Drivliuseffekt gir dyrere orsirriiig

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Drivliuseffekt gir dyrere orsirriiig"

Transkript

1 De Det Selv Sett De Forsikringsindustrien Middeltemperaturen Selskapene Drivliuseffekt gir dyrere orsirriiig Drivhuseffekten vil øke forsikringspremi ene i Norge, ifølge reassuranseutvalget i Naturskadefondet. Verdens største reas surandor, MUnchen RE, mener flommen i Vest-Europa kan skyldes klimaendrin gene. Bade München RE og reassu ranseutvalget i det norske na turskadefondet mener mennes keskapte utslipp er en viktig arsak til det ustabile klimaet i vinter. En reassurandør er forsi kringsselskapenes forsikring. Nar München RE na varsler skjerpede rutiner i forhold til forsikring mot miljøskader, kan det derfor fa store, internasjo nale konsekvenser. Endret politikk hos tyskerne kan hade føre til Økte forsi kringspremier for kundene, og at enkelte omrader blir nektet forsikret i framtiden, skriver The Guardian. Nr februar årgang Opp varming som har varslet at naturkatastrofer vil inntreffe oftere, ser na ut til il fa rett. De flom mene som vi nå ser i Europa, peker mot en mulig global opp varming, sier en talsmann for Mûnchen RE til avisen. Statis tikkene viser at antallet natur katastrofer øker verden over, ifølge det tyske selskapet. München RE vil i første omgang vurdere a stanse for sikring av bygninger i orkan omrader i Mexico og USA, og hoteller bygget langs kyststri per. - Får betydning er klinkende klart at det som har skjedd i Europa får betydning ibr norsk forsikring. Det sier Jon Haraldstad, for mann i naturskadefondets re assuranseutvalg, i en kommen tar til. om vi i Norge ikke rammes av ulykkene i samme grad som pa kontinentet, så forsikrer vi oss i det samme markedet som selskapene el lers i Europa og i USA. Penge ne som reassurandrene skal bruke til a betale for skadene, ma hentes fra andre. Haraldstad mener det er grunn til å tro at menneskene bidrar til de kraftige skadene som har rammet Vest-Europa, hade med byggemetoderog luft fi)rurensninger. over de siste ti årene har det blitt varmere, og det blir stadig mer uvær, sier Ha raldstad. Bedre i Norge Forsikringsordningene i Nor ge er mer omfattende enn pa kontinentet. Derfor er det de færreste som far dekket skade ne på sin forsikring, etter den katastrofen som na har skjedd. færreste har naturska dedekning. Folk regner ikke med at arhundrets ilom kom- Skift politikk! Greenpeace Internatio nal legger nå opp til et tettere samarbeid med forsikring sbra fl sjen. Miljøorganisasjonen har nå samtaler med forsikringssel skapene, og ønsker at nærings livet skal arbeide aktivt for en skjerpet, internasjonal klima vatale. bør være med i prosessen og lobbe for en politikk som ivaretar deres interesser. For eksempel bør de arbeide for bruk av alter nativ energi, og redusert bruk av lossile brensler, sier Jeremy mer sa mange ganger, sier Ha raldstad. Ivar Isaksen, klimaforsker ved Geofysisk institutt på Uni versitetet i Oslo, vil ikke si at flommen i Europa skyldes kli maendringene. på jorda tyder på klimaendringer. Men det er ikke sa lett å si noe definitivt om denne flommen. Teorien diskuteres mye, og den tar vi ganske seriøst, sier Isak sen til. Leggett, fagsjef i Greenpeace International, til det amerikan ske bladet «National underwri ter property and casualty». Leggett mener forsikrings bransjen bør investere mer i alternativ energi. investerer om trent ingenting pa dette områ det. Det er soleklare, finansiel le argumenter for å revurdere den politikken. Etterhvert vil myndighetene møte sterkere press for å stanse bruken av fossilt brensen, og selskaper som produserer den energien vil ikke lenger være lønnsom mc, mener Leggett. Går i protest ra styret i Naturvernorbundet Mystisk eigdod på vei til Norge Klimaplan uten store tiltak side 3 side 4 side 12 Utgitt av Norges Naturvernorhund

