Konkurranseskyting i NJFF

Transkript

1 Konkurranseskyting i NJFF NJFF 2017 Jaktskyting med rifle og hagle har utviklet seg til å bli en konkurranseaktivitet som interesserer svært mange av NJFFs medlemmer. Opplegget skal derfor gjøres på en slik måte at øvelser og konkurranser ligner mest mulig på situasjoner som jegeren står ovenfor i jaktsammenheng. Alle som skal skyte åpne approberte stevner i regi av NJFF, skal være registrert i NJFFs klasseføringsdatabase ( ). Hvilken klasse du skal skyte i avhenger av alder, kjønn, utstyr og eventuelle tidligere resultater. Registrerte skytteres resultater og klasseføring er søkbar (på navn/medlemsnummer): NJFFs regelverk for jaktskyting: Kort om NJFFs skytegrener og egnede.

2 Jaktfeltskyting (JF) Skyting med rifle mot stillestående viltmål på ulike avstander oftest fordelt med 5 skudd på 6 ulike poster. Skytingen foregår ofte ute i terrenget, og skytestillingene som benyttes er liggende, sittende og stående. Alle rifler (bolt-, halvauto-, enkeltløp-, kombi og dobbelrifle) som er tillatt brukt på jakt i Norge, kan benyttes til jaktfeltskyting. Størrelsen på målene er utformet slik at vanlige jaktrifler normalt gir god nok presisjon, men mange velger å anskaffe seg et våpen som er denne skytegrenen. I forhold til vanlige jaktrifler vil tilpasningene ofte dreie seg om tyngre pipe, tilpasset skjefte, og kikkertsikte med retikkel egnet for presisjonsskyting. Elgskyting (LE) Skyting med rifle mot stillestående og bevegelig elgfigur på 100m avstand. Det skytes 5 skudd sittende og 5 skudd stående mot stillestående figur, samt 5-10 skudd mot løpende elg. Alle rifler (bolt-, halvauto-, enkeltløp-, kombi og dobbelrifle), tillatt brukt på storviltjakt * (222.rem eller større) kan benyttes til elgskyting. Juniorskyttere kan benytte 22LR. Vanlige jaktvåpen kan benyttes, men mange velger å anskaffe seg et våpen som er spesielt tilpasset denne skytegrenen. I forhold til vanlige jaktrifler vil tilpasningene ofte dreie seg om tyngre pipe, tilpasset skjefte, og kikkertsikte med retikkel for løpende mål. * Følgende arter defineres som storvilt: elg, hjort, dåhjort, villrein, rådyr, villsvin, muflon, moskusfe, bjørn, ulv, jerv og gaupe. Jegertrap (JT) Skyting med hagle mot leirduer på trapbane. Banen har 5 standplasser, og det skytes på fragående leirduer. Det skytes oftest 25, 50 eller 100 skudd. Alle hagler, kaliber 12 eller mindre kan benyttes. Over / under hagler dominerer, og ei hagle som er spesielt konstruert for trapskyting har gjerne lengre løp enn jakthagler, og ofte noe høyere kolbe. Halvautomathagler er også en del brukt i denne konkurransegrenen.

3 Leirduesti (LS) Skyting med hagle mot leirduer på en leirduesti i terrenget, evt. på en sportingbane (leirduebane med kastemaskiner som gir varierte skytevinkler). Leirduestien består av enkle og doble duer, og det skytes oftest 50 eller 100 skudd. Alle hagler, kaliber 12 eller mindre kan benyttes. Over / under hagler dominerer, og en del skyttere foretrekker hagle med kortere piper enn til trapskyting, eller hagle som er lettere og mer hendige enn ei traphagle. Halvautomathagler er også mye brukt i denne konkurransegrenen. Figurjakt (FJ) Skyting med hagle mot metallfigurer som sklir langs en metallstreng. Hver figur har utsparing hvor en papplapp monteres for å registrere antall hagl treff. Oftest 10 ulike poster. Alle hagler, kaliber 12 eller mindre kan benyttes. Over / under hagler er i flertall, men halvautomathagler og pumpehagler er også veldig vanlig i denne konkurransegrenen. Figurenes treffområde er relativt lite, så de fleste foretrekker et våpen med mulighet for utskiftbare choker, eller et våpen med trangborede løp. I tillegg til spesialchoker, benyttes også optikk i større grad enn i andre grener.

4 Jaktsti (JS) Skyting med hagle mot metallfigurer som sklir langs en metallstreng. Hver figur har utsparing hvor en papplapp monteres for å registrere antall hagl treff. Det skytes også på leirduer. Skytingen er kombinert med et antall poster med teorispørsmål fra jegerprøvepensum. (Det arrangeres approberte stevner, men for tiden ikke norgesmesterskap i denne grenen) Alle hagler, kaliber 12 eller mindre kan benyttes. Over / under hagler er i flertall, men halvautomathagler og pumpehagler er også vanlig i denne konkurransegrenen. Nordisk Jaktskyting (NJ) Skyting med hagle og rifle fordelt på to haglegrener og to riflegrener (kombinert). De to haglegrenene er jegersporting/leirduesti og nordisk trap (jegertrap). I begge øvelsene skytes det mot 25 leirduer. De to riflegrenene er skyting på rådyrfigur (stillestående) og løpende elg. I begge grenene skytes det 10 skudd, og avstanden er 100m. Med 100poeng oppnåelig i hver gren er høyeste kombinertresultat 400p. I større mesterskap premieres det gjerne i både de enkelte grener og kombinert. Det arrangeres hvert år Nordisk mesterskap i denne grenen, hvor hver nasjons jegerforbund stiller med et landslag bestående av inntil 40 skyttere. Reglene i Nordisk jaktskyting skiller seg noe fra de øvrige grenene med hensyn til tillatte våpen. Det gjelder spesielt for riflegrenene. I grenen rådyr, er det krav om minimum kaliber.22 med sentertenning, og i grenen løpende elg er kaliberkravet 6,5mm. Max våpenvekt er 5,5kg Kulesti (KS) Kulesti er en enkel skytegren. Det kan skytes med fritt kaliber (også kaliber.22lr), og skyteavstandene er begrenset til 80 meter. (Samme krav til våpen som jaktfelt). Ordinære jaktfeltfeltfigurer benyttes. Det skytes 6 hold med 4 skudd på hvert hold (24 skudd totalt). Kulesti omfattes ikke av kravet til klasseføringskort (klassene ligger fast). Kulesti kan føres opp på NJFFs sentrale terminliste som approberte stevner, men stevnene gis ikke stevnekode, og omfattes da heller ikke av kravet til innrapportering av resultater til klasseføring.

5 Rifler til NJFFs konkurranseskyting SKYTEGREN KLASSE BEGRENSNINGER KALIBER KOMMENTAR ELGSKYTING Grenkode: LE JAKTFELT Grenkode: JF A-B-D2-E1-E2 OG F Jegerklassene JC JB - JA Geværvekt maks 5kg Kikkertforstørrelse maks 12X Kaliber 222.rem eller større Kaliber 222.rem eller større. (222.rem eller større tillatt f.o.m ) Vanlige våpen er tyngre sportertyper (222.rem eller større tillatt fra ) Hovedsakelig vanlige jaktgevær, men mange skyttere har skyting i jegerklasse. D1(yngre junior) Fritt kaliber.22lr, A-B-D2-E1-E2 OG F Jegerklassene JC JB - JA Fritt kaliber Vanlige våpen er tyngre sportertyper Geværvekt maks 5kg Kikkertforstørrelse maks 12X Fritt kaliber Hovedsakelig vanlige jaktgevær, men mange skyttere har skyting i jegerklasse.

6 D1(yngre junior) Fritt kaliber.22lr, NORDISK JAKTSKYTING (riflegrenene) Grenkode: NJ I Nordisk jaktskyting benyttes fellesnordiske regler angående krav / begrensninger på våpen og utstyr. Disse utstyrsreglene er også gjeldende for alle terminlisteførte stevner i regi av NJFF. Nordisk jaktskyting består av 4 skytegrener, derav 2 riflegrener; rådyr og elg. Det er ulike kaliberkrav til disse skytegrenene (skiller litt fra øvrige riflegrener i NJFF), og begrensning i våpenvekt er 5,5kg og ulikt jegerklassevåpen i f.eks. jaktfelt/elgskyting (hvor maks våpenvekt er 5kg). RÅDYR Senior,D2, E1,E2,F Geværvekt maks 5,5 kg LØPENDE ELG Senior,D2, E1,E2,F RÅDYR / LØPENDE ELG (Bruk av kal.22lr i Nordisk jaktskyting gjelder kun for D1 skyttere ved konkurranser i Norge) D1(yngre junior) Geværvekt maks 5,5 kg Geværvekt maks 5,5 kg Minimum kal.22 med sentertenning. Kaliber 6,5mm eller større Kal..22LR eller større Jaktgevær kan benyttes, men mange skyttere har grenen. Jaktgevær kan benyttes, men mange skyttere har grenen. 308W *Mange konkurranseskyttere lader egen ammunisjon, og velger gjerne andre og mer spesialiserte kalibre enn de mest utbredte. De siste årene har det også kommet en del nye kalibre på markedet, med egenskaper som egner seg godt til både jaktskyting og jakt. For en som ønsker konkurranserifle i et 6,5mm kaliber, vil f.eks. kalibre som 6,5creedmore, 6,5x47 eller 6,5x284 være aktuelle alternativer til 6,5x55.

7 JEGERTRAP Grenkode: JT LEIRDUESTI Grenkode: LS FIGURJAKT Grenkode: FJ JAKTSTI Grenkode: JS Haglevåpen til NJFFs konkurranseskyting SKYTEGREN KLASSE BEGRENSNINGER KALIBER KOMMENTAR Alle klasser NORDISK JAKTSKYTING (haglegrenene) Grenkode: NJ NORDISK TRAP JEGERSPORTING/ LEIRDUESTI Alle klasser Noe du lurer på? Ta kontakt! et må ikke være utstyrt med Cuttskompensator (rekyldemper) eller lignende utstyr som forstyrrer sidemann på standplass. Portede løp/choker er tillatt. Øvrig tilleggsutstyr tillates så sant dette ikke medfører forstyrrelser for sidemann. I jegertrap og leirduesti skytes det kun med stålhagl. Eldre jakthagler som ikke er godkjent for stålhagl anbefales ikke til aktiv trenings- og konkurransebruk. I figurjakt og jaktsti, skytes det på stålfigurer, og det benyttes blyhagl (Miljødiraktoratet har gitt disp. fra blyforbudet for trening og konkurranse i figurjakt) et må ikke være utstyrt med Cuttskompensator (rekyldemper) eller lignende utstyr som forstyrrer sidemann på standplass. Portede løp/choker er tillatt. Øvrig tilleggsutstyr tillates så sant dette ikke medfører forstyrrelser for sidemann. Kontaktinfo: vidar.nilsen@njff.no Tlf: / Alle haglgevær som er tillatt brukt til jakt i Norge, kal.12 eller mindre kan benyttes. Alle haglgevær som er tillatt brukt til jakt i Norge, kal.12 eller mindre kan benyttes. I jegertrap og leirduesti benyttes det i hovedsak over/under hagler, men sideligger-, halvautomat- og pumpehagle benyttes også. et må kunne benytte stålhagl. Ved figurjakt og jaktsti er det mer utbredt med halvautomat- og pumpehagle, men også her benytter de fleste over/under hagler. til figurjakt bør ha mulighet for bruk av trangere choker/trangboring enn ved andre grener for å være konkurransedyktig. Mange konkurranseskyttere har våpen som er spesialtilpasset hver enkelt skytegren. Slike tilpasninger kan være spesielle kolber, choker, optiske sikter osv. Når nordisk jaktskyting skytes i regi av NJFF, følges de generelle reglene for tillatte haglvåpen. Ved nordisk mesterskap, vil det være de til enhver tid gjeldende regler for nordisk trap (fellesnordisk regelverk) som benyttes i denne grenen.