Veileder: Kartleggingsskjema del 1

Transkript

1 Veileder: Kartleggingsskjema del 1 Organisering 1. Lage planer/oversikt over daglige/ukentlige gjøremål 2. Huske daglige gjøremål eller aktiviteter (Personlig stell, ivaretakesle av egen helse, huslige oppgaver, handle, skole-/jobb, fritidsaktiviteter, reise m.m) 3. Skrive ned avtaler og beskjeder 4. Finne ut hvor lang tid det er til noe skal skje 5. Ta i mot en beskjed og gi den videre Hukommelse 1. Huske avtaler 2. Huske rutiner 3. Huske telefonnummer og adresser 4. Huske passord 5. Huske noe som nettopp har skjedd 6. Huske noe som har skjedd for lenge siden Kommunikasjon 1. Forstår du hva andre sier når de A) i telefonen B) når du ser dem C) i en sms 2. Forstår andre hva du sier A) i telefonen B) når du ser dem C) i en sms 3. Tar du initiativ til ha kontakt med andre? 4. Responderer du på kontakt fra andre? Orientering 1. Finne fram i nærmiljøet, på skolen, riktig klasserom 2. Finne fram på ukjente steder og bygninger 3. Lese skilt med symboler eller navn for å finne fram 4. Følge et kart

2 Veileder: Kartleggingsskjema del 2 Lese- og skriveferdigheter 1. Hvordan leser du? 2. Hvordan skriver du? Data- og mobil kunnskap/ferdigheter 1. Bruker du datamaskin og evt hvilken type? 2. Hva bruker du den til (hjem, skole, internett, skrive/chatte, bilder, musikk m.m.)? 3. Bruker du mobiltelefon og evt hvilken type? 4. Hva bruker du telefonen til (ringe, sms, kalender, bilder, lydopptak, høre på musikk m.m)? Fin-/grovmotorikk, syn og hørsel 1. Har du noen vansker eller nedsatt funksjon? 2. På hvilken måter påvirker det deg i din hverdag? 3. Ser du det som er smått og evt hvor smått? 4. Kan du plukke ut en detal på et bilde som har mange andre detalj? 5. Hvordan er det å skrive sms? 6. Hvordan er det å holde rundt en blyant?

3 Kartleggingskjema del 2 Observasjon Lese- og skriveferdigheter Data- og mobilkunnskap/ferdigheter Fin-/grovmotorikk, syn og hørsel

4 Kartleggingskjema del 2 Observasjon

5 Veiledning Støttepersonen og personen det gjelder kan få et behov for støtte og veiledning både i forhold til tekniske problemstillinger, aktuelle funksjoner/programmer og opplæring. Kommunehelsetjenesten I kommunehelsestjenesten er det ergoterapeut som har kompetanse om tekniske hjelpemidler. Spesialisthelsetjenesten I spesialisthelsetjenesten har Habiliteringsteam for både barn og voksne kunnskap om personer med nedsatt evne- og funksjonsnivå. Leverandør Kan bidra lokalt med hjelp når det gjelder tekniske spørsmål og oppståtte feil/mangler. Provider Kan hjelpe når man lurer på noe i forhold til abonnementet. Supportsystem De fleste produsenter egne supportsystemer. Fora på internett Det finnes mange fora på internett der folk drøfter problemstillinger angående data, programvare og mobiltelefoner. Svar kan finnes gjennom søkefunksjonen.

6 Erfaringsbasert læring Hva er erfaringsbasert læring? Denne metoden tar utgangspunkt i at man lærer gjennom erfaringer i praksis og gjennom å utføre aktiviteter. Personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne og erfaringsbasert læring Personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne har bedre forutsetninger til å lære gjennom erfaringer de gjør seg i hverdagen. Mange er har lettere for å tilegne seg nye ferdigheter ut ifra interesse og oppdagelse av egne behov. Tilstedeværelse av en støtteperson Det er viktig at det er en støtteperson tilstede der behovet oppstår for å registrere behovet. I den aktuelle situasjonen kan støttepersonen gjøre oppmerksom på mulige støttefunksjoner og gi opplæring. Deretter gi oppfølging og veiledning i forhold til bruken i hverdagen. Generalisering Det kan være vanskelig for enkelte å overføre lærte ferdigheter til andre situasjoner. Støttepersonen kan bistå med å legge tilrette for dette. Øvelse gjør mester For å kunne mestre ferdigheten er det viktig med mye gjentakelse i ulike situasjoner. Flyt- sonen Utvikling og læring skjer der det er samsvar mellom forventninger og forutsetninger en person har. Erfaringsbasert læringssirkel Se modell

