Svar til Høringsnotat - innføring av forordning om interbankgebyr (2015/751) i norsk rett

Transkript

1 Svar til Høringsnotat - innføring av forordning om interbankgebyr (2015/751) i norsk rett MASTERCARD MasterCard Worldwide er et børsnotert og globalt selskap innen betalingstransaksjoner. Mastercard forbinder milliarder av forbrukere, tusenvis av finansinstitusjoner, millioner av butikker, myndigheter og virksomheter i mer enn 210 land. Mastercard er en merkevareparaply med kjente merkevarer som MasterCard, Maestro, Cirrus. Vi godkjenner selv finansinstitusjoner som ønsker å bruke våre merkevarer for betalingstransaksjoner. MasterCard betjener verdens raskeste betalingsnettverk for forenkling og prosessering av transaksjoner i mer enn 150 valutakurser inkludert autorisasjon, avregning og oppgjør. Vi leverer åpne systemer for forbrukere, virksomheter og myndigheter som stadig ønsker raskere, sikrere og smartere betalingsmetoder for et bredest mulig spekter av varer og tjenester. IVARETAKELSE DET NORSKE HANDELS- OG BETALINGSMARKEDET MasterCard bidrar mer enn gjerne med innspill til det Norske Finansdepartementet i forbindelse med kommende regulatoriske endringer og tilsynsregime, og at det kan utvises skjønn knyttet til forordning av interbankgebyr. Etter vårt syn er dette positivt ovenfor norske forbrukere og virksomheter, da det kan lette på noen av de negative virkningene av forordningen, samt unngå uønskede og uforutsette konsekvenser. SAMMENDRAG Regulerings- og tilsynsregime: Utformingen av regulerings- og tilsynsregime medfører ingen bekymringer for MasterCard. Allikevel bør slike reguleringer ta hensyn til spesifikke artikler i forordningen. Innenlands utveksling av debet og kreditt: Mastercard er positive til at finanstilsynet ikke velger å redusere interbankgebyr ytterligere enn 0,20 % (debet) og 0,30 % (kreditt), slik det er pålagt i forordningen. Treparts kortordninger: MasterCard mener det er uheldig at Norge ønsker å frita treparts ordninger med lisens, fra makssatser for innenlandske transaksjoner frem til Vi mener at slikt unntak kan lede til at treparts kortordninger får en ubegrunnet, kompetitiv fordel, samtidig som butikker kan oppleve økte transaksjonskostnader. Beregningen av markedsandel for treparts kortordninger: Dersom man går inn for å gi treparts ordninger fritak fra 3 % -grensen, bør beregningen av markedsandel for treparts kortordninger inkludere alle transaksjoner med treparts kortordninger: rene treparts ordninger, samt de som opererer gjennom rettighetshaver, agent eller co-brander. INNENLANDSK FORMIDLINGSGEBYR FOR DEBET OG KREDITT MasterCard støtter Finanstilsynets forslag til innenlandske formidlingsgebyr på debettransaksjoner: Vi mener at en makssats på 0,2 % i formidlingsgebyr på innenlandske debettransaksjoner gir det beste grunnlaget for å øke kortbruken og redusere bruken av kontanter, samtidig som man gir butikker økt sikkerhet og paritet. Innenlands formidlingsgebyr på kreditt-transaksjoner: MasterCard er positive til at Norge ikke ønsker å gå under makssatsen på 0,3 % i formidlingsgebyr. Allikevel ønsker vi å understreke at omsetningen for utsteder vil påvirkes substansielt ved å sette maksgrensen til 0,3 %. Ved å stipulere formidlingsgebyret til hensiktsmessig nivå, vil MasterCard oppnå en balanse som sikrer både forbrukere og butikker lavest mulig kostnader knyttet til kortbruk. Forordning om 1

2 formidlingsgebyr vil endre de grunnleggende økonomiske strukturene ved betaling med kort. Lik enhver verdifull tjeneste bestående av avansert teknologi, og der innovasjon og utvikling er viktig, er fleksibilitet i gebyrer avgjørende for å sikre at tjenesten holder tritt med behovene til alle interessenter. Forordningen har i stor grad fjernet denne fleksibiliteten og virkningen på politikk, deltakere og sluttbrukere vil med stor sannsynlighet ha alvorlige konsekvenser for betalings-sektoren som helhet. Vi registrerer også at Finanstilsynet foreslår at makssatsene iverksettes 1 juli MasterCard tror det er viktig at en endelig avgjørelse og lovtekst publiseres minst to til tre måneder før dette. Dersom man lar det gå tilstrekkelig tid mellom ikrafttredelse og anvendelse av loven, vil dette bidra til å sikre etterlevelse og begrense usikkerhet i markedet. FRITAK FOR TREPARTS KORTORDNINGER Forordningen vil i prinsipp innebære at man pålegger makssatser på interbankgebyr, med hensyn til fireparts kortordninger så vel som treparts kortordninger med lisens, agent eller co-brander (mao.fireparts kortordninger) for å hindre omgåelse av loven. Hvis forbrukerkort innenfor tre- og fireparts ordninger ikke blir gjenstand for samme formidlingsgebyr, vil treparts ordninger med lisens/agent/co-brand dra nytte av et betydelig og uberettiget konkurransefortrinn med hensyn til kortinnehaver, i motsetning til «klassiske» fireparts ordninger. Likebehandling av tre- og firepartsordninger er avgjørende for å unngå konkurransevridning gjennom betalingsordninger. Likebehandling er også nødvendig for å hindre at butikker fortsetter å betale høyere servicekostnader på transaksjoner (brukerstedsgebyr) med hensyn til korttransaksjoner av treparts ordninger med lisens/agent/co-brander, hvis disse ikke er gjenstand for makssatsene. I dag er butikkenes kostnad ved å ta i mot betaling gjennom en treparts ordning, gjennomgående høyere enn ved betaling gjennom «klassiske» fireparts ordninger. Gjennomsnittlig varierer dette mellom 0,8 og 1 % av transaksjonens verdi. Allikevel kan brukerstedsgebyret noen ganger være dobbelt så høyt for tre-parts ordninger som for «klassiske» fire-partsordninger, for noen av de mindre butikkene. Hvis treparts ordninger blir unntatt reguleringen, vil markedsandelen for disse utvilsomt øke da disse blir mer lukrative for finansinstitusjoner. Forbrukerne vil få et insentiv til å bruke dyrere kort, til ulempe for selgere som blir pålagt å akseptere slike kort. Jo høyere markedsandel for treparts kortordninger, jo høyere blir kostnadene for butikkene (se simulering under). I Australia ble treparts kortordninger med lisens/agent/co-brand unntatt for makssatser på formidling, hvilket medførte økt markedsandel for disse kortordningene. Slik forskjellsbehandling av betalingsordninger har ført til at American Express (treparts ordning) økte sin markedsandel for kredittkort til 21 % i november 2013 fra 14 % i januar 2002 (MasterCards analyse). Som følge av økt bruk, vil butikkene føle seg pålagt å akseptere slike kort, siden flere forbrukere får insentiver til å benytte disse. Formidlingsgebyr for MasterCard og Visa i Australia har en gjennomsnittlig makssats på 0,5 %. Gjennomsnittlig servicekostnad for Visa eller MasterCard i Australia er på 0,81 %, sammenliknet med 1,78 % for American Express. Dette har uten tvil medført økte kostnader for butikker som aksepterer American Express. Vi registrerer også at Finanstilsynet nevner i sitt høringsnotat at Storbritannia og Sverige har foreslått unntak for treparts kortordninger. Selv om det medfører riktighet at begge land vurderte unntak for treparts ordninger som likner fireparts ordninger (lisens, agent og co-brand) inntil 2018, har begge land ombestemt seg. Når Storbritannia stipulerte markedsandelen, hadde den største treparts ordningen en markedsandel høyere enn 3 %, noe som førte til at lovgiver besluttet ikke å unnta American Express med lisens/agent/co-brand-ordninger fra makssatsene. I likhet med Storbritannia er det sannsynlig at Sverige ikke heller unntar treparts kortordninger. Lovforslaget som er oppe til debatt i Riksdagen (fremmet ) inneholder ikke lenger unntaksbestemmelse for treparts ordninger. Det er også verdt å nevne at blant de 31 EU/EØS-landene har vært bred støtte for likebehandling fra dag en. Så langt har bare to land bestemt seg for å unnta tre-parts ordninger 2

3 fra å fungere som fireparts ordninger: Polen og Irland. Sistnevnte gav overgangsperiode på ett år for å fase ut sine konkurransefortrinn. Det er derfor bare ett land, Polen, som har bestemt seg for å ta i bruk muligheten til å unnta treparts ordninger (lisens/agentco-brand) for hele perioden. BEREGNING AV ØKTE ÅRLIGE KOSTNADER FOR BUTIKKER VED FRITAK FOR TRE-PARTS KORTORDNINGER Modellene som MasterCard har laget viser en beregning av kostnader for forhandlere i Europa, dersom tre-parts ordninger som operer som fire-parts ordninger blir fritatt fra lovgivningen i en tre-års periode. Det er tatt høyde for at gjennomsnittskostnaden ved å akseptere American Express er 90 basispunkt høyere enn ved aksept av Visa eller MasterCard. EUROPA: En 1 % økning i markedsandel vil øke kostnadene for Europeiske forhandlere som aksepterer slike kort med 246 millioner EURO i året (738 millioner EURO over tre år) En 2 % økning i markedsandel vil øke kostnadene for Europeiske forhandlere som aksepterer slike kort med 492 millioner EURO i året (1,4 milliarder EURO over tre år) En 3 % økning i markedsandel vil øke kostnadene for Europeiske forhandlere som aksepterer slike kort med 739 millioner EURO i året (2,2 milliarder EURO over tre år) En 5 % økning i markedsandel vil øke kostnadene for Europeiske forhandlere som aksepterer slike kort med 1,2 milliarder EURO i året (3,6 milliarder EURO over tre år) NORGE* En 1 % økning i markedsandel vil øke kostnadene for norske forhandlere som aksepterer slike kort med 76 millioner NOK i året (228 millioner NOK over tre år) En 2 % økning i markedsandel vil øke kostnadene for norske forhandlere som aksepterer slike kort med 156 millioner NOK i året (457 millioner NOK over tre år) En 3 % økning i markedsandel vil øke kostnadene for norske forhandlere som aksepterer slike kort med 228 millioner NOK i året (658 millioner NOK over tre år) En 5 % økning i markedsandel vil øke kostnadene for norske forhandlere som aksepterer slike kort med 380 millioner NOK i året (1,1 milliarder NOK over tre år) *Norske tall er et estimat; se detaljerte tall i EURO per land i tabell I på side 4. BEREGNING AV FRITAKSTERSKEL FOR TREPARTS KORTORDNINGER Hvis et medlemsland uten videre vurderer å frita treparts kortordninger med lisens/agent/co-brand fra makssatsene under en 3 % grense, så mener MasterCard at disse 3 % bør stipuleres på følgende grunnlag: Alle transaksjoner med treparts kortordninger, inkludert forbruker- og kommersielle korttransaksjoner (både rene treparts ordninger og ordninger med lisens/agent/co-brand) som en del av alle korttransaksjoner i samme marked. MasterCard mener også at markedsandeler bør overvåkes og periodisk beregnet på nytt, for å sikre at tre-parts ordninger holder seg innenfor den terskelen for markedsandel som er satt i lovgivningen. Beregningene nevnt ovenfor gir en mer korrekt oversikt over markedsandelen for tre-parts ordninger og konkurransekraft i de respektive medlemslandene. Det er viktig å vurdere alle transaksjoner med tre-parts kortordninger, da disse vil bruke kortene sine som et fortrinn i forhandlinger med butikker og forhandlere. Det vil også redusere muligheten til å omgå lovverket, utnytte andre former for samarbeid og tredjeparter, for eksempel for videreformidling (hvilket ikke er dekket av lovteksten). Beregningene ovenfor er også identiske for de som ble brukt i Storbritannia. Det er også juridiske grunner som rettferdiggjør en slik tilnærming: Artikkel 1.5 i kapittel 1 omhandler omfanget av anvendelsen av forordningen, og gjelder alle kortbaserte betalinger inkludert både kommersielle- og forbrukerkort. 3

4 I tillegg refererer artikkelen spesifikt til «alle kort-baserte transaksjoner innenfor samme medlemsland», uten å skille mellom forbrukerkort og kommersielle kort. 4

5 TABELL I Beregning av økte årlige kostnader for butikker (Mill. EURO) Land Økning i American Express totale markedsandel mot forbrukere (prosentpoeng) (f.eks 5 % = Amex andel i Belgia øker fra 1.1 % til 6.1 %) 1.0% 2.0% 3.0% 5.0% 10.0% Østerrike Belgia Bulgaria Kroatia Cyprus Tjekkia Danmark Estland Finland Frankrike Tyskland Hellas Ungarn Island Irland Italia Latvia Liechtenstein Litauen Luxembourg Malta Nederland Norge Polen Portugal Romania Slovakia

6 Slovenia Spania Sverige Storbritannia TOTALT ,231 2,462 Kilde: MasterCards egne beregninger 6