KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN - KONTROLLREGISTRERINGER AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER TJØME KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN - KONTROLLREGISTRERINGER AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER TJØME KOMMUNE"

Transkript

1 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN - TJØME KOMMUNE Bålplass laget av stein fra gravrøys på Herkelås. Foto Kjersti Jacobsen.

2 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN ABSTRAKT Denne rapporten presenterer prosjektet Kvalitetsheving av Askeladden Kontrollregistreringer av automatisk fredete kulturminner etter gjennomføring i Tjøme kommune i perioden Prosjektet som rapporten er et resultat av har bakgrunn i behovet for en oppdatert kulturminnedatabase Askeladden. Prosjektet er finansiert av Riksantikvaren, Fylkesmannen i Vestfold og Vestfold fylkeskommune. Hensikten med prosjektet er en feltkontroll av samtlige registrerte fornminner i Vestfold fylke. I tillegg til stedfestingskontroll med GPS er det gjennomført tilstandsvurdering. Prosjektets formål er å gi et oppdatert, mer nøyaktig og forutsigbart grunnlag for raske og gode tjenester i kulturminneforvaltningen. På denne måten vil det bidra positivt til samfunns- og næringsutviklingen gjennom forutsigbar planlegging både i privat og offentlig sektor. Resultatene av kontrollen viser at Askeladden har store feil og mangler både med hensyn til beskrivelse av egenskapsdata, kartavmerking og tilstandsvurderinger. 2

3 TJØME KOMMUNE FORORD Vestfold fylkeskommune v/kulturarv legger med dette fram en rapport vedrørende kulturminneregisterets tilstand. Prosjektet Kvalitetsheving av Askeladden Kontrollregistreringer av automatisk fredete kulturminner har bakgrunn i behovet for en oppdatert kulturminnedatabase, Askeladden. Prosjektet er realisert med støtte fra Riksantikvaren, Fylkesmannen i Vestfold og Vestfold fylkeskommune. Prosjektets målsetting er å foreta en kvalitetsheving av data i Askeladden gjennom kontrollregistrering av automatisk fredete kulturminner med digital kartfesting og tilstandsvurdering. Resultatene viser at kulturminneregisteret har store feil og mangler, både med hensyn til beskrivelser, kartfesting og tilstand noe som krever en kvalitetssikring av data før bruk av registeret for allmennhet og kommuner. Vi takker Riksantikvaren og Fylkesmannen i Vestfold for finansiell støtte og håper at resultatene kan komme til anvendelse i kulturminneforvaltningen. Tønsberg Rapport ved Kjersti Jacobsen 3

4 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN INTRODUKSJON Rapporten er en statusvurdering av Vestfold fylkeskommunes registreringsprosjekt rettet mot kvalitetsheving av innhold i Askeladden, den nasjonale databasen for fredete kulturminner og kulturmiljø. Prosjektet Kvalitetsheving av Askeladden Kontrollregistreringer av automatisk fredete kulturminner (prosjektbeskrivelse v/jantsch 2008) presenteres etter gjennomføring i Tjøme kommune. Fra september 2009 til mai 2010 ble Nøtterøy og Tjøme kommuners automatisk fredete kulturminner kontrollregistrert. Prosjektets formål, innhold og resultater fra Tjøme kommune presenteres i denne rapporten. Sandefjord kommune var den første kommunen som ble kontrollregistrert, et arbeide som ble gjennomført tidvis i perioden fra februar 2007 til juli 2009 (Jantsch 2009). Rapporten Kvalitetsheving av Askeladden Kontrollregistreringer av automatisk fredete kulturminner Sandefjord kommune danner mal for alle øvrige rapporter i prosjektet. Dvs. at alle generelle presentasjoner er felles. Målet med prosjektet er å få et oppdatert, mer nøyaktig og pålitelig kulturminneregister for kulturminneforvaltningen i Vestfold. Et oppdatert register vil være til stor nytte for fylkeskommunens ansatte, Vestfolds befolkning og den enkelte tiltakshaver ved å gi et bedre beslutningsgrunnlag for kommunene, og slik en mer effektiv saksbehandling. Arbeidet vil slik kunne bidra positivt til samfunns- og næringsutviklingen gjennom forutsigbar planlegging både i privat og offentlig sektor. Oppdateringen - og dermed kvalitetshevingen - av data i kulturminnedatabasen Askeladden, oppnås gjennom kontrollregistreringer med digital kartfesting og tilstandsvurdering, med påfølgende oppdatering av informasjon og geometri i databasen. Det er tatt sikte på å foreta en systematisk gjennomgang av registrerte kulturminner i hele Vestfold. Arbeidet startet i Sandefjord kommune hvor utbyggingspresset er stort. Etter at Ann Kathrin Jantsch gikk ut i fødselspermisjon i juli 2009, tok Kjersti Jacobsen over som vikar og kontrollregistrerte Nøtterøy og Tjøme kommuner. Skjærgården i Nøtterøy og Tjøme kommuner ble kontrollert av Jantsch og Jacobsen i fellesskap høst/vinter Prosjektet er i tråd med stortingsmelding nr. 16 ( ) Leve med kulturminner. Der blir kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer sett som grunnleggende både for en god forvaltning og for å kunne formidle historien og gi folk opplevelser (ibid:63). Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom bl.a. utvikling av gode registre og overvåkningssystemer. Både offentlige og private utbyggere, landbruket, andre arealbrukende næringer og kommunene har behov for stedfestet informasjon om kulturminner. Dette er en forutsetning for å gjøre planleggingen forutsigbar og dermed mindre ressurskrevende både for utbyggerne og kommunene (ibid:71). Registrene er ufullstendige, og det er sett som nødvendig å se nærmere på både kvaliteten på og omfanget av registreringene (ibid:70f). Strategi og tiltak vil være å gjøre databaser over kulturminner tilgjengelige, brukervennlige og pålitelige. Et viktig ledd i dette arbeidet er utviklingen av en hensiktsmessig publikumsutgave av Askeladden på Internett. Slik vil eierne, brukerne og allmennheten enkelt få tilgang til opplysninger om kulturminner i nærmiljøet. Eiere av kulturminner kan da få tilgang til opplysninger om kulturminnene som er registrert på deres eiendom, hvilke restriksjoner som gjelder og hvem som er forvaltningsmyndighet. En oppgradert publikumsutgave av Askeladden er planlagt lansert i februar-mars 2012, under navnet Kulturminnesøk (www.kulturminnesok.no). 4

5 TJØME KOMMUNE Foruten sporadisk arbeid i enkelte fylkeskommuner (Njøs 2007: ) og Norsk Institutt for Kulturminneforskning, NIKU, sitt prosjekt for kontrollregistreringer på landsbasis (Sollund 2008:180) er arbeidet med kontrollregistreringer i startgropen nasjonalt. Det er fortsatt store områder som ikke er registrert, og arbeidet med kontrollregistreringer er finansielt krevende uten øremerkede midler. Nasjonalt er Vestfold fylkeskommune den første fylkeskommunen som har igangsatt systematiske kontrollregistreringer i stor skala, med uttalt målsetting om å kontrollregistrere alle kulturminner i hele fylket. Prosjektet er slik et nasjonalt pilotprosjekt. 5

6 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN INNHOLDSFORTEGNELSE ABSTRAKT... 2 FORORD... 3 INTRODUKSJON... 4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING ASKELADDEN - DATABASEN FOR KULTURMINNER KILDEKRITIKK KONTROLLREGISTRERING KONTROLLREGISTRERINGSSKJEMA PROSJEKTETS UTGANGSPUNKT - SVAKHETER MED INNHOLDET I ASKELADDEN PROSJEKTETS BAKGRUNN TIDLIGERE REGISTRERINGER KONTROLLREGISTRERINGER I VESTFOLD FORPROSJEKTET NIKUS KONTROLLREGISTRERINGER I HORTEN KOMMUNE KULTURMINNESTATUS TJØME KOMMUNES TOPOGRAFI TJØME KOMMUNES FASTE FORNMINNER PROSJEKTETS MÅL PROSJEKTINNHOLD HOVEDOPPGAVER METODE ARBEIDSPRINSIPPER INFORMASJON OG FORMIDLING FREMDRIFT OG TIDSRAMMER PROSJEKTANSATTE FINANSIERING OG BUDSJETT EVALUERING DOKUMENTASJON RESULTATER STATUS OG ERFARINGER DATABASEN AJOUR NYREGISTRERTE OG AVSKREVNE KULTURMINNER GEOMETRI TILSTAND AVSLUTNING KILDER VEDLEGG

7 TJØME KOMMUNE 1. INNLEDNING Fylkeskommunene fikk i 1990 delegert statlig ansvar som kulturminnemyndighet på regionalt nivå. De regionale oppgaver er å følge opp nasjonale mål, ivareta kulturminneinteressene i forhold til planlegging etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven, ta initiativ og samordne, drive veiledning og rådgivning overfor kommunene, andre offentlige etater og publikum, samt forberede fredningssaker (http://www.vfk.no/default.aspx?sc_itemid={6ef21e85-8f66-4e16-b414-3a3c7ecc8e83}). Fylkeskommunen arbeider med kultur og kulturvern på bred front - både med prosjekt, tiltak, kartlegging, bevaring og arkeologiske registreringer. 1.1 ASKELADDEN - DATABASEN FOR KULTURMINNER Askeladden er fra og med februar 2004 den offisielle databasen over alle fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge (jf. Kulturminneloven av 1978), i tillegg til listeførte kirker (http://askeladden.ra.no). Databasen eies og driftes av Riksantikvaren. Askeladden er basert på det gamle Fornminneregisteret, Kirkedatabasen og Riksantikvarens fredningsarkiv (Freddy) og er en kartbasert database. Det var NIKU som hadde ansvaret for fornminneregistret fra 1995 og frem til Riksantikvaren overtok i 2000 og videreutviklet det til kulturminnedatabasen Askeladden. Ansvaret for databasen med innlegging av nye registreringer og ajourføring av gamle ble i 2005 delegert til fylkeskommunen. Askeladden er tilgjengelig over Internett for kulturminneforvaltningen, statlige sektormyndigheter og kommunene. De ulike forvaltningsledd har muligheter til innsyn i basen, og til ajourhold/oppdatering i henhold til ansvars- og myndighetsområde. Ved at flere forvaltningsinstanser får tilgang til data om kulturminner, blir det lettere for sektormyndigheter og kommuner å ta hensyn til kulturminner også i de tidligste fasene av planarbeidet. Håpet er at dette kan bidra til å minimere omfanget av kostnads- og tidskrevende konfliktsituasjoner. At regionalforvaltningen får anledning til å ajourføre og oppdatere data om kulturminner i sine regioner, vil forhåpentligvis bli et sterkt bidrag til en kvalitetsheving av de tidligere sentraliserte registrene. Viktige nyvinninger knyttet til Askeladden som ble gjennomført i 2009 var kobling til Matrikkelen og lansering av Kulturminnesøk. Askeladdens kobling mot Matrikkelen medfører at eiendomsinformasjon i Askeladden blir kontinuerlig oppdatert, og at Matrikkelen får opplysninger om hvilke eiendommer det finnes fredete kulturminner på. Kulturminnesøk, som er publikumsutgaven av Askeladden (med litt forenklet innhold), gir publikum åpen tilgang til noen av Askeladdens data (http://www.kulturminnesok.no). En ny utgave av Askeladden-databasen lanseres 18. januar 2012, og en oppgradert og utvidet versjon av Kulturminnesøk ventes i februar-mars KILDEKRITIKK Fravær av registrerte automatisk fredete kulturminner i et område betyr ikke nødvendigvis at det ikke finnes slike (http://askeladden.ra.no). Ikke alle kulturminner er registrert og i de fleste tilfeller vil mangelen på kulturminner i et område være en indikasjon på manglende registreringer. Det finnes store områder i Norge som ikke er registrert, både områdene som var mål for ØK-registreringene, og områder som faller utenfor disse (Holme 2001, bind I:178; bind II:58). Videre er det relevant å påpeke at i de kommuner hvor det ble foretatt ØK-registreringer kan det grovt sett sies at registreringene kun har vært utført på det som er synlige kulturminner, fredet etter loven og som ligger i innmark eller bebygde områder (Holme 2001, bind I:178). Utmarksområder og de samiske kulturminneområdene har følgelig i stor grad falt utenom, og det var også tilfeldig hvilke kulturminner fra middelalderen som ble tatt med. Det samme gjelder steinalderlokaliteter. Registreringer av arkeologiske kulturminner blir heller aldri komplette. Mye ligger under bakkenivå og er usynlig. 7

8 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN Det er også viktig å være klar over at mange kulturminner ble registrert for lenge siden, da kartfestingsmetoder og standarder ikke var like gode som de er i dag (http://askeladden.ra.no). Dette innebærer at det kan forekomme feil i kartplassering av enkelte objekter, og disse data bør derfor ikke brukes som grunnlag for detaljplanlegging uten at regional kulturminneforvaltning kontaktes. Kulturminner kan også ha blitt fjernet etter registrering uten at dette ennå har blitt fanget opp i basen. 1.2 KONTROLLREGISTRERING Ved kontrollregistrering skal tilstanden til et tidligere registrert kulturminne beskrives (Nilsen 2009:19). Askeladden oppdateres med de nye opplysningene, og det skrives en rapport fra kontrollen. En kontrollregistrering skal utføres i henhold til Norsk Standard, NS9450 Automatisk fredete kulturminner Registrering av tap og skade. 1. utgave. Gyldige verdier i Askeladden korresponderer med NS9450, men Askeladden er utvidet med noen flere verdier enn standarden. Askeladden er nå utviklet slik at tilstandshistorikk registreres og det er mulig å følge kulturminnets utvikling over tid KONTROLLREGISTRERINGSSKJEMA Sør-Trøndelag fylkeskommune og Riksantikvaren har siden 2003 samarbeidet om utarbeiding av et heldigitalt registreringssystem (Njøs 2007:88). Feltsystemet for digital registrering/innmåling kan typisk bestå av GPS-mottaker trådløst koblet til en PDA (Personal Data Assistant/feltdatasamler). PDA en er utstyrt med f.eks. Arcpad som er GIS-programvare spesielt beregnet for innsamling av data i felt. På PDA en kan det elektroniske registreringsskjemaet lastes inn, i tillegg til digitale kartgrunnlag hentet fra avdelingens GIS, f.eks. ArcGIS. Veiledere og instrukser for skjemaet og eksport, redigering, kartprojeksjoner, osv i bl.a. programmene Arcpad og ArcGIS er også utarbeidet (Askeladden 2006). Det er utviklet et eget skjema til bruk i ArcPad for kontrollregistrering (Nilsen 2009). I forbindelse med utviklingen av skjemaet har Askeladden fått ny funksjonalitet slik at en kan følge et kulturminnes tilstandshistorikk over tid (Nilsen 2009:20). Dette forutsetter imidlertid at tilstanden er registrert tidligere i Askeladden. Det er lagt inn muligheter for å registrere tilstanden til kulturminnet i skjemaet, fra ØK-registreringen til forrige kontrollregistrering til dagens kontrollregistrering. Målet er å kunne generere en tabell som viser tilstanden til kulturminnet i en rapport som kontrollregistreringen kan ende i. Ikke alle opplysninger som lagres i skjemaet/tabellen kan lastes inn i Askeladden ved import. Tilstanden til kulturminnet registreres. Hvis det er skadet skal skadebeskrivelsen fylles ut. Kvaliteten på kartfestingen skal anslås under kontrollregistreringen (Nilsen 2009:23 f, 26). I rapporten skal det alltid være med noe om hvor nøyaktig kartfestingen er. Metadata for målemetode og nøyaktighet oppdateres. Hvem som har digitalisert geometrien og dato for digitaliseringen skal også med. I forbindelse med kontrollregistrering er det ikke uvanlig at det oppdages kulturminner tilhørende en eksisterende lokalitet som ikke tidligere er registrert (Nilsen 2009:27). Det er fullt mulig å legge til et kulturminne til lokaliteten gjennom import til Askeladden PROSJEKTETS UTGANGSPUNKT - SVAKHETER MED INNHOLDET I ASKELADDEN Databasen Askeladden skal inneholde data om tre viktige momenter. Det gjelder generell informasjon om kulturminnet, som stedfesting, eiendomsopplysninger, oppretting og ansvar samt utfyllende opplysninger. Videre skal det finnes informasjon om kulturminnets tilstand. Databasen omfatter til sist kartfesting, eller geometri. Lokalitetene som ligger i Askeladden per i dag har ulikt informasjonsomfang. 8

9 TJØME KOMMUNE Når det gjelder den generelle informasjonen kan det være mangelfulle eller feil opplysninger om kulturminnene i databasen. Bl.a. kan det være feil/mangler i forhold til gårdsnavn/gbnr, kartblad, registrant, lokalisering og også ufullstendige registreringer. I basen i dag er tilstanden til kulturminnene i de aller fleste tilfellene ikke registrert i tilstandsfanen (Nilsen 2009:19). Det kan dog fremkomme opplysninger i tekstdelen, enten beskrivelsesfeltet eller andre steder. Dette innebærer at kontrollregistreringen ofte er den første ordentlige tilstandsregistreringen av kulturminnet. Når det gjelder geometri varierer detaljeringsnivået for kulturminnene, noen er geometriløse, noen delvis og andre ikke. Enkelte har geometri tilknyttet lokalitet og alle enkeltminner tilhørende lokaliteten. I mange tilfeller er det ikke geometri knyttet til enkeltminnene, bare til lokaliteten. En rekke kulturminner ligger der bare som tekstopplysinger og mangler kartavmerkning på hvor lokalitetene og enkeltminnene er. For både kulturminneforvaltningen og forskningen vil både lokaliteters og enkeltminners geometri være av interesse. For forvaltningen kan f.eks. planer berøre kun deler av lokaliteter. Det har også vist seg at det kan være en del avvik på de gamle innmålingene. Ved kartplotting av kulturminner på Økonomisk kartverk (ØK) var nøyaktighetskravet for avmerkingen normalt +/- 5m. Erfaringer har imidlertid vist at avmerkingen i praksis kan avvike noe mer enn dette (Holme 2001:178). Metodene for stedfesting baserte seg på målebånd, kart, kompass og orientering ut fra mer eller mindre sikkert identifiserbare punkter i terreng/bebyggelse (Njøs 2007:104). Spesielt i utmarkssammenheng kunne nok identifisering av sikre referansepunkter være vanskelig. Rapporten Geografisk nøyaktighet på kulturminner i skog og utmark (Braata et al. 2005) viser at det er nokså store avvik mellom avmerking på digitale ØK-kart, Askeladden og kulturminnets reelle plassering. Her ble DPOS-utstyr benyttet i kontrollregistreringen. 35% av det totale antall kontrollerte kulturminner (54) lå 11 meter eller mer fra punktavmerking eller ytterkant av polygon på kartgrunnlaget. Kulturminnedatabasen er altså preget av feil og mangelfulle opplysninger når det gjelder generell informasjon, tilstandsvurderinger og geometri. Hver enkelt lokalitet og enkeltminne skal ha sin unike id med beskrivelse, geometri og tilstand. En redigering og oppdatering av data i basen er derfor i mange tilfeller nødvendig. 2. PROSJEKTETS BAKGRUNN 2.1 TIDLIGERE REGISTRERINGER Den første systematiske oversikt over datidens kjennskap til fornminner i Norge får vi med Nicolay Nicolaysens verk Norske Fornlevninger på 1860-tallet (Nicolaysen 1866). Arbeidet med en systematisk registrering kom i gang i Vestfold i 1918 med A. W. Brøgger som initiativtaker, og resulterte i Vestfolds oldtidsminner (Brøgger 1943). Feltarbeidet ble utført i årene Sandar (Sandefjord) ble registrert av Brage Irgens Larsen i 1925 (ibid:3). I 1964 ble det bestemt av Stortinget at faste synlige fornminner skulle kartfestes på Økonomisk kartverk. Arbeidet ble koordinert av De arkeologiske museers registreringstjeneste (DAMR) og utløste omfattende arkeologiske registreringer på landsbasis fram til 1991 (Holme 2001, bind 2:58; Skjelsvik 1978; 1998). Vestfold ble registrert i perioden under ledelse av Elizabeth Skjelsvik. Som nevnt fikk fylkeskommunene statlig ansvar som kulturminnemyndighet på regionalt nivå fra og med Blant oppgavene som inngår i dette ansvaret er arkeologiske 9

10 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN registreringer etter kulturminnelovens 9, undersøkelsesplikten. Det foretas en rekke registreringer fortløpende når det kommer inn plansaker til fylkeskommunen i forbindelse med anlegg av store veiprosjekt, reguleringsplaner og diverse andre typer saker. Registrerte kulturminner legges i dag rutinemessig inn i Askeladden med individuelle idnummer. Ansvaret for oppdatering og ajourhold av databasen ble fra 1. januar 2005 delegert til fylkeskommunene. Knyttet opp til ordinær forvaltningsvirksomhet gjennomføres det et høyt antall større og mindre registreringsprosjekter i Vestfold. De største prosjektene de tre siste tiårene har vært følgende: I forbindelse med ny E18 gjennom midtre Vestfold ble det foretatt registreringer i perioden Et annet stort arkeologisk prosjekt var knyttet til konsekvensutredningen for Vestfoldbanen i årene ; Skinner og Minner (Roslands Arkitektkontor a.s. 1993). I forbindelse med ny E18 ble det gjennomført arkeologiske registreringer i 2005 og 2006 (Iversen 2007). I 2008 ble det foretatt registreringer langs ny jernbanetrasé på strekket Farriseidet-Telemark grense (Lia 2008a). Den siste store registreringen ble gjennomført i og 2011 i forbindelse med ny E18 på strekningen Bommestad-Sky (Lia 2008b, Møystad 2011 og Sortland 2011). 2.2 KONTROLLREGISTRERINGER I VESTFOLD FORPROSJEKTET Kjennskap til feil og mangler i kulturminnedatabasen har vært en viktig foranledning til ønsket om en oppdatering. En oppdatert database er essensiell for alle dens brukere, for nøyaktighet og effektivitet innen kulturminneforvaltningen og som korrekt basis for kunnskapsproduksjon med primærdata innen forskningen. En kvalitetsheving er også av betydning nå når Askeladden etter hvert åpnes opp for flere brukere (private/grunneiere) gjennom publikumsutgaven Kulturminnesøk. Generelt sett vil en oppdatert database gi økt sikkerhet jf. tap av kulturminner. I forbindelse med at Riksantikvaren over flere år har utlyst midler for å styrke kvaliteten på data om automatisk fredete kulturminner i Askeladden, fikk Vestfold fylkeskommune mulighet til å starte forarbeidet til dagens kontrollregistreringsprosjekt. I 2005 ble det prioritert å bli kvitt restanser som lå hos NIKU, samt få utarbeidet et utgangspunkt for ajourføring av lokaliteter som var innrapportert men ikke innmålt. Det å legge inn registreringer foretatt etter at fylkeskommunen sluttet å oversende til NIKU og frem til den selv fikk ansvar for innlegging i Askeladden hadde førsteprioritet. I tillegg var det også et høyt antall henvendelser fra publikum om uregistrerte fredete kulturminner. Dette materialet lå på papir og var vanskelig tilgjengelig i den daglige saksbehandlingen. Disse målene for 2005 ble oppfylt. I 2006 var målsettingen på den ene siden å digitalisere registreringer utført av fylket i perioden samt kartfeste og ajourføre utestående lokaliteter som ikke var lagt inn. Det var ønskelig at dette arbeidet skulle danne plattformen for en videre kvalitetskontroll av fylkets øvrige lokaliteter. Restanser av innrapporterte registreringer som ikke var kartfestet var på om lag 160 lokaliteter. I løpet av ca 6 mnd. i perioden mai 2006 februar 2007 ble det derfor gjennomført et forprosjekt for kvalitetsheving av data i Askeladden (Jantsch 2007). Prosjektet gjennomgikk registreringer som berørte kulturminner og funn fra hele fylket. Arbeidet i forprosjektet viste avvik i kartfesting av kulturminner og endringer i kulturminnenes tilstand. Resultatene viste viktigheten av kontrollregistreringer, med en oppdatering og statussjekk, av kulturminner. På bakgrunn av forprosjektet ble det i februar 2007 gått i gang med selve hovedprosjektet og systematiske kontrollregistreringer i Sandefjord kommune. 10

11 TJØME KOMMUNE NIKUS KONTROLLREGISTRERINGER I HORTEN KOMMUNE Kontrollregistreringer har tidligere vært utført i liten skala i Vestfold fylke. Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) har i to omganger, i 2003 og 2008, kontrollert Horten kommune (Sollund 2004; 2009). Oppdraget er utført på bestilling av Riksantikvaren som ønsker en kartlegging av årsakene til at den registrerte kulturminnebestanden desimeres (Sollund 2004:3). Prosjektet «Kontrollregistrering av automatisk fredede kulturminner (fornminner)» ble igangsatt i 1997 med fokus på desimeringshastigheten for automatisk fredete kulturminner og har fra 2001 vært en del av Riksantikvarens miljøovervåkningsvirksomhet (ibid:5). Formålet er å skaffe oversikt over utviklingen for tap av og skade på kulturminnene, og å finne fram til årsakene for disse faktorene. Overvåkningen gjennomføres i henhold til nasjonalt resultatmål 3.1: «Det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall, skal minimeres, og skal innen 2008 ikke overstige 0,5%». Det overvåkes 16 modellkommuner over en tidsperiode av fire år med tanke på desimering av fornminner og fortløpende kartlegging av årsakene til at denne bestanden gradvis ødelegges og forsvinner (Sollund 2004:15). Arbeidet med kontrollregistrering fortsetter til år 2014, da alle kontrollkommunene skal være besøkt tre ganger (ibid:5). NIKUs arbeid med kontrollregistreringer er ved å foreta kontroll av kartfesting og tilstandsvurdering på mange måter likt vårt prosjekt. Det er dog noen forskjeller som bunner i rammene for NIKUs oppdrag. Kontrollregistreringen er Riksantikvarens måte å sjekke om tapet av kulturminner går ned slik Miljøverndepartementet har ønsket seg (2020-målet). Det gjør deres oppdrag annerledes og mer rettet mot statistikk enn Vestfold fylkeskommunes kontrollregistreringsprosjekt. Forskjellene ligger også i hvilke lokaliteter de har kontrollert når det gjelder verne- og kartfestingsstatus. Oppdraget var kun å gå på lokaliteter med vernestatus automatisk fredet, ikke de med status uavklart (alle X-er omfatter funnsteder og fjernede gravhauger - fikk status uavklart ved overgangen fra Fornminneregisteret til Askeladden). Enkelte lokaliteter med status automatisk fredet er likevel ikke kontrollert. Dette er lokaliteter der kartavmerkning mangler fra Fornminneregisteret og lokaliteter som er avkreftet (anført ik under Oppretting og ansvar/tidligere idnummer) (pers. med. Sollund ). Til forskjell fra NIKU har vi i vårt prosjekt også oppsøkt de med vernestatus uavklart da disse omfatter lokaliteter som er usikre som kulturminner og/eller om de favnes av kulturminnelovens tidsbegrensning. 2.3 KULTURMINNESTATUS Vestfold fylke har den største tetthet av automatisk fredete kulturminner i landet, noe fylkets gunstige klima og kysttilknytning har vært grunnlag for. Totalt finnes over 3300 automatisk fredete lokaliteter med over 7600 enkeltminner i fylket. Disse ligger i Norges minste fylke målt i areal, og i forhold til innbyggertallet et av landets tettest befolkede fylker og med stor tilflytting (http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=19109). Jordsmonn, klima og topografi i Vestfold er meget godt egnet for landbruk og de produktive arealer er store, 20% av fylket er dyrket mark, 56% er produktiv skog TJØME KOMMUNES TOPOGRAFI Tjøme er en øykommune, bestående av en hovedøy og en mengde andre øyer, hvorav bare de største i dag har fast bosetting. Nord-syd retningen setter sitt preg på mye i kommunen. Øyene har sin største lengderetning nord-syd og sund og kiler går samme vei. På land følger åsrygger og daler samme retning. Landskapet er kupert med markerte knauser, men ingen er høyere enn 78 m.o.h. (Herkelås). Berggrunnen består av syenitt og senkningene er dekket av sand og leirjord. Det drives lite jordbruk i kommunen, og det dyrkede jordsmonn består hovedsakelig av leire dekket av sand. Vegetasjonen i kommunen viser mange eiendommelige sydlige trekk. Det finnes både løv- og barskog på Tjøme. Kommunens to tettsteder er Tjøme sentrum ved kirken og Hvasser. Ellers er det boligkonsentrasjoner blant annet ved Ormelet og Sundene (Trøim 1992:111). 11

12 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN TJØME KOMMUNES FASTE FORNMINNER I følge A. W. Brøgger er Tjøme i forhistorisk tid fattig på fornminner. Fra steinalderen finnes det en del løsfunn og det er registrert enkelte boplasser. Løsfunn forteller også om bosetning på Tjøme i jernalder og middelalder, men sikre boplasser er ikke påvist. Det er en del gravminner fra jern- og bronsealderen. Enkeltliggende gravhauger er den hyppigste formen for kulturminner. Det finnes enkelte, til dels store, gravrøyser på bergtopper. De to største gravrøysene i kommunen ligger på Herkelås (Trøim 1992:111). Det finnes ikke registrert helleristningsfelt eller annen form for bergkunst i kommunen. Innenfor kommunegrensene er det registrert en bygdeborg. Se illustrasjon 1 for en oversikt over automatisk fredete kulturminner i Tjøme kommune. Kulturhistorisk museum (daværende Oldsaksamlingen) har ikke vurdert noen fornminner i Tjøme kommune som spesielt bevaringsverdige. Fylkeskommunen i Vestfold anser at gravfeltet på Herkelås burde skiltes og skjøttes og de utkastede steinene legges tilbake på plass. Kulturminner i Tjøme kommune kan finnes på https://askeladden.ra.no eller 3. PROSJEKTETS MÅL Prosjektet er dels rettet mot en kvalitetsheving av data i Askeladden, den nasjonale databasen for fredete kulturminner og kulturmiljø. Kvalitetshevingen skal oppnås gjennom kontrollregistrering av automatisk fredete kulturminner med digital kartfesting og tilstandsvurdering, samt oppdatering av informasjon og geometri i databasen. Prosjektet vil gi et oppdatert, mer nøyaktig og forutsigbart grunnlag for raske og gode tjenester i kulturminneforvaltningen. En viktig målsetning er å kunne bidra positivt til samfunns- og næringsutviklingen gjennom forutsigbar planlegging både i privat og offentlig sektor. Videre vil prosjektet belyse problematikken rundt desimering og skader på kulturminner. Tilstandsvurderinger gir et grunnlag for en oversikt over innvirkning på kulturminner og hvilke faktorer som påvirker. Slik er de grunnlag for å få et grep om kulturminnenes utsatthet og hvordan de blir preget av sine omgivelser. Dette vil inngå som et ledd i miljøovervåkingen som nettopp er en systematisk innsamling av data ved hjelp av etterprøvbare metoder. Miljøovervåking omfatter både påvirkning, effekter og miljøtilstand. Miljøovervåking er en viktig bærebjelke i en kunnskapsbasert forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer (St.meld.nr. 16 Leve med kulturminner:70). Overvåking gir grunnlag for en betydelig produksjon av kunnskap og publikumsrettet informasjon. Denne typen kunnskapsoppbygning er et viktig grunnlag for politiske beslutninger og for å kunne sette inn tiltak mot forringelse og tap. Forbedring av stedfestet informasjon om kulturminner og tilstandsovervåking er to viktige strategier og tiltak på dette området. Kunnskapen om kulturminnekriminalitet er begrenset og det behøves kontrollbasert kunnskap som gir grunnlag for prioritering. Prosjektet vil også gi et viktig dokumentasjonsmateriale i forbindelse med kulturminnekriminalitet. Informasjon om kulturminner er viktig kildemateriale ved eventuell fremtidige rettssaker og forvaltningen må sikre seg at den til enhver tid kjenner kulturminnets utseende, beliggenhet og omgivelser slik at senere observasjoner ikke kan trekkes i tvil. Målet er å foreta kontrollregistreringer av kulturminner i hele fylket. Arbeidet vil foregå kommunevis. 12

13 TJØME KOMMUNE Illustrasjon 1: Kartet viser arkeologiske kulturminner (merket rødt) i Tjøme kommune. 13

14 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN 4. PROSJEKTINNHOLD 4.1 HOVEDOPPGAVER Arbeidet består i kontrollregistrering av registrerte automatisk fredete kulturminner, samt oppdatering av informasjon/geometri i Askeladden. En kontrollregistrering innebærer at registrerte kulturminner oppsøkes, innmåles på nytt og tilstandsvurderes. Dette blir utført ved hjelp av digital feltdatasamler og GPS-utstyr. Summarisk prosessgjennomgang: Forberedelse av data for felt. Utarbeidelse av digitale kart i GIS verktøyet ArcGIS 9.0 og redigering/eksport fra Askeladden. Oppleting/gjenfinning av lokaliteter. Overflateregistrering av kulturminner via en visuell beskrivelse med fotodokumentasjon. Åpenbare ting i nærområdet har også blitt registrert. Innmåling med PDA og GPS (se under). Tilstandsvurdering av kulturminner. Forekomsten av endringer og inngrep i og rundt kulturminnet dokumenteres. Ved nyregistrering foretas en vurdering av kulturminnets tilstand og ved kontrollregistrering blir tilstanden relatert til status ved forrige registrering. Digitalisering av data. Bearbeiding av datainnmålinger fra felt for innlegging i Askeladden. Innsjekk/oppdatering i Askeladden. Informasjon/formidling. Omfatter bl.a. kunnskapsoverføring til grunneiere. 4.2 METODE Ved registreringer av kulturminner blir enkeltminner og lokaliteter stedfestet, slik at de kan gjenfinnes på kart og i terreng (Njøs 2007:16). Geografiske informasjonssystemer - GIS - er et verktøy for innsamling, bearbeiding, analyser, presentasjon og sammenstilling av geografiske data med andre data (ibid:9). I et GIS kan de romlige data ordnes i forhold til hverandre og danner tre hovedtyper geometriske elementer; punkter, linjer og polygoner (flater) (ibid:16). Disse elementene er forenklede gjengivelser av virkeligheten og kan representeres med koordinater i et fastlagt koordinatsystem. Slike data kalles vektordata. I tillegg til plasseringen får vi ved vektordata også en gjengivelse av objektenes utstrekning og form/figur. GIS har bundet arbeidet i prosjektet sammen. Under forarbeidet, i felt og ikke minst i etterarbeidet har det vært jobbet opp mot samme kartgrunnlag og hele tiden blitt lagt til, raffinert og produsert nye data. Enheters absolutte plassering sier noe om hvordan enhetene er plassert i et globalt koordinatsystem, eller innenfor et såkalt koordinatbestemt referansesystem (Njøs 2007:14). Den offisielle referanserammen eller koordinatsystemer er i Norge fra 1993 bestemt til å være UTM/EUREF89 (Bernhardsen 2006:113). Avdeling for Kulturarv ved Vestfold fylkeskommune har valgt å satse på ESRIs ArcGIS 9.0 programvare med ArcMap 9.0 installert på maskinen. Denne blir brukt til bearbeiding av data i forkant og etterkant av feltarbeidet. Videre er også ArcPad 8.0 fra ESRI valgt som programvareløsning i felt. ArcPad gir på en enkel og grei måte mulighet for å benytte digitale kartdata og produsere data i felt. Det er ønskelig med en så nøyaktig kartfesting av kulturminnene som mulig gjennom bruk av GPS (Global Positioning System) og digitale kart ute i felt. Fordelen med en slik satellittbasert kartfesting er forholdene for etterprøving/etterregistrering. Som verktøy i felt letter metoden gjenfinning av registreringer og forenkler nye registreringer. Denne metoden bidrar også til å effektivisere og forenkle kontrollen med kulturminneregisteret. 14

15 TJØME KOMMUNE Feltutstyret besto av en håndholdt datamaskin, PDA med installert ArcPad og kartbasert forbindelse til en GPS mottager. Under feltarbeidet i Tjøme kommune ble det hovedsakelig brukt en CPOS-GPS (med centimeternøyaktighet) til stedfesting i arbeidet. Innimellom var det enkelte tekniske vanskeligheter som dårlige signaler og tap av satelittforbindelsen, men stort sett fungerte CPOS-GPS veldig bra og raskt. Før vi tok i bruk denne, ble en DPOS-GPS brukt i noen måneder. Denne var nøyaktig nok, men det tok alt for lang tid å bruke den, og den ble derfor skiftet ut. Kartgrunnlaget og bakgrunnsdata for dette prosjektet er digitale vektorkart med FKBdata og N50 data i WGS 1984 UTM Sone 32N for Vestfold fylke. Det ble eksportert data fra Askeladden som inneholdt kartfestede fornminner for det relevante området og lastet over sammen med kartgrunnlaget på PDA. 4.3 ARBEIDSPRINSIPPER Utgangspunktet for arbeidet har vært kontrollregistrering med tanke på endring av fornminnet, arealbruken i området og presisjonen av stedfesting. For kontrollregistreringene har vi benyttet kontrollregistreringsskjemaet utarbeidet av Sør- Trøndelag fylkeskommune v/rut Helene Langebrekke Nilsen og Riksantikvaren (2009), samt veilederen for å kunne foreta en effektiv og hensiktsmessig utsjekk, oppdatering av kulturminnedata og innsjekk i Askeladden Ut- og innsjekk i Askeladden. Kontrollregistrering ved hjelp av kontrollregistreringsskjema i ArcPad (og 7.1). Versjon Arbeidet har omfattet alle arkeologiske lokaliteter, både de med status automatisk fredet og de som har status uavklart for om mulig å ta en avgjørelse. I felt gjelder for Tjøme kommune at uavklarte lokaliteter uten kartfesting ikke er tatt med. Som det fremgår i Askeladden så er flesteparten av disse allerede fjernet eller ikke gjenfunnet under tidligere registreringer. Enkelte av disse er mest sannsynlig natur. Når det gjelder arbeidets detaljering har det blitt jobbet både med lokalitets- og enkeltminnenivå. En del eksisterende lokaliteter har ikke blitt kontrollert i felt. Disse omfatter lokaliteter registrert ved sjakting, der innmålinger er utført av andre enn fylkeskommunen slik at en nærmere kartfesting ikke er mulig. Videre omfattes naturlig nok steder for løsfunn. Steinalderboplasser har ikke blitt kartfestet på nytt ettersom prøvestikking ikke har vært en del av prosjektet, og det har manglet rapporter som grunnlag for georeferering. Det har heller ikke vært nødvendig å oppdatere lokaliteter som har blitt registrert i den senere tid av fylkeskommunen med GPS. De fleste av disse lokalitetene som ikke har blitt feltkontrollert har likevel krevd en gjennomgang i forhold til oppdatering/opprydding av informasjon i Askeladden. Foruten forberedelser av praktisk art i forhold til utarbeidelse av kartprosjekter har arbeidet krevd en del forberedelser knyttet til Askeladden forut for feltarbeidet. En oppdatering i felt forutsetter nemlig en del redigering i Askeladden først. Kontrollregistreringsskjemaet til ArcPad brukes sammen med filene som eksporteres fra Askeladden slik at man kan ta med filer med geometri og egenskapsdata fra Askeladden ut i felt ved hjelp av ArcPad, redigere dataene og så sjekke dem inn i Askeladden igjen (Nilsen 2009:1). Videre er det utviklet funksjonalitet i ArcPad som knytter geometri og data uten geometri sammen slik at de kan importeres til Askeladden etter redigering. Det er også mulig å endre geometritypen fra punkt til flate. Før det foretas utsjekk av dataene fra Askeladden må dataene som skal redigeres kvalitetssikres. Hvor mye forarbeid som må gjøres avhenger om dataene som ligger i Askeladden er geometriløse eller ikke. Først når dataene i Askeladden er kvalitetssikret er det klart for utsjekk. Ved å eksportere geometriløse objekter til egen dbf-fil, kan man måle inn kulturminnene i felt som den 15

16 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN geometrien man mener best representerer objektet (Nilsen 2009:4). Å kunne gjøre om utsjekka punkter til flater i felt er en stor fordel særlig i forbindelse med kontrollregistreringer. Bestillingen fra Riksantikvaren har bl.a. som krav at kulturminner skal måles inn som flate. I tillegg vil det for senere forvaltning av kulturminnet være en fordel at kartavmerkningen representerer hele kulturminnet og ikke kun en brøkdel av det. Flaten som genereres har sirkelform og kan redigeres på vanlig måte. I kontrollregistreringsskjemaets veileder anbefales det alltid å måle inn som flate, da det kun er flate som er den virkelige representasjonen av kulturminnet (Nilsen 2009:12). Det er kun målt inn flater under kontrollregistreringen i Tjøme kommune. Etter at feltdelen er ferdig gjenstår en del arbeid før informasjonen er oppdatert i Askeladden. Avhengig av hvor mye tid man bruker på selve skjemainnlegging ute i felt vil det gjenstå tid på innlegging og bearbeiding av data før innsjekk. Det er et spørsmål om hvordan man prioriterer tidsbruken. For å få mest mulig effektiv felttid har vi valgt å ta det mest nødvendige ute i felt, dvs. innmåling og notater om tilstand og eventuelt utdypende informasjon. Dette innebærer naturlig nok mertid på etterarbeidet med innlegging av detaljert informasjon i registreringsskjemaet. Erfaringen tilsier at det er mer tidsbesparende å gjøre innleggingen i skjemaet på en pc på kontoret fremfor på en PDA i felt. Når det gjelder delen i Askeladden som omhandler den generelle beskrivelsen av lokaliteten finnes nå kun generell informasjon for hele lokaliteten på lokalitetsnivå, mens enkeltminnene er beskrevet under hvert enkeltminne. Dette er til forskjell fra tidligere hvor all informasjon har ligget på lokalitetsnivå. Utarbeidelsen av prinsippene bak geometri, geometriens avgrensning og sikringssoner har vært preget av prøving og feiling. Det mangler instrukser på hvordan lokaliteter skal legges inn i forhold til geometri og avgrensninger (pers. med Evy Berg januar 2008). Det er ikke skrevet så mye om dette ennå, noe som må gjøres etter hvert i form av en standard og lignende for registrering, og dette er noe som varierer mye. Tanken til Riksantikvaren ved lokaliteter med flere enkeltminner er at lokaliteten legges inn med den avgrensningen man best kan påvise i felt, uten sikringssonen (inntil man får retningslinjer for registrering er altså avgrensningen av lokaliteten subjektiv). Enkeltminnene legges inn, men man legger ikke til sikringssoner for dem. Tanken er at en lokalitet er en helhet, og da skal sikringssonen ligge rundt denne helheten. I praksis i felt så har ca 5 meter utenfor hvert enkeltminne dannet utgangspunktet for en avgrensning av lokaliteten, men grensene er noe tilpasset. Ved lokaliteter med kun ett enkeltminne har både lokalitet og enkeltminne geometri, og denne er lik for begge. 5 meters sikringssone på lokaliteten genereres automatisk ved visning i Askeladden. For tilstandsdelen har eventuelle opplysninger om tilstand fra tidligere registreringer blitt kopiert over som første nivå i tilstandshistorikken, deretter har nåværende tilstand blitt registrert. 4.4 INFORMASJON OG FORMIDLING En integrert del av prosjektet er formidling av kunnskapsstatus. Det har vært ønskelig å overføre kunnskap om kulturminnene i fylket til grunneiere. Dette er essensielt jf. vern. Vår erfaring er at en del av de inngrep som blir gjort blir foretatt i uvitenhet da folk ikke er klar over kulturminnenes tilstedeværelse. I tillegg blir det oppdaget nye kulturminner. Kunnskapsoverføring er med dagens system ikke sikret. Jf. ØK-registreringene ble registreringsrapporter frem til 1990 sendt rekommandert til grunneierne. Etter 1990 er dette ikke gjort av økonomiske årsaker (Sollund 2008:180). Rekommanderte rapporter sikrer dog ikke informasjonsflyten ved eiendomssalg. Det sikreste vil være tinglysning slik at man får kulturminner som en heftelse ved eiendommen, men Stortinget har grunnet kostnader bestemt at det ikke skal brukes penger på dette. Vi anser at utviklingen av Riksantikvarens publikumsutgave av Askeladden (Kulturminnesøk) vil 16

17 TJØME KOMMUNE være viktig formidlingsmessig da interesserte grunneiere enkelt vil kunne få relevant informasjon om eiendommen sin. Askeladden ble i 2009 koblet mot Matrikkelen. Ved kobling til dette nasjonale registeret ble data rundt eiendomsforhold og eiere kontinuerlig oppdatert. Uansett hvordan kunnskapsformidlingen per i dag blir ivaretatt nasjonalt har Vestfold fylkeskommune som intensjon å informere fylkets grunneiere som har kulturminner på sin eiendom. Informasjonen omfatter optimalt flere faser, både før, under og etter feltarbeidet. Forut for feltarbeidet er det hensiktsmessig med en pressemelding i form av annonsering i relevant media for generell informasjon om prosjektet og for å opplyse grunneiere om arbeidet. Informasjonen i felt omfatter kontakt med grunneiere ved besøk av fornminnene. Denne delen vil naturlig nok ikke gjennomføres konsekvent, men ved beleilighet (den er til en viss grad avhengig av nærhet til hus/gård og tilstedeværelse). Etter endt feltarbeid og oppdatering av databasen skal det utgå personlig informasjon til grunneierne. Dette informasjonsskrivet skal innholde opplysninger om kulturminneregistreringer som er foretatt på eiendommen og kartavmerking av disse samt hvordan man skal forholde seg til fredete kulturminner. Leder for Kulturarv i Vestfold, Terje Gansum og Kjersti Jacobsen holdt foredrag om kulturminner og hadde et registreringskurs for Tjøme historielag Her deltok ca. 20 personer. 4.5 FREMDRIFT OG TIDSRAMMER Hovedprosjektet hadde oppstart i februar Estimert på bakgrunn av allerede utført arbeid ble det resterende av prosjektet med kontrollregistreringer i hele fylket i 2008 planlagt gjennomført i løpet av en femårsperiode, perioden En person har arbeidet i felt med Tjøme og Nøtterøy kommuner i perioden mellom og På grunn av høy snødybde fra til ble det umulig å kontrollregistrere i felt. Derfor ble kun tre måneder brukt på feltarbeid i 2009 og 1,5 måneder i Skjærgården i de to kommunene ble kontrollert over noen dager i august og november Rapporter ble utarbeidet i Grunnet avbrudd med andre arbeidsoppgaver har den reelle arbeidstiden for prosjektet som helhet til sammen vært ca åtte måneder. Inkludert i denne tidsperioden er også opplæring i utarbeidelse av kartprosjekt, bruk av teknisk utstyr, dataprogrammer og anvendelse av Askeladden, bearbeiding og innsjekk, etterarbeid samt rapportskriving. 4.6 PROSJEKTANSATTE Prosjektleder og eneste fast ansatte tilknyttet prosjektet er Ann Kathrin Jantsch. Vikar for Jantsch fra mai 2009 til 31. mai 2010 har vært Kjersti Jacobsen. Jantsch og Jacobsen kontrollerte skjærgården i Nøtterøy og Tjøme kommuner i fellesskap samme år. 4.7 FINANSIERING OG BUDSJETT Arbeid med kontrollregistreringer er ingen øremerket del over statsbudsjettet og finansiering er en utfordring. Finansieringen av prosjektet går til avlønning, sosiale utgifter og driftsmidler til prosjektlederstillingen. I Vestfold fylkeskommune har prosjektet vært økonomisk gjennomførbart med midler fra flere hold, både interne og eksterne kilder. I hele prosjektperioden har det gått interne fylkeskommunale midler fra avdelingen - tidligere Plan, nå Kulturarv - fra inntjening ved arkeologiske registreringer i forbindelse med private planer, til prosjektet. I perioden 2006 til 2011 (omfatter også forprosjektet) har Riksantikvaren gjennom sine midler til kvalitetsheving for data om automatisk fredete kulturminner bidratt med midler pålydende totalt ,- i økonomisk støtte. 17

18 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN Med ønsker om å få fastere rammer og sikrere kontinuitet i finansieringen ble prosjektets omfang, økonomiske behov og finansieringskilder skissert i Det ble anslått et behov for fem årsverk for å få gjennomført kontrollregistreringer i hele fylket. Følgende årlige finansiering av et slikt femårsprosjekt ble satt opp: Regionalt utviklingsfond: ,- (Totalt ,- ble søkt som engangssum) Egne driftsmidler kulturarv: ,- Fylkesmannen i Vestfold: ,- (Etter avtale ble det søkt om ,- for 2008) Riksantikvaren: ,- Total budsjettramme: ,- Fylkeskommunen bidro samme år med midler via Regionalt utviklingsfond. Det ble bevilget ,- til dette arbeidet. Videre bidro Riksantikvaren med miljøovervåkingsmidler pålydende totalt ,-. Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen ønsket å medvirke til gjennomføringen og innvilget ,-. De har etter det årlig bidratt med , EVALUERING Foreløpige evalueringer av prosjektet er presentert både internt i fylkeskommunen og eksternt. Det finnes to interne rapporter for forprosjektet (Jantsch 2006; 2007). Prosjektet ble videre presentert på resultatbørsen på det norske arkeologmøtet (NAM 2007) og på Riksantikvarens årlige Askeladdenseminar i Rapporten for arbeidet i Sandefjord, den første kontrollregistrerte kommunen, kom i 2009 (Jantsch 2009). 4.9 DOKUMENTASJON Prosjektet rapporterer fortløpende til involverte parter gjennom å gi beskjed om oppdaterte kommuner. Avslutningsvis vil prosjektet resultere i en sluttrapport som presenterer prosjektets erfaringer iht. metodikk, tidsbruk, logistikk, systematikk samt resultater. En slik rapport vil bli viktig for liknende prosjekter i andre fylker og etter hvert også sammenligningsmateriale for de samme fylkene. Det er også ønskelig å publisere manus i forskjellige fora basert på prosjektets erfaringer, resultater og potensial. 5. RESULTATER Det primære for dette prosjektet har vært å kvalitetssikre innholdet i kulturminneregisteret for Tjøme kommune slik at forvaltningen kan få tilgang til riktig og oppdatert materiale. Feltundersøkelsen har omfattet kontroll av registreringer som er i Askeladden, og også nyregistreringer i umiddelbar tilknytning til de eksisterende. Det har vært viktig å foreta en ny kartfesting samt vurdere kulturminnenes tilstand og skadeårsak. 5.1 STATUS OG ERFARINGER Under arbeidet i Sandefjord kommune, den første kommunen hvor det er foretatt systematiske kontrollregistreringer og som er fullstendig kontrollert, ble metodikk, systematikk, arbeidsgang og rutiner uttestet. Ulike momenter påvirket arbeidet, og mye av dette gjelder også for Tjøme kommune. Bemanningens omfang har et kvalitets- og sikkerhetsaspekt ved seg. Arbeidet har vært solitært og man har vært uten muligheter til å kunne diskutere tvilstilfeller og uklarheter ute i felt. Sikkerhetsmessig vil det også være en trygghet å ha en kollega i nærområdet for registreringene. Arbeidet foregår i til tider krevende terreng og også gjerne i avstand fra folk. En kollega innebærer trygghet i vanskelige områder. Sikkerhetsaspektet var avgjørende for å utføre en felles kontrollregistrering med Ann Kathrin Jantsch i skjærgården på Nøtterøy og Tjøme. Tidsbruk er fortsatt et moment som må vurderes i forhold til anvendt metodikk. Visuell overflateregistrering med PDA og GPS er en tidkrevende metode og det bør være aktuelt 18

19 TJØME KOMMUNE å vurdere andre metoder som kan være nyttige. F. eks. har laserscanning både fra bakke og fly vist seg å ha et stort potensial i forhold til registreringer av kulturminner (se f.eks. Risbøl et al. 2007a; 2007b; 2008). Ofte kan gjenfinning av kulturminner være tidkrevende pga vegetasjon og lite synlige kulturminner. I Tjøme kommune har det imidlertid stort sett gått greit å gjenfinne alle enkeltminner med GPS. Dette skyldes i vesentlig grad god kvalitet på kartavmerkingen, gode beskrivelser (av orientering, dimensjoner og beliggenhet) og at man ved bruk av GPS og PDA i langt større grad har mulighet til å kontrollere hvor man er i terrenget og i forhold til en gitt avmerking. Dessuten ble det f.eks. lett å fastslå hvorvidt en avmerking av et felt var feilaktig ved å GPS-markere alle enkeltminner innen feltet. Like fullt bør det beregnes en del tid på momentet med gjenfinning av kulturminner i større kommuner enn Tjøme på bakgrunn av resultatet fra Sandefjord. Kontrollregistreringer er som alt annet feltarbeid påvirket av den årstid man jobber i og værforhold. Jobben har i enkelte situasjoner blitt vanskeliggjort (også umuliggjort) av årstiden. Overflateregistrering i skog og utmark har delvis vært umulig på grunn av høy snø. Optimale forhold for registrering av visse typer kulturminner (lave, lite ruvende kulturminner) vil være tidlig vår og sen høst. 5.2 DATABASEN Alle lokaliteter med automatisk fredete kulturminner i Tjøme kommune har blitt kontrollregistrert og/eller oppdatert i Askeladden. Databasens innhold har også blitt omorganisert og ryddet opp i med hensyn til lokaliteter og avgrensninger av disse. Det utførte arbeidet viser nødvendigheten av en oppdatering og statussjekk av kulturminnene. Dette gjelder både for kartlegging og kulturminnenes tilstand. Forbedret teknologi og dagens GPS gir større nøyaktighet ved innmålinger. I gamle kartfestinger kan man observere avvik, til dels også store avvik, fra dagens digitale innmålinger. Når det gjelder kulturminnenes tilstand kan man se samfunnets påvirkning. I løpet av arbeidet har det blitt oppdaget enkelte inngrep i kulturminner, både i sikringssonen og i selve kulturminnet. Fra Sandefjord finnes også tilfeller hvor hele enkeltminner er fjernet (Jantsch 2009:24) AJOUR Alle kartfestede automatisk fredete kulturminner og de med status uavklart i Tjøme kommune er per i dag gjennomgått og fått unike id-nummer. Dette omfatter totalt 50 lokaliteter (vedlegg 1). Alle kontrollerte lokaliteter er ferdig bearbeidet og innsjekket/oppdatert i Askeladden. De er gjennomarbeidet på lokalitets- og enkeltminnenivå i forhold til oppdatering av informasjon, geometri og tilstand. Hoveddelen av lokalitetene er oppdatert både i forhold til informasjon, geometri og tilstand. Enkelte er kun oppdatert i forhold til informasjon i databasen, med opprydding og utfylling av tekstopplysninger. Disse omfatter bl.a. registreringer av funnsteder og naturdannelser som lokalt er oppfattet som fornminner og som det er knyttet tradisjoner til. Alle de oppsøkte lokaliteter har fått flategeometri. Omfanget lokaliteter som ble oppsøkt og kontrollert i felt omfatter 34 synlige og eksisterende lokaliteter med til sammen 54 enkeltminner. 23 av disse lokalitetene omfatter kun ett enkeltminne. Data innhentet i felt ble i ettertid bearbeidet og innsjekket i Askeladden. Det er fem lokaliteter som ikke er oppsøkt i felt ettersom de både hadde uavklart status og manglet kartfesting. Disse er sannsynligvis enten fjernet eller naturdannelser. De ble derfor ikke prioritert pga. tidsknapphet. 11 funnsteder ble kun oppdatert i forhold til tekst. Tre av funnstedene ble forandret fra uavklarte til automatisk fredete kulturminner av typen bosetnings-aktivitetsområder. Det har blitt foretatt en opprydding med sletting og sammenslåing av lokaliteter som har vært overlappende geografisk og/eller lagt inn dobbelt i Askeladden. Videre har en del av lokalitetsavmerkningene blitt utvidet eller justert i forhold til de opprinnelige grensene. 19

20 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN Dette ble bl.a. gjort pga nyregistreringer av enkeltminner innenfor kjente fornminnefelt. I mange tilfeller har også kartavmerkingen vært for liten eller for stor i forhold til den reelle avgrensningen. Videre er Askeladden for Tjøme kommune nå ryddet opp i med tanke på usikre fornminner. Lokaliteter som med sikkerhet har blitt avskrevet har blitt slettet fra databasen. Vedlegg 2 viser en oversikt over kontrollregistrerte lokaliteter i Tjøme kommune, dvs synlige og eksisterende lokaliteter som var mulig å oppsøke og observere i felt. Tabellen omfatter antall enkeltminner for lokaliteten, enkeltminners tilstand, lokalitetens kartfesting og avskrevne enkeltminner. Under antall enkeltminner finnes antall nyregistrerte og det totale antall enkeltminner. For tilstand presenteres resultater i forhold til kategoriene skjemmet, skadet, tildekket, tapt og ikke gjenfunnet. De resterende enkeltminner er intakte eller har uendret status fra førstegangsregistreringen. Årsaker til tilstanden og arealbruk for området er også å finne her. Kartfestingsinformasjonen viser avvik for lokaliteten. Til sist gis en oversikt over antall avskrevne enkeltminner for den enkelte lokalitet NYREGISTRERTE OG AVSKREVNE KULTURMINNER I forbindelse med kontrollregistrering er det relativt vanlig at det oppdages kulturminner tilhørende eksisterende lokaliteter som ikke tidligere er registrert. I løpet av arbeidet med kontrollregistreringene i Tjøme kommune har det blitt oppdaget to nye enkeltminner i tilknytning til to kjente fornminnefelt. Nyregistrerte kulturminner er kommentert under den enkelte lokalitet i vedlegg 2. Det dreier seg om en skytterstilling og en røys. En del av arbeidet har også vært å luke ut de tvilstilfeller som ikke er automatisk fredete kulturminner. Til sammen tre lokaliteter med fem enkeltminner ble avskrevet i dette arbeidet, disse fremkommer i vedlegg 2. Det dreier seg om naturdannelser. Disse kulturminnene har blitt slettet fra Askeladden GEOMETRI Å se på eventuelle avvik ved kulturminnenes kartfestinger har vært en del av prosjektet. Under kontrollregistreringen ble kvaliteten på kartfestingen anslått, altså hvor nøyaktig den er, og avviket målt. I praksis er det i regelen kun lokaliteter som har geometri fra før i Askeladden og tilnærmet ingen enkeltminner. Av dette følger at resultatene når det gjelder avvik presenteres på lokalitetsnivå. I tilfeller hvor det fra før er lagt inn et polygon/en flate for lokaliteten har det vært mulig å relatere enkeltminners avvik til om det befinner seg innenfor, utenfor eller delvis utenfor den gamle flaten. En bestemmelse av avvik uttrykt i meter ville i disse tilfeller blitt fiktivt. Avvik presenteres på to måter avhengig av utgangspunktet når det gjelder kartfesting. Det gjelder tilfeller hvor den gamle og den nye geometrien ikke overlapper og tilfeller hvor den gamle og den nye geometrien overlapper. I førstnevnte tilfelle vil avvik presenteres i meter, i sistnevnte vil det være en skjønnsmessig vurdering av avvik. Der det er mulig å måle avstanden i meter måles avviket fra den gamle innmålingens punkt/midtpunkt i flate til midtpunkt i ny flate (eventuelt punkt hvis flate ikke var mulig). Ved en skjønnsmessig vurdering av avvik vil avviket presenteres i form av korrigert geometri og utvidet geometri. Korrigert geometri tilsier et avvik hvor det kun er foretatt mindre endringer i geometrien, men at det ved flater er stor grad av overlapp. Utvidet geometri innebærer at den nye geometrien har en viss utvidelse fra den gamle. Ved etterkontroll av kulturminner vil det i noen tilfeller være vanskelig å kontrollere stedfesting for enkeltminner eller lokaliteter særlig nøyaktig (Njøs 2007:106). Det kan være at referansepunkter som er brukt for å beskrive beliggenhet er fjernet, slik at kulturminner som i utgangspunktet er synlige blir vanskelige å finne igjen. Selve kulturminnet kan også være fjernet gjennom dispensasjon, eller av andre grunner. Kulturminner som ikke er synlige på markoverflaten er allerede i utgangspunktet vanskeligere å stedfeste. 20

KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN - KONTROLLREGISTRERINGER AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER NØTTERØY KOMMUNE

KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN - KONTROLLREGISTRERINGER AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER NØTTERØY KOMMUNE KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN - NØTTERØY KOMMUNE Steinbruddet ved Høgås bygdeborg. Foto Kjersti Jacobsen. KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN ABSTRAKT Denne rapporten presenterer prosjektet Kvalitetsheving av

Detaljer

KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN - KONTROLLREGISTRERINGER AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER SANDEFJORD KOMMUNE

KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN - KONTROLLREGISTRERINGER AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER SANDEFJORD KOMMUNE KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN - SANDEFJORD KOMMUNE KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN ABSTRAKT Denne rapporten presenterer prosjektet Kvalitetsheving av Askeladden Kontrollregistreringer av automatisk fredete

Detaljer

Askeladden Brukerveiledning Saksbehandler i kommunen

Askeladden Brukerveiledning Saksbehandler i kommunen Askeladden Brukerveiledning Saksbehandler i kommunen 16.06.2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Forutsetninger... 3 3. Forklaringer... 3 3.1. Hva er en lokalitet?... 3 3.2. Hva er et enkeltminne?... 4 3.3.

Detaljer

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde F7 Rydningsrøys Mål: Lengde: 4,5 m, bredde 2,5 m, høyde 40 cm. Rydningsrøys på en bergknaus. Steinene er for det meste nevestore, men det er enkelte større steiner. Det er kun et tynt lag med steiner på

Detaljer

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Hitra kommune 7240 HITRA Vår saksbehandler: Tore Forbord Tlf. 73 86 64 39 E-post: tore.forbord@stfk.no Postmottak: postmottak@stfk.no Deres ref.: 2008/2315-30 /611

Detaljer

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Bø kommune Torstveit Lia skogen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Veileder ArcPad innsjekk gammel feltsamlerskjema

Veileder ArcPad innsjekk gammel feltsamlerskjema Veileder ArcPad innsjekk gammel feltsamlerskjema Filene som skal sjekkes inn må hete henholdsvis kmbf (flater), kmbl (linjer), kmbp (punkter) Det er ikke nødvendig å ha med alle tre geometritypene, for

Detaljer

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring SWECO NORGE Skippergata 2 9515 ALTA Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

TEMA: LOKALE KULTURMINNER I SARPSBORG KOMMUNE STATUS FOR PROSJEKTET ANBEFALINGER FOR VIDERE FRAMDRIFT

TEMA: LOKALE KULTURMINNER I SARPSBORG KOMMUNE STATUS FOR PROSJEKTET ANBEFALINGER FOR VIDERE FRAMDRIFT TEMA: LOKALE KULTURMINNER I SARPSBORG KOMMUNE STATUS FOR PROSJEKTET ANBEFALINGER FOR VIDERE FRAMDRIFT WKN notat 2007:4 18. OKOTBER 2007 Notat 2007: 4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet.

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/621 Saksbehandler: Grethe Utvei Organ Møtedato Bygningsrådet 25.08.2015 Kulturutvalget 01.09.2015 Formannsskapet 03.09.2015 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer

Detaljer

Veiledning til bruk av registreringsskjema og dokumentasjonsmal

Veiledning til bruk av registreringsskjema og dokumentasjonsmal Veiledning til bruk av registreringsskjema og dokumentasjonsmal Riksantikvaren ønsker å samle inn informasjon om kommunenes utvalg av verneverdige og vernede kulturminner. Informasjonen som samles inn

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

Maskinelle registreringer - Vestfoldbanen, Eidanger i Porsgrunn kommune, Telemark fylke

Maskinelle registreringer - Vestfoldbanen, Eidanger i Porsgrunn kommune, Telemark fylke Maskinelle registreringer - Vestfoldbanen, Eidanger i Porsgrunn kommune, Telemark fylke NIKU Rapport 12/03 Thomas Risan August 2003 0 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 1 METODENE I REGISTRERINGSARBEIDET...

Detaljer

Kulturhistoriske registreringar

Kulturhistoriske registreringar Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar i samband med reguleringsplan for Våga gnr. 83 bnr. 2 Sveio kommune Rapport 11

Detaljer

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Tinn kommune Flisterminal Atrå TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL LYNGDAL KOMMUNE Åmland, gnr 22, bnr 7,8,13 Utsikt

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport S.nr.10/6574 17.juni 2011 Registreringsrapport Reguleringsplan - Pentagon UMB Ås kommune David J. A. Hill Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune Pentagon- UMB Innhold Landskap og kulturmiljø...

Detaljer

RAPPORT: Arkeologisk overvåkning

RAPPORT: Arkeologisk overvåkning RAPPORT: Arkeologisk overvåkning Sak Nøtterøy kirkegård, utskifting av gjerde Gbnr 126/1 Kommune Nøtterøy Saksnummer 201211630 Rapportdato 12.02.2013 www.kulturarvvestfold.no Tiltakshaver: Adresse: Nøtterøy

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Askeladden Release-logg 30. august 2012

Askeladden Release-logg 30. august 2012 NR. Tema Kort beskrivelse av oppgaven Status Spesifikasjon - detaljert Kommentar 1. Søk Søkeresultat skal være likt i id-søk og avansert søk 2. Registrering Revet/brent bygning - skal kunne være inneværende

Detaljer

Tokke kommune Hallbjønnsekken

Tokke kommune Hallbjønnsekken TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Hallbjønnsekken GNR. 123, BNR. 7 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 123 Bruksnummer:

Detaljer

Tinn kommune Brendstaultunet

Tinn kommune Brendstaultunet TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Brendstaultunet GNR. 120, BNR. 1 Figur 1:Myr i planområdet. Tatt mot S. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn

Detaljer

Hjartdal kommune Løkjestul

Hjartdal kommune Løkjestul TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I SELJORD KOMMUNE FOSSHEIM GNR. 121, BNR. 1 Ill 1: Oversiktsbilde, midtre del av området. Mot NNV. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Nome kommune Flåbygd, Venheim

Nome kommune Flåbygd, Venheim TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nome kommune Flåbygd, Venheim GNR. 115, BNR. 5 Utsikt mot Kleivstulknatten RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nome Gardsnavn:

Detaljer

Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal. Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013

Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal. Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013 Kulturarv på kartet Registreringer i Møre og Romsdal Fagdag, Statens Kartverk, 5.3.2013 Kulturminne kulturmiljø kulturlandskap 1. Kulturminne spor etter menneskeleg virke Endres i topp-/bunntekst 06.03.2013

Detaljer

ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn 41 Norderås 1 Norderås 42 Ås 7 Ås kirkegård II. Funn: Det ble registrert et bosetningsområde R117067.

ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn 41 Norderås 1 Norderås 42 Ås 7 Ås kirkegård II. Funn: Det ble registrert et bosetningsområde R117067. Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med VA-ledning fra 42/7 Ås kirkegård II til 41/1 Norderås i Ås kommune, Akershus. ØK-kart Gårdsnr. -navn. Bruksnr. -navn CO039-5-1

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Ljosland -Farevassknuten Gnr 7 Bnr diverse Åseral kommune Rapport ved Yvonne Olsen

Detaljer

Endre på geometrier og attributt-tabeller for feltdatasamler i ArcMap/QGIS/annen desktop-programvare

Endre på geometrier og attributt-tabeller for feltdatasamler i ArcMap/QGIS/annen desktop-programvare Endre på geometrier og attributt-tabeller for feltdatasamler i ArcMap/QGIS/annen desktop-programvare Det er mulig å gjennomføre kontrollregistreringer, nyregistreringer og endre på geometrier i ArcMap

Detaljer

Bamble kommune Langbakken/Tangvald

Bamble kommune Langbakken/Tangvald TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Langbakken/Tangvald GNR. 38, BNR. 1 Fig.1: Lokalitet 2 Langbakken, sett mot NV. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK REGISTRERING Kommune: Bamble

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Svar - Varsel om oppstart av reguleringsplan for Rønningåsen Pukkverk - Bamble kommune

Svar - Varsel om oppstart av reguleringsplan for Rønningåsen Pukkverk - Bamble kommune Asplan Viak AS avd. Skien Postboks 393 Sentrum 3701 SKIEN /Avdeling for areal og transport Vår dato 26.08.2015 Deres dato 2015-06- 30T00:00:00 Vår referanse 15/09109-2 Deres referanse Vår saksbehandler

Detaljer

1. Åpning v/georg Langerak Georg ønsket velkommen og informerte om strategiske satsinger i perioden 2015-2018. Kort presentasjonsrunde.

1. Åpning v/georg Langerak Georg ønsket velkommen og informerte om strategiske satsinger i perioden 2015-2018. Kort presentasjonsrunde. REFERAT Tema for møte Norge Digitalt regionmøte Gjøvikregionen Dato 11.02.2015 Til stede Se vedlegg 1 Referent Yngvild Malmo, Kartverket Hamar 1. Åpning v/georg Langerak Georg ønsket velkommen og informerte

Detaljer

AJOURHOLD AV AR5 I QMS

AJOURHOLD AV AR5 I QMS Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5 I QMS For GIS/LINE kart - versjon 2014-10-01 Jørn Storholt Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås, Norway 1 INNHOLD 1. FORBEREDELSER...

Detaljer

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet Vår ref.: 04/05176 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan på Kjærnes, gbnr. 111/1, 82, 125, 168, 187, 212, 235, i Ås kommune, Akershus fylke. V/Stig

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I NOME KOMMUNE SØVE VIDEREGÅENDE SKOLE GNR. 24, BNR. 1 Figur 1. Bilde av gravhaug. - 1 - RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Notodden kommune Mattislia/Primtjønn

Notodden kommune Mattislia/Primtjønn TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Mattislia/Primtjønn GNR. 52, BNR. 12 Fra eksisterende skiferbrudd RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden

Detaljer

Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark

Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark GNR. 38, BNR. 5 Kullgrop, ID 127580 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn:

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport 21. oktober 2011 Registreringsrapport Busslomme Ruter, Vinterbro gbnr. 115/1 m. fl. Ås kommune Christine Boon Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune 1 Busslomme Ruter, Vinterbro Innhold Innledning...

Detaljer

Kunnskapsløftet i Møre og Romsdal Kulturminneatlas og kulturminneplaner. Nettverkseminar, Riksantikvaren, 20. mars 2012

Kunnskapsløftet i Møre og Romsdal Kulturminneatlas og kulturminneplaner. Nettverkseminar, Riksantikvaren, 20. mars 2012 Kunnskapsløftet i Møre og Romsdal Kulturminneatlas og kulturminneplaner Nettverkseminar, Riksantikvaren, 20. mars 2012 Bakgrunn: Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av kulturminneområdet (2008-2009)

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør

Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør GNR. 7, BNR. 29 M.FL Figur 1: Oversiktsbilde av planområdet. Bildet er tatt frå vakthusheia mot

Detaljer

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING!

GOD KULTURMINNEFORVALTNING - BÆREKRAFTIG VERDISKAPING! H A N D L I N G S P R O G R A M 2014-2015 (tiltak som krever i kursiv) 1.1 1. Kulturarven som ressurs Kulturarven skal være grunnlag for bærekraftig verdiskaping og utvikling av samfunns- og næringsliv.

Detaljer

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012

Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for

Detaljer

Brukerveiledning. For importapplikasjon til Naturbase. Versjon 17. mars 2015

Brukerveiledning. For importapplikasjon til Naturbase. Versjon 17. mars 2015 Brukerveiledning For importapplikasjon til Naturbase Versjon 17. mars 2015 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Rutiner for å legge data inn i Naturbase... 2 1.2 Leveranseinstrukser... 3 2. Om leveranse av data

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N S KJERNØY. Gnr 27 Bnr 7. Askeladden id:120390, foto tatt mot øst. Rapport ved Ghattas Sayej

F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N S KJERNØY. Gnr 27 Bnr 7. Askeladden id:120390, foto tatt mot øst. Rapport ved Ghattas Sayej N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L OG IS K E R E G I ST R E R IN G E R S KJERNØY Gnr 27 Bnr 7 M ANDAL KOMMUNE Askeladden

Detaljer

undersøkelsesplikten og budsjettering

undersøkelsesplikten og budsjettering 2 I Aus. 2015 Retningslinjer for gjennomfring av underskelsesplikten og budsjettering av arkeologiske i henhold til kulturminneloven 9, jf. 10 lnnholdsfortegnelse I: Generelt... 1. 2. Underskelsesplikten

Detaljer

Retningslinjer for bruk av metallsøker i Rogaland

Retningslinjer for bruk av metallsøker i Rogaland Retningslinjer for bruk av metallsøker i Rogaland Figur 1: Bilde fra typisk situasjon for en metallsøker. Medlem av Rygene Detektorklubb måler inn funn med håndholdt GPS i nypløyd mark. Foto: Rygene Detektorklubb

Detaljer

Kragerø kommune Dalsfoss dam og kraftverk

Kragerø kommune Dalsfoss dam og kraftverk TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Dalsfoss dam og kraftverk GNR. 44, 45, 46, BNR. DIVERSE Figur 1: Dalsfoss-demningen. Tatt mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S

Detaljer

Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer

Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer Notat Planprogram kommunedelplan kulturminner og kulturmiljøer Utkast 1, april 2013 1: Innledning planprogram I henhold til plan- og bygningslovens (PBL) 4-1 skal det utarbeides planprogram som grunnlag

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

Oversendelse resultat arkeologisk registrering - Naurak felt 2-31/129 - Nissedal kommune

Oversendelse resultat arkeologisk registrering - Naurak felt 2-31/129 - Nissedal kommune 1 av 3 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse 13.01.2015 14/05020-6 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Line Grindkåsa, tlf. +47 35 91 72 97 Ugstad eiendom AS Industriveien

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Nissedal kommune. Vedlausfjell GNR 40, BNR 2. Figur 1 Steinkors på toppen av Vedlausfjell

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Nissedal kommune. Vedlausfjell GNR 40, BNR 2. Figur 1 Steinkors på toppen av Vedlausfjell TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune GNR 40, BNR 2 Vedlausfjell Figur 1 Steinkors på toppen av Vedlausfjell : RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune:

Detaljer

ARKEOLOGISK BEFARING

ARKEOLOGISK BEFARING R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK BEFARING Konsmo Gnr 28 Bnr 7 Audendal Kommune Figur 1 Oversikt Loftsvollen, sett mot øst med grusveien fremst i bildet,

Detaljer

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED DETALJREGULERING FOR SVARTMOEGGA GRUSTAK Kommune Rendalen GNR./BNR. 65/2 F.komm. saks nr. 12/5750 3 Registreringstype Større privat tiltak Tiltakshaver

Detaljer

Eiendomsgrenser og plan digitalisering og planregister STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET

Eiendomsgrenser og plan digitalisering og planregister STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Eiendomsgrenser og plan digitalisering og planregister STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Tromsø 7.2.2012 Kommunalt planregister pbl. 2-2 + forskriften kap. 4 Kommunene skal ha et planregister som gir

Detaljer

Dvergsnes Gnr. 96 Bnr. 2 og 64 Kristiansand kommune

Dvergsnes Gnr. 96 Bnr. 2 og 64 Kristiansand kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Dvergsnes Gnr. 96 Bnr. 2 og 64 Kristiansand kommune Rapport ved Linda Åsheim 2 R A P P O RT F R A A

Detaljer

2012/4788 Hurum kommune

2012/4788 Hurum kommune 2012/4788 Hurum kommune Nordlig del av planområdet, sett mot SØ Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2013 Saksnavn Søndre Sætrevei Saksnummer 2012/4788 Kommune Gårdsnavn Gårds- og bruksnummer

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 201005504-/ROH 2 h m% 2011

Deres ref Vår ref Dato 201005504-/ROH 2 h m% 2011 DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMI^i:--;;^-^-^;;^-^-^^^^^ Se vedlagte adresseliste Saknr.Zoj/oSZ-B^ Dok.nr. / t ^ mi^ 2011 Arkivnr. (:?S3L Siiksh. Eksp. U.off. CYOLOUOO1O'\''^ Deres ref Vår ref Dato 201005504-/ROH

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

12/4425. Lier kommune.

12/4425. Lier kommune. 12/4425. Lier kommune. Planområdet er uthevet i rødt omriss. Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2013 Saksnavn Ekeberg i Lier Saksnummer 12/4425 Kommune Lier Gårdsnavn Ekeberg Gårds- og 154/25

Detaljer

Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen

Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen GNR. 63, BNR. 6, 8, 35 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus Oddmund Rustad Solheimsveien 1 1914 Ytre Enebakk Deres ref Vår ref Dato 06/03349-18 201002407-/IAA Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376

Detaljer

GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F

GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F Rapport fra arkeologisk registrering Oslo kommune Byantikvaren ARKEOLOGISK RAPPORT REGISTRERING GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F Saksnummer: 13/523 Oppdragsgiver: Rapport ved: Tidspunkt:

Detaljer

Mongstad sør, Statoil industriområde

Mongstad sør, Statoil industriområde Mongstad sør, Statoil industriområde Gnr. 127 bnr. 123 m.fl. i Lindås kommune Gnr. 129, bnr. 19 m.fl. i Austrheim kommune KULTURHISTORISKE REGISTRERINGAR REGULERINGSPLAN FOR INDUSTRIOMRÅDE RAPPORT 2011

Detaljer

Versjon 2012-01-30. Elling Ringdal

Versjon 2012-01-30. Elling Ringdal Veileder fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- BRUK AV GPS VED AJOURFØRING AV AR5 I GIS/LINE Versjon 2012-01-30

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Digermyr Bnr 153, Gnr 6 Vennesla kommune Rapport ved Vegard Kaasen Engen R A P

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER 1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Repstadveien 332 Gnr 67 Bnr 6 Søgne Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett mot nord Rapport

Detaljer

Bamble kommune Hydrostranda

Bamble kommune Hydrostranda TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Hydrostranda. Bildet er fra den sørøstlige delen av planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bamble Gardsnavn:

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N NAKKESTAD GNR. 27 BNR.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N NAKKESTAD GNR. 27 BNR. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING NAKKESTAD LYNGDAL KOMMUNE GNR. 27 BNR. FLERE Rapport ved: Sikke

Detaljer

Hvordan finne, utvikle og anvende digitalisert, kartbasert informasjon fra Askeladden, Naturbasen, Skog og landskap - og andre baser

Hvordan finne, utvikle og anvende digitalisert, kartbasert informasjon fra Askeladden, Naturbasen, Skog og landskap - og andre baser Hvordan finne, utvikle og anvende digitalisert, kartbasert informasjon fra Askeladden, Naturbasen, Skog og landskap - og andre baser Gunnar Ridderström Strategistaben Region sør 1 Min målsetting: Gi en

Detaljer

Lars Andersson 01.02.2010 Akershus fylkeskommune

Lars Andersson 01.02.2010 Akershus fylkeskommune Vår ref.: 09/10998 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med reguleringsplan av gang- og sykkelvei langs rv. 152- Dalsbakken-Glenne på gbnr. 48/1m.fl, 50/1 m.fl, 90/1m.fl

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tveida Gnr 105 Bnr 1 Lindesnes Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett fra E-39 Rapport ved Ann

Detaljer

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED Kommune 0418 Nord-Odal GNR./BNR. 38/5, 38/11, 38/3 & 38/130 F.komm. saks nr. 13/8334 Registreringstype Overflateregistrering Tiltakshaver GIVAS &

Detaljer

Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune. Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no

Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune. Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no Positive konsekvenser av matrikkelforbedring i Gran kommune Petter Skedsmo Petter.skedsmo@gran.kommune.no 1 Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Prøveprosjekt forenklet ajourhold av veinett

Prøveprosjekt forenklet ajourhold av veinett Prøveprosjekt forenklet ajourhold av veinett Adresseseminar Oslo 13. september 2012 Jan Inge Torgersen Stavanger kommune Stavanger by Gjennomgang av: Bakgrunnen for prosjektet Dagens ajourhold fra kommunen

Detaljer

Brukerveiledning for innsynsbrukere i Askeladden

Brukerveiledning for innsynsbrukere i Askeladden Brukerveiledning for innsynsbrukere i Askeladden 04.04.2013 Brukerveiledning for innsynsbrukere i Askeladden Denne veiledningen er ment for innsynsbrukere i kulturminnedatabasen Askeladden. Veiledningen

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Skien kommune VA-trasé nord for Hoppestad stasjon

Skien kommune VA-trasé nord for Hoppestad stasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune VA-trasé nord for Hoppestad stasjon GNR. 12, BNR.2, 9. M.FL. Figur 1: Avtorvet flate nær jernbanelinjen. Tatt mot S. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Bamble kommune Trosby - Kjøya

Bamble kommune Trosby - Kjøya TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Trosby - Kjøya GNR. 88, BNR. 3 OG 48 Figur 1: Maskinfører Halvor Rogn Stokke i planområdet og Sjakt 1 i forgrunnen. Tatt mot SV. RAPPORT

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet Kurs i matrikkelføring Fellestema - Matrikkelen og publisitet Innholdsfortegnelse Hva er publisitet?... 3 Matrikkelen og kravet til publisitet... 3 Funksjonsdelingen mellom matrikkelen og grunnboken...

Detaljer

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan

Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER. for. Oscar Torp Heimen detaljreguleringsplan Halden kommune REGULERINGSBESTEMMELSER for "Oscar Torp Heimen" detaljreguleringsplan Bestemmelsene er datert: 11.11.2013 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 28.03.2014 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Bø kommune Folkestad Barnehage

Bø kommune Folkestad Barnehage TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Folkestad Barnehage GNR.9, BNR. 276 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Tjønntveit / Moen Gardsnummer:

Detaljer

Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5. Manuskart versjon 2015-02-05. Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås

Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5. Manuskart versjon 2015-02-05. Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås Veileder fra Skog og landskap AJOURHOLD AV AR5 Manuskart versjon 2015-02-05 Norsk institutt for skog og landskap, Pb 115, NO-1431 Ås 1 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. KLARGJØRE MANUSKART... 3 2.1. Skrive

Detaljer

Skien kommune Kongerød skole

Skien kommune Kongerød skole TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Kongerød skole GNR. 223, BNR. 16 M.FL. Bilde 1: Kongerød skole, Skien. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G /

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Skarpeid Gnr 35 Bnr 8, m.flere Søgne Kommune Figur 1 Flyfoto som viser Skarpeid, hentet fra Norge i

Detaljer

NORSK MARITIMT MUSEUM 23 MAPS 2015 HURUMKOMMUNE. Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 3007 Drammen. Hurum kommune Nordre Sætrevei 1 3475 Sætre Avct:

NORSK MARITIMT MUSEUM 23 MAPS 2015 HURUMKOMMUNE. Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 3007 Drammen. Hurum kommune Nordre Sætrevei 1 3475 Sætre Avct: Likelydende NORSK MARITIMT MUSEUM brev til: Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 3007 Drammen Hurum kommune Nordre Sætrevei 1 3475 Sætre Avct: HURUMKOMMUNE Hurum driftpan oa samfunn saksrir. 23 MAPS 2015

Detaljer

Funn: Det ble registrert ett automatisk fredet kulturminne i området for anleggsvei

Funn: Det ble registrert ett automatisk fredet kulturminne i området for anleggsvei Vår ref.: 08/08965 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med utbedring av tursti langs Lysakerelva på gbnr. 38/47 i Bærum kommune, Akershus fylkeskommune ØK-kart CN045-5-1

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer