BEHOVSDREVET. 02:BEHOV 1. utgave

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BEHOVSDREVET. 02:BEHOV 1. utgave"

Transkript

1 BEHOVSDREVET INNOVASJON 02:BEHOV 1. utgave

2 :BEHOV INNOVASJON BEHOVSDREVET

3 1:UTFORDRINGEN 2:METODER FOR INVOLVERING AV BRUKERE 3:HVEM SKAL MAN OPPSØKE? 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV 4.1:INTERVJU 4.2:OBSERVASJON 4.3:SPØRREUNDERSØKELSER 4.4:FOKUSGRUPPER OG WORKSHOPS 5:HALVSTRUKTURERTE INTERVJUER - STEG FOR STEG INNHOLD

4 :UTFORDRINGEN er å finne en god ramme for oppgaven. Utgangspunket for et prosjekt kan være et identifisert behov, eller et forslag til løsning. Ofte er det lurt å ta ett skritt tilbake. Et behov kan gjerne være spesifikt, og knyttet dagens løsning. Det opprinnelige startpunket kan være et behov for bedre betjening av et produkt. En gjennomgang av behov med et bredere fouks kan vise at et helt anderledes produkt kan eliminere problemet, og samtidig løse flere utfordringer. Forsøk å løfte fokus! Et nyttig hjelpemiddel i definering av oppgaven er å studere situasjonene og omgivelsene rundt et behov. Er det et større underliggende behov? Foto: SINTEF T&S 1:UTFORDRINGEN

5 :Metoder for involvering av brukere Brukere kan involveres på mange måter i en innovasjonsprosess. De kan representeres gjennom statistikk og rapporter, de kan være informater, rådgivere, eller de kan delta som partnere i prosessen. Det er en trend som går i retning av at brukerne i stor grad blir partnere i prosessen. I helsesektoren kan dette være en god løsning, fordi brukergruppene har en så spesialisert kunnskap at deres deltakelse er uvurderlig. Behovene er ofte så komplekse at brukerne har best forutsetning for å se helheten. 1. Hvis målet for et prosjekt er forbedringer basert på dagens praksis Intervjuer, historiefortellinger, fokusgrupper, kulturelle prober. (hva brukerne forteller) Oppgaveanalyser, brukbarhetstester, tids-og bevegelses studier, observasjoner, etnografi (hva brukerne gjør) 2. Hvis målet er en fremtidig tjeneste eller et produkt Rollespill, brukerkarakterer, scenario, codesign. (hva du kan observere sammen med brukerne) Figuren til høyre viser hvordan brukerne kan involveres avhengig av målet med prosjektet. 2:METODER FOR INVOLVERING AV BRUKERE

6 I løpet av en utviklingsprosess vil det være naturlig å bruke metoder fra begge punkter. Mange av metodene under 1 er nyttig uansett fokus i prosjektet, og metodene i punkt 2 kan være vanskelig å gjennomføre med enkelte brukergrupper. Personer med demens vil for eksempel ha problemer med å delta i idégenereringsprosesser. 2:METODER FOR INVOLVERING AV BRUKERE

7 :BRUKERNE er personer som er direkte eller indirekte i kontakt med et produkt, en prosess eller en tjeneste. Primærbrukere er gjerne de brukerne som løsningen først og fremst lages for. Et produkt eller en tjeneste kan gjerne ha flere primærbrukere, som ved en løsning som skal brukes av både pasienter, leger og sykepleiere. Sekundærbrukere kan for eksempel være pårørende til personer i målgruppen, helsepersonell, servicepersonell eller innkjøpere. Tertiærbrukere er ledelse, myndigheter, andre som kan påvirke resultatet av løsningen uten å selv være direkte brukere Uønskede brukere er også viktig å ta hensyn til. Det kan være alt fra barn som kan skade seg på foreldrenes hjelpemidler til personer som ønsker å stjele opplysninger etc. I tillegg til de ulike brukerne, vil det være viktig å oppsøke andre informanter som kan noe om behovsområdet. Eksempler på slike informanter kan være spesialister innen et fagområde For at man skal lykkes med å utvikle et produkt eller en tjeneste er det viktig å kjenne behovet til alle som kan komme i kontakt med produktet eller tjenesten. Ved å involvere et bredt utvalg av informanter, sikrer man at produktet eller tjenesten svarer på behovet til alle brukere det vil komme i kontakt med. På denne måten etableres utviklingsprosjekter basert på virkelige opplevde behov i sektoren, og man minimerer forretningsrisikoen. 3:HVEM SKAL MAN OPPSØKE?

8 :EKSEMPEL Skal man kartlegge behov relatert til demens kan informantene være personer med demens, deres pårørende, offentlige og private omsorgsytere, personalet på aktivitetssentra, helsepersonell i både primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og på sykehjem og frivillige hjelpere. Skal et konkret hjelpemiddel utvikles, bør man også kjenne behovene til produsenten og hjelpemiddelsentralene som tildeler slike hjelpemidler. Foto: Anne Moseby 3:HVEM SKAL MAN OPPSØKE?

