- Informasjon om jaktskyting - Råd og tips til arrangør av jaktskytestevner

Transkript

1 JAKTSKYTING - Informasjon om jaktskyting - Råd og tips til arrangør av jaktskytestevner Utgitt av NJFF Hedmark 2007

2 Innhold: Hva er jaktskyting Jaktskyting ulike grener / øvelser Formålet med jaktskyting Jaktskyting som sport og konkurranse Historisk utvikling Rekruttering av jegere og skyttere Det å arrangere et skyterstevne o Hva skjer og hva bør en huske før et stevne o Hva skjer og hva bør en huske under et stevne o Hva skjer og hva bør en huske etter et stevne Jaktskyting en publikumsidrett! Huskeliste for arrangøren Foto: Ole Mattis Lien (Utarbeidet av Ernst Rolf Østmo, Hans Ole Solberg og Ole Mattis Lien) 2

3 Hva er jaktskyting Skyting i Norge foregår i første rekke i følgende tre forbund: o NSF (Norges skytterforbund knyttet til Norges idrettsforbund) Ulike skyteaktiviteter med fokus på konkurranseaktivitet både på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Det skytes ulike grener både med hagle, rifle, pistol og luft. o DFS (Det frivillige skyttervesen) Organisert gjennom forsvaret. (Ofte omtalt som baneskyting) (Norsk mesterskap, landsskytterstevnet) Ulike skyteaktiviteter med fokus på konkurranseaktivitet både på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Det skytes ulike grener med grovkalibret rifle. o NJFF (Norges jeger og fiskerforbund) Ulike skyteaktiviteter med fokus på trening til jakt. Konkurranseaktivitet både på lokalt, regionalt, nasjonalt og nordisk nivå. Det skytes ulike grener både med hagle og rifle. Jaktskying ulike grener/øvelser Jaktfeltskyting o Skyting med rifle mot stillestående viltmål på ulike avstander oftest fordelt med 5 skudd på 6 ulike poster. Eget regelverk for hvordan skytingen skal foregå. Elgskyting o Skyting med rifle mot stillestående og bevegelig elgfigur på 100m avstand. Det skytes 5 skudd sittende, 5 skudd stående og 10 skudd mot løpende elg. Eget regelverk for hvordan skytingen skal foregå. Jegertrap o Skyting med hagle mot leirduer på trappbane. Det skytes oftest 25, 50 eller 100 skudd. Eget regelverk for hvordan skytingen skal foregå. Leirduesti o Skyting med hagle mot leirduer på et sportinganlegg eller i en vanlig leirduesti i terrenget. Det skytes enkle og doble duer oftest mot 25 eller 50 duer. Figurjakt o Skyting med hagle mot metallfigurer som sklir langs en metallstreng. Hver figur har utsparing hvor en papplapp monteres for å registrere antall hagl treff. Oftest 10 ulike poster. Jaktsti (Utgår fra 2006 som NM gren). o Skyting med hagle mot metallfigurer som sklir langs en metallstreng. Hver figur har utsparing hvor en papplapp monteres for å registrere antall hagl treff. Skytingen er kombinert med et antall poster med teorispørsmål fra jegerprøvepensum. Nordisk Jaktskyting o Skyting med hagle og rifle fordelt på to haglegrener og to riflegrener. De to haglegrenene er skyting mot 25 leirduer på trappbane og skyting mot 25 leirduer i en leirduesti, enkle og doble duer. De to riflegrenene er 10 skudd mot rådyr og 10 skudd mot løpende elg, begge på 100m avstand. Informasjon om klasseinndeling og regler finnes på Det arrangeres NM i de ulike grener hvert år. For å finne fram, er skytebaneguiden grei å ha. (Kart- og informasjonsbok over Norges skytebaner). 3

