ÅRSMELDING Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 11. mai /563/JOEN

Transkript

1 ÅSMELDING 2011 Vår ref.: (nyttast ved korrespondanse) Dykkar ref.: Bergen, 11. mai /563/JOEN 0 Innleiing Som del av Forvaltningsreforma vedtok Stortinget i 2009 å opprette egionale forskingsfond for å styrke nærings- og kunnskapsutvikling i regionane. Det er gjort ei fondsavsetting på 6 milliardar kroner som gjer årlig avkastning på om lag 219 millionar kroner. Avkastninga vert forvalta av sju regionale forskingsfondregionar. Etter forslag frå fylkeskommunane fastsette Kunnskapsdepartementet i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet at Hordaland, ogaland og Sogn og Fjordane skulle danne fondsregion i saman. Hordaland fylkeskommune er oppnemnt som vertsfylkeskommune etter ein avtale mellom dei tre fylkeskommunane. Fordelinga av midlar mellom dei 7 regionale forskingsfonda er basert delvis på ein fast sum for kvart fylke og delvis med utgangspunkt i fylka sitt folketal. I tillegg vert det ein eigen nordnorsk pott på 5 % av midlane og ein sum på 15 % av midlane sett av til konkurranse- og samarbeid mellom fonda. Det egiomale forskingsfondet på Vestlandet får på dette grunnlaget årleg om lag 32 millionar kroner i fast overføring, og dessutan årleg høve til å kunne hente inn ytterligare nokre millionar frå den såkalla 15 % potten. Det er etablerast eit eiga styre for kvart av fonda. Fleirtalet av styremedlemene er oppnemnt av dei tre fylkestinga og eit mindretal er oppnemnt av staten. Eit sekretariat med stillingsressurs i alle dei tre fylka er knytt til fondsstyret. Sekretariatet samarbeider nært med Noreg Forskingsråd, og med deira regionale apparat. I Hovudgrep og innretning I a Mål og måloppnåing Også i 2011 er det arbeidd etter følgjande mål, som er vedteke av dei tre fylkestinga deira bestilling til styret for fondet: Det regionale forskingsfondet skal medverke til å få fram og ta i bruk ny kunnskap om viktige utviklingsoppgåver på Vestlandet. Arbeidet med fondet skal søkje å møte viktige regionale utfordringar ved å bygge på dei føremoner og faglege tyngdepunk som alt er i dei tre Vestlandsfylka. Utlysing av midlar frå det egionale forskingsfondet på Vestlandet vil vere opne for alle relevante forskingsfaglege miljø både innan og utanfor dei tre fylka. Besøksadresse: Agnes Mowinckels gate 5 - Postadresse: Postboks BEGEN - Telefon Telefaks Direkte telefon: E-postadresse: forsking@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

2 Styret for fondet arbeider etter ein årleg handlingsplan for å nå måla som er sett. I Handlingsplanen for 2011 var det nedfelt følgjande operative mål: egional kvalifiseringsstønad er verktøy for å kome i gang med prosjektutviklinga. egionalt forskingsfond Vestlandet ønskjer inntil 30 gode forprosjekt fordelt på dei fire prioriterte hovudtema. Vidare er det ønskjeleg med 7-10 ordinære prosjekt retta inn mot regionale bedrifter eller regionale offentlege tema med lengde inntil 1 3 år. Dei operative måla vart nådd. Styret løyve i juni 2011 midlar til 30 godt kvalifiserte forprosjekt. Talet på hovudprosjekt vart noko høgare enn estimert. I desember 2011 gav styret tilsegn om stønad til 13 godt kvalifiserte hovudprosjekt. Handlingsplanen viste elles til den felles følgjeevalueringa, og arbeidet der med å finne fram gode felles kriterium for vurdering av måloppnåing. Styret har vidare merkt seg følgjeevalueringa så langt syner at fonda har fått ein god start, og at mange nye søkjarar har vorte involvert i utvikling av forskingsprosjekt. I b egionale utfordringar og prioritering av tema Fylkestinga si bestilling definerer eit sett med regionale utfordringar og prioriterte tema for styret sitt arbeid. Fylkestinga på Vestlandet ønskjer å medverke til bærekraftig og kunnskapsbasert utvikling av særlege vestnorske ressursar, med vekt på 1 Energi og maritim sektor, 2 Bærekraftig matproduksjon - grøn og marin sektor 3 eiseliv 4 Offentlege utviklingsoppgåver på Vestlandet, med vekt på tema som A)Offentleg regional arbeid med næringsutvikling og omstilling B) iktig kompetanse C) Klimatilpassing og samfunnsberedskap D) egionalt ansvar for folkehelse E) Fornying av offentleg sektor Frå fylkestinget i Sogn og Fjordane vart det i tillegg ønske om fokus på a) Forsking kring landbruket sine samfunnsmessige oppgåver knytt til produksjon av både mat, kulturlandskap og samfunnsgode som til dømes betyr mykje for reiseliv og b) Politikkutforming som gjev vederlag for produksjon av fellesgodar. Frå fylkestinget i Hordaland vart det i tillegg vedteke eit ønske om ei forsterka prioritering av forsking på kompetanse og kompetanseutvikling, Klimaforsking og Næringslivsforsking. Desse er vurdert i arbeidet med handlingsplanen. Innan alle hovudtema (1 4 over) har det vore utlysing i All informasjon vart lagt ut på 2

3 I c Hovudinnretning på arbeidet med fondet 2011 er andre år med egionale forskingsfond. Fondet har derfor nå ein meir differensiert innretning på arbeidet. Viktige hovudoppgåver er: - Dialog med regionale utviklingsaktørar, forskingsmiljø og brukarar innan privat og offentleg sektor om utfordringar og grunnlag for prioriteringar i forskingsfondet. - Utlysing av forskingsmidlar og vurdering av søknader. - Prosjektoppfølging, økonomistyring og resultatrapportering - Kommunikasjonsarbeid og oppfølging av søkjargrupper/aktive søkjarar. Oppgåvene er vidare knytt til viktige årlege milepælar i arbeidet, slik dette er nedfelt i modellen under: egionalt forskingsfond Vestlandet Politisk bestilling Handlings plan Utlysing Søknads behandling Forskings prosjekt Modell 1: Eit årshjul av med sentrale oppgåver i fondsarbeidet I d Hovudresultat 2011 er andre år med egionale forskingsfond Vestlandet. Følgjande er mellom hovudresultata som er oppnådd: - Alle hovudprosjekt med tilsegn om stønad i 2010 er starta opp og har gitt første årsrapport. - Ei rekkje møte med regionale utviklingsaktørar og søkjargrupper er gjennomført. - Fondet lyste i 2011 ut midlar til forskingsprosjekt innan alle dei fire hovudtema i fylkestinga si bestilling forprosjekt har fått tilsegn om til saman kr kroner stønad hovudprosjekt har fått tilsegn om til saman kroner. - 2 prosjekt etter samarbeidsinitiativ frå andre fondsregionar har fått tilsegn om kr Eigen kommunikasjonsstrategi er vedteken og arbeidet med gjennomføring starta opp. - egionalt forskingsfond Vestlandet sto som vertskap for den første årskonferansen for egionale forskingsfond i mars Etter søknad vart det med midlar frå 15 % potten saman med region Midt Noreg og Nord Noreg organisert ei felles utlysing innan marin teknologi og saman med Agder tilrettelegging for eit regionalt stipendiatprogram i innovasjonsforsking. II AKTIVITETA I 2011 II a Styresamansetning og styret sitt arbeid Styret for egionalt forskingsfond Vestlandet er oppnemnt av dei tre fylkeskommunane og staten ved Noregs forskingsråd. Desse var oppnemnt til i styret i perioden : OGALAND 1. Tom Tvedt Fylkesordførar - styreleiar 2. Bente Nyland - direktør i Oljedirektoratet 1. vara Frank Blaker - prosjektdirektør i Procom venture AS 2. vara Marta Ulvund - instituttleiar, Noregs Veterinærhøgskule, avd. Sandnes. HODALAND 1. Torill Selsvold Nyborg - fylkesordførar 2. Anders Haugland - direktør ved Bergen Teknologioverføring. 1. vara Solveig Holm - leiar i Connect Vest/ seinare leiar prosjektutvikling Bergen Næringsråd 2. vara Steinar Nesse - rådmann i Fjell kommune 3

4 SOGN OG FJODANE 1 Nils Sandal - fylkesordførar - nestleiar 2 Trine Lerum Hjellaug - direktør Lerum fabrikker 1. vara Steinar Dvergsdal - gardbrukar, tillitsverv innan landbruket på landsplan, 2. vara Charlotte Hartvigsen Lem - sjølvstendig næringsdrivande. Styreleiar Innovasjonsforum Sogn og Fjordane. STATEN VED NOEGS FOSKINGSÅD 1. Martha Kold Bakkevik - adm dir. Deepwell AS, professor II, Høgskulen Stord Haugesund 2. Olav Breck - director & D, Marine Harvest Norway AS (Bergen) 1. vara Asle Lygre, partner i Idevekst Energi AS, prosjektleiar AENA NOW. 2. vara Anne Siri Høiland, leiar NCE Cullinology/ seinare regiondirektør i TINE. Styret har i 2011 hatt fire møter: 18. februar (m.a. med vedtak om handlingsplan og utlysing), 22. juni (m.a. med styrebehandling av søknader om forprosjekt), 20. oktober (m. a med saker som Kommunikasjonsstrategi og forsking i kommunal sektor) og 21. desember (m.a. med behandling av søknader om hovudprosjekt). Styret har vidare vore representert på den første årskonferansen for egionale forskingsfond i mars 2011 og i møte med styreleiarane for dei andre fonda i november II. b Vertsfylkeskommune og sekretariat for fondet Etter ein avtale mellom dei tre fylkeskommunane er Hordaland fylkeskommune vertsfylkeskommune for egionalt forskingsfond Vestlandet. Hordaland fylkeskommune har dermed det formelle rapporteringsansvaret ovanfor Kunnskapsdepartementet, og forvaltar dei tildelte fondsmidlane etter dei retningslinene som departementet har gitt. Hordaland fylkeskommune har etter avtale med dei andre to fylkeskommunane i samarbeidet bestemt å organisere sekretariatet etter ein delvis desentralisert modell. Det betyr i praksis at sekretariatet har stillingsressursar som er knytt til alle dei tre fylkeskommunane. Bortsett frå stillinga i Sogn og Fjordane er stillingane delte. I 2011 har det vore litt ulik bemanning i stillingane: Hordaland Jone Engelsvold, 75 % stilling. (Sekretariatsleiar) Marthe Hammer, til medio mars, 75 % stilling agnar Nortvedt, mai og juni, 75 % stilling andi Elisabeth Lotsberg, frå september, 75 % stilling Sogn og Fjordane ådgivar Arne Monrad Johnsen, 100 % stilling ogaland Kjølv Eivind Egeland, 50 % stilling Arbeidet har også i 2011 vore prega av at ordninga med egionale forskingsfond er under etablering. Dette kjem særleg til uttrykk gjennom nokre arbeidsområde: Alle vesentlege system for søknadsutlysing, søknadsmottak, søknadsvurdering og søknadsrapportering skjer ved hjelp av dataverktøy som Forskingsrådet er ansvarlege for. Likeeins står Forskingsrådet for organisering av sjølve søknadsvurderinga, klagebehandling og handteringa av 15 % potten. Forskingsrådet er også vertskap for våre web sider. Alt dette gjer at samspelet mellom dei enkelte fonda og Forskingsrådet må fungere godt. Dataverktøya er til dels nye, og har vore under endring. Sekretariatet har derfor opplevd mange tidkrevjande utfordringar i drifta av fondsarbeidet. Ein kvar søknad som kjem inn til fondet skal vurderast både formelt og fagleg. For alle søknader med tilsegn skal det forhandlast og underteiknast kontrakt. Denne skal følgjast opp med overføring av pengar, rapportering, kontroll og formidling av resultat. Eventuelle endringar i prosjektet skal verte 4

5 kvalitetssikra og godkjend. Fondet prosjekta gjennom heile arbeidsperioden, forprosjekta over eitt år og hovudprosjekta normalt over tre år. Nå etter to år med drift har egionalt forskingsfond Vestlandet om lag 25 hovudprosjekt og nær 60 forprosjekt i porteføljen. Talet på aktive prosjekt vil venteleg stige i minst eitt år til, med den auka arbeidsmengda dette medfører til ein når ballansepunkt mellom talet på nye og talet på avslutta prosjekt. Sekretariatsarbeidet er i etableringsfasen både eit drifts og utviklingsarbeid. Driftssystema er under utvikling, og enda er det sentrale verktøy som ikkje er godt nok på plass. Likeeins har det nære samspelet mellom aktørar i dei tre fylkeskommunane, med samarbeidspartar innan dei regionale virkemiddelorganisasjonane og med Forskingsrådet eit sterkt utviklingspreg. Forskingsfondet skal finne sin plass og utvikle sin eigen komplementære identitet i høve til desse. Det er ei svært interessant side ved arbeidet. II.c Informasjonsaktivitetar/profilering Kommunikasjonsstrategi egionalt forskingsfond Vestlandet har i 2011 utarbeidd ein eigen Kommunikasjonsstrategi som vart vedteken av styret i møte 20 oktober Kommunikasjonsstrategien for egionalt forskingsfond Vestlandet er først og fremst er reiskap for styret og sekretariatet. Den er ment å uttrykke ein overordna retning på arbeidet og skal sikre planmessig styring og oppfølging av informasjons- og kommunikasjonsverksemda. Den er inga samla eller detaljert framstilling av alle relevante tiltak. Dokumentet trekker opp overordna mål for kommunikasjonsarbeidet, nært knytte til måla for FF Vestlandet. Det identifiserar målgrupper, kanalar og kva for verdiar og hovudbodskap kommunikasjonen skal formidle om fondet. Det er lagt vekt på korleis måla kan verte operasjonalisert, samt framlegg til konkrete oppgåver for å realisere dette. Tema som suksesskriteria og evaluering, ansvar og organisering samt informasjonsberedskap er og med. Prioriterte oppgåver i første fase av kommunikasjonsstrategien er Nettsatsing Presentasjon av forskingsprosjekt og popularisering av forskingsresultat Oppgåvene vart starta opp frå november i samarbeid mellom sekretariatet og innkjøpt kommunikasjonsteneste. Eigen anbodsrunde for innkjøp av kommunikasjonstenester vart organisert, og ein operativ plan for gjennomføringa av strategien fastsett. Konkrete informasjonstiltak egionalt forskingsfond Vestlandet har gjennomført ei rekkje konkrete informasjonstiltak gjennom 2011, mellom anna - I samband med årskonferansen for egionale forskingsfond i Bergen trykte Bergens Tidende ein kronikk 23 mars 2011 signert fylkesordføraren i Hordaland om fondsarbeidet på Vestlandet og om konferansen. - I samband med utlysinga av midlar frå fondet vart det våren 2011 annonse i ei rekke aviser på Vestlandet. - I samband med ein artikkelserie i Bergens Tidende i august 2011 om forsking i næringslivet på Vestlandet vart egionalt forskingsfond trekt fram, og sekretariatsleiar intervjua. Døme frå næringslivet som følgde den første og største artikkelen var frå ei bedrift med prosjektstønad frå FF Vestlandet. - Fleire artiklar i samband med tildelinga av midlar til hovudprosjekt i desember, mellom desse ein leiar i Sogn Avis som lovprisa forskingsfondet sitt aktuelle engasjement i forsking på klimatilpassing med relasjon til verknaden av orkanen Dagmar. 5

6 - Det er halde ei rekkje innlegg på møte/konferansar om fondet Det er arbeidd systematisk med å halde oppdatert. Dei tre fylkeskommunane sine nettsider er også ofte nytta. II d Tiltak for å nå spesielle grupper I 2011 har egionalt forskingsfond Vestlandet vore tilstades på ei rekke møter og konferansar der det er informert om fondet og dei tilboda som er. Av spesielle målgrupper er det særleg arbeidd med to: - eiseliv, der ein i tråd med bestillingsbrevet frå fylkestinga har etablert og vidare delteke i ein dialog med NCE reiseliv. Målsetnaden har vore å finne fram til gode og for næringa forskingsrelevante problemstillingar som grunnlag for utlysing frå fondet. Utlysinga av forprosjektmidlar innan reiselivsområdet i med frist i april var eit resultat av denne prosessen. - Forsking i kommunal sektor. Det er i 2011 teke to viktige initiativ ovanfor kommunal sektor. I samarbeid med KS på Vestlandet er det invitert til og etablert ei arbeidsgruppe med kommunale rådmenn. Etter ei eiga utlysing vart det i desember 2011 gitt tilsegn om eit forprosjekt der målet er å gjennomføre Kompetansemekling i kommunal sektor. egionalt forskingsfond Vestlandet legg vidare vekt på at alle som vender seg til fondet er del av ein regional innovasjonsbase som ein både ønskjer og bør møte og arbeide saman med frametter. Også i 2011 er det på denne bakgrunn lagt opp til å følgje søkjarane etter ei slik kategorisering: 6 typar søknader Avviste Forprosjekt med avslag Forprosjekt med tilsegn Hovudprosjekt med avslag Hovudprosjekt med tilsegn For kvar av søknadskategoriane er det arbeidd med spesielle tiltak: Overførte 1 Modell 2: Søknader med ulik kategori etter behandling 1. Avviste søknader Det er lag vekt på å rettleie dei som har valt feil program eller har formelle feil i søknaden. Dette kan t.d. vere å rettleie til kva miljø som kan hjelpe med å utvikle problem til eit forskingstema eller å finne anna meir relevant tilskottsordning. Oppgåva vert løyst i samarbeid med den regionale representanten til Noregs forskingsråd. To søknader har vore til klagebehandling etter å ha vorte avviste. Den eine søkjaren fekk sidan medhald i klagen sin av styret, medan den andre klagen vart sidan trukke. 2. Forprosjekt med avslag Til desse søkjarane er det lagt vekt på å hjelpe til med å finne relevant forskingsmiljø, betre problemstillingar og hjelp med prosjektutvikling/ søknadsskriving. I dei tilfella der søkjar er ei bedrift, har ein stilt dei fylkesvise VI programma til rådvelde for å hjelpa bedriftene i arbeidet. I dei tilfella der søkjar er ei offentleg verksemd eller eit fou miljø er det søkt meir direkte kontaktpunkt. 3. Forprosjekt med tilsegn egionalt forskingsfond Vestlandet ønskjer å bidra til at forprosjekta dannar grunnlag for nye og meir omfattande prosjektinitiativ og at det vert utvikla samarbeidsrelasjonar og synergiar mellom 6

7 prosjektinitiativ der dette kan vere nyttig tematisk eller på annan måte. For å styrke forprosjekta sitt vidare potensiale vart prosjektansvarlege invitert til eit søkjarseminar arrangerte saman med Forskingsrådet sitt regionale kontor i Hordaland. Seminaret fann stad 27. september 2011, i forkant av utlysingsfristen 12 oktober. I 2011 har det ikkje vore kapasitet til å halde seminar/møte med alle nye forprosjekt med tilsegn, slik ein fekk til hausten Men alle forprosjekt innan eiseliv vart invitert til å delta og presentere arbeidet sitt på eit møte organisert i samarbeid mellom egionalt forskingsfond Vestlandet og NCE eiseliv. Møtet var ein del av den store reiselivskonferansen til Fjord Noreg i Kristiansund i oktober. Ambisjonen med møtet var å utvikle mulige samarbeidsrelasjonar mellom prosjekta. 4. Hovudprosjekt med avslag For desse prosjekta vart det lagt vekt på å gi detaljert tilbakemelding på grunnlag for avslaget. Og særleg vart det lagt vekt på resultatet av den faglege panelvurderinga. Slik tilbakemelding vert satt stor pris på frå søkjarane si side. 5. Hovudprosjekt med tilsegn Prosjekt med tilsegn i 2010 vart våren 2011 følgt opp slik at alle fekk på plass kontrakt og grunnlag for første delutbetaling. Hausten 2011 vart det igjen kontakt med prosjekta for å sjekke status og opne for eventuelle spørsmål knytt til det formelle rammeverket rundt tilsegn og tildeling. Prosjekta uttrykker ofte at dei sett pris på fondet si interesse for arbeidet deira. Ein legg vidare vekt på å være tilgjengeleg for prosjektansvarleg eller prosjektleiar dersom det er spørsmål. For nokre av prosjekta har det i 2011 vore ei rekkje kontaktpunkt. II e Utlysingar og respons Utlysing av midlar til forprosjekt - frist april 2011 egionalt forskingsfond Vestlandet lyste med frist 13 april 2011 ut ei ramme på inntil 6 millionar kroner i stønad til forprosjekt innan fire tema; a) Berekraftig matproduksjon innanfor grøn og blå sektor b) Energi og maritim sektor c) Offentlege utviklingsoppgåver på Vestlandet d) bærekraftig reiseliv Ved fristen 13 april 2011 kom det inn 75 søknader om forprosjektmidlar til egionalt forskingsfond Vestlandet. Bedrifter og forskingsmiljø frå alle dei tre fylka - samt nokre få kommunar - har vore aktive i arbeidet med søknader. Fordelinga av dei 75 søknadene knytt til utlysingstema og søkjars adresse er denne gongen slik: Energi og Maritim sektor Bærekraftig mat Grøn Blå Offentlege utviklings oppgåver eiseliv Samla 2011 (2010 tal i parentes) Søknader frå Sogn (9) og Fjordane Søknader frå (25) Hordaland Søknader frå (29) ogaland Fou miljø anna fylke (M&) Samla (63) Tabell 1: Fordeling av innkomne forprosjektsøknader på adresse/fylke og tema april

8 Det er verd å merke seg at fordelinga mellom fylka samla sett er omlag som i 2010, men også at det er større variasjon på tema. Søknadsmiljøa i ogaland syner jamn aktivitet på alle dei utlyste temaområda. I år kjem det også til syne eit noko høgare aktivitetsnivå innan tema grøn mat. Det er elles verd å merke seg at det frå miljø i ogaland er vesentleg fleire søknader innan tema reiseliv enn kva som er tilfelle for resten av forskingsregionen. Her ser vi mellom anna resultat av satsinga på dette feltet ved Universitetet i Stavanger, knytt til hotellfagutdanninga. Søknadene frå Hordaland femner også breitt, men er fråverande på tema grøn mat, og med liten aktivitet knytt til forsking på reiseliv. Som i 2010 kjem satsinga på marin forsking i fylket tydeleg til uttrykk, men også energifeltet har relativt mange søknader herfrå. I Sogn og Fjordane kjem det fram jamt fordelt aktivitet på alle temaområde. Dei to søknadene frå Møre og omsdal er i samarbeid med aktørar i vår region. Trekk ved dei innkomne søknadene innan kvart tema: Det er lyst ut midlar innan 4 ulike tema. Ein profil av søknadene per tema viser nokså store skilnader. Bærekraftig matproduksjon GØN MAT: Det var 6 søknader i kategori grøn mat. Alle søknadane kom frå næringsmiljø. Samla var 25 private bedrifter, 6 halvoffentlege institusjonar og 3 offentlege institusjonar inkluderte i søknadane. Fem av søknadane var forankra i etablerte satsingar, og var opptekne av å finne problem, suksessfaktorar og moglegheiter i desse, slik ein kan forventa i forprosjekt. Det var to hagebruksøknader, innan tindved og agurk, to husdyrsøknader, innan resistens og avrenning av næringsstoff, og to gastronomisøknader. Tre av prosjekta har inkludert utvikling og utprøving av teknologi og metodikk i prosjektet, noko som kan leda til nye problemstillingar ved neste korsveg, men som ikkje normalt høyrer heime i eit forprosjekt. Panelet vurderte alle søknadane til å vera innanfor tema i utlysinga, og til å moglegheiter til å kome opp med nye forskingsproblemstillingar. BLÅ MAT: Kategorien blå mat er størst med heile 22 søknader om stønad. Alle søknadene kjem frå bedrifter og fordeler seg godt i høve til dei utlyste delområda. Det er elles verd å merke seg at søknadene innan feltet blå mat held jamt over eit svært høgt nivå. Panelet fann heile fire søknader dei gav toppkarakteren 7, medan fem andre søknader har fått karakteren 6 av sju mogelege poeng. Det er tydeleg at blå mat feltet er godt kjend med forskingsarbeid, og at dei fokuserer utvikling av ny kunnskap som viktig faktor i eiga bedriftsutvikling. Energi og maritim sektor Prosjekta har rimeleg god spreiing på ulike bedrifts-/kompetansemiljø i regionen. Over halvparten av søknadene er innan energieffektivisering og ny fornybar energi, herunder også offshore vind. Nokre av prosjekta har i hovudsak karakter av produktforbetring eller ei uklar problemstilling og tilfredsstiller slik ikkje utlysinga sine krav om at prosjekta skal ha nødvendig fou- og innovasjonshøgde. Det er særleg sakna prosjekt som fokuserer på koplinga mellom maritime operasjonar og offshoreverksemd, særlig undervannsteknologi og - operasjonar. Dette er et område som burde ligge særlig godt til rette for Vestlandets industriog næringsverksemd.. Offentlege utviklingsoppgåver på Vestlandet 8

9 Utlysinga innan offentlege utviklingsoppgåver femner vidt, og dei 15 søknadene kom inn fordeler seg nokon lunde jamt mellom dei. 3 søknader fokuserer kommunal/regional tenesteproduksjon, 3 søknader gjeld regional folkehelse, 4 søknader omhandlar regionalt arbeid med næringsutvikling og omstilling, 3 søknader omhandlar klimatilpassing og samfunnsberedskap medan 2 søknader fokuserer velferds- og omsorgsteknologi. Det er verd å merke seg at berre ein av søknadene kjem frå kommunal forvaltning. Alle dei andre søknadene (bortsett frå to, som kjem frå bedrifter) er innsendt av eit FoU miljø. I mange tilfelle, men ikkje alle har desse samarbeid med ein kommunal eller regional offentleg aktør. Det er varierande kvalitet på søknadene innan offentlege utviklingsoppgåver på Vestlandet. Ingen av søknadene er gitt dei øvste karakterane 6 eller 7, medan fagpanelet har gitt ein del av søknadene relativt lave karakter. Ein del søknader er vurdert til karakter 4 eller 5, og mellom desse er det gjort ei innstilling om stønad. eiseliv Det var 15 reiselivsøknader. Fire søknader kom frå næringsbedrifter, 9 frå halvoffentlege institusjonar, og då primært FoU-miljø, og ein søknad kom frå ein kommune. Elleve av søknadane var forankra i etablerte satsingar. Dei aller fleste søknadane var opptekne av statistikk, analyse og kartlegging av problemstillingar og suksessfaktorar, slik ein forventa. Alle prosjekta treffer eitt eller fleire tema i utlysinga. Under evalueringa er det lagt stor vekt på regional relevans, at søknaden gjeld tema som er felles for heile eller store deler av næringa. På dette punktet slit søknadane frå næringa, som har meir fokus på eiga verksemd. Det er FoU-institusjonane som dominerar i søknadane, medan brukarane er meir fråverande. Ein suksessfaktor for å få meir og betre brukarretta forsking i reiselivet, som har regional relevans, er etablering av fleire målretta partnarskapsprogram, og få styringsgruppene til å vera aktive brukarar og oppdragsgivarar for forskingsmiljøa. To av søknadene er vurdert av panelet til karakter 6, og ein del søknader har nådd karakter 4 eller 5. I denne søknadsbunka er det også fleire som ikkje når godt opp. I hovudsak skuldast dette lite fokus på forsking, og meir på utviklingsprosess. Utlysing av midlar til hovudprosjekt frist oktober 2011 Ved fristen 12 oktober 2011 kom det inn 32 søknader om hovudprosjekt til egionalt forskingsfond Vestlandet og 4 søknader til fellesutlysinga innan Marin teknologi saman med Midt Norge og Nord Norge Av dei 32 søknadene vart 4 avviste i styremøte 20 oktober 2011 grunna formelle feil. Dei resterande 28 søknadene fordeler seg slik: Energi og Maritim sektor Bærekraftig mat Grøn Blå Offentlege utviklings oppgåver Samla 2011 (2010 tal i parentes) Søknader frå Sogn (9) og Fjordane Søknader frå (12) Hordaland Søknader frå (7) ogaland Samla (28) Tabell 2: Fordeling av innkomne godkjende søknader på adresse/fylke og tema oktober 2011 Som ein ser er det nedgang i talet på søknader frå Sogn og Fjordane, auke i talet frå ogaland og om lag stabilt tal søknader frå Hordaland. Søknader frå prosjektansvarlege i Hordaland og ogaland fordeler seg jamt på dei tre utlyste tema. Frå Sogn og Fjordane er det verd å merke seg at satsinga på 9

10 grøn mat, som gav god utteljing i 2010 er fråverande i Deler av frukt- og grønt miljøet i fylket er likevel med som partnarar i ein søknad der prosjektansvarleg er å finne i Hordaland. Trekk ved dei innkomne søknadene innan kvart tema Det er lyst ut midlar innan 3 ulike tema. Bærekraftig matproduksjon GØN MAT: Det var 5 søknader i kategori «grøn mat». I tillegg var det eitt prosjekt som var både blå og grøn mat. Alle prosjektsøknadane kom frå næringa, eller frå representantar frå næringa. Samla var det 10 næringsaktørar med, men fleire representerte store eller små netverk. Nettverksprosjekta kan ha større regional relevans enn søknader frå einskildverksemder. Det var samla 9 FoU-verksemder med i prosjekta, og eitt prosjekt hadde med to utanlandske FoU-verksemder i tillegg. Eitt av prosjekta ville utvikla nye produkt, medan dei 4 andre var opptekne av å forbetra eksisterande produkt eller prosessar. Det var tre hagebruksprosjekt, og to prosjekt husdyrbrukprosjekt. Det kombinerte prosjektet med «Blå mat» var også retta inn mot hagebruk. Alle prosjekta er innanfor tema i utlysinga, og er relevante på Vestlandet. Nokre prosjekt er relevante berre for ei bedrift, og andre er relevante for heile landet. Etter fagpanelet si vurdering er det stor variasjon på kvaliteten av prosjekta. BLÅ MAT: Det var 7 søknader i kategori «blå mat». Eitt av prosjekta var kombinert med grøn mat. Seks av prosjekta kom frå næringa. Samla var det 8 næringsaktørar med. Nokon av desse representerer nettverk av bedrifter eller leverandørar. Det var samla 11 FoU-verksemder med i prosjekta. Eitt prosjekt hadde med ein utanlandsk partner. Fem av prosjekta ville utvikla nye produkt, medan 3 av prosjekta var opptekne av å forbetra eksisterande produkt eller prosessar. To prosjekt var retta inn mot folkehelse, og eitt mot fiskehelse. Det var eitt prosjekt som var oppteken av ressursane, og to som var opptekne av å selja meir fisk. Eitt prosjekt hadde frukt- og grøntnæringa som målgruppe. Alle prosjekta er innanfor tema i utlysinga, og er relevante på Vestlandet. Nokre prosjekt er relevante berre for ei bedrift, og andre er relevante for heile landet. Etter fagpanelet si vurdering er det stor variasjon på kvaliteten av prosjekta. Energi og maritim sektor Dei 6 innkomne prosjekta fordeler seg med 2 på offshore vind og 4 innan energieffektivisering, produksjon og transport. Det kom ingen søknader innan miljøovervaking. Det var vidare berre eitt prosjekt som hadde opp til karakter 7. Gjennomgåande er prosjekta sterkare på innovasjonsgrad enn på forskingsgrad. Fordeling på tema: Energieffektivisering 4 Marin miljøovervaking 0 Offshore vind 2 Sum 6 Offentlege utviklingsoppgåver på Vestlandet Utlysinga innan offentlege utviklingsoppgåver femner vidt, og dei 10 godkjende søknadene fordeler seg slik: egional næringsutvikling/omstilling 3 Fornying av offentleg sektor med vekt på regional og kommunal tenesteproduksjon innan helse- og omsorgstenester og skule 5 Klimatilpassing og samfunnsberedskap: 2 Dei 10 søknadene fangar godt opp dei problemstillingane som er løfta fram i utlysinga. Innan regional næringsutvikling/omstilling er det fokus på grunnlaget for regionale spin-offs, studie av landskapsparkar som omstillingstiltak og eit meir systematisk fokus på det kunnskapsbaserte Hordaland/ogaland. 10

11 Punktet fornying av offentleg sektor har i 2011 fått eit noko meir spissa uttrykk, men har likevel tatt med seg undertema frå tidligare, t.d. innan integrasjon av framandkulturelle. To søknader med utgangspunkt i Universitetet i Stavanger fokuserer på kvar sin måte skulen sitt møte med framandkulturelle gjennom lærarutdanning og teater/dramaundervisning. Ein søknad kjem frå ansvarleg for kollektivsatsinga i Hordaland, der ein ønskjer ny kunnskap for å betre tenesta og to søknader rettar seg inn mot omsorgsteknologi, eit tema som var særleg adressert i utlysinga. Fire av desse søkjaraane har tidligare gjennomført forprosjekt. Dei to søknader innan klimatilpassing og samfunnsberedskap bygg begge på forprosjektarbeid med stønad frå FF Vestlandet. Det er verd å merke seg at berre ein av søknadene kjem frå kommunal forvaltning. Alle dei andre søknadene er innsendt av eit FoU miljø som samarbeider med ein aktør i offentleg sektor. 7 av søknadene bygg på eit forprosjekt finansiert av regionalt forskingsfond Vestlandet. Det er likevel ulik grad av referanse til forprosjektet. To søknader fekk forprosjektmidlar i juni og kjem alt i oktober med ny søknad. Dette er mellom dei søknadene der det kunne kome klarare fram kva resultat frå forprosjektet det vert bygd vidare på. II. f Tildelingar egionalt forskingsfond Vestlandet har tildelt over kr 60 mill i støtte til FoU til 85 prosjekt i 2010 og Søkjarar frå ogaland står bak halvparten av den totale porteføljen, med 42 prosjekt. Søkjarar frå Hordaland har fått støtte til 27 prosjekt og søkjarar frå Sogn og Fjordane til 10 prosjekt. Søkjarar frå andre fylke har fått støtte til 6 prosjekt. Mange av prosjekta har med partnarar frå fleire fylke. Prosjekt i offentleg sektor dominerer. Det er løyvd over kr 19 mill til 30 prosjekt innan denne sektoren. Dei to tematiske satsingane maritim/energi og blå mat har begge fått kring kr 15 mill i støtte til høvesvis 19 og 18 prosjekt. Innanfor grøn mat er det samla løyvd kr 10 mill til 10 prosjekt. Når det gjeld reiseliv, er det berre løyvd midlar til 8 forprosjekt i Samla løyving til reiselivsprosjekta er kr 1,6 mill. TAL SØKNADE MED TILSEGN FÅ KVAT FYLKE TEMA / UTLYSING H SF Andre TAL SUM K Maritim og energi. Sum 2010 og Blå mat. Sum 2010 og Grøn mat. Sum 2010 og Offentlege utviklingsoppgåver Sum 2010 og 2011 eiseliv. Sum SUM 2010 og Tabell 3: Tilsegn i 2010 og 2011 fordelt på tema/utlysing og adresse (fylke) for prosjektansvarleg I tabellane under vert prosjekta med tilsegn synleggjort slik dei fordeler seg på tema: TEMA: ENEGI OG MAITIM POSJEKT SOM E STØTTA i 2011 TAL SØKNADE FÅ KVAT FYLKE TYPE / UTLYSING H SF Andre TAL SUM K Forprosjekt Hovudprosjekt Sum Tabell 4: Tilsegn i 2011 innan tema Energi og maritim sektor - fordelt på adresse (fylke) for prosjektansvarleg 11

12 FOPOSJEKT 2011 SØKNADSFIST 13. APIL VEDTAK 22 JUNI. SØKJA FYLKE TITTEL SUM K Deep Well as Tverrfaglig forskningsfront for Subsea Well Intervention; forankring av et nytt markedssegment for norske kunnskapsarbeidsplasser. Green Marin DA H Utnytting av slam fra fiskeoppdrett til biogassproduksjon. ANGLE WIND AS Beregning av pålitelighet i girkasse for havmøller. NOSK AGUK AS VINDKAFTFOUM SOGN OG FJODANE Welding Technologies AS SF H Kogen i veksthusnæringa Energieffektivisering for bærekraftig veksthusproduksjon Nettintegrasjon av offshore vindkraft utenfor Sogn og Fjordane Diodelaser til cladding av inconel i ventilseter i subsea juletrær Tabell 5: Tema Energi- og maritim sektor forprosjekt med tilsegn i 2011 HOVUDPOSJEKT 2011 SØKNADSFIST 12. OKTOBE VEDTAK 21 DESEMBE SØKJA FYLKE TITTEL SUM K Ambientor AS Ambientor, TUBULENS studier, analysere, type, lengde og virkning av turbulens, og vindkrefter på konstruksjonen StormGeo AS H Improved offshore wind power forecasting system GOE-IP AS New method for Enhanced Oil ecovery using Microbial Selective Plugging Stiftelsen SINTEF A PowerUP - effektive verdikjeder for offshore vindmøller. 15%-potten saman med FF Midt-Noreg. S Tabell 6: Tema Energi- og maritim sektor hovudprosjekt med tilsegn i TEMA BÆEKAFTIG MATPODUKSJON - BLÅ MAT POSJEKT SOM E STØTTA I 2011 TAL SØKNADE FÅ KVAT FYLKE TYPE / UTLYSING H SF Andre TAL SUM K Forprosjekt Hovudprosjekt Sum Tabell 7: Tema Bærekraftig matproduksjon Blå mat prosjekt med tilsegn i 2011 fordelt på adresse (fylke) for prosjektansvarleg FOPOSJEKT 2011 SØKNADSFIST 13. APIL VEDTAK 22 JUNI SØKJA FYLKE TITTEL SUM K BLUE POTEIN AS H Identifisering av fiskepeptider med helseeffekter i human diett, med spesiell vekt på vektkontroll og diabetes. Havlandet Marin Yngel as SF Beinhelse hos torsk, -er mangel av vitamin D og K årsken til deformiteter? IIS-FOSKNINGSINVEST AS Ecostrong - utvikling av et økologisk probiotika produkt til oppdrettsfisk 12

13 Scalpro AS Seagarden ASA Green Marin DA H H Sesonguavhengig produksjon av kamskjellyngel i landbasert vekstanlegg For-prosjekt før introduksjon av naturlig lakseleukolektin i matvarer Oppdrett av 1 kilos settefisk av laks i landbasert saltvanns resirkuleringsanlegg Tabell 8: Tema Bærekraftig matproduksjon Blå mat forprosjekt med tilsegn i 2011 HOVUPOSJEKT 2011 SØKNADSFIST 12. OKTOBE VEDTAK 21 DESEMBE SØKJA FYLKE TITTEL SUM K Skretting Aquaculture esearch Omega-3 fettsyrer til atlantisk laks - hvor lite er nok? Seagarden ASA Nye funksjonelle næringsmidler basert på leukolektin fra laks SalmoBreed AS H Avl for betre hjartehelse hos oppdrettslaks Tabell 9: Tema Bærekraftig matproduksjon Blå mat hovudprosjekt med tilsegn i 2011 TEMA BÆEKAFIG MATPODUKSJON - GØN MAT POSJEKT SOM E STØTTA I 2011 TAL SØKNADE FÅ KVAT FYLKE TYPE / UTLYSING H SF Andre TAL SUM K Forprosjekt Hovudprosjekt Sum Tabell 10: Tema Bærekraftig matproduksjon Grøn mat prosjekt med tilsegn i 2011 fordelt på adresse (fylke) for prosjektansvarleg FOPOSJEKT 2011 SØKNADSFIST 13. APIL VEDTAK 22 JUNI SØKJA FYLKE TITTEL SUM K eime AGI AS Felling og frigjøring av fosforkomplekser fra husdyrgjødsel Måltidets Hus AS Industriell og gastronomisk tilbereding av råvarer - hvilke forskjeller finnes i sluttproduktet og hva er årsaken til forskjellene? Tabell 11: Tema Bærekraftig matproduksjon Grøn mat forprosjekt med tilsegn i 2011 HOVUDPOSJEKT 2011 SØKNADSFIST 12. OKTOBE VEDTAK 21 DESEMBE SØKJA FYLKE TITTEL SUM K Norsk Fruktrådgiving H Presisjonsgjødsling til eple og bringebær Hardanger ennesøy Tomat og Fruktpakkeri AS Lykopen og beta-karoten fra tomat; Et tomatbasert produkt med dok. høgt næringsinnh. med forbindelser som er gunstige for helsen. Tabell 12: Tema Bærekraftig matproduksjon Grøn mat hovudprosjekt med tilsegn i

14 TEMA: OFFENTLEGE UTVIKLINGSOPPGÅVE POSJEKT SOM E STØTTA i 2011 TAL SØKNADE FÅ KVAT FYLKE TYPE / UTLYSING H SF Andre TAL SUM K Forprosjekt Forprosjekt ekstra 1 1) Hovudprosjekt Sum ) Dette er eit fellesprosjekt for alle fylka, men som er ført på ogaland. Tabell 13: Tema Offentlege utviklingsoppgåver prosjekt med tilsegn i 2011 fordelt på adresse (fylke) for prosjektansvarleg FOPOSJEKT 2011 SØKNADSFIST 13. APIL VEDTAK 22 JUNI SØKJA FYLKE TITTEL SUM K Bioforsk Hvordan utforme og skjøtte grøntarealer i nærmiljøet slik at de bidrar til økt bruk, trivsel og bedre helse? Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) STIFTELSEN POLYTEC H Nyetablerte bedrifter i det regionale innovasjonssystemet - treffer virkemidlene? Utvikling av model for kommersialisering av regionale spin-offs. Stavanger kommune Velferdsteknologi i helse- og omsorgssektoren. HØGSKOLEN I BEGEN H Etablering av et hovedprosjekt innen omsorgsteknologi. Møreforsking Volda AS M Inn på tunet (IPT) i kommunal tenesteproduksjon - frå prosjekt til drift UNIVESITETET I STAVANGE Minoriteter, mangfold og lærerutdanning. Vestlandsforsking SF Lokal og regional sårbarhet for klimapolitikk. Tabell 14: Tema Offentlege utviklingsoppgåver forprosjekt med tilsegn i 2011 FOPOSJEKT 2011 SØKNADSFIST 11. OKTOBE VEDTAK 21 DESEMBE SØKJA FYLKE TITTEL SUM K IIS/HiB & Vestlandsforsking HSF Kompetansemekling i offentleg sektor Tabell 15: Tema Offentlege utviklingsoppgåver forprosjekt med tilsegn i 2011 HOVUDPOSJEKT 2011 SØKNADSFIST 12. OKTOBE VEDTAK 21 DESEMBE SØKJA FYLKE TITTEL SUM K Høgskolen i Bergen H Omsorgsteknologi i kommunene (Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor- FFVEST) Vestlandsforsking SF Arealplanlegging og beredskap for fremtidens klima Universitetet i Stavanger Minoritet og mangfold i lærerutdanning og skole Stavanger kommune Implementering av velferdsteknologi Stiftelsen Polytec egional Spin-off Akselerator Samarbeid med Agder A Stipendiatprogram for innovasjonsforsking Tabell 16: Tema Offentlege utviklingsoppgåver Hovudprosjekt med tilsegn i

15 TEMA: EISELIV POSJEKT SOM E STØTTA i 2011 TAL SØKNADE FÅ KVAT FYLKE TYPE / UTLYSING H SF Andre TAL SUM K Forprosjekt Sum Tabell 17: Tema eiseliv - prosjekt med tilsegn i 2011 fordelt på adresse (fylke) for prosjektansvarleg FOPOSJEKT 2011 SØKNADSFIST 13. APIL VEDTAK 22 JUNI SØKJA FYLKE TITTEL SUM K FJOD MOTOPAK AS Utvikling av modell for et opplevelsesbasert "ace Holidays" konsept MAGMA GEOPAK AS Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Vestlandsforsking Møreforsking Volda SF M Utvikling av bygdeturisme i Magma Geopark - på jakt etter mat! Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper Energiutbygging og miljøulemper: Verdsetting av miljøgoder sentrale for reiselivsnæringen. VESTAVEG: Turistveger i vest - fra produkt til marked. Travelistics - kartlegge, pilot-teste og planlegge eit heilheitleg system for styringsinformasjon for reiselivet. Ekstremsport som grunnlag for reiselivsutvikling og busetnad. Vestlandsforsking Tabell 18: Tema eiseliv forprosjekt med tilsegn i 2011 SF Berekraftige naturopplevingar i verdsklasse. Korleis kombinere måla om berekraftig reiseliv og auka verdiskaping i Sogn og Fjordane? II g Samarbeid med andre fond Det er etablert eit samarbeid med fondsregion Agder der målet er å få opp eit regionalt stipendiatprogram for innovasjonsforsking med fokus på viktige utfordringar i dei to fondsregionane. Eit forprosjekt vart starta i 2010 og sluttført i Samarbeidet har løyste deretter i desember 2011 ut ei løyving frå Forskingsrådet på kr som skal nyttast i åra egionalt forskingsfond Vestlandet har i samarbeid med egionalt forskingsfond Midt Noreg finansiert to prosjekt med midlar frå 15 % potten. Det eine knytt til problema med lakselus, der prosjektansvarleg frå vestlandet har ein viktig samarbeidspart i Midt Noreg. Den andre knytt til offshore vindkraft, der prosjektansvarleg i Midt Noreg har ein viktig samarbeidspart på Vestlandet. Både fiskehelse og offshore vindkraft er mellom dei prioriterte tema for begge fonda. Dei tre fondsregionane Vestlandet, Midt Noreg og Nord Noreg søkte saman til Forskingsrådet om å få midlar til å lyse ut forskingsprosjekt innan temaområde marin teknologi. Forskingsrådet løyve våren 2011 kr til dette føremålet. Samarbeidet vart sett opp med Hordaland fylkeskommune/egionalt forskingsfond Vestlandet som prosjektansvarleg og med Sør Trøndelag fylkeskommune/egionalt forskingsfond Midt Noreg som prosjektleiar. Utlysinga hadde frist 13 oktober, og eit eige felles styre på tre personar fekk i oppdrag å gjennomføre vedtak. Endeleg vedtak vart først fatta våren

16 III esultatrapportering III a Indikatorar med omsyn til tildeling Kjønnsfordelinga innan leiinga av prosjekt med tilsegn om stønad i 2011 er undersøkt. Kvinnedelen utgjer samla sett 30 %. Dette er under den nasjonale målsetnaden om minst 40 %. Prosjektleiar Prosjektansvarleg Kvinne Mann Kvinne Mann Hovudprosjekt Forprosjekt Totalt Tabell 19 : Kjønnsfordeling på prosjektleiar og prosjektansvarleg Kostnadsstad er undersøkt. Det synleggjer at meir enn halvparten av dei prosjektansvarlege er bedrifter innan kategorien næringsliv. egionalt forskingsfond Vestlandet har lagt stor vekt på å engasjere bedriftene som søkjarar. I 2011 var to av fire utlysingstema retta utelukkande mot bedrifter. Offentleg sektor er den søkjargruppa med færrast tilsegn. Det vert no arbeidd systematisk med å auke denne delen av søkjargruppa (sjå avsnitt II d). Tabellane under gir fleire detaljar om kostnadsstad og kategori søkjargruppe med tilsegn. Sektor Kroner i tilsegn % av samla tilsegn Næringsliv % Offentleg sektor % Instituttsektoren % UiH sektoren % Samla % Tabell 20 : Prosjekt med tilsegn fordelt på kostnadsstad - kronebeløp og prosentvis del av fordeling Prosjekttype Bedrifter Offentlege verksemd FOU-institusjonar Hovudprosjekt Forprosjekt Samla Tabell 21: Prosjekt fordelt på kategori stønadsmottakar - prosjektansvarleg III b ESULTAT på sentrale indikatorar (pr ) Dei 10 hovudprosjekta som fekk tilsegn i september 2010 med oppstart vinteren 2010/2011 leverte alle sin første årsrapport ved utgangen av februar Prosjekta har rapportert på følgjande viktige resultatindikatorar: esultatformidling I rapporteringsperioden Akkumulert Formidlingstiltak gjennomført mot relevante målgrupper Almenrettede formidlingstiltak 2 2 Oppslag i massemedia 8 8 Kommersielle resultater med bidrag fra prosjektet I rapporteringsperioden Akkumulert Ferdigstilte nye/forbedrete produkter Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 2 2 Ferdigstilte nye/forbedrede tjenester egistrerte patenter 1 1 Inngåtte lisensieringskontrakter Ny virksomhet I rapporteringsperioden Akkumulert Nye foretak som følge av prosjektet Nye forretningsområder i eksisterende bedrift Innføring av nye/forbedrete metoder/modeller/teknologier for økt I rapporteringsperioden Akkumulert 16

17 verdiskapning Innført ny teknologi/prosess/tjeneste i eget foretak 1 1 Samarbeidende bedrifter som har innført ny teknologi/prosess/tjeneste Bedrifter utenfor prosjekter som har innført nye/forbedrete teknologi/prosess/tjeneste Doktorgrader I rapporteringsperioden Akkumulert Avlagte doktorgrader Publiseringsdata Det skal her gis opplysninger om vitenskapelige og faglige publikasjoner/foredrag for hele prosjektperioden. Publikasjon I rapporteringsperioden Akkumulert Publiserte artikler i vitenskapelige tidsskrifter 4 4 Publiserte artikler i andre faglige tidsskrifter 4 4 Utgitte bøker Publiserte foredrag fra nasjonale møter/konferanser Publiserte foredrag fra internasjonale møter/konferanser Øvrige rapporter, foredrag, presentasjoner fra faglige møter Tabell 22: esultatindikatorar frå hovudprosjekt med stønad frå egionalt forskingsfond Vestlandet i 2010 etter første års aktivitet n = 10. III c ekruttering til andre virkemidlar egionalt forskingsfond Vestlandet har ovanfor søkjarar frå næringslivet føreset at finansieringsplanen skal innehelde midlar frå Skattefunn dersom dette er mogeleg. Slik ønskjer fondet å rekruttere bedriftene til å nytte denne ordninga. Ein legg vekt på ei nær kopling mellom egionale forskingsfond Vestlandet og dei fylkesvise VI programma. Sekretariatsleiar for egionalt forskingsfond Vestlandet er prosjektleiar for VI i Hordland, og det vert gjennomført fleire fellesmøte mellom VI prosjekta i dei tre fylka som utgjer fondsregionen på Vestlandet. Det vert vidare streka under at eit forprosjekt i egionalt forskingsfond Vestlandet gjerne kan vere kalifiseringsstønad til anna program eller virkemiddelområde enn det som fondet sjølv kan tilby. Andre program i Forskingsrådet eller ulike program innan Innovasjon Noreg er slike muligheiter som fondet informerer søkjarar og prosjekteigarar om. egionalt forskingsfond Vestlandet arbeider løpande med å finne ei tydeleg og komplementær rolle i høve til resten av det regionale virkemiddelapparatet. Plasseringa av fondet i fylkeskommunen gjer det saumlaust å kople fondsarbeidet mot fylkeskommunale virkemiddelordningar. Likeeins vert det arbeidd med å knyte fondet sitt arbeid opp mot Innovasjon Noreg. I samband med regional fagvurdering av forprosjekt er sentrale medarbeidarar frå Innovasjon Noreg trekt med i arbeidet. Vidare har ein konsultert Innovasjon Noreg for å sikre at prosjekt med søknad til det regionale fondet ikkje har kryssfinansiering frå deira ordningar. 17

18 IV OPPSUMMEING I HØVE TIL HOVUDMÅL Det regionale forskingsfondet skal medverke til å få fram og ta i bruk ny kunnskap om viktige utviklingsoppgåver på Vestlandet. Arbeidet med fondet skal søkje å møte viktige regionale utfordringar ved å bygge på dei føremoner og faglege tyngdepunk som alt er i dei tre Vestlandsfylka. Utlysing av midlar frå det egionale forskingsfondet på Vestlandet vil vere opne for alle relevante forskingsfaglege miljø både innan og utanfor dei tre fylka. Også i 2011 har egionalt forskingsfond medverka til å få fram ny kunnskap om viktige utviklingsoppgåver på Vestlandet. Alle hovudprosjekt vert vurdert av nasjonalt fagpanel organisert av Noregs forskingsfond. Prosjekta som i 2011 har fått stønad frå fondet held derfor høg forskingsfagleg kvalitet. Ein har vidare makta å engasjere både bedrifter, forskingsinstitutt og UH sektoren inn mot fondet sine utlysingar. At fleirtalet søknadene kjem frå bedrifter er også i tråd med styret sine ambisjonar. Ein har derimot ikkje nådd like godt fram til offentleg verksemder. Stavanger kommune er einsleg som offentleg verksemd med tilsegn om prosjektmidlar, då dei både har arbeidd med eit forprosjekt og eit hovudprosjekt i Dei offentlege verksemdene har derfor vore ei særskilt prioritert målgruppe for fondet sitt arbeid i Samarbeidet med KS Vestlandet, utvalet av aktive og engasjerte rådmenn og prosjektet Kompetansemekling i kommunal sektor, er mellom dei grep som er under utvikling. Som ei oppsummering av dette bad styret sekretariatet ta initiativ til å få arbeidd fram eit eige program for regional forsking i kommunal sektor. Eit utkast til dette programmet vil verte lagt fram for det nye styret i fondet våren Prosjekta adresserer utviklsamt viktige utfordringar på Vestlandet. Dei bedriftsretta utlysingane har trekt til seg prosjekt innan sentrale næringsområde som akvakultur, olje/gass, landbruk og bioteknologi for å nemne noko. Innan offentleg sektor er det mellom anna søkelys på klimatilpassing og arealplanlegging i ein vestnorsk kontekst, regionale kunnskap om føresetnader for spin-off frå viktige vestnorske næringsklynger, utvikling og bruk av omsorgsteknologi i kommunal sektor og minoritetar og mangfald i lærarutdanning og skule på Vestlandet. Likevel er det viktig å reise spørsmålet om utlysingane og prosjekta med tilsegn når fram til dei unike Vestnorske problemstillingane, og at fondet slik sett møter regionale utfordringar slik ingen andre gjer det. Undervegsevalueringa som NIFU gjennomfører etter oppdrag frå Forskingsrådet viser at dei regionale fonda når mange søkjarar som tidligare ikkje har søkt om forskingsmidlar. Dette tyder på at nærleik til potensielle søkjarane kan stimulerer nye aktørar på banen. For måloppnåinga i arbeidet med regionale forskingsfond er dette eit viktig resultat. Men framleis må ein søkje å få tydeligare fram kva det særlege Vestnorske representerer med omsyn til problemstillingar det kan verte forska på. Skal ein søkje etter regionale problemstillingar utan nasjonal merksemd? Då er truleg ikkje klassiske vestnorske næringar som olje, gass, marin sektor eller maritim verksemd der ein skal leite. Alle desse har fokus i Noregs forskingsråd gjennom eigne nasjonale programsatsingar. Eller skal ein søkje ei innplassering i desse nasjonale programma gjennom å rette seg mot særlege søkjargrupper eller ein tidligare fase i innovasjonsarbeidet. Og kva er det Vestlandet faktisk treng om 5 år, når resultata av nyss oppstarta forsking materialiserer seg i ny kunnskap? Spørsmål som dette vil i det vidare måtte bli drøfta nærare. Både i det løpande styrearbeidet, og ikkje minst når dei tre fylkeskommunane hausten 2012 skal utvikle og vedta ei ny bestilling til fondsstyret. 18