Maskinelle registreringer - Vestfoldbanen, Eidanger i Porsgrunn kommune, Telemark fylke

Transkript

1 Maskinelle registreringer - Vestfoldbanen, Eidanger i Porsgrunn kommune, Telemark fylke NIKU Rapport 12/03 Thomas Risan August

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING METODENE I REGISTRERINGSARBEIDET UNDERSØKELSESOMRÅDET OG TILTAKET REGISTRERINGENE REGISTRERTE KULTURMINNER KONKLUSJON

3 Innledning Denne rapporten beskriver de maskinelle registreringene i forbindelse med arealer knyttet til tunnelplaner gjennom Preståsen, Eidanger i Porsgrunn kommune, Telemark fylke. Undersøkelsene ble utført i perioden Undersøkelsene utføres i henhold til oppfyllelse av undersøkelsesplikten nedfelt i kulturminnelovens 9 og tiltakshaver er Jernbaneverket. Arbeidet med registreringer av fornminner (tiden før 1537) omfattet 8 dagers registrering etter bosetningsspor utført av to arkeologer ved NIKUs avdeling for landskapsarkeologi. Innledningsvis ble igangsettingen av arbeidet noe forsinket grunnet manglende varsling av de to grunneierene som ble berørt av de arkeologiske undersøkelsene. 1 Metodene i registreringsarbeidet For søk etter fornminner ble det sjaktet med gravemaskin etter bosetningsspor. Gravemaskinen fjernet muldl/humussjiktet ned til morenesand. Målet var å avdekke mulige bosetningsspor i undergrunnen. Det ble lagt vekt på å ikke fjerne trær under sjaktingsarbeidet, for å skåne skogen/skogsdriften og friluftsaktivitetene i området. Skogen benyttes til turgåing og andre friluftsaktiviteter. Følgelig ble sjaktene anlagt i der åpningene mellom trærne gav rom for å anlegge sjakter innenfor undersøkelsesområdet. Grunnet dette varierer sjaktenes bredde og lengde og orientering. Det ble forøvrig også søkt etter synlige automatisk fredede kulturminner som ikke er registrert tidligere. Grunnet den dårlige sikten i skogsmiljø, samt få tilgjengelige fastpunkter ble det ikke benyttet totalstasjon til innmåling. Sjaktene ble koordinatbestemt og kartfestet ved hjelp av GPS og feltdatasamler. Feltdatasamleren er en vanntett og støtsikker Handheld PC (eller HPC) av typen Husky fex 21, basert på operativsystemet Windows CE. Feltdatasamleren inneholder GIS programvare (HGIS) og database programvare (Pocket Access). Under registreringsarbeidet er GPS mottageren koblet til feltdatasamleren. Feltdatasamlerens GIS program samt digitale kartdata gjør at feltdatasamleren fungerer som et elektronisk kart. Visningen av GPS posisjon med digitale bakgrunnskart underletter orienteringen i felt. Registreringene blir lagt direkte inn i en database i felt. Registreringene og registreringsdatabasen ble deretter overført til en PC for videre bearbeiding. Illustrasjon av dataflyten ved registrering med GPS og feltdatasamler. Illustrasjon: NIKU

4 Ved innmåling av sjaktene ble det gjort forsøk på innmåling med forskjellige metoder/utstyr. Det ble gjort sammenlignende innmålinger med vanlig GPS, DPOS utstyr og CPOS utstyr. NIKU disponerte vanlig GPS og feltdatasamler (Husky fex 21), mens Porsgrunn kommune stilte med eget CPOS utstyr, samt innlånt DPOS utstyr. Vanlig GPS og DPOS utstyr benytter kodesignaler fra GPS satelitter, mens CPOS benytter fasesignaler fra GPS satelitter. Teoretisk vil CPOS utstyret gi den beste nøyaktigheten med et nøyaktighetsavvik på ca. 2-3 centimeter, mens DPOS utstyr gir avvik på 0,3-0,5 meter. Vanlig GPS utstyr gir et avvik på ca. 3 7 meter. Det førstnevnte utstyret, CPOS, foretar såkalte fasemålinger, dette innbærer at utstyret benytter lengre tid på å låse satelittposisjoner, samt at utstyret er mer følsomt overfor forstyrrelser, som bar og løvverk, mellom satellitt og GPS mottager. CPOS utsyret hadde store problemer med å få låst nok satelittposisjoner til å få koordinatfestet innmålingspunkter, relativt mange av punktene lot seg ikke måle inn. Vanlig GPS og DPOS foretar såkalte kodemålinger, noe som innebærer mindre følsomhet overfor hindringer (bar og løvverk), samt mindre problemer med å få låst satelittposisjoner. Dette innebar at det lot seg gjøre å koordinatfeste samtlige innmålingspunkter med DPOS utstyr. Grunnet mangel på funn i sjaktene ble nøyaktigheten på innmålingen av sjaktene med DPOS utstyr bedømt å være tilstrekkelig som dokumentasjon av sjaktene plassering (Se kap. 3). Det ble laget en DEM (digital terrengmodell) med henblikk på å underlette romlige anlyser under arbeidet med kulturminnene og relasjonene mellom dem. Forskjellige GPS løsninger til innmåling av romlig informasjon. Fra venstre til høyre: NIKUS GPS løsning, Porsgrunn kommunes CPOS løsning og Skagen energis DPOS løsning. Foto: NIKU

5 2 Undersøkelsesområdet og tiltaket Landskapet er preget av høye åser som strekker seg ned mot Eidangerfjorden, Herregårdsbekken ligger i en nord-syd gående dal mellom Preståsen og Herregårdsåsen. Tiltaket er en del av en planlagt øst-vest orientert jernbanelinje. Området som berøres ligger mellom Lillegårdskrysset og den nordlige delen av Preståsen. Det referes til kartblad i Økonomisk Kartverk: CD , CD , CE , CE Området ligger i skjæringspunktet mellom disse fire kartbladene. Det planlagte tiltaket ved Herregårdsbekken. Kartutforming: NIKU Registreringene Den maskinelle sjaktingen avdekket ingen strukturer eller spor etter bosetning i de sjaktene som ble anlagt. Ved å fjerne muld/humussjiktet ned til morenesand ble det åpenbart at ingen av sjaktene inneholdt strukturer. Det ble funnet spor av skogbrann i samtlige sjakter, trolig har området vært utsatt for brann for relativt kort tid siden. Det ble avdekket stubberester med forkulling på utsiden av rot/stamme. En del mørke kullholdige pletter ble snittet og avskrevet. I disse tilfellene var pålerot og/eller siderøtter synlige og plettene ble konstatert å være rester etter trestubber. Ved snittingen ble det åpenbart at undergrunnen (morenesanden) oppviste typisk podsol-karakter, som ventet i skog. Det ble ikke påvist kulturlag eller fet jord i muld/humussjiktet over morenesanden. 4

6 En sjakt er påbegynt, sjakten renses med krafse for å finne eventuelle bosetningsspor. Som det fremgår av sjaktkantene i bildet var muld/humussjiktet relativt grunt, morenesanden synes i sjaktens flate. Foto: NIKU 2003 Sjaktenes plassering i forhold til tiltaket. Kartutforming: NIKU

7 4 Registrerte kulturminner Det ble ikke gjort nye registreringer av automatisk fredede kulturminner innenfor det planlagte tiltaket. Det bør imidlertid påpekes tidligere registrerte gravminner vil ligge tett inntil, kanskje også innenfor grensene for det planlagte tiltaket. Tiltaket kan føre til at registrerte gravminner blir direkte berørt. Området har sandig undergrunn, noe som gjør gravminnene følsomme ovenfor inngrep i umiddelbar nærhet. Et av gravminnene i gravfeltet som kan bli berørt av tiltaket, en såkalt domarring. Foto: NIKU 2003 Videre bør det påpekes at flere hulveiløp fra en tidligere kjent hulvei blir direkte berørt av tiltaket. Tiltaket krysser en kjerrevei som trolig representerer et gammelt veiløp, noe som indikeres av gravminner som ligger tett inntil veien, samt et lite hulveiløp i en skråning nord for idrettsbanen (opp mot Rotweilerklubbens treningsarealer). Ferdselsårene langs Herregårdsbekken samt de øst-vest orienterte veifarene nord for Herregårdsåsen, utgjør et kulturmiljø preget av ferdsel. Gravminner lagt inntil veifarene må oppfattes som en del av dette kulturmiljøet. 6

8 En av de mange hulveiløpene på vestsiden av Herregårdsbekken. Den sandholdige grunnen i området fører til tydelig hulvedannelse ved slitasje og vannerosjon. Foto: NIKU

9 Snittet i den skrånende veggen i den angivelige avskrevne ulvestuen. Det er ingen spor etter konstruksjoner eller en vertikal vegg i området innenfor gropens skrånende vegg. Undergrunnen viser en vanlig podsolprofil. Foto: NIKU 2003 Det har tidligere blitt registrert en ulvestue like ved gravfeltet ved Herregårdsbekken. Under registreringsarbeidet ble denne vurdert som en grop av nyere dato. Gropens størrelse og konstruksjon tilsier på ingen måte at den samsvarer med konstruksjonsprisnipper og dimensjoner kjent fra sikkert påviste ulvestuer. Beliggenheten tilsier heller ikke at dette er en sannsynlig ulvestue. Den ble vurdert som en grop benyttet til masseuttak. Det ble foretatt et snitt i gropens sørlige vegg fra markoverflaten ned til bunnen. Gropen viste ingen tegn på konstruksjoner, og hadde en skrånende vegg uten spor av forstøtninger eller en vertikal vegg. Den bør derfor anses som en grop. 8

10 Kart med planlagt tiltak og kulturminner. Grønne linjer markerer tiltaket mens røde linjer markerer hulveifragmenter. De blå prikkene markerer gravhauger, samt den store gravrøysen på toppen av Preståsen. Kulturmiljøet langs herregårdsbekken preges av ferdsel, og gravminnene synes å ligge langs ferdselsårene. Langs hulveiene ligger det flere steder gravminner. Det ligger flere gravminner ved kjerreveien langs østsiden av Preståsen, vest for Herregårdsbekken. Dette samt hulveifaret nord for idrettsbanen indikerer at kjerreveien følger et svært gammelt veiløp, fra sjøen mot innlandet. Kartet består av utsnitt av Økonomisk Kartverk samt digital terrengmodell (DTM). Kartutforming: NIKU

11 5 Konklusjon Tidligere registrert automatisk fredet kulturminne, en hulvei med flere parallelle hulveiløp vil bli direkte berørt av tiltaket. Tidligere registrert gravfelt kan berørt av tiltaket, det benyttede kartmaterialet samt de benyttede grenser for tiltaket indikerer at dette vil skje. En viss forskyvning av tiltakets grenser samt sikring av grunnen rundt gravfeltet vil kanskje kunne avbøte dette. De nevnte kulturminner er deler av et større kulturmiljø preget av ferdsel Det ble ikke registret automatisk fredete kulturminner undermaskinell registrering (sjakting). En grop tidligere tolket som ulvestue ble avskrevet. 10