4 Formålet med jaktskyting Formålet med NJFFs jaktskyting mot stillestående og bevegelige viltmål er å gi jegeren trening i skyteferdighet for utøvelse av mest mulig human jakt, sikkerhet i våpenbehandling og for rekruttering / opplæring av ungdom. Opplegget skal derfor gjøres på en slik måte at øvelser og konkurranser ligner mest mulig på situasjoner som jegeren står ovenfor i jaktsammenheng. (Ref. fra NJFF s regler ang. jaktskyting). Forutsetningene for å skyte bra på jakt er at jegeren har gode kunnskaper om det våpen og den ammunisjon som nyttes sammen med et bra ferdighetsnivå. Bra ferdighetsnivå oppnås kun ved tilstrekkelig og riktig skytetrening. Jegere som bruker lite eller ingen tid på trening, har ofte sviktende ferdigheter. Forutsetningene for å drive sikker og human jakt krever derfor at den enkelte jeger trener mer enn det som er satt som minimumskrav fra myndighetene. Ved variert og økt skytetrening blir du bedre til å skyte og langt bedre til å innse dine begrensninger. Viktige forutsetninger for å jakte humant. Gode ferdigheter bidrar til sikker og human jakt Foto: Ernst Østmoe Storviltjegere vil ha stor nytte av å testskyte på ulike avstander, variere skytestilling, ikke minst skyte stående jmf. Bedre jakt, og i tillegg skyte på bevegelige mål før storviltjakta. Hovedutfordringene rundt dette er å få de som bruker minst tid på trening til å ta større ansvar. Ut fra de krav og det fokus vårt framtidige samfunn vil ha på jakt og jaktutøvelse, er det viktig at alle jegere tilegner seg riktige holdninger, godt kunnskapsnivå og bra skyteferdigheter. Kravene for å utøve jakt i framtida vil skjerpes både ved småvilt- og storviltjakt. 4

5 Jaktskyting som sport og konkurranse NJFF skal stimulere til trening og utvikling av skyteferdighet for å fremme human jaktutøvelse gjennom skyting som sport, ved å tilrettelegge og motivere for jaktskyting med hagle og rifle. (Ref. fra NJFFs landsmøtevedtak 2006). En stor del av norske jegere skyter lite utover de 30 obligatoriske treningsskuddene som er pålagt før storviltprøva kan avlegges. Noen skyter på hobbybasis mer, og en ivrig gruppe har funnet jaktskyting interessant som sport og konkurranse. Dette er ofte engasjerte personer som utgjør mye av drivkraften i lokalforeningene. Rolf Harald Østmoe ble Norgesmester i Nordisk Jaktskyting i 2003 Foto: Ernst Østmoe Mange av disse har tilegnet seg kunnskap og ferdigheter som både er nyttig og nødvendig for å prestere på et høyt nivå. Kunnskap og erfaring som vil kunne formidles til mer uerfarne jegere og skyttere. Fordi jaktskyting stimulerer til trening og skyteferdighet, ønsker vi at sporten som trening til jakt og konkurranse, bør mer fram i lyset. Jaktskytingen som sport og konkurranse virker som en pådriver til større treningsiver, bedre kunnskap om våpen og ammunisjon, og ikke minst hvilke begrensinger det setter til deg som utøver. Rapporten Bedre jakt slår klart fast at aktive utøvere skadeskyter mindre og er flinkere til å kjenne sin begrensing i forhold til å holde igjen vanskelige skudd. Aktive jaktskyttere bidrar til: Etablering, drift og vedlikehold av skytebaner. (Uten disse ville tilbudet til den øvrige jegerstand ha vært langt mer begrenset enn det som er tilfelle pr i dag). Utvikling av våpen og utstyr. Viktig inspirasjon til mer trening for alle jegerne. Viktig inspirasjon i forbindelse med rekruttering. Kunnskap om våpen og patroner. Opplæring og utvikling av nye jegere og skyttere Opplæring angående skyting på ulike avstander. Opplæring angående skyting på vilt i bevegelse. Arrangere skytestevner, som gir inntektsmuligheter for de lokale jeger- og fiskerforeninger. 5

6 Historikk Jakttradisjonene i Norge er mange og gamle. Jaktskyting som sport, er derimot relativt ungt. Det var først etter siste verdenskrig at de første aktivitetene begynte å se dagens lys. I 1960 startet NJFF med jaktsti. Året etter kom elgskyting og jegertrapskyting. Etter dette har utviklingen gått fort og de beste utøverne presterer i dag på et idrettslig høyt nivå. Dette er en naturlig utvikling som følge av velstandssamfunnets framvekst. Like etter siste verdenskrig var patronene så kostbare at en bedrev ikke skyting i utid uten at det ga noe tilbake i form av pelsverk eller mat. DFS har gjennom militær aktivitet høstet erfaring og tilegnet seg kunnskap om skyting over lang tid. Dette gjelder blant annet rifleskyting under varierende forhold og på ulike avstander, samt erfaring med ulike kalibre og avtrekksmekanismer. Kunnskap som er relevant og fullt overførbare til jakt. I lys av dette har nok en del skytterlag og skytterlagsmedlemmer følt en viss storebror rolle ovenfor jaktskytterne. Rekruttering Uten rekruttering ingen jaktskyting i framtida. I perioden fram til tusenårsskifte (2000) var utviklingen positiv for flere jaktskyttergrener både på hagle og riflesiden. De siste årene ( ) synes flere å ha registrert en stagnasjon eller også en klar tilbakegang innen enkelte av jaktskytegrenene. Dette gjelder så vel aktive utøvere som kvaliteten på flere av arrangementene. Utfordringen framover er å finne fram til gode måter å rekruttere både unge og eldre jegere av begge kjønn. Potensialet for å øke deltagelsen på ulike jaktskyteaktiviteter er stor, fordi Norge har mange jegere som hvert år skal utøve sikker og human jakt. For å rekruttere nye utøvere er det viktig med informasjon og god tilrettelegging. Vi må skape forståelse for at trening er et viktig bidrag for å kunne utøve human jakt. Terskelen for å ta en tur på skytebanen skal være lav! Unge jegere på revjaktkurs i Nord-Odal 2004 Foto: Ernst Østmoe 6

7 Rekruttere hvem og hvordan? Tilrettelegge for alle! - ungdom, damer, jegerprøvekandidater og andre nybegynnere, eller også etablerte jegere med treningskvelder og oppfølging på skytebanen. Tiltak: Informasjonshefte hvor alle skytegrener presenteres på en enkel og lettfattelig måte, samt vier at klasseinndelingen er lagt opp både for jegere og konkurranseskyttere. Informasjon om våre skyteaktiviteter og vårt tilbud om instruksjon og veiledning. Utvide jegerprøven med påfølgende kurstilbud/oppfølging med skytekurs på hagle og rifle. Tilbud om treningskvelder med instruksjon. (Kontakt med jegerprøveinstruktør). Tilrettelegging for bruk av cal. 22. Tilpasse baneanlegg slik at cal. 22 kan tas inn som trenings- og konkurransevåpen. Dette gir langt rimeligere treningsmuligheter og vil således være en lavere inngangsterskel for svært mange jmf. Skiskyting. Innendørstrening i vinterhalvåret. Jaktfeltløype med maks 50m avstand. Egen ungdomscup på regionalt nivå. Subsidiering til unge skyttere. Skyte til kostpris. Ekstra skytetrening i forbindelse med obligatoriske treningsskudd til storviltprøva. Jaktfelt tilrettelagt for jegere med tilpasset vanskelighetsgrad. Jaktlagskyting. Egne treningskvelder og konkurranseopplegg. Uhøytidelige konkurranser for jegerne. Jegercup. Tilrettelegging for skyting i stående alternative skyteformer for eksempel med anlegg. For alle gruppene gjelder det at vi går ut med aktiv markedsføring over lang tid. Annonsere treningskvelder uten noen form for oppfølging blir for de fleste et for stort steg. God organisering i den lokale foreningen med et skytterutvalg som lager en plan for å håndtere dette, er viktig. Et skytterutvalg som bistår med informasjon, fordeling av terminlister og program til utøverne, er ryddig og vil virke motiverende. Viktig er også at en bestreber seg på å lage gode arrangement hvor mange har lyst til å delta. Lyst til å delta fordi dette er sosialt, spennende og attraktivt. Attraktivt fordi det får fin omtale i media, medlemsbladet, på internett osv. Gode og attraktive arrangement bidrar til mer rekruttering og positiv utvikling både for yngre skyttere og de mer etablerte. 7

8 Det å arrangere et skytterstevne Når det gjelder å tilrettelegge og gjennomføre jaktskytearrangement vil det i all framtid være behov for endringer og forbedringer. Selv de som arrangerer bra i dag, vil alltid ha forbedringspotensiale på flere områder i tiden framover. Gode arrangement med god tilrettelegging er viktig både for utøverne og sportens anseelse. Ved enhver skyteaktivitet er det viktig at både det som skal skje i forkant, under og etter et stevne, planlegges og gjennomføres på en god måte. Med respekt for alle de som bruker tid og penger på skyting må en kunne forvente at alle arrangører gjennomfører ethvert stevne på en ryddig og god måte. Proffe arrangement bidrar til trivsel, positiv omtale og skytterne kommer gjerne igjen. Vi har i dette hefte laget en listeoversikt på hva en som arrangør bør huske før, under og etter et stevne. På en del punkter har vi også utformet råd og tips. Heftet vil på enkelte områder ha mangler, men vil forhåpentlig være et første steg på veien mot noe bedre. Utsnitt fra sportingbanen under Nordisk mesterskap i Eksjø Sverige Foto: Ernst Østmoe 8

9 Hva skjer og hva bør en huske før stevnet Av det som er listet under må en vurdere i hvert enkelt tilfelle hva som er viktig å ta hensyn til. Opplistingen er ment å fungere som en sjekk- og huskeliste. Markedsføring og publisering av stevner er viktig for etablerte jegere og skyttere. For rekrutteringens del er det enda viktigere med informasjon om det som skal skje. Husk at det er bare de etablerte som får tilsendt det grå hefte med terminlister og informasjon. Det kan ofte være lurt å spørre seg om hva som må til for at naboen skal stille. Her må det nok lokkes med både kvittering for obligatoriske pliktskudd og fine premier som trekkes på startnummer. Unngå at dine arrangement faller sammen med andre store begivenheter som gjør at mange ikke har muligheter til å stille av den grunn. Det å arrangere stevner som passer både for de beste og den vanlige jeger kan være en utfordring. Dette bør en være bevisst på fordi dette ofte virker inn på hvor mange som ønsker å delta. Det er viktig med både enere og bredde. Fordeling av ansvar i foreningene er viktig. Et godt organisert skytterutvalg vil skaffe seg oversikt på hva som skal skje og tildele ansvar. Felles ansvar har aldri fungert. Forutsetninger for å arrangere o At en har en skytebane / arena som er egnet o Tillatelse fra politimesteren i den enkelte region (Etablerte skytebaner har til vanlig en ikke tidsbegrenset tillatelse. Lokaliteter hvor det for eks. arrangeres jaktfeltstevner har ofte en tidsbegrenset tillatelse. Sjekk at denne er i orden). o Ved alle arrangement bør en ha husvære for arrangører og utøvere. (Dette gjelder da særlig for stevner som arrangeres vinter og vår). (Servering / kiosk resultatservice premieutdeling osv.). o Rengjorte toaletter for både herrer og damer. o Muligheter for parkering. o Nok funksjonærer og ev godkjente dommere tilgjengelig. Annonsering / Kunngjøringer o Terminlister (Lokalt regionalt nasjonalt) For å arrangere terminfestet stevne søker en NJFF fylkesavdeling innen hvert år o Annonsering og kunngjøring (Lokalt regionalt nasjonalt) Tidskrift og blade Eksempel på Annonse Aviser Internett Radio (Lokalradio) / TV Oppslag / plakater Utsending innbydelser Jaktskyting - JAKTFELT Huken grustak, Bruvoll i Nord-Odal Lørd Påmelding:10-12 S150,- J100,- NJFF,s regelverk med vanlig klasseinndeling Kontaktperson: Thomas Østmoe Tlf xx xx xx xx Skiltet fra Rv 24. Kviteres for obligatoriske pliktskudd Etablerte og nye jaktskyttere ønskes velkommen. Forhåndsomtale i ulike media er viktig som markedsføring. Skaff gjerne pressekontakter både til forhåndsomtale og dekning av selve stevnet. Har en ikke fått til dette vil det være viktig at en person får ansvar for å sende stevneomtale med bilde i tilegg til resultatene. 9

10 Planleggingsmøte Det bør i god tid før stevnet avholdes et planleggingsmøte. Det å arrangere på gammel vane funker ikke fordi ulike forhold til stadighet er og vil være i endring. Under har vi laget en oversikt på hva en bør huske å gå igjennom på planleggingsmøtet. o Utstyr som må skaffes til veie og være tilgjengelig på stevnedagen : Regelverk, Avtrekksvekt, Vekt for veiing av våpen, Stoppeklokker, Markeringsvester for funksjonærer, Anviserspaker, Sperrebånd, Tolker, Klistrelapper, Skivemateriell / leirduer og ev patroner. o Bestille / kjøpe premier og ev. ordne med gavepremier. o Lage klare og ryddige plakater med info. (Klare for montering stevnedagen). Henvisning: Til skytearena, Toaletter, Kiosk/kafeteria, Påmelding, Skyteopplegg/program, Parkering, Start jaktfelt/leirduestiløype, (Ev. piler/markeringsbånd gjennom løypa) Standplassnr m (vent her), Banenr/banehenvisning for de ulike skyteaktiviteter, Sekretariat/informasjon. o Gjennomgang av standplassrutiner (Heftet Ledelse av standplass og anvisning er på flere punkter foreldet men kan greit fungere som en huskeliste for hva en skal gjennomgå). o Gjennomgang av riktig klistring dersom det er snakk om rifleskyting. o Gjennomgang av regler og retningslinjer (Ev gjennomgang av nye regler). o Sjekke at alle i arrangørstaben har oversikt og kontroll på tildelt oppgave. o Opplegg med radiokommunikasjon. (Bør testes). o Opplegg med speakertjeneste. (Mikrofon og høytalere). (Ryddig og saklig info.). o Plan for resultathåndtering og presentasjon stevnedagen o Endring av gjeldende regler er ikke mulig uten søknad og godkjenning fra NJFF. Dersom en får dispensasjon må dette kunngjøres i god tid før et stevne. Ev. dispensasjon må være slått opp på stevnedagen. o Førstehjelpsutstyr (båre) / krisehåndtering. Husk: Alle skytterne har krav på å bli behandlet likt og i tråd med gjeldende regelverk. Ved NM arrangement henvises det også til Retningslinjer for arrangøren egen perm utgitt av NJFF sentralt. 10

11 Stevnedagen o Arrangørene må møte i god tid og ha alt klart når skytingen skal starte. o Skilting inn til bane / arena. Slik skilting bør være stor og tydelig. Skaff gjerne solide skilt som kan benyttes hver gang en skal arrangere. o Oppsetting av infoplakater er nødvendig og må være oversiktlig. Store plakater med stor skrift som plasseres over hodehøyde. Vær proffe og gjør dette på en skikkelig måte. o Husk info til allmennheten, om at skyting pågår. (Vurderes individuelt i hvert tilfelle). o Spikertjeneste bør i langt større grad enn tidligere benyttes. Det å gi ryddig og presis info til skytterne oppleves positivt. o Oppslag av sikkerhetsregler på banen/arenaen. o Oppnevning av JURY (3 pers.) Hva skjer og hva bør en huske under stevnet o Skytingen bør starte på angitt tidspunkt og følge oppsatt tidsplan. o Forhåndspåmelding ved lokale og regionale stevner bør i større grad enn tidligere vurderes. (Internettjeneste for dette bør ev. opprettes og driftes). o Har en gjort gode forberedelser vil det være enklere å behandle skytterne likt og i henhold til gjeldende regelverk. (Her er det mye å hente). (Husk at skyting er en konsentrasjonsidrett og unødige diskusjoner og forstyrrelser skaper misnøye). o Resultatservice er viktig og oppdateringer her bør gjøres ofte, aller helst fortløpende. Alle typer resultater på storskjerm er ofte bedre enn A4. God resultatservice er svært viktig da mange av skytterne fortløpende ønsker å beskue egne prestasjoner og plasseringer. o Premieutdelingen bør starte kort tid etter at skytingen er avsluttet. Sendrektighet og lang venting før noe skjer er uheldig. o Kiosk / kafeteria bør legge opp til god service og satse på lengst mulig åpningstid. o Proffe arrangement bidrar til trivsel, positiv omtale og skytterne kommer gjerne igjen. Presentasjon av lag og skytetider også på lokale stevner vil være et fint tiltak. 11

12 Hva skjer og hva bør en huske etter stevnet Resultatansvarlig må snarest lagre resultatene med det filformat som er aktuelt og sende disse på e-post til aktuelle media. (De foreninger som fortsatt ikke har datakyndig personale disponibelt, bør snarest få fatt i en eller annen ungdom som kan hjelpe med dette). Resultater fra klasseskyting og finaleresultater bør være med. For terminfestede stevner skal resultatene rapporteres til fylkeslaget av NJFF o Det er i hovedsak to programvare som nyttes til resultatservice Treffdata og Microsoft Excel Treffdata generer en filtype (txt) som er beregnet å sende til fylkeslaget av NJFF for videresending og import i klasseføringsdatabasen. Treffdata generer i tilegg en filtype (txt) som er semikolonseparert og beregnet for pressen. Treffdata kan også lagre resultatene på html-format for presentasjon på Internett. (For terminfestede stevner oversendes alle filene til fylkeslaget av NJFF). Excel gir muligheter til å lagre resultatene i en rekke ulike filformat. Excel (xls) kan benyttes til presentasjon på Internett Excel-resultater til klasseføringsdatabasen lagres i henhold til de spesifikasjoner som er gitt på (eget skjema). Ev. Excel (html) for presentasjon på Internett Excel (sdv) semikolonseparert til pressen Ved all innrapportering til klasseføringsdatabasen må en påse at stevnets ID er utfylt. (Eks 05JT0040) Stevnekoden er anført i terminlista, det grå heftet. Lista over feilrapporterte stevner er fortsatt lang. Skal klasseføringen bli riktig må dette bli bedre. Her må alle arrangører være sitt ansvar bevisst. Hvilken klasse den enkelte skyter i, bestemmes av prestasjoner året før. For at den enkelte skal bli oppført i riktig klasse er det viktig at resultatene fra de terminfestede stevnene blir innrapportert på tilfredstillende måte slik at de kommer inn i klasseføringsdatabasen. Skyttere uten medlemskap i NJFF blir oppført i gjesteklasse. Er du medlem i NJFF og deltar på minst et terminfestet stevne får du automatisk tilsendt klasseføringskort året etter. Umiddelbart etter stevnet bør en ivareta overskytende materiell, skiver /duer etc. slik at dette kan nyttes senere. En oppsummerende evaluering bør gjøres umiddelbart slik at en får notert forhold som kan/ bør endres / forbedres til neste gang. 12

13 Jaktskyting en publikumsidrett! Skyting har stor underholdningsverdi også for personer som ikke skyter. Forutsetningene er god tilrettelegging slik at alle kan følge med. Proffe arrangement med bra tilrettelegging vil bidra til god markedsføring, respekt og aksept for det vi holder på med. Utsnitt fra NM i elgskyting på Løten i Foto Ernst Østmoe De 3 beste under NM. Fra venstre: Magne holmbro (Nr2) Christer Hemstad (Norgesmester) og Rune Sørholdt (Nr3) Foto: Ole Mattis Lien Noen faktaopplysninger om skyting Skyting samler den nest største idrettslige aktivitet i Norge, sett i forhold til medlemmer og aktive utøvere. De tre største forbundene er: Det frivillige skyttervesen (DFS ), Norges idrettsforbund (NIF ) og Norges Jeger og fiskerforbund (NJFF ) Norge har ca jegere som hvert år trener og skyter i varierende omfang, uten at disse regnes som aktive jaktskyttere. NRK evaluerte i 2005 sendingene fra landskytterstevnet og det viste seg at: o fikk med seg veien til kongelaget på onsdag. o fikk med seg O.T.Dokken i siste lag. Tour de France hadde til sammenligning et gjennomsnitt på o fikk med seg kongelaget på lørdag. Tysk fotball og Norway cup hadde til sammen o så samlagsskytingen samt stang- og felthurtigfinalene fredag kveld mennesker i Norge har i varierende omfang et forhold til skyting. Skyting er på verdensbasis den tredje største idrett etter fotball og volleyball. Vårt mål har vært at dette heftet skal bidra med informasjon om jaktskyting. Gi råd og tips til arrangører av jaktskytestevner, i hensikt å bidra til en positiv utvikling av jaktskyteaktiviteter. 13

14 Huskeliste for arrangøren : Hva bør en huske før et stevne : At en har nødvendig skytebane/areal å arrangere på Gyldig tillatelse fra politimesteren for skytebanen/området Tillatelse fra grunneier (Eks. Jaktfelt, leirduesti). Nødvendig husvære for arrangører og utøvere Rengjorte toaletter både for herrer og damer Kiosk / Kafeteria Muligheter for parkering Nok funksjonærer for gjennomføring av arrangement Nok standplassledere og ev. dommere Annonsere og kunngjøre (Tidskrifter, blader, Aviser, Internett, Radio/TV, Oppslag ) Terminfestet stevne, søknad til fylkeslaget senest året i forveien. Ev. Forhåndsomtale i media (Ev pressekontakter). Planleggingsmøte hvor følgende anskaffes og gås igjennom: Regelverk (Gjennomgang av sentrale regler). Avtrekksvekt / Stativ til våpen. Vekt for veiing av våpen Stoppeklokker Markeringsvester til funksjonærer Anviserspaker (Vis riktig anvisning). Skjemaer for resultatføring / skrivesaker Sperrebånd Tolker Klistrelapper (Vis riktig klistring av skiver). Skivemateriell / leirduer Patroner Premier / gavepremier Plakater med informasjon o Til skytearena o Sikkerhetsregler o Toaletter o Kiosk / kafeteria o Påmelding o Skyte- opplegg / program o Parkering o Start jaktfelt / leirduesti løype o Piler / markeringsbånd gjennom løypa o Henvisning til ulike baner / skyteaktiviteter o Standplassnummer / vent her o Sekretariat / Informasjon Standplassrutiner Radiokommunikasjon Speakertjeneste Resultathåndtering og presentasjon Informasjon til allmennheten (Vurderes individuelt). Førstehjelpsutstyr / krisehåndtering. Kryss av: 14

15 Stevnedagen Skilting inn mot bane / arena Oppsetting av skiver / maskiner (Dersom dette ikke allerede er gjort) Skilting / informasjon inne på banen / område o Hvilke skilt / oppslag, se s 12 Oppnevning av jury, oppslag Heising av flagg / montering av merkebånd etc Påmelding og skyting starter iht program / annonse Aktivisering av speakertjeneste Aktivisering av resultatservice og presentasjon Oppnevnt stevneleder bør påse at alt funker Alt bør være klart når skytingen starter Kryss av: Hva bør en huske under et stevne : Skytingen starter på angitt tidspunkt og følger oppsatt tidsplan Behandle skytterne likt og i henhold til gjeldende regelverk Fortløpende oppdatering av resultater Ryddig og saklig speakertjeneste (Opprop, praktisk info, ev resultater). Finaler / omskytinger avvikles snarest mulig etter hovedskyting Premieutdeling starter snarest mulig etter avsluttet skyting Kiosk / Kafeteria med lengst mulig åpningstid Proffe arrangement bidrar til trivsel, positiv omtale og skytterne kommer gjerne igjen. Hva bør en huske etter et stevne : Resultatansvarlig må snarest lagre resultatfilene med det filformat som er aktuelt og sende disse på e-post til aktuelle media. (Presse, internettpresentasjon). Resultater fra klasseskyting og finaler bør være med For terminfestede stevner skal resultatene rapporteres til fylkeslaget av NJFF Påse at stevne ID er påført (Se det grå heftet). Demontering av oppslag og utstyr Ivaretakelse av overskytende skiver / leirduer etc. Evaluere og notere hva som bør forbedres og huskes til neste gang. Kryss av: Kryss av: NJFF Hedmark

16 16