Raumaprosjektet 2009 Hvor gode er vi?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Raumaprosjektet 2009 Hvor gode er vi?"

Transkript

1 Raumaprosjektet 2009 Hvor gode er vi? Hva kan vi lære av nitti jegeres prestasjoner fra skytebanen? Februar 2009 Raumaprosjektet februar

2 Målsetting med undersøkelsen. Bedre jakt undersøkelsene har vist at jegere som øvelsesskyter mye har vesentlig færre bom- og skadeskudd under praktisk jakt. Undersøkelsene viste og hvilke skytestillinger jegerne brukte under praktisk jakt. Blant annet ble bare ca 6 % av elgene og 23 % av hjortene skutt fra liggende stilling. Samtidig antok vi at de fleste øvelsesskudd på bane skjedde fra liggende stilling. Dette gir grunn til å tro at det meste av jegeres øvelsesskyting skjer fra skytestillinger de i liten grad bruker under praktisk jakt. Vi satt da igjen med to problemstillinger som skulle undersøkes nærmere: 1. Kan resultatene av øvelsesskytinga hjelpe den enkelte jeger til å bestemme hvilke skuddsituasjoner som kan brukes og hvilke som ikke kan brukes under praktisk jakt? 2. Kan en øke jegernes utbytte av øvelsesskytinga? Njff i Møre og Romsdal ønsket å arbeide videre med disse problemstillingene. Vi ønsket å skaffe seg mer kunnskap om hvilke skytestillinger jegere i en kommune bruker. Vi ønsket og å få vite mer om hvilke ferdigheter jegerne viste under vanlig øvelsesskyting. En del av resultatene fra denne undersøkelsen er sett i sammenheng med resultatene fra tidligere undersøkelser om hjortejakt og elgjakt. Rapporter fra disse undersøkelsene er lagt ut på Gjennomføring av undersøkelsen. Njff i Møre og Romsdal søkte Møre og Romsdal fylkes miljøavdeling om viltfondsstøtte til en undersøkelse over 3 år. Vi mottok støtte fra sommeren Det var enighet om at undersøkelsen skulle være et forprosjekt, der en skulle prøve ut om en kunne påvirke jegeres øvelsesskyting og skyting under jakt. Framgangsmåte og utviklet materiell skulle gjøres tilgjengelig for andre vald og kommuner som ønsker å videreutvikle hjorteviltjakta. Etter anbefaling kontaktet vi Rauma kommune. Kommunen har en sterk tradisjon for hjorteviltjakt og har gjennom år hatt godt organiserte vald. Rauma kommune har de siste årene profilert seg som: Verdens beste kommune for naturglade mennesker. Kommunen og Åndalsnes og omeng jeger og fiskerforening ønsket å delta i samarbeidet. Det ble satt ned en styringsgruppe som følger prosjektet. Styringsgruppa kom til at det ville være for omfattende å samarbeide med alle jegerne i kommunen. En valgte derfor å kontakte fire vald: Medalen, Sannes og Holm, Isfjorden og Vågstranda. Det ble holdt møte med Medalen og Sannes og Holm der vi fikk tilbakemeldinger på mulige tiltak. Vi endte med å prøve ut to tiltak for hjortejakta høsten 2008: 1. En registrering av jegernes øvelsesskyting. 2. En registrering av treffpunkt i hjorteslakt. Denne rapporten tar for seg resultatene fra øvelsesskytinga. Raumaprosjektet februar

3 Styringsgruppa ønsket å dele ut gratis øvelsesammunisjon mot at jegerne sendte inn sine skuddresultater. De jegere som ville delta i undersøkelsen fikk utdelt inntil 40 øvelsesskudd gratis. Brev til jegerne med registreringsark følger vedlagt. Valdene skulle stå for utdeling av ammunisjon og innsending av skuddresultater. Norma i Norge ønsket å bidra til undersøkelsen med ammunisjon til selvkost. Det ble skutt med Norma jaktmatch. Norma vil få tilsendt rapport og inviteres til å kommentere resultatene. Prosessen med å bestille og dele ut ammunisjon tok lengre tid enn beregnet, slik at ammunisjonen først ble delt ut i midten av juni. De fleste jegere var da godt i gang med øvelsesskyting. I noen jaktlag ble ammunisjonen brukt på en egen øvelseskveld, mens de aller fleste jegere møtte individuelt på skytebanen. Det ble i all hovedsak skutt i valgfri stilling på 100 meter. Noen få fordelte skuddene systematisk på liggende, sittende og stående skyting. I all hovedsak ble det skutt på 100 meter, mens noen skudd er løsnet fra 50, 120 og 150 meter. Vi har regnet om skuddresultatene til hundremetersresultater. Illustrasjon 1. Eksempel på innsendt skive. Hele registreringsarket følger rapporten som vedlegg. Skytterne i denne undersøkelsen Skytterne i denne undersøkelsen har gjennomsnittlig jaktet storvilt i 23 år. Det samsvarer godt med gjennomsnittet i Bedre Hjortejakt (22 år). Raumaprosjektet februar

4 Antall øvelsesskudd Det var mest vanlig (median) at jegerne hadde skutt 80 skudd når skjema var fylt ut. Gjennomsnittet var på 110 skudd. Her ligger median litt bedre enn i Bedre Hjortejakt. Det kan være et resultat av at de fikk tildelt inntill 40 gratis øvelsesskudd. Gjennomsnittet ligger en god del lavere enn i Bedre Hjortejakt. Det skyldes at bare to skyttere har skutt 500 skudd eller flere. Skytterne oppgir at de planlegger å ha skutt 20 skudd i tillegg før hjortejakta starter. Ca 1/3 planlegger og å øvelsesskyte etter at hjortejakta har startet. Vi ser da at de fleste skytterne ligger langt over lovens minstekrav om 30 øvelsesskudd. Trolig hadde skyteresultatene i denne undersøkelsen vært en god del dårligere om jegerne bare hadde skutt de lovpålagte 30 skudd. Nær 2/3 del av skytterne kontrollskyter vanligvis geværet i løpet av jakta. Det er mest vanlig at geværet kontrollskytes mellom 2 og 3 ganger. Kontrollskytingen kombineres trolig for de fleste med litt øvelsesskyting når en først er på skytebanen. Løpende elg Kun 2 av 90 skyttere oppgir at de kommer til å ha trent på løpende elg før hjorteviltjakta starter. Tabell 1 Hjortens fart når den påskytes Hjortens fart Bedre Hjortejakt Møre og Romsdal samlet Bedre Hjortejakt 133 skudd fra Rauma. Hjorten gikk 13 % 26 % Hjorten løp 4 % 15 % I Bedre Hjortejakt 2003 ble 42 % av hjortene påskutt i utmark. Av de 133 hjortene i Rauma ble 62 % påskutt i utmark. Vi ser og av tabell 1 at det vesentlig oftere ble skutt mot dyr i fart i Rauma. En må her ta forbehold om usikkerhet knyttet til at det er få skudd. Skudd mot dyr i utmark er vanligvis drivjakt, og drivjakt medfører vesentlig flere skudd mot dyr i bevegelse. Fra Bedre Elgjakt vet vi at skyttere med mye trening mot løpende elg klarer skudd mot dyr i bevegelse vesentlig bedre. Det er derfor en stor utfordring at så få jegere trener på skudd mot hjortevilt i bevegelse. Antall felte hjortevilt De 90 jegerne i denne undersøkelsen har samlet skutt 835 hjortevilt de siste 5 årene. Gjennomsnittlig har de skutt ca 2 hjortevilt årlig. En liten gruppe jegere skyter 6 eller flere hjortevilt årlig. Det drar gjennomsnittet opp. Det er mest vanlig å felle i overkant av ett hjortevilt årlig. Jegerne har derfor jevnt over lite erfaring med felling av hjortevilt. Normalt går det flere år mellom hver gang en jeger skyter et bom- eller et skadeskudd. Med så lite personlig erfaring er det svært vanskelig å lære av egne feil. En må systematisere erfaringene over tid fra et jaktlag, et vald eller en kommune for å kunne si noe sikkert om hva som er problemet og hva en bør gjøre med det. Samtidig er det svært viktig at den enkelte jeger kjenner sine begrensninger når det oppstår en skuddmulighet. Da unngår en å bruke skuddsituasjoner en ikke mestrer. Jegere må derfor i større grad bruke resultatene fra skytebanen til å fastslå egne ferdigheter. Jegere bør ikke bruke skuddsituasjoner i felt som de ikke mestrer på skytebanen. Raumaprosjektet februar

