold Innovasjon definisjon og eksempler, og litt om floker Mye om Veikartet Brukerperspektivet som en rød

Detaljer

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - forstudie GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - bakgrunn og samarbeidspartnere Personer med demens er en stor diagnosegruppe blant brukerne av de

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Gro Anita Fosse Rådgiver velferdsteknologi, Kristiansand kommune 16.09.2015 Virksomhet helsefremming og innovasjon Skal stimulere til at kommunen jobber

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Prosjektbeskrivelse Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Innhold a) Forord b) Opprinnelig søknad c) Tilsagnsbrev d) Detaljer til prosjektbeskrivelsen

Detaljer

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 12. Juni 2013 Monica F. Petersson Kysthospitalet i Stavern Foto: SiV HF, Kysthospitalet Design er brukerdrevet innovasjon i praksis Designmetodikk

Detaljer

LOLA REPORTER BOK. En didaktisk metode for å utforske bærekraftig innovasjon. Navn: Klasse: År: Looking for Likely Alternatives

LOLA REPORTER BOK. En didaktisk metode for å utforske bærekraftig innovasjon. Navn: Klasse: År: Looking for Likely Alternatives LOLA Looking for Likely Alternatives REPORTER BOK En didaktisk metode for å utforske bærekraftig innovasjon Navn: Klasse: År: Målbeskrivelse: Forestill deg at du er en journalist som leter etter måter

Detaljer

INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Utviklingsprosesser & krav og behov

INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Utviklingsprosesser & krav og behov INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen Utviklingsprosesser & krav og behov I DAG GENERELT - Generell informasjon - Et par eksempler på dårlig utforming UTVIKLINGSPROSESSER - Fire tilnærminger

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Markedsundersøkelse. Hvorfor foretar vi markedsundersøkelser? 1. For å få kunnskap om markedet 2. For å få kunnskap om konkurrentene

Markedsundersøkelse. Hvorfor foretar vi markedsundersøkelser? 1. For å få kunnskap om markedet 2. For å få kunnskap om konkurrentene Markedsundersøkelse Hvorfor foretar vi markedsundersøkelser? 1. For å få kunnskap om markedet 2. For å få kunnskap om konkurrentene I enhver sammenheng hvor det er snakk om en bedrift, butikk, forretning

Detaljer

Atferdseksperiment og ferdighetstrening

Atferdseksperiment og ferdighetstrening Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke

Detaljer

Varslings- og lokaliseringsteknologi

Varslings- og lokaliseringsteknologi Varslings- og lokaliseringsteknologi Gro Anita Fosse Fagkoordinator velferdsteknologi, utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester Kristiansand/Vest-Agder 03.06. 2015 Samspill Høsten 2013 godkjente

Detaljer

Ahus Mobil. Prosjektgruppe

Ahus Mobil. Prosjektgruppe DEFINERE FOKUS Prosjektgruppe Som utgangspunkt for prosjektet ble en tverrfaglig gruppe satt sammen som prosjektgruppe. Både helsefag, samhandling, kommersialisering og design var representert i gruppen.

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Snakke med eksperter. Nature s Fury 2013

Snakke med eksperter. Nature s Fury 2013 Snakke med eksperter Å snakke med eksperter er en kjempefin måte for laget deres å: Lære mer om temaet i årets oppdrag Finne oppdatert informasjon Oppdage potensielle problemer Lære hva som blir gjort

Detaljer

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Kim Hoel Halvorsen R.N, MI Lena Enander R.N, MI Sykehus og implementering Store og komplekse organisasjoner. Sterk organisasjonskultur

Detaljer

BRUKERSENTRERTE metoder i innovasjon av IT-systemer

BRUKERSENTRERTE metoder i innovasjon av IT-systemer BRUKERSENTRERTE metoder i innovasjon av IT-systemer Erfaringer fra Inclusion Society-prosjektet HelsIT 2012: Gry Seland og Inger Dybdahl Sørby Om Vivit Etablert 2009 med utspring i NTNUs helseinformatikkmiljø

Detaljer

Hvordan fasilitere frem en god prosess?

Hvordan fasilitere frem en god prosess? Hvordan fasilitere frem en god prosess? En innføring i workshopteknikker Tonje Svendsen Grøvik og Synnøve Kleive Hva er en prosess? Husk at! Prosessen skal bestå av: Roller Aktiviteter Formål Start Slutt

Detaljer

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Ved Elisabeth Almaz Eriksen Høgskolelektor i pedagogikk ved førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo ASSIST Modellen og Kursplanen Hovedmomentene i presentasjonen

Detaljer

METODESAMLING TJENESTEDESIGN

METODESAMLING TJENESTEDESIGN METODESAMLING TJENESTEDESIGN Kontaktpunktkart Metodenavn Lar deg få oversikt over alle kontaktpunkter mellom brukeren og tjenesten, og hvordan de henger sammen. Metodens gevinst Kontaktpunktkart Sorteringssymbol

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010 1 Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010 1 Til analysen Husk at innvandrere generelt gir mer positive vurderinger enn erfaringene

Detaljer

For noen er alt brukervemmelig

For noen er alt brukervemmelig For noen er alt brukervemmelig Tilgjengelighetstesting og brukerkompetanse, brukertesting og brukermedvirkning. Miriam E. Nes Begnum miriam@medialt.no 1. Tilgjengelighetstesting MediaLT: Kvikk-sjekk og

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

RAMMEVERK FOR INNSIKT 02.02.2011

RAMMEVERK FOR INNSIKT 02.02.2011 RAMMEVERK FOR INNSIKT DIAHELSE - Design av tjeneste for kultursensitiv diabetesforebygging 02.02.2011 Innhold HVEM? Hvem skal vi la oss inspirere av? NÅR? HVORDAN? med hvilke metoder og i hvilken rekkefølge

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Agenda. TDT4140: Kravinnhenting. Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav. Den organisatoriske dimensjonen

Agenda. TDT4140: Kravinnhenting. Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav. Den organisatoriske dimensjonen TDT4140: Kravinnhenting Torbjørn Skramstad IDI / NTNU Introduksjon til objektorientert design Agenda Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav Intervju Scenarier Etnografi Eksempel

Detaljer

Sosial kapital og sosiale nettverk

Sosial kapital og sosiale nettverk Skolelederforbundet 22.10.2010 Sosial kapital og sosiale nettverk - Om hvordan organisasjoner (skoler?) virkelig fungerer Harald Engesæth AFF Sosial kapital referer til de ressurser som er innebygget

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Utenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning

Utenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning Utenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning Hamar 21.nov. 2013 Morten Sandbu Seksjonsoverlege, Akuttpsykiatrisk Seksjon OUS Nye godkjente spesialister i psykiatri

Detaljer

Medfører elektronisk meldingsutveksling styrket samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten?

Medfører elektronisk meldingsutveksling styrket samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten? Medfører elektronisk meldingsutveksling styrket samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten? Line Melby, HelsIT, 25. sept. 2007 Disposisjon Bakgrunn Case: Fyrtårn Stavanger Problemstillinger

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Talking Mats. Parallellsesjon B Kursdager KommNett 2008 04.03.08 Hanne Jensen, spesialpedagog Barnehabiliteringstjenesten Helse NR HF

Talking Mats. Parallellsesjon B Kursdager KommNett 2008 04.03.08 Hanne Jensen, spesialpedagog Barnehabiliteringstjenesten Helse NR HF Talking Mats Parallellsesjon B Kursdager KommNett 2008 04.03.08 Hanne Jensen, spesialpedagog Barnehabiliteringstjenesten Helse NR HF Mål Hva er Talking Mats? Hvordan bruke verktøyet? Hvem passer det for?

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Hva betyr det for praktisk sikkerhetsarbeid? Eirik Albrechtsen Forsker, SINTEF Teknologi og samfunn 1.amanuensis II, NTNU 1 Risiko og sårbarhetsstudier

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Idébank i aktiv omsorg Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Høst 2011 Idébank i aktiv omsorg Elektronisk fagressurs om aktiv omsorg til kompetanseheving og til inspirasjon: Gode eksempler Verktøy og metoder

Detaljer

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Food Marketing Research & Information Center MainSafeTraceJapan Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan Kathryn Anne-Marie Donnelly (Nofima), Jun Sakai, Yuka Fukasawa, Mariko Shiga

Detaljer

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Wenche Poppe, Innomed 2009 Wenche Poppe og Merete Rørvik INNOMED Nasjonalt nettverk for behovsdrevet

Detaljer

Veileder 4: Tips til organisasjoner som ønsker å konsultere personer med demens rundt skriftlige dokumenter

Veileder 4: Tips til organisasjoner som ønsker å konsultere personer med demens rundt skriftlige dokumenter Veileder 4: Tips til organisasjoner som ønsker å konsultere personer med demens rundt skriftlige dokumenter Hovedbudskap Mange organisasjoner produserer dokumenter som kan forbedre livet til personer med

Detaljer

Miniverkstad verkty og metodikk for innovasjon og nyskaping innafor HRområdet. v/prosessrettleiar Anne Bostad og Gustav Weiberg- Aurdal, KS

Miniverkstad verkty og metodikk for innovasjon og nyskaping innafor HRområdet. v/prosessrettleiar Anne Bostad og Gustav Weiberg- Aurdal, KS Miniverkstad verkty og metodikk for innovasjon og nyskaping innafor HRområdet v/prosessrettleiar Anne Bostad og Gustav Weiberg- Aurdal, KS L Kilde: Innoco Generisk brukervennlig HR: Lokal tilpasning og

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Hvordan ta vare på deg selv og pasienten

Hvordan ta vare på deg selv og pasienten Hvordan ta vare på deg selv og pasienten Om profesjonalitet i behandlerrollen Slik Gro Opseth og Gustav Bjørke ser det NFF s fagdager Domus Athletica 15. juni 2012 1. Det første møtet You never get a second

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

Hvilke innovasjonsverktøy finnes?

Hvilke innovasjonsverktøy finnes? Hvilke innovasjonsverktøy finnes? Hanne Ekran Thomassen, designer i SINTEF Teknologi og samfunn InnoMeds fagdag,18. september 2014 Photo Credit: phahie

Detaljer

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Shdirs kompetanse i dispsaker Myndighet til å gi tillatelse til at taushetsbelagte opplysninger kan eller skal brukes

Detaljer

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet

Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014. Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Jubileumsseminar LINK Oslo 31.oktober 2014 Pasientbiblioteket på Rikshospitalet Linda Schade Andersen Donna Louise Dolva Bibliotek som selvhjelpsarena og møteplass i et folkehelseperspektiv Hva kan materialet

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

Snakke med eksperter Bevare maten trygg

Snakke med eksperter Bevare maten trygg Snakke med eksperter Bevare maten trygg Et av de beste redskapene dere har for prosjektet deres, er laget deres. Tenk dere om. Hvem kjenner dere? Det er ganske stor sjanse for at noen av dere kjenner noen

Detaljer

Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet

Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet Parallellsesjon 3C: Velferdsteknologi Velferdsteknologi for oppfølging av KOLS-pasienter i hjemmet HelsIT 2011, Trondheim, 29. september 2011 Jarl Reitan, Forskningsleder, produktdesigner, SINTEF Teknologi

Detaljer

Signalanlegg for nye Lervig sykehjem. Behovsavklaringer og dialog med markedet. erfaringer så langt.

Signalanlegg for nye Lervig sykehjem. Behovsavklaringer og dialog med markedet. erfaringer så langt. Smarte anskaffelser av varslingssystemer i helse og omsorg Signalanlegg for nye Lervig sykehjem. Behovsavklaringer og dialog med markedet. erfaringer så langt. Elvur Thorsteinsdottir Fagsjef anskaffelser

Detaljer

Tjenestedesign og brukerinvolvering

Tjenestedesign og brukerinvolvering Tjenestedesign og brukerinvolvering Standard Norge 4. desember 2014 ONNY EIKHAUG PROGRAMANSVARLIG, DESIGN FOR ALLE Norsk Design- og Arkitektursenter Agenda Kort om Norsk design- og arkitektursenter Nyskapingsprogrammet

Detaljer

TOPRO for Oma og Opa. Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet

TOPRO for Oma og Opa. Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet DEFINERE FOKUS Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet "Mennesker som deler et behov for mobilitetshjelp utgjør ikke en homogen gruppe hva gjelder smak, verdier, interesser og sosiale og

Detaljer

Søknad om prosjektmidler

Søknad om prosjektmidler Søknad om prosjektmidler Prosjektets navn: Helseoppfølging av personer med utviklingshemning - et treårig utviklingsprogram Tema: Utvikle og implementere retningslinjer for helseundersøkelser og samhandlingsmodeller

Detaljer

Metoder for evaluering. Flere generelle RRISC

Metoder for evaluering. Flere generelle RRISC Metoder for evaluering Flere generelle RRISC En enkel evalueringsmetode 1. Før evaluering 1. Velg evalueringsnivå 2. Velg evalueringsteknikk 2. Under evaluering 1. Utføre målingene 2. Registrere resultatene

Detaljer

Maritime Robotics. Ubemannede båter for maritime operasjoner. Ny forretningsmodell basert på eksisterende teknologi

Maritime Robotics. Ubemannede båter for maritime operasjoner. Ny forretningsmodell basert på eksisterende teknologi DEFINERE FOKUS Ubemannede båter for maritime operasjoner Maritime Robotics AS (MR) er en pionérbedrift innen utvikling av ubemannede maritime overflatefarkoster, Unmanned Surface Vehicle (USV). Teknologien

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO

Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO Retningslinjer for håndtering av konflikter ved UiO Innhold 1 Formål... 1 2 Virkeområde for retningslinjene for håndtering av konflikter ved UiO... 1 3 Ansattes ansvar for å unngå at konflikter oppstår...

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Føre var: Hjemme med Timon og Pumbaa Observer hjemmet. Vær føre var med Safety Smart! SafetY Smart

Føre var: Hjemme med Timon og Pumbaa Observer hjemmet. Vær føre var med Safety Smart! SafetY Smart Navn: SafetY Smart Føre var: Hjemme med Timon og Pumbaa Observer hjemmet. Vær føre var med Safety Smart! Instruksjoner: Skriv navnene på de tingene du skrev ned på skolen i dag. Du kan også skrive ned

Detaljer

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)?

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)? Læringsaktivitet forstå idealer Visit a well- known retail outlet, like an Apple, Nike, Levi, H&M or Ikea store. (The brand must be well- known and you must visit a shop where their products are being

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Biota Guard Expert Center

Biota Guard Expert Center Innledning Biota Guard utvikler tjenester innen miljøovervåking til olje- og gassnæringen. Overvåkingens teknologien er basert på en unik kombinasjon av biologiske, kjemiske og fysiske sensorer. Disse

Detaljer

Metodevalg i et tilgjengelighetsperspektiv: erfaringer, fallgruver og anbefalinger

Metodevalg i et tilgjengelighetsperspektiv: erfaringer, fallgruver og anbefalinger www.nr.no Metodevalg i et tilgjengelighetsperspektiv: erfaringer, fallgruver og anbefalinger Workshop om brukerundersøkelser 21. mai 2010, Norsk Regnesentral (NR) Dr. Ivar Solheim Sjefsforsker Kristin

Detaljer

Kapittel 9: Samfunnsfaglig metode

Kapittel 9: Samfunnsfaglig metode Kapittel 9: Samfunnsfaglig metode Alt som står i denne boka, hviler på årevis med forskning og arbeid for å finne ut hvordan alt rundt oss fungerer. Bare tenk på alt vi vet om samfunnet vårt! Vi vet hvor

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Offshore oil platform. profesjonelles

Offshore oil platform. profesjonelles Offshore oil platform profesjonelles DEFINERE FOKUS Bakgrunn Vitenskapelig enighet om klimakrisen har ført til økende internasjonal og nasjonal oppmerksomhet. Dette har blant annet resultert i omfattende

Detaljer

Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010. Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF

Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010. Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010 Sosial nettverk - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Kjapt & nyttig om: Sosial kapital og gjenytelse Hvorfor ha

Detaljer

Veileder: Kartleggingsskjema del 1

Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Organisering 1. Lage planer/oversikt over daglige/ukentlige gjøremål 2. Huske daglige gjøremål eller aktiviteter (Personlig stell, ivaretakesle av egen helse, huslige

Detaljer

Evaluering av MEMOplanner

Evaluering av MEMOplanner Evaluering av MEMOplanner som kognitivt hjelpemiddel for barn med ADHD og/eller autismespektersyndrom Carina Meland og Gry Seland HelsIT 2015 Velferdsteknologi NOU 2011, Innovasjon i omsorg Teknologisk

Detaljer

Hvorfor markedsundersøkelser?

Hvorfor markedsundersøkelser? Hvorfor markedsundersøkelser? Dekker vårt produkt et behov? Er det et marked av tilstrekkelig størrelse for vårt produkt? Finnes det relevante markedskanaler som vi kan få tilgang på For å få svar på disse

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Forord til andre utgave... 6. Innledning... 13 Bokens intensjon, målgrupper og layout... 13 Bokens oppbygging...

Innhold. Forord... 5. Forord til andre utgave... 6. Innledning... 13 Bokens intensjon, målgrupper og layout... 13 Bokens oppbygging... Innhold Forord... 5 Forord til andre utgave... 6 Innledning... 13 Bokens intensjon, målgrupper og layout... 13 Bokens oppbygging... 14 Kapittel 1 Grunnleggende forståelse... 17 ADL... 17 ADL-begrepet...

Detaljer

HVORDAN TA E-POSTMARKEDSFØRING HAKKET VIDERE? TELEMARK ONLINE - ADVANCED 10.juni 2015 ArkitektumWeb / Bodil Sandøy Tveitan www.a-web.

HVORDAN TA E-POSTMARKEDSFØRING HAKKET VIDERE? TELEMARK ONLINE - ADVANCED 10.juni 2015 ArkitektumWeb / Bodil Sandøy Tveitan www.a-web. HVORDAN TA E-POSTMARKEDSFØRING HAKKET VIDERE? TELEMARK ONLINE - ADVANCED 10.juni 2015 ArkitektumWeb / Bodil Sandøy Tveitan www.a-web.no AGENDA ADVANCED: HVA SKAL VI GJENNOM ETTER LUNSJ 1. Rask repetisjon:

Detaljer

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016 Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes

Detaljer

Motiverende intervju - MI

Motiverende intervju - MI 1 Motiverende intervju - MI En introduksjon på ForVei-konferansen 17. september 2012 Håvard Engen havard.engen@ntnu.no Teamleder ForVei Medlem av MINT (Motivational Interviewing Network of Trainers) Agenda:

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

MOBESITY nettportal for pasienter som har gjennomgått vektreduserende behandling. Anita Das Stipendiat NTNU. Das. MOBESITY nettportal

MOBESITY nettportal for pasienter som har gjennomgått vektreduserende behandling. Anita Das Stipendiat NTNU. Das. MOBESITY nettportal 1 MOBESITY nettportal for pasienter som har gjennomgått vektreduserende behandling Anita Das Stipendiat NTNU Das. MOBESITY nettportal 2 Overvekt og fedme Økende i Norge Helseproblemer: diabetes type-2,

Detaljer

Felttilnærming / Metode. Anne Inga Hilsen Prosjektforum 18.02.2008

Felttilnærming / Metode. Anne Inga Hilsen Prosjektforum 18.02.2008 Felttilnærming / Metode Anne Inga Hilsen Prosjektforum 18.02.2008 Program 18.februar 09.15 10.0000 Introduksjon og gruppearbeid 10.15 11.00 Plenumsdiskusjon og konkretisering fra gruppene 11.15 12.00 Metoder

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Hvorfor er designet så viktig?

Hvorfor er designet så viktig? Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny

Detaljer