9 BRUKERSEGMENTERING :DET er som normalt verken gjennomførbart eller lønnsomt å tilpasse produkter til hver enkelt bruker eller kunde. Derfor er det nyttig å dele inn mulige brukere etter kriterier slik at man kan forholde seg til mer enhetlige brukergrupper. I helsesektoren er det ofte ikke mulig å lage så diffensierte grupper. Et produkt må eksempelvis kunne brukes av alle ansatte på et sykehjem - uavhengig av bruksfrekvens eller interesse for teknologi. Tilsvarende vil et produkt for eldre hjemmeboende personer måtte kunne tilpasses en svært fragmentert gruppe. Prinsipper fra universell utforming kan være nyttig i denne prosessen. Synshemmede, hørselshemmede, bevegelseshemmede og kognitivt svekkede er ofte viktige brukergrupper når løsninger for helsesektoren skal utvikles. Ved å ta hensyn til et stort spekter av brukerkrav, kan ofte prosessen framstå som komplisert, men resultatet blir gjerne bedre for alle brukere. Det vil derfor være viktig å få en god oversikt over variable innenfor den potensielle brukergruppen, og å involvere brukere slik at alle variable blir dekket. 3:HVEM SKAL MAN OPPSØKE?

10 :EKSEMPEL PÅ VARIABLER :DEMOGRAFI alder, kjønn, inntekt, yrke, bedriftsstørrelse :FUNKSJONSHEMMING syn, hørsel, bevegelse, kognisjon :GEOGRAFI land eller befolkningstetthet :LIVSSTIL teknikkfrelst, miljøbevisst :ATFERD bruksfrekvens, bruksmåte :INNKJØPSMØNSTER preferanse for bestemte merker, prisbevissthet 3:HVEM SKAL MAN OPPSØKE?

11 4.1:INTERVJU :ET intervju er en konversasjon mellom to eller flere personer, intervjueren og intervjuobjektet. Intervjueren stiller spørsmål for å samle inn informasjon fra intervjuobjektet. I et intervju gir man intervjuobjektet mulighet til å fortelle andre om en situasjon sett fra eget perspektiv og fortalt med egne ord 1, noe som er meningsfullt når man skal samle inn behov fra en bestemt brukergruppe. En fordel ved intervju er at det gir mulighet for mange spørsmål og ulike temaer. Intervjueren kan oppdage om intervjupersonen har misforstått et spørsmål, eller at han/hun for eksempel er nervøs, utålmodig eller irritert. En ulempe kan være at man oftest må oppsøke intervjupersonen noe som ofte er tidkrevende. En annen ulempe er at det kan være vanskelig å kontrollere kvaliteten på svarene og det som faktisk skjer under intervjuet. Det er også viktig å være klar over at mange spørsmål med forskjellige temaer kan virke forvirrende og være slitsomt for intervjupersonen. Selve utførelsen av intervjuet kan også være svært tidkrevende 2. Intervju kan deles inn i fire hovedtyper; ustrukturert intervju, strukturert intervju, halvstrukturert intervju og gruppeintervju 3. :USTRUKTURERT INTERVJU Et åpent eller ustrukturert intervju er et intervju hvor intervjueren har liten grad av kontroll. Intervjueren stiller åpne spørsmål for å starte en diskusjon rundt et bestemt emne og det er derfor ingen spesielle forventinger til formatet eller innholdet i svaret fra intervjuobjektet. :STRUKTURERT INTERVJU I et strukturert intervju har man et klart mål for informasjonen man ønsker å hente ut fra intervjuet. Spørsmålene som stilles er strengt definerte, de er ofte korte og konsise slik at det 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

12 4.1:INTERVJU går klart frem for intervjuobjektet hva han/hun skal svare på. :HALVSTRUKTURERT INTERVJU Et halvstrukturert intervju har noen egenskaper fra ustrukturerte intervjuer og strukturerte intervjuer. Denne metoden anbefales og vil bli beskrevet grundigere. :GRUPPEINTERVJU En måte å gjennomføre intervjuer på er å samle 3-10 personer i en gruppe og intervjue alle personene samtidig. Hensikten med slike intervjuer er at man tror at individer danner meningene sine innenfor en sosial kontekst ved å snakke med andre, og at man som intervjuer dermed kan avdekke ulikheter og synspunkter som man kunne ha oversett ellers. Gruppen kan bestå av kun brukere, eller være en blanding av brukere og andre interessenter. Foto: SINTEF T&S 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

13 4.1:INTERVJU HALVSTRUKTURERTE INTERVJU :SOM nevnt tidligere har halvstrukturerte intervjuer noen egenskaper fra ustrukturerte intervjuer og strukturerte intervjuer. stor frihet til å fortelle historier om det han eller hun er opptatt av. Denne intervjueformen er derfor godt egnet dersom man ønsker å kartlegge brukerens eksisterende og fremtidige behov. I motsetning til strukturerte intervjuer, kan halvstrukturerte intervjuer starte med mer generelle spørsmål og etter hvert som intervjuobjektet kommer inn på detaljer og relevant informasjon kan man stille nye spørsmål. Disse trenger ikke å være planlagt på forhånd. Intervjueren bør lage en intervjuguide for halvstrukturerte intervjuer; en guide som inneholder de viktigste spørsmålene og f.eks stikkord til oppfølgningsspørsmål slik at man får dekket alle viktige emner og samlet den mest kritiske informasjonen. Halvstrukturerte intervjuer gir intervjuobjektet :EKSEMPEL Beskriv en typisk dag på sykehjemmet, fra du kommer på jobb til du drar hjem. Hvordan er dine erfaringer med eksisterende hjelpemidler? 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

14 4.2:OBSERVASJON :NÅR mennesker blir stilt spørsmål om hvordan de løser enkelte oppgaver, eller for eksempel blir bedt om å beskrive en arbeidsprosess, gir de ofte det svaret de tror vil sette dem i et bedre lys, eller de kan ha glemt hvordan de gjør ting, eller de kan ha en oppfattelse av hvordan de gjør ting som ikke stemmer overens med virkeligheten. Poenget er at det brukere sier at de gjør ikke alltid er det de virkelig gjør. Dette betyr at det ofte ikke er nok å stille brukerne spørsmål om hvordan ting blir gjort. Observasjon er en brukersentrert designmetode som kan gi et mer objektivt bilde av hvordan brukerne løser sine oppgaver. Denne teknikken kan brukes under alle stadier i en produktutviklingsprosess, tidlig i prosessen for å forstå brukerkontekst, oppgaver og mål og senere i prosessen kan observasjon for eksempel brukes under brukbarhetstesting av produktet. Observasjon går ut på at man observerer brukerne mens de holder på med sine aktiviteter. Det finnes flere måter å utføre observere brukerne på; direkte på feltet til brukerne som et feltstudie, direkte observasjon i kontrollerte omgivelser eller indirekte observasjon (Sharp et al., 2007). Det finnes ulike måter å observere på; direkte observasjon, kontrollert observasjon, deltakende observasjon, skjult observasjon, feltstudie, etnografiske studier og direkte observasjon i kontrollerte omgivelser. :DIREKTE OBSERVASJON Ved direkte observasjon er det vanlig at observatøren sitter passivt og noterer det som foregår. Brukerne gjør hva de normalt gjør uten å bli forstyrret av observatøren. Denne metoden anbefales, og vil bli beskrevet grundigere. 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

15 4.2:OBSERVASJON :KONTROLLERT OBSERVASJON Her skjer observasjonen i kontrollerte omgivelser, ved at man undersøker enkelte aspekter ved å manipulere omgivelsene i større eller mindre grad. Dette kan for eksempel være å utsette en person for konstruerte situasjoner for å se hvilke reaksjoner som oppstår, og hvordan dette påvirker brukeren. :DELTAKENDE OBSERVASJON I en deltakende observasjon er ikke observatøren passiv, men tar heller del i gruppen som skal observeres (Grieg, 1999). Dette kan for eksempel være at observatøren går midlertidig inn i rollen som barnehageansatt og dermed omgås barna mens han observerer. :SKJULT OBSERVASJON Skjult observasjon innebærer at de som observeres ikke er klar over at de blir observert. Denne observasjonen kan for eksempel skje gjennom et toveis speil, eller ved videoopptak. :FELTSTUDIE Et feltstudie innebærer at man observerer brukeren gå igjennom sine daglige rutiner i sine naturlige omgivelser (Sharp et al., 2007). :ETNOGRAFISKE STUDIER Denne teknikken går ut på at observatøren tar en deltagende rolle og man samler sammen ordinære data som går på; hva folk gjør, hva de sier og hvordan de arbeider. Observatøren gjør seg godt kjent med gruppen som skal observeres og deltar over en lengre eller en kortere periode, registrer data, stiller spørsmål til brukerne om hva de gjør og hvorfor etc., og ser hva som kommer ut av dataene i etterkant. 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

16 4.2:OBSERVASJON :DIREKTE OBSERVASJON I KONTROLLERTE OMGIVELSER Direkte observasjon i kontrollerte omgivelser er en type observasjon hvor brukerne observeres mens de går igjennom sine rutiner i kontrollerte omgivelser, for eksempel i et laboratorium. Denne teknikken kan oppfattes noe mer formell en et feltstudie og det kan her være viktig å forberede en introduksjonsguide før observasjonen, som man gjør til et intervju, for å fortelle deltagerne om målene med observasjonen osv. Foto: SINTEF T&S 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

17 4.2:OBSERVASJON DIREKTE OBSERVASJONER :VED direkte observasjon er det vanlig at observatøren sitter passivt og noterer det som foregår. Brukerne gjør hva de normalt gjør uten å bli forstyrret av observatøren. Det kan være nyttig å ha et videokamera tilstede som tar opp situasjonene, da man kan studere det nærmere senere. Observatøren kan være helt fri, eller mer strukturert ved for eksempel å se etter spesielle situasjoner eller atferd. Med direkte observasjon må man alltid være klar over Hawthorne Effect ; det faktum at mennesker blir påvirket av at de blir observert, og gjerne forsøker å prestere bedre på grunn av den oppmerksomheten de får. Det er derfor viktig at de som blir observert får tid til å bli vant med situasjonen, og dermed blir mindre preget av observatørens tilstedeværelse (Poulson et.al, 1996). :EKSEMPEL For å avdekke behov og problemer i hverdagen for hørselshemmede barn, krever det at man er i stand til å forstå hvordan hverdagen deres er. Intervju med barn, familie og omsorgspersoner er ikke alltid tilstrekkelig, da man gjerne selv ikke er klar over alle behov/problemer man har, eller ikke er i stand til å formidle det til intervjueren. Direkte observasjon er en grei måte å oppnå dette på, uten at det involverer barna for mye. 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

18 4.3:SPØRREUNDERSØKELSER :SPØRRE -undersøkelser egner seg godt der en ønsker å presentere spørsmål som krever visuell tilrettelegging. Metoden gir muligheter til å bruke lengre, mer omfattende spørsmålstekster og svaralternativer. Respondenten kan svare i eget tempo og slipper presset fra en ventende intervjuer. Skjema gir mulighet for absolutt anonymitet og kan gjennomføres med en liten stab. Dette er en god metode for utvalg med stor geografisk spredning og gir lite kostnader ift. andre metoder som besøks- og telefonintervju. Resultatet av undersøkelser av denne typen er avhengig av at respondentene har en viss leseferdighet, orienteringsevne og skriveferdighet. Spørreundersøkelser egner seg dårlig til generelle befolkningsutvalg dersom tema ikke er av stor allmenn interesse. Det kan være vanskelig å motivere for utfylling og gir ikke mulighet til å korrigere forståelse og tolkning av spørsmålene. Metoden egner seg heller ikke til åpne spørsmål, og mengden spørsmål bør være begrenset. Faren for at svar på ett spørsmål påvirker andre svar vil være tilstede og spørsmålene må være tilpasset alle grupper i utvalget. :EVALUERING :FORDELER Verifisering av størrelse, nyttig for markedsvurdering Får input fra en gruppe med stor geografisk spredning Kan nå mange personer :ULEMPER Avdekker ikke nye behov Egner seg ikke til åpne spørsmål Ikke mulighet for tolkning Tungvindt, hvis ikke e-skjema benyttes 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

19 It gives us a powerful voice for thinking about our consumers, in their own voice, in their own language, from their own perspective. Think about the difference between looking at people in a focus group surrounded by total strangers talking about a piece of technology that may or may not exist yet and going home with someone and saying How do you use your phone? How are you going to spend your time? What are you going to do this evening? You get a really different sense of what people s lives are like you get this incredible richness. How people think, how they feel and what they want. When your work is best at Intel, it presents this rich picture of people back to the company Jørgensen, 2003

20 4.4:FOKUSGRUPPER OG WORKSHOPS :EN fokusgruppe er som et strukturert gruppeintervju. Målet er at samtaler i en gruppe på 7 til 10 personer skal få frem mer informasjon enn ved å intervjue deltakerne enkeltvis (Teknologirådet, 2005). Deltakerne i en fokusgruppe har spesielle kunnskaper om eller erfaringer med et tema. Gruppen kan bestå av kun brukere, eller være en blanding av brukere og andre interessenter. Fokusgrupper hjelper å oppsummere ideer og informasjon som brukere/interessenter kan ha sammen som en gruppe. Slike samlinger kan bli brukt til å hjelpe til med problemidentifisering, klargjøring av temaer relevant til emnet og som evaluering av produkter. Workshops kan også arrangeres hvor det blir gruppen av brukere/ressurspersoner har brainstorming for å avdekke aktuelle problemer og komme med forslag til løsninger på hvordan disse problemene kan løses (Øritsland, 2007). :ANVENDELSE AV METODEN Fokusgrupper kan være god hjelp til å oppsummere ideer og informasjon som brukere/ interessenter kan ha sammen som en gruppe. Slike samlinger kan bli brukt til å hjelpe til med problemidentifisering, klargjøring av temaer relevant til emnet og som evaluering av produkter. Fokusgrupper brukes ofte til å kartlegge kundens forventninger og for å bestemme viktigheten av ulike produktegenskaper (Garver, 2001). Mer avanserte brukere vil benytte fokusgrupper i etterkant av spørreundersøkelser for å få økt kunnskap om de kvantitative resultatene (Woodruff and Gardial, 1996). :EVALUERING AV METODEN Fokusgruppeinterviewene fungerede som et fundament for den etnografiske undersøgelse. 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

21 4.4:FOKUSGRUPPER OG WORKSHOPS Beskrivelse kommer... :FORDELER Effektivt i forhold til tidsbruk Fungerer bra som kvalitetssikring av funn og prosess Kan gi assosiasjoner :ULEMPER Noen kan bli passive :EVALUERING :ERFARINGER I HELSESEKTOR Representanter fra ulike nivåer i sektor kan gjøre enkelte forsiktige Lettere å være ærlig hvis man er flere om personlige problemer 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

22 4.4:FOKUSGRUPPER OG WORKSHOPS Foto: SINTEF T&S 4:METODER FOR KARTLEGGING AV BEHOV

23 :EN viktig forutsetning for å utvikle produkter som skal dekke behov, løse problemer eller automatisere oppgaver er at man har en grundig og god forståelse av brukernes behov og under hvilke forhold og forutsetninger produkter, løsninger eller tjenester skal fungere. I dette kapitlet beskrives et forslag til fremgangsmåte for å kartlegge behov gjennom bruk av intervjuer. Denne metoden vil ofte være grunnlaget for en kartlegging. Andre metoder som observasjoner og workshops fungerer som et supplement. :TIPS :HALVSTRUKTURERTE INTERVJUER GODT EGNET Hvilken intervjuteknikk man skal velge avhenger selvfølgelig av hva man ønsker å få ut av kartleggingen, og hvor man er i prosessen? Til behovskartlegging har imidlertid halvstrukturerte intervjuer vist seg å være svært nyttige, nettopp fordi de gir brukeren stor frihet til å fortelle historier samtidig som intervjueren har en viss kontroll på de tema det snakkes om. 5:HALVSTRUKTURERTE INTERVJUER - STEG FOR STEG

24 :LAG DEG EN INTERVJUGUIDE Før du går i gang med intervjuene bør du lage deg en intervjuguide. Her lager du en liste over problemstillinger du ønsker å få svar på i løpet av intervjuet og noen stikkord til oppfølgingsspørsmål. Det er ikke meningen du skal følge listen til punkt og prikke under intervjuet, men det er lett å glemme noe når man trer inn i intervjurollen, og en intervjuguide sikrer at all informasjon kommer med. Et tips er å be intervjuobjektet gå gjennom hverdagen fra vedkommende står opp til han eller hun legger seg. Da vil du avdekke behov relatert til de fleste situasjoner som kan oppstå i løpet av en typisk hverdag eller en arbeidsdag. Skal du intervjue pasientgrupper kan det være lurt å kvalitetssikre intervjuguiden med eksperter før du går i gang. Det kan tenkes at du må ta spesielle hensyn i intervjusituasjon eller i spørsmålsformuleringer. 5:HALVSTRUKTURERTE INTERVJUER - STEG FOR STEG

25 :GODKJENNING AV ETISK KOMITÈ Alle prosjekter som innebærer behovskartlegging av pasientgrupper må søke godkjenning hos regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Komiteen gir veiledning og råd om forskningsetiske spørsmål knyttet til prosjektgjennomføringen, intervjuguiden og lignende. Denne søknadsprosessen kan ta lang tid, så det er lurt å begynne i god tid før man planlegger å gjennomføre intervjuene. :IKKE STILL SPESIFIKKE SPØRSMÅL Når du intervjuer enkeltbrukere ønsker du at de skal fortelle historier fra sin egen hverdag. For at personen du snakker med skal fortelle deg sin historie er man avhengig av et tillitsforhold. Dette får du ikke ved å stille konkrete spørsmål men ved å ha en ordentlig samtale om temaer som opptar intervjuobjektet. Det er flere grunner til at du leter etter historier fra brukere. En av dem er at du lærer mer om brukeren og hvordan ulike produkter eller systemer fungerer for vedkommende. En annen grunn er at hvis du ber brukeren svare på konkrete spørsmål vil mange fristes til å være flinke og svare det han eller hun tror er riktig framfor hva vedkommende egentlig tenker og mener. Vi er i hovedsak ubevisste når vi bruker produkter, og det er ikke lett å vite i ettertid hva man pleier å tenke og gjøre. Derfor er det også viktig å supplere intervjuer med observasjoner i det aktuelle brukermiljøet. :IKKE LET ETTER STATISTISK SIGNIFIKANS Målet med å gjøre brukerintervjuer er å finne frem til akkurat denne kundens eksisterende og fremtidige behov. Hvis du kommer over noe spesielt interessant kan du gjerne sjekke av området med neste intervjuobjekt men husk at dette ikke er en markedsundersøkelse hvor du skal finne størrelsen på et potensielt marked. Du 5:HALVSTRUKTURERTE INTERVJUER - STEG FOR STEG

26 skal avdekke behov. (www.innoco.no) :VALG AV INFORMANTER Informantene eller brukerne er personer som kan ha ulike roller i forhold til ditt fokusområde. For at man skal lykkes med å utvikle et produkt eller en tjeneste er det viktig å kjenne behovet til alle som kan komme i kontakt med produktet eller tjenesten. Skal man kartlegge behov relatert til demens kan informantene være personer med demens, deres pårørende, offentlige og private omsorgsytere, personalet på aktivitetssentra, helsepersonell i både primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og på sykehjem og frivillige hjelpere. av informanter, sikrer man at produktet eller tjenesten svarer på behovet til alle brukere det vil komme i kontakt med. På denne måten etableres utviklingsprosjekter basert på virkelige opplevde behov i sektoren, og man minimerer forretningsrisikoen. :LYKKE TIL Er det et konkret hjelpemiddel som skal utvikles, bør man også kjenne behovene til produsenten og hjelpemiddelsentralene som tildeler slike hjelpemidler. Ved å intervjue et bredt utvalg 5:HALVSTRUKTURERTE INTERVJUER - STEG FOR STEG

27

28 : Behovsdrevet innovasjon :Behov 1. utgave Publisert februar 2010 Utarbeidet av: SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Forebyggende helseforskning Helsedirektoratet InnoMed

BEHOVSDREVET. 01:INTRODUKSJON 1. utgave

BEHOVSDREVET. 01:INTRODUKSJON 1. utgave BEHOVSDREVET INNOVASJON 01:INTRODUKSJON 1. utgave 0:INTRODUKSJON 1:HVEM ER DETTE MENT FOR? 2:HVORFOR BEHOVSDREVET INNOVASJON? 3:DIMENSJONER INNEN BEHOVSDREVET INNOVASJON 4:ULIKE MÅTER FOR Å INVOLVERE BRUKERE

Detaljer

Behovsdrevet innovasjon

Behovsdrevet innovasjon Behovsdrevet innovasjon Kristine Holbø, forsker SINTEF, PhD stipendiat, kristine.holbo@sintef.no, telefon 40217189 Innovasjon Hva er Innovasjon? Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny tjeneste,

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign Hva er Innovasjon? Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny tjeneste, ny produksjonsprosess,

Detaljer

Strategisk samarbeid vedrørende kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren

Strategisk samarbeid vedrørende kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Strategisk samarbeid vedrørende kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren et samarbeidsprosjekt mellom InnoMed v/helsedirektoratet, Helse Midt-Norge

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON

BEHOVSDREVET INNOVASJON BEHOVSDREVET INNOVASJON 10 steg til innovasjon i helsesektoren Innhold Behovsdrevet innovasjon 10 steg til innovasjon i helsesektoren User centered innovation 10 steps to innovation in healthcare Utgitt

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 141-163. Tematikk: Hovedkjennetegn ved kvalitative metodeverktøy. Åpne individuelle intervjuer

Detaljer

Brukertesting i et nøtteskall

Brukertesting i et nøtteskall Brukertesting i et nøtteskall Seniorrådgivere brukervennlighet og design Eli Toftøy-Andersen og Jon Gunnar Wold Steria Introduksjon av deltakerne Hvor jobber du og hvilken rolle har du? Nevn en ting du

Detaljer

Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse!

Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse! Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse! Markedsundersøkelsen skal gi svar på om det er behov for produktet Markedsundersøkelsen skal gi svar på om kundene virkelig er interesserte i produktet deres.

Detaljer

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON

BEHOVSDREVET INNOVASJON BEHOVSDREVET INNOVASJON 10 steg til innovasjon i helsesektoren Innhold 3 Introduksjon... 4 Hvem er dette ment for? 6 Hvorfor behovsdrevet innovasjon? 7 Dimensjoner innen behovsdrevet innovasjon 8 Ulike

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Markedsundersøkelse. Hvorfor foretar vi markedsundersøkelser? 1. For å få kunnskap om markedet 2. For å få kunnskap om konkurrentene

Markedsundersøkelse. Hvorfor foretar vi markedsundersøkelser? 1. For å få kunnskap om markedet 2. For å få kunnskap om konkurrentene Markedsundersøkelse Hvorfor foretar vi markedsundersøkelser? 1. For å få kunnskap om markedet 2. For å få kunnskap om konkurrentene I enhver sammenheng hvor det er snakk om en bedrift, butikk, forretning

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Tema. Hvorfor kvalitative intervjuer? Pensum: Jacobsen (2005), s

Kvalitative intervjuer og observasjon. Tema. Hvorfor kvalitative intervjuer? Pensum: Jacobsen (2005), s Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman

Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman ISO 9241-210 Iterativ og brukernær systemutvikling. Kriterier for valg av metode. Brukersentrert design vs. RUP. Deltagende design Den skandinaviske arven.

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Veikart for velferdsteknologi. Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013

Veikart for velferdsteknologi. Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013 Veikart for velferdsteknologi Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013 Innhold Innovasjon definisjon og eksempler, og litt om floker Mye om Veikartet Brukerperspektivet som en rød

Detaljer

Atferdseksperiment og ferdighetstrening

Atferdseksperiment og ferdighetstrening Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke

Detaljer

LOLA REPORTER BOK. En didaktisk metode for å utforske bærekraftig innovasjon. Navn: Klasse: År: Looking for Likely Alternatives

LOLA REPORTER BOK. En didaktisk metode for å utforske bærekraftig innovasjon. Navn: Klasse: År: Looking for Likely Alternatives LOLA Looking for Likely Alternatives REPORTER BOK En didaktisk metode for å utforske bærekraftig innovasjon Navn: Klasse: År: Målbeskrivelse: Forestill deg at du er en journalist som leter etter måter

Detaljer

Snakke med eksperter. Nature s Fury 2013

Snakke med eksperter. Nature s Fury 2013 Snakke med eksperter Å snakke med eksperter er en kjempefin måte for laget deres å: Lære mer om temaet i årets oppdrag Finne oppdatert informasjon Oppdage potensielle problemer Lære hva som blir gjort

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign SINTEF Helse - Arbeidsfysiologi SmartWear Fysisk aktivitet Helse og arbeid Produktutvikling

Detaljer

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign Et design eller forskningsopplegg er forskerens plan eller skisse for en undersøkelse Det er viktig å kjenne til mulighetene i de ulike typene design

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 15. mars 2011 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

Sosial kapital og sosiale nettverk

Sosial kapital og sosiale nettverk Skolelederforbundet 22.10.2010 Sosial kapital og sosiale nettverk - Om hvordan organisasjoner (skoler?) virkelig fungerer Harald Engesæth AFF Sosial kapital referer til de ressurser som er innebygget

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologiens ABC Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Sentrale tema i emne B Brukermedvirkning Brukerinvolvering og velferdsteknologi Samtale Deltakende observasjon Behovskartlegging

Detaljer

Interaksjonsdesign Utvikling for og med brukere

Interaksjonsdesign Utvikling for og med brukere Interaksjonsdesign Utvikling for og med brukere Håkon Tolsby 1 Hvorfor er brukerperspektivet viktig? Usability rules the Web. Simply stated, if the consumer can t find the product, then he or she will

Detaljer

Hvordan ta vare på deg selv og pasienten

Hvordan ta vare på deg selv og pasienten Hvordan ta vare på deg selv og pasienten Om profesjonalitet i behandlerrollen Slik Gro Opseth og Gustav Bjørke ser det NFF s fagdager Domus Athletica 15. juni 2012 1. Det første møtet You never get a second

Detaljer

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger? Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene

Detaljer

HomeControl: Smarte kontakter

HomeControl: Smarte kontakter Bakgrunn Gjennom et samarbeid med Agder Energi, ønsket oppdragsgiver HomeControl AS å se på muligheten for å utvikle nye løsninger knyttet til de allerede utviklede smarte kontaktene. HomeControl er et

Detaljer

Agenda. TDT4140: Kravinnhenting. Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav. Den organisatoriske dimensjonen

Agenda. TDT4140: Kravinnhenting. Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav. Den organisatoriske dimensjonen TDT4140: Kravinnhenting Torbjørn Skramstad IDI / NTNU Introduksjon til objektorientert design Agenda Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav Intervju Scenarier Etnografi Eksempel

Detaljer

Veileder 4: Tips til organisasjoner som ønsker å konsultere personer med demens rundt skriftlige dokumenter

Veileder 4: Tips til organisasjoner som ønsker å konsultere personer med demens rundt skriftlige dokumenter Veileder 4: Tips til organisasjoner som ønsker å konsultere personer med demens rundt skriftlige dokumenter Hovedbudskap Mange organisasjoner produserer dokumenter som kan forbedre livet til personer med

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data 1 2 Observasjon 3 4 5 6 7 Summeoppgave: Hva er det som gjør at vi ser forskjellig? Hva gjør

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 27. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. b) Forklar kort hva tabellen viser. c) Hva er korrelasjonen mellom

Detaljer

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering del 2

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering del 2 INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering del 2 4. november 2013 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo joshi@ifi.uio.no INF1500 Evaluering, del 2 1 Oversikt Rask oppsummering

Detaljer

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - forstudie GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - bakgrunn og samarbeidspartnere Personer med demens er en stor diagnosegruppe blant brukerne av de

Detaljer

METODESAMLING TJENESTEDESIGN

METODESAMLING TJENESTEDESIGN METODESAMLING TJENESTEDESIGN Kontaktpunktkart Metodenavn Lar deg få oversikt over alle kontaktpunkter mellom brukeren og tjenesten, og hvordan de henger sammen. Metodens gevinst Kontaktpunktkart Sorteringssymbol

Detaljer

BRUKERSENTRERTE metoder i innovasjon av IT-systemer

BRUKERSENTRERTE metoder i innovasjon av IT-systemer BRUKERSENTRERTE metoder i innovasjon av IT-systemer Erfaringer fra Inclusion Society-prosjektet HelsIT 2012: Gry Seland og Inger Dybdahl Sørby Om Vivit Etablert 2009 med utspring i NTNUs helseinformatikkmiljø

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Onsdag 24. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

HVORDAN TA E-POSTMARKEDSFØRING HAKKET VIDERE? TELEMARK ONLINE - ADVANCED 10.juni 2015 ArkitektumWeb / Bodil Sandøy Tveitan www.a-web.

HVORDAN TA E-POSTMARKEDSFØRING HAKKET VIDERE? TELEMARK ONLINE - ADVANCED 10.juni 2015 ArkitektumWeb / Bodil Sandøy Tveitan www.a-web. HVORDAN TA E-POSTMARKEDSFØRING HAKKET VIDERE? TELEMARK ONLINE - ADVANCED 10.juni 2015 ArkitektumWeb / Bodil Sandøy Tveitan www.a-web.no AGENDA ADVANCED: HVA SKAL VI GJENNOM ETTER LUNSJ 1. Rask repetisjon:

Detaljer

Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010. Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF

Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010. Sosial nettverk. - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer. Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Kjapt & Nyttig Bergens Næringsråd 22.10.2010 Sosial nettverk - Om hvordan organisasjoner virkelig fungerer Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Kjapt & nyttig om: Sosial kapital og gjenytelse Hvorfor ha

Detaljer

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010 1 Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010 1 Til analysen Husk at innvandrere generelt gir mer positive vurderinger enn erfaringene

Detaljer

Hva sier lovverket om velferdsteknologi?

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Tekst: Sølvi Linde Kjersti Hillestad Hoff sier det ikke er bare i kommunene det jobbes med velferdsteknologi, også i Helsedirektoratet arbeides det aktivt for å

Detaljer

Veileder: Kartleggingsskjema del 1

Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Organisering 1. Lage planer/oversikt over daglige/ukentlige gjøremål 2. Huske daglige gjøremål eller aktiviteter (Personlig stell, ivaretakesle av egen helse, huslige

Detaljer

INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav

INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav 19. September 2016 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo johe@ifi.uio.no Behov? Krav? 3 Krav

Detaljer

Utenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning

Utenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning Utenlandske og norske leger i psykiatri-utdanning, -holdninger til en mentorordning Hamar 21.nov. 2013 Morten Sandbu Seksjonsoverlege, Akuttpsykiatrisk Seksjon OUS Nye godkjente spesialister i psykiatri

Detaljer

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef

Slik jobber vi med kommunikasjon. Per Tøien Kommunikasjonssjef Slik jobber vi med kommunikasjon Per Tøien Kommunikasjonssjef Jeg har tenkt å si noe om premissene for vår jobbing med kommunikasjon Premissene for det daglige arbeidet ligger i hva vi har bestemt oss

Detaljer

Miniverkstad verkty og metodikk for innovasjon og nyskaping innafor HRområdet. v/prosessrettleiar Anne Bostad og Gustav Weiberg- Aurdal, KS

Miniverkstad verkty og metodikk for innovasjon og nyskaping innafor HRområdet. v/prosessrettleiar Anne Bostad og Gustav Weiberg- Aurdal, KS Miniverkstad verkty og metodikk for innovasjon og nyskaping innafor HRområdet v/prosessrettleiar Anne Bostad og Gustav Weiberg- Aurdal, KS L Kilde: Innoco Generisk brukervennlig HR: Lokal tilpasning og

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen 12. Juni 2013 Monica F. Petersson Kysthospitalet i Stavern Foto: SiV HF, Kysthospitalet Design er brukerdrevet innovasjon i praksis Designmetodikk

Detaljer

Lærestiler. Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier.

Lærestiler. Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier. Lærestiler Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 19.04.2009 Vi mennesker lærer best på ulike måter. Her er fire lærestiler basert på Peter Honey og Alan Mumfords teorier. Marianne Nordli Trainer og coach

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Prosjektbeskrivelse Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Innhold a) Forord b) Opprinnelig søknad c) Tilsagnsbrev d) Detaljer til prosjektbeskrivelsen

Detaljer

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Signalanlegg for nye Lervig sykehjem. Behovsavklaringer og dialog med markedet. erfaringer så langt.

Signalanlegg for nye Lervig sykehjem. Behovsavklaringer og dialog med markedet. erfaringer så langt. Smarte anskaffelser av varslingssystemer i helse og omsorg Signalanlegg for nye Lervig sykehjem. Behovsavklaringer og dialog med markedet. erfaringer så langt. Elvur Thorsteinsdottir Fagsjef anskaffelser

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Hvordan fasilitere frem en god prosess?

Hvordan fasilitere frem en god prosess? Hvordan fasilitere frem en god prosess? En innføring i workshopteknikker Tonje Svendsen Grøvik og Synnøve Kleive Hva er en prosess? Husk at! Prosessen skal bestå av: Roller Aktiviteter Formål Start Slutt

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

RAMMEVERK FOR INNSIKT 02.02.2011

RAMMEVERK FOR INNSIKT 02.02.2011 RAMMEVERK FOR INNSIKT DIAHELSE - Design av tjeneste for kultursensitiv diabetesforebygging 02.02.2011 Innhold HVEM? Hvem skal vi la oss inspirere av? NÅR? HVORDAN? med hvilke metoder og i hvilken rekkefølge

Detaljer

Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden Publisert: 17. mars 2008

Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden Publisert: 17. mars 2008 Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden Publisert: 17. mars 2008 Denne artikkelen er en veldig forenklet modell av hvordan hjernen mottar og bearbeider inntrykk. Modellen er oversatt fra svensk

Detaljer

Talking Mats. Parallellsesjon B Kursdager KommNett 2008 04.03.08 Hanne Jensen, spesialpedagog Barnehabiliteringstjenesten Helse NR HF

Talking Mats. Parallellsesjon B Kursdager KommNett 2008 04.03.08 Hanne Jensen, spesialpedagog Barnehabiliteringstjenesten Helse NR HF Talking Mats Parallellsesjon B Kursdager KommNett 2008 04.03.08 Hanne Jensen, spesialpedagog Barnehabiliteringstjenesten Helse NR HF Mål Hva er Talking Mats? Hvordan bruke verktøyet? Hvem passer det for?

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst

Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Oppfølging av etiske krav: Eksempel Helse Sør-Øst Sauda, 21. september 2011 Grete Solli, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst Magne Paulsrud, seniorrådgiver, Initiativ for etisk handel Helse Sør-Øst: nye etiske

Detaljer

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Idébank i aktiv omsorg Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Høst 2011 Idébank i aktiv omsorg Elektronisk fagressurs om aktiv omsorg til kompetanseheving og til inspirasjon: Gode eksempler Verktøy og metoder

Detaljer

Tjenestedesign og brukerinvolvering

Tjenestedesign og brukerinvolvering Tjenestedesign og brukerinvolvering Standard Norge 4. desember 2014 ONNY EIKHAUG PROGRAMANSVARLIG, DESIGN FOR ALLE Norsk Design- og Arkitektursenter Agenda Kort om Norsk design- og arkitektursenter Nyskapingsprogrammet

Detaljer

Hvorfor markedsundersøkelser?

Hvorfor markedsundersøkelser? Hvorfor markedsundersøkelser? Dekker vårt produkt et behov? Er det et marked av tilstrekkelig størrelse for vårt produkt? Finnes det relevante markedskanaler som vi kan få tilgang på For å få svar på disse

Detaljer

INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Utviklingsprosesser & krav og behov

INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Utviklingsprosesser & krav og behov INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen Utviklingsprosesser & krav og behov I DAG GENERELT - Generell informasjon - Et par eksempler på dårlig utforming UTVIKLINGSPROSESSER - Fire tilnærminger

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)?

a) What brand identity element are they using in their logo (e.g. abstract mark or word mark)? Læringsaktivitet forstå idealer Visit a well- known retail outlet, like an Apple, Nike, Levi, H&M or Ikea store. (The brand must be well- known and you must visit a shop where their products are being

Detaljer

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER 2009 Gjennom dette brev forespørres du om å delta i en vitenskaplig undersøkelse som gjøres i regi av Høgskolen i Nord-Trøndelag,

Detaljer

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Felttilnærming / Metode. Anne Inga Hilsen Prosjektforum 18.02.2008

Felttilnærming / Metode. Anne Inga Hilsen Prosjektforum 18.02.2008 Felttilnærming / Metode Anne Inga Hilsen Prosjektforum 18.02.2008 Program 18.februar 09.15 10.0000 Introduksjon og gruppearbeid 10.15 11.00 Plenumsdiskusjon og konkretisering fra gruppene 11.15 12.00 Metoder

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp Christina L Johannessen Leder fagavdeling/fagutviklingssykepleier Utviklingssenter for sykehjem i Oslo Abildsø sykehjem Forskning viser omfattende bruk av tvang

Detaljer

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Ved Elisabeth Almaz Eriksen Høgskolelektor i pedagogikk ved førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo ASSIST Modellen og Kursplanen Hovedmomentene i presentasjonen

Detaljer

Design for Alle, et verktøy for brukersentrert utvikling KODE Design AS

Design for Alle, et verktøy for brukersentrert utvikling KODE Design AS Design for Alle, et verktøy for brukersentrert utvikling HÅG Tine Jordan Norsk Folkehjelp Rofi Industrier Nera Networks Nera Satcom Norsk design råd Blindeforbundet Hov Dokka AGA \ Fired Earth Tema Portugesa

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Ahus Mobil. Prosjektgruppe

Ahus Mobil. Prosjektgruppe DEFINERE FOKUS Prosjektgruppe Som utgangspunkt for prosjektet ble en tverrfaglig gruppe satt sammen som prosjektgruppe. Både helsefag, samhandling, kommersialisering og design var representert i gruppen.

Detaljer

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Kim Hoel Halvorsen R.N, MI Lena Enander R.N, MI Sykehus og implementering Store og komplekse organisasjoner. Sterk organisasjonskultur

Detaljer