5 Vurdering av kvaliteten på undersøkelsen Det var jegerne selv som skulle notere inn treffene på medsendte skive. Vi har ingen kontroll på om de har pyntet på resultatene. De fleste jegere og skyttere vil helt framstå som dyktige. De fleste skyttere ergrer seg over en dårlig serie. En dårlig serie vil en helst glemme, og heller håpe på at neste serie blir bedre. På den andre siden er alle skyttere vant til at sidemannen og tilskuere kan se skyteresultatene. De fleste jegere er derfor vant til å leve med både gode og dårlige serier. Jegerne valgte selv om de ville skrive navn på de innsendte skjema. Jegere som skrev navn på skjema ble lovet en personlig og skriftlig vurdering av skyteresultatet. Så godt som alle jegere har bedt om en personlig vurdering av skyteresultatene. I verste fall kan noen jegere ha unnlatt å føre på et slengskudd, eller de kan ha flyttet treffpunktet noen millimeter nærmere sentrum av skiven. Dette kan ha som konsekvens at enkelte skudd er skåret som treff mens de ellers ville vært skåret som utenfor. Det er ikke mulig å beregne et eventuelt omfang av dette. Ingen har trolig gjort resultatene dårligere enn de er. De oppgitte resultatene er derfor realistiske eller litt i overkant. Vi har mottatt skjema fra 90 jegere. De fordeler seg på vald slik: Sannes og Holm 12 jegere 13.3 % Isfjorden 33 jegere 36.7 % Medalen 26 jegere 28.9 % Vågstranda 19 jegere 21.1 % Jegerne som valgte å være med på undersøkelsen er trolig motiverte, og fra godt organiserte vald. Det er få aktive skyttere blant de som sendte inn skjema. Bare en av jegerne oppgav å ha skutt mer enn 1000 skudd før jakta. Medium (det vanligste antall) antall skudd var 80 da skjemaet ble innlevert. De planla å skyte i gjennomsnitt 10 skudd i tillegg før jakta startet. Elgjegerne i Bedre Elgjakt hadde til sammenligning skutt medium 60 skudd, og hjortejegerne i Bedre Hjortejakt skjøt 70. Jegerne i Rauma fikk utdelt 40 skudd gratis. Dette kan være årsaken til et noe høyere antall øvelsesskudd. I tilfelle kan det gi en antydning om at sosialt press fra vald/jaktleder og fra undersøkelsen kan øke antallet øvelsesskudd. Pris på øvelsesskudd kan og tenkes å ville påvirke antall øvelsesskudd. En øvelsespatron koster fra 5 kroner og oppover. Jegerne i denne undersøkelsen har skutt gjennomsnittlig 10 hjortevilt de siste 5 årene. Medium antall felte hjortevilt var i overkant av 6. Dette tilsvarer godt over elgjegerne i Bedre Elgjakt, men er noe svakere enn gjennomsnittet i Bedre Hjortejakt, med snitt 16 felte hjorter og medium antall skutte hjorter på 10. Jegerne i Rauma har i gjennomsnitt jaktet hjortevilt i 23 år (medium 20 år). Dette tilsvarer tallene i Bedre Elgjakt og Bedre Hjortejakt. Totalt sett synes ikke jegerne i Rauma å skille seg for mye fra andre storviltjegere. Men likevel står vi her med et utvalg på bare 90 jegere og vel 3000 skudd. En kan ut fra dette ikke generalisere verken til alle jegere i Rauma eller alle storviltjegere i Norge. Likevel tror vi at rapporten kan gi en god antydning av sammenhengen mellom resultater på skytebanen og utfordringer under praktisk jakt. Raumaprosjektet februar

6 Skyteresultatene Jegerne markerte alle treff på en innsendt skive. En god del av jegerne hadde skutt på elektronisk skive og la ved utskriftene av seriene. Vi har da totalt antall skudd, og hvor på skiven treffene er. Jegerne ble bedt om å oppgi skytestilling. På 6 av skjemaene er skytestilling ikke oppgitt. Noen få skyttere oppgav knestående skytestilling. Disse er puttet i gruppen sittende skytestilling. Det er laget plastmaler som er lagt oppå skivene. Det sikrer at alle skjema er skåret på samme måte. Malene har gjort det lettere å telle opp hvor mange skudd som skal skåres i hver kategori f. eks innenfor sirkler på 30 cm, 20 cm og 15 cm. Alle skudd som ligger på linjen mellom to områder er skåret til innerste område. Antall skudd og fordeling på skytestilling Det ble innrapportert 3056 skudd totalt. Av alle skudd havnet 207 utenfor sirkelen på 30 cm. Det gir en bom på ca 7 % I en del av valda i Rauma driver en organisert øvelsesskyting. En del av øvelsesskytinga skjer som feltskyting. Her er det skutt både på 50 meter, 100 meter 120 meter og 150 meter. Noen jaktlag har hatt en felles øvelsesskyting der en har brukt opp tildelt ammunisjon. Av skyteresultatene ser vi at en da har skutt 10 liggende, 10 sittende og 10 stående skudd. Jegerne ble bedt om å oppgi hvor stor del av samlet øvelsesskyting som skjer fra liggende, sittende og stående stilling. Den vanligste fordeling er: Liggende 72 % Sittende 19 % Stående 9 % Nær hver tredje jeger oppgir at 90 % eller mer av øvelsesskytingen vanligvis skjer fra liggende stilling. Omkring 70 % av skytterne oppgir at 10 % eller mindre av øvelsesskuddene er fra stående stilling. De aller fleste skytterne har da langt færre enn 9 øvelsesskudd fra stående stilling. Forhåpentligvis oppsummerer en da at dette er en skytestilling i nødsituasjoner på korte hold. En forbedring av prestasjonene krever trolig langt mer tørrtrening og skyting på bane. Få øvelsesskudd fra stående kan være noe av bakgrunnen for svake resultater fra stående skyting Totalt sett kan en derfor anta at det i materialet fra Rauma er skutt mer fra sittende og stående enn det en vil finne på de fleste skytebaner. Det ble felt 14 elger, 583 hjorter og 44 villrein i Rauma i Vi ser at hjorteviltjakta i all hovedsak er hjortejakt. Det er en tradisjon for villreinjakt i kommunen slik at jegere i kommunen trolig har felt flere enn de 44 dyr som er felt innfor kommunegrensen. Jegerne i Rauma vil derfor ha best utbytte av å trene på de skytestillinger som brukes under hjortejakt. Det ble innrapporter 133 skudd mot hjort fra Rauma kommune i Bedre Hjortejakt Disse skuddene fordelte seg på følgende skytestillinger: Raumaprosjektet februar

7 Skytestilling Illustrasjon 2. Fordeling av skytestillinger under hjortejakta i Rauma i Stående med anlegg Sittende med anlegg Liggende med anlegg S tående uten anlegg S ittende uten anlegg Liggende uten anlegg Tabell 2 er en sammenstilling av skytestillinger. En ser her at det i alt for stor grad trenes i liggende skytestilling. Jegerne ville trolig ha langt bedre utbytte på å trene i de skytestillinger som i størst grad brukes under praktisk jakt, dvs sittende og stående skytestilling. Skytestillinger uten anlegg brukes i vesentlig grad på hjorter i bevegelse. Tabell 2. Oversikt over skytestillinger i tre undersøkelser Skytestilling Øvelsesskyting Bedre hjortejakt Bedre hjortejakt Rauma Rauma Møre og Romsdal Liggende 62 % 9 % 23 % Sittende 25 % 59 % 55 % Stående 13 % 31 % 21 % Over 40 % av hjortene i Rauma ble i 2003 skutt i bevegelse, mot bare 17 % for fylket som helhet. Kontrasten blir da stor når bare 2 av de 90 jegerne oppgir at de kommer til å ha trent på løpende elg før jakta starter. Resultatene fra Bedre Elgjakt viste at elgjegere som hadde trent på løpende elg skjøt vesentlig flere dødelige førsteskudd under praktisk jakt. Antall skudd innenfor en sirkel med 30 cm diameter Skyteprøven for storviltjegere forutsetter at en skal plassere 5 av 5 skudd innenfor en sirkel med 30 cm diameter på villreinfiguren. Målinger på elg har vist at lungeområdet på en voksen elg har omtrent samme arealet som en sirkel med diameter 30 cm. Raumaprosjektet februar

8 Det ble skutt 3056 skudd, hvorav 207 havnet utenfor sirkelen. Det tilsvarer 7 % i gjennomsnitt for alle skudd. Overført til jakt gir det 7 % bom- eller skadeskudd forutsatt at en skyter mot voksen elg som står i ro med breisida til. Tabell 3. Fordeling av skudd på skytestilling og innenfor en sirkel med diameter 30 cm Skytestilling Totalt i antall og i % Innenfor 30 cm Utenfor 30 cm sirkel av alle sirkel i antall og % Liggende % % Sittende % % Stående % % Totalt % % Vi ser av tabell 3 at skytestilling i stor grad påvirker hvor mange skudd som havner utenfor oppskytingssirkelen. Overgang fra liggende til stående skytestilling gir en femdobling av bom på oppskytingssirkelen. Vi ser og av tabellen at prosentandel skudd utenfor sirkelen svarer godt til antallet bom- og skadeskudd ved elgjakt og hjortejakt. Fra Bedre Elgjakt vet vi at antallet ikkedødelige skudd på elger som står i ro mellom 80 og 120 meter var 7.2 %. Illustrasjon 3 viser hvor mange av skytterne som har ingen, ett, to, osv skudd utenfor oppskytingssirkelen. Vi ser at 28 av 90 skyttere (31 %) klarer alle skudd innenfor 30 cm sirkelen. 19 av skytterne (21 %) hadde 1 skudd utenfor sirkelen. De fleste skyttere har få skudd utenfor. Medium er at skytter har 4 % av skuddene utenfor. En mindre gruppe skyttere har mange skudd utenfor og det drar gjennomsnittet opp til 7 %. 42 av 90 skyttere har mer enn 5% av skudda utenfor sirkelen. Raumaprosjektet februar

9 Alle innenfor 30 cm Illustrasjon 3. Antall skudd utenfor 30 cm sirkelen fordelt på jegere skudd tilsvarer 611 oppskytinger. Dersom alle skuddene utenfor sirkelen ble spredd likt på alle oppskytinger tilsvarer det at grovt hver tredje oppskyting ender med omskyting. I praksis vil dette tallet ligge lavere. På noen oppskytinger vil to eller flere skudd ligge utenfor. Noen av seriene er skudd fra stående skytestilling, og det er en mer krevende skytestilling enn det de fleste bruker til oppskyting. Innenfor en sirkel på 20 cm og en sirkel på 15 cm Hjerte og lungeområdet på en voksen hjort eller villrein tilsvarer omtrent en sirkel med diameter på 20 cm. En sirkel på 20 cm tilsvarer omtrent 7 ½ på en standard hundremeterskive. Lungeområdet på et voksent rådyr tilsvarer omtrent en sirkel med diameter på 15 cm. Dette tilsvarer 8 ½ eller bedre på en standard hundremeterskive. Raumaprosjektet februar

10 Illustrasjon 4. Lungeområdet på et rådyrkje skutt i desember måler 10 cm fra underkant av ryggsøyle til nedkant av ribbein Forholdet mellom overflatene av en 30 cm sirkel og en 15 cm sirkel. Overflaten på en sirkel er: 3.14 x radius x radius Overflaten på en sirkel med diameter 15 cm er da: 3.14 x 7.5cm x 7.5cm = kvadratcentimeter. Overflaten på en sirkel med 30 cm diameter er: 3.14 x 15 cm x 15cm = kvadratcentimeter. Ganger vi overflaten av 15 cm sirkelen med fire, så får vi overflaten av en 30 cm sirkel x 4 = Da ser du at overflaten på en 30 cm sirkel er 4 ganger så stor som overflaten på en 15 cm sirkel. Det kreves med andre ord fire ganger så god skyteferdighet for å plassere en kule innenfor en sirkel på 15 cm i forhold til en sirkel på 30 cm. Tenk deg at vi setter opp en skive med diameter 15 cm på 50 meter og en med diameter 30 cm på hundre meter. Fra der vi står vil kanten av 15 cm sirkelen dekke 30 cm sirkelen. Et skudd som går i kanten av 15 cm skiva vil og gå i kanten av 30 cm skiva. Det er derfor like vanskelig å treffe en sirkel på 15 cm på 50 meter som en sirkel på 30 cm på 100 meter. Med andre ord: Det er like vanskelig å skyte et dødelig skudd mot et rådyr på 50 meter som det er å skyte et dødelig skudd mot en elg på 100 meter. Raumaprosjektet februar

11 Illustrasjon 5. Treffområde på 50 meter og 100 meter Vi kan og snu på tankegangen over. Halverer vi skuddavstanden til et dyr, så er det normalt fire ganger lettere å få inn ett dødelig skudd. I tabell 4 har vi telt opp alle skudd innenfor sirkler på 30 cm, 20 cm og 15 cm. Senter i sirklene er midt i tieren på skiven i illustrasjon 1. Skuddene er fordelt på skytestilling. Vi har først telt alle skudd. Deretter har vi trukket fra skudd utenfor 30 cm sirkelen. Vi har da antallet innenfor 30 cm sirkelen. Deretter har vi trukket fra skudd mellom 30 cm og 20 cm sirkelen osv. De fleste skjema har vært kontrolltelt en gang. Vi tar likevel forbehold om mindre unøyaktigheter ved opptelling. På noen skjema har skudda satt så tett at det kan ha vært vanskelig å få med seg nøyaktig antall. På andre skjema kan det på enkelte skudd være vanskelig å bestemme skytestilling. Vi ser av tabell 4 at det er en økning i antallet bomskudd med 16% mellom 30 cm sirkelen og 20 cm sirkelen. Økningen i prosent mellom 20 cm sirkelen til 15 cm sirkelen er 13%. Den teoretiske beregningen av spredningen på skuddene skulle tilsi at det var 4 ganger flere bomskudd på 15 cm sirkelen sammenlignet med 30 cm sirkelen. Vi ser av tabellen at den samlete økningen er over 5 ganger. Vi kan ikke anta at skudd fordeles jevnt over skiven. Geværets egenspredning, dårlig avtrekk, dårlig trening, feil ved kikkertinnfesting osv gjør at uforholdsmessig mange skudd sitter langt fra senter i blinken. Derfor kan en i praksis ende med at antallet bomskudd på 15 cm sirkelen er mer enn fire ganger høyere enn for 30 cm sirkelen. Tabell 4. Antall bom i % på sirkler med 30cm, 20 cm og 15 cm diameter Skytestilling Totalt i antall skudd og i % av alle Utenfor 30 cm sirkel i antall og i % Utenfor en 20 cm sirkel i antall og i % Utenfor en 15 cm sirkel i antall og i % Liggende % 81 4% % % Sittende % 63 8% % % Stående % 85 21% % % Totalt % % % % Raumaprosjektet februar

12 Illustrasjon 6 viser tallene fra tabell 4 i et søylediagram. Diagrammet viser at uansett størrelse på målet virker skytestilling sterk inn på treffprosenten. Liggende og sittende stillinger gir langt bedre resultater enn stående stilling. Illustrasjon 6. Prosentvis andel skudd utenfor sirkler på 30 cm, 20 cm og 15 cm diameter Liggende Sittende Stående Utenfor 30 cm Utenfor 20 cm Utenfor 15 cm Vi kan ta utgangspunkt i tabell 3 over. Vi antar at en sirkel med diameter 20 cm dekker det dødelige lungeområdet på en hjort. Ved sittende skyting mot hjort med breisida til på 100 meter kan vi forvente 28% bom eller skadeskyting. Dersom den samme hjorten står på 50 meter kan vi teoretisk dele dette tallet på 5. En ender da med en sannsynlighet for ikkedødelige skudd på ca 6%. Tilsvarende beregning for stående skyting vil redusere de ikkedødelige skuddene fra 58 % til 12 %. Vi ser igjen at det er svært mye å tjene på å redusere skuddavstanden med noen timeter. Skudd i lungeområdet på elg og rådyr på tvers Lungene på hjortevilt er ikke sirkelrunde. De ender i en spiss framover mot brystkassen og en større spiss bakover mot vomma (illustrasjon 7). Langt bak i lungespissene er det mindre blodsirkulasjon enn i det sentrale lungeområdet. Hjortevilt kan leve i timer med et skudd bak i lungespissen. Et skudd her kan og gå inn i vomma, alt etter skuddvinkel. For å gi skytterne en mer realistisk oppfatning av egne skyteferdigheter ble lungeområdet på elg og rådyr tegnet inn på skiva med antydningsvis riktig størrelse. Se vedlegg 1. Tegningen av lungeområdene var hentet fra elgklokka og forsøkt inntegnet på skiva i forholdsmessig riktig størrelse. Omrisset av lungeområdet på elg var ca 30 cm x 18 cm, altså med en god del mindre overflate enn en sirkel med diameter 30 cm. Lungeområdet av rådyr var krympet forholdsvis til lungeområdet på elg. Forholdet mellom overflatene av disse to lungeområdene er ikke beregnet. Tilsvarende lungeområder er tegnet inn for elg og rådyr som skrår 45 grader fra skytteren. Raumaprosjektet februar

13 Lungeområdene var sentrert rundt tieren på skiva. Jegerne siktet da på tieren og ikke for å få skuddene innenfor lungeområdene. I tabell 5 er antallet bomskudd i prosent skrevet inn. Tabellen viser det er stor sjanse for skadeskyting av rådyr og elg på 100 meter med de skytestillingene som er brukt i dette materialet. Vi tar forbehold om at lungeområdene ikke har biologisk riktig størrelse i forhold til voksne dyr. Men en må og ta med i betraktning at omkring halvparten av det hjorteviltet som skytes er kalv og ungdyr med mindre dødelig treffområde. Vi ser og av tabellen at skudd mot dyr som vinkler gir flere Illustrasjon 7 ikkedødelige skudd. Overflaten av lungeområdet tilgjengelig for skudd vil da være mindre. Utfallet av skuddet vil være avhenging av hvor kula treffer dyret og kulebane i dyret. I Bedre Hjortejakt ble antallet ikkedødelige skudd doblet når hjorten hadde en vinkel der 30 % eller mindre av lungeområdet var tilgjengelig for skudd. Sjansene for ikkedødelige skudd er størst der hjorteviltet skrår fra jegeren. Tabell 5. Bomskudd på lungeområder på elg og rådyr i prosent. Lungeområde 90 grader Lungeområde 45 grader Elg 19 % 31 % Rådyr 52 % 62 % Fordeling av skudd på skiven Skuddene i skiva ble fordelt på de fire kvadrantene. Skuddene fordeler seg slik på kvadrantene i prosent. Illustrasjon 8. Fordeling av treff i fire kvadranter. 29 % 28 % 20 % 23 % Raumaprosjektet februar

14 Vi ser at 57 % av skuddene satt over midten av skiven, mens 43 % satt under midten. Forskjellen kan være tilfeldig, skyldes innskyting med overslag, eller systematisk feil ved skyteteknikk. En del jegere skyter inn med noen cm overslag på hundre meter for å kompensere for kulefallet dersom de skulle prøve med et langskudd ut mot 150 meter. Undersøkelser av elgjakt og hjortejakt viser at antallet ikkedødelige skudd øker mye fra 100 meter og utover. Fra 150 meter har den tredoblet seg i forhold til skudd på under 50 meter. Ved å skyte inn midt i på 100 meter dekker en trolig best de skuddavstander de aller fleste jegere mestrer under praktisk jakt. Overvekt av skudd i øvre halvdel av skiva kan og skyldes at en del jegere har en tendens til å holde litt høyt. Dette kan være både bevisst og resultat av skyteteknikk. Kombinasjonen av å holde høyt og innskyting med overslag kan gi for høye treffpunkt på de vanligste skyteavstander (mellom 50 og 70 meter). Det kan ende med skadeskudd eller bomskudd dersom en har skutt inn 3 cm over, holder 4 cm for høyt og har en egenspredning på 4 cm på geværet. Da kan en allerede være utenfor en sirkel med diameter 20 cm. Noen ganger kommer en skuddsituasjon så brott på at en ikke rekker å korrigere ned for overslag eller andre systematiske feil. Sjansene for bomskudd og for skadeskudd På illustrasjon 9 ser vi deler av en standard hundremeterskive lagt utenpå oppskytingsfiguren. Vi ser at alt innfor 6 tilsvarer 30 cm sirkelen på villreinfiguren. Sirkelen dekker ca 75% av kroppshøyden. Illustrasjon 9. Oppskytingsfigur med hundremeterskive Raumaprosjektet februar

15 På villreinfiguren under (Illustrasjon 10) har vi lagt sirklene fra hundremeterskiven inn i noenlunde rett størrelse. Vi har og satt en svart strek rundt det som regnes som sannsynlig dødelig område når en sikter mot lungeområdet på hjortevilt. Vi har nå plassert alle tilsendte treff inn på denne figuren. Alle treff innenfor avgrenset svart område er skåret som dødelige. Alle treff ellers i figuren regnes som skadeskudd og treff utenfor villreinfiguren er bom. Skåret på denne måten ender vi med: Sannsynlige dødelige treff % Sannsynlige skadeskudd % Sannsynlige bomskudd 28 1 % Resultatene fra Bedre Hjortejakt viste: Dødelige skudd 93.5 % Skadeskudd 2.2% Bomskudd 4.2 % Illustrasjon 10. Villreinfigur for skåring av dødelige treff. Det er stor forskjell på hvordan vi kommer fram til disse prosentfordelingene. Under Bedre Hjortejakt var det en registrering av hva som faktisk skjedde med hjorten etter skuddet. I Raumaundersøkelsen er det er teoretisk beregning ut fra resultatene av skudd mot skive. Vi legger likevel merke til at omfanget av ikkedødelige skudd stort sett samsvarer mellom de to undersøkelsene. I Ettersøksundersøkelsen fra 2004 oppjusterte vi antallet ikkedødelige skudd mot hjort til ca 8 %. Det ble registrert 133 skudd fra Rauma i Bedre Hjortejakt Av disse var 8.7% ikkedødelige. En bør likevel merke seg det høye tallet skadeskudd fra skyting mot skive. Ved skyting under gode forhold på hjort i ro med breisida til er det trolig stor sannsynlighet for at et ikkedødelig skudd er et skadeskudd. Ved gode skuddsituasjoner bør skytter/jaktleder ha som utgangspunkt at dette var et skadeskudd, og tilkalle ettersøkshund. Under praktisk jakt ender en med flere bomskudd enn skadeskudd. Dette skyldes i hovedsak skudd mot hjort i fart, skudd på lengre hold enn 100 meter og skudd mot dyr som vinkler. Det er flest dårlige skudd under drivjakt, der dyra ofte kommer brått på jegeren. Raumaprosjektet februar

16 Oppsummering 90 jegere har levert inn data på 3056 øvelsesskudd. De fleste jegerne i denne undersøkelsen har planlagt å skyte 90 skudd før jakta startet høsten Det øvelsesskytes derfor langt ut over lovens minstekrav. I 2003 var 40 % av de påskutte hjortene i Rauma i fart. Gjennomsnittet for hele fylket var 21 %. Av de 90 jegerne i denne undersøkelsen, er det bare to som regner med å ha trent på løpende elg før jakta startet høsten Jegerne i Rauma skyter trolig mer enn 70 % av treningsskuddene fra liggende skytestilling. Det ble sendt inn data på 133 jaktskudd mot hjort fra Rauma i Av disse var omkring 60 % fra sittende stilling og omkring 30 % fra stående stilling. Jegerne i Rauma trener derfor i for liten grad på de situasjoner som møter dem under praktisk jakt. Øvelsesskyting koster tid og penger. Ved å legge om øvelsesskytinga vil jegerne få langt bedre trening for hver anvendt time og for hver innkjøpt ammunisjonspakke. Med mer trening vil trolig resultatene fra sittende stilling nærme seg resultatene fra liggende skyting. Mye av jakta skjer fra faste poster, og disse kan tilrettelegges med anlegg. Skyting fra stående gir dramatisk dårligere resultat. De fleste jegere må enten trene mer i stående stilling, eller unngå skudd fra denne skytestillingen. For de aller fleste blir dette en skytestilling som bare er egnet til nødskudd fra korte hold. Når diameteren på målet halveres, femdobles normalt sannsynligheten for et bom- eller skadeskudd. Skudd mot mindre dyr (rådyr, hjortekalver) krever derfor vesentlig kortere skuddavstand. En samlet registrering av alle øvelsesskudd vil kunne gi den enkelte jeger et mer realistisk bilde av egne ferdigheter. Resultatene fra øvelsesskyting kan i større grad brukes av den enkelte jeger til å vurdere hvilke skuddavstander og skuddvinkler en kan bruke under praktisk jakt. Treffpunktene kan registreres på en dyrefigur der indre organer og beinbygning framgår. Det vil trolig hjelpe den enkelte jeger til å se sammenhengen mellom øvelsesskyting og praktisk jakt. Vedlegg. Brev til jegere. Raumaprosjektet Njff Møre og Romsdal har inngått en samarbeidsavtale over tre år med Åndalsnes og omeng jff og Rauma kommune om videre utvikling av storviltjakta i Rauma. Miljøavdelinga i Møre og Romsdal fylke er med som samarbeidspartner. Norma Norge er samtalepartner og har subsidiert ammunisjonen. Vi har tidligere undersøkt skudd mot elg, hjort og villrein. Vi ser at jegere som trener mye og variert klarer langt flere dødelige førsteskudd under praktisk jakt. Dette ønsker vi mer kunnskap om. Derfor har vi inngått en samarbeidsavtale med fire vald i kommunen. Raumaprosjektet februar

17 Du vil få utdelt inntill 40 patroner i Norma Jaktmatch. Til gjengjeld forplikter du deg til å sende inn resultatene av øvelsesskytingen din. Skuddresultatene skal merkes av på skiva under. Øvelsesskytinga skal være gjennomført før hjortejakta starter. Dette arket skal leveres tilbake til den du fikk ammunisjonen av. Gjør det før hjortejakta starter. Arkene blir deretter sendt til Njff i Møre og Romsdal (Per Amdamsv. 1 a 6413 Molde) for videre beregning. Du kan legge arket i lukka konvolutt. Bare prosjektleder får tilgang til enkeltjegeres resultater. Resten blir oppsummert på valdnivå eller kommunenivå. Skyt først inn geværet med ammunisjonen. Deretter registrer du skuddresultatene fra resten av patronene med et kryss på skiva. Skudd utenfor 5 markerer du bare med et kryss på arket. Marker liggende skudd med 1, sittende med 2, og stående med 3. Sett en ring rundt treff med annen skuddavstand enn 100 meter. Noter i margen hvilken skuddavstand som da ble brukt. Blinken tilsvarer en standard hundremeterskive. Vi ber deg i tillegg svare på disse spørsmålene: 1. Hvor mange år har du jaktet storvilt? Raumaprosjektet februar

18 2. Hvor mange øvelsesskudd har du skutt totalt når disse skuddene er brukt?. 3. Hvor mange øvelsesskudd regner du totalt med å ha skutt før hjortejakta starter?. 4. Øvelsesskyter du etter at hjortejakta er startet?.. 5. Kontrollskyter du vanligvis geværet under hjortejakta?.. Eventuelt hvor ofte? Hvor stor prosentandel av øvelsesskuddene totalt skyter du:..% liggende?..% sittende?..% stående? 7. Kommer du til å ha trent på løpende elg før jakta i år? Eventuelt hvor mange skudd 8. Hvor mange hjortevilt (ca) har du skutt de siste 5 åra?.. Vi vil summere resultatene fra denne undersøkelsen i løpet av høsten. Etter jakta kan vi delta på et jegermøte i valdet. Jakta vil da bli oppsummert og vi vil gi en tilbakemelding fra våre resultater. Det kreves at vi holder oversikt over hvem som får tildelt ammunisjon. Vi ber deg derfor fylle ut: Ditt navn: Din adresse: Din e-postadresse dersom du har: Valdet du jakter i: Skuddresultater på bane sier litt om hvilke skuddavstander du kan klare under praktisk jakt. Dersom du ønsker det, kan vi oppsummere dine øvelsesresultater og antyde hvilke skuddavstander du bør bruke under høstens jakt. Du kan og selv legge inn dine skuddresultater i regnearket på Ja send meg en vurdering av mine skuddresultater. Har du spørsmål? Kontakt prosjektleder Tore Andestad på eller Vennlig hilsen Roger Hustad Fylkessekretær Njff Raumaprosjektet februar

Raumaprosjektet 2009.

Raumaprosjektet 2009. Raumaprosjektet 29. Registrering av treffpunkt i slakt. Rapport nr 2 Mars 29 1 Bakgrunn for undersøkelsen. Rauma kommune, Åndalsnes og omeng jeger og fiskerforening og Møre og Romsdal NJFF samarbeider

Detaljer

Elg-jaktlagets ettertanke

Elg-jaktlagets ettertanke Elg-jaktlagets ettertanke 7500 elg-skyttere vil dele sin erfaring med dere. Har dere noe å lære? Elg-jaktlagets ettertanke Hvor gode er dere? Ingen vet hvor god han er før han har sammenlignet seg med

Detaljer

Hjorteviltjakt. -Dyret -Jegeren -Jaktkameratene.

Hjorteviltjakt. -Dyret -Jegeren -Jaktkameratene. Hjorteviltjakt Til glede for: -Dyret -Jegeren -Jaktkameratene Rart med det Utrolig hvor dødelig det er med et skudd gjennom begge lungene. Bom og skadeskyting på hjortevilt. Elg Hjort Villrein Rådyr Sto

Detaljer

Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi?

Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi? Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi? Underveisrapport fra Bedre Rådyrjakt Rådyrjakta 2013 977 førsteskudd mot rådyr Hjelper du oss videre? Flere spørreskjema fra rådyrjakta 2014 kan gi oss sikrere svar.

Detaljer

Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi?

Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi? Rådyra, små og kjappe,- men treffer vi? Oppsummering av 1409 førsteskudd mot rådyr En jegerundersøkelse i regi av NJFF, finansiert av Miljødirektoratet NJFF 2015 1 Ramme for undersøkelsen Datainnsamling

Detaljer

Skuddplassering i rådyr.

Skuddplassering i rådyr. Skuddplassering i rådyr. Et godt skudd forutsetter at kula treffer der den skal. Det krever at du er i stand til å treffe der du sikter. Det kan du lære mer om på sidene som omhandler øvelsesskyting. Men

Detaljer

Resultat fra undersøkelsen: Bedre hjortejakt 2003.

Resultat fra undersøkelsen: Bedre hjortejakt 2003. Resultat fra undersøkelsen: Bedre hjortejakt 2003. Skytternes alder. Jegernes alder. Jegerne var mellom 16 og 83 år Gjennomsnittalder: 45 år. 50% av jegerne er mellom 35 og 55 år 21 av 2957 skudd ble løst

Detaljer

Om hagleskyttere, rifleskyttere og kjappe rådyr

Om hagleskyttere, rifleskyttere og kjappe rådyr Bedre Rådyrjakt Underveisrapport fra 2013 Om hagleskyttere, rifleskyttere og kjappe rådyr Resultater fra jakta 2011, 2012 og 2013 NJFF i Møre og Romsdal samlet høsten 2011 og 2012 inn jegeres erfaring

Detaljer

Bedre jakt på hjort, elg og villrein. Sluttrapport etter fire undersøkelser og 12.000 skudd mot hjortevilt.

Bedre jakt på hjort, elg og villrein. Sluttrapport etter fire undersøkelser og 12.000 skudd mot hjortevilt. Norges Jeger- og Fiskerforbund Direktoratet for naturforvaltning Bedre jakt på hjort, elg og villrein. Sluttrapport etter fire undersøkelser og 12.000 skudd mot hjortevilt. Undersøkelsene er gjort av NJFF

Detaljer

Ettersøksundersøkelsen 2004

Ettersøksundersøkelsen 2004 Ettersøksundersøkelsen 2004 Bedre hjorteviltjakt 2004 En rapport bygget på kontakt med 343 ettersøkere og 450 ettersøk i Møre og Romsdal høsten 2004. Et samarbeid mellom Norges Jeger- og Fiskerforbund

Detaljer

Forord s 3. Sammendrag s 4. Om gjennomføringen av undersøkelsen s 5. Del 1 Analyse av hvert spørsmål for seg s 7

Forord s 3. Sammendrag s 4. Om gjennomføringen av undersøkelsen s 5. Del 1 Analyse av hvert spørsmål for seg s 7 !"!" # $$$ % Innholdsfortegnelse Forord s 3 Sammendrag s 4 Om gjennomføringen av undersøkelsen s 5 Del 1 Analyse av hvert spørsmål for seg s 7 Del 2 Hvilke forhold påvirker antallet bom- og skadeskudd

Detaljer

Viktige forholdsregler

Viktige forholdsregler BLE DET BOM? Viktige forholdsregler Hvert år blir dyr skadeskutt under jakt, og noen blir påført store lidelser. Det er ikke realistisk å tro at skadeskyting av vilt kan unngås helt, men enhver jeger har

Detaljer

En rapport som bygger på 7500 førsteskudd mot elg høsten 2005 i fylkene Aust-Agder, Hedmark og Nord-Trøndelag.

En rapport som bygger på 7500 førsteskudd mot elg høsten 2005 i fylkene Aust-Agder, Hedmark og Nord-Trøndelag. Bedre Elgjakt 2005. En rapport som bygger på 7500 førsteskudd mot elg høsten 2005 i fylkene Aust-Agder, Hedmark og Nord-Trøndelag. Undersøkelsen er finansiert av Direktoratet for Naturforvaltning og gjennomført

Detaljer

Velkommen til jegerprøvekurs 20. Arrangør:

Velkommen til jegerprøvekurs 20. Arrangør: Velkommen til jegerprøvekurs 20 Arrangør: Jegerprøveinstruktør Navn: Mobil: E-post: Informasjon 30 timer kurs: - Teori - Praktiske øvelser - Artskunnskap - Opplæring i fangst - Rifle- og hagleskyting -

Detaljer

Rådyrforvaltning i Averøy kommune

Rådyrforvaltning i Averøy kommune Rådyrforvaltning i Averøy kommune Tekst og foto: Miljøvernleder /skogbrukssjef i Averøy kommune Dag Bjerkestrand Rådyrøya på Nord-Vestlandet Største rådyrkommunen i Møre og Romsdal Norges 4. største rådyrkommune

Detaljer

Instruks om skyteprøve for storviltjegere

Instruks om skyteprøve for storviltjegere Instruks om skyteprøve for storviltjegere Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning (DN) 1. februar 2013. Generelt Denne instruks gjelder lokale lag og foreninger tilsluttet Det frivillige Skyttervesen

Detaljer

Rifleskyting for storviltjegere

Rifleskyting for storviltjegere Rifleskyting for storviltjegere Heftet er utarbeidet i samarbeid mellom Norges Jeger- og Fiskerforbund og Det frivillige Skyttervesen Skyteprøve for storviltjegere Jegere som jakter storvilt med rifle

Detaljer

Rifleskyting for storviltjegere

Rifleskyting for storviltjegere Rifleskyting for storviltjegere Heftet er utarbeidet i samarbeid mellom Norges Jeger- og Fiskerforbund og Det frivillige Skyttervesen, med støtte fra Miljødirektoratet Skyteprøve for storviltjegere Jegere

Detaljer

Diskusjonsgrunnlag omkring Bedre villreinjakt 2007

Diskusjonsgrunnlag omkring Bedre villreinjakt 2007 Diskusjonsgrunnlag omkring Bedre villreinjakt 2007 Dette er en sammenstilling av dokumenter fra Bedre villreinjakt-prosjektet, der det er lagt opp til drøfting omkring ulike tema: Langskudd Dyr i fart

Detaljer

Velkommen til jegerprøvekurs. Arrangør: Trøndelag Harehundklubb

Velkommen til jegerprøvekurs. Arrangør: Trøndelag Harehundklubb Velkommen til jegerprøvekurs Arrangør: Trøndelag Harehundklubb Kursinformasjon Jegerprøven: Grunnkurset for alle som skal jakte 30 timers kurs Mest teori, men også praktiske øvelser Teoretisk eksamen Kursopplegg

Detaljer

Last ned Fulltreff - Tore Andestad. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Fulltreff Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Fulltreff - Tore Andestad. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Fulltreff Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Fulltreff - Tore Andestad Last ned Forfatter: Tore Andestad ISBN: 9788252932270 Antall sider: 117 Format: PDF Filstørrelse: 11.47 Mb Hjortviltjakta kan ende med skadeskyting og fortvilelse. I

Detaljer

Velkommen til samling 8. Ettersøk

Velkommen til samling 8. Ettersøk Velkommen til samling 8 Ettersøk Skadeskyting og ettersøk noe som kan skje meg? Jakten utøves på storsamfunnets premisser Uforsvarlig skyting vet vi nok til å unngå Skadeskyting ved uhell og feilvurderinger

Detaljer

Bedre Hjortejakt 2003.

Bedre Hjortejakt 2003. Bedre Hjortejakt 2003. Rapport fra spørreundersøkelsen. Mai 2004. Et samarbeid mellom Norges Jeger og Fiskerforbund i Møre og Romsdal og Miljøavdelinga i Møre og Romsdal Fylke. Prosjektleder Tore Andestad

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: 08/1132-1 Arkiv: K1-

Deres ref.: Vår ref.: 08/1132-1 Arkiv: K1- RAUMA KOMMUNE Åndalsnes 12.06.2008 Alf Gunnar Sæbø 6386 MÅNDALEN Deres ref.: Vår ref.: 08/1132-1 Arkiv: K1- STORVILTJAKTA 2008 I sak i kommunestyret 20.05.2005 ble disse valgt som medlemmer med personlige

Detaljer

Velkommen til jegerprøvekurs 20. Arrangør:

Velkommen til jegerprøvekurs 20. Arrangør: Velkommen til jegerprøvekurs 20 Arrangør: Jegerprøveinstruktør Navn: Mobil: E-post: Informasjon 30 timer kurs: - Teori - Praktiske øvelser - Artskunnskap - Opplæring i fangst - Rifle- og hagleskyting -

Detaljer

Bedre rådyrjakt Sluttrapport

Bedre rådyrjakt Sluttrapport Bedre rådyrjakt 2011 2015 Sluttrapport Bedre Rådyrjakt Sluttrapport 1 Innhold Forord. s 3 Resultater Litt om skytterne.s 8 Hvorfor jakter de?...s 9 Når jakter de?...s 10 Hvor jakter de?...s 11 Resultatet

Detaljer

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune

Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruks til jaktlagene i Bardu kommune Instruksen gjelder også for jaktlag i andre kommuner som er knyttet til bestandsplanområder som administreres fra Bardu kommune. Skjemaer og innsamlet biologisk

Detaljer

- Oppgaver og plikter er ikke forskriftsfestet. - Hver enkelt deltaker er ansvarlig for sine handlinger

- Oppgaver og plikter er ikke forskriftsfestet. - Hver enkelt deltaker er ansvarlig for sine handlinger Viltloven (jaktlederen) 26a. Det skal utpekes en jaktleder Men.. - Oppgaver og plikter er ikke forskriftsfestet. - Hver enkelt deltaker er ansvarlig for sine handlinger Jaktlederen bør - Koordinere jakta

Detaljer

Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker

Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker Generalinspektøren for Hæren fastsetter Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker for bruk i Hæren. Rena,

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR STORVILTJAKT INNEN VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD

LEIEKONTRAKT FOR STORVILTJAKT INNEN VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD LEIEKONTRAKT FOR STORVILTJAKT INNEN VESTRE GAUSDAL UTMARKSRÅD Mellom (senere kalt utleier) V/ leder Adresse: Tlf nr: Og Navn Tlf nr: Adresse:.. Som ansvarlig for jaktlaget (senere kalt leier) er inngått

Detaljer

Holdninger til jakt og jakttider

Holdninger til jakt og jakttider Innhold 9 Oppsummering av hovedfunn 3 Jaktens påvirkning på ferdsel i utmarka 2 Sammenligning av jegere og utmarksbrukere 4 2 Metode 3 Utvalg 4 Jakttider Tillit til kommunen og fylkeskommunen 39 Bruk av

Detaljer

18.00-18.10 Tørrtrening/instruksjon skyting, grunnprinsipper (ulike fokuspunkter fra

18.00-18.10 Tørrtrening/instruksjon skyting, grunnprinsipper (ulike fokuspunkter fra Skiskyttertrening uke 35-51 Melshei Gruppe 1 Onsdag 28/8 Skyting/løping (ta med tørre klær og en vannflaske) (uke 35) fra gang til gang. 3 serier à 5 klikkskudd) 18.25-18.50 Kombinasjon i «Tarzanløypa».

Detaljer

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen -

Kommersialisering av jakt på elg og hjort. - Jegerinstitusjonen - Kommersialisering av jakt på elg og hjort - Jegerinstitusjonen - «Det er to ting du skal begynne med hvis du skal skaffe deg uvenner. Det ene er fiske og det andre er jakt» - Entreprenør 3 «Ja det var

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR

PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN I SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR 2016-2017 - 2018 INNLEDNING Planen er bygget på føringer gitt av Miljøvern- og Landbruksdepartementet for norsk hjorteviltforvaltning

Detaljer

Høring på forslag til endring i forskrift 22.03.2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst

Høring på forslag til endring i forskrift 22.03.2002 nr 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst Direktoratet for Naturforvaltning Namsos, 30. september 2011 Ansvarlig advokat: Bjørn Terje Smistad Vår ref. oppgis ved henvendelse: 11/01045 Deres ref.: 2011/8483 ARE-FR-TST Høring på forslag til endring

Detaljer

MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE REFERATSAKER TOLGA VILTNEMND FOTRÅTE PÅ VILLREIN I FOROLLHOGNAOMRÅDET-AKTUELLE TILTAK

MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE REFERATSAKER TOLGA VILTNEMND FOTRÅTE PÅ VILLREIN I FOROLLHOGNAOMRÅDET-AKTUELLE TILTAK Møtested: Storstua kommunehuset Møtedato: 19.01.2015 Tid: 19:30-22:00 MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE Saksnr. 1/15 2/15 3/15 4/15 Tittel REFERATSAKER TOLGA VILTNEMND 19.01.2015 FOTRÅTE PÅ VILLREIN

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNLEDNING Steinkjer kommune har alle historiske tall inn i tabeller på regneark. Dette gir grunnlag for diagrammer der en kan kombinere forskjellige

Detaljer

Regler/rutiner for Ettersøk.

Regler/rutiner for Ettersøk. Regler/rutiner for Ettersøk. Veiledningshefte for ettersøk, Lierne kommune Først en begrepsforklaring: Det er i denne sammenhengen snakk om to organiseringsnivå under jakta. 1. 1: Jaktfelt (også kalt jaktvald)

Detaljer

JAKTRETTSHAVERE JAKTLAG - ELG- OG HJORTEJEGERE I NORDRE LAND.

JAKTRETTSHAVERE JAKTLAG - ELG- OG HJORTEJEGERE I NORDRE LAND. VALDANSVARLIGE JAKTLAGSLEDERE JAKTRETTSHAVERE JAKTLAG - ELG- OG HJORTEJEGERE I NORDRE LAND. ELGAVSKYTING HØSTEN 2013: Valdene er med bakgrunn i godkjente bestandsplaner tildelt fem-årige fellingstillatelser

Detaljer

Regler/rutiner for Ettersøk.

Regler/rutiner for Ettersøk. Regler/rutiner for Ettersøk. Veiledningshefte for ettersøk, Lierne kommune Først en begrepsforklaring: Det er i denne sammenhengen snakk om to organiseringsnivå under jakta. 1: Jaktfelt (også kalt jaktvald)

Detaljer

REFERATSAKER/ DRØFTINGSSAKER TOLGA VILTNEMND

REFERATSAKER/ DRØFTINGSSAKER TOLGA VILTNEMND Møtested: Storstua kommunehuset Møtedato: Mandag 18.01.2016 Tid: 19:30-22:00 MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE Saksnr. 1/16 2/16 Tittel REFERATSAKER/ DRØFTINGSSAKER TOLGA VILTNEMND 18.01.2016 STORVILTJAKT

Detaljer

Skyting med hagle. Førstehjelp for nybegynnere. Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting.

Skyting med hagle. Førstehjelp for nybegynnere. Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting. Skyting med hagle Førstehjelp for nybegynnere Her ser vi nærmere på hvordan du holder hagla, kropsstilling og sikting. 1 Skyting med hagle. Ei hagle er beregnet på skudd ut til 25 meter. Haglsvermen dekker

Detaljer

REGISTER FOR ØKTVALG AV BASIS TØRRTRENING/ SKYTETRENING OG KOMBINASJONSTRENING 2009-2010

REGISTER FOR ØKTVALG AV BASIS TØRRTRENING/ SKYTETRENING OG KOMBINASJONSTRENING 2009-2010 REGISTER FOR ØKTVALG AV BASIS TØRRTRENING/ SKYTETRENING OG KOMBINASJONSTRENING 2009-2010 Tørrtrening Kjør overdreven pusteteknikk, slik at du får tilnærmet de samme bevegelsene i børsa som du har i konkurranse.

Detaljer

Vilt- og fiskesamling 2016

Vilt- og fiskesamling 2016 Willy Rudborg Fylkesinstruktør ettersøk NJFF Nordland Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst Forskrift om forvaltning av hjortevilt Definisjoner Bestansplan Bestandsplanområde Vald Jaktfelt Bestandsplan

Detaljer

Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr

Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Halsa Art: Hjort og rådyr Vald: Valsøyfjord Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 51.800 2000 26 17-52

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

Brukerundersøkelsene med jegerne på Siljan JFFs terreng

Brukerundersøkelsene med jegerne på Siljan JFFs terreng Brukerundersøkelsene med jegerne på Siljan JFFs terreng Siljan JFF gjennomførte etter jaktsesongen 2014/2015 en spørreundersøkelse som ble distribuert til alle kjøpere av jaktkort. Salget av jaktkort foregår

Detaljer

Test av Sauer cal 22. Effekt av momentforandringer og beddeblokk.

Test av Sauer cal 22. Effekt av momentforandringer og beddeblokk. Test av Sauer cal 22. Effekt av momentforandringer og beddeblokk. På grunn av mange spørsmål fra skyttere angående cal.22, og beddeblokk, bestemte vi oss for å teste i skytestol. Vår problemstilling var

Detaljer

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Arkivsak-dok. 10/02399-5 Saksbehandler Tonje Rundbråten Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 22.9.2010 UTVIDA JAKTTID FOR HJORT Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Det åpnes

Detaljer

FOR Vestfold Skyttersamlag

FOR Vestfold Skyttersamlag FOR Vestfold Skyttersamlag 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: Pkt Emne Side 1 Generelt 3 2 Vintersamling 3 3 Feltsamling ungdom 4 4 Feltsamling voksne * 5 5 Pinseleir 5-6 6 Instruktør hjelp / trening 6 7 Infokveld

Detaljer

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011

HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2011 1 Elgfellinger i Steinkjer kommune 2011 Vald Vald- Sum Kalv 1,5 år 2,5 år nr. navn ant. elg Okse Ku Okse Ku Okse Ku 1 Sparbu 130 41 32 % 36 28 % 12 9 % 16 12 %

Detaljer

Elgprosjektet i ValHal, Hol og Ål

Elgprosjektet i ValHal, Hol og Ål Til vald, jaktfelt og elgjegere Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: Trondheim 22.05.2014 Elgprosjektet i ValHal, Hol og Ål I forbindelse med prosjektet Merkeprosjekt elg i Valdres og Hallingdal elgregion (ValHal)

Detaljer

Young Star Innlandet 2016

Young Star Innlandet 2016 Young Star Innlandet 2016 Kort sammendrag. Young Star Innlandet er et regionalt samarbeid mellom skiskytterkretsene Hedmark, Nord-Østerdal og Oppland, med støtte fra Skiskytterforbundet og Idrettens Kompetansesenter

Detaljer

Arrangørkonferansen 1. November. Arne Roaldsøy - (Daglig leder) Dag Ivar Findreng - (Produktansvarlig BIA)

Arrangørkonferansen 1. November. Arne Roaldsøy - (Daglig leder) Dag Ivar Findreng - (Produktansvarlig BIA) Arrangørkonferansen 1. November Arne Roaldsøy - (Daglig leder) Dag Ivar Findreng - (Produktansvarlig BIA) Megalink AS Vår teknologi hva bygger den på? Skiskytterskiva Noen bilder fra anlegg Erfaringer

Detaljer

Ulve Ulv jakta jakt 2017

Ulve Ulv jakta jakt 2017 Ulvejakta 2017 Ulvejakta 2017 Ulvejakt utenfor og innenfor sona Stortinget ti t har fattet t vedtak om hvor mange ulv vi skal ha og i hvilke områder de skal være. Rovviltnemndene (region 4 og 5) )har fattet

Detaljer

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 19:00

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 19:00 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: 20.04.2017 Tidspunkt: 19:00 Forfall meldes via skjema som ligger under «Politikk» på

Detaljer

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013

BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013 BEHANDLING AV SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å DELTA I JAKT PÅ SEL LANGS NORSKEKYSTEN I 2013 1 Delegasjon Det vises til Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 22. desember 2009 om regulering av sel på

Detaljer

Hjort Biologi, jakt, forvaltning. Erling L. Meisingset BIOFORSK

Hjort Biologi, jakt, forvaltning. Erling L. Meisingset BIOFORSK Hjort Biologi, jakt, forvaltning Erling L. Meisingset BIOFORSK Foto: Vebjørn Veiberg Utvikling av felte hjort i Norge Felte hjortedyr Fordeling av felt hjort og elg Geografisk fordeling i felt

Detaljer

TRANG HALS? Eller: Tight neck, hva er så spesielt med det? Skrevet av: Øystein Stamland i 1996.

TRANG HALS? Eller: Tight neck, hva er så spesielt med det? Skrevet av: Øystein Stamland i 1996. 1 TRANG HALS? Eller: Tight neck, hva er så spesielt med det? Skrevet av: Øystein Stamland i 1996. Bench Rest er en ny skyteform i Norge. Det er mange nye uttrykk for "garva" skyttere. Ett av dem er "Tight

Detaljer

Sats pengene på siktet

Sats pengene på siktet Sats pengene på siktet TEKST OG FOTO: ABRAHAM N. GRIMSTVEDT JEGER HUND & VÅPEN, DESEMBER 201 JEGER HUND & VÅPEN, DESEMBER 201 48 49 FINN DITT PERFEKTE SIKTE En meget viktig del av jegerens utstyr er siktemiddelet,

Detaljer

Ettersøksplikt. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst - 27, 1. ledd: Den som under jakt eller forsøk k påp

Ettersøksplikt. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst - 27, 1. ledd: Den som under jakt eller forsøk k påp Ettersøksplikt Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst - 27, 1. ledd: Den som under jakt eller forsøk k påp felling skadeskyter storvilt, plikter å gjøre det en kan for å avlive dyret snarest

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Leiekontrakt for hjorteviltjakt

Leiekontrakt for hjorteviltjakt Leiekontrakt for hjorteviltjakt Dette er eksempel på kontrakt mellom et jaktlag (leietaker) og grunneier, utmarkslag eller sameie (utleier). I pkt. 5. er det satt opp to alternative prissystemer. Det anbefales

Detaljer

Velkommen til Fagdag ettersøk

Velkommen til Fagdag ettersøk Velkommen til Fagdag ettersøk 2016 Kl 10.00 Opning Program Ettersøksunderøkinga i regi av NJFF sogn og Fjordane og NJFF Møre og Romsdal Kl 11.00 Erfaring ved lysbruk under ettersøk, offentleg og i jaktsamanheng.

Detaljer

NROF-MESTERSKAPET I SKYTING

NROF-MESTERSKAPET I SKYTING NROF-MESTERSKAPET I SKYTING REGLEMENT FOR NROF-MESTERSKAPET I SKYTING 1. VÅPEN Dersom ikke annet er bestemt i innbydelsen til arrangementet, skal egne våpen benyttes. Alternativt kan arrangøren stille

Detaljer

Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående skyterekker

Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående skyterekker Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående skyterekker Generalinspektøren for Hæren fastsetter Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående

Detaljer

50 BALLTEST. Hensikt: Teste ferdigheter på korte putter

50 BALLTEST. Hensikt: Teste ferdigheter på korte putter 50 BALLTEST Hensikt: Teste ferdigheter på korte putter Oppsett av testen: To runder à 25 forskjellige putter på treningsgreenen Rekkefølge. 1m, 2m, 3m, 4m, 5m, 1m, 2m o.s.v. Bytter alltid hull mellom hver

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

SLIK SKYTER DU FISKUMFELT:

SLIK SKYTER DU FISKUMFELT: SLIK SKYTER DU FISKUMFELT: Alle hold skytes fra samme standplass. Du skyter 6 skudd i hver serie. I dobbeltserier skytes 6 skudd i hver skive, til sammen 12 skudd. Det gis til sammen 6 ildkommandoer. Skytetid

Detaljer

Bli en bedre hagleskytter

Bli en bedre hagleskytter Bli en bedre hagleskytter Redring er verdens første og eneste spesialutviklede optiske siktemiddel for hagleskyting. Redring passer like bra til jakt som til sportsskyting. Redring er laget for over/under

Detaljer

Valdledermøte Ringerike Richard Baksvær

Valdledermøte Ringerike Richard Baksvær Valdledermøte Ringerike 25.01.2016 Richard Baksvær Dere som sitter her i kveld, er nøkkelpersoner i arbeidet med nye forvaltningsplan for elg og hjort. Ett innledende spørsmål vi må stille oss er, hvordan

Detaljer

NOEN VIKTIGE TING Å TENKE PÅ NÅR DU DRIVER MED SKISKYTING!

NOEN VIKTIGE TING Å TENKE PÅ NÅR DU DRIVER MED SKISKYTING! NOEN VIKTIGE TING Å TENKE PÅ NÅR DU DRIVER MED SKISKYTING! Lars Håkonsen, Bø Skiskyttarlag 2006/2008 Klikk deg gjennom presentasjonen.. [Trykk F5 hvis du ikke er i lysbilde-modus.] Formål med presentasjonen

Detaljer

Innhold. Alle fotos: Kjell-Erik Moseid. Foto: Grete Mikalsen

Innhold. Alle fotos: Kjell-Erik Moseid. Foto: Grete Mikalsen 2007 Skitt Jakt Innhold Godt nytt jakt- og fangstår!.................... 3 Jakttidene for perioden 2007 2012.............. 4 Hvordan bli en bedre hjorteviltjeger?............ 6 Bør du velge fint eller

Detaljer

Innføring i skyte-teknikk

Innføring i skyte-teknikk Innføring i skyte-teknikk Sikting og siktemidler. Grunnlaget for det presise skudd ligger i riktig siktebilde. Kornet skal ligge midt i skuret med like mye luft på hver side av kornet. Korntoppen skal

Detaljer

HUMAN JAKTUTØVELSE. " Skyt aldri på for lange hold - hjortevilt i ro, max 150 meter - hjortevilt i bevegelse, (gange) max 80 meter

HUMAN JAKTUTØVELSE.  Skyt aldri på for lange hold - hjortevilt i ro, max 150 meter - hjortevilt i bevegelse, (gange) max 80 meter " Skyt aldri på for lange hold - hjortevilt i ro, max 150 meter - hjortevilt i bevegelse, (gange) max 80 meter " Skyt aldri på dyr som står tett (flokk) " Skyt aldri på friske dyr i flukt " Skyt aldri

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2012 samt årene 2003 2012 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (7 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst Eidskog 7 vald 1 Elgregionråd

Detaljer

/ Jakt pågår / jakt avsluttet

/ Jakt pågår / jakt avsluttet Menyer og funksjoner på side for Statistikk og rapportering Velge viltart og tidsperiode Oppgavemeny: Tilgjengelige funksjoner vil avhenge av hvilke tilganger man har fått som bruker. Velge enhet for visning

Detaljer

Hva er feltskyting? Skyting på forskjellige figurer istedenfor en rund blink.

Hva er feltskyting? Skyting på forskjellige figurer istedenfor en rund blink. FELTSKYTING Hva er feltskyting? Skyting på forskjellige figurer istedenfor en rund blink. Finfelt For klassene: ASP, R, ER, J, V65, V73 5 hold 6 skudd pr figur, totalt 30 skudd Ikke alltid innskyting (prøveskudd)

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2013/3149-3 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Bestandsplan for elg og hjort 2013-2015 Skjelstadmark

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

Utvalg: Viltnemnda i Levanger Møtested: Herredshuset 3 etg, Verdal Dato: Tid: 09:30

Utvalg: Viltnemnda i Levanger Møtested: Herredshuset 3 etg, Verdal Dato: Tid: 09:30 Møteinnkalling Utvalg: Viltnemnda i Levanger Møtested: Herredshuset 3 etg, Verdal Dato: 16.06.2010 Tid: 09:30 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Idar Ole Nordahl

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Idar Ole Nordahl Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteprotokoll Utvalg: Viltutvalget Møtested: Rom 1, Kommunehuset Dato: 17.06.2009 Tidspunkt: 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Idar Ole

Detaljer

Øvre Sunndal Hjorteviltlag

Øvre Sunndal Hjorteviltlag Øvre Sunndal Hjorteviltlag Forvaltningsplan (bestandsplan) Utkast 30.03.2007 Innhold: FORVALTNINGSPLAN... 3 HVILKE EIENDOMMER AVTALEN OMFATTER:... 3 PLANPERIODE... 3 HOVEDMÅL... 3 MÅL FOR HJORT... 3 MÅL

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: NÆRINGS- OG FORVALTNINGSUTVALGET Møtested: Møterom 3. etasje Møtedato: 13.05.2013 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 07 40 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Samarbeid i hjorteviltforvaltningen

Samarbeid i hjorteviltforvaltningen Samarbeid i hjorteviltforvaltningen - erfaringer fra Nord-Trøndelag Rune Hedegart Rådgiver klima og miljø Avdeling for kultur og regional utvikling Nord Trøndelag fylkeskommune Bodø 17.11.214 Jeg kommer

Detaljer

MØTEPROTOKOLL TOLGA VILTNEMND

MØTEPROTOKOLL TOLGA VILTNEMND MØTEPROTOKOLL TOLGA VILTNEMND Møtested: Storstua kommunehuset Møtedato: 10.03.2014 Tid: 19:30-21:00 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Leder Jo Esten Trøan Medlem Jan Håkon Jordet Medlem Grete Storhaug Medlem

Detaljer

Notodden 24. april 2014

Notodden 24. april 2014 Notodden 24. april 2014 Totalt areal i kommunen er ca 914.700 daa. Heddalsvannet ligger på 16 moh, mens den høyeste toppen på Blefjell rager 1.306 moh. All forvaltning av elg og hjort har i mange år vært

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Forvaltningsutvalget 36/ Averøy kommunestyre 24/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Forvaltningsutvalget 36/ Averøy kommunestyre 24/ Averøy kommune Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2009/195-4 Saksbehandler: Dag Bjerkestrand Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Forvaltningsutvalget 36/2009 31.03.2009 Averøy kommunestyre 24/2009 18.05.2009

Detaljer

PRESISJON Del 4 Om Sikting og Avtrekk Del A

PRESISJON Del 4 Om Sikting og Avtrekk Del A PRESISJON Del 4 Om Sikting og Avtrekk Del A GENERELT I pistolskyting snakker vi om åpne sikter. Slik er reglene. Det dreier seg om korn og skur. Så må du tenke igjennom hva det betyr, og søke svar på følgende

Detaljer

JAKTPERM FOR HJORTEVILTJAKT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN AS. Forord

JAKTPERM FOR HJORTEVILTJAKT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN AS. Forord JAKTPERM FOR HJORTEVILTJAKT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN AS. Forord Jegerne er de som utøver den praktiske delen av viltforvaltningen. For at jakta skal foregå i lovlige former og at jegeren skal ha best utbytte

Detaljer

Regler for Østlendingen-skytingen

Regler for Østlendingen-skytingen Regler for Østlendingen-skytingen 1. Østlendingen-skytingen er åpen for skyttere fra de fire skyttersamlagene i Hedmark fylke Solør, Hedmark, Østerdal og Nord-Østerdal. Østlendingen-skytingen er åpen for

Detaljer

Skyteskole. Elevhefte

Skyteskole. Elevhefte Skyteskole Elevhefte Velkommen Har du hørt om gutten som begynte på skyting for å treffe nye venner? Skyteskolen består av fem kvelder med følgende temaer: Kveld 1: Kveld 2: Kveld 3: Kveld : Kveld : Sikkerhet

Detaljer

Velkommen til samling 2. Tema: Våpen og våpenlovgivningen

Velkommen til samling 2. Tema: Våpen og våpenlovgivningen Velkommen til samling 2 Tema: Våpen og våpenlovgivningen Oppsummering samling 1 1. Hvorfor har vi obligatorisk jegeropplæring? 2. Hvordan skal vi jegere oppføre oss for at motstanden mot jakt ikke skal

Detaljer

4 Gi beskjed om hvem som skal ha den enkelte post, og når mannskapet kan forlate posten.

4 Gi beskjed om hvem som skal ha den enkelte post, og når mannskapet kan forlate posten. I kommentarer til forskrift om Forvaltning av hjortevilt (rundskriv 3/90) har direktoratet satt opp følgende punktliste som veiledning for jaktlederens oppgaver: 1. Påse ved fremmøte at samtlige deltakere

Detaljer

Til slutt må du skaffe deg personnumrene på alle som er valgt inn i styret (alle 11 sifre), for dette må oppgis.

Til slutt må du skaffe deg personnumrene på alle som er valgt inn i styret (alle 11 sifre), for dette må oppgis. Utfylling av registreringsskjema for Bridgeklubber Registrering i Brønnøysund gjennom Altinn. v/ Tommy Sandsmark Det kan være til dels meget komplisert å registrere bridgeklubben i Brønnøysund (få et organisasjonsnummer).

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 7 - Duellspill Tema: - Duellspill NB! I rammeplanen finner du illustasjoner av øvelsene som ligger under basisferdigheter. Her ligger det også linker til mer materiell og

Detaljer

Bra at de små dyra tas ut, men det er mye småvokst elg på deler av allmenningen. Største okse veide 286 kg, største ku 214 kg

Bra at de små dyra tas ut, men det er mye småvokst elg på deler av allmenningen. Største okse veide 286 kg, største ku 214 kg Nøkkeltall fra jakta 2009 Total kvote 172 dyr (ble i tillegg utdelt 3 dyr sør for Drevsjø) Felte dyr 160 av 175 (fellingsprosent 91,4) 81 hunndyr og 79 hanndyr Prosentvis fordeling av de felte dyrene etter

Detaljer

Ettersøk av skadet storvilt

Ettersøk av skadet storvilt Ettersøk av skadet storvilt Froland kommune Øyvin Froland Lovverk Jakt skal utøves på en human måte. Viltet skal avlives så raskt som mulig ved skadeskyting. Dette er primært en oppgave for jeger og jaktlag,

Detaljer