Felles miljødokument. DATO:April 1999 ARKIV: MR.4.08 UTGAVE: 1:03 UTARBEIDET AV: OJS ENDRET AV: HF SIST ENDRET:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Felles miljødokument. DATO:April 1999 ARKIV: MR.4.08 UTGAVE: 1:03 UTARBEIDET AV: OJS ENDRET AV: HF SIST ENDRET: 08.10.07"

Transkript

1 Kartleggingsrapport Forord Denne rapporten utgjør første del av Grønn Stat-prosjektet ved Norges landbrukshøgskole. Her kartlegges miljøpåvirkningen fra vår operative virksomhet. Kartleggingen har to formål; å få fram miljøstatus per idag, og gi grunnlag for en etterfølgende handlingsplan med prioriterte tiltak. Dagens statusverdier for de viktigste miljøparametrene skal brukes som startverdier i en senere oppfølging. Rapporten omfatter data fra de driftsoperative enhetene ved NLH: Drifts- og serviceavdelingen, DSA Senter for husdyrforsøk, SHF Senter for klimaregulert planteforskning, SKP Studentsamskipnaden i Ås, SiÅs (utenfor NLH, men samarbeider om drift) Drift av NLHs 12 institutter er DSAs ansvarsområde. Instituttene er derfor bare i begrenset grad omtalt her. Styringsgruppa for prosjektet Grønn Stat NLH har stått for mesteparten av datainnsamlingen. Gruppa består av Adm.dir. ved NLH Kjell Aksnes, leder Økonomidirektør ved NLH Jan Olav Aasbø Student Liv Kristin Sola HF3 Student Mari Sundli Tveit NF4 Teknisk direktør ved DSA Terje Eknes Avd.leder ved SKP Stein Valsø Driftsleder ved SHF Erling Tveit Avd.dir. ved SiÅs Hans Tore Heir Ås, april 1999 (revidert utgave) kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 1 av 31

2 Kjell Aksnes Adm.direktør NLH Odd Jarle Skjelhaugen Prosjektleder Vi minner om formålet for det nasjonale Grønn Stat prosjektet slik det er formulert av den nasjonale styringsgruppen: Prosjektet Grønn Stat skal redusere miljøbelastningem i statlig virksomhet. Et utvalg virksomheter vil kartlegge hvordan de påvirker miljøet, og gjennomføre tiltak. Erfaringene vil danne grunnlag for miljøinnsats i all statlig virksomhet. Innhold Sammendrag Innledning DSA - Drifts- og serviceavdelingen Energi Vann Avløp Avfall Innkjøp Bilbruk SHF - Senter for husdyrforsøk Husdyrgjødsel Plantevern Mineralgjødsel Avløp, arealavrenning og erosjon Ammoniakk Plastforbruk Transport Lukt og støy Vask, rengjøring og medisinering Innkjøp SKP - Senter for klimaregulert planteforskning Beskrivelse av dagens anlegg Energi Kjøling Vann Gjødsel Plantevernmidler Avfall kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 2 av 31

3 Et lønnsomt eksempel SiÅs - Studentsamskipnaden i Ås Energi Kildeseparert avløp Avfall NLH-instituttene Forsøksvirksomhet Laboratorier Reiser Referanser Sammendrag Stortingsmelding nr 58 "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" ble følgende prinsipp slått fast: Offentlig sektor skal være en drivende kraft og gå foran i arbeidet for et økologisk bærekraftig samfunn, noe som også må reflekteres i offentlig sektors drift av egen virksomhet. Meldingen la opp til prøveprosjektet Grønn Stat, der formålet er å prøve ut systemer og tiltak for å redusere miljøbelastningen i statlig virksomhet. NLH ble valgt ut av KUF til å være en av ti virksomheter i prosjektet. Denne kartleggingen er første fase på veien fram til miljøgevinster i vår egen drift. Parallelt skal vi utarbeide en miljøplan og etablere et miljøregnskap. Prosjektperioden er 2 år. Derettet skal miljøhensyn være integrert i NLHs normale drift og rapporteringsrutiner. NLH har en klar miljøprofil i sin strategiske plan, men har ikke etablert noen miljøpolitikk for egen drift. Kartleggingen er gjennomført ved de operative enhetene Drifts- og serviceavdelingen, Senter for husdyrforsøk, Senter for klimaregulert planteforskning og Studentsamskipnaden i Ås. Disse enhetene betjener NLHs 12 institutter og alle studentboligene. Kartleggingen gir status per 1. januar 1999 for hvordan, og til dels hvor mye, driften av NLH påvirker det ytre miljøet. Den indirekte påvirkningen gjennom bruk av forskningsresultater og kandidatenes kunnskaper og holdninger er ikke omtalt. Under arbeidet med å kartlegge miljøstatus kom det fram at NLH er godt i gang med å redusere påvirkningen på det ytre miljøet allerede. De tre siste årene er energiforbruket reduserert med 18%, bl.a. ved å gjennomføre ENØK-tiltak i de eldste bygningene. Omtrent 15% av energibehovet dekkes av biobrensel. Det gamle avløpsnettet er skiftet ut bit fot bit, og mesteparten kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 3 av 31

4 av overvannet er skilt ut i et eget nett. Næringstilførselen fra avløpslekkasjer og jordbruksavrenning til Årungen avtakende. Bruk av klimaskadelige kjølemidler med KFK er på vei ned.vi har tatt i bruk kildesortering av avfall og gjort avtaler med avtakere. Planer for systematisk registrering av kjemikaler til laboratoriene er utarbeidet. Arbeidet med å få på plass miljøvennlige og rasjonelle innkjøpsordninger har startet. Selv om miljøinnsatsen har startet, har vi fortsatt til dels store miljø- og økonomigevinster å hente ved å intensivere arbeidet og gjennomføre nye tiltak. Vi bør prioritere tiltak innen: energiforbruk vannforbruk avløpskontroll avrenning til Årungen transport, inkl. varetransport, reiser og sykkelbruk avfallsminimering og resirkuleringsordninger innkjøpsordninger og krav til leverandører luftforurensning, særlig KFK-gasser og ammoniakk forbruk av plantevernmidler forbruk og handtering av kjemkalier i laboratorier Innledning I Stortingsmelding nr 58 "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" ble følgende prinsipp slått fast: Offentlig sektor skal være en drivende kraft og gå foran i arbeidet for et økologisk bærekraftig samfunn, noe som også må reflekteres i offentlig sektors drift av egen virksomhet. Det ble i samme melding også foreslått å gjennomføre et prøveprosjekt kalt Grønn Stat. NLH ble valgt ut av KUF til å være en av de ti virksomhetene i prøveprosjektet. De ni andre er Direktoratet for utviklingshjelp NORAD, Forsvarets bygningstjeneste FBT, Hedmark Fylkesmannsembete, Jernbaneverket, Oljedirektoratet ODI, Statens forurensningstilsyn SFT, Statens forvaltningstjeneste FT, Statsbygg og Statsministerens kontor SMK. Formålet med prosjektet Grønn Stat er å prøve ut systemer og tiltak for å redusere miljøbelastningen i statlig virksomhet. Deltakerne skal kartlegge miljøpåvirkningen fra egen virksomhet, utarbeide handlingsplaner og gjennomføre tiltak, øke kompetansen innen miljø og rapportere resultater, se figur 1. Følgende innsatsområder skal belyses: energibruk, innkjøp, bygg, transport, bruk av IKT og avfallshandtering. kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 4 av 31

5 Figur 1. Denne kartleggingen er første fase i Grønn Stat prosjektet ved NLH på veien fram til miljøgevinster i vår egen drift. Parallelt skal vi utarbeide en miljøplan og etablere et miljøregnskap. Prosjektperioden er 2 år. Derettet skal miljøhensyn være integrert i NLHs normale drift og rapporteringsrutiner. Grønn Stat prosjektet som et bidrag til å styrke NLHs grønne profil passer godt inn i Strategisk plan for Norges landbrukshøgskole , som sier at NLH "-skal være et levende sentrum for kunnskap om landbruk og bruk og forvaltning av natur og miljø". De faglige satsingsområdene er miljø, mat og næringsutvikling. Verdikjede- og kretsløpstankegangen skal stå sentralt. Viktige felter innenfor området miljø er - miljøvennlige produksjonsformer, resirkulering og forurensning - miljøteknologi og bruk av fornybare energikilder - Lokal agenda 21. Selv om NLH har en klar miljøprofil i sin strategiske plan, har vi foreløpig ikke etablert noen miljøpolitikk for egen drift. Fem studenter undersøkte i en semesteroppgave i 1997 holdninger til miljøsatsing ved NLH. De fant at ansatte og studenter vet lite om det som faktisk skjer av innsats for å bedre det ytre miljøet. De fant også at det legges liten vekt på miljøkonsekvenser når beslutninger om den daglige driften tas. Studentene klarte ikke å oppspore noen overordnet strategi for hvordan NLH skal nå sin ønskede grønne profil, selv om det var bred enighet om å ha en slik profil. 40% av forskningen ble definert som miljøforskning, men det var ingen klar definisjon av hva som kunne inngå i denne kategorien. Bevisstheten om hvor viktig det er med egeninnsats og å handle lokalt var lav. Det var større bevissthet omkring forskningen enn selve driften. Denne kartleggingen er gjennomført ved at de operative enhetene Drifts- og serviceavdelingen DSA, Senter for husdyrforsøk SHF, Senter for klimaregulert planteforskning SKP og Studentsamskipnaden i Ås SIÅS samlet relevant informasjon. Bidragene ble sydd sammen av prosjektleder i samråd med bidragsyterne. Forholdet til NLHs 12 institutter er slik at driften er DSAs ansvarsområde, ved SHF og SKP gjennomføres mye av forskningsaktiviteten og SIÅS betjener studentene og kantinedriften. Samlet kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 5 av 31

6 står disse enhetene for det meste av driften av NLH. Noen nøkkeldata om NLH Norges landbrukshøgskole (NLH) er underlagt Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF). NLH utdanner årlig 450 -kandidater på universitetsnivå og driver forskning innen flere fagområder. Av de 900 ansatte er 280 vitenskapelige. NLH er organisert i 12 institutter og 4 avdelinger. Vi holder til 30 km sør for Oslo i Ås kommune, nær innsjøen Årungen. NLH har 160 bygninger med tilsammen m2 gulvflate. Parkanalegg og veier utgjør 550 dekar. Høgskolen driver et gårdsbruk på dekar med blandet husdyrbestning. Skogen vår utgjør dekar. Samlet areal er dekar. DSA - Drifts- og serviceavdelingen DSA har ansvar for drift og vedlikehold av NLHs bygninger og parkareal. Totalt har NLH ca. 160 bygninger med tilsammen m2 gulvflate. Parkanalegg og veier utgjør ca. 550 dekar. DSA er delt inndelt i drifts-, service-, prosjekt- og administrasjonskontor. Avdelingen har også ansvar for NLHs sentrale innkjøpsfunksjon, utleie av boliger til ansatte, etablering og endring av festekontrakter m.v. 1. Energi Tabell 1. NLHs energiforbruk fordelt på energiformer. Energiform Elektrisitet, kwh Olje, kwh Biopellets, kwh Sum, kwh Forbruk per areal, kwh/m l olje = 10 kwh Virkningsgrad oljefyr 0,75 1 kg biopellets = 4,7 kwh Virkningsgrad biobrenselkjele 0,90 Oppvarmet areal = m2 (Hjellnes Cowi AS 1998) Tallene er ikke graddagskorrigert. Tallene inkluderer forbruk ved SKP, SiÅs, SHF og IHFs egne varmesentral. For å få fram en oversikt over energiforbruket i utvalgte bygninger ved kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 6 av 31

7 NLH, ble det foretatt en undersøkelse i 1997 (Scc Løset 1998). Hovedkonklusjonene i er: Energiforbruket på høgskolen er høyt, omtrent Mwh/år for de bygningene som er med i undersøkelsen. I tillegg brukes 1,7 Mwh i mindre bygg, pumpehus, boliger, varmesentral mm. Tilhørende oppvarmet areal er ca m2. Spesifikt forbruk er da i gjennomsnitt 378 kwh/m2 og år. Til sammenligning ligger spesifikt forbruk for kontorbygg med gjennomført ENØK på ca. 150 kwh/m2 og år. Bygningsmassen ved NLH kan imidlertid ikke sammenlignes med ordinære kontorbygg, med sine veksthusanlegg, laboratorier, verksteder, klimarom o.l. Sparepotensialet synes likevel å være betydelig, anslagsvis Mwh/år. Med en gjennomsnittlig energipris på 38 øre/kwh utgjør det 3,8 millioner kroner per år. En stor del av gevinsten kan hentes ut ved å ikke ventilere om natten og i helger. I tillegg mangler varmegjenvinning på store ventialsjonsanlegg. NLH har i senere år arbeidet systematisk med å redusere energiforbruket, bl.a. gjennom ENØK-tiltak. I 1996 ble det etablert et ENØK-samarbeid mellom landets universiteter og NLH, der deres tekniske avdelinger inngår i et nettverk. Formålet med nettverket er å fokusere på energiøkonomisk drift av universitets- og høgskolebygninger, og i tilleggg komme fram til nøkkeltall for energi, kommunale avgifter, generelt vedlikehold mv. Nettverket ønsket også å påvirke brukernes holdninger til energi. Nettverket laget egen årsrapport for 1997 (Eknes og Winquist 1998). Der går det bl.a. fram hvilke ENØK-tiltak som er gjennomført det året: - Husdyrfagbygget: Modernisering/ny automatikk varmeanlegg, installert SD. Nye reguleringsventiler. - Driftsbygningen: Nye lysarmaturer. - Saghellinga: Skiftet regulatorventiler i varmeanlegget, ny varmeveksler. - Varmesentralen: Nytt SD anlegg. - Meieribygningen: Nye regulatorventiler. Rehabilitering av dampanlegg. - Pumpestasjon: Nye pumper og regulatorventiler. - Flere bygninger: Skiftet til lavenergilamper. Montert tidsur for kaffetraktere. Som eksempel på effekt av et ENØK-tiltak kan nevnes vår storstue kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 7 av 31

8 AudMax, som fikk innstallert CO2-styrt ventilasjon i august Det betyr at ventilasjonsanlegget nå går kun når det er så mye folk til stede at det er behov for luftskifte. Energiforbruket sank fra 250 til 200 kwh/m2 og år, en reduksjon på 20% i dette store bygget. Et annet eksempel er det nye varmegjenvinningsanlegget for ventilasjonsluft i husdyrfagbygget. Forbruket av energi ble redusert fra Mwh/år i 1995 til Mwh/år i 1998, en reduksjon på 8%. DSA kjørte en strømsparekampanje i NLHs internavis Bladet fra høsten 1997 til høsten 1998 gjennom tegneserien "Anne Liane". Sannsynligvis har kampanjen bidratt til at det samlede energiforbruket har gått jevnt nedover. Et biobrenselanlegg for oppvarming av bygninger ble tatt i bruk i februar Det er plassert i hovedsentralen i meieribygget. Som brennstoff er det beregnet å bruke 86 % foredlet biobrensel, som dekker normal oppvarming, og 14 % olje, som dekker topplaster i kalde perioder. Biobrenselet er trepellets som kjøpes fra Cambi Bioenergi i Bjørkelangen. Det transporteres til NLH med bil. Varmen distribueres fra biobrenselanlegget til 15 bygninger (Aud-Max, LAK, TF-kvartalet, Sørhellinga, NISK, Fellesbygget, Meieribygget, Landbruksmuseet, Jordfagbygget, Saghellinga, Tårnbygningen, Urbygningen, Cirkus, Tivoli, Økonomibygget). Miljøgevinster framgår av tabell 2. Tabell 2. NLHs forbruk av biobrensel og olje til fjernvarmenettet, og tilhørende produksjon av klimagasser, før og etter at biobrenselanlegg ble tatt i bruk. Olje1997 Beregnet av Hjellnes Cowi AS for et optimalt driftsår Biobrensel og olje1998 Oljeforbruk, liter Pelletsforbruk, tonn/år CO2 bidrag, tonn/år SO2 bidrag, kg/år Rellt forbruk i 1997 og i 1998 (ikke fullt driftsår biobrenselanlegg) Oljeforbruk, liter Pelletsforbruk, tonn/år CO2 bidrag, tonn/år SO2 bidrag, kg/år Vann Høgskolens vannledningsnett er gammelt, de eldste delene er omtrent 30 år. kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 8 av 31

9 Kartene er manglefulle. Omtrent 1/25 fornyes hvert år. Det oppstår flere lekkasjer hvert år. I 1996 ble hele ledningsnettet undersøkt med videokamera, og 4 store lekkasjer ble oppdaget og repartert. Vannforbruket er høyt, delvis pga. lekkasjer. Tabell 3. NLHs vannforbruk År Årungen-vann, m3 Kommunalt-vann, m3 Vann- og avløpsavgift m m kr 1998*)... m m kr *) Installert nye målere 3. Avløp På høgskoleområdet et det DSA, og ikke Ås kommune, som er ansvarlig for avløpsnettet. Nettet omfatter avløp fra selve NLH, NLHs boliger i nærheten og nærliggende frittstående forskningsinstitusjoner. Avløpet ledes til kommunal pumpestasjon ved Vollebekken, og pumpes videre over vannskillet til Søndre Follo Renseanlegg i Vestby. Det havner til slutt i Oslofjorden. Overvann fra samme området går i rør som er parallelle med avløpsledningene. Det munner også ut ved den kommunale pumpestasjonen ved Vollebekken. Men istedet for å pumpes til renseanlegg, følger det Vollebekken og havner i Årungen. Over tid er Årungen blitt sterkt forurenset, rett nok ikke bare fra NLHs avløpsnett, men også fra NLHs og andres jordbruksområder, og andre avløpsnett. figur 2. viser at fosforinnholdet i Vollebekken er svakt synkende. Figur 2. Biotilgjengelig fosfor (= total reaktiv fosfor TRP) i Vollebekken kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 9 av 31

10 ved Ås kommunes pumpestasjon Næringstilførselen til Årungen ble undersøkt av Stalleland og Framstad (1997). De fant at 20% av fosforet kommer fra avløpsnettet i kommunene rundt, og 80% kommer fra jordbruket. Tallene for nitrogen var hhv. 10 og 90%. Selv om avløpsnettets andel av næringsstoff er moderat, er hygienerisikoen stor. Det er ikke tillatt å slippe urenset og ikke hygienisert avløpsvann ut i innsjøen. Høgskolens avløsnett er gammelt, rundt 30 år. Noe sanering er gjennomført, og omtrent 1/25 av nettet fornyes hvert år. Avløpsnettet lekker. Det betyr at avløpsvann kommer ut i grunnen i tørre perioder. I våte perioder kommer vann i grunnen inn i ledningene, og øker dermed belastningen på renseanlegget. Kartene for avløpsnettet er mangelfulle. Dette har ført til problemer med å finne ut hva som er hva ved skader eller omkoblinger. Resultatet er at vi har fått overvann inn i avløpsnettet, og dermed har renseanlegget fått kapasitetsproblemer. Det har også kommet avløpsvann inn på overvannsnettet, og dermed har urenset avløpsvann havnet i Årungen. Siden 1995 er det arbeidet med å separere avløpsvann fra overvann. Etter planen skal hele bedriftsområdet ved NLH være separert ved utgangen av Midler for inneværende år er bevilget. Det betyr at alt overvann da ledes til Årungen, og at alt avløpsvann går til Søndre Follo renseanlegg. 4. Avfall Det er innført kildesortering av alt avfall ved NLH. HMS-avdelingen har laget reglement for avfallshandteringen (Pettersen 1998), dette er godkjent av adm. direktør og sist revidert i oktober Reglementet gjelder for ansatte og studenter. Her går det fram hvordan avfall skal handteres. Returpapir og papp legges i en av de 14 containerne som er plassert i nærheten av kontorbygningene. Usortert avfall går til containere på 26 steder. Glass legges i containere på 6 steder. I tillegg til disse utplasserte containerne har NLH en egen miljøstasjon. Stasjonen er ubetjent og alltid åpen. Vi har problemer med at avfall havner i feil container, og at NLH derfor belastes med store tilleggsavgifter. På stasjonen skilles mellom hvitevarer, EE-avfall, metaller, glass, papp, bildekk, landbruksplast og trevirke. Spesialavfall samles inn fra instituttene vår og høst og bringes til godkjent mottak. Hvert institutt må selv dekke kostnadene for det spesialavfallet de leverer. Rivningsavfall, som mur og betong, brukes som fyllmasse ved NLH. kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 10 av 31

11 Annet avfall (restavfall) kommer inn under den ordinære renovasjonsordningen. I hvert arbeidsrom skal finnes beholder, som tømmes av renholdspersonalet. Tabell 4. NLHs leveranser av avfall, tonn Type avfall 1997 Levert til 1998 Levert til Treverk 37 Miljøtransport 3 Norsk Gjenvinning Jern 33 Miljøtransport 40 Norsk Gjenvinning Papir og papp 150 Miljøtransport 150 Norsk Gjenvinning Glass 2 Miljøtransport 2,6 Norsk Gjenvinning Elektrisk avfall 1,9 Norsk Gjenvinning Landbruksplast mangler Norsk Gjenvinning Blandet avfall 349 Miljøtransport 60 Norsk Gjenvinning Hvitevarer mangler Follo Ren Spesialavfall 9 Miljøtransport mangler Norsk Gjenvinning Matavfall mangler Follo Ren mangler Follo Ren Parkavfall mangler eget gjenbruk mangler eget gjenbruk Ved kjøp eller utskifting av enkelte varer tar leverandør i retur det som blir skiftet ut og emballasjen. Dette gjelder spesielt batterier, dekk, lysrør og - pærer, og tonerkasetter. 5. Innkjøp NLH har per januar 1999 ingen vedtatt miljøstrategi på anskaffelser. Arbeidet med en strategi er igang etter prinsipper anbefalt fra WBCSD (World Business Council for Sustainable Development) og EMAS og ISO standarder for miljø. NLH mottar og nyttiggjør seg informasjon om miljøeffektive innkjøp fra GRIP senter og Miljømerking i Norge (Svanemerket) NLH har nå rammeavtaler med 45 leverandører. I de 25 avtalene som er inngått de siste to årene, stilles krav til at leverandøren - kan dokumentere miljøtiltak i egen bedrift - har produkter som tilfredsstiller miljøkrav etter anerkjente standarder kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 11 av 31

12 - har rutiner for å redusere miljøbelastningen i produksjon, transport og avfallshandtering - har returordninger for gjenbruk eller forsvarlig destruksjon av produktene. Ingen leverandører er hittil avkrevd slik dokumentasjon. Lojalitet til disse avtalene blant NLH-ansatte må styrkes gjennom bedre organisering av innkjøpene ved den enkelte enhet. For noen varegrupper som for eksempel kopimaskiner, kopipapir, kontorrekvisita og renholdsprodukter er innkjøpene godt organisert, og det er stor grad av lojalitet til avtalene. NLH kjøpte varer og tjenester for ca. 200 millioner kroner i Tallet omfatter store poster som vann, energi og reiser. Bak dette stod hele leverandører. Det store antallet leverandører resulterer årlig i fakturaer, hvorav 80% var på beløp under kroner. Handteringskostnaden per faktura er beregnet til å være 500 kroner. Det utgjør 10,5 millioner kroner i papirarbeid for alle fakturane. Disse nøkkeltallene viser at vi har store muligheter for effektivisering, kostnadskutt og frigjøring av tid til mer verdiskapende arbeid. 6. Bil- og sykkelbruk DSA har ansvar for bygningsseksjon, el-seksjon, park, VVS-seksjon, postseksjon og renholdsseksjon. Til å betjene dette har DSA en egen bilpark på 13 biler, herav 1 lastebil og 3 el-biler. Bilene kjører stort sett innen høgskoleområdet, og årlig kjørelengde blir defor liten. Intern bruk av bil på høgskoleområdet er stor, både av ansatte og studenter. Selv om mange av studentene nå bruker sykkel, kan sykkelbruken økes ved å bygge bruksvennlige og låsbare parkeringsplasser. Sykkelparkeringen foran mange av forelesningsbygningene er i dag nærmest kaotisk. SHF - Senter for husdyrforsøk SHF har som oppgave å gjennomføre husdyrforsøk, bistå i praktisk undervisning med husdyr og forvalte dyrka jord og husdyrbygninger. Tabell 5. Miljøoversikt for SHF Emne Dagens situasjon Miljøindikatorer kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 12 av 31

13 1 Husdyrgjødsel Mange lagre, 23 stk.spredning april - oktober 2 Plantevern Korn: Brukes etter skjønn Gras: Sprøyting ved pløying Midler lagres på eget rom Avsig Spredetidspunkt Areal, mengde 3 Mineralgjødsel Brukes etter gjødselplan Avrenning 4 Avløp, arealavrenning og erosjon Mye avløp fra Fiskefjøs Arealavr. forurenser Årungen Pressaft fra surfor Jordarbeiding vår og høst Mengde Fosfor i bekk. Avrenning Areal, erosjonsfare 5 Ammoniakk Fra husdyrgjødsel og halm Mengde 6 Plastforbruk Emb. gjødsel- og gras/halm Mengde 7 Transport Mye transport kraftfor og melk km 8 Lukt og støy Lukt fra husdyrbygninger og søppelforbrenning Støy fra korn- og siloanlegg 9 Vask, Brukes etter anvisning Mengde rengjøring og Sprøytespisser tas vare på medisinering 10 Innkjøp Avtaler Krav til leverandør 1. Husdyrgjødsel 1.1 Lagring Storfegjødsel Båsfjøset har plass for 92 mjølkekyr, ungdyr og kalver. Har lager for blautgjødsel som består av tre gjødselkummer i kjeller og et utvendig våtkomposteringsanlegg som består av to kummer med diameter 5 m og høgde 4 m. Gjødsla skrapes til nedslipp til en av kummene, derfra pumpes den til komposteringsanlegget før den pumpes over i lagringskum. Lageret er tett og tilfredsstiller forskriftene. Under båsfjøset er det også kjeller for tørrgjødsel. Gjødsel fra ungdyr samt noe fôrrester lagres her. Kjelleren har tett port. Avlsfjøs brukes til 15 fistulerte kyr som står i stoffskifteforsøk. Gjødsla samles i en mindre kum før den pumpes over til blautgjødsellager under båsfjøset. Løsdriftsfjøset har 2 binger med plass for 18 og 48 mjølkekyr, 36 båsplasser for okser/ungdyr og noen kalvebinger. Fjøset har tre gjødselkjellere for blautgjødsel; en for hver binge og en for okser/ungdyr og kalver. Kjellerne har tette porter med pumpeanordning for tømming gjennom gülleanlegg eller til vogn.. Tallefjøset er et uisolert fjøs for storfe (ungdyr) som går i binger hvor det brukes mye halm som strø. Talle er den nedtråkket blandingen av gjødsel og kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 13 av 31

14 strø. Tallen kjøres til mellomlager flere ganger i løpet av vinteren. Utkjøring og mellomlagring tilfredsstiller ikke forskriftene. Øvrefjøset benyttes til kalveforsøk. Gjødsellagret er en kjeller med tette porter som tilfredsstiller forskriftene. Sommerfjøset har egen oppsamlingskum for vaskevann og gjødsel. Kjøres ut og spres på engareal. Sauegjødsel Sauehuset er delt i 2 avdelinger med plass for 70 og 80 voksne dyr. Avdeling 1 har gjødselkjeller med tett port. Gjødsla kjøres ut med vogn. Avdeling 2 har gjødselgroper. I innkjøringsenden er det satt opp bord i portåpningen. Disse er ikke tette, gir noe avsig og tilfredsstiller ikke forskriftene. Geitegjødsel Geitefjøset har 2 mjølkegeitavdelinger og en kjeavdeling. Under begge geiteavdelingene er det gjødselkjeller. Gjødsla fra kjeavdelingen blir skrapt til den ene kjelleren. Kjellerne har tette porter og tilfredsstiller forskriftene. Grisegjødsel Nedre grisehus har 84 slaktegrisplasser, 14 fødebinger og 55 gjeldpurkeplasser. All gjødsla skrapes til separator i kjeller hvor fast og flytende fraksjon skilles. Flytende pumpes til landkum for lagring. Derfra spres det ut gjennom gülleanlegg eller via tankvogn. Den faste delen av gjødsla mellomlagres før den flyttes til tørrkomposteringsanlegget i kjelleren. Her ligger den 3-4 uker før den flyttes til kompostlager. Komposten blir delvis solgt til hageeiere, parkanlegget ved NLH og andre. Lagring og handtering tilfredsstiller forskriftene. Øvre grisehus har plass for 40 purker og 100 slaktegriser. Gjødsla separeres som i nedre grisehus. Den flytende fraksjonen pumpes til lagring i utvendig kum. Den fast fraksjonen fraktes til komposteringsanlegget i nedre grisehus. Lagring og handtering tilfredsstiller forskriftene. Hestegjødsel Stallen har plass for 6 hester. Gjødsla lagres på betongplatting uten tak utenfor stallen. Tillatelse til lagring gitt av fylkesmannen i Oslo og Akershus. Hønegjødsel SHF har 2 hønehus, begge med tett gjødselkjeller. Gjødsla kjøres ut med vogn. Lagringen tilfredsstiller forskriftene. Kyllinghuset har tett gjødselkjeller. Gjødsla kjøres ut med vogn. Lagringen tilfredsstiller forskriftene. kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 14 av 31

15 Pelsdyrgjødsel Pelsdyrgarden har ca 200 voksne mink og ca 140 voksne rever. Gjødsla fra bura faller på bakken (under tak). To ganger årlig samles den opp og kjøres til tørrgjødselkjelleren under båsfjøset for storfe. Mellomlager På Bjørnebekk er plassert en gjødselkum på 1.200m3 for blautgj dsel. Denne benyttes som avlastnings-kum og som mellomlager. Et mellom- og komposteringslager brukes til tørrgjødsel fra sau, geit, tallefjøs og tørrmøkkkjeller. Her lagres gjødsla direkte på bakken under åpen himmel inntil et år. Prøver fra gjødselhaugen viser tørrstoffprosent på I forskrift om husdyrgjødsel heter det at «Fast strøblandet gjødsel som har flytende overskudd, dvs mindre enn 25 % tørrstoff, skal lagres på tett bunnplate og skjermes med tette kanter. Bunnplaten skal ha fall til sluk og tett oppsamlingskum for urinsig fra gjødselen». Det er tydelig avrenning fra denne lagerplassen, som ikke tilfredsstiller forskriften. 1.2 Spredning Det går fram av Forskrift om husdyrgjødsel hvordan spredning skal foregå: "Spredning av husdyrgjødsel skal så langt det er mulig skje i perioden fra våronnstart til 1. september, og fortrinnsvis om våren når planteveksten tar til. --- Det er ikke tillatt å spre husdyrgjødsel på snødekket eller frossen mark, og ikke under noen omstendighet i perioden fra og med 1. november til og med 15. februar." SHF sprer storparten av gjødsla i vekstsesongen. I 1998 ble det kjørt ut gjødsel fra mellomlager (komposteringslager) for sau, geit, tørrgjødsel fra storfe samt fôrrester i månedene september - oktober. Likedan ble det kjørt ut noe storfegjødsel etter 1. september. Utkjøring i perioden etter 1. september skyldes først og fremst tidspress i våronna, slik at gjødsla ble liggende igjen på lager. Gjødsla spres med et kombinert vannings- og gülleanlegg. Det er koplet til kjellerne med storfegjødsel og til landkum i nedre grisehus. Gjødsla pumpes gjennom rør og spres med utstyr tilkoplet hydranter. Spredeutstyret er slepeslangespreder som legger gjødsla på bakken og DGI (Direct Ground Injection) som legger gjødsla i en streng like under bakkenivå. Det benyttes også spredning gjennom bladspreder og slepeslangespreder fra tankvogn. Tørrgjødsel fra storfe, sauemøkk og annet kompostert materiale spres ved hjelp av universal-(gjødsel)vogner. 2. Plantevern SHF driver et dyrka areal på 2419 dekar. Dette fordeler seg i 1998 på 532 kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 15 av 31

16 daa korn, 307 daa grønnfôr/raigras, 780 daa eng og 800 daa beite.behov for plantevern varierer fra år til år. Det krever at en alltid vurderer behovet ut fra skadetersklene. Plantevernmidlene deles inn i ugras-, sopp- og insektmidler samt vekstregulerende midler (stråfokortere). Videre deles de inn i 4 ulike fareklasser (giftighet). Midlene brukes hovedsakelig i kornproduksjonen og noe til nedsviing av eng/beite ved fornying av disse. SHF tar utgangspunkt i generelle råd om plantevern som gis av Follo forsøksring. Follo forsøksring gir disse rådene ut fra utvikling distriktet. Rådene gis over meldingstelefon som i sesongen oppjustere med en ukes mellomrom. Ut fra disse meldingene gjøres en egenvurdering i aktuelle kulturer. For kjøp og bruk av plantevernmidler kreves det autorisasjon utstedt av fylkeslandbrukskontor eller landbrukskontor. Autorisasjon gis bare til personer som har gjennomgått kurs og bestått den obligatoriske prøven. De fleste i jordbruksavdelingen ved SHF har autorisasjon. 2.1 Plantevern i korn Vekstsesongen 1998 var spesiell, med jevnt mye nedbør. For kornet i seg selv ga dette god vekst, men i tillegg ga det gode vekstvilkår for ugras. Fuktigheten medførte også gunstige vilkår for soppangrep. Likedan var det noe insektangrep. God vekst i kornet førte også til at på noen arealer var behov for stråforkortingsmiddel. Værforholdene (nedbør) gjorde at en ikke fikk ugrassprøyte så mye mot ugras som planlagt. I 1998 ble det dyrket hvete på 242 daa, som utgjør 45,5 % av kornarealet. Her ble det brukt ugrasmiddel, sopp- og insektsmiddel samt stråforkorter. Det var 146 daa bygg som utgjorde 27,5 % av arealet. Det ble brukt soppmiddel og ståforkorter på halve arealet. 25 daa ble dyrket etter økologiske prinsipper. Vi hadde 144 daa havre, 27 % av arealet. Her ble det brukt ugrasmiddel og stråforkorter til en del av arealet. Tabell 6. Forbruk av plantevernmidler ved SHF i 1998 Areal dekar Mengde l/daa Mengde l Pris kr/l Kostnad kr Ugrasmiddel Roundup 50 0, Ariane S 185 0,2 34, Basagran 33 0,3 9, Granstar g 15 pr g 945 Soppmiddel Forbel 225 0,05 11, kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 16 av 31

17 Vekstreguler Tilt Top 167 0,1 16, CCC , Terpal 129 0,1 12, Totalt Plantevern i gras Det benyttes sjelden plantevernmidler mot frøugras, insekter eller sopp i eng og beite. Derimot er det vanlig å behandle både eng og beiter før de pløyes opp. Da brukes Glyfosat (Roundup) som et brakkingsmiddel. 2.4 Oppbevaring av plantevernmidler og produktdatablad SHF har eget rom for oppbevaring og lagring av plantevernmidler. HMSproduktdatablad for de plantevernmidler som anvendes forefinnes i egen perm. 2.3 Fylling og tømming av åkersprøyta Fylling av åkersprøyta foregår like utenfor plantevernrommet. SHF har anlagt bioseng til bruk ved fylling, tømming og rengjøring av åkersprøyta, slik at vaskevann og søl blir samlet opp her. Biosenga er 5 m lang og 3 m bred med en cm tykk kompostblanding, nedgravd og avgrenset med betongvegger, innlagt drenering som går til avløpskum hvor det kan tas ut vannprøver for kontroll av innholdet i vannet. I dag plasseres sprøyta over puta ved tømming og rengjøring. Rester av plantevernmidler bindes i kompostblandingen hvor det også foregår en mikrobiell nedbryting av plantevernrester. I forbindelse med tømming av åkersprøyta journalføres forskjellige data av betydning. Gamle plantevernrester leveres som spesialavfall. 3. Mineralgjødsel Bruk av mineralgjødsel bygger på driftsplan som tilsier hva som årlig skal dyrkes på de enkelte skifter. Ut fra jordanalyser og plantenes krav for å oppnå en forventet avling lages en gjødselplan. Vi bygger på erfaringstall for avlinger. I planleggingsarbeidet benytter vi et databasert gjødselprogram fra Braathes Data Service. I følge gjødselplanen tilføres mengder som tilsvarer det som tas bort gjennom avling. Det skal derfor være ikke være avrenning til vassdrag. På eng og beite spres gjødsla 1. gang når vekstseongen tar til. 2. og evt. 3. gangs gjødsling foretas seinere i sesongen etter slått og avbeiting. Til korn og grønnfôr spres gjødsla samtidig med såing. Til eng og beite spres gjødsla oppå bakken, for åkervekster moldes den ned. Ved en del 2. gang gjødslinger til korn, har en benyttet flytende nitrogen kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 17 av 31

18 som ved hjelp av spredemaskin injiseres i jorda. Gjødsla kjøpes inn senhøstes året før bruk. Kjøpes inn i storsekk som tar 600 kg. Sekken består av to lag plast. Gj dsla lagres i vedskjulet under tak. I 1998 kjøpte vi inn ca 140 tonn mineralgjødsel, hovedsakelig NPK-gjødsel, og noe N-gjødsel. 4. Avløp, arealavrenning og erosjon 4.1 Fiskefjøs Fiskefjøset har en produksjonskapasitet på maks 1 tonn fisk pr år. Av avløpsvann som kommer fra fjøset, er det konsesjon på å slippe ut inntil 60 l/min, dette går til pumpestasjonen ved Vollebekken og pumpes derfra til Søndre Follo Renseanlegg i Vestby. Den resterende delen av avløpsvannet, inntil 200 l/min, resirkuleres (renses og tilsettes oksygen) i fiskefjøset. 4.2 Arealavrenning Storparten av arealet ved SHF har avrenning til Årungen. Vollebekken har et nedbørsfelt på dekar, hvorav 930 dekar er dyrka jord og beite som for det meste tilhører NLH. Norderåsbekken har et nedbørfelt på dekar, hvorav 980 dekar er dyrka jord og beite. Halvparten av dette ligger på NLH. Et mindre areal har avrenning i Syverudbekken. På Bjørnebekk er det avrenning til Kroerbekken fra et areal på 500 dekar eng og beite som tilhører NLH. 4.3 Pressaft SHF har 6 stålsiloer for ensilering av gras. Vi fortørker graset før det legges i silo og får da lite avrenning. Siloene er utstyrt med oppsamlingsanlegg med avløpsrør fra hver silo som munner ut i en felles oppsamlingskum inntil siloanlegget. Kummen har flottørpumpe som pumper pressafta til en gammel silo i fjøset som er gjort i stand til lagerkum. Pressafta kjøres etter hvert ut på graseng som gjødsel. SHF lagrer også en del gras og alt grønnfôr i rundballer ute på jordene. Fra disse kan det være avsig i mindre mengder. Vi unngår å lagre rundballer rett over avløprør eller tett inntil bekk. 4.4 Erosjon fra jordarbeiding SHF har et dyrka areal på 2419dekar. Av dette er 839 dekar åkerareal (korn, grønnfôr og raigras). Hvert år pløyes opp ca 250 dekar eng som i omløpet skal inn som åpen åker. Enga pløyes enten høst eller vår. Spesielt ved høstpløying kan det være noe erosjon, men arbeidsmessig er det en fordel med høstpløying. Hele jordbruksarealet på høgskolen deles inn i grupper etter erosjonsfare. Mesteparten av jorda regnes som utsatt for lite erosjon. 5. Ammoniakk Luftforurensning med ammoniakk skjer i større eller mindre grad fra halm som behandles med ammoniakk for å forbedre fordøyeligheten og fra kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 18 av 31

19 husdyrgjødsel i bygninger, lager eller etter spredning. Vi tar årlig vare på halm fra et areal på dekar. Det meste av denne halmen tilsettes ammoniakk på høsten. Ammoniakken blir frigjort igjen i forbindelse med fôring. Fra husdyrrommene kommer det vesentlige mengder ammoniakk via ventilasjonsanleggene. Spredning av husdyrgjødsel frigj r ammoniakk, spesielt ved spredning oppå bakken. Det meste av gjødsla moldes imidlertid ned samtidig med eller like etter spredningen. 6. Plastforbruk Plast brukes i stor utstrekning til rundballeensilering og til innpakking ved ammoniakkbehandling av halm. Videre benyttes plast i gjødselsekker og til dekking av gras ved lagring i silokummer. Normalt legges graset i siloer eller tørkes til høy. I år med store avlinger som eksempelvis 1998, var det i tillegg behov for å lagre en del gras i rundballer, i alt 717 stk. Vi hadde også 936 rundballer med grønnfôr, 189 med raigras, 270 med ammoniakkbehandlet halm og 85 med ubehandlet halm. Halmen lagres i svart plast i sammenhengende pølser, mens det forøvrig benyttes hvit plast til enkelte rundballer. Plasten tas av før rundballene fôres, og samles opp i containere som hentes av Norsk Gjenvinning. Plast fra gjødselsekker går samme veien. I 1998 utgjorde det noe over 200 stk 600 kgs sekker. Særlig i gode fôrår, men også noe ellers, legges gras i plast for lagring til vinterfôring. Spesielt den hvite plasten er et blikkfang, og påvirker i større eller mindre grad kulturlandskapet. 7. Transport 7.1. Kraftfôr og mjølk I dag kjøpes alt kraftfor utenfra og transporteres hit via bil. I løpet av et år utgjør dette til alle husdyra en mengde på 670 tonn. Det leveres i gjennomsnitt ett lass kraftfôr pr uke fra Felleskjøpet på Kambo, 30 km fra Ås. Mjølk hentes for levering i Oslo 3 ganger pr uke. Økomjølk transporteres til meieri i Sør-Odal i Hedmark 95 km fra Ås. 7.3 Traktorer og biler SHF har 11 traktorer til bruk i drifta. Disse er av ulik størrelse, og under onner er det samsvar i størrelse av traktor og redskap. Ellers i året er det ikke system for hvilke traktorer som skal brukes til de enkelte oppgaver, og det kan være misforhold i størrelse mellom traktor og redskap. Det er 1 lastebil og 3 varebiler ved SHF. Lastebilen brukes hovedsaklig til ekstern transport, mens varebilene brukes etter «behov» til mer intern kjøring. kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 19 av 31

20 8. Lukt og støy 8.1 Lukt Luktkildene er i første rekke husdyrbygninger, søppelforbrenning og gjødselspredning.det synes ikke å være unormalt mye lukt fra husdyrbygningene, som alle er godt ventilert. Søppelforbrenningsovnen kan til tider avgi mye røyk og med sjenerende lukt. Tidligere var det tildels store luktproblemer ved spredning av husdyrgjødsel, med opprivende klager fra nabolaget. Det kom av at nesten all gjødsla ble utkjørt med tankvogn påmontert høgtsittende bladspreder. Noen år ble også en del av gjødsla kjørt ut gjennom gülleanlegget og spredd ved hjelp av store vannspredere. Begge disse metodene spredte gjødsla gjennom lufta for den havnet på bakken. Bruken av tankvogna er i dag sterkt redusert. Vi bruker nå ny teknologi der gjødsla blir kjørt gjennom gülleanlegget og spredd gjennom spredere (slepeslanger) som legger gjødsla direkte på bakken. Siste året har vi også tatt i bruk spreder (Direct Ground Injection) som legger gjødsla i tynne strimler nede i bakken. Luktproblema er sterkt redusert, noe som også gir seg uttrykk i at det ikke lenger kommer klage på lukt under gjødselspredninga. 8.2 Søppelforbrenning SHF har egen søppelforbrenningsovn. Dette er en frittstående ovn med et volum på ca 200 liter, med en kort avløpspipe direkte til luft uten noen form for rensing av avgasser. Ovnen har vært og er fortsatt noe benyttet til brenning av papiravfall fra husdyravdelingene. Hovedsakelig er dette kraftfôrsekker av papir, samt en del annet brennbart papiravfall. I dag benyttes kildesortering av papir i mye større grad, og papirsekker går til gjenvinning. Bruken av ovnen er derfor sterkt redusert. 8.3 Støy Støykildene er i første rekke korntørkevifter, grassilovifter og gjødselskraper. Brukstiden for korntørkevifta om høsten varierer mye fra år til år, alt etter innhøstingsforholdene. Vifta i seg selv er støyende, og de som utfører arbeid i kornanlegget benytter hørselsvern. Også utad skapes det støy. Vifta er montert i nordveggen av driftsbygningen, og i støyområdet er det ingen bebyggelse, bortsett fra et grisehus og et geitefjøs. Grassilovifter benyttes både ved innlegg og uttak av surfôr. Viftene er støyende, og ved innlegg er det påkrevet med hørselsvern. Uttak fjernstyres fra fjøset, og synes ikke å være til sjenanse for omgivelsene. Gjødselskrapene i løsdriftsfjøset drives et hydraulisk anlegg. Skrapene går direkte på betongunderlag, og noen av dem støyer svært mye. Det er vanskelig å oppholde seg i fjøset når disse støyer på det meste. kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 20 av 31

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213

Detaljer

hjemmekompostering Gratis kurs!

hjemmekompostering Gratis kurs! Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 648, Millioner kr 68, Millioner kr NB! Omsetning

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Teko print & kopi AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 9 Handlingsplan for 1 Teko print & kopi AS Miljørapport 9 Generelt Omsetning 6, Millioner kr Arbeidsmiljø Sykefravær

Detaljer

Leder. November 2000. Einar Eriksen Adm. direktør

Leder. November 2000. Einar Eriksen Adm. direktør 1 9 9 9 Leder NLHs første miljørapport, en viktig milepæl Norges landbrukshøgskole legger her fram sin første miljørapport. Den er en realisitisk beskrivelse av hvor vi står i miljøarbeidet. Rapporten

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1 16, Millioner kr. 53 213 956, Millioner kr. 52

Detaljer

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Gran 30.11 2015 Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Tilførsel av næringer Tilførsel av Organisk materiale Mat for makro, mikro organismer Blir forhåpentligvis mold Mold gir lager plass til plantetilgjengelig

Detaljer

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk

Detaljer

Miljørapport - Teko print & kopi AS

Miljørapport - Teko print & kopi AS Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14

Detaljer

Miljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø

Miljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø Miljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning Millioner kr Millioner kr NB! Omsetning

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål Universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken 8.mai 2012 Litt om Universitetet i Bergen:

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1, Millioner kr. 654 213 869, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 127,00 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 357,16 Millioner

Detaljer

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879

Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark. Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Kartlegging av miljørettet arbeid ved tidligere Høgskolen i Finnmark Avdeling for personal og organisasjon ephorte 2009/3879 Innhold Innledning Gjennomgang av UiTs satsningsområder for miljøledelse, opp

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 482,8 Millioner kr. 7 213 555,2 Millioner

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

Miljørapport - Volda vidaregåande skule

Miljørapport - Volda vidaregåande skule Miljørapport - Volda vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År

Detaljer

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke

Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 127,00 Millioner

Detaljer

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR

SILENCIO 36/THERMO/HUNTON NATUR Produktbeskrivelse Hunton Silencio 36 er en porøs trefiberplater med tykkelse 36mm, sammenlimt med vannglass av 3 stk 12mm plater. Platene leveres med bladfals eller not og fjær på alle fire sider. Platenes

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. GETEK AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 6,6 Millioner

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 6 Miljøaspekter... 8 Miljøpåvirkning... 9 Oppfølging... 10 Oppsummering... 10 Egenprodusert tørke

Detaljer

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 28 Handlingsplan for 29 Rapportstatus: Levert. Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall

Detaljer

Norges landbrukshøgskole. MILJØRAPPORT for 2000

Norges landbrukshøgskole. MILJØRAPPORT for 2000 Norges landbrukshøgskole MILJØRAPPORT for 2 Innhold Innhold... 2 Leder... 3 Innledning... 3 Virksomheten... 3 Miljø- og ressursforhold... 4 Ressursstrøm Inn Ut... 4 Miljøpolitikk og målsetning... 4 Miljøstyring...

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 1, Millioner kr 1, Millioner kr 1, Millioner

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Miljørapport - Rauma videregående skole

Miljørapport - Rauma videregående skole - Rauma videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 29 41 212 38 233

Detaljer

Miljørapport - Voksenåsen AS

Miljørapport - Voksenåsen AS - Voksenåsen AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall gjestedøgn 2005 36,18 Millioner kr. 2006 34,78

Detaljer

KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA

KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA KLAUSULERINGSBESTEMMELSER I NEDBØRFELTET TIL BENNA Kapittel 1 Bestemmelser for hele nedbørfeltet 1-1 Definisjoner Nedbørfeltet til Benna omfatter det areal som bidrar med vann til Benna, det vil si alt

Detaljer

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS - Nordnes Verksteder AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2009,90 Millioner kr. 20,30 Millioner kr.

Detaljer

Miljørapport - Øyane sykehjem

Miljørapport - Øyane sykehjem Miljørapport - Øyane sykehjem Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall plasser 2011 70 58 2012

Detaljer

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Atlanten videregående skole Miljørapport - Atlanten videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Atlanten videregående skole Miljørapport 21 Generelt År Omsetning

Detaljer

Ren samvittighet... Rene vannkilder

Ren samvittighet... Rene vannkilder Ren samvittighet... Rene vannkilder Mjøsa var nær sin «undergang»! På 1960- og 1970-tallet ble Mjøsa veldig forurenset og vannkvaliteten var svært dårlig. En gedigen redningsaksjon kalt «Mjøsaksjonen»

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2005

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2005 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2292/27 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 26 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College

Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule - Fagerlia vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 75,54 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Sykkylven videregående skole

Miljørapport - Sykkylven videregående skole Miljørapport - Sykkylven videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Sykkylven videregående skole Miljørapport 212 Generelt År

Detaljer

Miljørapport - Renholdssoner AS

Miljørapport - Renholdssoner AS Miljørapport - Renholdssoner AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Renholdssoner AS Miljørapport 212 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet.

UMB BEST PÅ MILJØ. Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB BEST PÅ MILJØ Overordnede mål: UMB skal være, og bli oppfattet som, Norges fremste miljøuniversitet. UMB skal være nasjonalt ledende og bemerke seg internasjonalt innen utdanning, forskning og formidling

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2002

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2002 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-1977/2003 ISBN 82-7655-221-8 Sammendrag SFTs miljøindikatorer for viser samlet sett mer variasjon enn tidligere år. Vi har registrert økt energiforbruk, flere

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 1 - Generelle krav til gården Navn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført egenrevisjon: Underskrift: KSL EGENREVISJON:

Detaljer

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole

Miljørapport - Tingvoll vidaregåande skole - Tingvoll vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. 2 Kommentarer: Staples: 8 produkter, Norengros: 4 produkter

Detaljer

Miljørapport for SFT med handlingsplan 2004

Miljørapport for SFT med handlingsplan 2004 Miljørapport for SFT med handlingsplan TA-219/25 ISBN 82-7655-27-6 Sammendrag og miljøprioriteringer 25 SFT deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn Stat 1998-21. I den forbindelse kartla vi vår miljøpåvirkning

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 1 - Generelle krav til gården Navn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført egenrevisjon: Underskrift: KSL EGENREVISJON:

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning årsverk 2009 648,00 Millioner kr. 2010 680,00

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt

Miljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 21 28 211 6,4 Millioner

Detaljer

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni 2013. Kristin Patterson Miljørådgiver MILJØSERTIFISERT SYKEHUS Helse Bergen skal være i fremste rekke innenfor miljøvennlig drift av sykehus og institusjoner. Vi skal kontinuerlig arbeide for miljøforbedringer og reduksjon av negativ miljøpåvirkning.

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Tør vi tenke nytt? Rolf Ingar Eggum, Nortura Region Nord 11-12/4 2007 Billige? Mål: Skape interesse for å tenke alternativt til - tradisjonelle

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING Grimstad kommune PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING GRIMSTAD KOMMUNE HAVN Foto: Johnny Foss Sign. Inger Aaseby Skorstad Grimstad havn, plan for avfallshåndtering revidert 8.2.2012 Side 1 av 8 Innledning: Grimstad

Detaljer

Miljørapport - Haram vidaregåande skule

Miljørapport - Haram vidaregåande skule - Haram vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 28 3, Millioner

Detaljer

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO

Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Miljørapport - Eltonåsen skole og SFO Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 214 Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Eltonåsen skole og SFO Miljørapport 214 Generelt År Omsetning

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 357,16 Millioner kr 461,8 Millioner

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 1 av 9 RENOVASJON RETNINGSLINJER FOR VAKUUMANLEGG FOR TRANSPORT AV AVFALL PÅ FORNEBU. Forurensning og renovasjon

BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 1 av 9 RENOVASJON RETNINGSLINJER FOR VAKUUMANLEGG FOR TRANSPORT AV AVFALL PÅ FORNEBU. Forurensning og renovasjon BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 1 av 9 RENOVASJON RETNINGSLINJER FOR VAKUUMANLEGG FOR TRANSPORT AV AVFALL PÅ FORNEBU 2004 BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 2 av 9 Bakgrunn... 2 Sammendrag... 2 Generelt

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven

Miljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig

HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig HESTEGJØDSEL - EN RESSURS ELLER ET PROBLEMAVFALL? Hvordan lagre og håndtere hestegjødsel riktig 1. Hvorfor er hestegjødsel et problem i Bergen kommune? Interessen for hestehold har økt betraktelig i Bergen

Detaljer

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012 1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Handlingsplan for 2010 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Søknadsskjema for tillatelse for behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy

Søknadsskjema for tillatelse for behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy Søknadsskjema for tillatelse for behandlingsanlegg for Blanketten skal benyttes ved søknad om utslippstillatelse i henhold til lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 11 og 16,

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Miljørapport - GETEK AS

Miljørapport - GETEK AS Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. GETEK AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 6,6 Millioner kr 11,2 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 211 Generelt

Detaljer

Det grønne universitet

Det grønne universitet NLH er nå inne i en fase hvor erfaringene skal overføres til driftsfasen og bli en del av vårt styringssystem. Det grønne universitet I Norges landbrukshøgskoles (NLH) strategiske plan, er miljø et av

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Fra hestegjødsel til ressurs. Januar 2015

Fra hestegjødsel til ressurs. Januar 2015 Fra hestegjødsel til ressurs Januar 2015 Norsk Biokraft - Energimessig utnyttelse av hestegjødsel fra 1000 til 3000 Tekniske beskrivelser av produksjonsprosessen Eksempel fra forprosjekt 1000 hester: Utfordring

Detaljer

Miljørapport - Ålesund videregående skole

Miljørapport - Ålesund videregående skole - Ålesund videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 8,85 Millioner

Detaljer

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009

Helgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009 Helgeland Biogass Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 Industri Vekst Mosjøen AS 19.03.09 Agenda Presentasjon av Grûnder Forretningside Prosessbeskrivelse

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Side 1 Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2014.028.I.FMTE Saksnummer: 2014/473 Dato for kontroll:

Detaljer