Energi driver verden fremover

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energi driver verden fremover"

Transkript

1 Energi driver verden fremover

2 Olje og gass vil føre oss til fremtidens energiløsninger Tilgang på energi er en viktig forutsetning for økonomisk stabilitet og vekst. Behovet for energi er større enn noen gang, både nasjonalt og globalt. Med sterkt økende energiforbruk står vi overfor en global utfordring miljøet rundt oss trues. Derfor rettes søkelyset mot nye energiløsninger. Denne brosjyren er utarbeidet av Norsk Petroleumsinstitutt (NP), og beskriver noen av fremtidens energikilder og eksempler på ulike prosjekter oljeselskapene er engasjert i. 88 % av energiforbruket er i dag basert på fossile energikilder (olje, kull og gass). Oljeproduktene og de teknologiene de brukes i er betydelig mer miljøvennlige enn tidligere, og de vil være viktige en god stund inn i fremtiden. Den fagkompetanse og økonomiske styrke oljen har gitt oss, gjør oss i stand til å forske intensivt - både for å forbedre eksisterende teknologi og for å finne nye energiløsninger. Eksempler på nye energiløsninger er bioenergi, gass, vindkraft, hydrogen, solenergi og bølgekraft. Å innføre nye energiløsninger vil imidlertid ikke komme over natten. Vi står overfor en viktig og langsiktig prosess. NP vil som bransjeorganisasjon for oljeselskapene være med på å forme denne utviklingen. Tungolje NS Tungolje LSTungolje 9 NS Tungolje 8 Tungdestillat LS 7 Lett fyringsolje Tungdestillat 6 Fyringsparafin Lett fyringsolje 5 Marin gassolje Fyringsparafin 4 Anleggsdiesel Marin gassolje 3 Autodiesel Anleggsdiesel 2 Jetparafin Autodiesel 1 Bilbensin Jetparafin Bilbensin Other renewables Biomass Other renewables Nuclear Biomass Gas Nuclear Oil Gas Coal Oil Coal Tungolje NS Tungolje LS Tungdestillat Lett fyringsolje Fyringsparafin Marin gassolje Anleggsdiesel Autodiesel Jetparafin Bilbensin Som det fremgår av denne grafen vil olje og gass spille en viktig rolle som energikilde i enda mange år fremover, men fornybare energikilder vil få stadig større betydning. Det har vært investert betydelige ressurser i å redusere utslippene fra oljeprodukter, og utslippsnivået er for enkelte varianter helt nede på bortimot en tiendedel av det som var tilfelle for 25 år siden.

3 Hydrogen en utømmelig energibærer Hydrogen er det enkleste av alle grunnstoff. Hydrogen avgir store mengder energi når det forbrennes og kan produseres fra flere ulike hydrogenholdige forbindelser. Hydrogen kan fremstilles fra for eksempel naturgass, olje, kull eller fra ulike typer biomasse. Man kan også produsere hydrogen fra vann og luft ved pyrolytisk spalting i elektrisk lysbue. Produksjon av hydrogen skjer i en energikrevende prosess. Den største utfordringen fremover blir å produsere hydrogen med minst mulig utslipp. Per i dag ser den mest aktuelle løsningen ut til å være bruk av fossile brensler hvor CO2 samles opp og deponeres. Hydrogen kan transporteres i gassform gjennom rørledninger. Den kan også kjøles ned til flytende tilstand og transporteres i tankbiler og tankskip. Hydrogen er spesielt interessant som drivstoff. I biler, busser og lastebiler er hydrogen et fremtidig alternativ til bensin og diesel, fordi det vil eliminere utslippsproblemene fra eksosen. Flere av de ledende bilprodusentene har allerede lansert hydrogendrevne biler. Kombinasjonen hydrogen og brenselceller ser ut til å være den mest aktuelle løsningen i fremtidens kjøretøyer. Hydrogen benyttes da til å produsere strøm til en el-motor på bilen. Norge har lang erfaring i produksjon og bruk av hydrogen. Gjennom årtier har norsk industri produsert hydrogen ved vannelektrolyse basert på fornybar vannkraft. Norsk erfaring og teknologi for transport av gass vil kunne gi oss et fortrinn også i forhold til hydrogen. Hva er en brenselcelle? En brenselcelle er et batteri som ved konstant tilførsel av hydrogen og luft produserer strøm. Prosessene i en brenselcelle er kompliserte, men bygger på en kjemisk reaksjon hvor oksygen og hydrogen reagerer og danner vann og energi. Bruk av hydrogen som drivstoff i en brenselcellemotor gir ingen andre utslipp fra bilen enn vann. Slik fungerer en brenselcelle: HYDROGEN GASS ANODE MEMBRAN KATODE Hydrogen Gass OKSYGEN VANN VARME HyNor prosjektet Stavanger Lyngdal HyNor prosjektet ble etablert våren I korte trekk går prosjektet ut på at det i løpet av perioden skal bygges ut infrastruktur som gjør det mulig å kjøre hydrogendrevne kjøretøy mellom Oslo og Stavanger. Hensikten med prosjektet er å prøve ut hydrogen i transportsektoren i Norge. Hydrogenet skal produseres fra flere kilder som naturgass, solenergi, vannkraft og industriavgasser. Målet med prosjektet er å redusere utslippene fra transportsektoren. I tillegg forventer man at prosjektet vil utvikle norsk teknologi og kompetanse for produksjon og bruk av hydrogen. Notodden Oslo Drammen Porsgrunn Grimstad HYDROGENBILER Alle de store bil- og bussprodusentene har utviklet hydrogenmodeller med ulike løsninger for bruk av hydrogen. Nyutviklete trykktanker på 350 bar kan lagre opptil fem kg hydrogen, noe som gir en rekkevidde på omtrent 550 km. En av de alternativene som vurderes i forbindelse med HyNors oppstart er Th!nk hydrogen som er en brenselcellehybrid dvs at den kan lades fra strømnettet eller få energi fra en hydrogendrevet brenselcelle. Th!nk hydrogen er et samarbeidsprosjekt mellom Raufoss Fuel Systems og Think Nordic AS. Proton Elektron Oksygen

4 Vindkraft er fornybar energi med store og spennende utbyggingsmuligheter. I EU, spesielt i Danmark og Tyskland, er allerede vindkraft et betydelig satsingsområde. EU har satt som mål å doble andelen fornybar kraftproduksjon innen Norske myndigheter har satt som mål at det innen 2010 skal bygges ut vindkraft som gir en produksjonskapasitet på 3 TWh i året. Ved utgangen av 2004 var det installert ca 160 MV vindkraft i Norge. Ved normale vindforhold tilsvarer dette elektrisitetsforbruket til ca husstander. Pr januar 2005 er det gitt konsesjon til 19 prosjekter. Hvis alle disse prosjektene blir realisert vil dette utgjøre en produksjon på ca 3 TWh/år, eller elektrisitetsforbruket til ca husstander. Et vindkraftverk utnytter energien i vinden og omdanner den til elektrisk energi. Kraftverket består av vindturbiner, interne elektriske anlegg og nødvendig infrastruktur med transformatorstasjon/servicebygg og adkomstveier. Produksjonen fra et vindkraftverk avhenger av vindforhold og utbyggingsløsning. Lokale forhold når det gjelder vær, disponibelt areal og topografi vil bestemme antall vindturbiner og hvordan hver enkelt turbin skal plasseres i landskapet. Vanlig avstand mellom hver vindmølle er meter. Vindkraft fornybar energi uten utslipp Dagens vindturbiner er svært effektive. Mens man i 1998 ville hatt behov for 60 vindmøller for å bygge en 45MW vindpark, kan man i dag bygge tilsvarende anlegg med 15 vindmøller. Og det er ventet at størrelsen på vindmøllene vil øke ytterligere. Vindkraft har imidlertid også negative miljøvirkninger på for eksempel kulturminner, friluftsliv, fugl og annen fauna. På grunn av støy og visuelle virkninger, har vindkraftprosjekter enkelte steder møtt stor lokal motstand. Med vindkraftanlegg på havet unngås de estetiske ulempene, men mulige konsekvenser for skipsfarten vurderes. * Bilde: NVE, Seksjon for Energikonsesjon Et vindkraftverk er en samlet produksjonsenhet som består av turbiner (vindpark), interne elektriske anlegg og infrastruktur med transformatorstasjon, servicebygg og adkomstveier. Vindkraftanleggene på Smøla og Hitra Smøla vindpark ble bygget i 2 trinn, og siste En annen vindpark som er i drift i dag ligger på trinn ble åpnet i september Anlegget Hitra. Den ble åpnet i oktober 2004 og består har totalt 68 vindmøller, og er med dette av 24 vindmøller. Disse gir en samlet effekt på Europas største vindkraftanlegg på land. 55 MW, nok til å dekke behovet til ca Årlig kraftproduksjon tilsvarer gjennomsnittsforbruket til ca husstander årlig. husstander. Vindkraftprosjektet på Moi-/Laksesvelafjellet Shell WindEnergy, som er en del av Shell Renewables, planlegger utbygging av en vindpark i Bjerkreim kommune i Rogaland. Shell har identifisert topografien i dette området som ideell for vindkraft. Den planlagte vindparken vil ha en samlet kapasitet på MW, tilsvarende elektrisitetsforbruket til ca husstander. Oppstarten er planlagt i slutten av 2008 forutsatt stabile og gode rammevilkår fra statens side. Dette prosjektet blir i så fall selskapets første vindenergiprosjekt i Norge.

5 Vi står ved et veiskille: Oljeproduksjonen gass ikke en fornybar ressurs. Gass gir Propan og butan skipes til kundene i Norge LPG (Liquified Petroleum Gas) leveres til faller samtidig som gassproduksjonen er imidlertid mindre miljøbelastninger enn og utlandet, mens naturgassen i all hoved- bruker i flytende form, enten fra tankbil i vekst. I global målestokk regner man med at verdens totale gassressurser vil vare i over 60 år. Det er i dag anslått at det er i overkant av 7 milliarder Sm3 på norsk kontinentalsokkel, tilsvarende ca 0,8 % av verdens totalreserver. Ved utgangen av 2005 var 10 % av de norske gassressursene utnyttet. I likhet med andre fossile energibærere er annen fossil energi, både lokalt, nasjonalt og globalt. En viktig miljømessig fordel med gass er at den er fri for svovel og at det ikke slippes ut svevestøv når den forbrennes. Den ubehandlede gassen som kommer fra Nordsjøen, kalles rikgass. Den består hovedsaklig av naturgass (metan), men også andre gasser som etan, propan og butan. sak sendes til kontinentet gjennom rørledning fra Kollsnes og Kårstø. Ved å kjøle naturgass ned til 162 oc, blir gassen flytende. Den kalles da LNG (Liquified Natural Gas) og kan transporteres med tankbil eller tankskip. CNG (Compressed Natural Gas) er naturgass lagret ved et trykk på bar som kan transporteres med tankbil. eller på flaske. LPG er den gasstypen som brukes mest i husholdninger. Vi opplever en sterk økning i etterspørselen etter gass, både nasjonalt og internasjonalt. Salget av LPG i Norge er mer enn firedoblet de siste 15 årene. I 2005 var det norske forbruket av naturgass og LPG omtrent like stort, til sammen 3,6 TWh. Til sammenligning er produksjon av elektrisk kraft i et normalår er 119 TWH. Gassbussprosjektet i Bergen Målet med gassbussprosjektet er å forbedre luftkvaliteten i Bergen sentrum. I 1998 startet utbyggingen av et distribusjonssystem for naturgass og gassbussdriften ble åpnet i mars med de første 16 bussene. Prosjektet omfatter nå 81 gassbusser og 3 fyllestasjoner og har allerede gitt miljøgevinster. Bergen er dermed nest størst på gassbuss i Skandi- Gass - det nye gullet på norsk kontinentalsokkel LNG nedkjølt naturgass (hovedsakelig metan) i flytende form CNG komprimert naturgass (hovedsakelig metan) i gassform LPG - flytende petroleumsgass (hovedsakelig propan) Naturgass og LPG har svært like miljø- og bruksegenskapene, men LPG har et fortrinn logistikkmessig og vil derfor i lang tid framover være den gasstypen som er lettest tilgjengelig for folk flest. Siden miljøegenskapene for naturgass og LPG er like, mener NP at rammebetingelsene også må være like. Naturgass og LPG er meget anvendelige energibærere. Gass brukes for eksempel til oppvarming i boliger og næringsbygg, som drivstoff i skip og kjøretøyer og i industrielle prosesser. Naturgass er også viktig med hensyn til fremtidig strømproduksjon i gasskraftverk. De viktigste kundene av norsk naturgass er Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Når det gjelder norsk LPG, er USA det største markedet. Norge har bygget ut et betydelig transportnett for naturgass til Europa i form av gassledninger på havbunnen. Nettets samlede lengde er mer enn 6500 km, tilsvarende strekningen Oslo Chicago! Gasskraft med CO2- deponering Shell og Statoil vurderer å bygge gasskraftverk med fangst av CO2. CO2 kan da brukes til økt oljeutvinning offshore. Prosjektet består av et gasskraftverk på Tjeldbergodden i Midt-Norge, som skal forsyne CO2 til økt oljeutvinning i olje- og gassfeltene Draugen og Heidrun. Elektrisitet fra kraftverket vil også bli overført til plattformene og vil minimere disse installasjonenes utslipp av CO2 og NOx. Gasskraftverket vil være et viktig bidrag for å sikre kraftproduksjon i Midt-Norge. Prosjektet vil bli det største av sitt slag globalt, og være et viktig bidrag i å produsere olje og kraft på en mer miljøvennlig måte. navia etter Skåne i Sverige. Gass til sjøs Fra 1. januar 2007 vil Fjord 1 sette 5 nye gassdrevne ferger idrift i Norge. Ferjene skal trafikkere strekningene Halhjem Sandvikvåg og Mortavika - Arsvågen. Gassfergene vil redusere utslippene av NOx med 90 %, svovel og partikler med 100 % og CO2-utslippene med 25 %. Beregninger tilsier en effekt på miljøet i form av reduserte utslipp tilsvarende fjerning av hele Oslos bilpark. Utslippsreduksjonen fra fergeprosjektet utgjør 0,1 % av Norges totale CO2-utslipp. Mangler ferjebilde

6 Bioenergi er en fellesbetegnelse på energi produsert fra biologisk materiale, som f.eks. trær, planter og fiske-/slakteavfall. Bioenergi kan benyttes til oppvarming, som drivstoff til kjøretøyer eller til produksjon av elektrisk kraft. Bioenergi går inn i naturens CO2-kretsløp, og bidrar derfor ikke til økt CO2-utslipp. Det TWh, som tilsvarer 15 % av verdens totale energiforbruk. Den årlige biomassetilveksten i Norge er anslått til ca. 425 TWh. Bioenergi utgjør i dag ca. 16 TWh årlig, tilsvarende 13 % av Norges totale strømforbruk. Halvparten av den bioenergi som brukes i Norge, er vedfyring. miljøulemper. Ved vedfyring kan partikkelutslipp være et stort problem. Selv om de nye rentbrennende vedovnene gir en reduksjon i utslippene på inntil 60 %, er utslippene likevel betydelig høyere enn både pelletskaminer, parafinovner, fyringsolje og gass. Partikkelutslipp er først og fremst et problem i store byer. betydelig mindre forurensing. Foredlet bioenergi blir til briketter, pellets, biogass og flytende biobrensel. Briketter er tørket oppkuttet biomasse som presses sammen til stavformede kubber med diameter på inntil 75 mm. De benyttes som regel i større fyringsanlegg, men kan også brukes i vedovner. Driftsbygningene på Gardermoen bruker biovarme finnes store mengder biomasse i verden, med en årlig tilvekst som tilsvarer TWh. I dag produseres det årlig ca Selv om bioenergi ikke bidrar til økt CO2- utslipp, er denne energiformen ikke uten Det satses stort på å foredle bioenergi til ulike typer biobrensel som gir høyere energiinnhold, bedre holdbarhet og ikke minst Pellets er tørket flis som presses sammen til små, sylindriske enheter med diameter på inntil 12 mm. Biopellets kan blant annet erstatte elektrisitet og fyringsolje i boliger med vannbåren varme og i større varmesen- Bioenergi traler. Det er også utviklet pelletskaminer, som gir en effektiv punktvarme. 85% av all varmetilførsel i driftsbygningene på Oslo Flyplass Gardermoen kommer fra 1997, men ble utvidet i 2005 og har nå en effekt på hele 13 MW basert på bio. Dette fra naturen og tilbake Bioetanol kan produseres av planter som inneholder sukker, cellulose eller stivelse, som f.eks. korn, mais, sukkerrør, poteter m.m. Bioetanol kan blandes i vanlig bensin biobrensel. Det er Hafslund Fjernvarme som leverer biovarmen til Gardermoen, og biomassen som benyttes kommer fra skogsbrensel. Anlegget ble opprinnelig startet i gjør anlegget til Norges største bioanlegg for fjernvarme. Vinterstid leveres det hele 600 semitrailere med flis i døgnet til anlegget. inntil 5 % eller selges som E85 (85 % bioeta- I Europa har biodrivstoff fått stor fokus gjennom EUs biodrivstoffdirektiv. Her er det satt mål om at biodrivstoffene i 2010 skal utgjøre 5,75 % av drivstoffomsetningen. Biodrivstoff omfatter både biodiesel, bioetanol og biogass. Biodiesel kan erstatte vanlig diesel. Dette kan i dag gjøres både ved å blande inntil 5 % biodiesel inn i vanlig diesel eller benytte ren biodiesel. Diesel innblandet biodiesel selges i det norske markedet i dag og er basert på importert biodiesel. Produksjonen av biodiesel i Norge er i dag basert på fiskeoljer og frityrfett. Denne oppfyller ikke den europeiske kvalitetsstandarden for biodiesel. nol og 15 % bensin). E85 krever spesialtilpasning av bilens drivstoffsystem. Biogass er metanolholdig gass fra forråtning av gjødsel og annet organisk avfall. Denne gassen har samme bruksområder som naturgass. Biogassen kan brukes til oppvarming i tradisjonelle fyrkjeler og som drivstoff i kjøretøyer. Norge benytter flere tiltak for å redusere CO2-utslippene. Ett slikt tiltak er økt bruk av bioenergi. Etter NPs mening vil vi få til større CO2-reduksjoner pr krone dersom vi satser på bio til oppvarming istedenfor til Bioenergi som boligvarme Foredlet bioenergi (pellets og briketter) utgjør en svært liten andel av det norske energiforbruket. Nå vil imidlertid norske myndigheter satse sterkt på varmeprosjekter basert på bioenergi, spesielt innen fjernvarme. Bioenergi brukes allerede som punktvarmeløsning i noen norske hjem. Interessen for pelletskaminer økte sterkt da Enova i en periode ga økonomisk støtte til husstander installerte slike kaminer. Hydro Texaco er ett av selskapene i Norge som er aktive innen biopellets. Selskapet samarbeider med flere store aktører inne boligvarmemarkedet, og installerer mer enn 5000 pelletskaminer årlig. Når så mange boenheter bruker biopellets til oppvarming, innebærer dette en årlig reduksjon i strømforbruket på inntil 60 GWh. transport. CO2-utslippene i transportsektoren kan for

7 Solen vår evige energileverandør Solenergien er 100% fornybar. Effekten av den energien som når jorden, er avhengig av breddegrad, værforhold og lokale geografiske forhold. Det er totalt enorme energimengder som treffer jordoverflaten. Den årlige solenergien er ca ganger hele verdens årlige energiforbruk. Utfordringen ligger i å utnytte denne energien. Solteknologien som brukes til oppvarming, er solfangere integrert i bygningens tak eller fasade. Et aktiv solvarmeanlegg består av solfangere, varmelager og varmefordelingssystem. Solenergien varmer da opp vann som sirkulerer i et vannbårent varmeanlegg. I et slikt anlegg kan hver kvadratmeter solfanger levere mellom 250 og 750 kwh i året, avhengig av lokale forhold. Dette innebærer at et hus som skal varmes opp med solenergi, trenger store flater med solfangere på tak og/eller vegg. I Norge, med lange vintre, trenges det energi i tillegg til den solenergien som samles i varmefordelingssystemet. Vanlig tilleggsenergi er enten elektrisitet, olje eller gass. Israel har verdens største tetthet av solvarmeanlegg der i alt 1 million anlegg dekker varmtvannsbehovet til 83 % av alle boligene. Et solvarmanlegg kan også være et frittliggende fellesanlegg som leverer varme via rørsystem til ulike brukere som industri, badeanlegg eller bygninger. Solenergi brukes også til å produsere elektrisitet. Som i et konvensjonelt termisk kraftverk drives generatoren ved hjelp av dampturbiner. På privatmarkedet er bruken av solcellepaneler utbredt, spesielt på hytter der små anlegg produserer 12 V strøm. Bølgekraft sterke krefter fra havet Nøkkelen til fremtiden ligger i dagens produkter Vind skapes når solen varmer opp luften, og vindene setter havoverflaten i bevegelse. Bølgeenergi er derfor en foredlet form for solenergi, og er 100 % fornybar. Høyden og lengden på bølgene avgjør graden av energi i dem. Størst energi er det derfor i bølger på dypt vann, under, og etter storm. Fordi det både er risikabelt å utnytte slike bølger og fordi de oppstår sjelden, er det vanlige dønninger som blir utnyttet for å lage energi fra bølger. Et anlegg for bølgeenergi må imidlertid være så kraftig at det også tåler de enorme kreftene som settes i gang når det er storm og orkan. Forskningen rundt bølgeenergi er primært konsentrert om å utnytte energien til elektrisitetsproduksjon. Et anlegg for bølgeenergi kan også kombinere elektrisitetsproduksjon med annen produksjon, for eksempel å avsalte sjøvann slik at det blir ferskvann. I fremtiden kan det bli mulig å utnytte bølgeenergien ute på åpent hav - med store flytende anlegg som produserer hydrogen eller andre kjemiske stoffer med rikt energiinnhold. Som all annen energiproduksjon, vil også bølgekraft medføre miljøutfordringer. Et bølgekraftverk vil være godt synlig i landskapet, og vil trolig ha økologiske følger både for det biologiske livet i havet og for stranderosjon. Installasjoner til havs kan være til ulempe for skipstrafikk og fiskeri. Det vil her være nødvendig med internasjonale avtaler for å regulere utnyttingen av bølgeenergi i åpne, internasjonale farvann. Norge ligger langt fremme når det gjelder bølgeenergi, og har i dag noe av verdens fremste kompetanse på området. Det ligger et stort, fremtidig potensial for eksport av norsk bølgekraftteknologi. Fremtidens samfunn vil ta i bruk et mangfold av ulike energikilder og bruke dem der de er mest hensiktsmessige. Den kunnskap og teknologi som er utviklet for dagens oljeprodukter, vil gi oss en overgang til nye, fornybare energikilder. Nøkkelordet er fleksibilitet. Å nyttiggjøre seg de investeringer som allerede er gjort, vil gjøre overgangen til en mer miljøvennlig energibruk både raskere, smidigere og rimeligere. Dagens boligvarmeanlegg med vannbåren varme vil spille en viktig rolle som brobygger til fremtidens energiløsninger. Grunnen er at anlegg med vannbåren varme er fleksible og kan bruke ulike energikilder for å varme opp vannet. En gradvis overgang til nye, fornybare energikilder kan dermed gjennomføres uten store investeringer. For å få til en overgang til alternative drivstoff i transportsektoren, er det også en fordel å kunne bruke dagens kjøretøy. Biodrivstoff som kan brukes på dagens biler eller blandes inn i dagens bensin og diesel, gir en umiddelbar miljøeffekt med dagens teknologi. Fremtidens teknologi kan da bygges opp parallelt. Vi har en stor oppgave foran oss for å finne fram til de miljømessig beste energiløsningene for fremtiden. Det er mange aktører som er involvert i dette arbeidet et arbeid som både NP og oljeselskapene ønsker å være meget delaktige i.

8 Norsk Petroleumsinstitutt Norsk Petroleumsinstitutt (NP) NP representerer selskap som produserer og selger oljeprodukter, gass, strøm og bioenergi i Norge. NP skal ivareta og fremme bransjens felles interesser gjennom et samspill med myndigheter, kunder og ansatte - uten å påvirke konkurransen mellom medlemmene. NP arbeider aktivt for å formidle kunnskap om aktuelle energibærere og -løsninger. NPs oppgave er også å holde politikere, media og opinionen oppdatert på medlemmenes forskning og utvikling når det gjelder forbedringer av dagens oljeprodukter og utvikling av nye, fremtidsrettede energiløsninger. NP skal aktivt bidra til å finne mer miljøtilpassede og kostnadseffektive løsninger.

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

Ny fornybar kraftproduksjon

Ny fornybar kraftproduksjon Ny fornybar kraftproduksjon EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Solgun Furnes Rådgiver, EBL sf@ebl.no Kurs Ny i energibransjen, 28. oktober 2009 1 Agenda Hvorfor fokus på fornybart Hva

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Ny fornybar kraftproduksjon. Solgun Furnes, EnergiAkademiet

Ny fornybar kraftproduksjon. Solgun Furnes, EnergiAkademiet Ny fornybar kraftproduksjon Solgun Furnes, EnergiAkademiet Agenda Hvorfor fokus på fornybart? Hva gjøres i Norge? Fra ressurs til bruk: En oversikt De nye fornybare energikildene Situasjonen i Norge Vind

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Lyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS

Lyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS Lyses nye LNG-anlegg Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger 43,676 % Sandnes 19,531 % Sola 8,741 % Time 5,832 % Klepp 4,229 % Hå 3,785 % Randaberg 3,279

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007. Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no

Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007. Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no Naturgass til sluttbruker i Norge NTNU Trondheim 20.11.2007 Harald E. Arnøy harald.arnoy@gasnor.no Gasnor AS Status oktober 2007 Etablert 1989 49 ansatte Gasnor AS, Trondheim Gassalg 2007: 190 mill. Sm³

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

Ny fornybar kraftproduksjon: Hvorfor, hvor og hvordan? Og hvordan påvirker dette miljøet? Solgun Furnes v/tom Wigdahl, Energi Norge

Ny fornybar kraftproduksjon: Hvorfor, hvor og hvordan? Og hvordan påvirker dette miljøet? Solgun Furnes v/tom Wigdahl, Energi Norge Ny fornybar kraftproduksjon: Hvorfor, hvor og hvordan? Og hvordan påvirker dette miljøet? Solgun Furnes v/tom Wigdahl, Energi Norge Agenda Hvorfor fokus på fornybart? Hva gjøres i Norge? Fra ressurs til

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Miljøvennlig bruk av gass i Norge Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

NATURGASS I TRANSPORT

NATURGASS I TRANSPORT NATURGASS I TRANSPORT HAUGESUND KOMMUNE BENYTTER NATURGASS I TJENESTEBILENE SINE. Vi har 53 busser som bruker naturgass og som kjører ca 90.000 kilometer hver i året. Da sier det seg selv at utslipp til

Detaljer

Norsk Gassforum TILSKUDDORDNING FOR GASSBUSSER

Norsk Gassforum TILSKUDDORDNING FOR GASSBUSSER Norsk Gassforum NGF er et samarbeidsorgan av fylkeskommuner, kommuner, nringsliv og FOU-virksomhet med formal a fremme bruk av naturgass i Norge Samferdselsminister Liv Signe Navarsete Samferdselsdepartementet

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Propan til varme og prosess

Propan til varme og prosess Propan til varme og prosess Gasskonferansen 26.-27. mars 2014 Fagsjef Ingebjørg Telnes Wilhelmsen Tema Kort om NP va er propan? Propan til oppvarming Propan til industri NPs vurdering Kort om NP Bransjeforening

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning BIODRIVSTOFF EN DEL AV VÅR FORNYBARE FREMTID? E ik T ø b I tit tt f t f lt i /N k t f Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning/norsk senter for Bioenergiforskning BIODRIVS STOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Norsk Gassforum - Gasskonferansen i Bergen - Norsk Energigassforening, 2009 Audun Aspelund, Forretningsutvikler Lyse Neo Presentasjonens innhold Naturgass

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013 Uten diesel stopper Norge Scania Miljøseminar 2013 Classification: Status: Våre produkter og tjenester Bensinstasjoner Truckstasjoner Drivstoff i bulk Fyringsprodukter Nettbutikk Spesialprodukter Tekniske

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Status for Fjernvarme i Bodø 2005 Bodø Hovedflystasjon (mil): Bankgata, Bodø Kommune: Stormyra, Bodø Energi : Bodøsjøen, Bodø Energi : ca 12 GWh/år, VP sjøvann ca 6 GWh/år, flis / biopellets / papir ca

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen 2013 28.

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen 2013 28. «Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA Transport- og logistikkdagen 2013 28. august 2013 1 2 ER VI I TIDE? Gasskonfe ransen 2006 Grieghallen 4. mai 2006

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Hvorfor har Jadarhus/Teambygg valgt varmeleveranse basert på biobrensel på Hove Gård? 28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Fremtidens energiteknologi

Fremtidens energiteknologi Fremtidens energiteknologi Prototech: et firma i CMR-konsernet CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS CMR-konsernet har levert innovative tekniske

Detaljer

Oppsummering energi. Vår viktigste ressurs

Oppsummering energi. Vår viktigste ressurs Oppsummering energi Vår viktigste ressurs Energiperspektivet Samfunnet er avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes

Detaljer

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten 16.06.2015 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Vestfold Energiforum. Fremtidens drivstoff: Flytende og gass til kjøretøy. Karl Erik Jensen Esso Norge AS An ExxonMobil Subsidiary Date: 08.02.

Vestfold Energiforum. Fremtidens drivstoff: Flytende og gass til kjøretøy. Karl Erik Jensen Esso Norge AS An ExxonMobil Subsidiary Date: 08.02. Vestfold Energiforum Fremtidens drivstoff: Flytende og gass til kjøretøy Karl Erik Jensen Esso Norge AS An ExxonMobil Subsidiary Date: 08.02.2007 Hovedområder Dagens drivstoff og krav Utvikling framover,

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Det Grønne Skiftet Hva er det, når kommer det og hva innebærer det

Det Grønne Skiftet Hva er det, når kommer det og hva innebærer det Innledning Rotary 12.10.2015 Det Grønne Skiftet Hva er det, når kommer det og hva innebærer det? Jan Petter Hansen Department of Physics and Technology University of Bergen De nye teknologienes «eksponentielle»

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.4.214 v/audun Aspelund, Lyse Neo Innhold Noen påstander Hva er riktig pris for biogass del 1 Infrastruktur

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer