Veien videre Nanovitenskap, nanoteknologi, nye materialer og mikroteknologi Oppsummering av innspill. Dialogmøtet Forskningsrådet, 15.2.

Transkript

1 Veien videre Nanovitenskap, nanoteknologi, nye materialer og mikroteknologi Oppsummering av innspill Dialogmøtet Forskningsrådet,

2 Svar på inviterte innspill Hvem Antall svar Svarprosent Kommentar UoH-sektor UiO ett koordinert svar! Bra! Institutter (inkl. DnV) 6 46 Næringslivet 9 56 LO svart per blogg Forvaltningen 3 50 Klima og forurensingsdirektoratet samt Innovasjon Norge svarte per blogg Interesseorganisasjoner og andre 2 22 Grand total I tillegg: 10 innspill på bloggen 2

3 8.1 Forskningstemaer for å adressere samfunnsutfordringer Generelt Innspill innen Energi, Helse/helseutfordringer, Miljø, Mat, Klima Innspillene sammenfallende med nanovt strategiens anbefalinger, samt NANOMATs programplan Noe ulik vektlegging innen UoH og industri Industrien er mer opptatt av implementering av dagens kunnskap Forutsetning for at teknologien skal utgjøre en forskjell o fokus på en samfunnsmessig robust teknologiutvikling 3

4 8.1 Samfunnsutfordringer (1) Energi fornybare energiformer (sol, vind, batteri, membran), høste og omforme energieffektive produksjonsprosesser, energihøsting, energisparing, energidistribusjon, energieffektive bygningsmaterialer Miljø bærekraftige produksjonsløsninger, grønne og mindre giftige råvarer, energieffektive prosesser i produksjon og transport, resirkulering Helse/helseutfodringer helsediagnostikk, pasientovervåkning, behandling, sensorer, biomaterialer, vaksineutvikling Integrasjon av nanotek i bioteknologisk forskning 4

5 8.1 Samfunnsutfordringer (2) IKT mikroteknologi, mikroelektronikk, integrasjon/konvergens av nanoteknologiene lagring, sensorer, elektrooptiske, display Mat aktiv emballasje (holdbarhet, overvåkning, merking), sikre matressurser og unngå å kaste mat bærekraftig bruk av teknologiene innenfor matproduksjon og havbruk Globalt global tilgang på rent vann effektiv bruk av råvarer, redusere presset på råvarer i 3. verden klimautfordringer, bærekraftig matvareproduksjon Klima CO 2 fangst, miljøovervåkning, sensorer 5

6 8.1 Samfunnsutfordringer (3) Teknologiene må bidra til bærekraft: Utilsiktede miljøbelastninger av nanomaterialer må adresseres Regelverk, testmetoder, risiko, kartlegging av produkter Ny teknologi må beskytte miljøet, være mindre forurensende og utnytte ressurser på en bærekratig måte Kunnskapsoppbygging innenfor området = bygge beredskap Komplementær kunnskapsoppbygging industri og akademia Beslutningsprosesser for implementering av ny teknologi Menigmanns involvering i beslutningsprosesser, demokratiutvikling Helseutfordringer knyttet til produksjon Mer om disse temaene under punkt 8.3 6

7 8.2 Forskningstemaer for verdiskaping Generelt Mange av de samme temaene som under 8.1 Samfunnsutfordringene De tre store Energi & Miljø, Helse og IKT viktige Stor samstemmighet mellom aktørene Mange nevner: En forutsetning er fokus på en samfunnsmessig robust teknologiutvikling 7

8 8.2 Verdiskaping (1) Energi Solceller/silisium; - videreutvikle eksisterende aktiviteter Andre fornybare energiformer (vind, batteri, membran), høste og omforme Energieffektivisering i prosesser, energihøsting, energisparing, energidistribusjon, energieffektive bygningsmaterialer Industrielle anvendelser Industrielle prosesser, miljø, kritisk infrastruktur, fartøy, gass/oljeutvinning Produktutvikling; - spesielt sammen med transportindustrien og særlig bilfabrikantene Lette og sterke konstruksjonsmaterialer inklusive kompositter Emballasje, barrierematerialer, porøse strukturer Miljø/klima Energieffektive prosesser i produksjon og transport, resirkulering CO 2 fangst, sensorer 8

9 8.2 Verdiskaping (2) Helse/helseutfordringer helsediagnostikk (in vivo), pasientovervåkning, behandling, sensorer, biomaterialer Integrasjon av nanoteknologi i bioteknologisk forskning IKT Komponenter, systemer og prosesser basert på nanovt Nye målemetoder, sensorteknologi (integrasjon av funksjonelle materialer, i arktiske og marine miljø og basert på Si-teknologi) Miniatyrisering av integrerte kretser, signalprosessering og lagring Mikroenergikilder Optiske systemer Materialutvikling, integrasjon/konvergens av nanoteknologiene 9

10 8.2 Verdiskaping (3) På lengre sikt Nasjonale ressurser: Havbruk og skogbruk (nanofibre) Forbedret emballasje vil gi store gevinster Industrien har forutsetninger til å ta i bruk nanoteknologiske løsninger Nye områder som grenser til dagens etablerte industrier Maritime og marine anvendelser Nanomaterialer (partikler, kompositter, tynnfilmstrukturer, biomaterialer) Innovasjoner og nyetableringer som ikke finner tilhørighet i et sterkt norsk miljø i dag Breddeforskning; vet ikke i dag hvor verdiskapningen vil komme Verdiskaping i vid forstand: Forbrukere, arbeidstakere, beskytte miljøet, og fremme kretsløp og gjenbruk av ressurser (ELSA og HMS) 10

11 8.3 Forskningstemaer for å ivareta en samfunnsmessig robust teknologiutvikling Generelt Problemstillinger knyttet til ELSA og HMS helt sentralt trekkes også fram under samfunnsutfordringer (8.1) UoH-sektoren mest opptatt av helserelaterte problemstillinger (ELSA) gjelder også instituttsektoren, mens næringslivet er mindre spesifikk på dette feltet. Instituttsektoren, næringslivet og forvaltningen har stort fokus på og er mer spesifikk på HMS-problemstillinger og problemstillinger knyttet til ytre miljø. Næringslivet vektlegger i tillegg energi og miljø Alle er opptatt av de legale aspektene ved ELSA (EU code of conduct ) 11

12 8.3 Samfunnsmessig robust teknologiutvikling (1) ELSA Helserelaterte problemstillinger: Pasientovervåkning diagnostisering og oppfølging Nasjonale og internasjonale organer for å drøfte samfunnsmessige, etiske og legale perspektiver HMS Behov for regulering (EU Code of Conduct) Utvikling av metoder for måling og identifikasjon av nanopartikler Effekter på celler, miljø, opptaksmekanismer Sikker produksjon og anvendelse av nanoteknologi (nanotoksikologi) Emballasje, antimikrobielle og selvrensende overflater, langtransportert luftforurensning 12

13 8.3 Samfunnsmessig robust teknologiutvikling (2) Energi og miljø Konkurransedyktig produksjonskapasitet; utvikling av gode miljø- og klimaløsninger Økt bruk av lette metaller og fornybar energi Kostnads- og energieffektiv produksjon av mikrofibrill cellulose + utvikling av nye produkter (eks. emballasje, papir, barrierer, støpte produkter, filtre, membraner, materialer for beskyttende tildekking over jord) For aluminium (Al): Utvikling av Al og Al-legeringer for nye produkter og løsninger Materialer og varmevekslere med muligheter til økt gjenvinning og lavere forbruk av energi 13

14 8.3 Samfunnsmessig robust teknologiutvikling (3) Hvordan forske samarbeidsmodeller Integrere forskning på robusthet/risiko/konsekvenser som en del av teknologiutviklingen/den tekniske forskningen (samspillsmodellen/ co-produksjonsperspektivet) Bør integreres i store prosjekter og infrastruktursentre Involvere industri og andre interessenter Stimulere til tverrfaglig forskningsaktivitet mht negative konsekvensene av nye materialer: Basere seg på faktisk kunnskap og føre-var-prinsipper Tenke kretsløp, bærekraftig utvikling og økodesign Anvende vugge-til-grav eller life cycle-vurderinger for nye produkter 14

15 8.3 Samfunnsmessig robust teknologiutvikling (4) Kritisk evaluering av dagens håndtering av samfunnsmessig robust teknologiutvikling Kopling mellom public prioriteringer og politiske beslutninger Hvilke former for teknologiutvikling er samfunnsmessig ønskelige? I lys av dette, hvordan besluttes forskningssatsinger/-prosjekter og lovgivning på området? God dialog samfunn og vitenskap/teknologi Økt demokratisering av teknologiutviklingen Transparens rundt bruken av slike løsninger på forbrukermarkedet Øke samfunnsopplysningen, nasjonalt forum på området Incentiver for at forskere skal involvere seg mer i populærvitenskapelige diskusjoner og presentasjoner 15

16 16

17 8.4 Forholdet mellom grunnleggende forskning og innovasjon (1) Bred enighet om stort behov for langsiktig grunnforskning UoH prioriterer i stor grad fri grunnforskning og tverrfaglighet Konkurranse på kvalitet fremfor relevans Oppbygging kompetansegrunnlag Industrien påpeker at grunnforskning bidrar til oppbygging av arbeidskraft med høy faglig kompetanse Tverrfaglighet viktig og krevende 17

18 8.4 Forholdet mellom grunnleggende forskning og innovasjon (2) Til dels kort vei fra grunnforskning til innovasjon men nanoteknologi er primært ennå ikke i innhøstingsfasen Tilstrebe synergi mellom grunnleggende og anvendt forskning Innovasjoner innen nanovt vil ofte bygge på grunnforskning Behov for alle ledd mellom grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon (20/50/30) Forankre innovasjon i næringslivet Prioritere kreative nybrytende miljøer/start ups Større villighet til å satse på risikoprosjekter gjennom offentlig finansiering Kombinere teknologisatsing med produkt eller tjeneste- orienterte prosjekter fra industri og teknologiselskaper 18

19 8.4 Forholdet mellom grunnleggende forskning og innovasjon (3) Industriens rolle Bidra i strategiutvikling Vise til anvendelser og stimulere til kompetansebygging Delta i samarbeidsfora Bidra i innovasjonsprosesser og kommersialisering Balanse mellom universiteter, institutter og næringsliv grenseoppgang for å unngå unødig konkurranse 19

20 8.4 Forholdet mellom grunnleggende forskning og innovasjon (4) Moderne infrastruktur viktig også for innovasjonsprosesser og næringslivet Utdanner gode forskere Industri tilgang til laboratorier/utstyr Teknologiplattformer for prototyper Pilotanlegg for produksjonsteknologi 20

21 8.5 Nasjonal koordinering og arbeidsdeling Infrastruktur!!! Få nasjonale tyngdepunkt Teknologi- og verktøyplattformer men ikke for basisutstyr Forskerskoler Arbeidsdeling på tema Bygge landslag med langsiktighet Klar ansvarsdeling mellom U&H og instituttsektor Kontakt med industrien Fremme tverrfaglighet Ha incentivordninger for å fremme samarbeid 21

22 8.6 Nasjonale fortrinn mht. internasjonal konkurranse Generelt Videreutvikle og utnytte områder hvor vi har naturgitte fordeler eller en industrihistorie energi (vann, olje, gass), mineraler, materialproduksjon, marin og maritim virksomhet, havbruk/akvakultur/sjømat Den norske eller skandinaviske samfunnsmodellen o Flate organisasjoner lite hierarki o Gode forutsetninger til å utnytte enkeltindividers initiativ og kompetanse Tett samarbeid universitet/institutt/industri. Teknisk kompetanse basis for å kunne forstå, utvikle og utnytte nanoteknologiske muligheter Fortrinn kommer på grunn av langsiktig og tålmodig jobbing - satsing for å bli bedre enn andre 22

23 8.6 Nasjonale fortrinn (1) Energi/miljø Sol og vind, CO 2 -fangst, energieffektivisering Helse IKT Kreftforskning, medisinering, sensorer, in vivo diagnostikk, drikkevann Infrastruktur for klinisk utprøving (FOR - Fremtidens OperasjonsRom) Benytte forspranget innen helse og IKT i fremtidig teknologiutvikling Materialutvikling, integrasjon/konvergens av nanoteknologiene 23

24 8.6 Nasjonale fortrinn (2) Emballasje Omstillingsevne hos småskalaprodusenter av mat, egen unik teknologiutvikling innen nanopartikkel-teknologi Sterk posisjon innen sjømat Tett kobling fagmiljø fysikk og kjemi Satse videre på allerede sterke fagmiljø Støtte sterke forskningsgrupper og nettverk mellom slike Enkelte norske ELSA-NANO fagmiljøer er internasjonalt ledende, samtidig som de er små og sårbare Viktig å sikre kontinuitet muligheten til å oppnå forskningsfinansiering i overgangen fra NANOMAT til??? 24

25 8.7 Internasjonalisering Generelt/konkurransefortrinn Norge har sterke kunnskapsmiljøer innen materialteknologi Tiltrekningskraft på internasjonale fagmiljøer Øker tilfanget av viktig kompetanse og kunnskap til både industrien og forskningen Samarbeidet innen EU-rammeprogrammene har vært vellykket og nyttig. Denne type internasjonalisering (akademia og næringsliv) bør utvides til andre geografiske områder Private aktører vil kjøpe forskningstjenester der de er best og billigst Mange fordeler ved å kjøpe tjenestene lokalt (nærhet, kulturelle forhold med mer) 25

26 8.7 Internasjonalisering (1) Langsiktige og strategiske nasjonale forskningsprogram Styrke hjemmebasene slik at kunnskap kan hentes inn Bygge opp nasjonale miljøer for internasjonal konkurranse Blir også attraktive for utlendinger Øke støtten for samarbeid med EU, Japan, USA, Canada og Kina Tilgang til internasjonal infrastruktur Kontingenter til internasjonal infrastruktur 26

27 8.7 Internasjonalisering (2) Gjesteforskere Professor II stilling for utenlandske forskere Etablere et utvekslingsprogram PhD studenter bør tilbys utenlandsopphold Sommerskole Nettverksarbeid Reisestøtteordninger Vurdere egne tiltak nanovt 27

28 8.8 Rekruttering Generelt Innspillene er sammenfallende fra UoH, industri, forvaltning og instituttsektor Viktig for økt rekruttering Samspill industri - akademia Attraktive utdanningsløp, kvalitet i forskning Karrieremuligheter Dialog og kommunikasjon Internasjonalisering Forskningsrådet må ta grep!! 28

29 8.8 Rekruttering (1) Samspill industri-akademia Viktig med samarbeid akademi-industri om PhD-utdannelse Viktig med involvering fra industri i forskerprosjekt Industrien må verdsette høy kompetanse, samfunnet må vedsette høy kompetanse, øke status for PhD-kandidater Utdanning tilpasset arbeidsmarkedet og industri under utvikling 29

30 8.8 Rekruttering (2) Attraktive utdanningsløp, kvalitet i forskning Sterke forskningsgrupper vil være attraktive for rekruttering Gode forskningsvilkår for å trekke utenlandske studenter Moderne utstyr og laboratoriefaciliteter, nasjonal infrastruktur Spennende oppgaver vil sikre rekruttering Økt vektlegging av doktorutdanning Forskerskoler Karrieremuligheter Tenure track -stillinger (publiser eller forsvinn??) Egne karrierestipend Internasjonalisering Hente utenlandske forskere til Norge, samt sende norske ut Gode forskningsvilkår for å trekke utenlandske studenter 30

31 8.8 Rekruttering (3) Råd til Forskningsrådet Har ansvar for å følge opp de beste fagmiljøene Må stimulere med internasjonaliseringstiltak Bør øke andel karrierestipend og andre incentiver som del av rekrutteringsprosesser Bør satse på rekrutteringsstillinger øremerket industrien Må bidra til bilateral utveksling av forskere Må vektlegge forutsigbare finansieringsmuligheter 31

32 32

33 8.9 Andre kommentarer? Generelt Få innspill, de fleste på konkrete ting. Litt sprik mellom næringslivet og UoH-sektor 33

34 8.9 Andre kommentarer Diverse innspill av mer generell art Egne infrastruktursøknader må følges opp Poenget med en NANOMAT-satsning i Norge må i første rekke være å bygge opp kunnskapsbase Grunnforskningsmiljøene i feltet må være med på å definere innholdet Storskala satsing på anvendt forskning innen nano-området bør støttes på annen måte enn et NANOMAT-program Veien videre bør gå via en økt næringslivsaktivitet. Gjøres best gjennom brukerstyrte programmer Områdets grunnleggende betydning for en rekke andre områder må fremheves Økt tverrfaglighet 34

35 35