2 set mot hovedprohleniet: i ste men det er ikke enkelt å se dag. Herer det ikke vanskelig å åpenhjertig og kritisk analyse i forrige uke. Her er en meget siders rapport som ble fremlagt ved bistandskommisjonens 300 Institutt Forsker, Fridtjof Nansen dette under teppet. Det hjelper blir oppdaget av noen. hvert fall noen er mer miljçt usunt nar bistanden utenfra utviklingsveier i hap om at i det er misl orstått lojalitet å leie ar til orde for et mangfold av bidrar med til verdens forbe budsjettet. Da har vi redusert niottakerne til maktesløse 5OSi l3isiaådskommisjonen leg dernisering og utvikling. Den dring. Det er ikke nok lengre hlemene som ütlger med mo det for å skape utvikling har u ger også stor vekt pa miljøpro far ammunisjon gjennom en som har vært «svært kostbar te som tor, og tro at dette ikke liten å skape store problemer, utgøren vesentlig del av stats bistandsavhengig byråkrati på ne norske skattebetalere årlig adiiiiinstrasjon og tiiii bistand Helge Ole Bergesen sjekter der eltekten å fattig dommen.., har vært mmi mai>>, omproving bade av mai og mid hjelpen i mange land skapt et ling skal stikke hodet i sanden. maproblemene. Hvorfor skal vi ganger. Det er f.eks. mulig ba u-land vil utvikle et massefor glade for alt det CarI I. Hagen hvor lite vi har lykkes i å reali sandgrunn, om i ikke ogsa driftene hvert ar offentliggjore jii» pa flere hudsjettkapitler er leggsm idler» fra i landene. Det er ikke mulig å kontrollere at Dessuten erdet heldigvis slik har felles interesser. Det gar an tenkt som meg: vi skal være debatt videre. gumentere for at gi ohale miljø problemer må løses med <til oppkonstruere en motsetning brukssamfunn av var type, da er det vanskelig å unnga inter hjelpsdcbatt har, i hvert fall skrittspartiet. Mange har nok kommisjonen til ære. Na blir som oss på denne kloden. ikke vet get eller motarbeide global oppvarm ing, kommer i til legg til slikt l innes ikke lengre. de a stimulere lokalt økologisk essemnotsetninger med det glo bale miljøet. Det er ikke plass hittil, vært frykten for Frem hva som har sere vare edle mål. Det taler ingen løsning alle andre vet langt mer om og ikke i steden for «normale» nen sørget for at hade han og heller å ar hvordan det skal følges opp i praksis. motvirke uttynning av ozonla utslipp og skaper lokal ut..ik også motvirker de glohale kli Hvis derimot befolkningen i et foregatt i den gode saks tjenes til mange som forbruker slik jordbruk og samtidig ta hensyn native stralegivalg for veipoli miske industrien. Ifølge avisen I ikkplan far forelagt fire alter i tekstilbransjen og den kje at tiltak som reduserer lokale ende forberedelsene til neste rensende bedrifter, blant annet Men SFT mener at Vegdi tusen av Danmarks mest foru Holler-utvalget. som avga Forslaget retter seg mot flere sakalte grønne regnskaper. ske regjeringen dreier seg om Et nytt lovforslag fra den dan til å velge bort varer fra bedrifter. gen vil gjøre det mulig som gjør dem i stand Den danske regjerin skal få opplysninger å handle mer miljøvennlig. Forbrukerne være retningsgivende for hvil ivaretar intensjonene bak Hol ningsprosess som er helt i trad lovforslaget. DL er redd for at forega pa frivillig basis. vei- og veitrafikkplan (NVVP) sin innstilling i Ijor. anbefalte Det er i et innspill til de paga tinget med flmll konsekvensut Saml erdselsdepartemnentet er uenig med SF1. NHO, er ikke like begeistret for for grønne regnskaper som skal «Dette vil dermed være det eneste direkte valgbare al ter redning,» skriver Sl T i brevet ninger kan slippe ut. I stedet rektoratet utreder en beslut (DI), som tils arer Norges strebelser». Dansk Industri til Vegdirektoratet. og legger til at en slik tilnærming ikke at slike grønne regnskaper vil inntrykk er at Vegdi Svend Auken, sier slike opp bygges opp noe nytt kontrollapparat. Videre mener Auken ningsprosess som gar pa tvers ekstreme tilfeller i ulike ret lysninger er lette a samle inn, uenig med MD Samferdsel Negativ indu5tri og lorurensende Lmtslipp til luft og vannmiljø. av dette malet. Ilplge SFT vur l orhruk av miljøfarlige stoffer vedal ternativene representere forhold omkring energi forbruk, folk villige til det? ne særlig i byer ikke omfattes nativ som fremlegges f or Stor ternati et skal :L re ei «blan mange delsporsmal om miljø, der for a vurdere konsekvense direktoratets forslag til meto SFT mener videre at Stortinget SEF er ogsa kritisk til Veg utelatt fra diskusjonen og ikke opplegg følges. bli vurdert hvis direktoratets viktige dimensjoner kan bli tin. mene. SF1 er bekymret for at se. Telefon: medlem av Den norske med Holler utvahgets innstil uten a ga. eien om en full fram veitralikkplanen. Et vedtak om tets arbeid med den kommende MiljoinFormasjon vil frata Stortinget holder na pa med a utrede ret Red. sekr: Annonser ttf: Norges Naturvernforbund Ansvarlig redaktør: Jon Knut Berg ningstilsyn (SFT) fryk ling, sier hun til N&M Bulle Statens forurens av Vegdmrektoratets foreslåtte alklienter. Det er vanskelig å komme ut av en slik situasjon vennlige enn dem vi kjenner i ler for de atte milliarder krone er overmoden tor en fundamental Konnuisjonen har innsett at resultater. Kommisjonen roller sokely mottakersiden. Det må være nadshev I ssi het i m wsk histands 1 nu «i neget stor ni ange I på fa )St h n akeren». lent ho ii hjelp. Det snakkes slik selvkritikk være enig med kommisjonen. Na har histandskommisjo tiden av cr1 arineene med 30 ars ol Det er all gri.inn til å stanse opp ape ii eget ki stli 0 ikke at u hjelpens motstandere bare a gi. vi ma ogsa forvente men det er enda verre å fortset pa noen viktige punkter faktisk mellom «oss» og «dem», narvi Problemet med en apemi u f.eks. fornybar energi det opp til politikerne å føre en histandsbevilgninger penger som brukes f.eks. til å ei a Ei hade i pose og sekk. noen om for noe like I ordonislri og skansels løs Det er ille nok å hygge pa A sette merkelappen «mil til del hiologiske mangfoldet. te i utviklingslandene. pengene. En voksen og hloddi yppende Natur & Miljø Bulletin er situasjoner velger den losningen som gir mest komfort for De fleste av osserbedagelige menneskersoiii i livets t orskpellige sjon på det bærekraftige forbruket. Men er og tre poteter det for omvendt, er forsker John Hilles illustra Vi må spise to kjottkaker og tre poteter i ste TO kjøttkaker Telefax: fagpresses forening. Journalist: Jens P. Toldnæs Annonser fax: Postgiro: Neste N&M Buhletin kommer Elektronisk postadresse: 24. februar Bankgiro: resirkulert papir Oslo Trykket på Cycius, 100 prosent Postboks 2113 Grünerløkka Produksjon: Gan Grafisk. Mindre bistandstabu Natur&Miljø Gjestekommentar 2 Nr Februar 1994 Nr Februar l3erlingske Tidende, skal be konkuransefolsomme opplys ønsker organisasjonen en form «falle fint i trad med Et.Js be og at det derfor ikke behover a særlig forurensende Danmarks miljøernrninister, ke veiprosjekter som priorite het, sikkerhet og distriktshen res i veitrafikkplanen. rektoratet vurderer en besl ut syn. Stortingets valg skulle sa tikken: miljø, framkommehig Rådgiser Anita Skauge i ler utvalgets innstilling. ri n i. Mitt ne av vegprosjekter. For ek at SFT uttrykker sin hekym at Stortinget før neste veitra stilling via hovedalternativer, sempel mener SFT at levekåre dingsalternativ.» ninger, mens det anbefalte al kan informerestilstrekkeligom slik Vegdirektoratet synes a valgfrihet i vegsaker. ter at Vegdirektoratet derer Vegdirektoratet å la ho inaleinetoder. - Stortinget mister vaigriket i veisaker opp pa en regjeringskonferan dette er ventet innen en uke. ningslinjene for Vegdirektora Deretter skal retningslinjene Saml erdselsdepartementet

3 Flertallet Nr Del Sekretariatet Når Jo, Jeg Det 4 - Thor s Kemiske Fabrikker NohI Ind, (rir Trygve Norman har trukket seg fra sen tralstyret i Naturvernforbundet, blant annet i protest mot det han oppfatter som en nedpriorite ring av det profesjo nelle miljovernarbei det. Det var pa sentralstyremøtet 10. januar at Norman kunn gjorde at han trekker seg fra sentralstyret, etter å ha vært med i tre og et halvt år. Den direkte foranledningen var en personalsak, der han fikk flertallet mot seg. Saken gjaldt avlønning av ny admi nistrasjonssjef, og her mente Norman at flertallet i sentral styret motsatte seg en videre profesjonalisering av sektreta riatet i Oslo. i sentralstyret står for en stadig større overfring av ressurser fra sentralt til lo kalt nivå. Samtidig palegges sekretariatet Ilere og flere opp gaver. Jeg mener at sekretaria tet bør styrkes, fordi det har vist seg at det gir mest miljøvern for pengene, sier Norman. Han reagerer ogsa på det han mener er sentralstyrets dype mistro til naturvernere som bor Parkeringsforbud for bobiler og flere nye områder til friluftsfor mål. Det foreslår Miljø verndepartementet som endringer i friluft sloven. Mi ljøverndepartementet (MD) i byer, og at de som bor i byene ofte ikke anses som inenings berettigecle i viktige saker. Politisk Nornian er dessuten kritisk til det han anser som den tiltagen de pol itiseringen av Naturvern lorhu nde i. er ingen tvil om at Naturvern forbundet har tatt et skritt til venstre. Det har skjedd ved at organisasjonen har gått inn på de store samfunnsområ denc. som vekst og forbruk. Jeg tror jeg representerer en stor gruppe medlemmer i Natur vern forbundet, som er mer opp tatt av forbrukerrettet miljø vern og det tradisjonelle natur vernet, enn for eksempel dis triktspolitikk og situasjonen for kyst fiskerne. Heder Trygve Norman presiserer at hans kritikk ikke retter seg mot sekretariatet i Oslo, men mot flertallet i Sentralstyret. gjør en he dersinnsats, men blir dessverre fratatt de Økonomiske ressur sene som er nødvendige for å oppfylle mandatet fra Sentral styret. Denne situasjonen kun ne jeg i lengden ikke stå an svarlig for. du trekker deg, mister du all innflytelse. Er ikke det et tankekors, når du samtidig mener at du representerer en stor gruppe medlemmer? vil endre lov om friluftslivet. MD foreslår innstramming i adgangen til å parkere bobiler langs veiene. Det er i dag tillatt å parkere og overnatte i slike kjøretøyer, noe som skaper mil jøproblemer mange steder. Ikke minst er tømming av toa letter og annet avfall et pro blem. Bohiler blokkerer også de mest attraktive stedene. MD foreslår også utvidet februar 1995 Nr februar det er riktig. Men den konkrete personalsaken gjorde at det var umulig for meg å fortsette. Er det ikke en fare for at du trekker mange medlemmer med deg ut av Naturvernforhundet? vet det er mange som har reagert pa den politiske utgi idni ngen i Naturvernfor bundet og som har truet med å melde seg ut. Men jeg verken tror eller håper at min avgang vil utløse et skred av utmedel ser. I stedet håper jeg det kan bli en debatt om i hvilken ret ning Naturvernforbundet skal gå. Det har vært så godt som fraværende hittil, avslutter Norman. Alvorlig Leder i Naturvernforbundet, Stein Malkenes, sier at det er alvorlig at et sentralstyremed 1cm trekker seg, uansett hva begrunnelsen er. Samtidig er det en redelig sak at Norman nå tar konse kvensen av sin overbevisning. Malkenes ønsker ikke å kom mentere de enkelte punktene i Normans kritikk mot sentral styret, fordi han mener at de batten er for omfattende. pågår en kontinuerlig debatt om disse temaene i Na turvernforbundet, men dette er ikke den rette anledningen til å diskutere dem, sier Malkenes til. mulighet til å avsette områder til friluftsformål. I dag gir fri luftsloven bare mulighet til å vedta slikt vern på statens eien dom. Forslaget går ut på at også privat grunn kan vernes av hensyn til friluftslivet. I føl ge MD vil dette være et bidrag til målet om å styrke allemanns retten i Naturvernåret MDs forslag er nà på hø ring. En dodelig elgsykdom sprer seg i Sverige. Foreløpig er over tusen dyr døde, og smitten er på vei mot Norge. Naturvern myndighetene følger situasjonen nøye. Den såkalte Älvshorg-syken har fått sitt navn fra Alvs borgsliin i Sverige, der den først ble oppdaget. Sykdommen ram mer elg og har i løpet av en tiårs periode tatt livet av over tusen dyr. Nå øker antallet døde dyr kraftig, samtidig som sykdommen har endret seg til det verre. Mens døde dyr tidligere har vært kraftig avmagret, blir til synelatende livskraftige dyr nå funnet døde med kraftig opp svulmet hjerte. Sykdommen har spredd seg til Skaraborgs lån, På oppdrag fra Miljø verndepartementet skal Statens forurens ningstilsyn (SFT) nå forsøke å gi et konkret innhold til begrepet bærekraftig forbruk. Tre arbeidsgrupper er nedsatt. IV&M Bulletin De tre gruppene skal ta for seg ulike sider ved det bærekrafti ge forbruket, som for Øvrig er tema for en stor ministerkonfe ranse i Oslo denne uken. En gruppe skal utarbeide en over sikt over hvordan det vil ga med niiljiet hvis dagens for bruksmønster videreføres. En annen skal avklare begrepsbru ken. Ulike tolkninger skal pre og trolig også over til Norge. Ifølge overveterinær Gud brand Stuve ved Veterinærin stituttet, er det veldig uklart hva som lorarsaker den sven ske elgdøden. Forskerne job ber ut fra to hypoteser. enten er det snakk om et hittil ukjent virus, eller en mangel på vikti ge sporstoffer. Ikke Aids Det kan være en infeksjons sykdom forarsaket av et virus. Det jobbes nå med å isolere virus fra syke dyr for a se om disse kan skade friske indivi der, sier Stuve. Den svenske avisen MiljøAktuellt omtaler viruset som et HIV-lignende virus, men Stuve er redd for at dette kan virke for dramatisk. Selv om det er et virus, behøver ikke det a bety at elgen har en AIDS-lignende sykdom sier han. Mangelsykdom Den andre hypotesen går ut pa at elgen mangler enkelte vikti senteres, og det skal utarbeides indikatorer på hva som er bæ rekraftig forbruk. Den tredje gruppen skal stå tor de gode eksemplene. Her vil SFT samarbeide med pro sjektet Grønt arbeidsliv. Det er ogsa mulig at SFT vil gi støtte til demonstrasjonsprosjekter. I alle gruppene skal det tas utgangspunkt i situasjonen i Norge, mens perspektivet skal være globalt. Høyt prioritert Temaet bærekraftig forbruk prioriteres nå høyt av miljømyndighetene i en rekke land. Tyskland, Danmark og Neder land har allerede laget studier om det bærekraftige forbruket pa linje med det forprosjektet SFT mi har satt i gang. SFT kommer i denne omge stoller. som kobber og bom. Kalking i sure vassdrag kan forarsake slike mangler. Stuve presiserer at de foreløpig vet altfor lite til å kunne bevise dette. 1-lypotesen styrkes ved at døde elger i Sverige har beins kjrhet. Dette er funnet igjen hos elg pa SØrlandet, et omrade hvor det har vært kalket i man ge år. Beredskupsplan i Norge Vi har løpende beredskap når det gjelder Alvsborgsyken. Dersom det er en infeksjons sykdom, er det bare et tids spørsmal før (len kommer til Norge. så sant den ikke er her alt, sier Stuve. Skulle dette skje har Direk toratet for naturforvaltning satt av penger til LI sikre materiale fra elg. Stuve her folk som fer des i skog og mark om å være spesielt oppmerksomine pa sy ke elger. gangen ikke til å foresla tiltak for a oppnå et bærekraftig for bruk. Siktemålet er å definere behov for forskning og utvik ling, og fokusere på hvordan forvaltningen kan arbeide med disse spørsmalene. AvdelingsdirektØr Terje Kronen i SFT er leder for forprosjektet, som i forste omgang strekker seg til mai. Høyst sann synlig blir det videreført i et hovedprosjekt. Fisk slår ut frosk? Utryddelse av en rekke froskearter i Australia kan skyldes mennes kers handel med akva riefisk. Flere forskere slår alarm, men vet ikke hvordan problemet skal takles. I løpet av IS år har 14 forskjel lige froskearter blitt utryddet i Australias regnskoger, skriver bladet New Scientist. Forskeren Keith McDonald ved MiljØverndepartemnetet i Queensland dokumenterer at hele populasjoner er forsvun net i løpet av få måneder. Flere australske forskere legger nå fram en teori som går ut på at et spesielt virus har smittet fros kene. I en en rapport argumen terer McDonald for at viruset kan være spredd av eksotisk akvariefisk som har spredd seg i vassdrag i Australia. Frosk Forsvinner I følge New Scientist er det ikke bare i Australia

4 N&M Vi Norge Sa Det Er Jo, Naturvernforbundet Hvis Ikke 6 Nr Februar 1995 Nr Februar AASS BRYGGER Norges Eldste TIk4.. rd&n,ekn,,ko vork,iad o. Gilde BRYNS PATENTKONTOR AS PAR J MØRE Vestlandske Salslag PHILIPS Philips Lighting PHILIPS EURO RSCG R E K L A M E 6 Y R A Olav V s gli, 0161 Oslo Teleton N&M Bulletiri er på Iriterriet! Natur&Miljø Bulletin lanseres nå på det verdensomspennende datanettverket Inter net. Alle kan dermed lese bulletinen på sin egen dataskjerm, for den kommer i posten. Internet brukes a drøyt mennesker i Norge, og over 30 millioner totalt. Det siste aret har interessen for sakalt «elektronisk publisering» eksplodert. I Norge kommer blant annet Computerworld og Kapital Data begge ut pa Inter net. har allerede vært ute pa Internet i et ar, men det er først mi at tjenesten blir gjort tilgjengelig og kjent I& alle norske Internet-brukere. Miljovennlig Bulletin Ønsker i være i forkant av den teknologiske utviklingen. Elektronisk publi sering er ikke bare en spennen de mate mi nye lesergruppcr pa, men det er ogsa en meget miljovennlig produksjon. sier redaktør. Bulletinen blir gratis tilgjen gelig, og l3erg haper pa 5000 nye «elektroniske lesere». FØr ste tilgjengelige utgave var i sa mite positiv, med over 1600 EU-kommisjonen har kommet til enighet med parlamentet om patent på liv. Danmark protesterer. Det Ibreløpige gen-direktivet har dermed passert en viktig lesere pù nett, uten særlig an non sen ng. Telepost Onhine lanseres under Telepost Communication til bud «Telepost Online», som ogsa huser Kapital Data. tar mai av oss t samlet norsk informasjon un der Telepost Online. Kundene er pa jakt etter informasjon, og lite av det som finnes er pa norsk, forklarer Ole-Martin Halden ved Teiepost Commu nication til. er først i Norden, og langt framme i forhold til re sten av Europa nar det gjelder Her er bulla Her cr1 nternet-adrcssene til Natur&Miljø og enkelte andre tidsskrifter og orga nisasjoner: Natur&JVliljo Bul lcti mi: <http ://\veh.1 eie post mli)! Nal u i /\k e Iconie. htm I> lelepost Online: <http:/ /web.telepost.no/ Welcome.html> The Guardian: <http:// online/> 1)er Spiegel: <http:i/ spiegel.nda.net/> l og internasjonale organisasjoner: <http:i/ unlinks.html> Aksept for patent på liv prøveste n. Det var uenighet om ordlyden forpatent pa men neske Iige kroppsdeler. Par tene ble enige om at stoffer som inneholder menneskelige ccl ler, gener og proteiner, kan patenteres.skriver Reuter. I arniasøytindustrien er for nøyd, tor den trenger genene i behandlingen av sykdommer. Ifølge direktiet skal det ikke elektronisk pubhsering, mener Ha I den. - Vet For lite Det er mange i mediene som har darlig kunnskap om hva Internet er, og som kanskje er redde for sin vanlige distribu sjon. Fordelene med elektro nisk publisering er apenhare, blant annet i forhold til arkiv søk, sier Steinar Kjærnsrød ved Oslonett, som distribuerer Computerworld elektronisk. Kjærnsrød tror norske dagsaviser vil komme i elektronisk form før sommeren. Aftenpos ten har allerede en testside i gang, i samarbeid med Oslonett. Internasjonal presse Stadig flere tidsskrifter og avi ser fir mi elektroniske utgaver. Daily Telegraph har sin «Elec tronic Telegraph», hvor hoved sakene fra dagens avis kan le ses pa Internet fra klokken sju om morgenen. The Guardian har alle sine artikler om Inter net og telekommunikasjoner tilgjengelig gratis. The Ti mes har ogsa sin egen utgave. og en rekke amerikanske avi ser har i lengre tid ligget gratis tilgjengelig pa datanettverket. KjwrnsrØd regner med at teknologien for a abonnere pa tjenester over Internet, er p:i plass i løpet av første halvir være mulig a patentere kropps deler fra enkeltpersoner. Nei Fra Danmark Det nye direktivet kan likevel fa problemer med a bli vedtatt i LU-kommisjonen. Danmark har gitt klar melding om at landet vil legge ned cio mot direkti et. Det samme gjør sannsynligvis Luxembourg. Sterk kritikk av Gardernioeri Gardermoen-utbyg gingen får nå sviende kritikk fra miljovern hold. Miljøet taper på alle punkter, heter det. Oslo Hovedfly plass A/S avviser kritikken. Anne Johanne Enger holder tømmene i Naturvernforbun dets Gardermoen-prosjekt, og hun er ikke nadig i sin kritikk av utbyggerne. langt erjeg skuffrt over miljøinnsatsen. Utbyggerne har hatt mange muligheter til i velge gode miljøløsni nger, uten a ha brukt dem, sier hun. Miljøet underordnet I utgangspunktet var det me ningen at miljø skulle sidestil les med økonomi i utbyggin gen. Men det har ikke skjedd. mener Enger, og viser til IbI gende eksempler: Ved alle jernbane-parsellene er den darligste miljøløsnin gen valgt. Det ble ikke noe av bioener gi-anlegget pa flyplassen. Det blir ikke utsortering av matavfall fra flyene slik som pa flyplassen i Wien. Det skal slippes ut avisnings væske i grunnvannet. ble sagt at Gardermo en skulle være Europas mest moderne flyplass. Men med de miljøløsningene som er valgt til nu, vil jeg heller si at flyplas sen vil virke bakstreversk. sier Enger. Hun mener imidlertid at det ennu ikke er for sent a snu i grønn retning. det ingenting du er for nøyd med? malet om at det skal \ære 50 prosent kollektivrei sende til og fra f1 plassen. Men det gjenstar jo a se om malet blir nadd, sier Enger. UForstående MiljØdirektør Espen Ettre i Oslo Hovedflyplass A/S stiller seg helt uforstaende til kritik ken fra Naturvernforbundet. viser ikke nok faglig nysgjerrighet i forhold til det som skjer pà Gardermoen, sier han til N&M Bulletin. Punkt for punkt tilbakeviser han kritikken fra Enger: Det er ennu ikke avgjort om det blir noe bioencrgi-an legg. Det er det lokale ener giverket som har konsesjon for salg av energi til byg nignsornradene pa flyplas sen, og det er dermed dette selskapet som vil avgjøre om det blir brukt bioenergi. Det er ennu ikke avgjort om det blir sortering av matav tall fra flyene. En arbeids gruppe som skal utrede det te, er nylig nedsatt. I-ler del tar Naturvernlbrbundet. Ettre mener at Oslo Hoved flyplass sin løsning for a fan ge opp avisningsvæsken er bedre enn den løsningen Nu tuernforbundct foreslar. han garanterer at ikke noe av væsken vil sive ned til grunn annsressursen. Ingen bedre vi mislykkes med vart tiltak, vil det være et nederlag som medibrermerkostnader for oss i etterkant. sier han. noe landbasert an legg i Norge har satt i verk sa sterke mi Ijøti Itak som Oslo Hoved flyplass 1VS har gjort pa Garderrnocn, sier Ettre, og vi ser blant annet til opprydning av eksisterende forurensning fra ft)rsvarets aktiviteter, opp fanging av forurenset vann i forbindelse med bygging av kulvert lbr NSB, og fresing av skogen som er hugget, slik at den biologiske nedbrytningen skal ga raskere. Renser bort KFK Statens forurensnings tilsyn (SFT) setter hardt mot hardt overfor renserier som ikke har gått bort fra KFK. All bruk av den ozonnedbry tende gassen KFK i renseriene skulle være slutt I. januar. 20 renserier søkte om dispensa sjon fra forbudet. Na har SFT behandlet søknadene. 13 renserier har ftitt dispensasjon i to til 14 uker, mens sju fikk nei. Det er bare rensenier som kan dokumentere at ny tekno logi er bestilt, som har fätt inn vilget søknadene. Resten md kutte bruken umiddelbart. I en overgangspeniode ma renseniene leve med at resulta tene pa enkelte typer klær kan variere, skriver SFT i et brev til Norges Renseni- og Vaskeri tbrbund.

5 Det Dette De 8?,r februar 1995 Nr februar Moller-gruppen Volkswagen. Audi. Seat - Skoda Chrysler- Industri. Eiendom - Finans Neste Petroleum as Avisretur AIS Pb Skårer Tif.: NORGES FISKARLAG stotter Norges Naturvernforbund NORSK RØDT FE HA LDEN Solenergien synker i pris En ny solenergistasjon vil produsere strøm til 1/12 av solenergipri sen i Oljeselska pene er med på utvik lingen, mens Norge henger etter. Ifølge en studie som oljeselska pene Royal Dutch og Shell har gjennoml)r1, kommer solener gi til i være den dominerende energikilden i 2050, skri ver Der Spiegel. Oljeselskapet Amoco skal investere 150 millioner dollar i et nytt solenergianlegg i løpet av de neste arene. Det nye anlegget skal ligge i Nevada i USA. og vil fra 1996 produsere strøm til snaut 35 øre per kilowatt/time (kwh). I 1990 var prisen godt over fire kroner. ndre konklusjoner Energistudien til oljeselskape ne skiller seg krahig ut fra prog nosene som energiselskapenes rad (WEC) og det internasjo nale energibyraet (ILA) pre senterer. Ifølge IEA vil nye, fornybare energikilder bare sta Dan mark kjemper for å stanse utbredelsen av den genspleisede bastarapsen, som er motstandsdyktig mot enkelte sprøytemider. Alt tyder pii at det blir tiertall for en lrste godkjennelse av rapsen mir den kommer opp til behandling i EU i fibruar/rnars. Men Danmark arbeider for endre ELJ- direktiet om god kjennelse av genspleisede planmr I,2 prosent av verdens ener giforbruk i Peter Kassler. som har ar beidet med studien for Shell, sier til Scientific American at fornybare energikilder kan bli konkultansedyktige med olje og gass mellom 2020 og Kassler mener den teknologis ke utviklingen vil favorisere de nye energikildene. Kassler ser ikke bort fra at etterspørselen ogsa vil endre energiproduksjonen. Telekom munikasjoner kan komme til à redusere behovet for reising, tror forskeren. Stor interesse, Få penger Norge bruker i dr ti millioner kroner pa utvikling og fors kning pa alternativ energi. Ut vikling av produkter i norsk industri er høyest prioritert, forteller Fridtjof Salvesen ved Det norske Veritas. Salvesen erleclerforforsknings-og utvi klingsprogrammet om alterna tive energikilder for Norges Forskningsråd. Det store markedet i Norge lar nok vente pa seg. Det er først og fremst innen spesielle nisjer at solenergi har et mar ked i Norge i dag, med omtrent solcelleanlegg pa hyt ter, slik at genrapsen blir stan set når den i neste omgang skal sortsgodkjennes av EU. En en delig beslutning er ventet i høst. Genrapsen kan ogsa bli god kjent i Nprge, lordi det aktuelle direktivei er en del a EØS avtalen. Miljoverndepartemen tet i Norge har i et brev til EU kommisjonen protestert mot godkjennelsen av genrapsen. Snever Den nært fareslaende godkjen nelsen av genrapsen gjøres pa grunnlag av en snever vurde ring, der langsiktice konse ter og hus i Norge, og under 500 sol armeanlegg. ifølge Sal esen. Han nevner to oinrader hvor solenergi er konkurransedyk ti e: Som energikilde pa avsides liggende steder. Norges vass drags- og energiverk (NVE) har hatt et prosjekt hvor sol celler er kombinert med die selaggregater. Konklusjonen er at kombinasjonen er like bra SOIfl ruste opp kraftled ni ngene. Til korn- og hoylørkeanlegg på gårdsbruk. En studie fra Veritas viser at dette energitiltaket er klart lønnsomt. I tillegg Øker det kvaliteten pa høyet og kornet. - Svært lite gun stig Danmark stanser genraps? Problemet for farskningsmil jøet og næringslivet er ifølge Salvesen at bevilgningene ftr andres hvert eneste ar. er vanskelig å drise langsiktig forskning. Det for nuftige ville være en stabil si tuasjon. Na gar det veldig opp og ned, noe som er meget ugun Stig. Verken industrien eller lorskningen vet hva den har å lorholde seg til, sier Salvesen. kvenser ikke er tatt med. Blant andre Norge og Dan mark mener at langsiktige og komplekse konsekvensene ma utredes nærmere. Landene er spesielt opptatt av faren for at den genspleisede rapsen far ville slektninger. Det kan skje hvis frø fra rapsen spres til ugress og andre planter, slik at ogsa disse blir motstandsdykti ge mot de samme sprøytemid lene. H is det skjer, ma stadig nye sprøytemidler tas i bruk, en utvikling som vil være stikk i strid med politiske mai bade i Norge og LU, skriver MD. Vil ikke redde åkerriksa Som en følge av end ringer i jordbruket, er fug len åkerrikse i ferd med å bli utryddet i Norge. Norsk ornitolo gisk forening (NOF) vil redde arten, men Miljøverndepartemen tet (MD) sier nei. Âkerriksas væ rste fiende er sla maskinene som benyttes ijord bruket. Landhruksmaskinene ødelegger voksne fugler, reir og unger. Arsaken er ikke bare at gras set blir slått, ogsa maten det blir slatt pa. Den mest effektive maten er a starte ute i kanten av akeren og sla i sirkel innover til sentrum. Fordi akerriksa ikke tør å bevege seg ut i det nyslatte åpne omradet. blir den et sjan seløst offir i den siste stripen med grass. Fuglene hekker seint på året, og har derlor sma muligheter til å være ferdig med hekkinga når grasset høstes. Disse for holdene har brakt hestanden ned i under 100 individer i Norge. Samtidig befinner ar ten seg pa Bonn-konvensjon ens liste over globalt truede fuglearter. Dette ble gjort etter forslag fra Direktorat for na turfbrvaltning (DN). Nei til FIOF For kroner mener NOF at åkerriksa kan reddes i Nor ge. I lbrbindelse med Naturvernåret søkte foreningen om pen ger til en tiltaksplan kr arten. ENØK - BEvissT ENERGIBRuK Vil du vite hvordan du kan redusere energikostnadene dine, ta da kontakt med: r TRolvis FYU<ESS ENØK-FOND TLF.: HANDE LSLAE VARFHUSET MAI3LAKROSStN TLF D4GLlGVlRERVD ILVFRNEVII( TLPS9QB57 1 ifølge lngarjostein Øien i NOF, har slike prosjekter gitt gode resultater i utlandet, blant an net England og Irland. Artens svake stilling glohalt kre er allikevel at lignende prosjekter gjennomføres i flere land. Søk naden ble imidlertid avslatt av MD. Søknaden var ikke av de vi prioriterte denne gang, sier saksbehandler Liv Westhy i MD, til. Hun begrunner dette med at andre av NOFs prosjektsøknaderhad de større verdi for allmenhe ten. Det ligger ingen nedvurde ring av prosjektet i dette. Vi regner med at at NOF vil søke andre faginstanser med sitt pro sjekt, og ønsker dem lykke til med dette, sier hun. Usikkert for ledere øremerkede tilskudd til kommunale miljøvern ledere tar slutt FØRST MED DE De arlige bevilgningene til stil lingeneerpa 110 millionerkro ner. Pengene vil bli gitt ogsa etter 1996, men da ikke som øremerkede midler. innebærer at det fra 1997 vil være lokalpolitiske prioriteringer som vil være av gjørende for hvordan miljøver net skal drives i kommunene. sier spesialkonsulent Ole Jør gen Grann i Kommunenes Sen tralforbund. 420 av landets 435 kommuner har i dag en eller to miljøvernledere. 40 prosent er fast ansatt. største utfordringene har vært å fa fram at miljøvern er sektorovergripende, sier Grann. LOKALE NYHETENE! Akershus Lillestrøm ROMERIKES BLAD lif Avd.kontor Jessheim Til eidsvoll Til Arnes Til Bjerkeiangen Tit [orenskog Til PHILLIPS PETROLEUM COMPANY NORWAY RO. BOX 220, N.4056 TANANGER, NORWAY

6 Viire Skulle Du 10 Nr Februar 1995 Nr Februar Industri og Skipabanken A/S PB 4087 Dreggen 5023 BERGEN TIf: Fax: Rana Industriterminal A/S PB MO Tlf: Iax: [ANDBRUKS SAMVIRKET samarbeider i Felleskontoret 3?.I.i...4 Hydro Agri JEVNAKER Glomfjord Din pariner pa eksportmarkedci K k. ((ti StIV EKSPORTFINANS Ti 225,01(0. I sn 22 St 2257 Tiden går flgjensdige s består IHUNE KULDEENTREPRENØR ANn P80585e Haugesund TI? C02-målet ikke oppgitt Miljovernminister Thorbjorn Berntsen benekter nå at det norske C02-målet er oppgitt. lv&m Bulletin Dolphin 411% F}ed (Neen ebjpei DolpWn Au S snubbulg3. pô Jüst üwtciilngjoner med 3 enheter I UUegp oeterer LlrJJ*inA/S &restettepkaf(forrnen &ru Dotphhs.forrgiôr imtgnni,i d nu offuhm-e enheter acenl wfrrer adultetjeneater fin lre5r bane Ä Dolphin as 4056 Tananger. Tif.: ( L A Fred. OI..n Comp.ny JOH JOHANNSON -kjent for god kaffe siden 1866 ØSTFOLD All FYLKES Vi stotter Naturvernforbundet i det Europeiske Naturvernret l3ernlsen har tidligere signali sert bide i Arbeiderbladet og fra Stortingets talerstol at Nor ge ikke vil klare i oppfylle det vedtatte rniilet om stabilisering av utslippene av karbondiok syd (CO:) p I989 ni innen ar Men pi en pressebriefing forut for denne ukas Oslo-konfe ra nse for bærekrafti g forbruk, sa Berntsen at CO: malet like vel ikke er gitt opp. Flan koni imidlertid med en viktig presisering, nemlig at oppfyllelsen av milet avhen ger av at Norge Iir gjennom slag 1r sitt prinsipp om byt ting av CO:-koter mellom land. Dette skal tas opp pa for handlingsmøtet om klima spørsmal i Berlin i april. Men det er høyst tvilsomt om Norge far de andre landene med seg pa bytte-ordningen. Bade i-land og u-land er uhyre skeptiske, blant annet fordi kvotebyttin gen ikke skal være bundet til konkrete ulslippsmal for i-lan dene. Hvis Norge ikke far gjen nomslag i Berlin, betyr dette ifølge Berntsens utsagn at Nor geikke vil klareaoppfvlleco: mai et. Milevidt Berntsen benyttet anledningen til a skryte av norsk klimapoli fikk. tiltak for i fi ned klimagassene ligger milevidt foran de andre landene, sa han. Han viste blant annet til Nor ges relativt høye CO:-avgift, og det at blant andre Danmark og Tyskland subsidierer sin kullkraft. Berntsen pekte ogsa pa at landene maler sine klimagass utslipp ulikt. Han opplyste at mens Norge tar med absolutt alle typer klimagasser fra alle kilder, har Storbritannia sa langt holdt gassproduksjonen utenom. vi gjøre det samme, ville vi ikke hatt noen proble mer med i mi CO:-malet, sa han. soppi :L: England har steder fylt med spe sialavfall. Nye avgifter på søppelfyllinger skal øke gjenvinningen. skriver Mail on Sunday. Kliniaplan uten store tiltak Den norske handlings planen for reduksjon av klimautslipp blir som ventet. Norge oppfyller ikke de internasjonale avtalene for karbondi oksyd (C02) og nitro genoksyder (NO) Klassekampen refererte i forri ge uke til den hemmelige stor tingsmeldingen, som skal leg ges fram i løpet av la uker. Et sammendrag som ogsa N&M Bulletin har ftitt tilgang til, vi ser at regjeringen Øker utslip pene av CO:, og ikke oppfyller malet om 30 prosent reduksjon av NO,. Regjeringen setter fortsatt store spørsmalstegn ved den utviklingen som FNs klimapa nei har skissert. H is utslippe ne av CO: ikke reduseres med 60 prosent nà, vil mengden COg i atmosfæren fortsette a øke, med global oppvarming resultat. Men i stortingsmel dingen gar det fram at det er «betydelig usikkerhet knyttet til dette anslaget». Norge kommer til å ga inn for at en global reduksjon i jjg) CO:-utslippene kan gjennom føres i fellesskap. Det betyr at Norge kan kjøpe seg fri fra CO:-reduksjoner. Minust NorgesN0 5-utslipp kommertil a synke mcdli prosent fra I 986 til Dermed oppfyller vi avtalen om stabilisering. Men Norge bryter avtaleni har inngatt med elleve andre vest-eu ropeiske land, hvor partene har undertegnet pa en 30 prosents reduksjon. Mye f0r på «Selv om malet (...) ikke fullt ut kan mis innen 1998, md de virkemidler og tiltak som regjeringen legger fram, repre senterer disse et vesentlig skritt pa veien mot malet, og Regje ringen viser med dette at Norge tar NOx-problemene paalvor», heter det i stortingsmeldingen. Ifølge meldingen erdet mest lønnsomt å skjerpe kravene til utslipp fra nye kjøretøyer. Her skal Norge følge EUs regler, gjennom EøS-a talen. Gratis parkering Nå kan du parkere gratis i London. De lokale myndig hetene i bydelen Westmin ster har vedtatt at elektriske biler skal få sette kjøretøyet fra seg uten at det koster dem noe. Det er rundt 50 personer som eier elektrisk bil i Westminster. skriver l he Guardian. Mestjerv i Troms Troms fylke har den siorsle hestanden av jerv i Norge. I går fram av rapport som er utgitt av Flkesman nens miljøvernavedling. Stammen antas å være på mellom (fl) og 12)) dyr. hjertet? Prøv en Motorola mobiltelefon. Niotot oi,r Norway A, S, rot Btrkelandsvri 27 N- loft OSLO ;nloi mas:tr i om Di rciuktcr s l!er niernse-stit forhandlr7. t nal:g t - tg Vi Ci SOrI_ERhVIs )soterm ferdlg!soiee vannrør sikrer stabil vanntil- førsel året rundt. Innebygget varmekabel som ekstra sikkerhet hvis kulda blir for tøff, Minimalt strømforbruk, Røret kan ligge på bakken ut vinteren - graves ned rett under torvlaget til sommeren. Norsk produkt solgt i mer enn 5 mill. meter. i Nat du er p.t reiscfcn (T ta godt i Vite St til st.ir I lit i til IllCttIIt(c Mcd un tttol,tltciu[o,t CE slite nærmcstr tlclrj langt 0fl03, og du er tilg;e itgei rg - for stilt og stor I heslujeder lest de n rnofttlteluifoacrte fra \iirtorusla. i t har ris n billig-ar. Og den flirvi.rvanset k finner g;ir.1r91c61 en som passrr di se beboe los lot handlcrcn. Kontakt rørleggeren, eller send oss svar kupongen for nærmere Informasjon Takk, jeg v gjerne vite mel om hvordan jeg kan RINGESU TLF unngô tloufle narrnrør. Navn Adr, Sid

7 Når Vi Et 12 Nr februar 1995 Nr februar SKULLERUD VANNRENSEANLEGG il r s.. i Oslo kommune Vann- og avlopsverket Postboks 4704 Sofienberg, 0506 Oslo VI GRATULERER MED NYTT VANNRENSEANLEGG OwENs CORNING OWENS-CORNING PIPE & TANK P0. BOX 2059 HASLE 3239 SANDEFJORD TLF FAX Leverancr av GUP-ror og rørdeler Vi kan behandle drikkevann, Skullerud VRA er et bevis på det. Ta kontakt, vi har referansene! SAMFUNNSTEKNIKK AS Rådgivende ingeniører og arkitekter Oslo Hamar Gol TIf.: Vi har levert det spesielle plastfiltergranulat som inngår i filter sengen. Rosenlew Emballage AB har helt fra 70- årene produsert granulat til plastindustrien og har nå i tillegg blitt vist den tillit å utvikle og produsere dette nøye spesifiserte filtergranulat til Skullerud Vannrenseanlegg. 2ig ROSENLEW Rosenlew Emballage AB, Sverige AUG Ajs ENTREPRENØRFORRETNING Olav Ingstadsv.11, 1351 Rud Tlf Pax Hovedentrepenor for utbyggingen av Skullerud Vannrenseanlegg VeIeKKe En av Norges ledende entrepenorbedrifter Bra retur av blybatterier Mi lj øvernd epa rte men - tet (MD) er meget godt fornøyd med den nye returordningen for blybatterier. Ifjor ble det samlet inn tonn i Norge. Dette er mer enn hva som ble solgt. IV&M Bulletin Bly og blyforbindelser er gifti ge for dyr og mennesker. Der for har blybatterier represen tert et betydelig miljøproblem. Det dreier seg om startbatte ner til biler, båter og industri. Innsamling av slike batterier har tidligere vært sterkt avhen gig av blyprisen, noe som har ført til at store mengder hattener har hopet seg opp. l)ette var bakgrunnen for den landsom fattnede returordningen som na har lagt sitt flirste driftsar bak seg. NYtt selskap Batteriretur er et selskap som eies av bransjen, og hvis for mål ikke er å tjene penger. For å sikre mest mulig gjenvinning av blybatterier til lavest mulig kostnad, inngikk selskapet en avtale med MD. Målet er at minst 95 prpsentavalleblybat terier skal samles inn for gjen vinning. Etter første driftsår Sjøtransporten fortrenges Den planlagte kyststamveien på Vestlandet vil bidra til å lbrtrenge godstransporten på sjøen, frykter Naturvern forbun dets leder, Stein Malkenes. Malkenes mener at Stortin get må få mulighet til å se de ulike transportrnåtene i sam menheng. det skal bevilges ti milliarder kroner til kyststarn veien, hør politikerne også ha i mente situasjonen for sjetrans porten. En fullt utbygget kyst stainvei vil fortrenge sjøtrans porten, noe som vil være klart uheldig for miljøet, mener han. har selskapet samlet inn tonn. Det er flere brukte batte ner enn antallet som importe res til Norge tonn er langt i overkant av hva vi trodde var mulig firste driftsar, sier daglig leder i Batteriretur, Frode Hagen, i en pressemelding. MD Fornoyd Fordi det ikke finnes anlegg for slikt batteniavfall i Norge blir de innsamlede batteriene sendt til Sverige og England. er meget godt fornøyd med den nye ordningen, sier underdirektør i MD, Jostein Aanestad til. Også tidligere ble en del hatte ner sendt til Sverige, men dette var ikke godt nok organisert, TINE * god smak * kultur * tradisjon * kvalitet sier han. Aanestad tror at bran sjen har bidratt til suksessen ved at det nå et eksisterer et selvpålagt gebyr på denne bat teritypen. slikt gehyr er med på å hindre svingende blypriser, og vil gjøre oss i stand til å opp rettholde en høy og stabil inn samlingsprosent, også i frem tiden, sier han. Meieriindustrien har 200 produktvarianter og ansatte. Med en omsetning i 1993 på 11,5 milliarder kroner er dette landets største næringsmiddelindustri. Produksjon skjer på ca. 100 anlegg, fordelt på 16 meieriselskaper. Norske Meierier

8 14 N februar 1995 Nr februar KVÆNANGEN 1 J BI Gilde Agro Fellessiakteri ZANDA AS N-3470 Slemmestad Norway BIRKENES \. S INn, Posiboks 21 (O Lokkeniyra (501 Ki stmi and N. Telulopi: 7( GRAN NOAH NORSK AVFALLSHANDTERING AS Pingviner dør i Antarktis Tusenvis av pingviner har dodd i minst tre store separate områ der i Antarktis. Endrin ger i havstrøm mer kan være årsak til katastrofen som forskere betegner som enestående. Pa Bechervaise-øya. nær den australske Mawson-basen i Antarktis, har australske lor skere registrert omlag 50 døde adelie-pingvinunger daglig si den midten av desember. Ifølge New Scientist regner forskerne med at bare 70 av i alt 1800 unger il leve opp. Foreldrene, som vanligvis er borte en dag av gangen for å linnc mat, er na observert pa turer opp til ni dager. De svçtm mer 200 kilometer, for si a vende tomhendt tilbake. Nar Miljokulender de finner ungene døde. lorlater (le øya. Krillen Forsvinner Dc australske forskerne tror mangel pa krill er den direkte arsaken til massedden. For andring i havstrømmene anty des som en arsak til at krillen er Foreløpig er det regis trert 2200 døde kap pingviner etter skips ulykken med Apollo Sea utenfor Sør Afrika i fjor. Katastrofen inntraffmidt i hek keperioden. Skipet hadde 2500 tonn olje ombord. I alt 7400 pingviner fikk veterinærhe handling etter at skipet forliste utenfor Cape Town. Behandlingen foregikk ved en institusjon som driver med vern og behandling av skadde fugler. Av disse døde 2200 som 6. lo. februar: Oslo Roundtahle Conlrence on Sustainable Production and Consumption. Internasjonal konferanse om bærekraftig torbruk i Oslo. Mer info: Miljøverndepartemen tet, februar: Arbeiderpartiets landsmø te, Oslo. 9. li. leh i m:mr: Nordisk konferanse om natur og friluftsliv i byens nærmiljø, Asker. Arran gert av Nordisk ministerråd. Mer info: Direk toratet for naturforvaltning, friluftslivavdelin gen, tlf februar: Bærekraftig forbruk: offent lig politikk og individuelt ansvar. Internasjo nal konferanse om forbruk og miljø. Mer imifo: Norges Forskningsråd februar: Internasjonalt forhandlings møte (INC-l 1) i regi av klimakonvensjonen, New York. 13. februar: Bevaring av biologisk mangfold. Seminar arrangert av Forum for utvikling av miljø. Mer info: Theis Juell Theisen, februar: Nordisk seminar om retten til fri ferdsel i natur, Oslo. Arrangert av blant borte. Ogsa ved den australske basen Davis, 700 km lenger Øst, har adelie-pingviner sultet hjel. Ved den franske Dumont D Urville hasen døde samtlige av de 2000 ungene til keiser pingvinene sist vinter. Keiser pingvinene spiserfisk og blekk sprut, som begge lever av krill. Olje drepte pingviner en følge av opptak av olje i fordøyelsessystemet, stress, og andedrettsprohlerner, skriver bladet Var FugleLiuna. Hvor mange pingviner som totalt er drept er usikkert pa grunn av grov sjø og vanskeli ge registreringsforhold. Ulykken ltnt sted mellom de to øyene Dassen og Rohen. Her hekker det omlag31l000 pinviner arlig. At skipet torlis te midt i hekkeperioden, fiir verret situasjonen ved at stor parten av ungene døde og eg gene ble ødelagt. andre Friluftslivets fellesorganisasjon, tlf: februar: Seminar om spredning av fcrskvannsorgan is mer, Trondheim. Arrangert av Direktoratet for naturforvaltning. Mer info: februar 3. mars: Møte i kommisjonen for hærekraftig utvikling, New York mars: NGO Forum 95, i København. 9. mars: Miljøvernministermøte i EU mars: Vassdragsseminar, arrangert av SRN-organisasjonene. Mer informasjon: Tore Brænd, Norges Naturvernforbund, mars: Internasjonaly symposium om bærekraftig landbruk og bygdeutvikling, Rø ros. Mer info: Susanne Jaeggi, mars: Statistisk Sentralbyrå presenterer den årlige rapporten Naturressurser og miljø mars: Senterpartiets landsmøte, Haugesund mars: Venstres landsmøte, Hauge sund. 28. mars 7. april: Første partskonferanse for klimakonvensjonen. Berlin. Unyansert om sentre i Oslo KaareFalkenberg Byrådssekretær for bvutvikling i Oslo I lorhindelse med artikkel i nr. 2/95 her jeg om spalteplass for å oppklare et par mislorstael ser og uttalelser som er feilak tig gengmtt. For det første: jeg har ikke sagt at bransjesentra ma forsy nes med tilstrekkelig p plasser og at det er umulig a etablere dem uten at de nas med bil. Poenget mitt er at transport av tyngre varer som møbler og hvite arer i all hovedsak (dess verre) skjer med rullende kjø retøy pa vei. Dette gjelder selv sagt hade kundenes egentran sport og den transport som bransjen selv star for gjennom a levere varene pa døra. Den siste varianten er etter mitt syn miljømessig a foretrekke. lordi man da kan samordne trans porten og levere flere varer pa samme tur. At utsalg av slike tunge va Ø reslag hør ligge nær hovedvem nettet, dersom man tillater dem etablert, erjo nettopp bra skjer mc sniaveter og holigomrader ler denne varetransporten. Det te gjelder selv om bransjen selv star ler transporten. For det andre: Forretninger som selger møbler og hviteva rer kan like gjerne ligge i sen trumsstrøk. Det erjeg helt enig med Aksjon Nærniiljø og Tra likk i. Derfor skal man generelt være tilbakeholden med a ved ta etablering av nye bransje sentre. Det ligger da selvsagt hel ler ingen hlaneo ful I makt til å etablere nye bransjesentre nar hyradet i sin revisjon a Oslos service- og senterstrategi sier et klart NEI til nye. bilhaserte kjøpesentre. samtidig som man understreker at bransjesentre skal underlegges nøye konse kvensutredninger for (le even tuelt gis tillatelse til etablering. I denne sammenheng, kom mer ogsa momenter i forhold til byut\iklingen som gar pa ESSELTE ØVRE EIKER Sammen med lokalbefolkningen vil kommunen skape et Iivskraftig lokalsamfunn i Øvre Eiker arkitektur, estetikk, levende bykjerne og sosiale nmøteplas ser, der både bransjesentre og tradisjonelle kjøpesentre etter mitt syn peker i gal retning. Til slutt vil jeg peke pa pro blemet Oslo møter nar det gjel der handelslekkasje til nabokommuner som jublero er a la nye kjopesentre etter at Oslo har sagt nei. Regjeringen ma snarest komme pa banen med nødvendige tiltak, om nødven dig lovforslag. for a stanse ut viklingen pa nasjonalt niva. Hvis ikke bliroslos NEI til nye kjøpcscntre en mi Ijømessig parallell til den berømmelige varmen man opplever etter å ha pissa i buksa en kald vinterdag. Bilene suser videre til Lørenskog. Vinterbro, Sandvi ka og Lmertoppen... Red, svarer står flist pa at at Kaare Falkenberg uttalte til oss at bransjesentra ikke kan eta bleres uten at de nas med bil. SVANE: Fem komposthe holdere kan nå bli svane merket, melder Stiftelsen v1 i Ijomerking. Akershus fylkeskommune arbeider for miljovern i hverdagen. Det vil si kvalitet i nærmiljuet friluftsliv og rekreasjon rene vann og vassdrag skikkelig avla I Ishandterm ng Vi arbeider ftir deg som bor i Akershus! AkerImus tlkes k oinniu nc Miljofaglig r deling Scvemgaardsgt. 4 Olg5 Oslo Kværner Engineering a.s Divisjon Stavanger 4 IBESTAD Oykomnmune i Sør - Troms med Andorja som Nordeuropas Ijellrikeste øy, og Rolla som Norges vannrikeste øy.

9 bedre Vår ambisjon er at vi nå skal yte bedre service og være mer tilgjengelig for alle våre Når ny teknologi og økende konkurranse endrer markedet, må vi også forandre oss. Det Kanskjemedunntakavsummctoncn. Nytt navn kunder. Dette blir det viktigste fremover. i 1995 setter vi prisene ytterligere ned. og sine datterselskaper skiftet navn til Telenor. tele- og datakommunikasjon. Dessuten er våre telefontakster blant de laveste i Europa har du som kunde krav på. Derfor har Televerket blitt aksjeselskap og sammen med Vi tar mcd oss inn i fremtiden en teknologi som ligger helt i verdenstoppen innen Men summetonen er som før. litt

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem

Paa Sangertog. Tempo di marcia q = 110 TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 BASS 2. bor - de, ju - bel fra bryst og munn. Frem Ibsen TENOR 1 TENOR 2 BASS 1 dag, 9 m m m Temo di marcia q = 110 Frem Frem Frem gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek ker, d li ge, skin nen de gjennem hol mer nes rek

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Innhold. 1 Innledning...13. 2 Integrert design...25

Innhold. 1 Innledning...13. 2 Integrert design...25 Innhold 1 Innledning...13 1.1 Hvor for må vi byg ge passivhus og plussenergihus i fram ti den?...13 1.2 Et pa ra doks...16 1.3 Hvil ken kunn skap lig ger til grunn for bygg fa ge ne?...17 1.4 Definisjoner

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark

Motorisert. ferdsel. på barmark i Finnmark Motorisert ferdsel på barmark i Finnmark Miljøverndepartementet initierte i 2010 et prosjekt rettet mot barmarks kjøring i Finnmark. Mål for prosjektet var å finne tiltak som kan redusere skadelig barmarkskjøring

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013

Sangere. Mannen i songen. Kantate for mannskor, guttesopraner og klaver. Komponert til Verdal mannskor sitt 100-årsjubileum i 2013 Sangere Kantate or mannskor, guttesoraner og klaver Komonert til erdal mannskor sitt 100-årsubileum i 201 Musikk: Asgeir Skrove Tekst: Arnul Haga Musikk: Asgeir Skrove Kantate or mannskor, guttesoraner

Detaljer

Trenger verdens fattige norsk olje?

Trenger verdens fattige norsk olje? 1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects

The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects The Norwegian governmental Comittee on Vulnerability and Adaptation - some Aspects Bakgrunn Klimaendringene er globale, effektene er lokale. Norge er på mange måter robust, men vil oppleve konsekvenser

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Avantor AS Nydalen Energi AS Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Litt om Avantor Avantor ble stiftet t i 1971 Gjelsten & Røkke kjøpte Nydalen fra Elkem

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET

NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET NÆRINGSTOMTER I SENTRUM AV VERDISKAPNINGEN PÅ VESTLANDET SØRVESTLANDET Aksdal Næringspark ligger i veikrysset mellom Bergen, Haugesund, Stavanger og Oslo. T-FORBINDELSEN Pågående veiprosjekt for redusert

Detaljer

Gretnes/Sundløkka. Vurdering av forurensninger i grunnen

Gretnes/Sundløkka. Vurdering av forurensninger i grunnen Gretnes/Sundløkka Vurdering av forurensninger i grunnen COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Dokument nr 1 Revisjonsnr 2 Utgivelsesdato: 18092012

Detaljer

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013 Miljødirektoratet Oppdal 3. september 2013 Dette er oss Forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo Foto: John Petter Reinertsen

Detaljer

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2 Østfoldkonferansen Agenda Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS Bedriftspresentasjon Sammen bedre på klima Hva kan moderne miljøvennlige vedovner

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer