Helse- og omsorgsplan for Halden kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse- og omsorgsplan for Halden kommune"

Transkript

1 Helse- og omsorgsplan for Halden kommune 1

2 Helse- og omsorgsplan for Halden kommune Visjon for helse- og omsorgssektoren og Halden kommune Forholdet til andre planer Organisering av arbeidet med planen Planens struktur Økonomi og administrasjon Budsjett Status Utfordringer i planperioden Målsetting Tiltak Tidsplan for gjennomføring av kommunalavdelingens budsjettprosess Kvalitetssikring av personalbudsjett Utarbeidelse av samhandlingsrutiner med andre kommunalavdelinger Regnskap Status Utfordringer Målsetting Tiltak Opplæring i Excel og Unique Økonomi Webbasert rapporteringsskjema for økonomirapportering Videreutvikling av den innførte prognosemalen i økonomi Rutiner for utvidet økonomirapportering Utarbeide kommunikasjonsrutiner mellom avdelinger om økonomiarbeidet Egenanalyser Status Utfordringer i planperioden Målsetting Tiltak Rutiner for bruk av statistikk i budsjett-/plan- og regnskapsarbeidet Inntektsmuligheter/egenandeler Status Utfordringer i planperioden Målsetting Tiltak Egenandelen for kost i Gerica Innarbeide årlige vurderinger av satsene for hjemmehjelp for brukere med inntekt høyere enn 2G Innkjøpsavtaler Status Utfordringer Målsetting Tiltak Ytterligere definering av områder for inngåelse av rammeavtaler Ny rammeavtale for kjøp av institusjonssenger Ny rammeavtale om vaskeritjenester Ny rammeavtale om inkontinensartikler Ny rammeavtale på apotekvarer

3 Vurdere inngåelse av ny leasingsavtale på biler til hjemmebaserte tjenester Ny rammeavtale på medisinsk forbruksmateriell Interkommunalt samarbeid Status Utfordringer Målsetting Tiltak Definere og utrede muligheter for interkommunalt samarbeid Statlige og andre tilskudd Status Utfordringer Målsetting Administrasjon Balansert målstyring Arbeidsgiverpolitikk Status Utfordringer Målsetting Tiltak Lederopplæring Styrking det forebyggende sykefraværsarbeidet Strategiplan teknologisk utvikling av IT innen helse- og omsorgssektoren Utstyr Målsetting Tiltak Kartlegging av eksisterende utstyr Bruk av tynne klienter, bærbar PC Bruk av PDA-håndholdt pc i hjemmebaserte tjenester Fagprogrammer. Overordnet Status Målsetting Tiltak Opprettelse av internkontrolls- og informasjonssikkerhetssystem Etablering av hendelsesregister og prosedyrer for hendelsesregistrering Automatisk tilgangsstyring Prosedyrer ved nødrettstilgang Avviksmelding ved hjelp av elektronisk avviksbehandlingsprogram Fagprogrammer. Spesifikt Gerica Tiltak Hjemmeregistrering ved hjelp av bærbare PC Opplæring av superbruker i Iplos-registrering Bruk av fagprogrammet til å ta i bruk internmeldinger Tiltaksplaner for hjemmebaserte tjenester Elektroniske arbeidslister Bruk av PDA-håndholdt PC i hjemmebaserte tjenester Utarbeide individuell plan for aktuelle brukere Innkjøp av e-link Modul for laboratoriesvar Booking modul for plassadministrasjon av plasser på sykehjemmet

4 Modul for elektronisk import av inntektsopplysninger Unique Familia Tiltak Ressurser til internt arbeid med å ta i bruk integrasjonsmuligheter Etablere samarbeidesforum/nettverk med andre bruker av fagprogrammet i fylket Winmed Allmenn Tiltak Bruk av PKI Skanne inn prøvesvar/epikriser som kommer i papirversjon Winmed helsestasjon Tiltak Elektronisk samhandling med samarbeidspartnere Installere PKI Skanne inn prøvesvar/ epikriser som kommer i papirversjon Vurdere mulighet for timebestilling via sms/internett Oskar/Velferd Notus turnusplan Tiltak Sikre effektiv bruk av programmet gjennom samarbeid med leverandør, driftsleverandør, for derved å unngå tilkoblingsproblemer, unngå nedetid osv Kompetanseutvikling felles forståelse og bruk av fagprogrammet Utnytte fagprogrammet med fokus på muligheter - fravær Norsk helsenett Tiltak Etablering av prosjektet Gericas tilknytning til Norsk helsenett Kompetanse Status Tiltak Benytte e-læringsprogram Kompetanseoppbygging rettet mot nåværende og fremtidige fagprogrammer E-læringsprogram for nyansatte Kursrom Tilgang til kursversjon for alle ansatte Kontinuerlig evaluering av rollen som systemansvarlig, superbruker og Iplos-instruktør Kurs for superbruker Superbrukers ansvar for kompetansebygging hos sluttbruker Iplos-instruktører arrangerer kurs Organiseringen av IT i kommunalavdelingen Målsetting og tiltak Individuelle planer Organisering Status Utfordringer Målsetting og tiltak Harmonisering av regelverket som hjemler individuell plan Rekruttere personer som kan påta seg koordinatoransvar

5 Opprettholde de rutiner som allerede eksisterer i internkontrollsystemet, samt påse at disse rutinene evalueres fortløpende Sikre at oppdatert PC-verktøy finnes og er tilgjengelig Kvalitets- og forbedringsarbeid Kvalitet og forbedringsarbeid Brukerundersøkelser Ombud og råd Verktøy Samarbeid med andre forvaltningsnivåer Helsetilsynet/Myndighetskrav Kvalitetskommuneprogrammet Opplæring i kvalitetsarbeid Koordinerende enhet for fag og forvaltning Koordinerende enhet for Individuell plan og rehabilitering/habilitering Standardisering av tjenester/serviceerklæringer Definerte ressursgrupper og roller som styrker kvalitetsarbeidet Mål og tiltak Kompetanse- og opplæringsplan for helse- og omsorgstjenesten Bakgrunn Statlige føringer Overordnede kommunale føringer Overordnede føringer innen kommunalavdeling helse og omsorg Fremtidige omsorgsutfordringer Hva vil utfordringene innebære for kommunalavdeling helse og omsorg? Kompetanseplan Hvem omfattes av kompetanseplanen? Kompetansekartlegging Analyse av dagens situasjon Anbefalte tiltak Utarbeide årshjul og retningslinjer for nødvendige oppgaver med tidsfrister Enhetene utarbeider bemanningsplan pr faggruppe Enhetene utarbeider rekrutteringsplan +/- ulike faggr Utarbeide enhetsvise handlings- og kompetanseplaner Ledere tar ansvar for at samtlige ansatte registrer sin kompetanse Gjennomføre medarbeidersamtaler annethver år Forbedre kompetansekartleggingsverktøyet, Utarbeide en overordnet kompetanseplan, kort og langsiktig, basert på behov i enhetene Ha nok lærlingplasser, sikre tilgang på helsefagarbeidere og gode veiledere Utarbeide retningslinjer for stipend og økonomisk støtte under utdanning Samhandling, prioritering og utvikling av nødvendig kompetanse Søke fylkesmannen om tilskudd, kompetanseløftet Stimulere ufaglærte til å fullføre videregående opplæring Utarbeide rekrutteringsplan for helse og omsorg Opplæringsplan Arbeidsplassen som læringsarena Samhandling tverrfaglig/tverretatlig

6 Samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten Samhandling med utdanningsinstitusjoner Spesielle områder Anbefalte tiltak i planperioden Rekrutteringsplan Arbeidsgruppen anbefalinger Økonomi Arbeidsgruppens anbefalinger Vedlegg til handlingsplaner Omsorgstrappen Ny organisasjonsmodell Strategisk overordnet ledelse Lederteam og videre organiseringen i 253 og Tydelig delegasjon og fullmakter Tjenestene Status Institusjonsplasser Bofellesskap for demente Omsorgsboliger med heldøgns omsorg Omsorgsboliger uten heldøgnsbemanning Samlokaliserte boliger Boliger for psykiatri og rus Andre boliger Os tunet Hjemmebaserte tjenester, ambulerende tjenester Dagsentervirksomhet Dekningsgrad Behov i planperioden: Boligsosialt utviklingsprogram for kommuner Definisjon - differensiering sykehjem, heldøgnsomsorg m.m Korttidsplasser Akutt / utredning - observasjonssenger Avlastning flere alternativ Langtidsplasser Intermediære og palliativ/lindrende plasser ved Halden sykehjem Utredningsplasser - demens Utrednings/ambulerende team hjemmebaserte kartleggingsteam Omsorgsboliger Hagegata/Vaterland omsorgsboliger - målgrupper Søsterveien omsorgsboliger målgrupper Brygga omsorgboliger målgrupper Innspill og tiltak i forhold til omsorgsboligene med heldøgns omsorg Boliger til personer med utviklingshemming Plan for forebyggende folkehelsearbeid i Halden kommune Lønner det seg å arbeide forebyggende? Hva kan forebygges i Halden? Hvorfor blir forebyggende folkehelsearbeid nedprioritert? Følg Østfoldhelsas strategier! Konklusjon Helsetjenester

7 8.1. Allmennlegetjenesten Status Utfordringer i planperioden Legevakten Status Utfordringer i planperioden Legetjenester i pleie- og omsorgstjenesten Status Utfordringer i planperioden Legetjenester i helsestasjons-/skolehelsetjenesten Status Utfordringer i planperioden Privatpraktiserende fysioterapeuter Status Utfordringer i planperioden Samfunnsmedisinske oppgaver Status Utfordringer i planperioden Mål og tiltak Mål for helsetjenestene i planperioden Tjenester rettet mot barn og familier Bedre koordinering/familiens hus Status Mål og tiltak Innføre jevnlige brukerundersøkelser Lage nyhetsbrev som distribueres på intranett og via e-post Kartlegging av legale hindre for utveksling av informasjon Bruk av IT som ledd i en bedre samordning innen helse- og sosialsektoren Felles rekrutteringspolitikk med vekt på samarbeid Utstrakt bruk av individuell plan (IP) og IT-systemer Jevnlige fagseminarer Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Status Utfordringer Mål og tiltak Innføre bruk av Edinburgh Postnatal Depression Scale Innføre SATS (metode for screening av 2-åringers språk) Økt jordmorressurs Øke ledende helsesøsters stilling Samlokalisering av helsestasjonene Familiesenteret: Forsterket helsestasjon Status Mål og tiltak Familiens hus Bruk av Marte Meo Innføre Edinburgh Postnatal Depression Scale Familiesenteret: Maurtua åpen barnehage Status Mål og tiltak

8 Lokalisering av Maurtua til Familiens hus Forum for identifisering av barn i faresonen Mor/barn-gruppe for minoritetskvinner Familiesenteret: Ressursteam barn og unge/miljøkontakt i skolen Status Mål og tiltak Etablering av felles base for miljøkontaktene Styrket teamarbeid i Familiesenteret Gruppetilbud til barn og unge på skolene Familiesenteret: Kommunepsykolog Status Mål og tiltak Kommunal psykologtjeneste Samlokalisering av psykologitjenesten i Familiens hus Koordinator for barn og unge Status Mål og tiltak Samlokalisering av avdelingens tjenester i et Familiens hus Videreutvikling av tiltak og tjenester med fokus på sammensatt problematikk hos barn, ung og deres familier Barne- og familierådet Status Mål og tiltak Aktuelle saker som egner seg til drøftingsmøtet Oppfølging av rutiner og avgjørelser som besluttes i rådet Videreutvikle rådets og møtenes innhold og form Barneverntjenesten Status Utfordringer Mål og tiltak Øke stillingsressursene for å kunne håndtere den økte saksmengden Implementere ny intern organisasjonsmodell Frigjøre leder til administrasjons- og utviklingsoppgaver gjennom ny organisasjonsstruktur Innføre familieråd som tiltak i barnevernssaker Innføre rutiner for internkontroll i henhold til barnevernlovens krav Etablere samarbeid med barnehagene Evt. forberede og gjennomføre samlokalisering i Familiens hus Andre viktige kommunale samarbeidspartnere Funksjonshemmede Status spesielle faglige områder Utfordringer i perioden Mål og tiltak Aktivitet Etablering av ressursbank Samarbeidsarena Transportordning Utvikling og differensiering av re-/habilteringstilbudet Gjennomgå organiseringen av koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

9 Utarbeide plan for helhetlige habiliterings- og rehabiliteringstjenester Videreutvikle Halden rehabiliteringssenter Etablere plasser for dagrehabilitering Ambulerende team for rehabilitering og mer systematisk hjemmebasert rehabilitering Rutiner for målrettet samhandling med spesialisthelsetjenesten Øremerke ekstra legeressurs til fagområdet re-/habilitering Større fokus på livsstilssykdommer, som diabetes, hjerte- karlidelser, hjerneslag og overvekt Videreutvikle og optimalisere driften av Kommunens lager for tekniske hjelpemidler, også IT-løsninger, i løpet av Besette vakante stillinger for fysioterapeuter, ergoterapeuter mv Etablere gruppetilbud og undervisningsopplegg for brukere og pårørende Mer tverrfaglighet inn i skolen Bedre tilgjengelighet/ universell utforming Sette universell utforming på dagsorden Kartlegging av offentlige bygg og uteområder Tverrsektoriell gruppe for samarbeid om universell utforming Større brukermedvirkning, benytte mer likemannsarbeid, samt forbedre informasjonsarbeidet til brukere og pårørende Forbedre Halden kommunes hjemmesider Lage system for brukermedvirkning Systematisere likemannsarbeidet Tilrettelegge lokaler der kultur og idrett foregår Enhet for kultur og idrett sterkere med når det gjelder tilbud til personer med nedsatt funksjonsevne Den kulturelle spaserstokken Vilkår for tildeling av kulturmidler Krav om universell utforming ved utbedringer og nyetableringer Fritid med bistand Bedre informasjon til brukere om tilbud Psykisk helsearbeid, tjenester til rusavhengige og boligsosialt arbeid Psykiatriteamet Status Utfordringer i planperioden Mål og tiltak Se på muligheter for utvidelse av psykiatritjenestens kontorarealer Samarbeid om felles inngang Haldenklinikken/ Mellomgangen Aktivitetssenteret Status Mål og tiltak Videreutvikle og utbedre Aktivitetssenteret sine nye lokaler Videreutvikle Aktivitetssenterets tilbud som et aktivitets- og ressurssenter og styrke tilbudet til de tyngste brukerne Rusteamet Status Utfordringer i planperioden Mål og tiltak Planlegge for å øke rusteamet med 1 årsverk innenfor planperioden

10 Gjennomgå oppgavefordeling og grensesnitt mellom rustjenesten og Nav Vurdere mulighet for å omdisponere to leasingbiler til rusteamet Vurdere kapasitets før en går inn i nye prosjekter på rusfeltet Ambulerende team/nedre Hola Status Utfordringer i planperioden Mål og tiltak Konglelundveiene Status Utfordringer i planperioden Mål og tiltak Portnerboligen Status Utfordringer i planperioden Mål og tiltak Gjennomgå dokumentasjonssystemene i tjenesten Brukermedvirkning/Frivillige organisasjoner Status Utfordringer i planperioden Mål og tiltak Etablere faste møter med frivillige lag og foreninger på rusfeltet Vanskeligstilte på boligområdet/boligsosialt arbeid Status Utfordringer i planperioden Mål og tiltak Delta i Boligsosialt utviklingsprogram et felles løft Utrede muligheten for et mer differensiert boligtilbud til brukere som er vanskelige å bosette Søke husbanken om å delta i programmet Gjennomgå rutinene/prosedyrene for tildeling av boliger og tildeling av oppfølging i boligene Kompetanse og veiledning Status Utfordringer i planperioden Mål og tiltak Utarbeide en strategi for å heve kompetansen Organisering og utvikling av tjenester til personer med demenssykdom og deres pårørende Tjenestetilbudet Status Utfordringer i planperioden Tiltak Dagtilbudet på Solheim dagsenter økes Opprette avlastning på Solheim Rendyrke differensiert tilbud, og kvalitetssikre inn- og utskrivningskriterier Bedre dialog mellom helsepersonell Rendyrke differensiert tilbud Redusert ventetid på forebyggende/tilretteleggende tjenester

11 Vurdere behov for flere sykehjemsplasser IPLOS Status Tiltak IPLOS-registrere alle med en demensdiagnose Demensplan Status Tiltak Opprettelse av tverrfaglig demensteam Opprette stilling som demenskoordinator Pårørendeskoler og pårørendenettverk Status Tiltak Øremerke midler til stilling som demenskoordinator Pårørendekurs Informasjonsdag om demens Samhandling med frivillige lag/organisasjoner/senter for frivillige tjenester Status Tiltak Overordnet frivillighetskoordinator Trivselskoordinator Andre tjenester til brukergruppen Status Tiltak Demenskoordinator Flere stillinger innen ergo- og fysioterapi Styrking av aktivitørtjenesten Differensiering av tilbudet Status Tiltak Mer bruk av støttekontakter Flere dagsenterplasser Differensiert tilbud på Solheim Dagtilbud for psykisk utviklingshemmede med demens Dagsenter Status (november 2009) Tiltak Oppbemanning av dagsenteret Spesielle fagområder Status Tiltak Demenskoordinator Demensteam Kompetansetiltak Psykisk utviklingshemming Botiltak Status Utfordringer frem til Mål og tiltak Prosjektere og bygge et nytt tun

12 Utrede hvorvidt en omrokkering av personer kan gi et bedre og mer effektivt omsorgsnivå Kompetanseheving innenfor målrettet miljøarbeid Hjemmebasert miljøarbeidertjeneste Arbeids- og aktivitetstilbud Bakgrunn og status Utfordringer fram mot Mål og tiltak Forbedring av tjenestetilbudet på dagsenteret Innlemme dagsenteret i Gerica-systemet Utrede transportordningen på Båstadlund Tiltak i forhold til Endrede krav til ressursutnyttelse Dele Nordbrøden i to avdelinger Deltidstilbud for eldre utviklingshemmede Utrede en videreutvikling av Snoezelen-tilbudet Utrede etablering av nye dagsenteravdelinger Utrede etablering av egen kulturgruppe Tjenestetilbudet til utviklingshemmede under 16 år Bakgrunn og status Utfordringer frem mot Mål og tiltak Foreldergrupper i samarbeid med PPT Kjøp av tjenester til brukergruppen Faglige kontakter og utviklingsarbeid Handlingsplan Økonomi og administrasjon Strategiplan teknologisk utvikling av IT innen helse- og omsorgssektoren Individuelle planer Kvalitets- og forbedringsarbeid Kompetanse- og opplæringsplan for helse- og omsorgstjenesten Omsorgstrappen Plan for forebyggende helsearbeid i Halden kommune Helsetjenester Tjenester rettet mot barn og familier Funksjonshemmede Psykisk helsearbeid, tjenester til rusavhengige og boligsosialt arbeid Organisering og utvikling av tjenester til personer med demenssykdom og deres pårørende Psykisk utviklingshemming Referanser

13 Helse- og omsorgsplan for Halden kommune Denne planen legger rammen for arbeidet innen helse- og omsorgssektoren i Halden kommune for perioden Planen skal ivareta flere formål. På et overordnet nivå skal den være retningsgivende for all aktivitet i kommunalavdelingen, bidra til å fastsette og sikre tiltak innefor vedtatte økonomiske rammer, samt være med på å sikre kvalitet og sette klare mål for virksomheten. Målene skal munne ut i konkrete tiltak med målbare effekter. For ledere skal planen være et ledelsesog planleggingsverktøy som understøtter både daglige og mer langsiktige strategiske valg. For ansatte skal planen gi klare holdepunkter når det gjelder tjenesteutøvelsen. For brukerne skal planen sikre et godt tjenestetilbud preget av kontinuitet, kvalitet, god ressursutnyttelse, tilgjengelighet og en rettferdig fordeling. Sist, men ikke minst, fyller en slik plan også et demokratisk behov idet den gir befolkningen klare signaler om hvilket tjenestetilbud den kan forvente og etablerer en klar standard som Halden kommune kan måles opp mot for å se om disse forventningene møtes. Visjon for helse- og omsorgssektoren og Halden kommune Visjonen for helse- og omsorgstjenesten er å gi et helhetlig og samordnet tilbud til mennesker som har rett til og behov for bistand. Tjenestene skal i størst mulig grad være rettet mot forebyggende og helsefremmende tiltak og skal kjennetegnes av sikkerhet, kontinuitet, god ressursutnyttelse, tilgjengelighet og rettferdig fordeling. Tjenestene skal være virkningsfulle, involvere brukerne og gi dem innflytelse. I Halden skal forholdene i lokalsamfunnet være slik at den enkelte kan leve og bo selvstendig, holde seg frisk og unngå skade. Barn og unge skal sikres et trygt og godt oppvekstmiljø. Den enkelte innbygger skal ha en aktiv og meningsfull tilværelse og kunne bidra til fellesskapets beste ved deltakelse, likestilling og brukermedvirkning. Et bærende prinsipp i organiseringen av arbeidet i helse- og omsorgssektoren er Omsorgstrappen, som innebærer at tjenestetilbudet er bygget opp fra et laveste nivå for innsats, der for eksempel forebyggende tjenester som dagtilbud og støttetjenester inngår, til et høyeste nivå med institusjonsplasser. Halden kommune bygger med planen videre på den forebyggende og helsefremmende strategien som har ligget til bunn for arbeidet i sektoren i de senere år. Dette innebærer blant annet at det tas høyde for den demografiske utviklingen, nye brukergrupper som kommer til og samfunnsutviklingen generelt. Formålet med en slik forebyggende satsning er å demme opp for en sterk behovsvekst og gjøre oss bedre i stand til å møte de endringer i omsorgstjenestene vi vet kommer. Samlet vil innsatsen på det forebyggende område gi økt livskvalitet for den enkelte og samfunnsøkonomisk gevinst. Visjonen om det forebyggende er helt på linje med nasjonale føringer og signaler jfr. for eksempel St.meld.nr.25 Mestring, muligheter og mening: Framtidas omsorgsutfordringer og Omsorgsplan I St. melding nr.47 ( ) Rett behandling på rett sted til rett tid (Samhandlingsreformen) tillegges også det forebyggende aspektet særlig vekt. Forholdet til andre planer Den vedtatte temaplanen om folkehelse er innarbeidet i Helse- og omsorgsplanen. Det samme gjelder Demensplanen og Strategiplan teknologisk utvikling av IT innen helse- og omsorgssektoren. 13

14 Planen skal ha tidsperspektiv 2015 for å samsvare med myndighetenes krav. Handlingsprogrammet vil ha 2013 som føring som tilsvarer økonomiplanperioden. Handlingsplanen vil omfatte årvisse planer med 2010 som utgangspunkt. Organisering av arbeidet med planen Arbeidet med planen har vært organisert som følger. Styringsgruppen har vært ledet av kommunalsjefen. Politisk nivå har vært representert ved utvalgsleder. En prosjektgruppe oppnevnt av kommunalsjefen har satt sammen arbeidsgrupper og utarbeidet mandat for de ulike oppdrag eller delprosjekter. Mandatene har vært godkjent av styringsgruppen. En sekretær har hatt oppgaven med å sy sammen de ulike temaene som planen omfatter. Hovedtillitsvalgte har deltatt i prosjektgruppen. De etablerte arbeidsgruppene har tatt for seg definerte temaer i tråd med mandatet. I tillegg har enkelte fagpersoner fått tildelt særskilte og avgrensede oppgaver. Det politisk nivå har deltatt i arbeidsgruppene etter eget ønske. Hovedtillitsvalgte har også deltatt i arbeidsgruppene. Brukerrepresentasjon i arbeidsgruppene etter aktuelle temaer har blitt sikret ved gjennomføring av arbeidsmøter/dialogmøter og høringsrunde. Planens struktur Planen består av tre deler. I den første delen behandles generelle rammer samt det rutinemessige og kontinuerlige forbedringsarbeidet som foregår innen sektoren. Den første delen av planen innholder følgende kapitler: - Kap. 1 Økonomi og administrasjon - Kap. 2. Strategiplan teknologisk utvikling av IT innen helse- og omsorgssektoren - Kap. 3. Individuelle planer - Kap. 4. Kvalitets- og forbedringsarbeid - Kap. 5. Kompetanse- og opplæringsplan for helse- og omsorgstjenesten Del to tar for seg de forskjellige fagområdene i tillegg til å inkludere temaplan for forebyggende folkehelsearbeid og et kapittel om Omsorgstrappen. Med unntak av de to sistnevnte er hvert kapittel bygget opp som følger. Etter en kort innledning der det aktuelle fagområdet presenteres, beskrives de forskjellige tjenesteområdene hver for seg. For hvert tjenesteområde gis først en statusbeskrivelse, deretter en oversikt over utfordringer og problemstillinger, så mål og satsingsområder, og til sist konkrete forslag til tiltak. Aller sist i hvert kapittel vises det hvordan satsingene innen det enkelte fagfeltet bidrar til at planens overordnede målsetninger kan nås. Del to : - Kap. 6 Omsorgstrappen - Kap. 7 Plan for forebyggende folkehelsearbeid i Halden kommune - Kap. 8 Helsetjenester - Kap. 9 Tjenester rettet mot barn og familier 14

15 - Kap. 10 Funksjonshemmede - Kap. 11 Psykisk helsearbeid, tjenester til rusavhengige og boligsosialt arbeid - Kap. 12 Organisering og utvikling av tjenester til personer med demenssykdom og deres pårørende - Kap. 13 Psykisk utviklingshemming Del tre og kapittel 14 oppsummerer de andre kapitlene i planen og presenterer en handlingsplan for arbeidet i perioden frem til I kapittel 14 skisseres også et bilde av sektoren i årene som kommer, det vil si ut over planperioden.. 15

16 DEL 1 16

17 1 Økonomi og administrasjon Kommunen har ansvar for å levere gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose. Staten har ansvar for å sikre like rammevilkår gjennom regelverk og økonomiske rammer. Halden kommune står overfor store utfordringer når det gjelder samsvar mellom tildelte ressurser og tjenestetilbudet. Til tross for at kommunen de siste årene har vært gjennom flere omorganiseringer og iverksatt tiltak for å møte tildelte budsjettrammer oppleves det fra kommunalavdelingens side at budsjettet er stramt. Økte forventninger fra innbyggerne til tjenester og kvalitet på tjenestene fører til en høy aktivitetsvekst. Kombinert med en høy kostnadsvekst gir dette en stram økonomi og svake økonomiske resultater. Utfordringen for kommunalavdelingen er å få til et samsvar mellom det aktivitetsnivået som tjenestene må ha og den økonomi som skal til for å betjene dette aktivitetsnivået. De demografiske endringene vil den kommende perioden innebære større etterspørsel etter omsorgstjenester. Morgendagens brukere vil også ha andre behov. Situasjonen preges også av at pleieog omsorgstjenesten har utviklet seg fra å være eldreomsorg til å omfatte stadig nye grupper av yngre mottakere, det vil si brukere under 67 år. Dette er en brukergruppe med et omfattende tjenestebehov. Prognosen for demografisk utvikling viser for Halden kommune en økning i antall personer mellom 67 og 79 år i planperioden (SSB, Statistikkbanken, tabell 02 Befolkning). Det antas en reduksjon i antallet eldre over 80 år, mens gruppen 90 år og eldre antas å øke i samme periode. Figur 1.1. Prognose for demografisk utvikling frem til 2025 i Halden kommune, aldersgruppen 67 år og eldre år år 90 år og over St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen legger premisser for kommunens fremtidige oppgaver. Reformen vektlegger et større fokus på det forebyggende arbeidet, et større ansvar ved å ha en helhetstenkning på pasientnivå ved tidlig intervensjon i sykdomsforløpet, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging. Målsettingen er at det helhetlige pasientforløpet til enhver tid skal ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). I dette ligger også kommunens de lfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Reformen fastslår at den forventede veksten i behovet for helsetjenester må finne sin løsning i kommunene. Dette vil stille store krav til kommunene både når det gjelder kompetanse og økonomiske ressurser for å gjennomføre reformen slik den foreligger. Utfordringene vil være både av faglig og administrativ art. Stortingsmeldingen legger føringer på at Regjeringen vil legge til rette for at en større andel av forventet vekst i helse- og omsorgssektorens samlede budsjett vil komme i form av frie inntekter til kommunene. Innenfor denne veksten foreslås det økte midler til forebyggende arbeid. Dette foreslås allerede fra Videre forutsettes en forflytning av ressurser mellom forvaltningsnivåene som 17

18 samsvarer med oppgaveoverføringene. Det store spørsmålet for kommunen er om disse overføringene vil dekke de fremtidige kostnadene for drift av de nye kommunale tiltakene. Kommunalavdelingen vil komme nærmere tilbake til effektene av Samhandlingsreformen når denne er behandlet av Stortinget Budsjett Kommunalavdeling helse- og omsorg har i dag gjennom gjeldende økonomireglement føringer på budsjettarbeidet. Ifølge reglementet skal budsjettet legges frem konsekvensjustert, det vil si at budsjettet skal gjenspeile enhetenes aktivitetsnivå inkludert fattede vedtak gjennom året. Budsjettarbeidet styres av en fremdriftsplan hvor de enkelte elementene i budsjettet skal være ferdigstilte til gitte tidspunkter Status Lønnsbudsjettet er en viktig del av avdelingens budsjett. Lønnsbudsjettet forutsetter at hjemmelsgrunnlaget og derigjennom personalbudsjettet er riktig. Derfor må enhetene til enhver tid sikre seg at dette grunnlagt er korrekt og at endringer blir registrert. Rutinene fungerer av ulike årsaker ikke optimalt. En gjennomgang med kvalitetssikring er nødvendig for å sikre korrekte budsjetter. Økte ressurser bør også vurderes for å sikre effektiv fremdrift av arbeidet. Innen kommunalavdelingen foretas kjøp av tjenester fra andre kommunal enheter. Dette betinger samhandling for å sikre riktig budsjettering. Disse virksomhetene foretar en budsjettering ut fra egne forutsetninger og vurderinger. Helse- og omsorgsadministrasjonens funksjon i dette arbeidet er å klarlegge sentrale føringer, komme med innspill til budsjettprosessen og lede denne. I tillegg skal helse- og omsorgsadministrasjonen fungere som et støtteapparat for enhetene i deres budsjettarbeid. Sammenstilling av enhetenes budsjetter foretas av økonomiavdelingen Utfordringer i planperioden Kommunalavdelingen må i planperioden spesielt sette fokus på lønnsbudsjetteringen. Dette innebærer at enhetsledere må ha fokus på dette område gjennom driftsåret ved en løpende oppdatering av hjemmelsregisteret. Dessuten må det settes av tilstrekkelige ressurser til oppdatering. Systemet fungerer ikke i dag tilfredsstillende fordi ressursene til å oppdatere hjemmelsregisteret er for små. Interne rutiner og arbeidsfordeling bør derfor gjennomgås for å sikre en effektiv administrering av området. Kommunalavdelingen har stor turn-over i sine stillinger. Dette innebærer hyppige endringer i de ansattes stillingsstørrelser. Nåværende rutiner på dette område bør gjennomgås og vurderes med tanke på å forenkle prosessene. Innføring av web-baserte løsninger bør vurderes. Kommunalavdeling helse og omsorg mottar tjenester fra andre kommunalavdelinger. Dette betinger et nært samarbeid i budsjettprosessen for å sikre lik budsjettering, samt en tydeliggjøring av de tjenester som skal ytes. I planperioden bør dette samarbeide konkretiseres og nedfelles i en gjensidig handlingsplan Målsetting En effektiv budsjettprosess med tydelige styringssignaler og nedfelte rutiner for samhandling Tiltak 18

19 Tidsplan for gjennomføring av kommunalavdelingens budsjettprosess Innen juni i budsjettåret skal det lages en tidsplan for gjennomføring av kommunalavdelingens budsjettprosess Kvalitetssikring av personalbudsjett Innen august i budsjettåret kvalitetssikres personalbudsjettet Utarbeidelse av samhandlingsrutiner med andre kommunalavdelinger Innen utgangen av 2010 utarbeides samhandlingsrutiner med andre kommunalavdelinger Regnskap Status Kommunalavdelingen har interne rutiner for månedlig økonomioppfølging. Økonomiavdelingen stenger regnskapet for videre belastninger den andre virkedagen i påfølgende måned. Regnskapet danner grunnlaget for regnskapsrapporter som utarbeides av økonomiavdelingen. Regnskapstallene føres inn i en prognosemal som danner grunnlaget for enhetenes fastsettelse av en prognose for den enkelte utgifts-/inntektsart. Prognosen innrapporteres til kommunalsjef. Enhetene beskriver i sine rapporter forklaringer til avvik fra budsjettert ramme. Innrapportert avvik foreslås inndekket ved forslag om korrigerende tiltak. Fra 2009 rapporterer enhetene på utvalgte nøkkeltall. Disse tallene er spesifikke for den enkelte enhet og skal gjenspeile aktivitetsnivået i enheten. Hensikten med denne rapporteringen er å kunne relatere regnskapsavviket til aktivitetsendringer. Kommunalavdelingen har ansvar for å holde kostnadsnivået innenfor tildelt ramme. Enhetene har et delegert ansvar innen sitt område. Forslag til inndekning av avvik skal fremmes i inngitt prognose med henvisning til tiltak, effekt og konsekvenser. Kommunalsjef fremlegger en totalrapport for kommunalavdelingen basert på enhetenes rapporter til rådmannen. Rapporten danner grunnlaget for saksfremlegget til politisk behandling fra administrasjon. Saksfremlegget skal inneholde forslag til korrigerende tiltak. Tiltakene skal konsekvensbeskrives. Halden kommune har i dag regnskapssystemer som medfører at enhetene selv kan følge opp regnskapsutviklingen. Innen dette området skjer det endringer som medfører behov for oppdateringer i bruken av disse. Kommunalavdelingen benytter fra 2009 en prognosemal som verktøy for å kunne utarbeide prognoser. Denne malen forenkler prognosearbeidet samtidig som den gir økt trygghet på kostnadsutviklingen Utfordringer Enhetenes oppfølging av regnskapene krever kunnskaper i de regnskapssystemer kommunen har for å kunne hente ut informasjon som grunnlag for egne prognoser. For å bedre presisjonsnivået og ansvarliggjøre hele enheten i forhold til vedtatt budsjett må ansvaret for regnskapsarbeidet delegeres videre ned i organisasjon. Dette innebærer endrede rutiner, ansvarsområder for enkeltansatte og behovet for nedfelling av nye rutiner på enhetsnivå i regnskapsarbeidet. Kommunalavdelingen samhandler med økonomiavdelingen og personalkontoret i regnskapsoppfølgingen. Det er viktig at kommunalavdelingen mottar informasjon fra disse 19

20 avdelingene. Samhandlingsrutiner, og konkretisering av hvilke typer av informasjon som må videreformidles må konkretiseres. Budsjettet er i samsvar med aktivitetsnivået på budsjettidspunktet. Aktivitetsnivået rapporteres månedlig gjennom definerte nøkkeltall sammen med enhetens prognose. Det bør utvikles rutiner for bruk av nøkkeltallene som styringsinformasjon for ressursbruken. Hvilke nøkkeltall som skal benyttes og tallenes grunnlaget må evalueres. Negative avvik i prognosene må korrigeres gjennom løpende kostnadsreduserende tiltak. Denne delen av regnskapsarbeidet må få et sterkere fokus. Utarbeidet prognosemal bør videreutvikles. Det bør søkes å bygge ulike nivåer i malen ned på ansvarsnivå som summerer seg opp på et totalnivå for enhetene Målsetting Regnskapsarbeidet bør være en del av arbeidet på den enkelte enhet og avdeling. Gjennom kunnskap om regnskapsutviklingen vil dette gi retningslinjer for de beslutninger som må tas for å holde seg innenfor vedtatt budsjett. Kunnskapen gir grunnlag for å iverksette korrigerende tiltak. Dette innebærer at enhetslederne må ha kunnskap i å bruke regnskapssystemene. Det må videre være en målsetting at ledere på lavere nivåer også har kunnskap til å følge opp sine avdelinger. Regnskapsoppfølging krever samarbeid mellom enhetene og økonomiavdelingen. Utøvelse av regnskapsfunksjonen stiller krav om dialog mellom de ulike instanser slik at alle parter er oppdatert. Det bør utarbeides rutiner for denne samhandling. Regnskapsoppfølgingen skal være et koordinert arbeid mellom personal- og økonomiavdelingene, kommunalsjef og enhetene for å sikre en drift i samsvar med vedtatt budsjett. Dataverktøy implementeres for å sikre effektiv drift og riktig ressursfordeling. Kommunalavdelingen har i dag fagsystemer (IPLOS) som innebærer at enhetene kan innhente informasjon om sitt aktivitetsnivå. Det bør fastsettes nøkkeltall som gjenspeiler dette Tiltak Opplæring i Excel og Unique Økonomi Innen utgangen av 2010 skal det gjennomføres opplæring i Excel og Unique Økonomi Webbasert rapporteringsskjema for økonomirapportering Innen utgangen av 2010 skal det utvikles et webbasert rapporteringsskjema for økonomirapportering Videreutvikling av den innførte prognosemalen i økonomi Det innførte prognosemalen i økonomi skal videreutvikles innen utgangen av Rutiner for utvidet økonomirapportering Det utarbeides rutiner for utvidet økonomirapportering innen utgangen av Utarbeide kommunikasjonsrutiner mellom avdelinger om økonomiarbeidet Det utarbeides kommunikasjonsrutiner mellom avdelinger om økonomiarbeidet innen utgangen av Egenanalyser Status 20

21 Kommunalavdeling helse og omsorg har flere databaser som gir informasjon om avdelingens aktivitet. Det dreier seg om følgende områder: - Kostra - IPLOS - Egenproduserte nøkkeltall Kommunalavdeling helse og omsorg rapporter årlig til Statistisk sentralbyrå. Tallgrunnlaget er regnskapsrapporteringsåret og oversikter på antall personer som har vedtak på tjenester. Det rapporteres også på tjenesteomfang. Tallgrunnlaget omarbeides til statistikker hvor kommunen gjennom ulike indikatorer kan følge egenutviklingen over tid eller sammenligne egen aktivitet opp mot andre kommuner. Individbasert pleie- og omsorgsstatikk (IPLOS) ble et obligatorisk rapporteringssystem fra Systemet beskriver bistandsbehovet til de som søker eller mottar kommunale helse- og omsorgstjenester og hvilke tjenester som ytes. Denne kunnskap gir mulighet for regelmessig å følge omfanget av tjenesteytingen og brukernes behov. Gjennom ulike rapporter kan det innhentes detaljert informasjon til bruk både i planleggingen av tjenesteytingen og som grunnlag i økonomiarbeidet. Kommunalavdelingen har i 2009 også egenproduserte nøkkeltall. Dette er tall som beskriver aktivitetsnivået innen den enkelte enhet. Enhetens særpreg definerer således hvilke nøkkeltall som benyttes. Tallene benyttes som grunnlag i forbindelse med økonomirapporteringen hvor endringer i regnskapstallene kan henledes til forandringer i aktivitetstallene Utfordringer i planperioden Disse statistikkområdene gir kommunalavdelingen gode data for å følge opp kommunalavdelingens og enhetenes aktivitetsnivå. Dataene er viktige både i budsjettarbeidet og i den løpende økonomioppfølging. Utfordringen blir å benytte aktivitetstallene i det løpende økonomiarbeidet. Det er behov for å utarbeide rutiner på dette området Målsetting Definere måltall og utvikle rutiner for bruk av disse i regnskapsoppfølgingen, plan- og budsjettarbeidet Tiltak Rutiner for bruk av statistikk i budsjett-/plan- og regnskapsarbeidet Innen utgangen av 2010 skal det utarbeides rutiner for bruk av statistikk i budsjett-/plan- og regnskapsarbeidet System for bruk av egenproduserte nøkkeltall fra IPLOS Det skal innen utgangen av 2011 utvikles et system for bruk av egenproduserte nøkkeltall fra IPLOS Inntektsmuligheter/egenandeler Status Innen avdelingen i dag er det følgende egenandeler: 21

22 - Pensjonærenes egenbetaling i sykehjem - Egenbetaling ved korttidsopphold - Kost - Hjemmehjelp - Utlån av hjelpemidler - Dagopphold - Alarmer Pensjonærenes egenbetaling i sykehjem, egenbetaling ved korttidsopphold, dagopphold og egenandel for hjemmehjelp for de med inntekt under 2G er regulert gjennom forskrift og lovverk. Kommunen fastsetter prisen for kjøp av kost innenfor sosialtjenestelovens bestemmelser. Innen visse rammer kan kommunen selv fastsette egenandel for utlevering av hjelpemidler og alarmer med utgangspunkt i selvkostprinsippet. Halden kommune har innarbeidede rutiner for innkreving av egenandeler gjennom fag- og dokumentasjonssystemet Gerica. Unntaket er pensjonærenes egenbetaling som oversendes kommunen fra Nav trygd etter forutgående saksbehandling fra kommunen. Kjøp av kost registreres manuelt. Da denne egenandelen har flere satser må det utarbeides egne rutiner på dette området Utfordringer i planperioden Innkreving av egenandel for opphold i institusjon krever saksbehandling av kvalifisert personell. Arbeidet er regulert gjennom en egen forskrift, i tillegg er det utarbeidet lokale retningslinjer som er under revidering. Dette arbeidet er i dag sentralisert til koordinerende enhet fag/forvaltning. Saksområdet krever kompetanse i gjeldende lovverk og lokale retningslinjer. Det erfares at saksområdet i enkeltsaker er i behov av juridisk kompetanse. Denne bistanden bør formaliseres. Egenandelen for kost er ikke lagt inn i Gerica. For å kvalitetssikre og forenkle oppfølging av denne tjenesten må dette gjøres. Dette krever utarbeidelse av rutiner. Kostnader for hjemmehjelpstjenester for brukere med inntekt høyere enn 2G bør følge selvkostprinsippet. Dette innebærer at kommunen i fastsettelse av sine satser årlig bør vurdere kostnadsnivået og fremme forslag om nye satser i rådmannens budsjett Målsetting Sikre riktig inntektsnivå gjennom utarbeidelse av rutiner og riktig kompetansenivå Tiltak Definere fagområdet og involvere juridisk kompetanse i vederlagsberegningen Innen utgangen av 2010 skal fagområdet defineres og juridisk kompetanse være involvert i vederlagsberegningen Egenandelen for kost i Gerica Egenandelen for kost skal innarbeides i Gerica innen utgangen av

23 Innarbeide årlige vurderinger av satsene for hjemmehjelp for brukere med inntekt høyere enn 2G Det skal foretas årlige vurderinger av satsene for hjemmehjelp for brukere med inntekt høyere enn 2G Innkjøpsavtaler Status Kommunalavdelingen kjøper varer og tjenester fra eksterne leverandører. Avdelingen har i dag innkjøpsavtaler på følgende produktområder: - Medisinsk forbruksmateriell - Apotekvarer - Inkontinensutstyr - Leasingbiler - Formingsmateriell - Alarm og alarmanlegg - Fagsystemer - Vaskeritjeneste - Lisenser for fagprogrammer, Gerica, Notus, Familias og Winmed I tillegg benytter kommunalavdelingen seg av øvrige inngåtte avtaler i kommunen. Kommunalavdeling helse og omsorg har i dag rammeavtaler på alle de større innkjøpsområdene. Alle avtalene har en passus om prolongering. Det vurderes at disse avtalene bør løpe frem til denne tidsrammen utløper Utfordringer Strategien så langt har vært å inngå avtaler på områdene med høyest kostnad. Det bør foretas en gjennomgang av alle innkjøpsområder. Ut fra innkjøpsvolumet bør det lages en prioritert liste for nye innkjøpsavtaler. Prinsipielt bør det foreligge en avtale for alt eksternt innkjøp Målsetting Kommunalavdeling helse og omsorg skal inngå innkjøpsavtaler på definerte varer og tjenester Tiltak Ytterligere definering av områder for inngåelse av rammeavtaler Innen utgangen av 2010 defineres ytterligere områder for inngåelser av rammeavtaler Ny rammeavtale for kjøp av institusjonssenger Innen utgangen av 2010 inngås en ny rammeavtale for kjøp av institusjonssenger Ny rammeavtale om vaskeritjenester Innen utgangen av 2010 inngås en ny rammeavtale om vaskeritjenester. 23

24 Ny rammeavtale om inkontinensartikler Innen utgangen av 2011 inngås en ny rammeavtale om inkontinensartikler Ny rammeavtale på apotekvarer Innen utgangen av 2011 inngås det en ny rammeavtale om apotekvarer Vurdere inngåelse av ny leasingsavtale på biler til hjemmebaserte tjenester Innen utgangen av juli 2011 vurderes det inngåelse av en ny leasingavtale på biler til hjemmebaserte tjenester Ny rammeavtale på medisinsk forbruksmateriell Innen utgangen av 2012 inngås det en ny rammeavtale for medisinsk forbruksmateriell Interkommunalt samarbeid Status Fra staten legges det føringer på interkommunalt samarbeid, og det eksisterer i dag en rekke eksempler på slikt samarbeid mellom kommuner og i regioner. Likevel er det få eksempler på samarbeidsområder innen helse og omsorg. Registerte samarbeidsområder er: - Legevakt - Barnevern - Barnevernsvakt - Habilitering/rehabilitering - Helsestasjon - Helsetjenester - Jordmortjeneste Kommunalavdelingen har i dag kun interkommunalt samarbeid med Aremark kommune i forbindelse med drift av legevakten Utfordringer Et interkommunalt samarbeid innenfor helse og omsorgstjenesten inngås med bakgrunn i behovet for kompetanse, kvalitet og effektiv ressursutnyttelse i tjenesteytingen. Størrelsen på egen kommune og derved enkelttjenestens omfang er ofte grunnlaget for å søke eller inngå samarbeid med andre kommuner. Halden kommune bør søke interkommunalt samarbeide på områder der dette er formålstjenlig. Målsettingen med et samarbeid må være kostnadsreduksjon i eget tiltak. Dog må dette vurderes opp mot kvaliteten i det samarbeidende tiltak. Dette krever en ytterligere utredning med konkretisering av områder og konsekvenser av samarbeidet Målsetting Halden kommune skal søke interkommunalt samarbeid innenfor områder der dette gir økonomisk og faglig gevinst. 24

25 Tiltak Definere og utrede muligheter for interkommunalt samarbeid Muligheter for interkommunalt samarbeid utredes innen utgangen av Statlige og andre tilskudd Status Fra 2009 er det opprettet en tilskuddsportal hvor ulike tilskudd kommunen kan søke på står oppført. Oppgaven med å følge opp tilskuddsmulighetene er delegert i organisasjonen. Det bør nedfelles rutiner for utvelgelse av aktuelle tilskudd. Tilskuddene bør være i tråd med føringer for driften. Dette krever sentrale beslutninger på hvilke tilskudd som skal omsøkes. Målsettingen for tilskuddene må være at disse gir en kompetanse og kvalitetsheving i organisasjonen. Kommunalt prioriterte prosjekter bør søkes finansiert gjennom tilgjengelige tilskudd. Det eksisterer også finansieringsordninger i dag knyttet opp mot ansatte gjennom Nav og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Dette er ordninger som er mindre kjent og hvor enhetene sitter med liten kunnskap om ordningene og fremgangsmåte for å søke om midler. Denne funksjonen bør sentraliseres og ansvaret for saksområdet bør defineres. Kommunalavdelingen mottar årlige øremerkede tilskudd fra staten: - Ressurskrevende brukere - Vertskommunetilskudd Tilskuddet til ressurskrevende brukere krever en forutgående saksbehandling fra kommunens side. Denne saksbehandlingen er omfattende og må revisorgodkjennes før kravet sendes. Dette igjen forutsetter at regnskapet er riktig ført. Arbeidet utføres i dag av kommunalavdelingen. Det bør foretas en evaluering av denne rapporteringen med målsetting om en bredere deltagelse i arbeidet. Vertskommunetilskuddet tildeles etter en rapportering fra Halden kommune til fylkesmannen. Vertskommunetilskuddet er fra 2009 et øremerket tilskudd som skal dekke kommunens kostnader i forbindelse med personer som bosatte seg i Halden kommune etter HVPU-reformen Utfordringer Grunnlaget for tilskuddet til ressurskrevende brukere forutsetter en tydelig definering av hvilke type kostnader som kan legges inn i kravet og at disse kravene er identifiserbare i regnskapssystemet. Dette forutsetter riktig belastning av kostnader og at de personer som belaster disse kostnader konterer riktig. Et arbeid er igangsatt hvor dagens rutiner evalueres. Kommunalavdelingen erfarer at kommunene bruker ulike grunnlag for sine refusjonskrav. Noen bygger sitt krav på en gjennomsnittsberegning, andre, som Halden kommune, på de faktiske kostnader i den enkelte bolig. Dette forhold er under vurdering i egen nedsatt arbeidsgruppe Målsetting Halden kommune skal ha rutiner for utvelgelse av tilskudd. Rutinene for øremerkede tilskudd evalueres. 25

26 1.8 Administrasjon Balansert målstyring Halden kommune har vedtatt å benytte balansert målstyring som et overordnet styrings- og ledelsesverktøy. I vedtatt målekart er det definert tre fokusområder: - brukere/tjenester - medarbeidere/organisasjon - økonomi. Områdene brukere/tjenester og økonomi behandles andre steder i dokumentet. Dette avsnittet vil ta for seg området medarbeider/organisasjon Arbeidsgiverpolitikk Status En arbeidsgiverpolitikk er de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver praktiserer og står for i forholdet til sine medarbeidere, og skal skape et felles verdigrunnlag i hele organisasjonen. Halden kommune skal stå for et verdisyn der menneskets egenverdi, integritet og ukrenkelighet er sentrale elementer. Alle ansatte er likeverdige uavhengig av arbeidsoppgaver, kjønn, alder og kulturbakgrunn. Strategidokumentet Arbeidsgiverpolitikk i Halden kommune ble vedtatt av kommunestyret Arbeidsgiverpolitikkens hovedmål kan uttrykkes på følgende måte; Gjennom ansvarlige ledere, kompetente medarbeidere og godt arbeidsmiljø, sørge for at kommunen når sine planlagte mål, og innenfor fastsatte rammer yter så god service som mulig for byens innbyggere. Halden kommune ønsker en arbeidsgiverpolitikk som særlig legger vekt på å: - Tydeliggjøre lederansvar og resultatansvar - Styrke kompetanseutvikling og likestilling - Tilstrebe en endringsvillig organisasjon - Utvikle et godt og korrekt forhold til de ansattes organisasjoner - Service overfor innbyggerne som kommunens primæroppgave, og måle resultatet gjennom blant annet brukerundersøkelser. - Ivareta et godt arbeidsmiljø med tilfredse medarbeidere - Utvikle en lønnspolitikk som stimulerer til innsats og resultater - Rekruttere og beholde nøkkelpersonell i kommunen - Gjøre kommunen til en attraktiv arbeidsgiver blant annet gjennom å utvikle egen livsfasepolitikk. - Utvikle personalpolitiske retningslinjer og bygge en bedriftskultur som støtter opp under fastsatte mål Utfordringer Kommunalavdeling helse og omsorg står overfor store utfordringer i planperioden. Føringer lagt i Omsorgsmeldingen og Samhandlingsreformen stiller nye krav når det gjelder organisering, 26

27 tjenesteinnhold og prioriteringer. Disse elementer vil stille krav til alle deler av organisasjonen. Dette innebærer at kommunalavdelingen gjennom sin arbeidsgiverpolitikk må sette ledere og medarbeidere i stand til å møte disse utfordringer. Utfordringene må tydeliggjøres gjennom implementering og definering av arbeidsoppgaver, målsettingen av arbeidet og verktøy til å gjennomføre en tilpasning. Ledelsen har et særlig ansvar for å utvikle kommunen i tråd med vedtatte målsetninger. Dette gjør at det skal stilles klare krav til ledersjiktet i kommunen og innebærer at lederne må: - Kunne mestre endringsledelse - Være lojale til organisasjonens mål - Holde seg innenfor tildelte budsjettrammer - Være tydelige og konsekvente - Kunne ta beslutninger - Ha evne til å inspirere og utvikle medarbeidere - Ta ansvar for å minske sykefraværet Det er viktig å delegere ansvar til ledere som står i forhold til de krav som stilles. Kommunen må gjennomføre nødvendig kompetanseheving av ledere slik at alle har felles forståelse og kunnskap. Langsiktige fremskrivninger viser at det går mot en stor underdekning av helsefagarbeidere. Dette er grunnet i to forhold - Demografisk utvikling - Statistisk sett en eldre alderssammensetning av ansatte i kommunesektoren. Utfordringen dreier seg både om å få arbeidskraft nok og arbeidskraft med riktig kompetanse. Dette vil kreve innsats fra kommunen i tillegg til statlige myndigheter for å sikre tilstrekkelig kompetanse. Kommunene er generelt en attraktiv arbeidsplass, men som arbeidsgivere bør de bedre konkurranseevnen ved bedre markedsføring overfor unge under utdanning og overfor arbeidsmarkedet generelt. For kommunen er det derfor viktig å utvikle kompetansemiljøer som virker rekrutterende på ulike personalgrupper. Særlig viktig blir det å satse på rekruttering og utvikling av gode ledere. Sykefraværet er spesielt høyt i pleie- og omsorgssektoren. Uføreratene følger sykefraværsnivået, det vil si at det er høyest i pleie- og omsorgssektoren. Det er også her en finner den største andelen av medarbeidere som selv oppgir å ha en funksjonsnedsettelse eller en kronisk sykdom. Tiltak for å øke avgangsalderen og redusere sykefraværet og uføretilgangen krever systematisk forebyggende arbeidsmiljøarbeid, oppfølging og tilrettelegging for arbeidstakere med redusert funksjonsevne/sykdom, og utviklingsarbeid knyttet til tjenestekvalitet, fag og kompetanse. En viktig langsiktig tilleggseffekt er at dette kan bidra til å bedre omdømmet. Halden kommune har over tid hatt et sterkt fokus på sykefraværsoppfølging. Ressurser er avsatt til formålet. Dette innebærer at kommunalavdelingen på en tilfredsstillende måte kan følge opp ansatte og tilrettelegge arbeidet der dette vurderes som nødvendig. Intensjonsavtalen om et er inkluderende arbeidsliv (IA) som Halden kommune har inngått er et støttende element i dette arbeidet. 27

28 Kommunalavdelingen har i dag gjennom et samarbeid med personalavdelingen et fungerende system for oppfølging av sykefraværet. Det er imidlertid behov for et kontinuerlig fokus på og engasjement i arbeidet for å oppnå vedtatte målsettinger. Utfordringen i dette arbeidet er personer med sykefravær inntil 40 dager. Dette er den gruppen man har minst kjennskap til, og hvor bakgrunnen for sykefraværet er minst kjent. Forebyggende sykefraværsarbeid anses som spesielt viktig innenfor denne gruppen med fokus på arbeidsmiljø, synlig ledelse og tildeling av ansvarsoppgaver Målsetting Kommunalavdeling helse og omsorg skal føre en arbeidsgiverpolitikk som gir de ansatte mulighet for utvikling og som stimulerer de til innsats og resultater Tiltak Lederopplæring Innen utgangen av 2011 gjennomføres det lederopplæring på alle nivåer Styrking det forebyggende sykefraværsarbeidet Sykefraværsarbeidet skal videreutvikles og styrkes. 28

29 2 Strategiplan teknologisk utvikling av IT innen helse- og omsorgssektoren Hensikten med en egen IT-strategi for helse- og omsorgssektoren er å gi ledelsen et verktøy for å styre kommunalavdelingens utnyttelse av eksisterende IT-ressurser, slik at man har en felles forståelse og en tydelig forankring når det gjelder målsetninger og satsningsområder. Planen skal gi kommunalavdelingen helse og omsorg en helhetlig IT-strategi på to måter: - Kommunalavdelingens IT-anvendelser skal sees under ett og integreres på de områder der det er hensiktsmessig. - IT-ressurser innen helse og omsorg skal planlegges slik at man mest mulig effektivt utnytter de styringsverktøy som finnes og videreutvikler nye muligheter. Arbeidet med å få frem en IT-strategi kan deles i tre faser. I arbeidet har det vært politisk representasjon og deltakelse fra de forskjellige fagområdene. Den første fasen omfattet en analyse av nåsituasjonen med vekt på sterke og svake sider ved dagens bruk av IT innen kommunalavdelingen, samt muligheter knyttet til den teknologiske utviklingen. Den andre fasen besto av en mulighetsanalyse. Med utgangspunkt i nåanalysen og kunnskaper om teknologisk og systemmessige løsningsmuligheter ble det gjennomført en grundig innsamling av kreative ideer om de ulike fagapplikasjonene og om aktuelle muligheter som finnes. I den tredje fasen foregikk selve strategiutviklingen, det vil si valg av satsningsområder, formulering av mål, beskrivelse av de aktuelle tiltak og prosjekter, og ikke minst samordning av satsningen i en helhetlig IT-strategi innen helse og omsorg. Evaluering og rullering. Kobling mellom kommunalavdelingens IT-strategi og kommunenes ordinære styringsdokumenter, særlig handlingsprogram og budsjett er essensiell. Hovedføringene i overordnet IT-strategiplan vil være styrende for rullering/komplettering/justering av kommunalavdelingens IT-strategi. Teknologisk utvikling generelt og utvikling av spesifikke fagprogrammer foregår i et rask tempo, slik at justering og implementering må foregå kontinuerlig. Mål og satsningsområder. Det er i hovedsak tre områder som er sentrale i IT-strategien for helse og omsorg: - Utstyr - Fagprogrammer - Kompetanse Disse elementene henger sammen og alle tre er nødvendige for å få IT til å fungere på en tilfredsstillende måte Utstyr Hvor mye utstyr som er tilgjengelig ute på lokasjonene er avgjørende for bruk av IT. Spesielt er dette viktig med tanke på kommunens satsing innenfor bruk av elektronisk saksbehandling og digitale arkiver. 29

30 Målsetting Gi alle brukergrupper innenfor alle enheter/lokasjoner formålstjenlig og brukereffektivt utstyr med tilstrekkelig tilgjengelighet med optimal kapasitet med høy grad av stabilitet. Dette er en avgjørende faktor med tanke på kommunens satsing innenfor bruk av elektronisk saksbehandling, dokumentasjons plikt i journalsystemer og digitale arkiver Tiltak Kartlegging av eksisterende utstyr Det bør gjennomføres en kartlegging ute på de enkelte lokasjoner for vurdering av eksisterende utstyr. Vurdering av funksjonalitet på utstyret, bruken av det, samt mengde utstyr skal være styrende variabler i kartleggingsarbeidet (2010/2011 ref handlingsplan) Bruk av tynne klienter, bærbar PC Benytte tynne klienter, bærbare pc der det er mest hensiktsmessing for optimale arbeidsforhold med en effektiv ressursutnyttelse i forhold til arbeidsoppgaver Bruk av PDA-håndholdt pc i hjemmebaserte tjenester Ta i bruk PDA- håndholdt PC i hjemmebaserte tjenester for å sikre muligheter for dokumentasjon her og nå slik at eventuelle feilkilder ved overføring av dokumentasjon unngås Fagprogrammer. Overordnet. Elektronisk pasientjournal (EPJ) er en elektronisk ført samling eller sammenstilling av nedtegnede/registrerte opplysninger om en pasient i forbindelse med helsehjelp (helsepersonelloven og pasientjournalforskrifter). Pasientjournal er primært et arbeidsverktøy for helsepersonell og benyttes i tilknytning til alle former for helsehjelp. Pasientjournalen er også et viktig medium for kommunikasjon mellom helsepersonell. Tilgang til korrekte og oppdaterte opplysninger er av avgjørende betydning for kvaliteten av den helsehjelp som ytes. Av hensyn til personvernet skal ingen gis flere opplysninger enn det som er nødvendig i den aktuelle situasjon. Det skal alltid dokumenteres hvem som er journalansvarlig innenfor hvert fagprogram som benytter EPJ.(ref prosedyreansvarlig ADM ). Hvem som gis tilgang til en elektronisk pasientjournal reguleres av to ulike systemer, enten tilgang gitt basert på hvilken rolle man har innen en organisasjon eller beslutningsstyrt tilgang. I Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren (Sosial og helsedirektoratet aug 2006) er formålet med tilgangsstyring belyst på følende måte: Tilgangstyring skal sikre at helse- og personopplysning kun er tilgjengelig etter tjenestelige behov, Dette innebærer at alle brukere autentiseres på en betryggende måte når tilganger tildeles og administreres, kontrolleres og fjernes. Alle virksomheter i helsesektoren skal sikre at tilgang til helse- og personopplysninger bare gis i den grad dette er nødvendig for vedkommendes arbeid og i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Tilgang til helse og personopplysninger er blant annet regulert i følgende lovverk og veiledere: 30

31 - Forvaltningsloven 13 om taushetsplikten - Helsepersonelloven 21 om taushetsplikt - Helsepersonelloven 25 om opplysninger til samarbeidende personell - Helsepersonelloven 45 om overføring, utlevering av og tilgang til journal og journalopplysninger - Helseregisterloven 13 om tilgang til helseopplysninger i den databehandlingsansvarlig og databehandlers virksomhet. - Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren Sosial og helsedirektorat august Veileder i personvern og informasjonssikkerhet for helse og sosialtjenester i kommuner Status Tilgangsstyringen innen kommunalavdelingen helse og omsorg er definert i overordnet plan sikkerhetspolitikk for bruk av IT i Halden kommune. Kommunalsjef helse og omsorg er ansvarlig for at tilganger til spesifikke fagprogrammer som benyttes i kommunal avdelingen følger disse retningslinjer, og er ansvarlig for hvilke metoder som benyttes til å gi tilganger til de ulike fagprogrammer. Regulering av tilgang til de ulike fagprogrammene innen kommunalavdelingen er styrt ut fra hvilken rolle den ansatte har innen organisasjon/enhet/nivå med de begrensinger som ligger i fagprogrammene i forhold til de ulike roller som defineres. Kommunalavdelingen mangler et fullverdig internkontrollsystem som fullt ut tilfredsstiller kravene til personvern og informasjonssikkerhet Målsetting Tilganger til de ulike fagprogrammer skal administreres på en hensiktmessig måte slik den enkelte ansatte/enhet får tilgang til person og helseopplysninger i tråd med lovverket og gitte retningslinjer. Kommunalavdelingen skal til en hver tid har full oversikt over hvem som har tilgang til helse og personopplysninger, samt ha en full oversikt over hvem som er pasientjournalansvarlig.(lovdata for nr 1385). Kommunalavdelingen skal ha et internkontrollsystem som ivaretar den elektroniske håndtering av helse og personopplysninger innenfor helse- og sosialtjenesten. (ref Datatilsynet , samt Helsedirektoratets veileder i personvern og informasjonssikkerhet) Tiltak Opprettelse av internkontrolls- og informasjonssikkerhetssystem Det bør utarbeides et internkontrolls- og informasjonssikkerhetssystem som skal inneholde styrende dokumentasjon, gjennomførende dokumentasjon, samt kontrollende dokumentasjon (ref Datatilsynet ) Etablering av hendelsesregister og prosedyrer for hendelsesregistrering Det bør etableres et hendelsesregister og prosedyrer for hendelsesregistrering (logging) av tildeling av tilganger, bruk av tilganger, uautorisert eller forsøk på uautorisert bruk av tilganger Automatisk tilgangsstyring Det bør innføres automatisk tilgangsstyring inn i fagprogrammet i forbindelse med nivåkonverteringen (pp grunn av omorganisering). 31

32 Prosedyrer ved nødrettstilgang Ved nødrettstilgang skal særskilte prosedyrer følges, hvert tilfelle skal følges opp som et avvik Avviksmelding ved hjelp av elektronisk avviksbehandlingsprogram Muligheter til å melde avvik ved å ta i bruk elektronisk avviksbehandlingsprogram skal utvides (2010 ref handlingsplan) Fagprogrammer. Spesifikt. Målsetning for alle fagprogrammer er å optimalisere bruken av fagprogrammet og utnytte alle mulighetene som finnes innen det enkelte program generelt og de enkelte applikasjoner spesielt. Det skal ses på muligheter for integrasjon mellom fagprogrammer der dette er naturlig. Helse og personopplysninger som registreres eller dokumenteres inn i fagprogrammene skal være relevante og nødvendige. Dokumentasjon/registrering av person/helseopplysninger skal være av en slik art at man utarbeider korrekte nøkkeltall/ rapporter til administrasjon, politisk miljø og Statistisk sentralbyrå (SSB) Gerica Gerica er et elektronisk pasientjournalsystem (EPJ) tilpasset pleie -, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i kommunen. Løsningen har funksjonalitet knyttet til alle deler av saksbehandlingen i helse og omsorg inkludert rapportering og økonomirutiner. Løsningen består av to hovedmoduler: En klientmodul og en systemadministrasjonsmodul. I Gerica benytter man seg av IPLOS- registrering som er et verktøy for registrering av individopplysninger. IPLOS er systematisert standardinformasjon basert på individopplysninger om søkere og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester og er et obligatorisk verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og sentrale myndigheter. IPLOS skal gi sentrale myndigheter faktabasert kunnskap om tjenesteproduksjon og behov i kommunene, som grunnlag for velferdspolitiske beslutninger, planlegging og styring blant annet gjennom KOSTRA Tiltak Hjemmeregistrering ved hjelp av bærbare PC Bærbare PC skal benyttes i kartlegging, samt Iplos-registrering hjemme hos brukere for å effektivisere arbeidet med kartlegging av nye brukere samt redusere faren for feil ved overføring av informasjon i ettertid Opplæring av superbruker i Iplos-registrering Iplos-instruktører skal bidra til felles forståelse av Iplos-registrering inn i fagsystemet gjennom adekvat opplæring av superbruker i samarbeid med systemansvarlige. 32

33 Bruk av fagprogrammet til å ta i bruk internmeldinger Utvide mulighetene som finnes i fagprogrammet til å ta i bruk Internmeldinger. E-post internt i fagprogrammet Tiltaksplaner for hjemmebaserte tjenester Det bør innføres tiltaksplaner for hjemmebaserte tjenester slik at man sikrer dokumentasjon i henhold til målsetningen gjennom å koble mål i tiltaksplan opp mot ADL-score hos den enkelte bruker slik at Iplos gir et riktig bilde av ressursbruken innenfor tjenesten Elektroniske arbeidslister Det bør innføres bruk av elektroniske arbeidslister (oversikt over bruker som skal ha utført tjenester daglig/ukentlig samt oversikt over hvem som er ansvarlig den aktuelle dagen) Bruk av PDA-håndholdt PC i hjemmebaserte tjenester Ta i bruk PDA-håndholdt pc i hjemmebaserte tjenester for å sikre muligheter for dokumentasjon her og nå slik at eventuelle feilkilder ved overføring av dokumentasjon unngås Utarbeide individuell plan for aktuelle brukere. Bruk av PPS (prosedyreverktøy både tekst, visuelt og film) inn i fagprogrammet bør innføres for å kvalitetssikre behandling samt etablere mulighet for enhetlig dokumentasjon Innkjøp av e-link Det bør gås til innkjøp av e-link som er en kommunikasjonsmodul fagprogrammet må benytte for å kunne samhandlingen via Norsk Helsenett Modul for laboratoriesvar Det bør tas i bruk modul for laboratoriesvar slik at man ivaretar krav til dokumentasjon inn i fagprogrammet Booking modul for plassadministrasjon av plasser på sykehjemmet Det bør tas i bruk booking modul for plassadministrering av plasser på sykehjemmet Modul for elektronisk import av inntektsopplysninger Det bør tas i bruk modul for elektronisk import av inntektsopplysninger inn i fagprogrammet for å unngå mulige feilkilder når dety gjelder manuell føring av disse opplysninger Unique Familia Familia benyttes i barneverntjenesten. Løsningen har funksjonalitet knyttet til alle deler av saksbehandlingen i det kommunale barnevernets arbeid inkludert rapportering og økonomirutiner. Løsningen består av en klientmodul og systemadministrasjonsmodul. Barneverntjenesten benytter seg av begge moduler, men har på grunn av manglende ressurstilgang ikke tatt i bruk Økonomidel/ lønn Tiltak 33

34 Ressurser til internt arbeid med å ta i bruk integrasjonsmuligheter Det bør avsettes ressurser til internt arbeid med å ta i bruk integrasjonsmuligheter i løpet av Etablere samarbeidesforum/nettverk med andre bruker av fagprogrammet i fylket Det bør etableres et samarbeidsforum eller nettverk med andre brukere av fagprogrammet i fylket Winmed Allmenn Winmed Allmen benyttes i dag av Kommunelegekontoret og legevakten. Løsningen består av både en klientmodul og en systemadministrasjonsmodul. Programmet tar i mot elektroniske epikriser og prøvesvar. Denne funksjonen benyttes i dag ved kommunelegekontoret (via helsetrygdpostkassen). Denne funksjonen vil også omfatte legevakten når tilknytning til Norsk helsenett er etablert Tiltak Bruk av PKI Det bør innføres bruk av PKI (elektronisk legitimasjon og signatur som sikkert identifisere person og virksomhet) og installeres PKI-kortleser slik at man elektronisk kan overføre sykemeldinger, legeregnskap og legeerklæringer som er et krav fra Skanne inn prøvesvar/epikriser som kommer i papirversjon Winmed helsestasjon Benyttes av helsesøstertjenesten, jordmor og Forsterket helsestasjon. Programmet har mange av de samme elementer som Winmed Allmenn, men er tilpasset helsesøstertjenestens behov. Programmet tar i mot elektroniske epikriser og prøvesvar. Denne funksjonen benyttes i dag ved kommunelegekontoret (via x 400 som opphører ). Denne funksjonen vil også omfatte legevakten når tilknytning til Norsk helsenett er etablert Tiltak Elektronisk samhandling med samarbeidspartnere Kommunelegekontoret og legevakten bør kobles opp mot Norsk helsenett for å sikre elektronisk samhandling med samarbeidspartnere (Sykehuset Østfold, Nav, fastleger) (2010 ref handlingsplan) Installere PKI PKI (elektronisk legitimas jon og signatur som sikkert å identifisere person og virksomhet) bør tas i bruk og PKI-kortleser bør installeres slik at man elektronisk overføre sykemeldinger, legeregnskap og legeerklæringer som er et krav fra Skanne inn prøvesvar/ epikriser som kommer i papirversjon 34

35 Vurdere mulighet for timebestilling via sms/internett Oskar/Velferd Benyttes til å saksbehandle søknader om økonomisk sosialhjelp. Løsningen består av en klientmodul samt en systemmodul. Programmet er knyttet opp mot Unique økonomi som daglig mottar oppdateringer fra fagprogrammet. Fagprogrammet Oskar vil bli erstattet av Velferd. Dette ligger i dagens avtale Notus turnusplan Notus turnusplaner et verktøy i arbeidstidsplanlegging. Dette er en grunnmodul for turnusplan og årsturnus. Turnus programmet har en modul for fravær/vikarinnleie, elektronisk timelister samt en egen økonomimodul. Det er integrasjon mot lønnsystemet Unique ansatt og integrasjon mot omsorgsystemet. Programmet har også en egen webportal Notus Portal Tiltak Sikre effektiv bruk av programmet gjennom samarbeid med leverandør, driftsleverandør, for derved å unngå tilkoblingsproblemer, unngå nedetid osv Kompetanseutvikling felles forståelse og bruk av fagprogrammet Utnytte fagprogrammet med fokus på muligheter - fravær Norsk helsenett Norsk helsenett er selve samhandlingsarena for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren i Norge. Helsenettets plattform for elektronisk samhandling inneholder et kommunikasjonsnettverk og tjenester for elektronisk samhandling. Samtlige aktører som er knyttet til Norsk helsenett vil være forpliktet juridisk til å følge Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren. Helsenett er utformet for å ivareta sektorens behov for sikker informasjonsbehandling og krav til tilstrekkelig konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet er grunnleggende. Det er sentrale føringer på at alle kommuner innen 2012 skal være tilknyttet Norsk helsenett og benytte elektronisk meldingsutveksling (KS e kommune- lokal digital agenda 2012). Spesialkonsulent IT helse og omsorg er ansvarlig for koordinering av hele prosessen inkludert løpende rapportering til enhetsleder IT, kommunalsjefen og rådmann. Halden kommune har ved rådmann signert en avtale om samarbeid med Norsk helsenetts kommunikasjonsnettverk. Halden kommunes driftsleverandør for IT er ansvarlig for den tekniske gjennomføringen fra kommunalavdelingens side når tilgangen til Norsk Helsenett er klar. Tilknytningen til Norsk helsenett vil skje etappevis og første etappe vil omfatte Kommunelegekontoret og Halden legevakt. (Tilknytningen er gjennomført pr ) Tiltak Kjøp av integrasjonsmoduler Opprette kontakter med leverandører av fagprogrammer for kjøp av integrasjonsmoduler for å kunne ta i bruk elektronisk meldingsutveksling. (Winmed 2009, Gerica 2010 ref handlingsplan). 35

36 Evaluering av pilotprosjektet tilknytning Halden legevakt/kommunelegekontoret Innen medio februar 2010 bør pilotprosjektet tilknytning Halden legevakt/kommunelegekontoret evalueres Etablering av prosjektet Gericas tilknytning til Norsk helsenett Innen medio mars 2010 bør prosjektet Geriacas tilknytning til Norsk helsenett etableres Kompetanse Kommunens overordnede IT-strategi legger klare føringer når det gjelder utvikling av IT-kompetanse, og disse føringene vil være styrende for kompetanseoppbygging innen kommunalavdelingen Status Alle ansatte innen kommunalavdeling skal ha gjennomført basisopplæring i bruk av IT-verktøy generelt og i det aktuelt fagprogram spesielt før man tar i bruk disse IT-verktøyene. Alle ansatte innen kommunalavdeling skal ha en felles forståelse av hvilke lover, regler som styrer bruk av IT-verktøy innen helsesektoren. Alle ansatte skal få opplæring i de fagprogram de trenger i sitt arbeid. Kommunalavdelingen har ansatte som i tillegg til sin spesifikke fagkompetanse også er tildelt rollen som superbruker inne de ulike fagprogrammene som benyttes i helse og omsorg Tiltak Benytte e-læringsprogram Kommunalavdelingen må benytte et egnet e-læringsprogram som beskrevet i overordnet IT- strategi hvor grunnleggende IT-ferdigheter læres Kompetanseoppbygging rettet mot nåværende og fremtidige fagprogrammer Kompetanseoppbyggingen må rettes mot nåværende og fremtidig fagprogrammer/it- verktøy slik at disse kan utnyttes maksimalt E-læringsprogram for nyansatte Alle nyansatte må gjennomgå et e-læringsprogram i basiskunnskap om bruk av data før man tar fagprogrammet i bruk Kursrom Det bør etablere minst et kursrom med 6 plasser med tilgang til PC innen hver enhet/distrikt. ( 2010 ref handlingsplan) Tilgang til kursversjon for alle ansatte Alle ansatte skal ha tilgang til kursversjon for de aktuelle fagprogrammer Kontinuerlig evaluering av rollen som systemansvarlig, superbruker og Iplos-instruktør Organiseringen av rollen som systemansvarlig, superbruker, og Iplos-instruktør må evalueres kontinuerlig for å sikre optimal utnyttelse av disse ressursene. 36

37 Kurs for superbruker Systemansvarlig og instruktører innen spesifikke områder skal avholde regelmessige kurs i løpet av året for superbruker, og opprette kurskalender som gjøre tilgjengelig via intranett Superbrukers ansvar for kompetansebygging hos sluttbruker Superbruker skal ha hovedansvaret for kompetansebygging ute hos sluttbruker Iplos-instruktører arrangerer kurs Iplos-instruktører skal avholde kurs/oppdatering minst to ganger i året slik at man sikrer en kontinuerlig kompetansebygging. ( 2010 ref handlingsplan) 2.5. Organiseringen av IT i kommunalavdelingen. Kommunalsjef. Kommunalsjefen innen helse og omsorg har det overordnet ansvaret for gjennomføringen av kommunalavdelingens IT-strategi og skal sikre koordinering og standardisering gjennom felles løsninger på tvers av nivåer, enheter og lokasjoner. Kommunalsjefen er den juridiske og organisatoriske eier av alle fagapplikasjoner som benyttes innen helse og omsorg. Kommunalsjefen har derved det øverste ansvaret for at bruker av alle fagapplikasjoner/ rapportering/informasjonsutveksling foregår i henhold til lovverket/norm for informasjonssikkerhet som til enhver tid gjelder uansett hvilket nivå man befinner seg innefor sektoren IT i helse og omsorgsektoren. Kommunalsjefen har det overordnede ansvar innen egen avdeling og er derved den som har delegasjonsmyndighet ut til IT-ansvarlig helse og omsorg, systemansvarlig, superbrukere, og sluttbrukere. Spesialkonsulent IT & utvikling helse og omsorg. Spesialkonsulenten skal være en ressursperson innenfor IT i helse- og omsorg slik at de oppgaver som følger av lovverk, overordnede målsettinger, politiske vedtak og kommunale bestemmelser oppfylles. Spesialkonsulenten skal bidra til å sikre utvikling og gjennomføring av strategier og prosjekter for å nå overordnede mål knyttet til IT i kommunalavdeling helse- og omsorg. Spesialkonsulenten skal samarbeide med ressurspersoner fra de øvrige kommunalavdelingene og ansatte i avdelingen IT & utvikling. Spesialkonsulenten skal bidra til at kommunalavdelingen får de nødvendige rapportene som skal danne grunnlag for analyse og planlegging av tjenestene, og som verktøy for beslutning både på administrativt og politisk nivå. Spesialkonsulenten rapporterer direkte til kommunalsjef helse og omsorg. Systemansvarlig. Systemansvarliges roller er klart definert i overordnet strategiplan for IT. Alle fagprogrammer som benyttes innen kommunalavdelingen skal ha en egen systemansvarlig med dedikert ansvar for gjeldende program. Systemansvarlige har tilgang til administrasjonsverktøyet og har ansvar for å videreutvikle bruk av løsningen. Systemansvarlig er ansvarlig for å ha full oversikt over brukere, tilganger inn i fagsystemene. Systemansvarlige for de ulike fagprogrammer som benyttes skal: - Opprette nye brukere innen egen fagapplikasjon - Være ansvarlig for logging i Fagapplikasjon. - Rapportere til spesialkonsulenten helse og omsorg ved avdelingen for IT & utvikling. 37

38 Superbruker. Superbruker er en ansatt som har gjennomført en utvidet opplæring innen sitt fagprogram for å kunne yte bistand til sluttbruker. Superbruker skal: - Kunne legge inn nye brukere i systemet, og lære opp eksisterende og nye brukere i fagprogrammet. - Være ansvarlig for å delta/utføre rydde prosesser i fagprogrammet. - Kunne avholde kurs/undervisning i fagprogrammet som benyttes innen egen enhet, og samarbeide tett med systemansvarlig. Superbruker er fagprogrammenes ressursperson ute i enheten og skal være den daglige pådriver til at fagprogrammet benyttes optimalt og etter gitte retningslinjer og lovverk. Sluttbruker. Alle ansatte innen kommunalavdelingen skal ha gjennomgått en grunnopplæringen i bruk av data generelt og i fagprogrammet spesielt. Vedkommende skal beherske det fagprogrammet som er aktuelt på det nivået man arbeider slik at man kan benytte fagprogrammet som et verktøy i forhold til dokumentasjonsplikt etter gjeldene lovverkt og gitte retningslinjer. Sluttbruker må alltid behandle helse og personopplysninger i tråd med Taushetsplikten, samt øvrig lovverk som gjelder for ansatte innen kommunalavdelingen Målsetting og tiltak Det skal sikres at kommunalavdelingens fagprogrammer fungerer hensiktsmessig og målrettet i forhold til de intensjoner en hadde ved anskaffelse.for at bruken skal være godt integrert i enhetenes arbeidsmetoder skal hvert fagprogram ha: - En systemeier - En koordinator IT helse og omsorg. - En eller flere systemansvarlige. - En eller flere superbrukere. Antall brukere bestemmer antall systemansvarlige og superbrukere. Systemeier og systemansvarlig har ansvar for både bruk, vedlikehold, utvikling og utfasing av fagprogrammer. 38

39 3 Individuelle planer Ordningen med Individuell plan er innført som et virkemiddel for å kunne gi et bedre tilbud til tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester (Veileder til forskrift om individuell plan 12/2007). Formålet med utarbeidelsen av en individuell plan er: - å bidra til at tjenestemottaker får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, herunder å sikre at det til enhver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølging av tjenestemottakeren. - å kartlegge tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder, samt å vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakerens bistandsbehov. - å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene. Forskrift om Individuell plan etter helselovgivingen og sosialtjenesteloven er hjemlet både i helselovgivingen og sosiallovgivingen. Denne forskriften kan ses på som et ledd i arbeidet med å harmonisere regelverket for helsetjenesten og sosialtjenesten for å bedre samarbeidet og koordinering mellom disse tjenestene. I forslag til ny barnevernlov som nylig har vært ute til høring, er retten til å få utarbeidet individuell plan foreslått tatt inn i loven. Retten til å få utarbeidet en individuell plan er hjemlet i følgende lovverk: - Lov om sosiale tjenester 4-3a - Pasientrettighetsloven Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen 3-15 Plikten til å utarbeide individuell plan er hjemlet i: - Lov om sosiale tjenester 4-3a - Lov om spesialisthelsetjenesten Kommunehelsetjenesteloven 6-2a - Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern 4-1 Koordinatorrollen er viktig i ordningen med Individuell plan. Koordinatorens arbeidsoppgave er å sikre jevnlig oppfølgingen av tjenestemottakeren og god framdrift i planprosessen. Hovedansvaret for koordineringen skal ligge i tjenesteapparatet og hos tjenesteutøverne. Det er viktig at koordinatoren har god oversikt over tjenesteapparatet og hvem hun eller han kan henvise til. Det vil si at de har kjennskap til hvordan tjenesteytere i de ulike etatene, instansene og sektorene jobber og hvilke regler og myndighet de har. Koordinatoren må også ha oversikt over hva en bruker kan søke på av tjenester. Individuelle planer krever samhandling mellom de ulike faggruppene. Rett til individuell plan betyr at tjenestemottaker har rett til en plan som angir et helhetlig og begrunnet tjenestetilbud, og som sammenfatter vurderinger av behov og virkemidler. Siden behovet for tjenester er sammensatt og ulike faggrupper er involvert, fører dette til at ulike faggrupper må samarbeide for å få til dette arbeidet. Brukermedvirkning er et svært viktig element i ordningen med individuell plan. Brukermedvirkning hjemles blant annet i Lov om sosiale tjenester 8-4. Plikt til å rådføre seg med klienten Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med klienten. Det skal legges stor vekt 39

40 på hva klienten mener. Ved utarbeidelse av Individuell plan skal det foreligge samtykke/underskrift fra bruker som dokumenterer at denne ønsker at det skal utarbeides Individuell plan. Det skal legges til rette for at brukeren deltar og samarbeider om utarbeidelsen av egen individuell plan og det skal legges stor vekt på hva brukeren selv mener Organisering Halden kommune har utarbeidet en egen internkontrollrutine for Individuell plan i kvalitetssystemet. Denne inneholder rutiner for informasjon til brukere, maler på ulike skjemaer, opplæringsprogram for koordinatorrollen og organisering og gjennomføring av ressursgruppe for Individuell plan. Det har vært holdt flere kurs med tema individuelle planer ble det gjennomført en omorganisering i Halden kommune og Koordinerende enhet fag/forvaltning ble etablert. Alle søknader/henvendelser om å få utarbeidet en Individuell plan blir mottatt av Koordinerende Enhet, fag/forvaltning. Videre blir IPLOS 1 -registrering og kartlegging av behov for langvarige og sammensatte tjenester gjennomført. Enkeltvedtak om utarbeidelse av individuell plan blir fattet. I Halden kommune har 35 personer koordinatoransvar for IP og følgende faggrupper er representert: - Konsulenter i Koordinerende enhet, fag/forvaltning - Lærere, førskolelærere og spesialpedagoger i barnehage/skole. - Ansatte i Nav/Sosialtjenesten - Ansatte i Psykiatritjenesten - Ansatte i hjemmebaserte tjenester Status Pr dato (mai 2009) er det ca 100 personer som har eller er i ferd med å få Individuell plan i Halden kommune. Brukergruppen er barn, unge og voksne med ulike funksjonshemminger, samt personer under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Utfordringer Vi opplever at alle instanser stort sett er positive til å delta i arbeidet med individuell plan. Det er likevel å anse som en utfordring, at de ulike faggruppenes regelverk ikke harmonerer når det gjelder individuell plan og koordinatorrollen. Dette vanskeliggjør ofte samhandling mellom faggruppene og vegring fra fagpersoner mot å påta seg koordinatorrolleansvar for individuell plan. Det har flere ganger vist seg at det å ta på seg rollen som koordinator for individuell plan har vært problematisk for noen faggrupper/faginstanser/kommunalavdelinger. Dette skjer både i tilfeller der fagpersoner er ønsket av brukeren selv til å være koordinator og der fagpersonen er å anse som den som har den beste kompetanse/kunnskape om brukeren det skal utarbeides og gjennomføres Individuell plan for. Lovverket barnevernstjenesten benytter hjemler for eksempel foreløpig ikke retten til å få utarbeidet individuell plan. 1 IPLOS- individbasert pleie- og omsorgsstatistikk. IPLOS er et nasjonalt register med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker om eller mottar nærmere definerte kommunale helse og sosialtjenester og hvilke tjenester som ytes. Dette hjemles i IPLOS-forskriften. 40

41 I skolen og barnehagen utarbeides det Individuelle opplæringsplaner (IOP) og Individuelle planer for spesialpedagogisk hjelp (IPS) innenfor området opplæring og undervisning. Ute på de enkelte enheter innføres det tiltaksplaner i arbeidet med brukere i sykehjem, omsorgsboliger og hjemmebasert tjenester. En utfordring med tanke på samhandling mellom faggrupper og utfordringer knyttet til dette, er når en individuell plan blir utarbeidet mens brukeren er innlagt/oppholder seg i institusjon og siden skal tilbake til hjemkommunen. Det viser seg ofte at de tjenestene, og den strukturen det er lagt opp til mens pasienten var innlagt, ikke lar seg gjennomføre i hjemstedskommunen. Ansatte i hjemstedskommunen har i noen tilfeller ikke vært delaktig i utarbeidelsen av den individuelle planen, og det erfares til tider at koordinatoren i kommunen ikke blir holdt løpende informert og orientert om hva som skjer rundt brukers tjenestetilbud mens denne er innlagt/under behandling i institusjon. I noen Østfoldkommuner er det gjort beslutninger om eller fattet vedtak på rådmannsnivå om at alle faggrupper skal delta i arbeidet med utarbeidelse av individuell plan, og at alle fagpersoner skal påta seg koordinatorrolleansvar for individuelle planer. WEB-løsning. Det finnes foreløpig tre forskjellige aktører som har utarbeidet egne WEB løsninger for etablering av Individuell plan. Halden kommune anser foreløpig at disse verktøyene ikke er utprøvd og godt nok kvalitetssikret for at vi skal vurdere å ta noen av disse i bruk Målsetting og tiltak Det kan synes som om antall personer som har ønsket, søkt eller henvendt seg til kommunale instanser for å få Individuell plan har ligget på et stabilt nivå nå i en periode. Alle signaler tyder på at dette blir en framtidig arbeidsform som flere vil benytte seg av, og at det kommer nye brukergrupper til. En ser for seg at behovet for Individuell plan vil bli omfattende i framtiden. Slik vi ser det er det to behov som vil bli sentrale i perioden : - Harmonisering av regelverk i egen kommune - Rekruttering og det å beholde koordinatorer for individuelle planer over tid. Harmonisering av regelverk i egen kommune. Som tidligere påpekt harmonerer ikke lovverkene når det gjelder individuelle planer til Barnevern, Skole, Barnehage og Nav med lovverk for helse og omsorg. På bakgrunn av dette oppleves det i mange tilfeller at faggrupper vegrer seg for å være koordinatorer for Individuell plan. Arbeidet med Individuell plan bør forankres tverretatlig på rådmannsnivå, med vedtak om at alle som arbeider nært til barn/ungdom og med behov for langvarige og koordinerte tjenester må påta seg å være koordinatorer uavhengig av lovverk. Det å utarbeide IOP, tiltaksplaner etc, trenger ikke å komme i konflikt med Individuell plan, men kan i mange tilfeller heller være et helt nødvendig supplement til Individuell plan. Et helhetlig tilbud til brukeren må innholde elementer fra alle områder i dennes liv, for eksempel helse og skole/utdanning/opplæring. På denne måten blir disse planene et viktig bidrag for å kunne oppfylle prinsippet om å tenke helhetlig og dermed en del av en individuell plan. Behov for å rekruttere og beholde koordinatorer over tid. Erfaring fra arbeidet med individuelle planer så langt har vist at det å utarbeide og gjennomføre/følge opp Individuelle planer er en prosess som både er faglig utfordrende og tidkrevende. Den enkelte koordinator vil ha behov for faglig 41

42 oppdatering og mulighet for å kunne utføre arbeid som koordinator for individuell plan. Det må være et prioritert arbeid som det må avsettes tid til. Det vil være behov for å se videre på oppdatert PC-verktøy som kan anvendes til utarbeidelse/skriving/evaluering av Individuell plan. Dersom Halden kommune skal kunne nå disse målene, ser vi for oss at følgende tiltak iverksettes Harmonisering av regelverket som hjemler individuell plan. - Det etablere en felles plattform som utgangspunkt for individuell plan. For eksempel ved at alle faggrupper har felles tenkemåte/faglig forståelse når det gjelder individuell plan. - Forankring på rådmannsnivå. Det legges til rette for at individuelt planarbeid kan utføres og at ledere for alle faggrupper er innstilt på at det arbeides på denne måten. - Opprettholde de rutiner som allerede eksisterer i internkontrollsystemet, samt påse at disse rutinene evalueres fortløpende Rekruttere personer som kan påta seg koordinatoransvar. - Opplæring/kompetanseheving/status blir viktige virkemidler i denne jobben. - Gi aktuelt personale muligheter for jevnlig faglig oppdatering. Når en skal være koordinator for en individuell plan for første gang, aktualiseres behovet for oppdatering og opplæring hos den enkelte fagperson. Dette læres best ved å ha en veileder med i utarbeidelse av den første individuelle planen. - Etablere et Koordinatorforum hvor koordinatorer kan få veiledning og faglig oppdatering. Dette kan for eksempel organiseres distriktsvis, ved at man utpeker en Koordinatorveileder og gjennomfører et koordinatorforum på hver enhet. Dette kan være et forum hvor man deler erfaringer og tar opp aktuelle problemstillinger. Et koordinatorforum kan være en mulig erstatter for ressursgruppe for IP. - Ha tilgang på tilstrekkelig antall personer fra alle faggrupper som kan påta seg koordinatorrolleansvaret. - Velge ut veiledere og representanter til Koordinatorforum. - Utarbeide instrukser for koordinatorveileder. - Utarbeide funksjonsbeskrivelse for koordinatorforum. - Det må settes av midler til gjennomføring av koordinatorrollen i budsjettet for hvert år Opprettholde de rutiner som allerede eksisterer i internkontrollsystemet, samt påse at disse rutinene evalueres fortløpende Sikre at oppdatert PC-verktøy finnes og er tilgjengelig - Tilgang på bærbare PC er. - Det vil være behov for å se videre på oppdatert PC verktøy som kan anvendes til utarbeidelse/skriving/evaluering av IP. - Aktuelle nyvinninger innenfor dette fagfeltet sjekkes og følges opp av IT-ansvarlig. - IT-ansvarlig for helse har det overordnede ansvaret. 42

43 4 Kvalitets- og forbedringsarbeid Det foregår kvalitets- og forbedringsarbeid på mange områder innenfor helse- og omsorgstjenestene. Aktiviteten knyttes til systemer, roller med definerte oppgaver, ressursgrupper med videre. Kvalitetsarbeidet er på flere områder forankret i lover og forskrifter Kvalitet og forbedringsarbeid Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten trådte i kraft 1. januar Internkontroll handler om virksomhetens interne styring og egenkontroll og er et ledelsesverktøy som skal bidra til å regulere den daglige drift. Hensikten er å oppnå kvalitetsforbedring. Arbeidet må knyttes til ordinære daglige gjøremål og integreres i de løpende oppgaver. Internkontroll består av de aktiviteter som skal sikre at oppgaver planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med kravene i lovgivningen. Lovens viktigste krav er kravet om forsvarlighet. For helse- og omsorgstjenesten utgjør internkontrollen det overordnede kvalitetssystemet. I Halden kommune er Balansert målstyring (BMS) det overordnede styringssystem som internkontrollen for helse- og omsorgstjenesten ses i sammenheng med. Kommunens overordnede mål er nedfelt i et gjennomgående målekart med fokusområder knyttet til Bruker/Tjenester, Medarbeidere/ Organisasjon og Økonomi. Fastsatte resultatmål skal være et uttrykk for de kvalitetsmål kommunen har satt for de tre fokusområdene, og som skal være utgangspunkt for forbedringsarbeid i virksomheten. Hvordan holde orden i eget hus er en veileder til Internkontrollforskriften som helse- og omsorgstjenesten bruker som ramme for sitt kvalitetsarbeid. I Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten (2003) 1 beskrives formålet med lovreguleringen. Forskriften skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven får ivaretatt sine grunnleggende behov med respekt for det enkelte menneskes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel. Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial og helsetjenesten.og bedre skal det bli! (2005). Strategien kjennetegnes av en tverrfaglig tilnærming til og fokus på kvalitet. Strategien sier at tjenester av god kvalitet er kjennetegnet ved at tjenestene er: - Virkningsfulle (fører til helsegevinst) - Trygge og sikre (unngår uheldige hendelser) - Involverer brukerne og gir dem innflytelse - Er samordnet og preget av kontinuitet - Utnytter ressursene på en god måte - Er tilgjengelige og rettferdig fordelt Veilederen er ment som en inspirasjon til det kontinuerlige forbedringsarbeidet som helsepersonell sammen kan bidra til, men representer også overordnede veivalg. Arbeid med kvalitet skal ikke komme i tillegg til de daglige oppgavene, men bør være en integrert del av den daglige drift. Utvikling og forbedring av kvalitet forutsetter derfor tydelige føringer, avklarte roller og god ledelse. 43

44 Helhetlig kvalitet/internkontrollsystem. Helse- og omsorgstjenestene i Halden bygger sitt kvalitetssystem på Kvalitetsforskriftens ulike områder. Arbeidet med å ferdigstille et helhetlig internkontroll - og kvalitetssystem pågår, og vil prioriteres i planperioden. Det gjenstår imidlertid å inkludere samtlige driftsområder herunder helsetjenestene og barnevern. Barneverntjenesten har ikke et tilfredsstillende kvalitets- og internkontrollsystem. For et par år siden kom det krav i barnevernloven om internkontroll, dette kravet er ennå ikke oppfylt. Målsettingen er at internkontrollen, slik kravet er formulert i barnevernloven, skal være på plass i løpet av første halvår I St. melding 25. Mestring, muligheter og mening (Omsorgsmeldingen), varsles en såkalt vitalisering av kvalitetsforskriften. Spesielt rettes fokuset på kommunens ansvar for å tilrettelegge for individuelt tilpassede aktiviteter, sosiale og kulturelle tiltak. Det er her tilsynsmyndighetene har avdekket svakheter, og der våre brukerundersøkelser understøtter samme konklusjon Brukerundersøkelser Halden kommune har i tråd med BMS gjennomført brukerundersøkelser (2006) der blant annet kvalitetsforskriftens ulike punkter har vært måleindikatorer. Spesielt i institusjonene må det iverksettes tiltak for oppnå en score i henhold til de kvalitets/resultatmål tjenesten har definert. Nye brukerundersøkelser vil gjennomføres etter fastlagte resultatsløyfer og sikre oppfølging av de funn som avdekkes. En utfordring vil være å sikre større validitet ved neste undersøkelse, spesielt i forhold til svarprosent. I KOSTRA-rapporteringen (Stat -Kommune rapportering) inngår nå registrering av kommunenes gjennomføring av brukerundersøkelser innenfor pleie- og omsorgstjenestene og barnevern Ombud og råd Pasient- og brukerombud. Stortinget vedtok at pasientombudsordningen skal utvides til også gjelde for kommunale helse- og sosialtjenester. Nytt navn blir pasient- og brukerombud. Ordningen skal gjelde for kommunale helsetjenester med unntak av miljørettet helsevern og for kommunale sosialtjenester med unntak av økonomisk stønad. Ordningen ble iverksatt fra Pasient og brukerombudet for Østfold er Halden kommunes ombud og driver sin virksomhet i Moss. Eldrerådet. Eldrerådet er opprettet etter Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd (8.nov. Nr ). Eldrerådet er et rådgivende organ for kommunen og skal behandle alle saker som gjelder levekår for eldre. Funksjonshemmedes råd. Rådet er opprettet etter Lov om råd i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne (17.juni Nr ). Funksjonshemmedes råd er et organ som skal sikre bred medvirkning i arbeid som er særlig viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det gjelder blant annet adkomst, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne og tjenester til målgruppen. Kvalitetsutvalg. Kommunalavdelingen har i forrige planperiode opprettet et eget kvalitetsutvalg med kommunalsjef som leder. Kvalitetsutvalget godkjenner de prosedyrer som utarbeides i forhold til 44

45 kvalitetssystemet. Avvikshåndtering er også en viktig oppgave for utvalget. Halden kommune har en egen funksjon knyttet til kvalitetsutviklingsarbeidet, en kvalitets- og kompetansekoordinator Verktøy Verktøy. Halden kommune har valgt Beste Praksis som verktøy i prosessanalyse. Det er flere grunner til at man skal ha en prosessanalyse av tjenester, rutiner og prosesser. Noen bruksområder og årsaker kan nevnes: - Dokumentasjon av prosessene for intern opplæring og kvalitetssikring av rutiner - System for kvalitetssikring, for eksempel internkontroll - Visualisere tjeneste/søknadsprosess for brukere i for eksempel en tjenestebeskrivelse - Effektivisere og få til "Beste praksis" på en tjeneste eller rutine - Etablere elektroniske tjenester der rutiner og oppgaver endres - Gjennomføre kost/nytte-analyse av nåsituasjon og ønsket situasjon Dersom man i en organisasjon skal utvikle tjenestene, rutiner og produkter og man benytter prosessanalyse, er det helt nødvendig at den visuelle prosessen settes inn i en kontekst, vedlikeholdes og utvikles. Helse- og omsorg skal etter overordnet beslutning benytte Beste Praksis til å utvikle elektroniske søknadsskjemaer på enkelte tjenester, og for å dokumentere prosesser for intern opplæring og kvalitetssikring av rutiner. Verktøyet brukes også til å visualisere prosedyrer/prosesser som inngår i kvalitetssystemet. Dokumentasjonen er gjort tilgjengelig på intranett med aktuelle linker. Det vil arbeides videre med Beste Praksis. En utfordring har vært selve utarbeidelsen (modelleringen) av rutiner i Beste praksis. Få har kompetanse og arbeidet har foreløpig ikke vært prioritert. I tillegg har tjenestene i forkant av innføringen av Beste praksis utarbeidet maler og standarder for internkontrollsystemet. Disse to systemer er i dag ikke harmonisert. Dette vil kreve en relativt stor innsats, men det vil uansett være viktig at hele strukturen gjennomgås. PPS (Praktiske sykepleieprosedyrer) Prosedyreverket PPS er innkjøpt i Halden kommune for å øke kvaliteten på tjenestene. Ansatte bruker mye ressurser på å oppdatere og utvikle egne prosedyrer, men denne løsningen vil gi et levende og oppdatert kvalitetssystem med mange funksjoner. Systemet vil sikre like prosedyrer slik at pasientene blir behandlet likt uansett hvor de er. PPS er i bruk ved alle høgskoler i landet, i 150 kommuner, derav 9 kommuner i Østfold (blant annet Sarpsborg, Askim, Moss) og brukes også av Sykehuset Østfold. PPS har integrasjonsløsninger til de fleste journalsystemer, deriblant fagprogrammet Gerica som pleie- og omsorgstjenesten i Halden bruker. Undersøkelser viser at sykepleiestudenter vil ha PPS der de skal jobbe. PPS kvalitetssikrer praksis. PPS på arbeidsplassen gir studenter i praksis og nyutdannende en god mulighet til å repetere og kvalitetssikre at de gjennomfører prosedyrer på riktig måte. Den samme mulighet til faglig oppdatering får også fast ansatte. Prosjektorganisering. For å sikre kvalitet i oppgaveløsningen kreves kompetanse i prosjektorganisering. En slik kompetanse omfatter kost -nytteanalyse som grunnlag for prioritering og 45

46 investering, samt kunnskap om hvordan sikre fremdrift, kvalitet i leveransen og måloppnåelse (effektmål.) Flere ansatte har erfaring og kompetanse på prosjektstyring. Oppgaven med å utarbeide prosjektdokumenter ligger til koordinerende enhet fag og forvaltning Samarbeid med andre forvaltningsnivåer Samhandling om kvalitet over forvaltningsnivåene. Halden kommune har som en rekke andre Østfoldkommuner inngått forpliktende samarbeid med Sykehuset Østfold i perioden 1. juli 2005 til 30.juni Denne avtalen er evaluert, og det foreligger nå utkast til ny avtale som skal behandles politisk i kommunene og i Helse SØ. Kommunen er representert med et medlem og et varamedlem. I 2010 ivaretar Halden kommune lederfunksjonen i administrativt samarbeidsutvalg. Det er i tillegg opprettet en kommunal samhandlingsadressat. Det ble ved inngåelse av avtalen etablert et administrativt samarbeidsutvalg der aktuelle samhandlingsområder mellom kommune og spesialisthelsetjenesten defineres, og der det opprettes kliniske underutvalg som skal utarbeide prosedyrer på de ulike områdene. Det er blant annet vedtatt prosedyre for utskrivning av somatiske pasienter, henvisning og innleggelse, felles rutiner for individuelle planer, hospiteringsordninger, følgepersonell ved innleggelse i SØ, håndtering av avvik fra godkjente rutiner, hjelpemiddelhåndtering når pasient er innlagt i SØ, samhandling ved palliasjon og innleggelse av somatiske pasienter fra kommunehelsetjenesten. Prosedyrene blir en del av helse- og omsorgs eget kvalitetssystem. Flere kliniske utvalg opprettes og Halden kommune vil ha en representant med. Utfordringene for Halden kommune har vært å følge opp de vedtatte samhandlingsrutiner og sørge for implementering i driften. Det har også vært krevende å få til brede høringsrunder på de forslag som kommer fra de ulike kliniske utvalg og dermed kunne påvirke de endelige beslutninger som kan ha stor innflytelse på de kommunale tjenestene. Det blir derfor viktig å sikre rutiner for informasjon, høring og implementering. Videre vil samhandling rundt avvikshåndtering når det gjelder vedtatte felles rutiner være en viktig del av forbedringsarbeidet. 4.6 Helsetilsynet/Myndighetskrav Dialogmøter og tilsyn er en viktig del av kvalitetsarbeidet med tanke på forbedringsarbeid enten det gjelder merknader eller pålegg om tiltak. I dialogmøtet får kommunen viktig informasjon om sentrale føringer og kan innhente råd og veiledning. Det er også viktig at myndighetskrav i form av lov og forskrift systematisk blir gjort kjent for driften og innarbeidet i kvalitetssystemet. Koordinerende enhet for fag og forvaltning skal koordinere dette arbeidet. Pleie- og omsorgstjenesten har ikke hatt et helhetlig system for internrevisjon av vedtatte rutiner. I BMS benyttes årshjulet som prosesstyrende. Det ville være hensiktsmessig at de ulike enhetene foretar internrevisjonen etter årshjul og at koordinerende enhet bidrar for å sikre felles rutiner på dette området Kvalitetskommuneprogrammet Programmet ble gjennomført i tiden til i et samarbeid mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene, og skulle bidra til å styrke kommunesektorens omdømme. 46

47 Programmet Kvalitetskommuner er en omfattende satsning i arbeidet med å realisere kommunalministerens visjon for kommunesektoren: - Kommunene skal være en levende demokratisk arena hvor folk ønsker å delta. - Kommunene skal gi tjenester av høy kvalitet. - Kommunene skal være en dynamisk samfunnsutvikler som legger til rette for samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivillige krefter. - Kommunene skal være en god arbeidsplass for sine ansatte. - Høy etisk standard skal prege den kommunale hverdagen. Målet med samarbeidet er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom konstruktiv samhandling mellom folkevalgte, lederne og de ansatte slik at innbyggerne merker en forbedring. Det er et særskilt mål å redusere sykefraværet i kommunesektoren.. Det er i budsjett 2010 besluttet at føringene i prosjektet videreføres i helse og omsorg. Halden kommune er også med i prosjekt vedrørende etisk kompetanseheving. Prosjektets hovedmål er å bidra til at kommunen styrker den etiske kompetansen i helse-, sosial- og omsorgstjenestene og gjennomfører systematisk etisk refleksjon i tjenestene. Prosjektet er forankret i Stortingsmelding nr 25 Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer og i avtalen om Kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenestene inngått mellom regjeringen og kommunesektoren representert ved KS. Det finnes sentrale verktøy i prosjektet i form av litteratur, for eksempel "Etikkhåndboka" av Tom Eide og Einar Aadland, som er et resultat av et FoU-prosjekt finansiert av KS. I tillegg finnes det etter hvert mye skriftelig erfaringsmateriale tilgjengelig. Et annet sentralt verktøy er e-læringsprogrammet "Etisk refleksjon". Halden ble deltakerkommune og tatt opp i prosjektet i 2009 og Halden sykehjem ble pilot Opplæring i kvalitetsarbeid. Felles e-læring etter modell fra andre undervisningsopplegg (enkel Powerpoint -presentasjon) gjennomføres enhetsvis og med signaturliste som en del av internkontrollen Koordinerende enhet for fag og forvaltning Ny organisering av koordinerende enhet fag og forvaltning i 2008 er bygget på erkjennelsen av at fremtidens tjenestetilbud til mennesker med sammensatte hjelpebehov vil kreve organisering som i større grad kan ivareta brukernes behov for koordinerte tjenester. Det foreligger også et krav om mer effektiv ressursutnyttelse knyttet til praksis for kartlegging av brukerbehov, enhetlig fortolkning av rettighetslovgivningen og en vedtaksfastsettelse basert på likhetsprinsippet. Alt i alt skal tiltaket munne ut i økt kvalitet i tjenesteytingen Koordinerende enhet for Individuell plan og rehabilitering/habilitering Koordinerende enhet fag og forvaltning ivaretar de formelle kravene til en synlig og samordnet funksjon på disse to områdene. Det skal sikres en dør inn i forhold til disse tjenestene Standardisering av tjenester/serviceerklæringer Kommunalavdelingen har i dag fem godkjente standarder for tjenester. Omsorgsmeldingen anbefaler økt vekt på at lokale kvalitetskrav skal til politisk behandling for å bevisstgjøre om de myndighetskrav 47

48 som ligger til grunn for tjenesteutøvelsen, - ikke minst i forhold til kvalitetsforkriftens ulike områder. Enkelte kommuner har i tillegg til godkjente standarder utarbeidet serviceerklæringer. Helse- og omsorgstjenesten i Halden har ikke serviceerklæringer i dag. På Halden kommunes hjemmeside ligger tjenestebeskrivelser og elektroniske søknadsskjemaer tilgjengelig for publikum. Håndbok om helse- og sosialtjenesten i kommunen er oversendt alle kommuner våren 2009 av Helsedirektoratet. Håndboken skal benyttes som informasjonsverktøy og blir distribuert ved kartleggingssamtalen og er tilgjengelig på basene og ved servicesenter og Nav. IPLOS skal gi bedre kunnskap om utviklingen i pleie- og omsorgssektoren. Formålet med IPLOSregisteret er å gi statlige myndigheter, kommunene og allmennheten kunnskap om utviklingen i pleie- og omsorgssektoren. Datagrunnlaget for IPLOS- registeret sikres ved at kommunene bruker en standardmetode, som er velegnet for dokumentasjon av saksbehandlingen som danner grunnlag for vedtak om pleie- og omsorgstjenester. IPLOS er systematisert standardinformasjon basert på individopplysninger om søkere og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester (pleie - og omsorgstjenester). IPLOS skal erstatte eksisterende pleie- og omsorgsstatistikk og bli en obligatorisk del av KOSTRA. I kommunene vil IPLOS bidra til forbedring av saksbehandlingen og gi grunnlag for vurdering av egen praksis, kvalitet og effektivitet i tjenestene. IPLOS skal være et godt verktøy for kommunenes planlegging, budsjettering og prioritering og god ressursutnyttelse. IPLOS som kunnskapsgrunnlag er nødvendig for at de velferdspolitiske beslutningene kan bygge på viten om utviklingen med hensyn til behov, tjenesteyting og ressursinnsats, og for å møte de store utfordringene pleie- og omsorgssektoren står overfor. Statistikken er også viktig for å vurdere måloppnåelse i forhold til politiske mål for sektoren og vil gi tilsynsmyndighetene nødvendig statistikk som grunnlag for statlig tilsyn på fylkesnivå og bidra til økte kunnskaper gjennom forskning. Halden kommune har kommet godt i gang med å innføre IPLOS som en obligatorisk og kontinuerlig prosess knyttet til kartlegging og vedtaksfastsettelse. Pleie og omsorgssektoren har også brukt IPLOS data i planlegging av tjenestetilbud, budsjett og prioritering av ressurser. IPLOS har vært benyttet i plansammenheng for å vurdere ressursinnsats i forhold til Omsorgstrappa og BEON prinsippet (Beste effektive omsorgsnivå). Vedtaksprosessene. Ressurssenter for omstilling i kommunene holdt våren 2009 kurs i Forvaltning - mellom prinsipper og kultur. Kurset vil videreføres i kommunal regi gjennom opplæringsplanen. Å sikre god ressursstyring og forvaltning øker kvaliteten på tjenesteytingen. Tjenesten vil bruke bevisst ressursstyring for å oppnå målsettingen om at ressursene skal komme de til gode som trenger det mest. Det vil si en styring etter prinsippet om beste effektive omsorgsnivå (BEON). En slik bevissthet i tjenesteytingen vil øke kvalitetsnivået og forhindre vilkårlighet i forvaltningen. IPLOS kan bidra til en slik ressursanalyse og ressursfordeling. I tillegg vil kvalitetsindikatorene i IPLOS være et konkret verktøy i kvalitetsarbeidet. Kartleggings- og vedtaksprosessene er standardiserte og skal sikre likhetsprinsippet, informasjonsplikten og brukermedvirkning Definerte ressursgrupper og roller som styrker kvalitetsarbeidet 48

49 Det er i Halden kommune etablert både ressursgrupper og enkelte funksjoner eller roller som skal sikre kvalitet på flere faglige og administrative områder. Det dreier seg om tverrfaglig samarbeid, interkommunalt samarbeid, samarbeid mellom linjetjeneste og andre samarbeidspartnere. Kvalitetsarbeid er også knyttet til administrative oppgaver og ivaretas av grupper og enkeltroller. I det følgende vil noen av områdene beskrives. Ressursgrupper for alvorlig syke og døende. Regionalt senter ved Ullevål har ansvar for å følge opp kontaktnett for ressurssykepleiere innen palliasjon. I Østfold er det foreløpig ingen som har ansvar for å koordinere alle ressurspersonene i Østfold men alle kommuner har etablert ressurssykepleiere innen palliasjon som drives lokalt. Halden kommune har oppnevnt ressurspersoner fra hver enhet. Hensikten er å fungere som ressursperson i sitt lokale arbeidsmiljø og heve kvaliteten innen fagområde palliasjon, ha en rådgivende og veiledende funksjon til øvrig personell, legge tilrette for nødvendig internundervisning, og holde seg faglig oppdatert innen palliasjon. Koordinator i palliativ enhet Halden Sykehjem har ansvar for å samle og ha et nettverk for ressurspersonene lokalt i Halden og Aremark. Ressursgruppe LOST 4a. (Lov om sosiale tjenester som omhandler bestemmelser i forhold til bruk av makt og tvang). Konsulenter for funksjonshemmede og representanter fra enhetene deltar og det avholdes faste møter. Målsettingen er å holde ansatte som arbeider med målgruppa definert i LOST 4a oppdaterte på temaet, arrangere kurs og overføre informasjon om 4a. Enhetene har egne refleksjonsgrupper og alle ansatte i hver avdeling deltar, men boleder og ressursperson leder samlingene og følger opp temaer. Målsetting er at alle ansatte skal reflektere over bruke av makt og tvang og unngå dette i størst mulig grad. Og hva må man eventuelt gjøre der man er nødt til å anvende noen grad av tvang/makt. Dette sikrer brukernes rettigheter og kvaliteten på deres tjenestetilbud. Ressursgruppen for demens. Ressursgruppen for demensomsorgen kaller seg Fagforum Demens. Gruppen er tverrfaglig sammensatt og fagpersonene har ansvar for ulike tjenestetilbud innen demensomsorgen. De fleste i fagforumet har videreutdannelse innen demens eller geriatri. Koordinator for kvalitet og kompetanse bidrar når kurs skal arrangeres. Fagforum Demens møtes ca hver 6.uke, og har utarbeidet Demensplanen (temaplan). Fagforumets målsetting er å bidra til økt kompetanse blant ansatte, bidra til å utarbeide gode planer og rutiner i demensomsorgen, stille opp på undervisningsoppdrag fra Demensforeningen i forhold til Pårørendeskolen. Dette er i tråd med føringer for demensomsorgen i St. melding nr. 25. Ansvarsgrupper/grupper for Individuell plan. Konsulenter for funksjonshemmede, hjemmetjenesten, boledere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, psykiatrisk sykepleiere, representanter for dagtilbud, hjelpeverger, habiliteringstjenesten og andre eksterne kan bidra Det blir satt mål og tiltak i samarbeid med hver enkelt bruker eller dennes representant, slik at tjenestetilbudet blir helhetlig og kvalitetsmessig best mulig. Dersom brukeren har behov for langvarige og sammensatte tjenester, kan det være behov for en individuell plan som er en ytterligere formalisert tverrfaglig og tverretatlig ressursstyring og som kvalitetssikrer samhandlingen. Styringsgruppe for legemiddelhåndtering. Styringsgruppen for legemiddelhåndtering har eksistert gjennom mange år, dog med noe varierende aktivitetsnivå. Møtefrekvensen er for tiden 3-4 møter i 49

50 halvåret. Styringsgruppen består av kommuneoverlegen, koordinator kompetanse og kvalitet og de av enhetsledere i helse- og omsorgstjenesten som har ansvar for legemiddelhåndtering. Oppgaven er å sikre at legemiddelhåndteringen skjer forskriftsmessig og at det utarbeides rutiner og et system for avvikshåndtering. I henhold til prosedyrene for legemiddelhåndtering i kommunen har styringsgruppen ansvar for: - Utarbeidelse av kommunale retningslinjer og prosedyrer (nivå 2) - Årlig revisjon av disse retningslinjer og prosedyrer - Gjennomgang av nivå 3 prosedyrer, sjekklister og oppdatering av dokumentoversikter - Avvikshåndtering med statistikk - Gjennomgang av rapporter fra farmasøytisk rådgivning/tilsyn i enhetene - Risikovurderinger og forbedringsarbeid i forhold til legemiddelhåndteringen i Halden Rusforum Halden og Aremark. Forumet ble startet våren 2009 etter initiativ fra Kompetansesenteret for rusbehandling Øst og fylkesmannens konsulent for opptrappingsplanen på rusfeltet. Tilsvarende fora er også startet i nedslagsfeltene for de øvrige Sosialmedisinske poliklinikkene i fylket. Forumet møtes to ganger i halvåret. Målgruppen er praksisfeltet og omfatter blant annet kommunens psykiatriog rustjeneste, Barnevernet, Nav, Distriktspsykiatrisk senter, Sosialmedisinsk poliklinikk, Østfoldklinikken, skolene, politiet og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO).Sentrale målsettinger for Rusforum er: - Nettverksbygging og kontakt - Sannsynliggjøre samarbeid mellom aktuelle instanser - Faglig kompetanseheving og felles forståelsesplattform - Økt systemkompetanse og forståelse for eget og andres ansvarsområde - Bidra til at tiltak som initieres av Kompetansesenter rus øst og Fylkesmannen er mest mulig relevante for praksisfeltet Tverrfaglige HMS-team. Tverrfaglig team består av sykepleiere, hjelpepleier, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Teamet har møter en gang pr måned for å gjennomgå utfordringer knyttet til HMS i institusjonstjenesten. Det dreier seg om utfordringer i forhold til fysiske belastninger for personalet. Kvalitetsteam. Hver omsorgsenhet har en rolle knyttet til kvalitetsarbeid som blant annet har ansvar for å utarbeide prosedyrer på driftsnivå, har ansvar for avvikshåndtering og som generelt arbeider med kvalitetsutvikling og forbedringsarbeid. IPLOS-instruktører og IPLOS koordinator. Det er utpekt en IPLOS ansvarlig på hver enhet som har ansvar for oppfølging av kartlegging, opplæring og utvikling av IPLOS som verktøy i forhold til individuelle mål og tiltak samt analyseverktøy for pleie- og omsorgstjenesten. Det er også en IPLOSkoordinator som står som kontakt mot myndighetene som nå er Fylkesmannen. Journal- og dokumentasjonsansvarlig. I henhold til Journalforskriftens 6 og HPL 39, er institusjonstjenesten pålagt å utpeke en journalansvarlig som skal ha ansvar for den enkelte 50

51 pasientjournal, hva som skal nedtegnes og ansvare for tilgangsstyring og sikkerhet. I Halden kommune er det i tillegg innført journalansvarligfunksjon også innenfor hjemmebaserte tjenester. Samhandlingsadressat. Kommunene i Østfold som inngår i administrativt samarbeidsutvalg med Sykehuset Østfold, er forpliktet til å oppnevne en samhandlingsadressat som skal være kommunenes kontaktperson fra tjenesten. Koordinator for kvalitet og kompetanse ivaretar denne rollen. Koordinator for kvalitet og kompetanse. Det er en egen stilling knyttet til arbeidet med kvalitet og kompetanse med kommunalsjefens delegerte myndighet. Stillingen har ansvar for å utarbeide kompetanseplan og kursbudsjett samt koordinere det praktiske arbeidet rundt opplæringstiltakene. Stillingen ivaretar sekretærfunksjon i kvalitetsutvalget og har ansvar for å utvikle prosedyrer og ajourholde kvalitetssystemet. Fagsykepleiere. Hver enhet innenfor pleie og omsorg har utpekt egne fagsykepleiere som har ansvar for fagutvikling og kvalitetsarbeid i enheten Mål og tiltak Pleie- og omsorgstjenestene skal ha etablert et helhetlig internkontrollsystem som sikrer at oppgaver planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i tråd med myndighetskrav. Systemet skal omfatte samtlige omsorgstjenester og inkludere helsetjenester og barnevern innen Pleie- og omsorgstjenestene skal bruke Beste Praksis for å synliggjøre prosesser (flytskjemaer) og innføre PPS (Praktiske prosedyrer for sykepleie) Barnevern og helsetjenester inkluderes i internkontrollsystemet Dagens internkontrollsystem gjennomgås med formål om å inkludere barnevern og helsetjenester og dermed etablere et overordnet helhetlig elektronisk kvalitetssystem (EK) (2012). Det etablereres et prosjekt for å sikre tverrfaglig forankring. IT-ansvarlig bidrar Internrevisjonssystem etter årshjulsprinsippet Det etableres et internrevisjonssystem etter årshjulsprinsippet der enhetene får bistand fra sentral gruppe(koordinerende enhet).(2012) Beste Praksis samordnes med kvalitetssystemet Samordne Beste Praksis med kommunalavdelingens kvalitetssystem. IT-ansvarlig bidrar Kvalitetssystemets layout og tilgjengelighet Gjennomgang av kvalitetssystemets layout og tilgjengelighet. IT ansvarlig bidrar Samordning av PPS og kvalitetsrutiner PPS (Praktiske prosedyrer for sykepleie) samordnes med de øvrige kvalitetsrutiner. (2010) Samhandlings- og administrative prosedyrer i kvalitetssystemet 51

52 Innarbeide samhandlingsprosedyrer og administrative prosedyrer i kvalitetssystemet og utarbeide flytskjemaer i Beste Praksis ( ) Opplæringsprogram i kvalitetssystemet Det utarbeides et opplæringsprogram i kvalitetssystemet/internkontroll og opplæringen gjennomføres (2010) Opplæringsprogram for PPS Utarbeide opplæringsprogram for PPS til bruk på enhetene (2010). Tjenesten skal være en aktiv part i administrativt samarbeidsutvalg og være en likeverdig premissleverandør i samhandlingen mellom kommune og sykehus Rutiner for informasjon, høring og implementering av samhandlingsrutiner I løpet av 2010 sikres rutiner for informasjon, høring og implementering av samhandlingsrutiner Forum for strategi og diskusjon Medlem og varamedlem i Administrativt samarbeidsutvalg og samhandlingsadressaten har eget forum for strategi og diskusjon. (2010) Beslutninger vedrørende samhandling forankres i Kvalitetsutvalget ved kommunalsjef Beslutninger vedrørende samhandling forankres i Kvalitetsutvalget ved kommunalsjef. Bør gjennomføres i løpet av Kommunalavdelingen skal sikre brukermedvirkning og deltakelse i tjenesteutviklingen, og arbeide aktivt med omdømmebygging Brukerundersøkelser Det skal gjennomføres brukerundersøkelser (BMS) i 2011 som følges opp via årshjul Brukerorganisasjoner involveres Brukerorganisasjoner skal involveres i tjenesteutvikling ved dialog og høringsrunder Forpliktende samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Koordinerende enhet skal på kommunalavdelingens vegne etablere forpliktende samarbeid og vedlikeholde nettverk med frivillige lag og organisasjoner (2010) Koordinerende enhet en en dør inn Koordinerende enheten skal sikre alle sider ved brukerperspektiver ved å være en dør inn for alle brukergrupper, koordinere tjenester, sikre tilgjengelighet til informasjon og brukermedvirkning Koordinerende enhet som kontaktinstans for pasient og brukerombud i Østfold 52

53 Koordinerende enhet skal være kontaktinstans for pasient og brukerombud i Østfold (2010) Informasjon via av kommunens hjemmeside Informasjon skal gjøres tilgjengelig for innbyggerne via Halden kommunes hjemmeside. Elektroniske søknadsskjemaer skal være lett tilgjengelig Vedtatte standarder på tjenestene Det skal være vedtatte standarder på tjenestene Formidling av Halden sykehjems erfaringer med Kvalitetskommuneprosjektet Erfaringer fra Kvalitetskommuneprosjektet knyttet til Halden sykehjem skal nyttiggjøres og videreføres i resten av organisasjonen for å bedre sektorens omdømme. Koordinerende enhet vil ha overgripende ansvar for kvalitetsarbeidet innenfor pleie- og omsorgssektoren Overordnet ansvar til Koordinerende enhet Koordinerende enhet skal ivareta det overordnede ansvar for kvalitets- og forbedringsarbeidet innenfor helse- og omsorgstjenestene. For å sikre rett prioritering av ressurser, fremdrift og kvalitet i oppgaveløsningen skal enheten ha ansvar for å etablere og organisere prosjekter etter kommunalsjefens direktiv for alle enheter innenfor helse. Enheten skal ha ansvar for å tilrettelegge intern opplæringen i prosjektstyring.(2010) Kvalitetssikring av vedtaksprosesser og forvaltning Kvalitetssikre vedtaksprosesser og forvaltning og øke kommunalavdelingens kompetanse på helserett og saksbehandling ved intern opplæring. 53

54 5 Kompetanse- og opplæringsplan for helse- og omsorgstjenesten 5.1. Bakgrunn Strategisk kompetanseplan for Halden kommune, kommunalavdeling Helse og omsorg, skal synliggjøre kortsiktige og mer langsiktige kompetanse- og opplæringsbehov ut fra de oppgaver kommunen til enhver tid vil ha. Den kortsiktige planen skal rulleres hvert år, den langsiktige planen gjelder frem til Statlige føringer Kompetanseløftet er omtalt i St. meld. 25 ( ), også kalt Omsorgsplan Hovedmålet med meldingen er å skaffe tilstrekkelig personell, kapasitetsvekst og nødvendig fagkompetanse til den kommunale omsorgstjenesten. Det er lagt vekt på følgende strategi/tiltak for å møte utfordringene: - Aksjon helsefagarbeider, etablere tilstrekkelig læreplasser. - Kvalifisering av personell som ikke har helseutdanning fra videregående skole. - Rekrutteringskampanje for større tverrfaglighet i sektoren. - Øke andelen med høyere utdanning, sikre kompetent arbeidskraft. - Tilbud om videreutdanning gjennom fagskoleordningen. - Videre- og etterutdanning for høgskoleutdannet personell spesielt innen geriatri, demens, palliasjon, veiledning og rehabilitering. - Øke andelen som arbeider heltid for å sikre kontinuitet og stabilitet for brukere og ansatte Overordnede kommunale føringer I overordnet kompetanseplan for Halden kommune og i retningslinjer for kommunens arbeidsgiverpolitikk, legges det særlig vekt på å styrke kompetanseutvikling. Opplæringsplaner skal inngå som en naturlig del av budsjettet og rulleres årlig. Planene skal tilpasses kommunens målsettinger, og sikre at kompetansen er i samsvar med de tjenester som tilbys våre brukere. Det sies videre at: - De ansatte er kommunens viktigste ressurs. - Lederutvikling er viktig. - Riktig kompetanse skaper trygghet i arbeidssituasjon. - Faglig påfyll skaper motiverte medarbeidere. - Fagpersonell må holde seg oppdatert innenfor fagfeltet. De viktigste målsettingen med utarbeidelse av en kompetanseplan er: - Å bidra til at tjenesteproduksjon holder jevn kvalitet og god standard. - Å dokumentere områder med stort behov for kompetansetilførsel. - Å synliggjøre tiltak for å imøtekomme kompetansebehovene. - Å være et styringsverktøy ved prioritering av midler til kompetanseutvikling. Ansatte er den viktigste ressursen i kommunen for å nå sine mål. Kommunens evne til å løse pålagte oppgaver og gjennomføre planer er avhengig av den enkeltes medarbeiders holdninger, motivasjon og kompetanse Overordnede føringer innen kommunalavdeling helse og omsorg 54

55 De ansatte er helse- og omsorgs største aktivum. Den samlede kompetanse utgjør den ressurs tjenestene kan sette inn for å løse både dagens og morgendagens utfordringer. Oppgavene blir mer og mer komplekse, og kravet til kvalitet, kompetanse og samhandling øker både fra et brukerperspektiv, men også i forhold til myndighetenes krav. Med de endringer som skjer, er derfor satsning på kompetanseutvikling avgjørende for om målene nås. Kompetansebanken vi har til disposisjon er heller ingen statisk størrelse. Kompetanse skal kunne overføres i hele organisasjonen, og videreutvikles i tråd med de behov som avdekkes og de mål tjenesten setter for utøvelsen. Det skal legges en samlet strategi for hvilken kompetanse som bør sikres i forhold til dagens og fremtidens behov. Tverrfaglig og forbyggende perspektiv skal være en integrert del av alle områder for opplæring og kompetanseheving. Opplæringsvirksomhet i , rettet mot personale som har sin arbeidsplass innen helse- og omsorgstjenester, står overfor en rekke store utfordringer. Det gjelder i særdeleshet: - Virkeliggjøring av de bærende idéene og prinsippene i plan for utvikling av forebyggende helseog omsorgstjeneste (K -sak 04/97). Dette forutsetter i stor grad at det gis informasjon og opplæring til personalet på alle nivåer i organisasjonen. - Dreining av tjenesten mot forebyggende tenkning i hele helse og omsorgssektoren. Det må foregå en gjennomgående skolering/holdningsarbeid mot forebyggende tenkning, som inneholder begrepene normalisering, integrering og brukerne som en ressurs. Forebyggende tenkning er hovedelementet i planen og må gjennomsyre hele organisasjonen. Dette må være forankret politisk, på rådmanns- og kommunalnivå og videre ut til den enkelte medarbeider i møte med kommunens brukere. Intensjonen i plan for utvikling av forebyggende helse- og omsorgstjeneste er "høyest mulig livskvalitet til lavest mulig kostnader". Hvis dette skal være en reell målsetting, er det av stor betydning å vedlikeholde en høy standard på fagkompetansen i personalgruppa. Gode (og kostnadseffektive) resultater oppnår en ved å holde en kvalitetsstandard på arbeidet som er så god, at en slipper å bruke ressurser på å "reparere" konsekvensene av at det tidligere ikke har vært gjort godt nok arbeid. Gjennom forebyggende tenkning og fokus på faglig kvalitet vil en ha muligheten for å nå målsettingen i planen Fremtidige omsorgsutfordringer - Mange nye brukere med sammensatte behov, Flere yngre med utviklingshemming, psykiske/sosiale problemer, langvarige og kroniske sykdommer, mer ressurskrevende brukere etter utskrivning fra sykehus. - Flere eldre eldre med somatiske sykdommer og personer med demens - Behovet for omsorgsytere øker. Svak tilgang på omsorgsytere. Konkurranse om ressursene. Krav om 100% stillinger - Økt brukermedvirkning - Mer flerkulturelt arbeidsmarked og pasientgruppe - Lav prioritet på geriatrisk oppfølging i sykehus. Store utfordringer innen geriatri på sykehjem, lindrende behandling, rehabilitering, demens og sammensatte lidelser - Mer kvalitet og fokus på dagliglivets aktiviteter, mat, kultur, opplevelse og sosial aktivitet. 55

56 - Forebyggende tiltak og koordinering av frivillige/partnerskap - Økt krav til dokumentasjon Hva vil utfordringene innebære for kommunalavdeling helse og omsorg? Utfordringene krever nytenkning om tradisjonelle løsninger. Både brukerhensyn og knapphet på økonomiske ressurser tilsier at vi må finne nye og helhetlige løsning og samarbeidsformer på tvers av fagområder, enheter og nivåer. - Vi må møte behovene med forbedret kvalitet og effektivitet, og utvikle nye løsninger i samarbeid med brukere, innbyggere og partnere. - Vi må ha god evne til å beholde og utvikle medarbeidere, og en god konkurranseevne i arbeidsmarkedet Kompetanseplan En strategisk kompetanseplan skal gi et bilde av hvilken kompetanse organisasjonen har behov for frem til 2015, den skal gi et bilde av hvilken kompetanse organisasjonen har i dag og den skal si noe om hvordan en skal komme fra dagens situasjon til det vi ønsker å være i fremtiden. Gjennom kompetansekartlegging får man en oversikt over organisasjonens kompetansebeholdning. Ved å ha bevissthet rundt sammenheng mellom mål, kompetansekrav, kompetansebeholdning og anvendt kompetanse, kan man avdekke behov for ny kompetanse (utviklingstiltak), og eventuelt mobilisering av kompetanse som ikke har vært anvendt tidligere. Denne måten å tenke på kan hjelpe organisasjonen til det videre arbeid med kompetanseplanlegging og utvikling. Satsning på kompetanse og ledere som evner helhetlig og utfordrende lederskap er nøkkelen til suksess. ( Stolt og unik, arbeidsgiverstrategi 2020) Hvem omfattes av kompetanseplanen? Figur 5.1. Enhet Helse og omsorg har totalt ca 808 årsverk fordelt på følgende enheter: Antall hjemler Antall årsverk Med høgskole Fagutdanning Karrestad Sentrum Idd , Halden Sykehjem Aktivitet og rehabilitering Forebyggende , Fag forvaltning og Ufaglærte Lærlinger kommer i tillegg, høsten 2008 hadde vi 11 lærlinger, i lærlinger. 56

57 Tallene er hentet fra personalavdelingen og er ikke kvalitetssikret av enhetene. Dagens kompetansekartlegging gir kun et kortvarig bilde. Det foregår for tiden mye endringer i turnus, opprettelse av ressurspooler og nyansettelser Kompetansekartlegging Hovedtariffavtalen har fått en ny bestemmelse som vektlegger kompetanse, læring og utvikling som grunnlag for tjenesteutvikling. Kompetansekartlegging er viktig for å bli mer bevisst hvilke ressurser kommunen innehar, hvilken kompetanse den trenger i fremtiden og for kompetansestyring i tråd med kommunens kompetansebehov. Kompetansekartlegging skal gjennomføres i alle kommuner innen Arbeidsgiver har ansvar for kompetansekartleggingen i egen enhet. Kompetansekartlegging er viktig for kommunene, dette for å bli bevisst hvilke ressurser organisasjonen innehar, for kompetansestyring i dag og for morgendagens behov. Hvilken kompetanse finnes samlet sett i vår organisasjon, og hvordan blir denne kompetansen benyttet i forhold til mål om tjenesteyting og videreutvikling av kompetanse internt i organisasjonen. Kartlegging av kommunens totale kompetanse vil si samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner i tråd med definerte krav og mål. Den totale kompetanse deles inn i formal og realkompetanse. Formalkompetanse omfatter kompetanse som er dokumentert gjennom utdanningssystem som obligatorisk folkeskole, grunnskole, videregående, samt yrkesutdanning på videregående skoles nivå, høgskole og elle universitetsutdanning. I tillegg kommer alle former for sertifikater, sertifiseringer, kurs med avlagte prøver. Realkompetanse omfatter yrkespraksis, faglig, administrativt, personlig og sosial kompetanse. Kompetansen som kartlegges vil bli lagret elektronisk, slik at den i ettertid vil være søkbar, kan rapporteres på og oppdateringer vil skje kontinuerlig. Det kan bestilles rapporter via personalkontoret Analyse av dagens situasjon Pr. dags dato er kompetansekartleggingen lite egnet til å planlegge etter eller sette opp en kompetanseplan. Det er flere ansatte som ikke har lagt inn opplysninger, flere nye medarbeidere er ikke ajourført, Vi har ikke avklart aktuelle rapporter som bør defineres. Ansatte har lagt inn ulik registrering. Dett er vanskelig å lese ut fra kompetansekartleggingen hvilken kompetanse de ansatte egentlig har. Det savnes at det er kartlagt spesifikke obligatoriske og relevante kurs. Spesielt de obligatoriske som legemiddelopplæring, førstehjelp, tannpleie o.l. Det er få som har registrert realkompetanse og det er heller ikke hentet ut rapporter på dette. Kompetansekartleggingen bør være et styringsverktøy for den enkelte leder og for kommunen som helhet. Av tallene fremkommer det at det fortsatt er mange deltidsstillinger, mange ufaglærte, variasjon i forholdet mellom høgskoleutdannet og fagutdannet personell fra enhet til enhet. Lav andel høgskoleutdannet i de fleste store enhetene. Det er kun to enheter som har rapportert rekrutteringsplan hvor det fremkommer økning/reduksjon i de ulike faggrupper frem til 2012 og som har gitt tilbakemelding til arbeidsgruppen. For å lage en rullerende helse og omsorgsplan og et årlig handlingsprogram bør det legges en plan for dette, gjerne markert gjennom årshjul med maler på hva som skal kartlegges og meldes innen aktuelle tidsfrister. Arbeidsgruppen har hatt for kort tid til dette og enhetene ute har ikke hatt tid til å prioritere oppgaven. Det vil være behov for å øke andelen personell med høgskoleutdanning. Det rapporteres om mange ledige stillinger for sykepleiere og vernepleiere. Dessuten bør kommunen sikre seg tilstrekkelig 57

58 kompetent arbeidskraft for å møte krav om mer kompetanse og kvalitet på tjenestene. Kommunehelsetjenesten vil i ny samhandlingsreform få ansvar for flere og nye pasientgrupper Det må i større grad vurderes større faglig bredde og tverrfaglighet. De mest aktuelle grupper er fysioterapeuter og ergoterapeuter. I dag har vi følgende stillinger på høgskolenivå, sykepleiere, vernepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, barnevernspedagoger og sosionomer. I tillegg er det viktig å imøtekomme ansattes behov for videreutdanning. Videreutdanning på høgskolenivå er utdanning tilsvarende ½ årsenhet på 30 studiepoeng, årsenhet 60 studiepoeng eller master 120 studiepoeng. Kartleggingen viser store forskjeller i de ulike enheter, men det er generelt få totalt sett. Vi har ikke tatt ut rapporter på videreutdanning. Tilbud om videreutdanning virker rekrutterende, stabiliserende og styrker kompetansen. Det er behov for videreutdanning innen geriatri/eldreomsorg, demens, rehabilitering, veiledningskompetanse, etikk, psykisk helsearbeid, palliasjon/onkologi, ledelse, helserett, helsepedagogikk, rusomsorg og miljøterapi. Det er viktig å redusere andelen ufaglærte ved å opprette tilstrekkelig antall lærlingsplasser for å utdanne helsefagarbeidere. Et annet alternativ er å gi tilbud om kvalifisering av ufaglært personell via vurdering av realkompetanse for å få rett til opplæring slik at de kan godkjennes som helsefagarbeider. Det gis også tilbud om voksenopplæring med individuelt tilpassede praksis og opplæringsbeløp. Det gis tilskudd fra fylkesmannen etter vurdering av rekrutteringsbehovet i kommunen. Det må etableres et nært samarbeid med de ulike utdanningsinstitusjoner og arbeidet bør koordineres og samhandles med enhetsledere i helse og omsorg. I dag har vi følgende stillinger med grunnutdanning på videregående nivå: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeider, aktivitør, renholdsoperatør og lærlinger. Med reformen i grunnopplæringen er det etablert et nytt helsearbeiderfag fra høsten 2006 som skal erstatte dagens hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanning. Det er et lærefag med to års undervisning og to års læretid i bedrift og det forutsettes fra statlig hold at det opprettes tilstrekkelig antall læreplasser. Denne planen tar for seg lærlinger innenfor helse/omsorg. Det samarbeides med Halden videregående skole om kvalifisering av personell uten formell helsefaglig utdanning til helsefagarbeider. Det har etter reform 94, vært mangelfullt videreutdanningstilbud til helsepersonell på videregående nivå. Fagskoleloven har bidratt til å øke dette tilbudet. Videreutdanning for fagpersonell av 1 til 2 års varighet. Størst behov er det innenfor eldreomsorg, palliasjon og psykisk helsearbeid. Flere ansatte deltar i 2-årige deltidsstudium ved Østfold Fagskole. Det er også en forutsetning at kommunen kan tilby tilsetting i 1/1 stillinger gjennom å øke andelen som jobber heltid. Mange deltidsansatte kan virke negativt inn på arbeidsmiljø, vanskelig å få rekruttert kvalifisert personell. Det vil være behov for å finne løsninger på mer fleksible turnusordninger og øking av antall årsverk for å sikre kontinuitet og stabilitet for både brukere og ansatte. Behov for økt grunnbemanning bør kartlegges. Ansatte med videreutdanning bør få lønnsmessig kompensasjon etter gjennomført studie- og økonomiske støtteanordninger under utdanning. Kompetanseutvikling bør ha nytteverdi både for den enkelte medarbeider og organisasjonen. At den ansatte ser at vedkommende er en viktig del av helheten, er vesentlig for måloppnåelsen, motiverende og inspirerende. Forskning viser at når folk blir sett, involvert og opplever anerkjennelse, øker 58

59 trivselen på arbeidsplassen. Noe som kan våre med på å beholde dyktige medarbeidere og senke sykefraværet Anbefalte tiltak Utarbeide årshjul og retningslinjer for nødvendige oppgaver med tidsfrister Enhetene utarbeider bemanningsplan pr faggruppe Enhetene utarbeider rekrutteringsplan +/- ulike faggr Utarbeide enhetsvise handlings- og kompetanseplaner, følger budsjettprosessen. Inkl. behov for videre- og etterutdanning Ledere tar ansvar for at samtlige ansatte registrer sin kompetanse Gjennomføre medarbeidersamtaler annethver år Det skal legges vekt på kompetanseheving, arbeidsmiljø og opplæringsbehov. Gjennomgang av kompetansereg Forbedre kompetansekartleggingsverktøyet, gi opplæring i rapportering/få utlevert rapporter som er mer anvendbare Registreringen skal utvides til å gjelde obligatoriske kurs og ikke bare lovpålagte kurs. Det skal lages rutiner for registrering av nyansatte Utarbeide en overordnet kompetanseplan, kort og langsiktig, basert på behov i enhetene. 59

60 Ha nok lærlingplasser, sikre tilgang på helsefagarbeidere og gode veiledere Utarbeide retningslinjer for stipend og økonomisk støtte under utdanning Enhetsledere og representant fra fag/støtte har faste møter for nødvendig samhandling, prioritering og utvikling av nødvendig kompetanse Søke fylkesmannen om tilskudd, kompetanseløftet Fag og forvaltning Stimulere ufaglærte til å fullføre videregående opplæring Utarbeide rekrutteringsplan for helse og omsorg 5.3. Opplæringsplan Behov for etterutdanning, korte/lengre kurs internt eller eksternt og internopplæring inngår i opplæringsplanen. Denne planen peker på en rekke løpende behov for opplæring og det er også lagt til grunn annen kompetanseplanlegging som er gjort i arbeidsgrupper for eksempel i psykiatriprosjektet, palliativ plan og styringsgruppa for legemiddeler m.m. For å kunne gjennomføre tiltakene i en helhetlig strategi for kompetanseheving i tjenesten, er det viktig at det avsettes ressurser innen tjenesteadministrasjonen til å ivareta organisering, tilrettelegging og samhandling. En del av tiltakene er knyttet direkte til den pågående utviklingsprosessen i tjenesten, eller er i seg selv organisasjonsutviklingsprosjekt, og det legges opp til en sterk grad av sentral styring og oppfølging på målgrupper, innhold og resultater. Andre tiltak tar utgangspunkt mer i de løpende behov i driften. For disse er det meningen å utarbeide en kurskatalog, med beskrivelse av målgruppe, kursinnhold, tidspunkt, krav til deltakelse, m.m. for de ulike kusene. Her vil det bli anledning til påmelding på vanlig måte, og ledere/kompetanseansvarlig i administrasjonen må sørge for oppfølging i form av evaluering, registrering av kompetanse, eventuelt gi mulighet for endringer i arbeidsoppgaver som følge av tilført kompetanse, gi mulighet for videreføring av kunnskaper til kollegaer, osv Arbeidsplassen som læringsarena Den enkeltes kompetanse kommer først til uttrykk gjennom samhandling med andre. Det er viktig å utvikle en lærende organisasjon gjennom en bevisst bruk av møteplasser og samarbeidsarenaer. Dette kan skje gjennom refleksjon over praksis/erfaringsdeling, kollegaveiledning, lære bort/lære av hverandre etter gjennomførte kurs, definere utviklingsprosjekter/utprøving av metoder/behandlinger, fagutviklingsprosjekter og internundervisning. Å ha kompetente medarbeidere, som er myndiggjorte i lys av fag, erfaringer, holdninger, verdier, delegasjon og tillitt vil initiere utvikling. Gode ledere er derfor av stor betydning. Ledere har en nøkkelrolle for organisasjonskultur, arbeidsmiljø, kvalitetsutvikling, omstilling og daglig personalledelse. Det er viktig at lederne har formell lederutdanning. Både på grunn av personalog kvalitetsutvikling, men også fordi tjenesten er sterkt regulert når det gjelder lover og forskifter. Godt utviklingsarbeid skjer i form av samarbeid og dialog med ansatte. Det er viktig å ta utgangspunkt i ansattes ståsted og involvere dem aktivt i problemløsningsprosess. Ledelsen må være tydelig, 60

61 tilgjengelig og delaktig. Tiltakene preget av de små skritts vei, hvor kommunikasjon, mestring og læring er viktig tilnærming. Utviklingsarbeid bør involvere politikere, gjerne gjennom trepartsmodellen. Lederskapet bør i større grad være tilretteleggende og ha klare mål og rammer å jobbe i Samhandling tverrfaglig/tverretatlig Det bør tilstrebes å tilrettelegge for kliniske fagstiger, definere ressurspersoner innen ulike fagområder, etablere ressursgrupper enhetlig og tverrfaglig/og på tvers av enheter. Dette for å ha et systematisk opplæringstilbud på de områder kommunalavdeling og den enkelte enhet har behov for og for å benytte eksisterende fagkompetanse. Enkelte ressurspersoner bør få tilbud om eksterne kurs/eller innen de fagområder som det er behov for. Det er flere grupper på den enkelte enhet, innen elektromedisinsk utstyr, forflytning, ernæring, demens, sår, og palliasjon, Koordinering og samhandling kan medføre god bruk av kompetanse/kompetanseoverføring, erfaringsutveksling, og økt samhandling. Samarbeidet bør insideres av enhetsledere og fag/støtte. Flere enheter har likt behov for opplæring, eks. legemiddelhåndtering, førstehjelp, tannhelse, smittevern, saksbehandling, diverse lovverk, pasientrettighetsloven 4a og Lost 4.a. Bruk av Gerica, vårt dokumentasjonssystem. Flerkulturell forståelse. Det bør sendes inn årlige planer for sentralt opplæringsbehov og enhetsledere i samarbeid med fag/støtte bør samarbeide og prioritere opplæringsplanen Samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten Det er opprettet et administrativt samarbeidsutvalg i Østfold som består av Sykehuset Østfold (SØ) og kommunene i Østfold. I den vedtatt samarbeidsavtalen er det rutiner for gjensidig hospiteringsordning mellom partene. Følgende mål er satt: - Styrke kompetansen blant helsepersonell for å gi pasient tjenester på laveste effektive omsorgsnivå - Bedre samhandling mellom partene ved at man får økt kunnskap om hverandres arbeidsfelt og kompetanse - Bygge faglige nettverk på tvers av nivåer og profesjoner - Målet bør være å avsette minst 1 hospiteringsordninger pr år a 14 dager pr enhet. Samarbeidsutvalget har også utarbeidet spesifikke fagplaner innen ambulant virksomhet, palliasjon og demens. Disse planene må koordineres lokalt og etableres i samhandling med SØ. Hospitering er viktig og vil være et økende behov hvis kommunen skal overta en del av dagens del av spesialisthelsetjenestens arbeidsområde. Det trengs både teori og praksis. Ofte mer matnyttig å være på hospitering Samhandling med utdanningsinstitusjoner Det er viktig å ha god kontakt med videregående skoler, høgkoler og fagskoler og undervisningssykehjem (Glemmen sykehjem ) for å samarbeide om mål for praksis, nødvendig samhandling mellom skole og praksissted, mulighet for å initiere og samarbeide om fagutviklingsprosjekter og søke om FOU-midler. Det bør etableres felles arena mellom enhetene og fag/forvaltning for å ivareta dette. 61

62 Spesielle områder Det anbefales: - At hver enhet får midler til kompetansehevende tiltak i egen enhet. Anbefales kr 100/årsverk. Enhetsleder er ansvarlig for at ansatte har nødvendig kompetanse for å utføre oppgaver. Må derfor ha mulighet for å gjennomføre dette i egen enhet. Alternativt å avsette en sentral pott som kan fordeles etter søknad. - Å tilrettelegge for mulighet å delta på kurs som er meritterende til klinisk spesialist. Hvert fagforbund har ulike krav til slik godkjenning. Internt kan man også arrangere kurs som er meritterende. Eldreomsorgens ABC er et eksempel. - Hospitering mellom enhetene kan være med på å få økt forståelse for hverandres arbeidsmåter og kontinuitet i behandlingsnivåene. Ansatte bør stimuleres til hospitering med mulighet for å få lønn fra sentrale midler. - Ledelsesutvikling. Gode ledere er av sentral betydning for å sikre rekruttering, godt arbeidsmiljø, god ressursutnyttelse og kvalitativ gode tjenester. Omsorgstjenesten har døgnkontinuerlig hele året igjennom. Tjenesten består av store komplekse enheter med store krav til lederskap, tverrfaglighet og samspill. Det er viktig å legge tilrette for videreutdanning i ledelse og satsing på ledelse gjennom internopplæring og veiledning. - Samarbeid om etikk, Satse på etisk kompetanseheving, undervisning, etiske retningslinjer, etablere møteplasser i den enkelte enhet, utdanne etikkveiledere og ha et fagmiljø der det er åpenhet for å vasle om uønskede forhold, har fokus på erfaringer og vanskelige situasjoner vi står overfor i det daglige arbeid - Utarbeide felles visjon, mål og verdigrunnlag for tjenesten - Palliativ plan, Demensplan og Psykiatriplan implementeres i overordnet kompetanse og opplæringsplan. Det er ikke utarbeidet lokal opplæringsplan i palliasjon. Dette bør prioriteres fordi det er nødvendig å styrke omsorgen ved livets slutt. - Forebygging og aktivitet er en viktig del av omsorgstilbudet. Tjenestene må utformes med en helhetlig tilnærming, der fokus på forebygging er en viktig del av det totale tilbudet. Sett i forhold til ulike livsstilsykdommer (diabetes, kols, kreft) vil det være riktig å styrke bemanning og kompetanse i retning forebyggende helsearbeid og målrettet miljøarbeid. Dette gjelder ulike typer forebygging som fysisk aktivitet, kosthold, tannhelse, sosiale og kulturelle aktiviteter og for brukergrupper i alle aldre, Andelen eldre med demensdiagnose er voksende. I tillegg til fysisk aktivitet og godt kosthold, vil aktiviteter som gir mental og sosial stimuli, kunne utsette sykdomsforløper og derigjennom redusere andre pleie og omsorgsbehov Anbefalte tiltak i planperioden - Utarbeide felles mål, visjon og verdigrunnlag - Avklaring om økonomi - Etisk refleksjon og møteplasser - Innføre begrepet en lærende organisasjon - Utarbeide tiltak for økt samarbeidet tverrfaglig/tverretatlig - Utarbeide tiltak for økt samhandling med spesialisthelsetjenesten - Utarbeide fagstige, palliativ opplæring, trinnvis kompetanseoppbygging. Se eget planverk, politisk godkjent - Lederopplæringsprogram 62

63 - Etablere/videreutvikle samarbeid med fagskoler og høgskoler, undervisningssykehjem - Implementere demensplan, behov for opplæring i overordnet plan - Implementere psykiatriplan og behov for opplæring i overordnet plan - Utarbeide en overordnet opplæringsplan som rulleres årlig 5.4. Rekrutteringsplan Kommunenes arbeidskraftutfordringer vil være store fremover. De demografiske endringene og eldrebølgen som kommer for fullt fra 2020 forsterker behovet for at kommunen bør forberede seg til bemanningsvekst og stor konkurranse om rekruttering av fagfolk. En hovedutfordring som også er nevnt i KS arbeidsgiverstrategi mot 2020 er kommunesektorens dårlige omdømme. Det er derfor viktig med positiv markedsføring og omtale. Ansatte er viktige rollemodeller. Viktig å sikre et godt samarbeid med utdanningsinstitusjoner på alle nivå, gjennom aktiv markedsføring og god faglig oppfølging og tilrettelegging for elever, lærlinger og studenter i praksisperiode Arbeidsgruppen anbefalinger - Satsing på god omdømebygging og arbeidsmiljø - Mulighet for full stilling - Aktiv og utradisjonell markedsføring, via internett, eks. facebook - Oppsøkende virksomhet i utdanningsinstitusjoner - Samarbeid med Nav og svensk arbeidsformidling - Tilbud til studenter om stipend under utdanning mot bindetid og opparbeiding av ansiennitet - Tilbud om veiledning og møteplasser for etisk refleksjon i arbeidstiden - God introduksjon og fagmiljø hvor man får nødvendig opplæring, kompetanseutvikling og mulighet for avansementstillinger. - Mulighet for økonomisk støtte til videre/etterutdanning - Nok lærlingsplasser og tilbud om stilling etter endt utdanning - Konkurransedyktige lønnsforhold - Gode turnusordninger med mulighet for fleksibilitet Helsetjenesten er en stor kunnskapsorganisasjon og kunnskapstilfanget akselerer. Det bør derfor etableres systemer som støtter opp under utvikling av helsetjenesten som en lærende organisasjon. Arbeidsplassen som læringsarena må brukes aktivt, gjennom bevisst bruk av møteplasser og samarbeidsarenaer i og på tvers av enhetene. Det er viktig for tjenestens legitimitet at det er åpenhet om feil og nødvendige kvalitetsforbedringer. Fagfolkene står i en virkelighet hvor brukeres forventninger, kunnskapens muligheter, etiske grunnverdier og økonomiske og faglige prioriteringer møtes. Undervisningssykehjem ble introdusert i Hovedmålet er å etablere et miljø på enkelte sykehjem som stimulerer til fagutvikling og forskning knyttet til pleie og behandling i sykehjem og utvikle gode læringsmiljøer. Det kan heve det geriatriske omsorgsarbeid til et høyere faglig nivå og bidra til å heve faglig prestisje og styrke rekrutteringen. Viktig med godt samarbeid og prosjekter sammen med skole og undervisningssykehjem 63

64 5.5. Økonomi Området helse og omsorg er i endring og har mange utfordringer Arbeidsgruppens anbefalinger - Avsette kr 100/årsverk pr enhet, lokal pott til den enkelte enhet - Det anbefales at det avsettes minst kr 1.5 mill. til kompetanse og opplæringsmidler sentralt. - Fylkesmannen deler hvert år ut et statlig opplæringstilskudd, basert på kommunens rapportering om gjennomførte kompetansetiltak, samt søknad om midler. Disse har vært og vil fortsatt være helt avgjørende for å få gjennomført kompetansetiltak. - Søke om FOU midler og gjennom Vox - Vurdere søknader via Tilskuddsportalen - Søknader til statlige midler, jfr. Stortingsmelding nr 1 - Økte budsjettrammer for å tilrettelegge for muligheten til å søke om større stilling etter endt utdanning eller for å beholde/rekruttere 5.6. Vedlegg til handlingsplaner - Kompetanse - Opplæring - Rekruttering - Økonomi 64

65 DEL 2 65

66 6 Omsorgstrappen Tjenestene våre er i dag organisert etter prinsippene i omsorgstrappen. Det vil si at tjenestetilbudet er bygget opp fra et laveste nivå for innsats, der for eksempel forebyggende tjenester som dagtilbud og støttetjenester inngår, til et høyeste nivå med institusjonsplasser. Også på høyeste nivået er det snakk om en differensiering, da mer kompetanse- og ressurskrevende tiltak etter hvert forventes løst innen det kommunale tjenestetilbudet. Eksempler på dette ses allerede i sykehjemmene der bruken av mer behandlingskrevende tiltak, for eksempel knyttet til palliasjon, respiratorbehandling og andre spesialiserte oppgaver, stadig øker. Økte krav til rehabilitering i kommunen er også et eksempel på at en oppgaveforskyvning mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er i gang. På denne bakgrunn forrykkes også nivåene i omsorgstrappen, med en forskyvning av brukere og pasienter mellom de ulike nivåene. Spesielt ser vi en utfordring knyttet til å kunne differensiere boligtilbudet bedre. Halden kommune har en boligbasert omsorg som sikrer en stor del av dekningsgraden når det gjelder heldøgnsomsorgen. Hvordan disse tjenestene organiseres vil derfor ha stor betydning for ressursbruk, effektivitet og kvalitet. Det er vurdert å øke samhandlingen mellom stasjonær bemanning i omsorgsboligene og ambulerende hjemmetjenester. Det er også lagt tilrette for en mer fleksibel bruk av personell ved at det i 2009 er etablert ressurspooler som skal bidra på tvers og oppfylle kravet om å allokere ressurser dit det til enhver tid trengs mest. Et slikt organisatorisk grep vil understøtte BEON prinsippet; best effektive omsorgsnivå. Når det gjelder laveste trinn i Omsorgstrappen, stilles det ved nasjonale føringer større krav til forebyggende tiltak, Folkehelse og Aktiv omsorg. Dette er satsningsområder nedfelt i St. melding nr.25 Omsorgsmeldingen og St. melding nr.47 Samhandlingsreformen og gis også prioritet i Statsbudsjettet for 2010 når det gjelder Folkehelse. Fokus på medvirkning og innsats fra pårørende og frivillige lag og organisasjoner er også et bidrag til å tydeligere definere laveste nivå i Omsorgstrappa. Dagsentervirksomhet, arbeids- og aktivitetstilbud vil i tillegg til å fremme kvalitet, bidra til å redusere innslagspunkt for tjenesteyting på et høyere nivå. Med utgangspunkt i denne kunnskapen, erkjennes behovet for å tydeliggjøre og øke bevisstheten rundt nivåene i "Omsorgstrappa" og BEON prinsippet. Et mål er å få til en hensiktsmessig organisering og ressursfordeling som samsvarer med dagens og fremtidens krav til kvalitet og effektiv forvaltning. Det ble derfor gjennomført et trepartssamarbeid i 2009 der forslag til en ny organisasjonsmodell som ivaretar disse prinsippene blir utarbeidet. Modellen ble drøftet med arbeidstakerorganisasjonen i august, og det er lagt videre plan for implementering i Ny organisasjonsmodell Strategisk overordnet ledelse Kommunalavdeling helse og omsorg ønsker at tjenestene under kommunalsjefnivå organiseres som en todelt overordnet og strategisk ledelse for bedre styring og utnyttelse av faglige og økonomiske ressurser. Ledelsesnivået representerer funksjon 253 institusjonstjeneste og 254 hjemmebasert tjeneste. En slik ledelsesstruktur vil samtidig sikre likhetsprinsippet i forvaltningen, og sørge for at ressursene lettere styres fleksibelt. Det er viktig at lederne på dette nivået får rom til ledelse og blir mindre operative enn i dagens enhetslederfunksjon. Det blir også viktig i videre organisering å definere klare ledelsesstrukturer under overordnet nivå, og ikke minst støttefunksjoner i forhold til lederskapet. 66

67 Delegasjonsreglementet gir selvstendig ansvar for økonomiforvaltningen, men i dagens modell kan prinsippet om resultatstyring overstyre behovet for en helhetlig tenkning da enhetenes drift isoleres til egne tjenesteområder. Innføring av nye turnusmodeller og ressurspooler vil få maksimal effekt med en overordnet ledelsesstruktur som tar utgangspunkt i funksjonsområder og ikke enhetsinndeling. Hjemmebaserte tjenester vil få en strategisk ledelsesfunksjon under kommunalsjefnivå med en ledergruppe bestående av en områdeleder for hvert tiltak som nå samles innenfor omsorg for psykisk utviklingshemmede, de store omsorgsboligkompleksene, demensboligene, rus/psykiatriboligene. Modellen innebærer en sentralisering av fagkompetanse for hvert av disse områdene og en sikring av likhet i forvaltningen. Det legges føringer på at en slik organisering ikke skal medføre en spesialisering som fører til særomsorg for de ulike brukergruppene. Overordnet målsetting for funksjon 254,- hjemmebaserte tjenester, vil være felles. I tillegg er det fremkommet at rehabiliterings- og utredningsavdelingen som sorterer under funksjon 253 institusjonstjenesten, samordnes som et forebyggende tiltak under funksjon 254 og som et laveste trinn i omsorgstrappa. Enhet fag/ forvaltning vil ha overgripende tjenester for alle enheter. På samme måte vil institusjonstjenesten samordnes under en strategisk ledelsesfunksjon med en områdeleder og avdelingsledere for hvert tiltak; Halden sykehjem, Karrestad sykehjem, Solheim senter og Iddebo sykehjem. Kommunalsjef for helse og omsorg vil i ny organisasjonsmodell få mulighet til å arbeide mer aktivt på et overordnet nivå for at kommunalavdelingen skal fremstå som en organisasjon med langsiktige, strategiske mål for virksomheten. Kommunalsjefen vil bidra til at rådmannens budsjett er fundert på realistiske og prioriterte mål som sikrer gjennomføring av tiltak og troverdighet i forvaltningen. Leder for funksjon 253 og 254 vil sikre beslutningsgrunnlag som er forankret i driften og kunne rådgi kommunalsjef Lederteam og videre organiseringen i 253 og 254 I ny organisering vil det utvikles lederteam i tråd med hovedområdene innen 253 og 254. Overordnet leder, som ansettes i ny modell, får fullmakt til å foreslå hvordan det skal tilrettelegges og prioriteres innenfor organisatorisk og økonomisk vedtatte ramme. Prosessen videre innom disse store enhetene 253 og 254, må gjennomføres i tråd med nytt prosjekt basert på samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. I denne prosessen skal overordnet ledelse være sentral Tydelig delegasjon og fullmakter Overordnet ledelse får tydelige rammebetingelser. Det gjelder spesielt innen hovedansvarsområdene økonomi, personal og fag. Tydelig delegasjon, som sikrer raske beslutninger, må tilstrebes og vil være en nøkkel for å kunne lykkes. 67

68 Organisasjonskart basert på ny organisasjonsmodell i tråd med omsorgstrappa Prosess omsorgstrappa Prosess omsorgstrappa i Halden kommune Henvendelse/ Søknad Trinn 1 Koordinerende enhet Rehab/korttid/ utredning/ dagtilbud Forebyggende enhet Trinn Trinn Intermediære tiltak I løpet av april mai 2010, er første fase i ny organisering gjennomført. Hjemmebaserte tjenester og sykehjemstjenester har innført felles prinsipper for organisasjon og ledelse. Tjenestene har en inndeling etter nivåene i omsorgstrappa. I tillegg er det gjort en inndeling av hjemmebaserte tjenester i tre faglige områder; ambulerende hjemmebaserte tjenester, samlokaliserte boliger for psykisk funksjonshemmede og omsorgsboliger med heldøgnsomsorg. I en samlet sykehjemstjeneste inngår Halden sykehjem, Iddebo sykehjem, Solheim senter, Karrestad sykehjem og boliger. Ny organisasjonsmodell 253 og 254 Ny organisasjonsmodell Personal Økonomi Juridisk IT Horisontal oppgaveløsning Kommunalsjef Enhetsleder 254 Team Enhetsleder 253 Team O O O Ambulerende Omsorgsboliger Samlokaliserte boliger hjemmebaserte tjenester Team Halden sykehjem Iddebo sykehjem Solheim Karrestad O A A A A Avdeling V/H Avdeling BRY Avdeling IB/BB/BT Avdeling S 16 boliger B A A A A Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 A A A Avdeling 2 Avdeling 3 Avdeling 4 A A Avdeling L Avdeling K A Avdeling A Avdeling B Avdeling C Avdeling D Avdeling E A A Avdeling KE Avdeling KD Fast ressurs -turnuser Fast ressurs Fast ressurs- turnuser Ressurspool Ressurspool 68

69 Det iverksettes en andre fase i Prosess omsorgstrappa der organisasjon og ledelse i Enhet rehabilitering og aktivitet, Forebyggende enhet og Koordinerende enhet fag og forvaltning får sin gjennomgang i løpet av Tjenestene Status Institusjonsplasser Halden sykehjem, Iddebo sykehjem, Karrestad sykehjem, Solheim senter og rehabiliterings- og utredningsavdelingen, utgjør Halden kommunes institusjonstilbud med til sammen 199 plasser Bofellesskap for demente Bofellesskap for demente finnes ved Iddebo og Bergheim og utgjør 53 plasser Omsorgsboliger med heldøgns omsorg Halden har flere store omsorgsboligkompleks. Tilbudene ved Karrestad eldresenter, Bergheim trygdehybler, Søsterveien omsorgsboliger, Hagegata Omsorgsboliger, Vaterland omsorgsboliger og Brygga har heldøgnsbemanning og utgjør 241 plasser Omsorgsboliger uten heldøgnsbemanning Ved Os alle og Busterudgata vest er det 70 leiligheter Samlokaliserte boliger For gruppen psykisk utviklingshemmede har vi Svenskegata, Søsterveien 3 etasje, Kommandantveien, Isebakke, Kvartsveien, Atomveien, Eklundveien, Friggsvei, Grønliveien, Niels Stubsgt,Rådyrfaret, Kvartetten, Ulvåsveien, Opalveien og Frøyasvei samlokaliserte boliger. Til sammen utgjør de 72 boliger Boliger for psykiatri og rus Konglelundveiene og Nedre Hola har til sammen 30 boliger for målgruppen rus og psykiatri. Det blir gjort en vurdering Øvre Hola i forhold til målgruppe. Her er det 8 boliger Andre boliger Kommunen disponerer også boliger til ulike brukergrupper Os tunet 69

70 Inngår i andre boliger. Det tilrettelegges for brukere som krever omfattende bistand. Tiltaket er under etablering Hjemmebaserte tjenester, ambulerende tjenester Ambulerende hjemmebaserte tjenester er en grunnleggende tjeneste og utgjør en stor del av det samlede tjenestetilbudet i Halden kommune. Enhetene Idd, Sentrum og Karrestad blir samordnet til en enhet i Dagsentervirksomhet Dagsentervirksomheten ved Solheim senter styrkes og utvikles i Dagsentervirksomheten ved Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter er foreslått utbedret ved samordning av driften ved Båstadlund gamle og nye bygg samt BRA veien. Nordbrøden gård og plasser ved Katoplast videreføres. Aktivitetssenteret ved Bergheim videreutvikles i Målgruppen er brukere av rus- og psykiatritjenester. Som et ledd i å utvikle nederste trinn i omsorgstrappa og oppfylle kravet om aktiv omsorg og samhandling med frivillige, vil det igangsettes arbeid med å etablere og utvikle aktivitetstilbud ved de større boligkompleksene Dekningsgrad Dekningsgrad beregnes nasjonalt etter alder 80 + (KOSTRA), selv om antall personer med kognitiv svikt og kroniske lidelser øker i alder under 80. Vi beregner vår dekningsgrad etter myndighetenes definisjon. Vi har tidligere redegjort for at Halden har en lav dekningsgrad på institusjonsplasser, - 11,6 % men en god dekningsgrad på heldøgnsomsorgen samlet med 33 % ift. publiserte KOSTRA tall for Halden kommune har valgt en boligbasert omsorgstjeneste som er i tråd med myndighetenes føringer, og vil satse videre på og utvikle denne profilen i planperioden. Lav dekningsgrad når det gjelder institusjonsplasser betinger en god differensiering mellom korttids - og langtidsplasser for å ivareta en god logistikk og sikre en sirkulasjonsfaktor i tråd med myndighetenes anbefalinger. Hittil har vi i liten grad klart å differensiere og rendyrke nødvendig antall korttidsplasser. Korttidssenger beregnet ut fra norm 2,75 senger pr. 100 innbygger over 80 år gir behov for minimum 44 senger fordelt på avlastning, korttid, rehabilitering, habilitering og palliasjon. Etter samme beregning vil demografisk utvikling tilsi en økning på ca. 40 nye institusjonsplasser i planperioden. Vi vil styrke ressursene ved Karrestad omsorgsboliger og ivareta tyngre brukere med behov på sykehjemsnivå, slik at dette tiltaket vil inngå som en styrking av tilbudet. Samhandlingsreformens føringer legge til rette for en ny oppgavefordeling mellom kommune og helseforetak. Vi må revurdere kommunenes dekningsgrad på institusjonsplasser opp i mot dette. Dersom kommunen får økte oppgaver og krav om å øremerke til spesialiserte oppgaver, vil vi måtte øke antallet plasser i institusjon i fra dagens nivå. Spesialiserte plasser til palliasjon, rehabilitering/habilitering og intermediære tiltak vil pr. definisjon være korttidsplasser. Vi mener at foreslåtte økning med 40 plasser vil være et adekvat måltall. Det betyr en økning fra dagens 198 institusjonsplasser til ca.238 plasser. Demografisk utvikling tilsier en økning av eldre etter 2020 både i alder og i alder 80 og over. 70

71 Behov i planperioden: Det fremkommer et behov for å styrke institusjonstjenesten med ca. 40 nye sykehjemsplasser i planperioden. Tiltaket omfatter i tillegg til ordinære langtids sykehjemsplasser, palliative tilbud, intermediære tilbud og rehabilitering. Det fremkommer et behov for å styrke tilbudet med nye boliger med heldøgns omsorg i planperioden. Tiltaket vil omfatte et boligtilbud til differensierte målgrupper, herunder psykiatri /rus, boliger til mennesker med psykisk utviklingshemming., eldre, brukere med demenslidelser, flyktninger og andre med behov for tilrettelagte boligtilbud. Til dette tiltaket vil det parallelt iverksettes en prosess med å selge ut uhensiktsmessig boligmasse. Målsettingen med dette er å bygge for framtida med tanke på å følge nasjonale standarder og anbefalinger, hensynta kravet til universell utforming, benytte Smarthusteknikk (ENØK) og hensynta brukerbehov i forhold til differensierte målgrupper. De planlagte nye boligene vil i mindre grad utgjøre en reell økning i boligmassen, men bidra til å nå ovenfor nevnte målsetting om mer effektiv og hensiktsmessig forvaltning av tjenestetilbudet Boligsosialt utviklingsprogram for kommuner Husbanken har igjennom Boligsosialt utviklingsprogram invitert blant annet Halden kommune til å kunne søke om å få delta i prosjektet. Overordnet mål. med satsningen er at kommunene gjennom et forpliktende og langsiktig partnerskap med Husbanken skal bli dyktigere til å løse sine boligsosiale utfordringer. Programmet skal blant bidra til kompetanseheving, bedre utnyttelse av Husbankens økonomiske virkemidler og øke tilbudet for de mest sårbare gruppene. Husbanken har hovedansvar for selve programmet, mens kommunene har ansvar for den lokale gjennomføring. Selv om kommunen er invitert til å være med i prosjektet, må hver enkelt kommune søke om deltakelse i programmet. En slik søknad må være administrativt og politisk forankret i den enkelte kommune. Det er igangsatt en prosess med et forprosjekt, som har som mål å konkretisere helheten dvs. - mål, gjensidige forpliktelser, faglig og finansiell støtte, kort/langsiktige effekter m.m. Ut i fra det vil en utarbeide et forslag til en eventuell søknad om deltakelse i programmet. Søknaden skal behandles i diverse utvalg og K styret ved årsskiftet 2009/2010. Hvis Halden kommune ønsker å søke om deltakelse i programmet, vil søknaden oversendes Husbanken og behandles i løpet av våren Dvs. at kommunens deltakelse konkret i form av søknad vil gjennomføres i I forhold til ressurser og konkrete budsjettmidler vil det innarbeides i budsjettperioden Definisjon - differensiering sykehjem, heldøgnsomsorg m.m. Det har vært en gjennomgang av dagens status når det gjelder institusjonsplasser og boliger med tanke på å definere konkret hvert område, hvor mange plasser i institusjon og boliger som nyttes til pleie- og omsorgsformål, og hvor mange av disse som er boliger med heldøgnsomsorg. Det er sett på innholdet i hvert enkelt tilbud slik det er i dag, og gjort en vurdering av hvordan de er tenkt brukt hensiktsmessig i fremtiden. Når det gjelder institusjonsplasser er det besluttet en konkret differensiering mellom korttids - og langtidsplasser. I boliger med heldøgns omsorg er det vurdert hvilket omsorgsnivå det i utgangspunktet tilrettelegges for. Det er likevel viktig med en fleksibel disponering av personellmessige ressurser, slik at det i utgangspunktet kan tilrettelegges livsløpsbolig med høy grad av bistand. 71

72 Korttidsplasser Korttidsopphold i institusjon (ell er bolig med heldøgnsomsorg) er opphold under 60 dager. Korttidsplasser brukes til utredning, opptrening, medisinsk oppfølging, rehabilitering og habilitering. Det kan kreves vederlag for korttidsopphold. En form for korttidsopphold er avlastning som tilbys hjemmeboende når pårørende trenger avlastning for tyngende pleieoppgaver eller skal reise bort (ferie). Avlastning er en lovbestemt rettighet og er vederlagsfri. Vi har beregnet vårt behov for korttidsplasser i planperioden ut i fra anbefalt norm 2,75 senger pr. 100 innbygger over 80 år. Dette gir behov for minimum 44 senger fordelt på avlastning, korttid, rehabilitering, habilitering og palliasjon. Det planlegges følgende lokalisering og differensiering av korttidsplasser i institusjon: Iddebo sykehjem 19 korttidsplasser Halden sykehjem: 24 korttidsplasser tillagt en avdeling Solheim senter demens: 4 korttidsplasser til avlastning/ observasjon for personer med demensdiagnose Akutt / utredning - observasjonssenger Disse plassene er korttidsplasser i institusjon og er tiltenkt hjemmeboende som har et akutt oppstått behov for vurdering av helsemessig tilstand med tanke på medisinske og/ eller pleiemessige tiltak. Disse plassene legges til rehabiliteringsavdelingen i 5 etasje ved Halden sykehjem. Utredningssengene skal utgjøre 10 av til sammen 20 plasser. Disse plassene vil komme i tillegg til de definerte 44 korttidsplassene Avlastning flere alternativ Avlastningsplass vil som nevnt tilbys hjemmeboende der pårørende trenger avlastning eller skal reise bort (ferie). Det er foreslått at også dette tilbudet differensieres etter omsorgsnivå. Brukere uten store hjelpebehov kan tilbys avlastningsplass i omsorgsbolig alternativt til institusjonsplass. Det er planlagt 6 til 8 sosiale trygghetsplasser i omsorgsboliger Langtidsplasser Følgende sykehjem legger tilrette for opphold over 60 dager på bakgrunn av enkeltvedtak, -Halden sykehjem, Solheim senter, Karrestad, Iddebo sykehjem. På landsbasis og for Halden er gjennomsnittelig langtidsopphold på 2 år. Disse plassene vil derfor i liten grad være indikator for sirkulasjonsfaktor i institusjonstjenesten. Behov for nye institusjonsplasser og eventuelt nye prosjekter planlegges i 2010, mens investering skjer innenfor planperioden

73 Intermediære og palliativ/lindrende plasser ved Halden sykehjem Det er tilrettelagt 6 palliative senger ved Halden sykehjems 4 avdeling. Disse plassene er forbeholdt pasienter som krever tett medisinsk og pleiemessig oppfølging på grunn av alvorlig sykdom. Halden kommune avviklet i 2008 et samarbeidsprosjekt med sykehuset Østfold vedrørende intermediære pasienter. Dette dreide seg om pasienter med kroniske lidelser og hyppige innleggelser for medisinsk behandling. Erfaringen var at palliative og intermediære tiltak representerte flere sammenfallende faglige og ressursmessige utfordringer. Samhandlingsreformen indikerer samhandling om intermediære tiltak der kommunene får overført nye oppgaver. Dersom Halden kommune skal etablere tilsvarende tiltak, vil vi dra nytte av de erfaringer som er gjort. Det foreslås å samordne intermediære plasser med palliative plasser og tilrettelegge ca.24 senger ved 4. avdeling. Nye signaler fra myndighetene er at slike tiltak først vil initieres fra For Halden kommune er det derfor innenfor planperioden aktuelt å legge klare føringer for en slik utvikling Utredningsplasser - demens Det har vært diskutert hvordan behovet for utredning av demens best kan ivaretas. Det er primært fastlegene som har utredningsansvar. Ved tvil om diagnose og behov for grundigere observasjon og test, kan utredning skje ved å benytte korttidsplass ved Solheim senter. Det er foreløpig avsatt 4 plasser til korttidsopphold ved Solheim Utrednings/ambulerende team hjemmebaserte kartleggingsteam Kartlegging av brukerbehov foretas av kartleggingssykepleiere på enhetene. For at kartlegging og vedtaksprosessene i alle saker skal bli av god kvalitet og sikre en forvaltning etter BEON prinsippet, må det ligge til grunn en fast struktur, også med tverrfaglige prosesser. Brukeren skal vurderes i forhold behov og ressursinnsats, og i forhold til rett omsorgsnivå i omsorgstrappa. Det er nødvendig å ha faste personer som utfører, og at de blir gode på denne jobben. Det tverrfaglig ambulerende team skal i tillegg bidra overfor hjemmebaserte tjenester med høy, spesialisert faglig kompetanse. Den skal være en støttende tjeneste, finne rett omsorgs- og behandlingsnivå ved behov for tiltak. Denne prosessen skal gjelde i alle deler av tjenesten Omsorgsboliger Det vil i planperioden være viktig å differensiere og sette utgangsstandard for de tjenester som tilbys i omsorgsboligene med heldøgnsomsorg. Det skal avklares hvilke omsorgsnivå som skal ligge til grunn for tildelings av leilighet. Endringer i behovet skal i utgangspunktet ikke bety en overføring av brukere til et høyere omsorgsnivå, - det vi si institusjonsplass. Det skal ved å forflytte personellmessige ressurser kunne tilrettelegges for en livsøpsbolig. Det er likevel noen kriterier som kan gi grunnlag for en vurdering av institusjonsplass, - medisinske tilstander som krever kontinuerlig og tett oppfølging og demente pasienter som trenger tettere og tryggere rammer enn det kan tilrettelegges for i de store omsorgsboligkompleksene. Målet er at omsorgsboligene må tilpasse sin drift i forhold til målgruppenes sammensetning og behov. 73

74 Hagegata/Vaterland omsorgsboliger - målgrupper - Brukerne har et kartlagt behov for omsorg, pleie og for trygghetstiltak - Tjenesten reguleres via enkeltvedtak - Brukeren kan ikke ha medisinsk kompliserte tilstander med høyt oppfølgingsbehov eller være behandlingstrengende og urolige demente Søsterveien omsorgsboliger målgrupper - Brukerne har et kartlagt behov for omsorg, pleie og for trygghetstiltak - Tjenesten reguleres via enkeltvedtak - Brukeren kan ikke ha medisinsk kompliserte tilstander med høyt oppfølgingsbehov eller være behandlingstrengende og urolige demente Brygga omsorgboliger målgrupper Brygga omsorgsboliger er via tilskudd tilrettelagt spesielt også for disse målgruppene: - Flyktninger, bosetting av nye flyktninger, sosialt og økonomisk vanskeligstilte, brukere med problematikk knyttet til rus og psykiatri, unge funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede og eldre med bistandsbehov. - Brukerne har et kartlagt behov for omsorg, pleie og for trygghetstiltak - Tjenesten reguleres via enkeltvedtak - Brukeren kan ikke ha medisinsk kompliserte tilstander med høyt oppfølgingsbehov eller være behandlingstrengende og urolige demente Innspill og tiltak i forhold til omsorgsboligene med heldøgns omsorg - Det er foreslått å vurdere den kommunale tilsynslegefunksjonen og tilrettelegge legetjenester som et styrkende tilbud. Dette ses i sammenheng med at brukergruppene i omsorgsboligene etter hvert får større behov for oppfølging på grunn av mer omfattende helseproblemer. Prinsippet om livsløpsbolig og den skisserte forskyvning av brukere i omsorgstrappa og en sterkere differensiering, er grunnlag for en slik vurdering. - For å oppnå målsettingen i Aktiv omsorg (St.meld.nr.25), vil tjenestene tilrettelegge for mer sosial aktivitet i boligkompleksene. Varierte dagaktiviteter / tilbud til enkelte og grupper blir et viktig tiltak. Mange driftssteder har allerede stor aktivitet, men det er ønskelig med en sterkere koordinering og utvikling av tilbudene. Ikke minst vil en godt koordinert samhandling med frivillige lag og organisasjoner være viktig for å kunne styrke det forebyggende arbeidet og øke bevisstheten om laveste nivå i omsorgstrappa. - Sosial avlastning Det er planlagt 6 til 8 sosiale trygghetsplasser i omsorgsboligene. Det betyr at brukere med lavere omsorgsbehov kan få tilbud i bolig alternativt til institusjon Boliger til personer med utviklingshemming Når det gjelder boliger til personer med utviklingshemming, vil det i planperioden utredes nærmere hvordan denne tjenesten eventuelt kan samordnes i alternative boformer. I dag er disse samlokalisert 74

75 fire og fire og er spredd geografisk. Muligheten for å samordne med andre brukergrupper, - eventuelt i større komplekser vil bli vurdert. Dette følger trenden på nasjonalt plan. Bo - og aktivitetstilbud skal også ses på i sammenheng Tiltak Ti nye plasser til rehabiliteringsavdelingen Opprette ti plasser ved rehabiliteringsavdelingen til akutt / utredning observasjonssenger (2010) Ca. 44 plasser til kortidsopphold Det defineres ca. 44 plasser til kortidsopphold i institusjon (2010) Iddebo sykehjem 19 korttids Halden sykehjem: Rendyrke en avdeling 25 plasser Solheim senter demens: ca. 4 senger Avlastning/Observasjonssenger demens. Disse plassene kommer i tillegg til det planlagte antall da de er knyttet til diagnosegruppe Sosiale trygghetsplasser Det opprettes 6 til 8 Sosiale trygghetsplasser i omsorgsboliger.(2010) Plasser til intermediær og palliativ/lindrende tiltak Det legges til rette for til sammen 24 plasser til intermediær (2012) og palliativ/lindrende tiltak (2010) ved 4. avdeling ved Halden sykehjem Ambulerende utrednings- og kartleggingsteam Det opprettes et tverrfaglig ambulerende utrednings- og kartleggingsteam (2010) Konkretisering av omsorgsnivå for boliger med heldøgnsomsorg I tråd med ny organisering etter modell omsorgstrappa, konkretiseres omsorgsnivå for de ulike boligene med heldøgnsomsorg. (2010) Tilsynslegeordningen ved omsorgsboligene Det vurderes og fastsettes behov for tilsynslegeordning ved omsorgsboligene. (2010) Iverksette tilsynslegeordning og samordne ressursene (2011).Fastsette behov for sykehjemslegehjemler og ansette sykehjemslege (2010) Dagsentertilbudene Driften ved Solheim senter styrkes med 0.75 årsverk i Det initieres et prosjekt i forhold til nybygg ved Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter i Sykehjem og boliger Det igangsettes prosesser for nye framtidige byggeprosjekter sykehjem og boliger i tråd med de behov som er skissert. Prosjektene skal tilrettelegges for et fleksibelt tjenestetilbud for differensierte 75

76 målgrupper. Blant annet vil boliger/boformer til gruppen psykisk utviklingshemmede og til ungdommer med spesielle behov som skal etablere seg i egen bolig utredes nærmere i Prosjektene utvikles i nært samarbeid med Husbanken og søkes fullfinansieres med tilskudd og lån fra Husbanken. I perioden vil uhensiktsmessig trygdeboliger/andre boliger fortløpende fristilles for salg ved ledighet. Det vil også tilrettelegges for at beboere kan kjøpe sin leilighet etter takst, der det er hensiktsmessig. Finansieringen vil da kunne skje via Husbankens lån og tilskuddordninger. (2010) Det innføres ny organisasjonsmodell og samordnes tjenester Det innføres en ny organisasjonsmodell og samordnes tjenester i løpet av

77 7 Plan for forebyggende folkehelsearbeid i Halden kommune Det er en etablert sannhet at det er bedre å forebygge enn å reparere. Allikevel settes de fleste ressursene i samfunnet vårt inn på reparasjon og ikke forebygging. Slik er det også i Halden. Temaet for denne planen er hvordan Halden kan gjøres til en foregangskommune når det dreier seg om å forebygge folkehelseproblemer. Folkehelse handler om befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Følgelig kan folkehelsearbeid defineres som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer helse og trivsel, forebygger sykdom, skade og lidelse, og som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelse er derfor et vidt begrep som strekker seg langt ut over det som tradisjonelt har vært omfattet i helsebegrepet og helsearbeid. Det dette gir en indikasjon på er at løsninger på folkehelseproblemer må søkes i et bredt og tverrsektorielt samarbeid, der også lokalsamfunnet involveres. Planen er disponert som følger. I kapitel 1 argumenteres det kort for at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å drive med forebyggende helsearbeid. I kapitel 2 gis det eksempler på utfordringer Halden har der det er sannsynlig at en forebyggende innsats kan lønne seg på både kort og lang sikt. I kapitel 3 skisseres noen av grunnene til at forebyggende folkehelsearbeid ofte blir nedprioritert. I kapitel 4 presenteres et forslag til hvordan Halden kan bli en forebyggende kommune ved at folkehelsearbeidet organiseres hensiktsmessig, og ved at Halden kommune benytter seg av de mulighetene folkehelsepartnerskapet med fylkeskommunen gir. I kapitel 5 oppsummeres utfordringene knyttet til å få til et effektivt forebyggende helsearbeid og det gis en rekke konkrete anbefalinger. Hovedkonklusjonen er at mulighetene til å få til et godt forebyggende folkehelsearbeid er til stede dersom organiseringen er hensiktsmessig og det er mulig å heve seg over den snevre og innarbeidede tilnærmingen som hittil har preget folkehelsearbeid. 77

78 7.1. Lønner det seg å arbeide forebyggende? Det er svært mye forskning som konkluderer med at gode forbyggende tiltak på sikt har god til svært god lønnsomhet. For eksempel Bremnes m. fl. (2006), i en undersøkelse av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av ferdighetsstimulerende førskoletiltak, og der en lang rekke forskningsresultater sammenfattes, konkluderer med at det for hver krone investert i ferdighetsstimulerende førskoletiltak vil være brutto gevinster på 1,4 4,5 kroner, altså en avkastning på 40 til 350 prosent 2. Også innen feltet ungdomskriminalitet er det gjennomført meta-undersøkelser over den relative effekten av programmer og tiltak. Konklusjonen er også her at gode tiltak og tidlig intervenering gir høy samfunnsmessig avkastning på sikt (Sherman et al 1997). Forebyggende tiltak rettet mot barn står i en særstilling fordi fordelene og gevinstene gjerne er større jo lavere ned i aldersgruppene man kommer. Imidlertid kan forebyggende tiltak rettet mot mange aldergrupper være lønnsomme, også for kommuneøkonomien. Tiltak rettet mot eldre, som helsestasjon for eldre, aktivitetstilbud, og ulykkesforebygging, er tiltak det høyst sannsynligvis vil være lønnsomt for kommunen å gjennomføre. Det er selvfølgelig ikke slik at et hvert tiltak vil ha positive effekter, eller at effekten av alle tiltak vil være like god. Etter hvert har vi på mange områder imidlertid også mye kunnskap om hvilke forebyggende tiltak som faktisk er gode. Et eksempel på en presentasjon av slik kunnskap er rapporten om forebyggende innsatser i skolen som ble utgitt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet i 2006 (Nordahl m. fl. 2006), og som tar for seg programmer for forebygging av problemadferd og utvikling av sosial kompetanse, samt forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen. Rapporten gir en klar oversikt over hvilke programmer som har god effekt, og under hvilke forutsetninger dette skjer. Dette er kunnskap vi raskt kan nyttiggjøre oss også i Halden kommune. Tilsvarende arbeider Østfoldhelsa aktivt med å kartlegge effektive tiltak. Svaret på spørsmålet om hvorvidt det lønner seg å arbeide forebyggende må være et klart ja, under forutsetning av at man støtter seg til forskning på området om hvilke tiltak som faktisk er gode og effektive. Det som kan problematiseres er hvorvidt det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt også kommer kommuneøkonomien til gode, eller om det er det kommunale forvaltningsnivået som skal finansiere innvesteringene på dette området Hva kan forebygges i Halden? Påstanden i denne planen er at vi i Halden har en lang rekke samfunnsmessige problemer som vi best kan møte med offensive og forebyggende tiltak, og at det vil være store samfunnsøkonomiske gevinster, og i mange tilfeller også svært mye å hente for kommuneøkonomien, ved forebyggende arbeid. Det er flere områder som peker seg ut. Det demografiske fenomenet som gjerne refereres til som eldrebølgen vil etter hvert føre til et økt behov for pleie- og omsorgstjenester i befolkningen. Dette er fordi vi får flere eldre, og flere eldre som lever mange år etter pensjonsalderen. Det er klart at det for samfunnet, kommunen, og enkeltindividet, vil være svært store gevinster forbundet med å holde hjelpe- og omsorgsbehovet for denne gruppen på et så lavt nivå som mulig. 2 Dette er et forsiktig anslag. Forfatterne av rapporten tror de reelle gevinstene ligger enda høyere. 78

79 Et annet område der Halden har problemer er ungdomskriminalitet der innvandrerungdom er særlig belastet. Bakgrunnen er ofte fattigdom og en vanskelig sosial bakgrunn. Handlingsplan mot ungdomskriminalitet beskriver hvordan tidlige tiltak kan redusere ungdomskriminaliteten. For eksempel er det erfaring for at en styrkning av den oppsøkende delen av helsevesenet gir en kriminalitetsforebyggende effekt på sikt. Halden, og Østfold generelt, gjør det dårlig på nasjonale skoleundersøkelser. I tillegg er det et høyt frafall i videregående skole og det er få som tar høyere utdanning. Lav utdanning gjør mange sårbare i økonomiske nedgangstider, og vil kunne føre til et behov for større sosiale utbetalinger fra Halden kommunes side. Tiltak som retter seg mot de faktorene som gjør at unge ikke mestrer utdanningsløpet tilfredsstillende vil kunne gi store samfunnsøkonomiske gevinster over tid. Tall fra Ungdomsundersøkelsen 2007 viser at mobbing på ungdomsskolene i Halden ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Ca. 4 % oppgir å bli ofte mobbet eller plaget av andre elever. Selv om tallet sett i forhold til landsgjennomsnittet ikke er spesielt foruroligende, er mobbingen allikevel alvorlig for den det gjelder. Fra barnetrinnet mangler vi gode tall, men erfaringsmessig er det slik at det er mer mobbing på barne- enn på ungdomstrinnet. Her vil deltakelse i anti-mobbe programmer kunne gi gode resultater, og dessuten bidra til at kommunen oppfyller sine forpliktelser etter opplæringsloven. Det er flere enn tidligere som sliter med psykisk helse-relaterte lidelser, og økningen gjelder særlig barn og unge. Vi har få eller ingen tiltak rettet mot innvandrerdelen av befolkningen, selv om det er grunner til å tro at den psykiske helsetilstanden for denne gruppen er dårligere enn ellers i befolkningen. Tidlig intervenering, for eksempel ved etableringen av et familiens hus for på et tidlig tidspunkt avdekke hjelpebehov vil kunne ha stor effekt. Det er stadig flere som lider av livsstilsrelaterte sykdommer, og helseforskjeller mellom sosioøkonomiske grupper, etniske grupper, og kjønn øker. Særlig utsatt for helseplager er de svakeste gruppene i samfunnet. Brede, forebyggende tiltak vil kunne avhjelpe dette. Oppramsningen kunne fortsettes, men poenget er at det er mange områder der man vet at forebyggende tiltak kan gi store gevinster, men der en allikevel ikke i tilstrekkelig grad evner å sette i gang konkrete tiltak. Kunnskapen er der, men ikke evnen. Påstanden her er at dette i høy grad skyldes historiske og organisatoriske faktorer Hvorfor blir forebyggende folkehelsearbeid nedprioritert? I St. meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge vises det til at det lokale folkehelsearbeidet ofte er prosjektbasert og tilfeldig, og at det generelt er mangel på systematikk, kontinuitet og langsiktighet i arbeidet. I hvert fall en årsak til dette er at tradisjonelt helsearbeid retter seg mot sykdommer og symptomer og ikke mot bakenforliggende forklaringsvariabler. Folkehelse har derfor blitt sett på som helsesektorens ansvar alene, både av dem som arbeider i helsesektoren selv, og i andre sektorer. Erfaringer har vist at satsinger forankret i det lokale helsesystemet, frikoblet fra det øvrige kommunale systemet, ofte blir liggende på siden av ordinær virksomhet. Det nye folkehelsearbeidet passer ikke inn i det organisatoriske apparatet som er bygget opp for å håndtere tradisjonelle sykdommer. Med det nye folkehelsebegrepet rettes fokus mot alle samfunnssektorer som har eierskap til faktorer som påvirker folkehelsen, og det kreves en helt annen type av tverrsektorielle løsninger. Selv om 79

80 målet er bedre helse i befolkningen, må det forebyggende arbeidet finne sted på alle samfunnsområder; og i kommunen løses i samarbeid mellom alle sektorer, ikke bare helse- og omsorgssektoren. Et eksempel fra Halden kan brukes som case-studie på hvordan og hvorfor folkehelsearbeid ofte er vanskelig å gjennomføre. I Halden ble det rundt årtusenskiftet gjennomført et omfattende prosjektarbeid med deltakelse fra både folkevalgte og næringslivet. Målet med prosjektet var å gjøre Halden til en tryggere kommune og å søke om å bli godkjent i Verdens helseorganisasjons nettverk Safe Communities. Imidlertid gikk arbeidet i stå ved overgangen fra prosjekt til ordinær drift. Siden arbeidet ikke ble definert til kommunens kjerneoppgaver, og siden det stort sett bare var helsesektoren som følte eierskap for prosjektet, var det lett å kutte i trange økonomiske tider. Selv om noen tiltak kom i gang, ble det til slutt aldri sendt noen søknad om å bli en trygg kommune Følg Østfoldhelsas strategier! Folkehelse er et veldig bredt felt og det finnes derfor også mange forskjellige mulige tilnærmingsmåter. Med bakgrunn i de problemene som ble skissert i forrige kapittel synes det fornuftig å ta utgangspunkt ikke bare i folkehelse som sådan, men også å ta høyde for de problemene vi har hatt til nå med å implementere folkehelsetiltak. Dessuten bør vi som kommune følge statlige føringer og anbefalinger. Folkehelsepolitikkens overordnede mål i Norge er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet, og reduserte sosiale forskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper, etniske grupper og mellom kvinner og menn. St. meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge og St. meld. nr. 20 ( ) Nasjonal Strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Den enkleste måten å få dette til på er ved å tenke nytt i forhold til organisering, og å ta konsekvensen av at vi har inngått en forpliktende partnerskapsavtale med Østfoldhelsa og benytte oss av fordelene og kunnskapen ved dette samarbeidet. Ved en hensiktsmessig organisering unngår vi at folkehelsearbeidet stopper opp slik det har gjort flere ganger tidligere, og ved å benytte oss av den kompetansen som er bygget opp i fylkeskommunen sikrer vi oss at vi følger opp statlige føringer, samtidig som vi får en gjennomtenkt og gjennomprøvd metodikk for effektiv folkehelsejobbing. Både når det gjelder det organisatoriske og når det dreier seg om å etablere et systematisk og godt folkehelsearbeid finnes kunnskapen allerede. Organisering. Erfaringer fra fylker og kommuner som lykkes med forebyggende folkehelsearbeid, kjennetegnes ved at arbeidet er godt forankret politisk og administrativt i overordnede plansystemer. Nettopp fordi folkehelse ikke passer inn i den tradisjonelle kommunale organisasjonsformen er denne forankringen avgjørende for at arbeidet skal lykkes. Et hvert felt som ikke tilhører kjerneaktivitetene i en organisasjon vil lett bli nedprioritert ved ressursknapphet, også selv om alle er enige om at feltet er viktigere enn mange av aktivitetene som faktisk blir opprettholdt. For et felt som folkehelse betyr dette rent konkret at kommunestyret bør ta en bevisst beslutning på at det skal jobbes med folkehelse, og at de administrative topplederne i kommunen involveres direkte, for eksempel som deltakere i en styringsgruppe. Dessuten må viktigheten av forebyggende folkehelsearbeid vektlegges tydelig i samfunnsdelen av kommuneplanen og i de forskjellige sektorielle delplanene. For at dette skal ivaretas må Folkehelsekoordinatoren også være aktiv i planarbeidet. Det er nødvendig at det ansettes en egen folkehelsekoordinator som skal drive arbeidet. Tverrsektorielt arbeid er ofte ensbetydende med at ingen føler ansvar. På samme måte som en prosjektleder må en folkehelsekoordinator kunne arbeide på tvers av sektorer og avdelinger. For at folkehelsekoordinatoren skal få gjennomslag for sitt arbeide må vedkommende også ha en viss status i organisasjonen. Slik status kan oppnås ved de krav som stilles til personen som skal inneha stillingen; 80

81 et høyt lønnsnivå, organisasjonsmessig plassering av stillingen (helst i rådmannens stab), og eget budsjett til løpende utgifter. Helst bør vedkommende kunne legge frem forslag i forberedende utvalgsmøter på eget initiativ, men i samråd med styringsgruppen. Halden kommune er en liten organisasjon i forhold til oppgavene den er pålagt. Hvert tjenesteområde vil derfor føle ressursknapphet overfor oppgavene som skal utføres, og en kan ikke forvente resultater hvis folkehelse uten videre legges til rutineoppgavene. Østfoldhelsas strategier. Som kapitelet om utfordringer i Halden viser har vi mange utfordringer, men også mange muligheter til å sette i gang konkrete tiltak som kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster på sikt. Mange gode enkelttiltak kan og bør settes i verk. Selv om det legges en fornuftig organisatorisk ramme rundt folkehelsearbeidet må en allikevel ta tak i innholdet i folkehelsearbeidet. Det mest nærliggende er at Halden kommune tar utgangspunkt i Østfoldhelsas arbeid. Sekretariatet i Østfoldhelsa har over flere år arbeidet med hvordan folkehelse beste kan fremmes og har kompetanse på dette området. Selv om en kan tenke seg flere tilnærmingsmåter virker det derfor fornuftig å benytte seg av denne kompetansen. Målet for folkehelseprogrammet generelt er å redusere den totale risikobelastningen vi utsettes for og vise at helsefremmende arbeid gir positive resultater for den enkelte og samfunnet. For å få til dette følger Østfoldhelsa blant annet strategiene Levende Østfold, Trygge Østfold og Sunne Østfold. Felles for alle strategiene er en metode bestående av syv steg: 1. Kartlegging. 2. Fastsettelse av mål. 3. Lokale aktivitetsplaner. 4. Gjennomføring. 5. Evaluering. 6. Justering av aktivitetsplanen. 7. Overføringer av erfaringer og anbefalinger om videreføring. Et viktig poeng er at arbeidet skal være fakta- og kunnskapsbasert, og at tiltak eller aktiviteter kontinuerlig skal evalueres i forhold til fastsatte mål. Tiltak som ikke er effektive må justeres eller eventuelt fjernes. Ved samarbeidet med Østfoldhelsa er man med på å bygge opp en kunnskapsbase om hvilke tiltak som fungerer og under hvilke forutsetninger. På den måten legges grunnlaget for et stadig mer effektivt folkehelsearbeid. Det er dessuten et poeng at folkehelse ikke bare er det offentliges ansvar; lokalsamfunnet skal også involveres. I denne planen foreslås det at strategien Trygge Østfold brukes som en innfallsport for å bygge opp et velfungerende forebyggende folkehelsearbeid i Halden kommune. Fordelene med dette valget er at strategien har vist seg å gi lett synlige resultater innen en relativt kort tidsramme. I tillegg kan man bygge på deler av det store og grundige arbeidet som allerede er lagt ned i forbindelse med prosjektet Trygge Halden. Metoden består som sagt av syv steg og vil for strategien Trygge Østfold kunne se ut som følger. 1. Kartlegging. Skade- og ulykkesfeller i bo- og nærmiljø samt skadeomfang kartlegges med utgangspunkt i en sjekkliste. Skadeomfanget baseres på tall fra Østfold Skaderegister og andre datakilder. 2. Fastsettelse av mål. Med utgangspunkt i kartleggingen fastsettes en rekke lokale mål. Det må være mulig å kontrollere at målene er nådd. 3. Lokale aktivitetsplaner. Det lages aktivitetsplaner som beskriver tiltakene som skal settes i verk 81

82 4. Gjennomføring. Gjennomføringen av de forskjellige tiltakene prioriteres på lik linje med andre arbeidsoppgaver i kommunen. 5. Evaluering. Det foretas en kontinuerlig evaluering av at tiltak settes i gang og virker etter hensikten. Det etableres rapporteringsrutiner som sikrer at skader, ulykker og andre forhold som har betydning for trygghetsskapende arbeid blir registrert på en måte som gjør at de kan brukes i forebyggende og helsefremmende arbeid. Samtidig må det lages rutiner som sikrer at lønnsomheten av denne innsatsen kan vurderes og dokumenteres. 6. Justering av aktivitetsplanen. Planen justeres om nødvendig på bakgrunn av resultatene fra evalueringen. 7. Overføring av erfaringer og anbefalinger om videreføring. Informasjon om resultatene og hvordan de er oppnådd spres til andre gjennom fagtidsskrifter, deltakelse på konferanser og via media. Resultatene danner også grunnlaget for vurderingen om i hvilken form folkehelsearbeidet skal anbefales videreført. Strategien angir en rekke mulige innsatsområder og aktiviteter som dekker hele livsløpet. For eksempel: Trygge barn i hjem og nærmiljø a) Gjør informasjon, sikkerhetskompetanse og sikkerhetsartikler tilgjengelig for foreldre og ansatte som har med barn å gjøre. b) Arranger førstehjelpskurs for småbarnsforeldre. c) Sikre trygge lekeplasser og trafikkområder i nærmiljøet. d) Foreta kvalitetssikring av helsestasjonens sikkerhetsarbeid. e) Organiser Familiens sykkeldag. Trygg barnehage a) Etabler gode rutiner for skaderegistrering og bruk av skadedata (også i skole). b) Organiser gåtrening i trafikken. c) Foreta demonstrasjoner av sikkerhetsartikler og ha sikkerhet som tema i årlig foreldremøter. d) Organiser førstehjelpskurs for barnehageansatte Trygg skole a) Legg inn all skadeforebyggende innsats i undervisningsplanen slik at det sikres rutiner og kontinuitet i arbeidet (skolevei, sykling, hjelm, nærmiljø, refleks, patrulje, buss, følgesvenn, giftige sopper og planter, brann.). b) Sett i gang gå-til-skolen tiltak slik at barn får naturlig mosjon. c) Organiser egne sikkerhetsuker på skolene. d) Engasjere barna til å delta aktivt i sikkerhetsaktviteter (bilbeltetelling, hjelmtelling og lignende). Trygge idrettslag (her hører alle utøvere, trenere, og ledere til målgruppen) a) Skaderegistrering. b) Kurs og opplæring av trenere og ledere i førstehjelp og utstyr. 82

83 c) Se trygghet og idrett i sammenheng med kommunens planer (idrett og friluft, retningslinjer for tilskudd). d) Alternativ dugnad: Foreldreinnsats for tryggere fritid, refleksorientering, sykkelorientering, transportspolicy til trening/ kamp/ arrangementer. e) Etablering av en idrettens trygghetspris. Trygg ungdom a) Rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid (etter modell av SLT = samordning av lokale tiltak). b) Bedre bruk av tilgjengelig kompetanse (for eksempel PPT og skolehelsetjenesten) for å forebygge mobbing og selvmord. Målgruppe: Lærere og foreldre i ungdomsskole/ videregående. c) Trafikkatferd øves i forskjellige opplegg (TT, undervisning, øvelser, temadager). d) Foreldrekontrakter. e) Lærlinger på kurs om trafikkultur og jobbkjøring. f) Glattkjøringskurs til foreldre med ungdomsskoleelever som passasjerer. Trygge eldre i hjemmet, i nærmiljøet, i trafikken, på sykehjemmet a) Rutiner for registrering og forebygging av fall i sykehjem og hos hjemmeboende med hjelp fra hjemmetjenesten. b) Medisinering sett i forhold til falltendens. c) Fysisk aktivitet: 55+, seniortrim og dans, gågrupper, stavgang, svømming. d) Strøsandtiltak. e) Opplæring av ansatte i hjemmetjenesten i brann- og fallforebyggende samt voldsforebyggende arbeid for praktisk bruk i det enkelte hjem, i sykehjem. f) Informasjonstiltak til målgruppa (i grupper, i det enkelte hjem m.v.) fulgt opp av praktiske tilbud (sikkerhetsartikler). g) Sikkerhetsuke på eldresenteret. h) Tilbud om Sikkerhetskurs 65 + (Vegvesen, NAF, kjøreskoler..). i) Brannforebyggende tiltak. j) Feieren en samarbeidspartner innen forebygging av brannskader og ulykker. En god del av disse aktivitetene har vi allerede, men ved å følge Østfoldhelsas opplegg får vi en bedre ramme rundt arbeidet vi skal gjøre og sikrer en bedre systematisk oppfølging Konklusjon Det er store samfunnsøkonomiske gevinster ved å arbeide forebyggende. På en lang rekke samfunnsområder kan det lønne seg å satse på forebyggende folkehelsearbeid i Halden. Utfordringen for kommunen ligger i at folkehelsearbeid stiller krav til en tverrsektoriell tilnærming som ikke passer inn i kommuneorganisasjonen slik den ser ut i dag. Hvis Halden kommune skal lykkes i en ambisiøs satsing på forebyggende helsearbeid er følgende elementer viktige: - Det må ansettes en Folkehelsekoordinator i fast og full stilling. 83

84 - Satsingen på folkehelse bør forankres i planverket. - For å symbolisere at folkehelse er en tverrsektoriell oppgave bør avdelingene dele på utgiftene knyttet til å opprette folkehelsekoordinatorstillingen. - Vi bør begynne med å utvikle områder der det fort kan vises til resultater - Vi må få til et tett samarbeid med Østfoldhelsa og benytte oss av dets kompetanse. Det siste punktet er viktig fordi vi ved å knytte arbeidet vårt tett opp mot Østfoldhelsa sikrer at nasjonale føringer følges opp. Dermed øker også sjansen for å få tildelt ekstra midler. Dessuten får vi en klar struktur og metode for hvordan arbeidet skal gjennomføres, og en kunnskapsbasert tilnærming til folkehelsearbeidet der vi nyttiggjør oss nasjonale erfaringer og kompetanse. Dette betyr også at vi får et mye bedre grunnlag for å foreta evalueringer: Hvor flinke er vi; hva og hvordan kan vi bli bedre, hvilke samordningsproblemer mellom enhetene finnes? 84

85 8 Helsetjenester Området helsetjenester er i denne sammenheng definert til å omfatte legetjenestene, de private fysioterapitjenestene og de samfunnsmedisinske tjenestene. Det foreligger i dag ingen aktuelle delplaner eller sektorplaner for dette området i Halden. Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47, ) som ble lagt frem av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen i juni 2009, vil imidlertid kunne få konsekvenser for de tjenestene som er omtalt i dette kapittelet, selv om det er foreløpig er høyst usikkert hva som kommer ut av stortingsmeldingen. Helsetjenestene inngår som en del av virksomheten i Forebyggende enhet. Enheten ledes av kommuneoverlegen og omfatter i dag legetjenesten, inklusive legevakten, psykiatritjenesten, helsesøstertjenesten, familiesenteret og barneverntjenesten. Kommuneoverlegen er i tillegg kommunens medisinskfaglige rådgiver og har det faglige ansvar for de samfunnsmedisinske oppgaver kommunen er tillagt i lovverket så som miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap. I dette kapittelet omtales legetjenestene og de samfunnsmedisinske tjenestene. Sentralt lovverk i denne sammenheng er Lov om helsetjenesten i kommunene av 1.januar 1984 hvor det fremgår at kommunens helsetjeneste skal fremme helse, forebygge sykdom, diagnostisere og behandle sykdom, skade eller lyte, samt gi hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner. For å løse disse oppgavene skal kommunen sørge for en rekke deltjenester, deriblant allmennlegetjeneste, herunder en fastlegeordning, legevaktordning, fysioterapitjeneste og medisinsk nødmeldetjeneste (jf. 1-3). Hverken i loven eller i tilhørende forskrifter sies det noe om omfanget av tjenestene ut over at tilbudet skal være forsvarlig. I loven pålegges også kommunen å ansette en eller flere kommuneleger som skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Kommunelegen skal være medisinsk-faglig rådgiver for helsetjenesten (jf. 3-5) Allmennlegetjenesten Status Halden hadde pr. 1.januar 2010 til sammen 25 fastleger med pasienter på listene. Det var ledige listeplasser fordelt på 11 leger. Opprettelse av fastlegehjemler er kostnadsfritt for kommunen, men må godkjennes av staten. 22 av fastlegene driver privatpraksis etter avtale med kommunen, 3 av fastlegene er ansatt i kommunen på fast lønn. Disse arbeider sammen med turnuslegen ved Kommunelegekontoret. Det er 7 kvinnelige og 18 mannlige fastleger. Flere av fastlegene er rundt 60 år og det må forventes en rekke utskiftninger de nærmeste 5-10 år. Kommunen har gjennom flere år tatt i mot én turnuslege, men er nå ved to anledninger pålagt av staten å ta i mot to turnusleger. Dette medfører utfordringer i forhold til tilrettelegging av egnet arbeidsplass, samt påfører kommunen en merkostnad på rundt kr på årsbasis. 14 av fastlegene har i tillegg til sin allmennpraksis lønnet deltidsstilling i kommunen som tilsynslege, helsestasjonslege o.l. De fastlønnede fastlegene ved Kommunelegekontoret er tillagt flere kommunale arbeidsoppgaver enn de øvrige fastlegene. Kommunen har ansvaret for helsetjenestene i det nye fengselet i Halden (staten refunderer utgiftene). Behovet for legetjenester er beregnet til ca. 1,7 årsverk som må være på plass ved fengselets oppstart våren

86 Fastlegene inngår i en beredskapordning som dekker behovet for øyeblikkelig legehjelp på dagtid for pasienter som ikke får tak i fastlegen eller ikke har fastlege i Halden. Ordningen administreres av legevakten. Fastlegene har dannet egne kollegagrupper hvor legene dekker opp for hverandre ved fravær Utfordringer i planperioden Antall ledige listeplasser hos fastlegene har i perioder ligget lavt og vært begrenset til et fåtall leger. Dette gir pasientene liten reell valgmulighet ved ønske om å bytte lege. Andelen kvinnelig fastleger er snaue 30 % samtidig som stadig flere kvinner ønsker kvinnelig fastlege. Ordningen med små pålagte kommunale deltidsstillinger som tilsynslege i eldreomsorgen, helsestasjonslege o.l. har klare ulemper. Oppgavene blir fordelt på mange leger, noe som vanskeliggjør utvikling av enhetlige og sammenhengende tjenester. Det kan også stilles spørsmål ved om det er riktig at noen er pålagt slike oppgaver, mens andre ikke er det. En del pasienter har vanskelig med å få time hos egen fastlege ved behov for rask legehjelp, men problemet varierer fra legekontor til legekontor. Samtidig varierer det hvor godt kollegagruppene fungerer det vil si hvor lett det er å få hjelp av fastlegens vikar når fastlegen er borte. Kommunen har ingen ordning som ivaretar behovet for legehjelp for pasienter som ikke har rett til fastlege (f.eks. fremmedarbeidere og nyankomne asylsøkere), men har behov for legetjenester over tid (behovet for øyeblikkelig hjelp ivaretas av beredskapsordningen/legevakten). Kommunelegekontoret har pr. i dag noe slitte, trange og til dels uhensiktsmessige lokaler. Kontoret har også behov for en daglig leder som kan følge driften tettere enn det kommuneoverlegen har anledning til. Allmennlegerådet har relativt få møter, samtidig som det ikke er oppnevnt et eget samarbeidsutvalg. I følge regelverket skal alle kommuner ha et allmennlegeråd med møteplikt for fastlegene og et samarbeidsutvalg hvor fastlegene og kommunen kan drøfte felles utfordringer. Halden har de senere år ikke hatt et fungerende samarbeidsutvalg. Det legges for øvrig i Samhandlingsreformen opp til en sterkere kommunal ledelse og styring av fastlegetjenesten Legevakten Status Legevakten eies og drives av Halden kommune. Legevakten dekker i tillegg til Halden også Aremark kommune. Aremark betalte for dette i ,0 % og skal fra 2010 og fremover betale 5,5 % av legevaktens netto driftsutgifter. Legevakten er åpen hele døgnet året rundt og er kontaktpunktet for alle tjenester knyttet til behovet for øyeblikkelig helsehjelp, inklusive større ulykker og katastrofer. Legevakten ivaretar også kommunehelsetjenestens kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten i slike situasjoner. Legevakten er bemannet med én sykepleier på hverdager frem til kl. 16 og med én lege og to sykepleiere på hverdager etter kl. 16 og i helgene og på helge- og høytidsdager. Det er mulighet for å kalle inn ekstrapersonell ved behov, men dette er lite benyttet. Over 50 % av fastlegene er fritatt for deltakelse i legevakt på grunn av alder, ansvar for små barn og sykdom. Samtidig som en del av de legene som 86

87 ikke er fritatt, konsekvent bytter bort sine vakter. Mange av vaktene dekkes derfor av en liten gruppe faste vikarer. Legevakten leier lokaler av Sykehuset Østfold i tilknytning til Haldenklinikken. Lokalene er i utgangpunktet godt egnet for formålet, men er noe trange. Det foreligger et pålegg fra Helsetilsynet om ombygging av inngangspartiet for å kunne ivareta personvernet bedre enn tilfellet er i dag. Nærheten til spesialisthelsetjenestene i Haldenklinikken er en klar fordel ved dagens lokalisering. Utstyrsmessig ligger legevakten på linje med øvrige legevakter i fylket. Legevakten hadde i 2008 til sammen legekonsultasjoner. I tillegg kommer konsultasjoner hvor pasientene kun var i kontakt med sykepleier, i de aller fleste tilfellene på telefon. Totalt håndterte således legevakten henvendelser. Tilsvarende tall for 2006 og 2007 var og Folketallet tatt i betraktning lå antall henvendelser i 2007 vel 16 % høyere enn ved legevakten i Indre Østfold og hele 48 % høyere enn ved legevaktene i Moss og Sarpsborg. Legevakten mottar årlig mellom 5 og 10 klager direkte fra pasienter eller via Helsetilsynet. Selv om enhver klage er en klage for mye og skal tas alvorlig, må antallet anses som lite i forhold til det totale antall henvendelser som håndteres i løpet av et år. Legevakten er i tillegg til legevaktsentral også mottak for kommunens ca. 400 trygghetsalarmer. Videre er urinprøvetakingen knyttet til LAR (legemiddelassistert rehabilitering) som et prøveprosjekt sentralisert til legevakten Utfordringer i planperioden Relativt mange pasienter henvender seg til legevakten for problemer som kunne/burde vært håndtert av fastlegene. Resultatet vil i mange tilfeller være dårligere behandling (legen mangler opplysninger om pasientens tidligere sykdommer, ingen mulighet for oppfølging), samtidig som det belaster legevakten unødig. Et mindretall av fastlegene deltar aktivt i legevaktsordningen. Legevakten mister dermed noe av den brede allmennmedisinske kompetansen disse kunne bidratt med, samtidig som belastningen på de legene som går sine vakter øker. Legevaktslokalene er trange med den følge at det lett blir noe kaotisk ved stor pågang. Det gir videre liten mulighet for å utvide virksomheten med nye aktiviteter for å øke inntektssiden og dermed bedre økonomien ved legevakten. Legevakten i Halden dekker en liten befolkning sammenlignet med de øvrige legevaktene i Østfold og er derfor relativt kostbar i drift sammenlignet med disse. 8.3 Legetjenester i pleie- og omsorgstjenesten Status Institusjoner definert som sykehjem er pålagt å ha egen tilsynslegefunksjon. Halden har pr. i dag fire sykehjem med totalt 193 plasser. Tilsynslegefunksjonen dekkes av én sykehjemslege i full stilling og seks fastleger i kommunale deltidsstillinger svarende til 1,12 årsverk med andre ord totalt 2,12 årsverk. Halden sykehjem har vært prioritert i forhold til bruken av legeressurser blant annet ut fra at sykehjemmet har egne palliative senger og rehabiliteringssenger. Det er ingen nasjonal norm for omfanget av tilsynslegefunksjonen ved sykehjem, men i følge KOSTRA var dekningen i 2008 på landsbasis 0,34 uketimer/sykehjemsplass. Halden har pr. i dag en 87

88 dekning på 0,41 uketimer/sykehjemsplass. Det foreligger klare sentrale føringer på at tilsynslegefunksjonen ved sykehjem skal styrkes i årene som kommer. Tidligere hadde en i Halden egne tilsynsleger også ved bofellesskapene. Dette er imidlertid ikke lovpålagt og ordningen ble av økonomiske grunner fjernet våren Unntaket er Bergheim som fortsatt delvis betjenes av lege ved Kommunelegekontoret. Videre er tilsynslegefunksjonen ved Karrestad sykehjem utvidet til også å omfatte Karrestad eldresenter. For øvrig forutsettes det at behovet for legehjelp dekkes av pasientenes fastleger. Sykehjemmene er i dag i stadig større grad belagt med pasienter som krever til dels avansert medisinsk behandling. Det forventes at denne utviklingen vil fortsette i årene som kommer. Dette blant annet med bakgrunn i at pasientene forutsettes raskere tilbake til kommunene etter sykehusopphold (jf. Samhandlingsreformens kapittel om kommunale tilbud før, i stedet for og etter sykehusopphold) Utfordringer i planperioden Ordningen hvor en vesentlig del av tilsynslegefunksjonen dekkes av fastleger i kommunale deltidsstillinger er ikke ideell. Mange leger med små og tildels pålagte deltidsstillinger fører til en fragmentert tjeneste der legenes hovedinteresse ikke nødvendigvis er eldremedisin. Samtidig har det hittil vært vanskelig å rekruttere leger til større sykehjemslegestillinger. Ordningen hvor behovet for legehjelp ved bofellesskapene skal dekkes av pasientenes fastleger, er heller ikke ideell. Pleiepersonalet må forholde seg til mange leger, pasientene er ofte skrøpelige og er vanskelige å få med til legen, samtidig som det er vanskelig å få legen til å komme i sykebesøk. Omfanget av tilsynslegefunksjonen er ved flere av sykehjemmene i Halden for liten i forhold til behovet. Med dagens oppgaver bør en arbeide mot en gjennomsnittlig legedekning ved sykehjemmene i Halden på 0,60 uketimer/sykehjemsplass. Dersom kommunen gjennom oppfølging av Samhandlingsreformen skulle bli pålagt nye og utvidede oppgaver, vil dette tallet måtte oppjusteres. Flere sykehjem mangler eget kontor for tilsynslegen, og det mangler nødvendig utstyr for å gjennomføre gode medisinske undersøkelser/vurderinger. Videre er det elektroniske journalsystemet som brukes i pleie- og omsorgstjenesten i Halden, er ikke velegnet for tilsynslegenes dokumentasjonsbehov Legetjenester i helsestasjons-/skolehelsetjenesten Status Behovet for legetjenester ved helsestasjonene dekkes av fire fastleger i kommunale deltidsstillinger, tre fastlønnende fastleger og turnuslegen. Det totale omfanget svarer til ca. 1 ½ dag ved hver av de tre helsestasjonene. Legene ved helsestasjonene gjennomfører rutinekontroller av barna når de er 6 uker, 6 måneder, 1 år og 2 år gamle i henhold til anbefalingene fra sentrale helsemyndigheter. Skolelegetjenesten omfatter én fastlege i 13 % stilling som gjennomfører kontroll av barna før de begynner på skolen, og én fastlønnet fastlege som har satt av ½ dag i uken til rådgivning av helsesøstrene og undersøkelse av elever med spesielle problemstillinger. I tillegg kommer lege ved Helsestasjon for ungdom én ettermiddag i uken svarende til 3/timer/uke. Det foreligger ingen sentrale anbefalinger med hensyn til omfanget av skolelegetjenesten ut over at det skal gjennomføres førskolekontroller. 88

89 Utfordringer i planperioden Behovet for legetjenester ved helsestasjonene er tilfredsstillende dekket ved dagens ordning, men Skolelegetjenesten har fungert dårlig når det gjelder gjennomføringen av førskolekontroller på grunn av for liten kapasitet. Resultatet er at en er kommet på etterskudd slik at noen barn først har vært til legekontroll godt ute i 1.klasse. Det er vanskelig å få til et godt samarbeid med fastlegene rundt skolebarna. Det er behov for lege ved Helsestasjon for ungdom også den andre ettermiddagen i uken hvor helsestasjonen er åpen Privatpraktiserende fysioterapeuter Status Ansvaret for de privatpraktiserende fysioterapeutene er lagt til Forebyggende enhet, mens de kommunalt ansatte fysioterapeutene er organisert under Rehabilitering og aktivitet. Halden kommune har avtale med 15 fysioterapeuter om drift av privat fysioterapipraksis. Avtalene omfatter 14,75 driftstilskudd. Dette gir en dekningsgrad på linje med de øvrige Østfoldbyene. Et fullt driftstilskudd utgjør pr. 1.januar 2008 kr pr. år, men vil øke vesentlig i løpet av 2010 som følge av en omlegging av finansieringsordningen. Merkostnadene knyttet til omleggingen forutsettes dekket av Staten Utfordringer i planperioden Mangel på kapasitet og fysioterapifaglig kompetanse har ført til at samarbeidet med og oppfølgingen av de privatpraktiserende fysioterapeutene har blitt lavt prioritert i kommunen de siste årene. Det er lite samarbeid mellom de privatpraktiserende fysioterapeutene og de kommunalt ansatte fysioterapeutene. Det er også ønske om mer samarbeid mellom fysioterapeutene og fastlegene. Det er stor pågang på de privatpraktiserende fysioterapeutene og som en følge av dette relativt lange ventelister for å få time Samfunnsmedisinske oppgaver Status Halden kommune inngår i partnerskapet Østfoldhelsa som har fokus på folkehelsearbeid og helsefremmende arbeid. Kommunen har for tiden ingen folkehelsekoordinator, men har avsatt ressurser til slik stilling i Kommuneoverlegen er kommunens medisinskfaglige rådgiver. Miljørettet helsevern, som omfatter tilsyn med alle faktorer i miljøet som kan ha direkte eller indirekte innvirkning på helsen, er i lovverket tillagt kommunestyret. I Halden er denne myndigheten delegert til kommuneoverlegen. Det daglige arbeidet ledes av egen avdelingsingeniør som saksbehandler alle henvendelser på dette området. En vesentlig del av arbeidet er knyttet til skoler og barnehager, men for øvrig er arbeidsfeltet er svært vidt og omfattende. Smittevern omfatter alle tiltak for å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen. Ansvaret for dette arbeidet er lagt til kommuneoverlegen som er kommunens smittevernlege. Viktige tiltak innen området er drift av 89

90 vaksinasjonskontoret, den årlige vaksineringen mot influensa og rådgivning og oppfølging ved situasjoner som kan utvikle seg til epidemier. Vaksinasjonskontoret betjenes av to helsesøstre (til sammen 0,60 årsverk) og har åpent 3 dager i uken. Hovedoppgaven er reisevaksinasjon og kontoret har en omsetning på rundt 1 million kroner i året. I tillegge kommer lovpålagte tuberkuloseundersøkelser. Kommunen har en egen Smittevernplan. Pandemidelen av planen ble oppdatert høsten Øvrige deler av planen er moden for revisjon. Kommuneoverlegen har ansvar for den helsemessige beredskapen i kommunen og inngår i kommunens kriseledelse. Kommunen har et eget kriseteam for psykososialt arbeid i forbindelse med katastrofer og ulykker. Det er utarbeidet en egen plan for helsemessig beredskap i kommunen. Også denne trenger gjennomgang og oppdatering Utfordringer i planperioden Folkehelsearbeidet i kommunen har ligget nede i flere år som følge av manglende kvalifisert personell til å lede arbeidet. På grunn av lav bemanning innen miljørettet helsevern har en kun mulighet til å følge opp henvendelser fra andre myndigheter og publikum. Det er i liten grad rom for å følge opp lovens intensjon om at kommunens helsetjeneste til enhver tid skal ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan påvirke inn på denne. Liten bemanning innen miljørettet helsevern vanskeliggjør gjennomføring av systemrevisjoner som er den anbefalte metodikk for oppfølging på området. Oppfølgingen må i stedet gjøres som ordinære tilsyn. Det er vanskelig å få til et godt samarbeid med plansektoren som sikrer at helse-myndighetene trekkes med i planarbeidet på et tidlig stadium i samsvar med intensjonene i Forskrift for miljørettet helsevern av 25.april 2003 hjemlet i Kommunehelsetjenesteloven og i veilederen Helse i plan Det er behov for revisjon av kommunens smittevernplan og planen for helsemessig beredskap Mål og tiltak Mål for helsetjenestene i planperioden Bedre tilgjengeligheten til nødvendige helsetjenester. - Sikre at tjenestene holder et faglig forsvarlig nivå. - Utvikle et bedre samarbeid med de øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester og med spesialisthelsetjenesten. - Styrke de samfunnsmedisinske tjenestene Handlingsprogram (alle beregnede kostnader må anses som grove anslag) For å bedre tilgjengeligheten til nødvendige helsetjenester - opprette nye fastlegehjemler når antall ledige listeplasser på fastlegenes lister faller under prioritere kvinnelige søkere til fastlegehjemler når kvalifikasjonene for øvrig er like - inngå avtale med et av legekontorene i byen om å ta ansvaret for pasienter som ikke har rett til fastlege, men har behov for legetjenester over tid 90

91 - opprettholde egen legevakt i Halden på ettermiddags- og kveldstid, samtidig som en i planperioden vurderer muligheten for samarbeid med annen (andre) legevakt(er) på nattestid - vurdere muligheten for å trekke de større omsorgsboligene med i en tilsynslegeordning tilsvarende ordningen ved sykehjemmene - styrke skolelegetjenesten med 0,25 årsverk fordelt på førskolekontroller og helsestasjon for ungdom (beregnet årlig kostnad ) - styrke fysioterapitjenesten med 2 nye driftstilskudd for privatpraktiserende fysioterapeuter i løpet av planperioden (beregnet årlig kostnad ) For å sikre at tjenestene holder et faglig forsvarlig nivå - oppgradere lokalene, eventuelt finne nye kontorer, til kommunelegekontoret slik at disse blir mer hensiktsmessige - vurdere tiltak som kan medføre at pasienter som oppsøker legevakten med problemstillinger som burde vært håndtert av fastlegen, i større grad benytter fastlegen - vurdere tiltak, herunder faste legevaktsleger på nettene, som kan bidra til at fastlegene i større grad deltar i kommunens legevaktsordning - forhandle med Sykehuset Østfold om leie av større lokaler for legevakten - slå sammen kommunale deltidsstillinger innen eldreomsorgen til hele stillinger som sykehjemslege/eldreomsorgslege - styrke tilsynslegefunksjonen ved sykehjemmene ved å heve dekningsgraden fra vel 0,4 til 0,6 uketimer/sykehjemsplass (beregnet årlig kostnad ) - innrede egne legekontorer med nødvendig utstyr for å gjennomføre gode medisinske undersøkelser/vurderinger ved alle sykehjem (beregnet engangskostnad ) - ta i bruk elektronisk kommunikasjon via Norsk helsenett og for øvrig oppgradere det elektroniske dokumentasjonssystemet i pleie- og omsorgsektoren fortløpende slik at en sikrer muligheten for forsvarlig dokumentasjon av den medisinske virksomheten ved institusjonene For å utvikle et bedre samarbeid med de øvrige kommunale helse- og omsorgstjenestene og med spesialisthelsetjenesten - utvide samarbeidet med fastlegene gjennom en revitalisering av allmennlegerådet og et eget samarbeidsutvalg - vurdere tiltak for å bedre samarbeidet mellom helsesøstertjenesten og fastlegene om felles pasienter - vurdere å legge ansvaret for fastlønnede og privatpraktiserende fysioterapeuter under samme enhetsleder - etablere faste møter mellom fysioterapeutene og kommunen For å styrke de samfunnsmedisinske tjenestene - Folkehelsekoordinator ansettes i styrke bemanningen innen miljørettet helsevern, kan ses i sammenheng med behov for ressurser innen folkehelsearbeidet eller i plansektoren (beregnet kostnad ) - vurdere hvorvidt stillingen som kommuneoverlege fortsatt bør kombineres med stilling som enhetsleder 91

92 - Vurdere sammen med Kommunalavdeling teknisk og kultur hvordan helsetjenesten bedre kan trekkes med i planarbeidet - Revidere kommunens smittevernplan Handlingsplan Inngå avtale med et av legekontorene i byen om å ta ansvaret for pasienter som ikke har rett til fastlege, men har behov for legetjenester over tid. - Nedsette arbeidsgruppe som skal vurderer tiltak som kan bidra til at fastlegene i større grad deltar i kommunens legevaktsordning. - Vurdere å slå sammen de kommunale deltidsstillingene som tilsynsleger ved Iddebo sykehjem og Solheim senter én stilling som sykehjemslege. - Koble sykehjemmene opp mot Norsk Helsenett for overføring av epikriser, røntgen- og laboratoriesvar, samtidig som laboratoriemodulen implementeres i Gerica. - Revitalisere allmennlegerådet ved å sette opp møteplan for hele året med temaer, samt oppnevne et samarbeidsutvalg for kommunen og fastlegene med regelmessige møter. - Vurdere å legge ansvaret for fastlønnede og privatpraktiserende fysioterapeuter under samme enhetsleder. - Etablere faste møter mellom fysioterapeutene og kommunen. - Opprette og besette stilling for folkehelsekoordinator. - Vurdere hvordan en kan styrke bemanningen innen miljørettet helsevern, herunder vurdere hvorvidt stillingen som kommuneoverlege fortsatt bør kombineres med stilling som enhetsleder. - Nedsette arbeidsgruppe sammen med Kommunalavdeling teknisk og kultur som skal se på hvordan helsetjenesten bedre kan trekkes med i planarbeidet. - Revidere kommunens smittevernplan. 92

93 9 Tjenester rettet mot barn og familier Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Familiesenteret og barneverntjenesten er avdelinger organisert i Forebyggende enhet. Tiltakene gir tilbud til barn og unge. Tilbud til barn og unge gis også gjennom kommunalområdene Teknisk og kultur og Undervisning og oppvekst. Et prioritert område er økt satsing på tidlig hjelp i aldersgruppen 0-6 år. Et viktig element her er å bedre samarbeidet mellom barnevernet, barnehager og helsestasjoner. En annen viktig føring de siste årene er å utvikle tiltaksapparatet overfor barn og familier gjennom flere og bedre hjelpetiltak i kommunene. Slike tiltak er m.a. nærmiljø- og nettverksbaserte tiltak innenfor barneverntjenesten. Videre er overordnet myndighet opptatt av samordning, tverrfaglig samarbeid og brukermedvirking. Fra Helsedepartementet er det føringer ovenfor kommunen om å arbeide for å redusere uønskede svangerskap Bedre koordinering/familiens hus Samlokalisering av flere tjenester for barn og unge i Familiens hus, er et viktig organisatorisk grep. Det er tenkt at en fysisk samlokalisering skal bidra til å skape bedre kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom tjenesteyterne, og bidra til å skape bedre forståelse for hverandres arbeid, og derved et bedre tilbud til brukerne Status Det aktuelle bygget for en slik samlokalisering er St. Joseph. Tjenestene som er foreslått samlokalisert er Familiesenteret (inkludert Maurtua åpne barnehage), helsesøstertjenesten, barneverntjenesten og PPT. På nåværende tidspunkt er arkitekt i ferd med å tegne og kostnadsberegne nødvendige oppgraderinger og omgjøringer. Kommunestyret skal fatte endelig vedtak i saken i september måned. Ved vedtak om samlokalisering, vil gradvis innflytting skje fra januar Mål og tiltak Innføre jevnlige brukerundersøkelser. Det gjennomføres brukerundersøkelser for å identifisere svakheter i koordineringsprosesser og synliggjøre overfor tjenesteytende enheter at samarbeid er viktig Lage nyhetsbrev som distribueres på intranett og via e-post. Nyhetsbrev sendes ut på e-post og legges ut på intranettet en gang i måneden for å øke kunnskapen om hva de forskjellige enhetene gjør Kartlegging av legale hindre for utveksling av informasjon. Informasjonsflyten mellom enhetene kartlegges og det vurderes hvordan denne kan bli bedre. Det utredes i hvilken grad legale hindringer, for eksempel taushetsplikt, setter grenser for hva slags informasjon som kan deles. Det utarbeides rutiner som tar som utgangspunkt at informasjon skal deles med mindre lovgivningen klart legger hindringer for dette. 93

94 Bruk av IT som ledd i en bedre samordning innen helse- og sosialsektoren. Det opprettes et felles kartotek. Det tas i bruk et eget elektronisk verktøy for individuelle planer Felles rekrutteringspolitikk der det legges vekt på samarbeid. Det er ikke tvil om at noen av enhetene er svært homogent sammensatt når det gjelder både kjønn, alder og utdannelsesbakgrunn. Profesjonsmotsetninger er ofte tydelig fremme. For å understreke betydningen av samarbeid bør det etableres ansettelsesprosedyrer der flere av enhetene samarbeider om stillingsutlysninger og ansettelser. En mulighet, under forutsetning av at enhetene samlokaliseres, er at ansettelser skjer direkte til Familiens hus og ikke til de enkelte enhetene Utstrakt bruk av individuell plan (IP) der vi også tar i bruk mulighetene som ligger i å satse på IT-systemer Jevnlige fagseminarer med deltakelse fra alle enheter om tverrfaglig samarbeid. Eksempler på temaer kan være taushetsplikt eller samarbeid generelt Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte. Tjenesten er en del av kommunens lovbestemte helsetjeneste, og har en sentral rolle i kommunens folkehelsearbeid. Tjenesten arbeider helsefremmende og forebyggende, både med psykisk og fysisk helse og sosiale forhold. Oppgavene er i vesentlig grad knyttet til svangerskapsomsorg, helsestasjon for barn 0-5 år, skolehelsetjeneste 6-20 år og helsestasjon for ungdom. Arbeidet innebærer veiledning, helseundersøkelser, vaksinering, oppfølging og henvisning videre ved behov. Helsesøstertjenesten følger Veileder for kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetjenesten, Sosial- og helsedirektoratet Jordmor følger Retningslinjer for svangerskapsomsorgen, Sosial- og helsedirektoratet Status Halden har i dag tre helsestasjoner; Sentrum, Karrestad og Bergheim. Ved en eventuell etablering av familiens hus vil disse slås sammen til en helsestasjon. Hver helsestasjon har ca 100 nyfødte barn de starter oppfølgingen på hvert år. Jordmor har kontor på Sentrum helsestasjon. Jordmor foretar svangerskapskontroller og driver foreldreforberedende kurs. Helsestasjonene har i snitt 450 konsultasjoner hver måned i tillegg til at det foretas ca. 300 hjemmebesøk til nyfødte i året og ekstra konsultasjoner ved behov. Skolehelsetjeneste har sin virksomhet ved barneskoler, ungdomsskoler og videregående skole. - Skolestartundersøkelsen - Gruppeundervisning - Åpen dør for elever som ønsker en samtale med helsesøster - Screening - Målrettede undersøkelser - Vaksinering - Veiledning av elever og foreldre - Helsestasjon for ungdom. - Helsestasjon for studenter. - Grupper for skilsmissebarn på barneskolene. 94

95 - Godt Samliv kurs i samarbeid med psykolog. - Fagutvikling. Kvalitetssikring. Utarbeidelse av prosedyrer. - Tverrfaglig samarbeid. Ansvarsgrupper og tverretatlige møter Utfordringer Da det er planer om nye lokaler i Familiens hus tas det ikke med noe om status og eventuelle behov i nåværende lokaler. Den største utfordringen i tjenesten knytter seg til manglende ressurser kombinert med forventninger om høy aktivitet i tjenestetilbudet. Nye oppgaver, for eksempel knyttet til nye vaksiner eller nytt oppfølgingstiltak for mor og barn etter fødsel på grunn av kortere liggetid på barsel, følges ikke opp med økte ressurser. Lav ressurs til jordmortjenesten gjør at de gravide ikke har reell mulighet til å velge om de vil gå til jordmor eller fastlege for å få utført kontrollene, fordi jordmor ikke har ledige timer. Jordmor bør også, i samarbeid med helsesøster, ha kapasitet til å delta i oppfølgingen av mor og barn de første dagene etter fødsel. Tilsvarende fører lave ressurser i skolehelsetjenesten til at helsesøster, til tross for at store behov avdekkes, i liten grad har mulighet til å gå inn i andre oppgaver enn de lovpålagte. I følge veilederen (Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr. 450) skal alle 5-åringer til skolelege før skolestart. Dette har ikke fungert i Halden de siste årene på grunn av manglende ressurser, bla. lav ressurs til ledelse av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Samarbeidet med fastlegene er ikke tilfredsstillende, og mange fastleger er vanskelig å få kontakt med. Generelt ville det være ønskelig med mer helsefremming og primærforebyggende helsearbeid, og mindre brannslukking. Halden kommune har gode tiltak gjennom Forsterket helsestasjon, Maurtua barnehage og miljøkontaktene i skolen (se beskrivelse under). Disse tiltakene treffer utsatte grupper med gode tiltak. Intensjonen om primær forebygging, tidlig intervenering, og ønske om å fange opp risikogrupper for å kunne sette inn tiltak så tidlig som mulig, er imidlertid krevende og nye tiltak må hele tiden vurderes. Det finnes gode metoder for kartlegging av depresjon hos gravide og nybakte mødre (EPDS) og kartlegging av to- åringers språkutvikling (SATS). Andre utfordringer er knyttet til å fange opp og utvikle tiltak til barn med foreldre som er psykisk syke og/eller har rusproblemer, følge opp familier, barn og unge som bor på Østerbo, og følge opp minoritetsspråklige barn, unge og familier Mål og tiltak Innføre bruk av Edinburgh Postnatal Depression Scale Innføre EPDS ( Edinburgh Postnatal Depression scale, metode for kartlegging av depresjon i forbindelse med fødsel). Kostnader - opplæringspakke på kr ,-. er nærmest finansiert Innføre SATS (metode for screening av 2-åringers språk). Innføre SATS (metode for screening av 2-åringers språk. 95

96 Økt jordmorressurs Øke jordmorressursen med 50 prosent. (Kostnad kr , -.) Sikre at tjenesten holder et faglig forsvarlig nivå gjennom å fortsette arbeidet med fag- og kvalitetsutvikling og prosedyrer for tjenesten, og å legge til rette for kurs og videreutdanning. (i planperioden) Øke ledende helsesøsters stilling med 50 % til 100 % stilling (Årlig kostnad kr ,-) Samlokalisering av helsestasjonene Samlokalisering av helsestasjonene vil kunne føre til mer effektiv organisering av konsultasjonene på helsestasjonen, noe som kan gi mer tid for helsesøstrene til å jobbe i skolehelsetjenesten. Slik samlokalisering vil kunne oppnås i et framtidig Familiens hus, som også vil kunne føre til et tettere og bedre samarbeid med andre tjenester, noe som vil kunne føre til tidligere intervenering for risikogrupper Familiesenteret: Forsterket helsestasjon Status Forsterket helestasjon ledes av helsesøster og er pt. lokalisert sammen med Sentrum helsestasjon. Den er en utvidelse av den tradisjonelle helsestasjonen med fokus på psykososiale aspekter i småbarnfamilier. Disse familiene har ofte mange og sammensatte problemer som krever ulik kompetanse og fleksibel oppfølging over tid. Hovedfokus har vært på familier hvor mor eller far har psykiske plager eller rusproblemer. Tilbudet er begrenset til familier og enslige forsørgere som har barn i aldersgruppen 0-6 år. Tiltaket er tverrfaglig bemannet med helsesøster, to foreldre/barnveiledere, psykiatrisk sykepleier, sosialrådgiver, jordmor og miljøarbeider med minoritetsbakgrunn, med til sammen 3,66 % stillinger pr. i dag. Pr var 56 familier med til sammen 94 barn innskrevet i Forsterket helsestasjon. Tjenester gis ved hjemmebesøk, besøk på helsestasjonen, deltakelse i samarbeid med andre instanser sammen med familien, tilgjengelighet på telefonen og ulike gruppetilbud. Det tilbys foreldreveiledning med bruk av ulike metoder, blant annet Marte-Meo. Et inntaksmøte vurderer henvendelser for inntak. Tilbudet er frivillig Mål og tiltak Familiens hus Arbeide videre med å etablere et Familiens Hus med Maurtua åpen barnehage og andre forebyggende lavterskeltiltak under samme tak Bruk av Marte Meo Å etablere Marte Meo som en av flere veiledningsmetoder i helsestasjonene. 96

97 Innføre Edinburgh Postnatal Depression Scale Innføre EPDS (Edinburgh Postnatal Depression scale) som kartleggingsmetode som kan fange opp depresjon i graviditeten eller senere i barseltiden Familiesenteret: Maurtua åpen barnehage Status Barnehagen holder til i leide lokaler i Metodistkirken, Busterudgt. 4. Det er et gratis tilbud for foreldre og barn bosatt i Halden kommune tre dager i uken (mandag, tirsdag kl og torsdag kl ). Barnehagen er bemannet med to førskolelærere og en fagarbeider med minoritetsbakgrunn (samme som i Forsterket helsestasjon) i 60 % stillinger. Tiltaket er et sted hvor foreldre og barn kan være sammen med andre i samme situasjon, samtidig som de får mulighet til å få råd og veiledning om barnas oppdragelse og oppvekst, økonomiske og andre psykososiale problemer. Det er et pedagogisk tilbud til barna, en møteplass og arena for nettverksbygging. Barnehagen følger en fast dagsrytme, med bl.a. felles sangstund og lunsj. Matpakke medbringes. Dersom brukere strever med noe, forsøker de ansatte å gi tilbud enten i barnehagen eller henvise videre. Hver torsdag er helsesøster fra forsterket helsestasjon til stede, har babygruppe og er tilgjengelig for råd og veiledning. Det er samarbeid med barnefysioterapeut og språkgruppa på Os skole. Foreldre har hovedansvaret for barnet sitt på Maurtua. Maurtua er godkjent for 25 barn, og Fulltskilt henges opp hvis antall brukere er så høyt. I 2008 var 2634 barn på Maurtua, med et gjennomsnitt på 19,3 barn pr. dag. Over 30 ulike nasjonaliteter har vært representert blant brukerne Mål og tiltak Lokalisering av Maurtua til Familiens hus Maurtua har leide lokaler som er lite egnet for formålet, med blant annet lite inneareal og manglende uteareal. Det har vært et ønske om å lokalisere Maurtua i et eventuelt framtidig Familiens hus. Andre hensyn i kommunen knyttet til økonomi og andre avdelingers behov for større plass, gjør det usikkert om dette lar seg gjennomføre Forum for identifisering av barn i faresonen Etablere et felles forum med barneverntjenesten og andre barnehager der det er fokus på tidlig identifikasjon av barn i faresonen og tidlig intervensjon gjennom tilbud om tiltak Mor/barn-gruppe for minoritetskvinner Fortsette mor/barn-gruppe for minoritetskvinner i samarbeid med Forsterket helsestasjon.(2009/2010) 9.5. Familiesenteret: Ressursteam barn og unge/miljøkontakt i skolen Status I familiesenteret er det fire stillinger for miljøkontakter i skolen som har base på ungdoms- og barneskoler (Rødsberg, Risum, Strupe, Os, Folkvang, Låby, Øberg). De er tilgjengelige i ordinær 97

98 arbeidstid. Ressursteamet er tverrfaglig bemannet med helsesøster, førskolelærer/ spesialpedagogisk, vernepleier og sosionom. Miljøkontaktene har fokus på å oppdage barn og unge som har det vanskelig. De skal støtte og hjelpe barn, unge og deres familier for å hindre en negativ utvikling. I samarbeid med andre skal de bidra til at det er et godt miljø på skolen. Miljøkontaktene er tilgjengelige både for elever og ansatte i skolen. Arbeidsmetodene er observasjon, kartlegging, samtaler, aktiviteter og oppfølging av elever, gruppearbeid, samarbeid innad i teamet og med andre instanser. Ressursteamet har samlet ca samtaler/møter i løpet av en måned Mål og tiltak Etablering av felles base for miljøkontaktene Etablere en felles base for miljøkontaktene, f.eks. i et framtidig Familiens hus Styrket teamarbeid i Familiesenteret Styrke teamarbeidet og videreutvikle samarbeidet mellom tiltakene i Familiesenteret gjennom samlokalisering og felles møteplasser Gruppetilbud til barn og unge på skolene Fortsette med å gi gruppetilbud til barn og unge på de ulike skolene, og øke kompetansen på fagfeltet gjennom opplærings- og kompetansehevende tiltak Familiesenteret: Kommunepsykolog Status Den første kommunale psykologen ble ansatt i januar 2009 i 70 % stilling, og har kontor på St. Joseph.. Hun jobber sammen med Forsterket helsestasjon og helsesøstertjenesten om deprimerte gravide, og deprimerte mødre med barn opp til 2 år. Psykologen gir tilbud til ungdom i ungdomsskolealder en dag i uken for vurdering av hjelpebehov/korttidsbehandling, rekruttert hovedsaklig gjennom helsesøstere og miljøkontakter. Stillingen er nyopprettet, og under utforming Mål og tiltak Kommunal psykologtjeneste Utforme og utvikle en adekvat kommunal psykologtjeneste med de tilgjengelige ressursene. 98

99 Samlokalisering av psykologitjenesten i Familiens hus Samlokalisere psykologtjenesten med øvrige tiltak og tjenester som arbeider med barn og unge, f.eks. gjennom et framtidig Familiens hus Koordinator for barn og unge Status Stillingen innebærer oppfølging og videreutvikling av de ovenfor nevnte tiltak, samt arbeide mot familier med sammensatt problematikk som varer over tid. Det er regelmessige møter med tjenestene, og koordinator har avgjørende myndighet ved inntak og utskriving i Forsterket helsestasjon. Tverrfaglig tilnærming, lavterskelprofil og fleksibilitet preger arbeidet. En viktig del av stillingen består i å samordne de mange forskjellige kommunale tiltak som er rettet mot barn og unge med psykososiale problemer. Koordinator kan kontaktes av foresatte og ansatte i tjenester vedrørende barn, unge og familier som har sammensatt problematikk som varer over tid, trenger helhetlige tjenester, og dersom tjenesteapparatet ikke fungerer slik som ønskelig. Hva som kan gjøres, må drøftes fortløpende ut fra behov, ønsker og muligheter sammen med representanter fra aktuelle tjenester Mål og tiltak Samlokalisering av avdelingens tjenester i et Familiens hus Det er behov for en samlokalisering av avdelingens tjenester for at koordinator best mulig skal kunne utvikle tjenestene. Et framtidig Familiens hus vil kunne være egnet, også for en videreutvikling av fagtenking etter familiesentermodellen Fortsette videreutvikling av tiltak og tjenester med fokus på sammensatt problematikk hos barn, ung og deres familier Barne- og familierådet Status Barne- og familierådet startet høsten 2006, og er et drøftingsmøte med representanter fra ulike tjenester som har ansvar for å gi hjelp til barn, unge og deres familier. Rådet har faste representanter fra helsesøstertjenesten, barneverntjenesten, sosialtjenesten, PPT, Nav, Koordinerende enhet, og Familiesenteret. Representanter fra andre tjenester/instanser deltar ved behov. Målet er å gi familier med barn og unge i alderen 0-18 år med sammensatte hjelpebehov som varer over en viss tid og som krever innsats av flere tjenester, et samordnet og helhetlig tilbud om tjenester i nært samarbeid med den/de det gjelder. Brukere inviteres til å presentere sin sak selv. Koordinator er leder og sekretariat. 99

100 Mål og tiltak Bevisstgjøre medarbeidere til å henvende seg om aktuelle saker som egner seg til drøftingsmøtet ved at koordinator har tett kontakt med de enkelte instanser som deltar i rådet Følge opp de rutiner og avgjørelser som besluttes i rådets saker gjennom at rådet evaluerer sakene i etterhånd Videreutvikle rådets og møtenes innhold og form for best mulig møteavvikling Barneverntjenesten Ansvaret for barnevernet i Norge er i all hovedsak delt mellom kommunene og Staten ved Barneungdoms- og familietaten (Bufetat). Bufetat er organisert i fem regioner. Halden kommune hører til Region Øst. Til Region Øst hører fylkene Østfold, Akershus, Oppland og Hedmark. Barnevernloven beskriver oppgavefordelingen mellom de to forvaltningsnivåene. Kommunen har i hovedsak ansvaret for å undersøke bekymringsmeldinger og å iverksette og følge opp tiltak for barn og unge og deres familier. Staten har ansvaret for å drive institusjoner, å rekruttere og lære opp fosterforeldre, og å tilby kommunene særskilte utvalgte hjelpetiltak Status Halden har Norges desidert mest trafikkerte grenseovergang for biltrafikk. Barneverntjenesten blir berørt av dette på ulike måter. Blant annet har tjenesten måttet ivareta barn når politiet foretar avhør og fengsler foreldre mistenkt for smugling av narkotika, eller for andre ulovlige forhold. Tjenesten kan også bli berørt ved mistanke om menneskesmugling. Sakene krever store ressurser over en kortere periode på fra et par dager opp til noen uker. Slike forhold skjer ved ujevne mellomrom, de siste fem årene har det vært i overkant av 10 slike saker. Evangeliesenterbevegelsen har sin største institusjon i Halden. Østerbo Evangeliesenter skiller seg fra andre sentre ved at senteret tar i mot barnefamilier i en egen familieavdeling. Svært ofte finnes det ikke oppfølgingsavtale mellom Østerbo og barneverntjenesten barna kommer fra. Dette medfører at plikten til å følge opp barn på Østerbo som det er bekymring for er Halden kommunes. Barneverntjenesten har mange barn under omsorg som har kommet til Halden som følge av Østerbo Evangeliesenter. Snart vil Halden også få en ny stor institusjon til kommunen, Halden fengsel. Barneverntjenesten er spent på om også denne institusjonen etter hvert vil medføre saker for tjenesten. Barneverntjenesten disponerer i dag 18,8 stillingshjemler: Leder, nestleder, konsulent, 11,8 kuratorer (saksbehandlere), 2 merkantile stillinger og 2 miljøarbeiderstillinger. Skole- og miljøsenteret er i sin helhet overført sektor undervisning. Leder bruker mye ressurser på klientarbeid. Tjenesten leier fortsatt Kontaktsenteret til gruppevirksomhet for barn, og til å gjennomføre samvær mellom fosterbarnbarn og deres biologiske foreldre. Skipperstua på Makø disponeres til turer for barn, unge og deres foreldre. 100

101 Tjenesten har barnevernvakt utenom ordinær arbeidstid 365 dager i året. Denne ordningen er organisert innenfor ordinær bemanning med et fast tillegg for de som arbeider i ordningen. Barneverntjenesten har faste samarbeidsmøter med Forsterket helsestasjon og med de fleste skolene. Tjenesten er representert i Barne- og familierådet og i Ressursgruppa for psykisk helse. SLTkoordinator deltar på månedlig møte med tjenesten. Tjenesten har egne møter med PPT ved ujevne mellomrom, det samme med statlige organer som barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og sosialmedisinsk poliklinikk. Tjenesten har ikke et etablert samarbeid med barnehager ut over enkeltsaker Utfordringer Som ellers i landet har barneverntjenesten i Halden hatt en stor økning i antall saker de siste årene. Kostrastatistikk viser at den prosentvise andelen barn med barneverntiltak har økt fra 3,2 i 2003 til 3,9 i Antall barn per årsverk har økt fra 13,2 til 20,2. I samme periode har netto driftsutgifter per innbygger (0-17 år) steget fra til Kostra nøkkeltall 2008 Kostra-funksjoner Andel barn med barneverntiltak Barn med undersøkelse eller tiltak pr. årsverk Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 Brutto driftsutg. til saksbehandling/ andel netto driftsutgifter Brutto driftsutgifter til barn som bor i egen familie/ andel av netto driftsutgifter Brutto driftsutgifter til barn som bor utenfor opprinnelig familie/ andel av netto driftsutg Halden Gjennomsnitt komm. gr. 13 Gjennomsnitt Østfold 3,9 3,7 4,2 4,0 20,2 18,1 19,6 19, / 31, / 10, / 58, / 35, / 13, / 51, / 34, / 13, / 52,1 Gjennomsnitt landet u/ Oslo / 34, / 15, / 50,0 Tallene viser at Halden kommune har litt færre barn med barneverntiltak enn gjennomsnittet i Østfold og i landet for øvrig, men flere enn i kommunegruppe 13, har færre årsverk pr. barn i barnevernet enn kommunene det sammenlignes med, samlet bruker mer penger per innbygger 0-17 år enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13 og landet utenom Oslo, men mindre enn gjennomsnittet i Østfold, bruker mindre penger på saksbehandling og tiltak til barn som bor i egen familie, og bruker mer penger på barn som bor utenfor opprinnelig familie (fosterbarn). 101

102 Dersom en ser nærmere på forholdet mellom utviklingen i antall saker sett opp mot antall årsverk, vises følgende utvikling: År Antall hjemler saksbehandlere 3 Antall bekymringsmeldinger Antall barn plassert utenfor hjemmet , , , , , , , Antall barn med barneverntiltak totalt Tall ved rapportering til Fylkesmannen pr hvert år. Som tallene viser har antall saker økt betydelig de siste årene, mens antall stillinger er færre enn i Dette fører til at tjenesten har betydelige utfordringer med å håndtere saksmengden på en slik måte at en holder seg innenfor lovens krav. Barnevernet i Halden har en høyere andel plasserte barn utenfor opprinnelig familie enn sammenlignende kommuner, og tilsvarende lavere andel tiltak i familien. Halden kommunes bredt utbygde tiltaksapparat synes å redusere barneverntjenestens behov for å iverksette lettere hjelpetiltak i familien. Slike tiltak deles mellom flere instanser, og barneverntjenesten får derfor en forholdsvis større andel plasseringssaker. Barnevernet i Halden har større utgifter per plasserte barn enn sammenlignende kommuner, og lavere utgifter per barn med tiltak innen egen familie. Barneverntjenesten i Halden har over år prioritert god oppfølging av fosterbarn og fosterhjemmene/ institusjonene de er plassert i Mål og tiltak Øke stillingsressursene for å kunne håndtere den økte saksmengden Implementere ny intern organisasjonsmodell Frigjøre leder til administrasjons- og utviklingsoppgaver gjennom ny organisasjonsstruktur Innføre familieråd som tiltak i barnevernssaker i Ansatte inkludert ledere som saksbehandler barnevernssaker (unntatt er merkantile og miljøarbeidere) 4 Tall pr Tall pr Tall pr

103 Innføre rutiner for internkontroll i henhold til barnevernlovens krav i Etablere samarbeid med barnehagene, blant annet for å komme tidligere inn med hjelp til utsatte barn Evt. forberede og gjennomføre samlokalisering i Familiens hus. Kostnad uklart Andre viktige kommunale samarbeidspartnere Koordinerende enhet, fag/ forvaltning Pedagogisk- psykologisk tjeneste. I kommunalavdeling Undervisning og oppvekst er pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) en viktig samarbeidspartner i arbeidet med utsatte barn og unge. PPT har 11,2 fagstillinger og en sekretærstilling. Lovgrunnlaget for PPT framkommer i Opplæringslovens 5-6. PP-tjenestens rutiner for tverrfaglig/tverretatlig samarbeid Nivåer Instanser Hyppighet Helse SørØst BUPP To møter /semester Kommunen Barnevernstjenesten: To møter/semester Komm.avdelingen Klientnivået Konsulentene for funksjonshemmede Komm.sjef og fagstab. Kontaktmøter med barnehagene. Seks nettverksgrupper Nettverk spesialpedagogisk hjelp Tverretatlige møter på alle skolene Ansvarsgruppemøter IP-arbeid To møter/semester To møter/semester og etter behov Møter fire ganger per år for kommunale og private heldags-barnehager Korttidsbarnehagene har tilbud om halvårige møter Månedlige møter Varierer med skolens størrelse En til to ganger per semester Ifølge kommunal rutine PP-tjenestens saksmengde Antall nyhenvisninger pr skoleår: Skoleår Høstsemester Vårsemester Antall 2003/ /

104 2005/ / / / pågår - Antall overliggende saker fra tidligere skoleår skoleåret 2008/2009: 552 Klientsaker og tverretatlig samarbeid. Omfang. Utgangspunkt: PP-tjenestens saker som resulterte i tilrådinger om å gi individuelle opplæringsrettigheter for skoleåret 2009/2010: Antall saker totalt. Gjelder både elever i grunnskolen og barn under oppl.pliktig alder Samarbeid med barneverntj. Samarbeid med konsulentene for funksj.hemmede Samarbeid med helsesøstertj. Samarbeid med fysioterapitj. Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent % 41 12% 17 5% 45 14% Skole- og miljøsenteret. Barneverntjenesten samarbeider nært med Skole- og miljøsenteret (SMS), som ble etablert helt tilbake på slutten av 1970-tallet. SMS gir seks ungdomsskoleelever et særskilte tilrettelagt skoletilbud i egne lokaler, med fritidstilbud også etter skoletid. SMS har tre lærerstillinger og 50 % miljøarbeiderressurs. Barneverntjenesten samarbeider med SMS og kommunalområdet undervisning og oppvekst om inntak av elever hvert år. Elevenes tilbud om plass på SMS er også hjemlet i Lov om barneverntjenester og leder ved SMS deltar på ukentlig møte med barneverntjenesten. Kultur og idrett. Halden kommune har valgt å organisere den mer oppsøkende virksomheten ovenfor ungdom i kommunalavdeling Teknisk og kultur, enhet kultur og idrett. Her er det i ferd med å etableres et ungdomsteam bestående av to stillinger. Stillingene skal mellom annet involveres i driften av ungdomsklubben, som drives i samarbeid med Røde Kors. Ungdomsteamet skal også drive oppsøkende arbeid blant ungdom i byen. I tillegg har enheten en stilling for miljøarbeidere på Rockehuset. Det er ikke faste møter mellom avedlinger i Forebyggende enhet og kultur og idrett. SLT- koordinator. Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak, SLT, er en modell for samordning, ikke ett aktivitetsprogram. Målet er å få mer effekt ut av allerede igangsatte tiltak ved at 104

105 forskjellige instanser støtter og utfyller hverandres arbeid. Samordningen fungerer bare optimalt dersom det forankres på topp-plan i kommunen og politiet. Det må ligge bevisst vilje bak samordningen, og kommunes og politiets ledelse må sitte sentralt i det styrende organ. Dersom ikke ansvaret plasseres på topp-plan, blir det fort glemt og oppfattet som et særanliggende for ildsjeler. SLT ble etablert som en, foreløpig, 3-årig ordning i Halden fra slutten av september 2007, med forankring i Handlingsplan mot ungdomskriminalitet. SLT-satsingen er en sektorovergripende og tverrfaglig koordinert innsats, den involverer mange og den bør, ifølge Kråd, være langsiktig. Forståelsen av SLT skal kunne gjenspeiles i helhetlig ledelse og arbeid. Tiltak som iverksettes gjennom dette samarbeidet skal derfor støtte opp om, utvikle og forankres i ordinær virksomhet. Med denne bakgrunn er både tiltaket "Politikamerater" og "Ungdomsteam" forankret i henholdsvis barnevern og enhet for kultur og idrett. Nedenfor følger en kort oversikt, i stikkordsform, for å synliggjøre bredden i samarbeidet: a) Mellom kommune og fylkeskommune: - Sosialarbeidere/NAV på Halden Videregående skole. - Forslag om inkludering av rektor Halden VGS. - Regionalt rusforum der SLT-koordinator sitter i arbeidsutvalg. b) Mellom kommune og stat: - Omfattende samarbeid med politiet. - Utvikling av et tettere samarbeid med konfliktrådet. - Videreutvikling av samarbeid med kriminalomsorgen, kartlegging og motivasjonssamtaler. - Samarbeid med sosialmedisinsk poliklinikk i forhold til Ørebro-modellen. - Kontakt med Kråd og Justisdepartementet, nasjonale føringer. c) Internt i kommunen: - SLT-koordinator i Halden er barn- og unges representant i byggesaker. Dette ivaretar SLT i teknisk. I forbindelse med ny planlov, tyder signaler på at kriminalitetsforebygging blir en del av denne, og i forlengelsen av dette, at barn- og unges talsmann kan bli erstattet med SLT-koordinator. - SLT-koordinator fungerte som pådriver i RLG i forhold til Familiens hus. - Sammensettingen av politirådet synliggjør at forebygging er noe mer og omfattende enn bare lovhåndhevelse og behandlende tiltak. d) Med tredje - sektor: - Samarbeid med Frivillighetssentralen. - Samtaler/samarbeid med næringsdrivende og media. - Sist men ikke minst, et aktivt samarbeid og involvering av foresatte. Informasjon, bevisstgjøring og mobilisering. 105

106 10 Funksjonshemmede For alle grupper funksjonshemmede som berøres vil innsatsen fra kommunen kunne defineres som enten habilitering eller rehabilitering. Forskrift om habilitering og rehabilitering er derfor et viktig grunnlagsdokument. Forskriften gir følgende definisjoner ( 2): Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons-og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i samfunnet. Det er viktig å trekke fram brukerens egeninnsats som svært viktig og helt nødvendig for å oppnå gode resultat. For mange kan re-/habilitering være en livslang prosess, med mange aktører, fagpersoner, og forvaltningsnivåer involvert. Gruppen funksjonshemmede er stor og sammensatt, og de som skal ivaretas er barn, ungdom, familier, unge voksne, voksne og eldre med nedsatt funksjonsevne. Andre arbeidsgrupper ivaretar gruppene psykisk utviklingshemmede, demente, samt mennesker med psykiske lidelser, slik at vår gruppa vil spesifikt konsentrere oss om andre grupper funksjonshemmede. GAP-modellen. For å illustrere funksjonshemming benyttes ofte GAP-modellen, som viser misforholdet mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming og krav til funksjon. Hensikten med re-/habilitering er å redusere dette gapet. GAP-modellen hentet fra St.meld. 40 (02/03). Brukergrupper habiltering. Habiliteringsbegrepet knyttes vanligvis til bistand til personer med tidlig ervervede eller medfødte funksjonsnedsettelser som vil følge de gjennom hele livsløpet. Det vil derfor gjelde både barn, unge og eldre. Med nedsatt funksjonsevne/funksjonshemmede mener vi både de som har fått en diagnose, de som er under utredning, samt gråsoner som ikke er diagnostisert. Eksempler på brukergrupper (diagnoser) kan være; Ryggmargsbrokk, Cerebral parese, ADHD, Asperger, autisme, poliomyelitt, hjerneskader, multifunksjonshemmede, sansetap, m.m. Brukergrupper rehabilitering. Rehabiliteringsbegrepet brukes på hjelpeapparatets bistand til å gjenoppbygge tidligere mestrede funksjoner hos mennesker med ervervede funksjonshemninger. Gjelder unge/voksne/eldre utsatt for skade eller sykdom som har gitt de en funksjonsnedsettelse. Brukergrupper kan bestå av personer med hjerneslag, amputasjoner, hodeskader, trafikkulykker, MS, Parkinson (og andre progredierende lidelser), ME, KOLS, s enskader av poliomyelitt, sansetap, språkvansker, kognitive vansker, rusmisbrukere med fysiske utfall (bl.a. nevropati), enkelte kreftdiagnoser, kirurgiske/ortopediske inngrep, livsstilssykdommer som hjerte-karlidelser, diabetes, overvektighet m.m. Statistikk. Det finnes ingen samlet statistikk over antallet funksjonshemmede i Norge i dag. Det finnes heller ingen fullgod statistikk over funksjonshemmede i Halden kommune. Det opereres med forskjellige prosentandeler av befolkningen som kan anses å ha en sterk funksjonsnedsettelse, og 106

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Hovedutvalg for helse og sosial Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 23.03.2010 Tidspunkt: 18:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Hovedutvalg for helse og sosial Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 23.03.2010 Tidspunkt: 18:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for helse og sosial Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 23.03.2010 Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00.

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Omsorgsplan

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Kongsberg kommune / Grafisk profil Erna Vebostad Seksjonsleder ved forvaltningsavdelingen Helse og omsorg ET KOMMUNALT UTGANGSPUNKT FOR PRIORITERING AV DEMENSOMSORG Kongsberg kommune / Grafisk profil Visning av elementer 31.10.12 Kongsberg

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? 12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? Snuoperasjon i Arendal. Hvordan ble medarbeiderne involvert og hva var begrunnelsen for å gjøre en så drastisk omlegging?

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl LOKALT MÅLEKART 2011 Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl Kort beskrivelse av virksomhetens tjenesteområde: Virksomheten består av følgende avdelinger: Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 1 LIVSGLEDE ØYEBLIKK 2 Status Flyktninger i Fauske Kommune Etablert tverrfaglig arbeidsgruppe Sulitjelma I dag I morgen Brygga 40 stk. Røvika 50 stk Røsvik 3

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet KOMMUNEREFORMEN - kortversjon Karlsøy som egen kommune i framtida Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet April 2016 vvv Et levende øyrike Til deg som bor i Karlsøy kommune Den 22. juni skal kommunestyret

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012

Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 Arbeids- og velferdsetatens personalpolitiske føringer for perioden 2010 2012 PERSONALPOLITISKE FØRINGER FORMÅL Etatens oppgave er å realisere arbeids- og velferdspolitikken. Personalpolitiske føringer

Detaljer

Tildelingskontor i Søndre Land kommune

Tildelingskontor i Søndre Land kommune Rapport pr november 2014 Undertittel eller rapportnummer el.l. Tildelingskontor i Søndre Land kommune Innholdsfortegnelse 1... 1 1 BAKGRUNN... 2 1.1 Mandat og oppnevning av arbeidsgruppe... 2 1.2 Gjennomføring

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

OVERSIKT OVER TILTAK / NÅR DE SKAL IVERKSETTES / ØKONOMISKE KONSEKVENSER 1. Område: Helsefremmende og forebyggende arbeid

OVERSIKT OVER TILTAK / NÅR DE SKAL IVERKSETTES / ØKONOMISKE KONSEKVENSER 1. Område: Helsefremmende og forebyggende arbeid . Område: Helsefremmende og forebyggende arbeid Stipulert a 6 / stilling for folkehelsekoordinator/-inspirator (jfr. Samhandlingsreformen) for hele kommunens befolkning. Ansvarsområder: A) Ansvar for tverrsektoriell

Detaljer

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern Årsrapport 2013 Helse, rehabilitering og barnevern 1. Om resultatenheten Helse, rehabilitering og barnevern Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder* Bente Molde Helsestasjon Ann-Mari

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Rolleforståelse og rollefordeling

Rolleforståelse og rollefordeling Rolleforståelse og rollefordeling Politikk - administrasjon Arbeidsøkt 5 Rådgiver Morten Strand størst mulig fleksibilitet og ressursutnyttelse Samarbeidets prøvelser Kommunestyret bestemmer Kommuneloven

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

I saksfremlegget til Sortland formannskap pekes det på en del utfordringer som bør utredes/evalueres:

I saksfremlegget til Sortland formannskap pekes det på en del utfordringer som bør utredes/evalueres: Planprogram for Helse, omsorg og folkehelse for Sortland kommune. Innledning... 2 Formålet med planarbeidet... 3 Organisering... 4 Lovverk og føringer... 4 Lovverk... 4 Stortingsmeldinger... 4 Statlige

Detaljer

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Os 11. november 2013 Prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad Bakgrunn for Demensplan 2015 Tjenestetilbudet var ikke godt nok: 50 % i sykehjem med sikre

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 27.10.2014 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 99 59 09 02. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling Q Delavtale 1 Søgne kommune gjeldende fra 01.01.2015 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF 08 Søgne kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 1. Bakgrunn Med mål om å identifisere samhandlingsområder som har behov for et særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet

Detaljer

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Prosjekt om koordinering av tjenesteytingen til mennesker med psykiske problem og ruslidelser i kommunen Av Rita Valkvæ 13.05.2013 Avdelingsleder Møre og Romsdal

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1 13.10.2009 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning

Detaljer

Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014

Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014 1 Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014 2 1. Sammendrag... 3 2. Hvem er vi og hva skal vi drive med?... 3 3. Kompetansebehov... 3 3.1. Hva trenger vi av kompetanse i 2014?... 4 3.2.

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å møte fremtida med velferdsteknologi 28.10.2010 Ingvild Røe, pleie- og omsorgsrådgiver Inger

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer