KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN - KONTROLLREGISTRERINGER AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER TJØME KOMMUNE

Transkript

1 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN - TJØME KOMMUNE Bålplass laget av stein fra gravrøys på Herkelås. Foto Kjersti Jacobsen.

2 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN ABSTRAKT Denne rapporten presenterer prosjektet Kvalitetsheving av Askeladden Kontrollregistreringer av automatisk fredete kulturminner etter gjennomføring i Tjøme kommune i perioden Prosjektet som rapporten er et resultat av har bakgrunn i behovet for en oppdatert kulturminnedatabase Askeladden. Prosjektet er finansiert av Riksantikvaren, Fylkesmannen i Vestfold og Vestfold fylkeskommune. Hensikten med prosjektet er en feltkontroll av samtlige registrerte fornminner i Vestfold fylke. I tillegg til stedfestingskontroll med GPS er det gjennomført tilstandsvurdering. Prosjektets formål er å gi et oppdatert, mer nøyaktig og forutsigbart grunnlag for raske og gode tjenester i kulturminneforvaltningen. På denne måten vil det bidra positivt til samfunns- og næringsutviklingen gjennom forutsigbar planlegging både i privat og offentlig sektor. Resultatene av kontrollen viser at Askeladden har store feil og mangler både med hensyn til beskrivelse av egenskapsdata, kartavmerking og tilstandsvurderinger. 2

3 TJØME KOMMUNE FORORD Vestfold fylkeskommune v/kulturarv legger med dette fram en rapport vedrørende kulturminneregisterets tilstand. Prosjektet Kvalitetsheving av Askeladden Kontrollregistreringer av automatisk fredete kulturminner har bakgrunn i behovet for en oppdatert kulturminnedatabase, Askeladden. Prosjektet er realisert med støtte fra Riksantikvaren, Fylkesmannen i Vestfold og Vestfold fylkeskommune. Prosjektets målsetting er å foreta en kvalitetsheving av data i Askeladden gjennom kontrollregistrering av automatisk fredete kulturminner med digital kartfesting og tilstandsvurdering. Resultatene viser at kulturminneregisteret har store feil og mangler, både med hensyn til beskrivelser, kartfesting og tilstand noe som krever en kvalitetssikring av data før bruk av registeret for allmennhet og kommuner. Vi takker Riksantikvaren og Fylkesmannen i Vestfold for finansiell støtte og håper at resultatene kan komme til anvendelse i kulturminneforvaltningen. Tønsberg Rapport ved Kjersti Jacobsen 3

4 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN INTRODUKSJON Rapporten er en statusvurdering av Vestfold fylkeskommunes registreringsprosjekt rettet mot kvalitetsheving av innhold i Askeladden, den nasjonale databasen for fredete kulturminner og kulturmiljø. Prosjektet Kvalitetsheving av Askeladden Kontrollregistreringer av automatisk fredete kulturminner (prosjektbeskrivelse v/jantsch 2008) presenteres etter gjennomføring i Tjøme kommune. Fra september 2009 til mai 2010 ble Nøtterøy og Tjøme kommuners automatisk fredete kulturminner kontrollregistrert. Prosjektets formål, innhold og resultater fra Tjøme kommune presenteres i denne rapporten. Sandefjord kommune var den første kommunen som ble kontrollregistrert, et arbeide som ble gjennomført tidvis i perioden fra februar 2007 til juli 2009 (Jantsch 2009). Rapporten Kvalitetsheving av Askeladden Kontrollregistreringer av automatisk fredete kulturminner Sandefjord kommune danner mal for alle øvrige rapporter i prosjektet. Dvs. at alle generelle presentasjoner er felles. Målet med prosjektet er å få et oppdatert, mer nøyaktig og pålitelig kulturminneregister for kulturminneforvaltningen i Vestfold. Et oppdatert register vil være til stor nytte for fylkeskommunens ansatte, Vestfolds befolkning og den enkelte tiltakshaver ved å gi et bedre beslutningsgrunnlag for kommunene, og slik en mer effektiv saksbehandling. Arbeidet vil slik kunne bidra positivt til samfunns- og næringsutviklingen gjennom forutsigbar planlegging både i privat og offentlig sektor. Oppdateringen - og dermed kvalitetshevingen - av data i kulturminnedatabasen Askeladden, oppnås gjennom kontrollregistreringer med digital kartfesting og tilstandsvurdering, med påfølgende oppdatering av informasjon og geometri i databasen. Det er tatt sikte på å foreta en systematisk gjennomgang av registrerte kulturminner i hele Vestfold. Arbeidet startet i Sandefjord kommune hvor utbyggingspresset er stort. Etter at Ann Kathrin Jantsch gikk ut i fødselspermisjon i juli 2009, tok Kjersti Jacobsen over som vikar og kontrollregistrerte Nøtterøy og Tjøme kommuner. Skjærgården i Nøtterøy og Tjøme kommuner ble kontrollert av Jantsch og Jacobsen i fellesskap høst/vinter Prosjektet er i tråd med stortingsmelding nr. 16 ( ) Leve med kulturminner. Der blir kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer sett som grunnleggende både for en god forvaltning og for å kunne formidle historien og gi folk opplevelser (ibid:63). Regjeringen vil styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom bl.a. utvikling av gode registre og overvåkningssystemer. Både offentlige og private utbyggere, landbruket, andre arealbrukende næringer og kommunene har behov for stedfestet informasjon om kulturminner. Dette er en forutsetning for å gjøre planleggingen forutsigbar og dermed mindre ressurskrevende både for utbyggerne og kommunene (ibid:71). Registrene er ufullstendige, og det er sett som nødvendig å se nærmere på både kvaliteten på og omfanget av registreringene (ibid:70f). Strategi og tiltak vil være å gjøre databaser over kulturminner tilgjengelige, brukervennlige og pålitelige. Et viktig ledd i dette arbeidet er utviklingen av en hensiktsmessig publikumsutgave av Askeladden på Internett. Slik vil eierne, brukerne og allmennheten enkelt få tilgang til opplysninger om kulturminner i nærmiljøet. Eiere av kulturminner kan da få tilgang til opplysninger om kulturminnene som er registrert på deres eiendom, hvilke restriksjoner som gjelder og hvem som er forvaltningsmyndighet. En oppgradert publikumsutgave av Askeladden er planlagt lansert i februar-mars 2012, under navnet Kulturminnesøk ( 4

5 TJØME KOMMUNE Foruten sporadisk arbeid i enkelte fylkeskommuner (Njøs 2007: ) og Norsk Institutt for Kulturminneforskning, NIKU, sitt prosjekt for kontrollregistreringer på landsbasis (Sollund 2008:180) er arbeidet med kontrollregistreringer i startgropen nasjonalt. Det er fortsatt store områder som ikke er registrert, og arbeidet med kontrollregistreringer er finansielt krevende uten øremerkede midler. Nasjonalt er Vestfold fylkeskommune den første fylkeskommunen som har igangsatt systematiske kontrollregistreringer i stor skala, med uttalt målsetting om å kontrollregistrere alle kulturminner i hele fylket. Prosjektet er slik et nasjonalt pilotprosjekt. 5

