Kunstproduksjonssenteret Seanse, presentasjon av evalueringsrapporten Infrastruktur for kvalitet? og framlegg om løyving til drift i 2013

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Øivind Schanche Saksnr Utval Møtedato Kultur- og folkehelseutvalet Kunstproduksjonssenteret Seanse, presentasjon av evalueringsrapporten Infrastruktur for kvalitet? og framlegg om løyving til drift i 2013 Bakgrunn SEANSE er eit senter for kunstproduksjon, knytt til Høgskulen i Volda, og blir drifta som ein partnarskap mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og Høgskulen i Volda. Dei siste åra har senteret også fått tilskot frå Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet v/norsk Kulturråd. Prosjektet starta under namnet Prøvekluten i 2004 og blei fast etablert som SEANSE hausten Bakgrunnen var at Møre og Romsdal fylke tidleg hadde særs god organisering av Den kulturelle skulesekken (DKS), og ein såg snart at det var mangel på kvalitetsmessige gode kunstproduksjonar, særleg då ordninga med DKS vart landsomfattande. (I Møre og Romsdal hadde ein fast organisering og drift av DKS 2-3 år før ordninga blei lansert som ei nasjonal satsing.) Seanse sitt hovudmål er å styrkje kvalitet og nyskaping i kunst for og med barn og unge, i nært samarbeid med både kunst- og utdanningsfeltet. Kjerneverksemda er å gjennomføre kunstnaropphald og kunstnarverkstader der kunstnargrupper innanfor ei rad genre og kunstuttrykk etter søknad får tilbod om opphald og å arbeide med sine produksjonar under kompetent rettleiing. Dette gjeld så vel kunstnarleg rettleiing som formidlingstilrettelegging. Elles kan målsettingane for SEANSE samanfattast som følgjer: Å stimulere til kunstproduksjonar av høg kvalitet for barn og unge over heile landet. Å vere ein kompetanse- og utviklingsarena for samarbeid mellom barnehage, skule og kunst. Å ta del i utvikling av kunstutdanning på alle nivå i skuleverket. Å invitere til felles kunstprosjekt og møte mellom kunstnarar frå fleire land og kulturar. Å ta del i og bidra i den internasjonale debatten om utvikling og danning i og gjennom kunst. Ved etableringa av Seanse blei det lagt særleg vekt på å skape vilkår for samarbeid mellom dei kunstfaglege og barnefaglege miljøa.

2 Side 2 Økonomisk fundament for drifta hittil Frå 2004 t.o.m har Seanse motteke økonomisk støtte frå Møre og Romsdal fylkeskommune og Høgskulen i Volda. Møre og Romsdal fylkeskommune sine løyvingar var i perioden finansiert frå ramma regionale utviklingsmidlar. Løyving for kvart av åra var om lag 1,3 mill kroner. I 2012 løyvde Møre og Romsdal fylkeskommune kr til Seanse. Høgskulen har støtta drifta både med økonomiske tilskot og med infrastruktur til drift. I tillegg løyvde staten via Kunstløftet i 2008 kr kr i I åra 2009, 2010, 2011 og 2012 har Kunnskapsdepartementet via utdanningsdirektoratet løyvd kr for kvart av åra frå ramma Kunstløftet 2. For 2011 og 2012 har Kulturdepartementet løyvd kr for kvart av åra. I tillegg har senteret etter søknader motteke ein del mindre prosjekttilskot frå ymse hald. (Kultursenteret i Bodø, Film og Kino, Fond for utøvande kunstnarar). Denne økonomiske plattforma er ikkje tilstrekkeleg stor og solid til forutseieleg og forsvarleg drift av verksemda. Organisering Seanse er organisert som ein del av avdeling for kulturfag ved Høgskulen i Volda. Det inneber m.a. at dei to som er tilsett for å drive Seanse, er tilsette ved høgskulen. Vidare har Seanse eit styre med representasjon frå Seanse sine stiftarar og eigarar. I tillegg har Seanse eit fagleg råd. Det er også definert ei arbeidsgruppe for Seanse med representasjon av kompetansepersonar frå ulike fagområde ved høgskulen. Dei personane som pt er involvert i arbeidet med Seanse er: Tilsette: Marit Ulvund - Senterleiar i 100 % stilling frå hausten 2012 Karstein Solli kunstnarleg leiar, 30 % stilling Siv Tone Myklebust administrativ støtte, 20 % stilling I tillegg kjem støttefunksjonar for administrasjon, økonomi og drift frå avdeling for kulturfag og sentraladministrasjonen ved høgskulen. Styret Jacob Kjøde Høgskuledirektør ved Høgskulen i Volda Anne Øye Prorektor ved Høgskulen i Volda Øivind Schanche Assisterande fylkeskultursjef i Møre og Romsdal fylkeskommune Fagleg råd Elisabeth Aalmo Norsk film Johannes Joner Oslo Nye Teater Jorunn Marie Kvernberg Musikar, folkemusikkgruppa Tindra Margrethe Henden Aaraas - Kulturentreprenør og forfattar Arbeidsgruppe - Høgskulen i Volda Sissel Midtlid, kunst og handverk Øystein Salhus, musikk Gaute Hareide, film/foto Marit Ulvund, drama/teater Karstein Solli, dans/scenekunst Magnar Åm, musikk

3 Side 3 Gunnar Strøm, animasjon/film I sak KF-29/12 gjorde utvalet følgjande vedtak i 2 punkt: 1. Kultur- og folkehelseutvalet løyver kr til drifta av Seanse i Løyvinga vert finansiert over posten Ymse kulturtiltak. 2. Det er ein føresetnad for slik løyving at Seanse får utarbeidd ein rapport om drifta. Analysedelen av rapporten skal vere bygd på empirisk forsking. Rapporten vert å leggje fram for Kultur- og folkehelseutvalet så snart han ligg føre. Evalueringsrapporten Viser til pkt 2 i vedtaket i sak KF-29/12. Evalueringsoppdraget gjekk til Telemarksforsking. Ultimo oktober leverte dei rapporten Infrastruktur for kvalitet? Evaluering av Seanse senter for kunstproduksjon. TF-rapport nr Rapporten er muleg å lese/laste ned på: Fylkeskultursjefen meiner generelt at Telemarksforsking har levert rapport i tråd med bestilling. Særleg gjeld dette empirisk metode og dokumentasjon. Det vil bli for omfattande i denne samanhengen å presentere ein komplett analyse av heile rapporten. Derfor gjer vi ei avgrensing ved å peike på ein del sentrale konklusjonar, problemstillingar og utfordringar. Kap 4 i rapporten handlar om resultat, konklusjonar og tilrådingar. Sitat:.. Som vi tidligere har vært inne på, innebærer både disse problemstillingene og de overordnede målene med Seanse en form for todeling av virksomheten mellom kunstproduksjon på den ene siden og arenabygging på den andre siden. Dels skal de arbeide for å øke antallet på og kvaliteten på kunstproduksjonene som tilbys barn, både i og utenfor skoleverket. Dels skal de også jobbe miljøbyggende og som en utviklingsaktør for et helt felt, som nettopp blir til i skjæringspunktet mellom to sektorer. (Kunst og skole.) Disse formålene og delene av virksomheten er nødvendigvis gjensidig avhengige og har en form for interaksjon mellom seg, men vi mener det er fornuftig å behandle disse områdene separat Kap 4.1 Kunstproduksjon Kunstnerne mener i stor grad at Seanse bidrar til kvalitetsheving av kunstproduksjonene gjennom å gi rom, tid og kvalifisert veiledning. Få er kritiske eller negative. Kunstnerne mener at både kunstnerisk og barnefaglig kvalitet økte som følge av samarbeidet med Seanse, med svak overvekt av økt kunstnerisk kvalitet. Kunstneroppholdene oppfattes som en god produksjonsarena med god kollegial dialog og lærerike prøvevisninger. Det er meir uklarhet i forhold til veiledningsrollen. Mange er positive også til denne, men det ser ut til å være et behov for en viss forventningsavklaring i forhold til denne funksjonen. Noen funn i surveyen og i Ksys-systemet (Den nasjonale databasen for DKSproduksjonar) peker i retning av at Seanses arbeid har ført til en kvantitativ økning i antall produksjoner. Dette er imidlertid vanskelig å påvise sikkert.

4 Side 4 Usikkerheten skyldes bl.a. den grunnleggende metodiske utfordringen i å dokumentere kva viss ikkje, altså det kontrafaktiske Fleire av produksjonene som er blitt til gjennom kunstneropphold ved Seanse har blitt vist i/kjøpt opp av Den kulturelle skolesekken. Hvor mange produksjoner, ev hvor stor andel av disse Seansestøttede produksjonene som har blitt brukt av DKS er utfordrende å tallfeste nøyaktig. Dette skyldes til dels en dokumentasjon av produksjonene som godt kunne ha vært meir systematisk, samt potensielle feilkilder i Ksys-systemet. For årene er et sted mellom 35 og 50 % av produksjonene brukt i DKS. Blant produksjonene er scenekunstproduksjoner i stort flertall. Over 50 % av produksjonene med kunstneropphold ved Seanse er innenfor scenekunst. Er det behov for Seanse som produksjonsmiljø? Kunstnerne mener i stor grad at det er behov for Seanse: 91 % av kunstnerne mener at Seanse er en arena som i stor eller svært stor grad dekker et behov. Hele 72 % svarer i svært stor grad. Kunstnerne mener dessuten at institusjonen er godt utviklet slik den framstår. Fleire mener nok at det ligger forbedringspotensiale i institusjonen, noe annet ville være underlig. Fleire peker på små ressurser som hemmende. Som ventet mener fleire at andre instruktører ville heve kvaliteten ytterligere. Andre igjen peker på en (uheldig) slagside i form av for mange scenekunstproduksjoner, mens noen få ønsker enda større fokus på pedagogisk perspektiv, målsettinger og metoder. Seanse fyller åpenbart et behov for produksjonsstøtte, både gjennom faglig og en viss økonomisk bistand i en produksjonsfase. Informanter fra det bredere feltperspektivet gir meir varierte tilbakemeldinger om Seanses relevans. Mange har hørt noe om tilbudet og kompetanse, men vet så lite at de ikke er i stand til å gi en god vurdering. Dette er et problem for Seanse, da denne manglende gjennomslagskraften sår tvil om de i tilstrekkelig grad lykkes med sine nasjonale ambisjoner. De står i fare for å bli vurdert som interne og regionale. Til tross for lite kunnskap og et mulig konkurranseforhold: De aller fleste DKS-produsentene er enige i at det er behov for et senter à la Seanse. Det pekes bl.a. på behovet for en samordnende aktør, produksjonsstøtte og kompetanse utenfor institusjonene (tilpasset frifeltet), og at kunstnerne trenger nettverk og samhandlingsarenaer for produksjon og utvikling av idéer for målgruppa barn og unge. Som kunstproduksjonsarena er Seanse et tilbud som tilsynelatende er unikt gjennom en kombinasjon av opphold, kunstnerisk og pedagogisk veiledning, økonomisk støtte og testvisning. Så langt vi har bragt på det rene er det ingen andre som har denne kombinasjonen. Det er også unison enighet om at denne rolla fyller en funksjon og dekker et behov. Brukerne med erfaring fra Seanse er også gjennomgående fornøyd med tilbudet, sjøl om enkelte har noen innvendinger. Kap 4.2 Samarbeids- og utviklingsarena På et konkret nivå er det ikke tvil om at Seanse i sine fire - fem aktive virkeår har skapt en rekke arenaer for utveksling av kunnskap og erfaringer Fra 2008 til 2012 har Seanse vært ansvarlig for 5-6 workshops, 8-9 seminarer eller konferanser. Disse har hatt tilsynelatende bred deltakelse, både nasjonalt

5 Side 5 og internasjonalt og har dekket fleire fagfelt og kompetanseområder. I den grad disse arrangementene er omtalt i vår empiri, er det gjennomgående i positive vendinger Relevant spørsmålsstilling i undersøkelsen: Oppfattes Seanse som relevant arena for å utvikle kvalitet innen barnekunstfeltet? Kunstnerne (brukerperspektivet) mener i stor grad at det er skapt en vellykket arena for samarbeid mellom kunst og pedagogikk, eller kunstfaglige og barnefaglige målsettinger. 70 % av de spurte brukerne mener at Seanse har bidratt til at man tenker og snakker sammen på nye måter i forholdet mellom utdanningssektoren og kunstfeltet. Dette begrunnes bl.a. med at Seanse setter eksplisitt fokus på forholdet mellom kunst og skole og dessutan arrangerer møter mellom utdanningsinstitusjoner og kunstnere. I tillegg trekkes målgruppene inn i arbeidet med produksjonene i produksjonsfasen. Avslutningsvis gir evalueringsrapporten i dette kapitlet nokre tilrådingar for Seanse si vidare utvikling. Då desse er med på å prege fylkeskultursjefen si innstilling i saka, blir nokre av dei teke med i denne samanhengen. Det er et overordna nasjonalt behov for å vurdere ansvars- og arbeidsfordelingen mellom prosjekter og aktører innenfor barnekunstfeltet som sådan. Dette ansvaret ligger ikke primært til Seanse, men en tydeliggjøring av Seanses arbeid og prioritering vil være med på å bidra til dette. Seanse bør markedsføre sitt tilbud bedre mot de mange potensielle kunstnerne som kan ha behov for nytte av senteret. Større kjennskap til Seanse vil medføre (enda) større etterspørsel, større mulighet til å velge ut kvalitet og genrebredde, bedre synliggjøring av behovet for Seanse og dermed også en tydeligere legitimering av virksomheten og sannsynliggjøring for kulturpolitisk gjennomslag.. Seanse bør, særlig i lys av sitt ambisjonsnivå, arbeide bedre med dokumentasjon og oppfølging av de produksjoner som de er involvert i Dette vil både bidra til å dokumentere Seanses reelle resultater, bygge opp under senterets eksistensberettigelse og fungere som rettesnor for det løpende arbeidet. Vurdering Seanse har utvikla ei solid fagleg plattform på feltet kunst/kultur i høve barn og unge. Det forhold at staten i 2012 valde å kanalisere 1 mill kroner i utviklingsmidlar knytt til prosjektet Teaching artist Norge er eit godt døme på dette. Dette var imidlertid øyremerka prosjektmidlar som ikkje kunne nyttast til drift av kjerneverksemda. Sjølv om evalueringsrapporten i sum konkluderer positivt om både innhald og struktur i verksemda til Seanse, er det innlysande at det ligg fleire forbetringspotensiale i den vidare utvikling av senteret. Men til dette trengs det ressursar i form av m.a. ein forutseieleg økonomi.

6 Side 6 7. februar d.å. hadde dekan Aud Folkestad og dagleg leiar i Seanse Marit Ulvund møte med statssekretærane både i Kulturdepartementet og Utdanningsdepartementet. Møtet er i etterkant karakterisert som svært positivt. Følgjande moment frå møtet kan framhevast: Fast plass for Seanse i statsbudsjettet både i Kulturdepartementet og Utdanningsdepartementet er i seg sjølv eit gjennombrot. Begge stassekretærane (Elisabeth Dahle og Kjersti Stenseng) og dei andre representantane frå KD som var til stades i møtet, oppfattar Seanse som eit viktig tiltak med høg fagleg kvalitet og nasjonal relevans. Det er problematisk å auke tildelinga til Seanse innafor gjeldande budsjettrammer. Det trengs auke i ramma for at nokon skal få meir, same kor godt prosjektet er. Det er viktig med politisk press for å auke rammene på post 74 i begge departement. Møre og Romsdal fylkeskommune må gje tydeleg signal om at Seanse har topp prioritet i høve kulturtiltak som ein ønskjer støtte til. Kjersti Stenseng såg for seg at Seanse særleg kunne vere eit senter med ansvar for og fokus på praktisk kunstnarleg arbeid for barn, og meinte at dette vil vere eit nyttig supplement til Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa i Bodø. Det hadde vore positivt for vurderinga av Seanse om fleire fylke stod bak senteret, noko som også hadde gjort det lettare å argumentere for auka løyving. Det er no avgjerande at det vert arbeidd både politisk og administrativt i høve auke av løyvingane til Seanse i samband med statsbudsjettet for Det vart vidare halde fram i møtet at begge departement ville gjere det dei kunne for å auke løyvingane i Fylkeskultursjefen meiner m.a. på bakgrunn av signala frå staten og det forhold at Seanse har eit arbeidsgjevaransvar å ivareta, at Møre og Romsdal fylkeskommune også for 2013 må gje driftstilskot til Seanse. Forslag til vedtak: 1. Kultur- og folkehelseutvalet er godt nøgd med den positive evalueringsrapporten Infrastruktur for kvalitet? Evaluering av Seanse - senter for kunstproduksjon. Kultur- og folkehelseutvalet meiner rapporten kan vere eit godt grunnlag for det vidare arbeidet med å sikre ei meir berekraftig og forutseieleg økonomisk ramme for drifta av Seanse. 2. Kultur- og folkehelseutvalet løyver kr til drifta av Seanse i Løyvinga vert finansiert over posten Ymse kulturtiltak. Arvid Blindheim fylkeskultursjef