7 Erfaringsbasert læringssirkel Konkret erfaring i praksis Øvelse/innlæring i andre situasjoner Observasjon og refleksjon - støtteperson Læring av ny ferdighet

8 Støttepersoner Hva er en støtteperson? En støtteperson er en ressursperson som er motivert og interessert til å følge opp personen det gjelder i kartleggings - opplærings og mestringsfasen. Forutsetninger Som støtteperson bør man ha et ønske om å undersøke hvordan vanlig teknologi kan gi støtte i hverdagen. Det er viktig at man tør å våge seg på noe nytt. En støtteperson bør ha en god relasjon til personen det gjelder og være tilstede eller tilgjengelig der utfordringen oppstår. En støtteperson må gjøre seg kjent med de kanalene som finnes for å få veiledning/støtte. I tillegg må man ikke være redd til å oppsøke andre personer når det gjelder å få veiledning. Egenskaper Interessert og engasjert Motivert Tålmodig Løsningsfokusert Kommunikativ Kompetanse En støtteperson bør ha kompetanse i fht måten personer det gjelder tilegner seg nye ferdigheter og kunnskap på. En støtteperson må ha generell kompetanse i fht data- og mobilbruk. Det viktigste er at man er interessert og villig til å tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter på vegne av andre. Vilkår Når en støtteperson er ansatt i skole eller i det kommunale systemet er det viktig å avklare ressursbruk i forhold til støttefunksjonen. En måte å synliggjøre ansvaret på er å ta det opp som tiltak i en persons Individuelle Plan.

9 Kartleggingsskjema del 1 Observasjon 1. Hva er utfordringene i dag? 2. Hvor er utfordringene størst? 3. Hvordan løser dere det i dag og er det behov for å gjøre endringer? Organisering Hukommelse (hva, når, hvor?) Kommunikasjon Orientering

10 Nettvett, aktuelle nettsider: : nettvettregler, informasjon, spørsmål Målgruppe: barn, ungdom, voksne/foreldre : aktuell informasjon i fht internett, mobilbruk og personvern, nettvettregler Målgruppe: ungdom : informasjon/opplæring i fht IKT og personvern Målgruppe: barn og ungdom : dataspill i fht trygg nettbruk på engelsk, laget av Council of Europe : trygg nettbruk og mobilbruk Målgruppe: voksne

11 Kartlegging Hvorfor kartlegge? Kartlegging gir et mer nyansert bilde av hvilke utfordringer og behov for støtte en person har. Informasjonen kan bidra til å finne tiltak som kan gi støtte i hverdagen. Samtidig får man oversikt over en persons sterke sider eller ferdigheter som kan brukes i opplæring av tekniske støttefunksjoner eller videreutvikling av kompetanse. God kartlegging anses som en forutsetning for å komme fram til gode tiltak. Skape bevissthet Observasjon gjør en oppmerksom på hvilke støttetiltak som brukes i dag og om det er behov for endring for å oppnå mestring og mest mulig selvstendighet. Kartlegging/observasjon gir mulighet til å bli bedre kjent med en person, som for eksempel interesser og egenskaper. Dette er grunnleggende for det videre arbeidet. Kartleggingsskjema Kartleggingsskjema som vedlagt kan brukes i samtale mellom fagpersonen som gir veiledning og personen det gjelder, samt nærpersoner som kan være støtteperson i prosessen. Støttepersonen kan ved hjelp av kartleggingsskjema bli bevisst på områder som er viktig å observere. Stressskjema Dette skjemaet kan eventuelt brukes for å få informasjon om områder og situasjoner som gir økt stressopplevelse hos personen det gjelder, der IKT-støtte muligens kan bidra til å dempe stressnivået.