6 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN INNHOLDSFORTEGNELSE ABSTRAKT... 2 FORORD... 3 INTRODUKSJON... 4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING ASKELADDEN - DATABASEN FOR KULTURMINNER KILDEKRITIKK KONTROLLREGISTRERING KONTROLLREGISTRERINGSSKJEMA PROSJEKTETS UTGANGSPUNKT - SVAKHETER MED INNHOLDET I ASKELADDEN PROSJEKTETS BAKGRUNN TIDLIGERE REGISTRERINGER KONTROLLREGISTRERINGER I VESTFOLD FORPROSJEKTET NIKUS KONTROLLREGISTRERINGER I HORTEN KOMMUNE KULTURMINNESTATUS TJØME KOMMUNES TOPOGRAFI TJØME KOMMUNES FASTE FORNMINNER PROSJEKTETS MÅL PROSJEKTINNHOLD HOVEDOPPGAVER METODE ARBEIDSPRINSIPPER INFORMASJON OG FORMIDLING FREMDRIFT OG TIDSRAMMER PROSJEKTANSATTE FINANSIERING OG BUDSJETT EVALUERING DOKUMENTASJON RESULTATER STATUS OG ERFARINGER DATABASEN AJOUR NYREGISTRERTE OG AVSKREVNE KULTURMINNER GEOMETRI TILSTAND AVSLUTNING KILDER VEDLEGG

7 TJØME KOMMUNE 1. INNLEDNING Fylkeskommunene fikk i 1990 delegert statlig ansvar som kulturminnemyndighet på regionalt nivå. De regionale oppgaver er å følge opp nasjonale mål, ivareta kulturminneinteressene i forhold til planlegging etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven, ta initiativ og samordne, drive veiledning og rådgivning overfor kommunene, andre offentlige etater og publikum, samt forberede fredningssaker ( Fylkeskommunen arbeider med kultur og kulturvern på bred front - både med prosjekt, tiltak, kartlegging, bevaring og arkeologiske registreringer. 1.1 ASKELADDEN - DATABASEN FOR KULTURMINNER Askeladden er fra og med februar 2004 den offisielle databasen over alle fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge (jf. Kulturminneloven av 1978), i tillegg til listeførte kirker ( Databasen eies og driftes av Riksantikvaren. Askeladden er basert på det gamle Fornminneregisteret, Kirkedatabasen og Riksantikvarens fredningsarkiv (Freddy) og er en kartbasert database. Det var NIKU som hadde ansvaret for fornminneregistret fra 1995 og frem til Riksantikvaren overtok i 2000 og videreutviklet det til kulturminnedatabasen Askeladden. Ansvaret for databasen med innlegging av nye registreringer og ajourføring av gamle ble i 2005 delegert til fylkeskommunen. Askeladden er tilgjengelig over Internett for kulturminneforvaltningen, statlige sektormyndigheter og kommunene. De ulike forvaltningsledd har muligheter til innsyn i basen, og til ajourhold/oppdatering i henhold til ansvars- og myndighetsområde. Ved at flere forvaltningsinstanser får tilgang til data om kulturminner, blir det lettere for sektormyndigheter og kommuner å ta hensyn til kulturminner også i de tidligste fasene av planarbeidet. Håpet er at dette kan bidra til å minimere omfanget av kostnads- og tidskrevende konfliktsituasjoner. At regionalforvaltningen får anledning til å ajourføre og oppdatere data om kulturminner i sine regioner, vil forhåpentligvis bli et sterkt bidrag til en kvalitetsheving av de tidligere sentraliserte registrene. Viktige nyvinninger knyttet til Askeladden som ble gjennomført i 2009 var kobling til Matrikkelen og lansering av Kulturminnesøk. Askeladdens kobling mot Matrikkelen medfører at eiendomsinformasjon i Askeladden blir kontinuerlig oppdatert, og at Matrikkelen får opplysninger om hvilke eiendommer det finnes fredete kulturminner på. Kulturminnesøk, som er publikumsutgaven av Askeladden (med litt forenklet innhold), gir publikum åpen tilgang til noen av Askeladdens data ( En ny utgave av Askeladden-databasen lanseres 18. januar 2012, og en oppgradert og utvidet versjon av Kulturminnesøk ventes i februar-mars KILDEKRITIKK Fravær av registrerte automatisk fredete kulturminner i et område betyr ikke nødvendigvis at det ikke finnes slike ( Ikke alle kulturminner er registrert og i de fleste tilfeller vil mangelen på kulturminner i et område være en indikasjon på manglende registreringer. Det finnes store områder i Norge som ikke er registrert, både områdene som var mål for ØK-registreringene, og områder som faller utenfor disse (Holme 2001, bind I:178; bind II:58). Videre er det relevant å påpeke at i de kommuner hvor det ble foretatt ØK-registreringer kan det grovt sett sies at registreringene kun har vært utført på det som er synlige kulturminner, fredet etter loven og som ligger i innmark eller bebygde områder (Holme 2001, bind I:178). Utmarksområder og de samiske kulturminneområdene har følgelig i stor grad falt utenom, og det var også tilfeldig hvilke kulturminner fra middelalderen som ble tatt med. Det samme gjelder steinalderlokaliteter. Registreringer av arkeologiske kulturminner blir heller aldri komplette. Mye ligger under bakkenivå og er usynlig. 7

8 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN Det er også viktig å være klar over at mange kulturminner ble registrert for lenge siden, da kartfestingsmetoder og standarder ikke var like gode som de er i dag ( Dette innebærer at det kan forekomme feil i kartplassering av enkelte objekter, og disse data bør derfor ikke brukes som grunnlag for detaljplanlegging uten at regional kulturminneforvaltning kontaktes. Kulturminner kan også ha blitt fjernet etter registrering uten at dette ennå har blitt fanget opp i basen. 1.2 KONTROLLREGISTRERING Ved kontrollregistrering skal tilstanden til et tidligere registrert kulturminne beskrives (Nilsen 2009:19). Askeladden oppdateres med de nye opplysningene, og det skrives en rapport fra kontrollen. En kontrollregistrering skal utføres i henhold til Norsk Standard, NS9450 Automatisk fredete kulturminner Registrering av tap og skade. 1. utgave. Gyldige verdier i Askeladden korresponderer med NS9450, men Askeladden er utvidet med noen flere verdier enn standarden. Askeladden er nå utviklet slik at tilstandshistorikk registreres og det er mulig å følge kulturminnets utvikling over tid KONTROLLREGISTRERINGSSKJEMA Sør-Trøndelag fylkeskommune og Riksantikvaren har siden 2003 samarbeidet om utarbeiding av et heldigitalt registreringssystem (Njøs 2007:88). Feltsystemet for digital registrering/innmåling kan typisk bestå av GPS-mottaker trådløst koblet til en PDA (Personal Data Assistant/feltdatasamler). PDA en er utstyrt med f.eks. Arcpad som er GIS-programvare spesielt beregnet for innsamling av data i felt. På PDA en kan det elektroniske registreringsskjemaet lastes inn, i tillegg til digitale kartgrunnlag hentet fra avdelingens GIS, f.eks. ArcGIS. Veiledere og instrukser for skjemaet og eksport, redigering, kartprojeksjoner, osv i bl.a. programmene Arcpad og ArcGIS er også utarbeidet (Askeladden 2006). Det er utviklet et eget skjema til bruk i ArcPad for kontrollregistrering (Nilsen 2009). I forbindelse med utviklingen av skjemaet har Askeladden fått ny funksjonalitet slik at en kan følge et kulturminnes tilstandshistorikk over tid (Nilsen 2009:20). Dette forutsetter imidlertid at tilstanden er registrert tidligere i Askeladden. Det er lagt inn muligheter for å registrere tilstanden til kulturminnet i skjemaet, fra ØK-registreringen til forrige kontrollregistrering til dagens kontrollregistrering. Målet er å kunne generere en tabell som viser tilstanden til kulturminnet i en rapport som kontrollregistreringen kan ende i. Ikke alle opplysninger som lagres i skjemaet/tabellen kan lastes inn i Askeladden ved import. Tilstanden til kulturminnet registreres. Hvis det er skadet skal skadebeskrivelsen fylles ut. Kvaliteten på kartfestingen skal anslås under kontrollregistreringen (Nilsen 2009:23 f, 26). I rapporten skal det alltid være med noe om hvor nøyaktig kartfestingen er. Metadata for målemetode og nøyaktighet oppdateres. Hvem som har digitalisert geometrien og dato for digitaliseringen skal også med. I forbindelse med kontrollregistrering er det ikke uvanlig at det oppdages kulturminner tilhørende en eksisterende lokalitet som ikke tidligere er registrert (Nilsen 2009:27). Det er fullt mulig å legge til et kulturminne til lokaliteten gjennom import til Askeladden PROSJEKTETS UTGANGSPUNKT - SVAKHETER MED INNHOLDET I ASKELADDEN Databasen Askeladden skal inneholde data om tre viktige momenter. Det gjelder generell informasjon om kulturminnet, som stedfesting, eiendomsopplysninger, oppretting og ansvar samt utfyllende opplysninger. Videre skal det finnes informasjon om kulturminnets tilstand. Databasen omfatter til sist kartfesting, eller geometri. Lokalitetene som ligger i Askeladden per i dag har ulikt informasjonsomfang. 8

9 TJØME KOMMUNE Når det gjelder den generelle informasjonen kan det være mangelfulle eller feil opplysninger om kulturminnene i databasen. Bl.a. kan det være feil/mangler i forhold til gårdsnavn/gbnr, kartblad, registrant, lokalisering og også ufullstendige registreringer. I basen i dag er tilstanden til kulturminnene i de aller fleste tilfellene ikke registrert i tilstandsfanen (Nilsen 2009:19). Det kan dog fremkomme opplysninger i tekstdelen, enten beskrivelsesfeltet eller andre steder. Dette innebærer at kontrollregistreringen ofte er den første ordentlige tilstandsregistreringen av kulturminnet. Når det gjelder geometri varierer detaljeringsnivået for kulturminnene, noen er geometriløse, noen delvis og andre ikke. Enkelte har geometri tilknyttet lokalitet og alle enkeltminner tilhørende lokaliteten. I mange tilfeller er det ikke geometri knyttet til enkeltminnene, bare til lokaliteten. En rekke kulturminner ligger der bare som tekstopplysinger og mangler kartavmerkning på hvor lokalitetene og enkeltminnene er. For både kulturminneforvaltningen og forskningen vil både lokaliteters og enkeltminners geometri være av interesse. For forvaltningen kan f.eks. planer berøre kun deler av lokaliteter. Det har også vist seg at det kan være en del avvik på de gamle innmålingene. Ved kartplotting av kulturminner på Økonomisk kartverk (ØK) var nøyaktighetskravet for avmerkingen normalt +/- 5m. Erfaringer har imidlertid vist at avmerkingen i praksis kan avvike noe mer enn dette (Holme 2001:178). Metodene for stedfesting baserte seg på målebånd, kart, kompass og orientering ut fra mer eller mindre sikkert identifiserbare punkter i terreng/bebyggelse (Njøs 2007:104). Spesielt i utmarkssammenheng kunne nok identifisering av sikre referansepunkter være vanskelig. Rapporten Geografisk nøyaktighet på kulturminner i skog og utmark (Braata et al. 2005) viser at det er nokså store avvik mellom avmerking på digitale ØK-kart, Askeladden og kulturminnets reelle plassering. Her ble DPOS-utstyr benyttet i kontrollregistreringen. 35% av det totale antall kontrollerte kulturminner (54) lå 11 meter eller mer fra punktavmerking eller ytterkant av polygon på kartgrunnlaget. Kulturminnedatabasen er altså preget av feil og mangelfulle opplysninger når det gjelder generell informasjon, tilstandsvurderinger og geometri. Hver enkelt lokalitet og enkeltminne skal ha sin unike id med beskrivelse, geometri og tilstand. En redigering og oppdatering av data i basen er derfor i mange tilfeller nødvendig. 2. PROSJEKTETS BAKGRUNN 2.1 TIDLIGERE REGISTRERINGER Den første systematiske oversikt over datidens kjennskap til fornminner i Norge får vi med Nicolay Nicolaysens verk Norske Fornlevninger på 1860-tallet (Nicolaysen 1866). Arbeidet med en systematisk registrering kom i gang i Vestfold i 1918 med A. W. Brøgger som initiativtaker, og resulterte i Vestfolds oldtidsminner (Brøgger 1943). Feltarbeidet ble utført i årene Sandar (Sandefjord) ble registrert av Brage Irgens Larsen i 1925 (ibid:3). I 1964 ble det bestemt av Stortinget at faste synlige fornminner skulle kartfestes på Økonomisk kartverk. Arbeidet ble koordinert av De arkeologiske museers registreringstjeneste (DAMR) og utløste omfattende arkeologiske registreringer på landsbasis fram til 1991 (Holme 2001, bind 2:58; Skjelsvik 1978; 1998). Vestfold ble registrert i perioden under ledelse av Elizabeth Skjelsvik. Som nevnt fikk fylkeskommunene statlig ansvar som kulturminnemyndighet på regionalt nivå fra og med Blant oppgavene som inngår i dette ansvaret er arkeologiske 9

10 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN registreringer etter kulturminnelovens 9, undersøkelsesplikten. Det foretas en rekke registreringer fortløpende når det kommer inn plansaker til fylkeskommunen i forbindelse med anlegg av store veiprosjekt, reguleringsplaner og diverse andre typer saker. Registrerte kulturminner legges i dag rutinemessig inn i Askeladden med individuelle idnummer. Ansvaret for oppdatering og ajourhold av databasen ble fra 1. januar 2005 delegert til fylkeskommunene. Knyttet opp til ordinær forvaltningsvirksomhet gjennomføres det et høyt antall større og mindre registreringsprosjekter i Vestfold. De største prosjektene de tre siste tiårene har vært følgende: I forbindelse med ny E18 gjennom midtre Vestfold ble det foretatt registreringer i perioden Et annet stort arkeologisk prosjekt var knyttet til konsekvensutredningen for Vestfoldbanen i årene ; Skinner og Minner (Roslands Arkitektkontor a.s. 1993). I forbindelse med ny E18 ble det gjennomført arkeologiske registreringer i 2005 og 2006 (Iversen 2007). I 2008 ble det foretatt registreringer langs ny jernbanetrasé på strekket Farriseidet-Telemark grense (Lia 2008a). Den siste store registreringen ble gjennomført i og 2011 i forbindelse med ny E18 på strekningen Bommestad-Sky (Lia 2008b, Møystad 2011 og Sortland 2011). 2.2 KONTROLLREGISTRERINGER I VESTFOLD FORPROSJEKTET Kjennskap til feil og mangler i kulturminnedatabasen har vært en viktig foranledning til ønsket om en oppdatering. En oppdatert database er essensiell for alle dens brukere, for nøyaktighet og effektivitet innen kulturminneforvaltningen og som korrekt basis for kunnskapsproduksjon med primærdata innen forskningen. En kvalitetsheving er også av betydning nå når Askeladden etter hvert åpnes opp for flere brukere (private/grunneiere) gjennom publikumsutgaven Kulturminnesøk. Generelt sett vil en oppdatert database gi økt sikkerhet jf. tap av kulturminner. I forbindelse med at Riksantikvaren over flere år har utlyst midler for å styrke kvaliteten på data om automatisk fredete kulturminner i Askeladden, fikk Vestfold fylkeskommune mulighet til å starte forarbeidet til dagens kontrollregistreringsprosjekt. I 2005 ble det prioritert å bli kvitt restanser som lå hos NIKU, samt få utarbeidet et utgangspunkt for ajourføring av lokaliteter som var innrapportert men ikke innmålt. Det å legge inn registreringer foretatt etter at fylkeskommunen sluttet å oversende til NIKU og frem til den selv fikk ansvar for innlegging i Askeladden hadde førsteprioritet. I tillegg var det også et høyt antall henvendelser fra publikum om uregistrerte fredete kulturminner. Dette materialet lå på papir og var vanskelig tilgjengelig i den daglige saksbehandlingen. Disse målene for 2005 ble oppfylt. I 2006 var målsettingen på den ene siden å digitalisere registreringer utført av fylket i perioden samt kartfeste og ajourføre utestående lokaliteter som ikke var lagt inn. Det var ønskelig at dette arbeidet skulle danne plattformen for en videre kvalitetskontroll av fylkets øvrige lokaliteter. Restanser av innrapporterte registreringer som ikke var kartfestet var på om lag 160 lokaliteter. I løpet av ca 6 mnd. i perioden mai 2006 februar 2007 ble det derfor gjennomført et forprosjekt for kvalitetsheving av data i Askeladden (Jantsch 2007). Prosjektet gjennomgikk registreringer som berørte kulturminner og funn fra hele fylket. Arbeidet i forprosjektet viste avvik i kartfesting av kulturminner og endringer i kulturminnenes tilstand. Resultatene viste viktigheten av kontrollregistreringer, med en oppdatering og statussjekk, av kulturminner. På bakgrunn av forprosjektet ble det i februar 2007 gått i gang med selve hovedprosjektet og systematiske kontrollregistreringer i Sandefjord kommune. 10

11 TJØME KOMMUNE NIKUS KONTROLLREGISTRERINGER I HORTEN KOMMUNE Kontrollregistreringer har tidligere vært utført i liten skala i Vestfold fylke. Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) har i to omganger, i 2003 og 2008, kontrollert Horten kommune (Sollund 2004; 2009). Oppdraget er utført på bestilling av Riksantikvaren som ønsker en kartlegging av årsakene til at den registrerte kulturminnebestanden desimeres (Sollund 2004:3). Prosjektet «Kontrollregistrering av automatisk fredede kulturminner (fornminner)» ble igangsatt i 1997 med fokus på desimeringshastigheten for automatisk fredete kulturminner og har fra 2001 vært en del av Riksantikvarens miljøovervåkningsvirksomhet (ibid:5). Formålet er å skaffe oversikt over utviklingen for tap av og skade på kulturminnene, og å finne fram til årsakene for disse faktorene. Overvåkningen gjennomføres i henhold til nasjonalt resultatmål 3.1: «Det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall, skal minimeres, og skal innen 2008 ikke overstige 0,5%». Det overvåkes 16 modellkommuner over en tidsperiode av fire år med tanke på desimering av fornminner og fortløpende kartlegging av årsakene til at denne bestanden gradvis ødelegges og forsvinner (Sollund 2004:15). Arbeidet med kontrollregistrering fortsetter til år 2014, da alle kontrollkommunene skal være besøkt tre ganger (ibid:5). NIKUs arbeid med kontrollregistreringer er ved å foreta kontroll av kartfesting og tilstandsvurdering på mange måter likt vårt prosjekt. Det er dog noen forskjeller som bunner i rammene for NIKUs oppdrag. Kontrollregistreringen er Riksantikvarens måte å sjekke om tapet av kulturminner går ned slik Miljøverndepartementet har ønsket seg (2020-målet). Det gjør deres oppdrag annerledes og mer rettet mot statistikk enn Vestfold fylkeskommunes kontrollregistreringsprosjekt. Forskjellene ligger også i hvilke lokaliteter de har kontrollert når det gjelder verne- og kartfestingsstatus. Oppdraget var kun å gå på lokaliteter med vernestatus automatisk fredet, ikke de med status uavklart (alle X-er omfatter funnsteder og fjernede gravhauger - fikk status uavklart ved overgangen fra Fornminneregisteret til Askeladden). Enkelte lokaliteter med status automatisk fredet er likevel ikke kontrollert. Dette er lokaliteter der kartavmerkning mangler fra Fornminneregisteret og lokaliteter som er avkreftet (anført ik under Oppretting og ansvar/tidligere idnummer) (pers. med. Sollund ). Til forskjell fra NIKU har vi i vårt prosjekt også oppsøkt de med vernestatus uavklart da disse omfatter lokaliteter som er usikre som kulturminner og/eller om de favnes av kulturminnelovens tidsbegrensning. 2.3 KULTURMINNESTATUS Vestfold fylke har den største tetthet av automatisk fredete kulturminner i landet, noe fylkets gunstige klima og kysttilknytning har vært grunnlag for. Totalt finnes over 3300 automatisk fredete lokaliteter med over 7600 enkeltminner i fylket. Disse ligger i Norges minste fylke målt i areal, og i forhold til innbyggertallet et av landets tettest befolkede fylker og med stor tilflytting ( Jordsmonn, klima og topografi i Vestfold er meget godt egnet for landbruk og de produktive arealer er store, 20% av fylket er dyrket mark, 56% er produktiv skog TJØME KOMMUNES TOPOGRAFI Tjøme er en øykommune, bestående av en hovedøy og en mengde andre øyer, hvorav bare de største i dag har fast bosetting. Nord-syd retningen setter sitt preg på mye i kommunen. Øyene har sin største lengderetning nord-syd og sund og kiler går samme vei. På land følger åsrygger og daler samme retning. Landskapet er kupert med markerte knauser, men ingen er høyere enn 78 m.o.h. (Herkelås). Berggrunnen består av syenitt og senkningene er dekket av sand og leirjord. Det drives lite jordbruk i kommunen, og det dyrkede jordsmonn består hovedsakelig av leire dekket av sand. Vegetasjonen i kommunen viser mange eiendommelige sydlige trekk. Det finnes både løv- og barskog på Tjøme. Kommunens to tettsteder er Tjøme sentrum ved kirken og Hvasser. Ellers er det boligkonsentrasjoner blant annet ved Ormelet og Sundene (Trøim 1992:111). 11

12 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN TJØME KOMMUNES FASTE FORNMINNER I følge A. W. Brøgger er Tjøme i forhistorisk tid fattig på fornminner. Fra steinalderen finnes det en del løsfunn og det er registrert enkelte boplasser. Løsfunn forteller også om bosetning på Tjøme i jernalder og middelalder, men sikre boplasser er ikke påvist. Det er en del gravminner fra jern- og bronsealderen. Enkeltliggende gravhauger er den hyppigste formen for kulturminner. Det finnes enkelte, til dels store, gravrøyser på bergtopper. De to største gravrøysene i kommunen ligger på Herkelås (Trøim 1992:111). Det finnes ikke registrert helleristningsfelt eller annen form for bergkunst i kommunen. Innenfor kommunegrensene er det registrert en bygdeborg. Se illustrasjon 1 for en oversikt over automatisk fredete kulturminner i Tjøme kommune. Kulturhistorisk museum (daværende Oldsaksamlingen) har ikke vurdert noen fornminner i Tjøme kommune som spesielt bevaringsverdige. Fylkeskommunen i Vestfold anser at gravfeltet på Herkelås burde skiltes og skjøttes og de utkastede steinene legges tilbake på plass. Kulturminner i Tjøme kommune kan finnes på eller 3. PROSJEKTETS MÅL Prosjektet er dels rettet mot en kvalitetsheving av data i Askeladden, den nasjonale databasen for fredete kulturminner og kulturmiljø. Kvalitetshevingen skal oppnås gjennom kontrollregistrering av automatisk fredete kulturminner med digital kartfesting og tilstandsvurdering, samt oppdatering av informasjon og geometri i databasen. Prosjektet vil gi et oppdatert, mer nøyaktig og forutsigbart grunnlag for raske og gode tjenester i kulturminneforvaltningen. En viktig målsetning er å kunne bidra positivt til samfunns- og næringsutviklingen gjennom forutsigbar planlegging både i privat og offentlig sektor. Videre vil prosjektet belyse problematikken rundt desimering og skader på kulturminner. Tilstandsvurderinger gir et grunnlag for en oversikt over innvirkning på kulturminner og hvilke faktorer som påvirker. Slik er de grunnlag for å få et grep om kulturminnenes utsatthet og hvordan de blir preget av sine omgivelser. Dette vil inngå som et ledd i miljøovervåkingen som nettopp er en systematisk innsamling av data ved hjelp av etterprøvbare metoder. Miljøovervåking omfatter både påvirkning, effekter og miljøtilstand. Miljøovervåking er en viktig bærebjelke i en kunnskapsbasert forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer (St.meld.nr. 16 Leve med kulturminner:70). Overvåking gir grunnlag for en betydelig produksjon av kunnskap og publikumsrettet informasjon. Denne typen kunnskapsoppbygning er et viktig grunnlag for politiske beslutninger og for å kunne sette inn tiltak mot forringelse og tap. Forbedring av stedfestet informasjon om kulturminner og tilstandsovervåking er to viktige strategier og tiltak på dette området. Kunnskapen om kulturminnekriminalitet er begrenset og det behøves kontrollbasert kunnskap som gir grunnlag for prioritering. Prosjektet vil også gi et viktig dokumentasjonsmateriale i forbindelse med kulturminnekriminalitet. Informasjon om kulturminner er viktig kildemateriale ved eventuell fremtidige rettssaker og forvaltningen må sikre seg at den til enhver tid kjenner kulturminnets utseende, beliggenhet og omgivelser slik at senere observasjoner ikke kan trekkes i tvil. Målet er å foreta kontrollregistreringer av kulturminner i hele fylket. Arbeidet vil foregå kommunevis. 12

13 TJØME KOMMUNE Illustrasjon 1: Kartet viser arkeologiske kulturminner (merket rødt) i Tjøme kommune. 13

14 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN 4. PROSJEKTINNHOLD 4.1 HOVEDOPPGAVER Arbeidet består i kontrollregistrering av registrerte automatisk fredete kulturminner, samt oppdatering av informasjon/geometri i Askeladden. En kontrollregistrering innebærer at registrerte kulturminner oppsøkes, innmåles på nytt og tilstandsvurderes. Dette blir utført ved hjelp av digital feltdatasamler og GPS-utstyr. Summarisk prosessgjennomgang: Forberedelse av data for felt. Utarbeidelse av digitale kart i GIS verktøyet ArcGIS 9.0 og redigering/eksport fra Askeladden. Oppleting/gjenfinning av lokaliteter. Overflateregistrering av kulturminner via en visuell beskrivelse med fotodokumentasjon. Åpenbare ting i nærområdet har også blitt registrert. Innmåling med PDA og GPS (se under). Tilstandsvurdering av kulturminner. Forekomsten av endringer og inngrep i og rundt kulturminnet dokumenteres. Ved nyregistrering foretas en vurdering av kulturminnets tilstand og ved kontrollregistrering blir tilstanden relatert til status ved forrige registrering. Digitalisering av data. Bearbeiding av datainnmålinger fra felt for innlegging i Askeladden. Innsjekk/oppdatering i Askeladden. Informasjon/formidling. Omfatter bl.a. kunnskapsoverføring til grunneiere. 4.2 METODE Ved registreringer av kulturminner blir enkeltminner og lokaliteter stedfestet, slik at de kan gjenfinnes på kart og i terreng (Njøs 2007:16). Geografiske informasjonssystemer - GIS - er et verktøy for innsamling, bearbeiding, analyser, presentasjon og sammenstilling av geografiske data med andre data (ibid:9). I et GIS kan de romlige data ordnes i forhold til hverandre og danner tre hovedtyper geometriske elementer; punkter, linjer og polygoner (flater) (ibid:16). Disse elementene er forenklede gjengivelser av virkeligheten og kan representeres med koordinater i et fastlagt koordinatsystem. Slike data kalles vektordata. I tillegg til plasseringen får vi ved vektordata også en gjengivelse av objektenes utstrekning og form/figur. GIS har bundet arbeidet i prosjektet sammen. Under forarbeidet, i felt og ikke minst i etterarbeidet har det vært jobbet opp mot samme kartgrunnlag og hele tiden blitt lagt til, raffinert og produsert nye data. Enheters absolutte plassering sier noe om hvordan enhetene er plassert i et globalt koordinatsystem, eller innenfor et såkalt koordinatbestemt referansesystem (Njøs 2007:14). Den offisielle referanserammen eller koordinatsystemer er i Norge fra 1993 bestemt til å være UTM/EUREF89 (Bernhardsen 2006:113). Avdeling for Kulturarv ved Vestfold fylkeskommune har valgt å satse på ESRIs ArcGIS 9.0 programvare med ArcMap 9.0 installert på maskinen. Denne blir brukt til bearbeiding av data i forkant og etterkant av feltarbeidet. Videre er også ArcPad 8.0 fra ESRI valgt som programvareløsning i felt. ArcPad gir på en enkel og grei måte mulighet for å benytte digitale kartdata og produsere data i felt. Det er ønskelig med en så nøyaktig kartfesting av kulturminnene som mulig gjennom bruk av GPS (Global Positioning System) og digitale kart ute i felt. Fordelen med en slik satellittbasert kartfesting er forholdene for etterprøving/etterregistrering. Som verktøy i felt letter metoden gjenfinning av registreringer og forenkler nye registreringer. Denne metoden bidrar også til å effektivisere og forenkle kontrollen med kulturminneregisteret. 14

15 TJØME KOMMUNE Feltutstyret besto av en håndholdt datamaskin, PDA med installert ArcPad og kartbasert forbindelse til en GPS mottager. Under feltarbeidet i Tjøme kommune ble det hovedsakelig brukt en CPOS-GPS (med centimeternøyaktighet) til stedfesting i arbeidet. Innimellom var det enkelte tekniske vanskeligheter som dårlige signaler og tap av satelittforbindelsen, men stort sett fungerte CPOS-GPS veldig bra og raskt. Før vi tok i bruk denne, ble en DPOS-GPS brukt i noen måneder. Denne var nøyaktig nok, men det tok alt for lang tid å bruke den, og den ble derfor skiftet ut. Kartgrunnlaget og bakgrunnsdata for dette prosjektet er digitale vektorkart med FKBdata og N50 data i WGS 1984 UTM Sone 32N for Vestfold fylke. Det ble eksportert data fra Askeladden som inneholdt kartfestede fornminner for det relevante området og lastet over sammen med kartgrunnlaget på PDA. 4.3 ARBEIDSPRINSIPPER Utgangspunktet for arbeidet har vært kontrollregistrering med tanke på endring av fornminnet, arealbruken i området og presisjonen av stedfesting. For kontrollregistreringene har vi benyttet kontrollregistreringsskjemaet utarbeidet av Sør- Trøndelag fylkeskommune v/rut Helene Langebrekke Nilsen og Riksantikvaren (2009), samt veilederen for å kunne foreta en effektiv og hensiktsmessig utsjekk, oppdatering av kulturminnedata og innsjekk i Askeladden Ut- og innsjekk i Askeladden. Kontrollregistrering ved hjelp av kontrollregistreringsskjema i ArcPad (og 7.1). Versjon Arbeidet har omfattet alle arkeologiske lokaliteter, både de med status automatisk fredet og de som har status uavklart for om mulig å ta en avgjørelse. I felt gjelder for Tjøme kommune at uavklarte lokaliteter uten kartfesting ikke er tatt med. Som det fremgår i Askeladden så er flesteparten av disse allerede fjernet eller ikke gjenfunnet under tidligere registreringer. Enkelte av disse er mest sannsynlig natur. Når det gjelder arbeidets detaljering har det blitt jobbet både med lokalitets- og enkeltminnenivå. En del eksisterende lokaliteter har ikke blitt kontrollert i felt. Disse omfatter lokaliteter registrert ved sjakting, der innmålinger er utført av andre enn fylkeskommunen slik at en nærmere kartfesting ikke er mulig. Videre omfattes naturlig nok steder for løsfunn. Steinalderboplasser har ikke blitt kartfestet på nytt ettersom prøvestikking ikke har vært en del av prosjektet, og det har manglet rapporter som grunnlag for georeferering. Det har heller ikke vært nødvendig å oppdatere lokaliteter som har blitt registrert i den senere tid av fylkeskommunen med GPS. De fleste av disse lokalitetene som ikke har blitt feltkontrollert har likevel krevd en gjennomgang i forhold til oppdatering/opprydding av informasjon i Askeladden. Foruten forberedelser av praktisk art i forhold til utarbeidelse av kartprosjekter har arbeidet krevd en del forberedelser knyttet til Askeladden forut for feltarbeidet. En oppdatering i felt forutsetter nemlig en del redigering i Askeladden først. Kontrollregistreringsskjemaet til ArcPad brukes sammen med filene som eksporteres fra Askeladden slik at man kan ta med filer med geometri og egenskapsdata fra Askeladden ut i felt ved hjelp av ArcPad, redigere dataene og så sjekke dem inn i Askeladden igjen (Nilsen 2009:1). Videre er det utviklet funksjonalitet i ArcPad som knytter geometri og data uten geometri sammen slik at de kan importeres til Askeladden etter redigering. Det er også mulig å endre geometritypen fra punkt til flate. Før det foretas utsjekk av dataene fra Askeladden må dataene som skal redigeres kvalitetssikres. Hvor mye forarbeid som må gjøres avhenger om dataene som ligger i Askeladden er geometriløse eller ikke. Først når dataene i Askeladden er kvalitetssikret er det klart for utsjekk. Ved å eksportere geometriløse objekter til egen dbf-fil, kan man måle inn kulturminnene i felt som den 15

16 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN geometrien man mener best representerer objektet (Nilsen 2009:4). Å kunne gjøre om utsjekka punkter til flater i felt er en stor fordel særlig i forbindelse med kontrollregistreringer. Bestillingen fra Riksantikvaren har bl.a. som krav at kulturminner skal måles inn som flate. I tillegg vil det for senere forvaltning av kulturminnet være en fordel at kartavmerkningen representerer hele kulturminnet og ikke kun en brøkdel av det. Flaten som genereres har sirkelform og kan redigeres på vanlig måte. I kontrollregistreringsskjemaets veileder anbefales det alltid å måle inn som flate, da det kun er flate som er den virkelige representasjonen av kulturminnet (Nilsen 2009:12). Det er kun målt inn flater under kontrollregistreringen i Tjøme kommune. Etter at feltdelen er ferdig gjenstår en del arbeid før informasjonen er oppdatert i Askeladden. Avhengig av hvor mye tid man bruker på selve skjemainnlegging ute i felt vil det gjenstå tid på innlegging og bearbeiding av data før innsjekk. Det er et spørsmål om hvordan man prioriterer tidsbruken. For å få mest mulig effektiv felttid har vi valgt å ta det mest nødvendige ute i felt, dvs. innmåling og notater om tilstand og eventuelt utdypende informasjon. Dette innebærer naturlig nok mertid på etterarbeidet med innlegging av detaljert informasjon i registreringsskjemaet. Erfaringen tilsier at det er mer tidsbesparende å gjøre innleggingen i skjemaet på en pc på kontoret fremfor på en PDA i felt. Når det gjelder delen i Askeladden som omhandler den generelle beskrivelsen av lokaliteten finnes nå kun generell informasjon for hele lokaliteten på lokalitetsnivå, mens enkeltminnene er beskrevet under hvert enkeltminne. Dette er til forskjell fra tidligere hvor all informasjon har ligget på lokalitetsnivå. Utarbeidelsen av prinsippene bak geometri, geometriens avgrensning og sikringssoner har vært preget av prøving og feiling. Det mangler instrukser på hvordan lokaliteter skal legges inn i forhold til geometri og avgrensninger (pers. med Evy Berg januar 2008). Det er ikke skrevet så mye om dette ennå, noe som må gjøres etter hvert i form av en standard og lignende for registrering, og dette er noe som varierer mye. Tanken til Riksantikvaren ved lokaliteter med flere enkeltminner er at lokaliteten legges inn med den avgrensningen man best kan påvise i felt, uten sikringssonen (inntil man får retningslinjer for registrering er altså avgrensningen av lokaliteten subjektiv). Enkeltminnene legges inn, men man legger ikke til sikringssoner for dem. Tanken er at en lokalitet er en helhet, og da skal sikringssonen ligge rundt denne helheten. I praksis i felt så har ca 5 meter utenfor hvert enkeltminne dannet utgangspunktet for en avgrensning av lokaliteten, men grensene er noe tilpasset. Ved lokaliteter med kun ett enkeltminne har både lokalitet og enkeltminne geometri, og denne er lik for begge. 5 meters sikringssone på lokaliteten genereres automatisk ved visning i Askeladden. For tilstandsdelen har eventuelle opplysninger om tilstand fra tidligere registreringer blitt kopiert over som første nivå i tilstandshistorikken, deretter har nåværende tilstand blitt registrert. 4.4 INFORMASJON OG FORMIDLING En integrert del av prosjektet er formidling av kunnskapsstatus. Det har vært ønskelig å overføre kunnskap om kulturminnene i fylket til grunneiere. Dette er essensielt jf. vern. Vår erfaring er at en del av de inngrep som blir gjort blir foretatt i uvitenhet da folk ikke er klar over kulturminnenes tilstedeværelse. I tillegg blir det oppdaget nye kulturminner. Kunnskapsoverføring er med dagens system ikke sikret. Jf. ØK-registreringene ble registreringsrapporter frem til 1990 sendt rekommandert til grunneierne. Etter 1990 er dette ikke gjort av økonomiske årsaker (Sollund 2008:180). Rekommanderte rapporter sikrer dog ikke informasjonsflyten ved eiendomssalg. Det sikreste vil være tinglysning slik at man får kulturminner som en heftelse ved eiendommen, men Stortinget har grunnet kostnader bestemt at det ikke skal brukes penger på dette. Vi anser at utviklingen av Riksantikvarens publikumsutgave av Askeladden (Kulturminnesøk) vil 16

17 TJØME KOMMUNE være viktig formidlingsmessig da interesserte grunneiere enkelt vil kunne få relevant informasjon om eiendommen sin. Askeladden ble i 2009 koblet mot Matrikkelen. Ved kobling til dette nasjonale registeret ble data rundt eiendomsforhold og eiere kontinuerlig oppdatert. Uansett hvordan kunnskapsformidlingen per i dag blir ivaretatt nasjonalt har Vestfold fylkeskommune som intensjon å informere fylkets grunneiere som har kulturminner på sin eiendom. Informasjonen omfatter optimalt flere faser, både før, under og etter feltarbeidet. Forut for feltarbeidet er det hensiktsmessig med en pressemelding i form av annonsering i relevant media for generell informasjon om prosjektet og for å opplyse grunneiere om arbeidet. Informasjonen i felt omfatter kontakt med grunneiere ved besøk av fornminnene. Denne delen vil naturlig nok ikke gjennomføres konsekvent, men ved beleilighet (den er til en viss grad avhengig av nærhet til hus/gård og tilstedeværelse). Etter endt feltarbeid og oppdatering av databasen skal det utgå personlig informasjon til grunneierne. Dette informasjonsskrivet skal innholde opplysninger om kulturminneregistreringer som er foretatt på eiendommen og kartavmerking av disse samt hvordan man skal forholde seg til fredete kulturminner. Leder for Kulturarv i Vestfold, Terje Gansum og Kjersti Jacobsen holdt foredrag om kulturminner og hadde et registreringskurs for Tjøme historielag Her deltok ca. 20 personer. 4.5 FREMDRIFT OG TIDSRAMMER Hovedprosjektet hadde oppstart i februar Estimert på bakgrunn av allerede utført arbeid ble det resterende av prosjektet med kontrollregistreringer i hele fylket i 2008 planlagt gjennomført i løpet av en femårsperiode, perioden En person har arbeidet i felt med Tjøme og Nøtterøy kommuner i perioden mellom og På grunn av høy snødybde fra til ble det umulig å kontrollregistrere i felt. Derfor ble kun tre måneder brukt på feltarbeid i 2009 og 1,5 måneder i Skjærgården i de to kommunene ble kontrollert over noen dager i august og november Rapporter ble utarbeidet i Grunnet avbrudd med andre arbeidsoppgaver har den reelle arbeidstiden for prosjektet som helhet til sammen vært ca åtte måneder. Inkludert i denne tidsperioden er også opplæring i utarbeidelse av kartprosjekt, bruk av teknisk utstyr, dataprogrammer og anvendelse av Askeladden, bearbeiding og innsjekk, etterarbeid samt rapportskriving. 4.6 PROSJEKTANSATTE Prosjektleder og eneste fast ansatte tilknyttet prosjektet er Ann Kathrin Jantsch. Vikar for Jantsch fra mai 2009 til 31. mai 2010 har vært Kjersti Jacobsen. Jantsch og Jacobsen kontrollerte skjærgården i Nøtterøy og Tjøme kommuner i fellesskap samme år. 4.7 FINANSIERING OG BUDSJETT Arbeid med kontrollregistreringer er ingen øremerket del over statsbudsjettet og finansiering er en utfordring. Finansieringen av prosjektet går til avlønning, sosiale utgifter og driftsmidler til prosjektlederstillingen. I Vestfold fylkeskommune har prosjektet vært økonomisk gjennomførbart med midler fra flere hold, både interne og eksterne kilder. I hele prosjektperioden har det gått interne fylkeskommunale midler fra avdelingen - tidligere Plan, nå Kulturarv - fra inntjening ved arkeologiske registreringer i forbindelse med private planer, til prosjektet. I perioden 2006 til 2011 (omfatter også forprosjektet) har Riksantikvaren gjennom sine midler til kvalitetsheving for data om automatisk fredete kulturminner bidratt med midler pålydende totalt ,- i økonomisk støtte. 17

18 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN Med ønsker om å få fastere rammer og sikrere kontinuitet i finansieringen ble prosjektets omfang, økonomiske behov og finansieringskilder skissert i Det ble anslått et behov for fem årsverk for å få gjennomført kontrollregistreringer i hele fylket. Følgende årlige finansiering av et slikt femårsprosjekt ble satt opp: Regionalt utviklingsfond: ,- (Totalt ,- ble søkt som engangssum) Egne driftsmidler kulturarv: ,- Fylkesmannen i Vestfold: ,- (Etter avtale ble det søkt om ,- for 2008) Riksantikvaren: ,- Total budsjettramme: ,- Fylkeskommunen bidro samme år med midler via Regionalt utviklingsfond. Det ble bevilget ,- til dette arbeidet. Videre bidro Riksantikvaren med miljøovervåkingsmidler pålydende totalt ,-. Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen ønsket å medvirke til gjennomføringen og innvilget ,-. De har etter det årlig bidratt med , EVALUERING Foreløpige evalueringer av prosjektet er presentert både internt i fylkeskommunen og eksternt. Det finnes to interne rapporter for forprosjektet (Jantsch 2006; 2007). Prosjektet ble videre presentert på resultatbørsen på det norske arkeologmøtet (NAM 2007) og på Riksantikvarens årlige Askeladdenseminar i Rapporten for arbeidet i Sandefjord, den første kontrollregistrerte kommunen, kom i 2009 (Jantsch 2009). 4.9 DOKUMENTASJON Prosjektet rapporterer fortløpende til involverte parter gjennom å gi beskjed om oppdaterte kommuner. Avslutningsvis vil prosjektet resultere i en sluttrapport som presenterer prosjektets erfaringer iht. metodikk, tidsbruk, logistikk, systematikk samt resultater. En slik rapport vil bli viktig for liknende prosjekter i andre fylker og etter hvert også sammenligningsmateriale for de samme fylkene. Det er også ønskelig å publisere manus i forskjellige fora basert på prosjektets erfaringer, resultater og potensial. 5. RESULTATER Det primære for dette prosjektet har vært å kvalitetssikre innholdet i kulturminneregisteret for Tjøme kommune slik at forvaltningen kan få tilgang til riktig og oppdatert materiale. Feltundersøkelsen har omfattet kontroll av registreringer som er i Askeladden, og også nyregistreringer i umiddelbar tilknytning til de eksisterende. Det har vært viktig å foreta en ny kartfesting samt vurdere kulturminnenes tilstand og skadeårsak. 5.1 STATUS OG ERFARINGER Under arbeidet i Sandefjord kommune, den første kommunen hvor det er foretatt systematiske kontrollregistreringer og som er fullstendig kontrollert, ble metodikk, systematikk, arbeidsgang og rutiner uttestet. Ulike momenter påvirket arbeidet, og mye av dette gjelder også for Tjøme kommune. Bemanningens omfang har et kvalitets- og sikkerhetsaspekt ved seg. Arbeidet har vært solitært og man har vært uten muligheter til å kunne diskutere tvilstilfeller og uklarheter ute i felt. Sikkerhetsmessig vil det også være en trygghet å ha en kollega i nærområdet for registreringene. Arbeidet foregår i til tider krevende terreng og også gjerne i avstand fra folk. En kollega innebærer trygghet i vanskelige områder. Sikkerhetsaspektet var avgjørende for å utføre en felles kontrollregistrering med Ann Kathrin Jantsch i skjærgården på Nøtterøy og Tjøme. Tidsbruk er fortsatt et moment som må vurderes i forhold til anvendt metodikk. Visuell overflateregistrering med PDA og GPS er en tidkrevende metode og det bør være aktuelt 18

19 TJØME KOMMUNE å vurdere andre metoder som kan være nyttige. F. eks. har laserscanning både fra bakke og fly vist seg å ha et stort potensial i forhold til registreringer av kulturminner (se f.eks. Risbøl et al. 2007a; 2007b; 2008). Ofte kan gjenfinning av kulturminner være tidkrevende pga vegetasjon og lite synlige kulturminner. I Tjøme kommune har det imidlertid stort sett gått greit å gjenfinne alle enkeltminner med GPS. Dette skyldes i vesentlig grad god kvalitet på kartavmerkingen, gode beskrivelser (av orientering, dimensjoner og beliggenhet) og at man ved bruk av GPS og PDA i langt større grad har mulighet til å kontrollere hvor man er i terrenget og i forhold til en gitt avmerking. Dessuten ble det f.eks. lett å fastslå hvorvidt en avmerking av et felt var feilaktig ved å GPS-markere alle enkeltminner innen feltet. Like fullt bør det beregnes en del tid på momentet med gjenfinning av kulturminner i større kommuner enn Tjøme på bakgrunn av resultatet fra Sandefjord. Kontrollregistreringer er som alt annet feltarbeid påvirket av den årstid man jobber i og værforhold. Jobben har i enkelte situasjoner blitt vanskeliggjort (også umuliggjort) av årstiden. Overflateregistrering i skog og utmark har delvis vært umulig på grunn av høy snø. Optimale forhold for registrering av visse typer kulturminner (lave, lite ruvende kulturminner) vil være tidlig vår og sen høst. 5.2 DATABASEN Alle lokaliteter med automatisk fredete kulturminner i Tjøme kommune har blitt kontrollregistrert og/eller oppdatert i Askeladden. Databasens innhold har også blitt omorganisert og ryddet opp i med hensyn til lokaliteter og avgrensninger av disse. Det utførte arbeidet viser nødvendigheten av en oppdatering og statussjekk av kulturminnene. Dette gjelder både for kartlegging og kulturminnenes tilstand. Forbedret teknologi og dagens GPS gir større nøyaktighet ved innmålinger. I gamle kartfestinger kan man observere avvik, til dels også store avvik, fra dagens digitale innmålinger. Når det gjelder kulturminnenes tilstand kan man se samfunnets påvirkning. I løpet av arbeidet har det blitt oppdaget enkelte inngrep i kulturminner, både i sikringssonen og i selve kulturminnet. Fra Sandefjord finnes også tilfeller hvor hele enkeltminner er fjernet (Jantsch 2009:24) AJOUR Alle kartfestede automatisk fredete kulturminner og de med status uavklart i Tjøme kommune er per i dag gjennomgått og fått unike id-nummer. Dette omfatter totalt 50 lokaliteter (vedlegg 1). Alle kontrollerte lokaliteter er ferdig bearbeidet og innsjekket/oppdatert i Askeladden. De er gjennomarbeidet på lokalitets- og enkeltminnenivå i forhold til oppdatering av informasjon, geometri og tilstand. Hoveddelen av lokalitetene er oppdatert både i forhold til informasjon, geometri og tilstand. Enkelte er kun oppdatert i forhold til informasjon i databasen, med opprydding og utfylling av tekstopplysninger. Disse omfatter bl.a. registreringer av funnsteder og naturdannelser som lokalt er oppfattet som fornminner og som det er knyttet tradisjoner til. Alle de oppsøkte lokaliteter har fått flategeometri. Omfanget lokaliteter som ble oppsøkt og kontrollert i felt omfatter 34 synlige og eksisterende lokaliteter med til sammen 54 enkeltminner. 23 av disse lokalitetene omfatter kun ett enkeltminne. Data innhentet i felt ble i ettertid bearbeidet og innsjekket i Askeladden. Det er fem lokaliteter som ikke er oppsøkt i felt ettersom de både hadde uavklart status og manglet kartfesting. Disse er sannsynligvis enten fjernet eller naturdannelser. De ble derfor ikke prioritert pga. tidsknapphet. 11 funnsteder ble kun oppdatert i forhold til tekst. Tre av funnstedene ble forandret fra uavklarte til automatisk fredete kulturminner av typen bosetnings-aktivitetsområder. Det har blitt foretatt en opprydding med sletting og sammenslåing av lokaliteter som har vært overlappende geografisk og/eller lagt inn dobbelt i Askeladden. Videre har en del av lokalitetsavmerkningene blitt utvidet eller justert i forhold til de opprinnelige grensene. 19

20 KVALITETSHEVING AV ASKELADDEN Dette ble bl.a. gjort pga nyregistreringer av enkeltminner innenfor kjente fornminnefelt. I mange tilfeller har også kartavmerkingen vært for liten eller for stor i forhold til den reelle avgrensningen. Videre er Askeladden for Tjøme kommune nå ryddet opp i med tanke på usikre fornminner. Lokaliteter som med sikkerhet har blitt avskrevet har blitt slettet fra databasen. Vedlegg 2 viser en oversikt over kontrollregistrerte lokaliteter i Tjøme kommune, dvs synlige og eksisterende lokaliteter som var mulig å oppsøke og observere i felt. Tabellen omfatter antall enkeltminner for lokaliteten, enkeltminners tilstand, lokalitetens kartfesting og avskrevne enkeltminner. Under antall enkeltminner finnes antall nyregistrerte og det totale antall enkeltminner. For tilstand presenteres resultater i forhold til kategoriene skjemmet, skadet, tildekket, tapt og ikke gjenfunnet. De resterende enkeltminner er intakte eller har uendret status fra førstegangsregistreringen. Årsaker til tilstanden og arealbruk for området er også å finne her. Kartfestingsinformasjonen viser avvik for lokaliteten. Til sist gis en oversikt over antall avskrevne enkeltminner for den enkelte lokalitet NYREGISTRERTE OG AVSKREVNE KULTURMINNER I forbindelse med kontrollregistrering er det relativt vanlig at det oppdages kulturminner tilhørende eksisterende lokaliteter som ikke tidligere er registrert. I løpet av arbeidet med kontrollregistreringene i Tjøme kommune har det blitt oppdaget to nye enkeltminner i tilknytning til to kjente fornminnefelt. Nyregistrerte kulturminner er kommentert under den enkelte lokalitet i vedlegg 2. Det dreier seg om en skytterstilling og en røys. En del av arbeidet har også vært å luke ut de tvilstilfeller som ikke er automatisk fredete kulturminner. Til sammen tre lokaliteter med fem enkeltminner ble avskrevet i dette arbeidet, disse fremkommer i vedlegg 2. Det dreier seg om naturdannelser. Disse kulturminnene har blitt slettet fra Askeladden GEOMETRI Å se på eventuelle avvik ved kulturminnenes kartfestinger har vært en del av prosjektet. Under kontrollregistreringen ble kvaliteten på kartfestingen anslått, altså hvor nøyaktig den er, og avviket målt. I praksis er det i regelen kun lokaliteter som har geometri fra før i Askeladden og tilnærmet ingen enkeltminner. Av dette følger at resultatene når det gjelder avvik presenteres på lokalitetsnivå. I tilfeller hvor det fra før er lagt inn et polygon/en flate for lokaliteten har det vært mulig å relatere enkeltminners avvik til om det befinner seg innenfor, utenfor eller delvis utenfor den gamle flaten. En bestemmelse av avvik uttrykt i meter ville i disse tilfeller blitt fiktivt. Avvik presenteres på to måter avhengig av utgangspunktet når det gjelder kartfesting. Det gjelder tilfeller hvor den gamle og den nye geometrien ikke overlapper og tilfeller hvor den gamle og den nye geometrien overlapper. I førstnevnte tilfelle vil avvik presenteres i meter, i sistnevnte vil det være en skjønnsmessig vurdering av avvik. Der det er mulig å måle avstanden i meter måles avviket fra den gamle innmålingens punkt/midtpunkt i flate til midtpunkt i ny flate (eventuelt punkt hvis flate ikke var mulig). Ved en skjønnsmessig vurdering av avvik vil avviket presenteres i form av korrigert geometri og utvidet geometri. Korrigert geometri tilsier et avvik hvor det kun er foretatt mindre endringer i geometrien, men at det ved flater er stor grad av overlapp. Utvidet geometri innebærer at den nye geometrien har en viss utvidelse fra den gamle. Ved etterkontroll av kulturminner vil det i noen tilfeller være vanskelig å kontrollere stedfesting for enkeltminner eller lokaliteter særlig nøyaktig (Njøs 2007:106). Det kan være at referansepunkter som er brukt for å beskrive beliggenhet er fjernet, slik at kulturminner som i utgangspunktet er synlige blir vanskelige å finne igjen. Selve kulturminnet kan også være fjernet gjennom dispensasjon, eller av andre grunner. Kulturminner som ikke er synlige på markoverflaten er allerede i utgangspunktet vanskeligere å stedfeste. 20