Jørstadmoen militærleir

Transkript

1 Jørstadmoen militærleir Modernisering av infrastruktur. Grunnarbeider. Bilag til Del III E1 Vedlegg/Bilag til mengdebeskrivelse; Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 RENBLAD 9000 RENBLAD 9006 Krav til innmåling ihht. Kvalitetssystem Teknisk beskrivelse Levering av preisolerte fjernvarmerør og deler, samt muffing Vedlegg til Krav til innmålingsdokumentasjon Prinsipptegning av Kabel/Trekkekum

2 Forsvarsbygg Jørstadmoen militærbase Foto: Løvlien Georåd AS (prøvegrop 2) Infrastrukturprosjekt, Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 1 kartlegging av bakgrunnsinformasjon, mulige forurensningskilder, foreløpig tiltaksplan 2. desember 2013

3 Utgivelsesdato 10. oktober 2013 Saksbehandler Lars Roar Hovde Kontrollert av Eva Therese Askeland Godkjent av Tore Erling Liengen Signaturer Godkjent for utsendelse iht. foretakssystem Status Endelig Rapport nr. RIM Forurenset grunn 01 Oppdragsgiver Forsvarsbygg Side 2 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Side SAMMENDRAG INNLEDNING UTFØRELSE, INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSEN BESKRIVELSE AV OMRÅDET OG TILTAKET JØRSTADMOEN MILITÆRBASE GRUNNUNDERSØKELSER TILTAK INFRASTRUKTUR Beskrivelse tiltak infrastruktur Planlagte gravedybder infrastrukturtiltak FORURENSNINGSKILDER MULIGE KILDER TIL FORURENSET GRUNN KJENT INFORMASJON OM FORURENSET GRUNN ANDRE UNDERSØKELSER, LÅGENDELTAET KONKLUSJONER, ANBEFALINGER OG VIDERE ARBEID KONKLUSJONER, ANBEFALINGER VIDERE ARBEID, OPPFØLGING RUTINER/SPESIFIKASJONER FOR HÅNDTERING AV FORURENSET GRUNN FORELØPIG TILTAKSPLAN FORELØPIG GRAVEINSTRUKS REFERANSELISTE VEDLEGG 1, PLANTEGNING TERRENGINNGREP INFRASTRUKTUR VEDLEGG 2, MULIGE KILDER FORURENSET GRUNN, OLJEUTSKILLERE, TANKER O.L VEDLEGG 3, KJENT INFORMASJON OM FORURENSNING I GRUNNEN VEDLEGG 4, FORELØPIG TILTAKSPLAN OG GRAVEINSTRUKS FORURENSET GRUNN Side 3 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

5 SAMMENDRAG Forsvarsbygg har engasjert Hjellnes Consult as til å foreta en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse (fase 1 kartlegging) av mulig forurenset grunn på Jørstadmoen militærbase. Det er også bedt om angi rutiner/spesifikasjoner for håndtering av forurenset grunn dersom det påtreffes ved gravearbeidene/terrenginngrepene. Undersøkelsen er i utgangspunktet avgrenset til de terrenginngrepene som berøres av de planlagte infrastrukturtiltakene på anlegget. Infrastrukturtiltakene omfatter bl.a. omlegging eller nye anlegg for fjernvarme, vann og avløp, el-kabler, veier mm. De innledende miljøtekniske grunnundersøkelsene har omfattet innsamling og gjennomgang av tilgjengelig informasjon om det aktuelle området der de planlagte grunnarbeidene skal foregå. Naturlig grunn på Jørstadmoen er store mektigheter med fluviale (elveavsatte) løsmasseavsetninger. Disse avsetningene består hovedsakelig av sand og grus, men kan også inneholde silt og stein. I rapporten er det gitt en oversikt over de virksomheter eller aktiviteter som ut i fra en generell mistanke kan ha vært kilder til forurenset grunn på Jørstadmoen militærbase frem til i dag. I rapporten er det også gitt en oversikt over de virksomheter eller aktiviteter hvor det er registrert forurenset grunn eller som kan ha medført forurenset grunn, samt at det også er gitt informasjon fra andre grunnarbeider. Kartleggingen gjelder et meget stort område som har en lang historie med militær virksomhet, samtidig som det foreligger det begrenset underlag og dokumentasjon om forurenset grunn i området. Dette gir at det tilgjengelige datagrunnlaget er relativt usikkert og at de planlagte terrenginngrepene kan medføre en risiko for forurensning. Det anbefales derfor at det utføres ytterligere miljøtekniske grunnundersøkelser for å avklare forurensningssituasjonen i grunnen nærmere. Rapporten inneholder forøvrig foreløpige rutiner/spesifikasjoner for håndtering av forurensede masser. Disse rutinene er utarbeidet som en foreløpig tiltaksplan og en foreløpig graveinstruks som gjelder de planlagte gravearbeidene/terrenginngrepene i forbindelse med infrastrukturprosjektet på Jørstadmoen militærbase. Gravingen skal gjennomføres med bistand fra kompetent miljøfaglig rådgiver. Side 4 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

6 1 INNLEDNING Forsvarsbygg har engasjert Hjellnes Consult as til å foreta en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse (fase 1 kartlegging) av mulig forurenset grunn på Jørstadmoen militærbase. Det er også bedt om angi rutiner/spesifikasjoner for håndtering av forurenset grunn dersom det påtreffes ved gravearbeidene/terrenginngrepene. Undersøkelsen er i utgangspunktet avgrenset til de terrenginngrepene som berøres av de planlagte infrastrukturtiltakene på anlegget, men andre opplysninger er også inkludert der det har vært naturlig. Infrastrukturtiltakene omfatter bl.a. omlegging eller nye anlegg for fjernvarme, vann og avløp, el-kabler, veier mm., se nærmere beskrivelse i kapittel UTFØRELSE, INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSEN De innledende miljøtekniske grunnundersøkelsene har omfattet innsamling og gjennomgang av tilgjengelig informasjon om det aktuelle området der de planlagte grunnarbeidene skal foregå. Fokuset i undersøkelsene har vært å vurdere om tidligere aktiviteter har eller kan ha medført forurensning i grunnen. Denne undersøkelsen bygger på følgende underlag og informasjonskilder: Miljødirektoratets database for lokaliteter med kjent forurensning i grunnen Tilgjengelig bakgrunnsinformasjon i form av flyfotografier, historiske kart, geologiske kart o.l. Befaring på stedet sammen med kjentmann (Senioringeniør Arne L. Ellingsen i Forsvarsbygg) med kjennskap til anlegget, grunnforhold, historikk mm. Gjennomgang av tidligere rapporter og annen dokumentasjon om grunnforhold, forurenset grunn o.l., se referanseliste. 3 BESKRIVELSE AV OMRÅDET OG TILTAKET 3.1 Jørstadmoen militærbase En oversikt over informasjon om Jørstadmoen militærbase er gitt i tabell 3.1. Tabell 3.1: Informasjon om arealbruk mm. for Jørstadmoen militærbase Eiendommen/- militærbasen Dagens arealbruk Areal ca. 750 daa Lillehammer kommune, Oppland Forsvarets kompetansesenter for kommando- og kontrollinformasjonssystem (FK-KKIS) Forsvarets arkivadministrasjon Forsvarets sikkerhetsavdeling (til sammen ca. 360 ansatte) Forsvarets ingeniørhøgskole (120 studenter) Side 5 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

7 Vakt- og sikringstjeneste Historisk arealbruk Ekserserplass siden 1700-tallet. Slutten av 1800-tallet: Leir med fast bygningsmasse. Første verdenskrig og mellomkrigsårene: Internerings- og flyktningleir flere ganger. Andre verdenskrig: - Tyskerne bygget ut mesteparten av leiren : Lærerinterneringen, 686 lærere ble internert på Jørstadmoen av NS-regimet og senere: Internering av russiske krigsfanger. Anslagsvis russiske fanger var innom leiren, 954 av disse mistet livet og ligger gravlagt på en krigskirkegård like utenfor leiren. - Leiren fungerte også som infanterileir og lasarett for tyske avdelinger. Etter krigen overtok Hærens samband leiren. Fra høsten 1945 hadde Hærens sambandsskoler (senere Hærens sambands skole- og øvingsavdeling (HSBSØ) og Sambandsregimentet (SBR)) tilhold her. Den tidligere sykeleiren, utenfor dagens leirområde (K-leiren/kvinneleiren) ble brukt av kvinnelige soldater på sambandskurs rett etter krigen. I 2005 ble sambandet erstattet av et nytt felles kompetansesenter, som ivaretar sambands-, kommando- og kontrollinformasjonssystemer for hele Forsvaret (hær, sjø, luft og HV). Naboarealer Grunnforhold Jørstadmoen ligger i et område hovedsakelig med boliger, skole, barnehage og noe forretnings-/verkstedvirksomhet. Naturlig grunn på Jørstadmoen er store mektigheter med fluviale (elveavsatte) løsmasseavsetninger. Disse avsetningene består hovedsakelig av sand og grus, men kan også inneholde silt og stein. I tilgrensende områder finnes også forekomster av glasifluviale avsetninger (breelvavsatte), som normalt består av silt, sand, grus og stein. Dybde til fjell i området er stor (ca. 50 m ved jordvarmeanlegg). Side 6 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

8 3.2 Grunnundersøkelser Løsmassegeologi (kvartærgeologi) Kvartærgeologiske kart for området (NGU rapport ) angir at de naturlige løsmassene på Jørstadmoen består av fluviale (elveavsatte) løsmasseavsetninger. Fluviale avsetninger er normalt dominert av sand og grus, men det kan unntaksvis også forekomme finere eller grovere materiale (silt og stein). I tilgrensende områder finnes også forekomster av glasifluviale avsetninger (breelvavsatte), som normalt består av silt, sand, grus og stein. Et utsnitt fra løsmassekart for området er gitt i figur 3.1. Figur 3.1: Utsnitt av løsmassekart, Jørstadmoen (NGU rapport ) Side 7 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

9 Tidligere grunnundersøkelser Det er utført grunnundersøkelser før grunnarbeider på et delområde i sør. Det er registrert at de øverste 4-5 meter består av sand og grus. I en sondering er registrert noe planterester/organisk materiale. Dybde til fjell er i ett delområde bekreftet til større enn 30 m. I forbindelse med jordvarmeanlegg var fjelldybden ca. 50 m. I forbindelse med vurderinger av muligheten for infiltrasjon av overvann til grunnen ble det utført sjaktgraving og infiltrasjonstester i to prøvegroper i nord (se plantegning i vedlegg 1 og referanseliste for Løvlien ). Sjaktingen viste at løsmassene i prøvegropene bestod av et tynt lag av torv/jord over sandig, grusig materiale med innslag av silt og av stein. Begge sjaktene er avsluttet på 2,3 meters dyp. 3.3 Tiltak infrastruktur Beskrivelse tiltak infrastruktur Prosjektet med infrastruktur på Jørstadmoen omfatter følgende tiltak: 1. Utbygging av fjernvarmenett for tilknytning til ny energisentral, utfasing av 7 oljekjeler (og 6 oljetanker), og tilknytning av ny bygningsmasse iht. helhetsplan. Etablering av energisentral skjer som egen/ekstern konkurranse. 2. Etablering føringsveier (rør, kummer o.l.) for IKT (tele, data og annen kommunikasjon) i felles grøfter med fjernvarmenettet. 3. Utbygging av nytt høy- og lavspenningsnett, ny nettstasjon med hovedfordeling og reservekraftaggregat for pågående og fremtidig utbygging i nord. 4. Utbygging av nytt overvannsnett for det nye utbyggingsområdet i leirens nordre del inklusive fordrøynings- og infiltrasjonsanlegg. 5. Omlegging og tilrettelegging av VA-anlegg/spillvannsledninger for det nye utbyggingsområdet, bl.a. med ny tilkobling til kommunalt nett på nordøstsiden av leiren. 6. Omlegging/flytting av intern vei mellom det nordre/sentrale området til søndre område. En plantegning som skisserer hvilke delområder/strekninger disse tiltakene er planlagt å omfatte, er gitt i vedlegg Planlagte gravedybder infrastrukturtiltak Dybden for terrenginngrepene/gravearbeidene for disse tiltakene vil variere noe ut i fra terrengnivå, beliggenhet og tilknytningspunkter. En oversikt over normale gravedybder for de ulike tiltakene/infrastrukturen er gitt tabell 3.1. Side 8 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

10 Tabell 3.2: Normale gravedybder for planlagte infrastrukturtiltak på Jørstadmoen Tiltak 1. Fjernvarmenett Fjerning fyringsoljetanker Gravedyp, kommentar Gravedyp 1,0 m (antar DN 200 fjernvarmerør) (topp fjernvarmerør min 0,6 m under terreng) Gravedyp antatt ca. 3-4 m (9-30 m 3 tankvolum) 2. Føringsveier IKT Gravedyp 1,0 m (antar to nivåer 110 mm IKT-rør) (topp IKT-rør min. 0,6 m under terreng) 3. El-nett Gravedyp 1,0 m (antar to nivåer 3x40 mm trekkerør) (topp IKT-rør min. 0,6 m under terreng) 4. Overvannsnett Gravedyp 2,5 m (antar frostfritt på ca. 2,5 m) (gravedypet kan bli betydelig dypere pga. selvfall) 5. VA-anlegg Gravedyp 2,5 m (antar frostfritt på ca. 2,5 m) (gravedypet kan bli betydelig dypere pga. selvfall) 6. Intern vei Gravedyp 1,0 m (overbygning vei er ca. 0,75 m) (foreløpige planer gir at deler av overbygningen vil ligge over eksisterende terrengnivå) Side 9 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

11 4 FORURENSNINGSKILDER 4.1 Mulige kilder til forurenset grunn I tabell 4.1 er det gitt en oversikt over de virksomheter eller aktiviteter som ut i fra en generell mistanke kan ha vært kilder til forurenset grunn på Jørstadmoen militærbase frem til i dag. Tabell 4.1: Mulige kilder til forurenset grunn på Jørstadmoen militærbase Virksomhet/- aktivitet Eksisterende fyringsoljetanker Andre tanker for olje- og drivstoff, oppgravde og eksisterende Lagring og håndtering av mindre mengder drivstoff, olje o.l. (Jerrykanner o.l.) Mulige forurensninger Mulig oljelekkasje til grunnen fra tank, tilkoblingsrør, påfyllingspunkt o.l. Mulig oljelekkasje til grunnen fra tank, tilkoblingsrør, påfyllingspunkt, drivstoffpumper o.l. Mulig lekkasje til grunnen fra kanner, påfylling, tapping, øvelse/trening o.l. håndtering. Kommentar Det finnes per i dag 6 operative fyringsoljetanker i området (9-30m 3 ), se vedlegg 1. Alle disse tankene skal graves opp og fjernes ved etablering av nytt fjernvarmenett (nye varmesentraler), og dette arbeidet er en del av infrastrukturprosjektet. Tilstandskontroll av alle oljetanker foretas rutinemessig (Arnkværn 1 ). Det er ikke kjent at det er registrert noen lekkasjer fra disse tankene. Det foreligger informasjon om til sammen 7 ulike tanker for olje og drivstoff på Jørstadmoen, både oppgravde tanker, avsluttede tanker og eksisterende drivstofftank, se oversikt og beskrivelse i vedlegg 2. Planlagte tiltak infrastruktur vil antagelig berøre tre områder for tidligere tanker og muligens deler av røropplegget/- pumpen for eksisterende dieseltank. Tilstandskontroll av alle oljetanker foretas rutinemessig (Arnkværn). Det er ikke kjent at det er registrert noen lekkasjer fra disse tankene. Det foreligger ingen opplysninger om denne type virksomhet på bestemte steder. Det antas at denne type håndtering har foregått i de samme områdene hvor kjøretøy-, maskiner o.l. har hatt parkering, verksted osv. 1 Arnkværn Miljø og Renovasjon AS, spesialfirma for tømming og kontroll av oljetanker, utskillere mm. Side 10 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

12 Virksomhet/- aktivitet Oljeutskillere Verksteder, garasjer, vaskeplasser for maskiner, kjøretøy o.l. Nedgravd avfall, maskiner, kjøretøy e.l. Håndtering av sambandsutstyr o.l. Skytebane, ammunisjonsbruk mm. Annen militær virksomhet Kjemikaliebruk Akutthendelser Branner Annen avfallshåndtering Mulige forurensninger Mulig lekkasje til grunnen fra oljeutskiller og fra oppsamlingssystem, sandfang, sluk e.l. Mulig lekkasje og utslipp av olje, drivstoff, kjølevæsker o.l. Mulig forurensning av grunnen ved og under stedet der avfallet e.l. er gravd ned. Mulig forurensning av grunnen ved og under steder der sambandsyutstyr er håndtert/disponert. Mulig forurensning av grunnen i og ved nedslagsvoll for prosjektiler o.l. er normalt. Mulig forurensning av grunnen Mulige forurenset grunn pga. bruk og utslipp av løsemidler, Kommentar Fem ulike oljeutskillere er lokalisert på alle steder med mulig håndtering av oljeholdig vann (verksteder, vaskeplasser o.l.). En oversikt over eksisterende oljeutskillere på Jørstadmoen er gitt i vedlegg 2. Det foretas rutinemessig tømming, rensing og tilstandskontroll av alle oljeutskillere (Arnkværn). Det er ikke kjent at det er registrert noen lekkasjer fra disse oljeutskillerene. Det er foreløpig antatt at de områdene der dette kan være tilfelle er sammenfallende med de områdene som allerede har krav om av oljeutskiller, dvs. at oversikten over oljeutskillere i vedlegg 2 inntil videre også er dekkende for denne type virksomhet. Det er funnet et nedgravd bilvrak ved gravearbeider på nordre område, se tabell 4.2 nedenfor. Dette antyder at det også kan finnes andre steder hvor kjøretøy e.l. er gravd ned. Forekomst og kunnskap om dette er ukjent og ikke undersøkt nærmere. Eksisterende skytebane ligger utenfor område for planlagte terrenginngrep for infrastruktur. Andre områder der skyting o.l. aktivitet i området for infrastrukturprosjektet er ikke kjent og ikke undersøkt nærmere Forekomst og kunnskap om dette er ukjent og ikke undersøkt nærmere utover det som er nevnt for øvrig i denne rapporten. Ingen kjente registreringer eller områder med særskilt mistanke. Ingen hendelser med mulig forurenset grunn er registrert/kjent. Ingen branner med mulig forurensning av grunnen er registrert/kjent. Nedgraving, brenning av avfall. Ingen særskilt avfallshåndtering som kan ha forårsaket forurenset grunn er registrert/kjent. Side 11 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

13 4.2 Kjent informasjon om forurenset grunn I tabell 4.2 er det gitt en oversikt over de virksomheter eller aktiviteter hvor det er registrert forurenset grunn eller som kan ha medført forurenset grunn på Jørstadmoen militærbase. I tabell 4.2 er det også gitt informasjon fra andre grunnarbeider der det ikke er observert forurenset grunn. Tabell 4.2: Registrert forurenset grunn og mulige kilder til forurenset grunn på Jørstadmoen militærbase Virksomhet/- aktivitet Vaskeplass for kjøretøy o.l., nordre del av Jørstadmoen - mellom bygning 60 og 72 Nedgravd avfall, maskiner, kjøretøy e.l. Septiktømming (før krigen) Mulige forurensninger Mulig lekkasje og utslipp av olje, drivstoff, kjølevæsker o.l. Mulig forurensning av grunnen ved og under stedet der avfallet e.l. er gravd ned. Mulig forurensning i grunnen på tømmested og evt. langs avrenningsvei fra tømmested Kommentar I området ved en kum langs utløpet fra en vaskeplass på den nordligste delen av anlegget er det registrert forurenset grunn i form av oljeforurensning i løsmasser ( mg/kg olje) ned til 2,8 m dyp. Løsmassene i området er beskrevet som varierende grad av silt, sand og grus, samt noe silt/leire i topplaget ved ett punkt. Lokalisering og skisse over registrert forurensning er vist i vedlegg 3. Et anslag på volum forurensede masser over 1000 mg/kg er ca. 50 m3. Det antas samtidig at det kan være behov både for å avklare en tiltaksgrense/akseptkriterier for oljeinnhold og å foreta nærmere avgrensning av utbredelse av forurensningen. Rapport 9819 fra Enco datert oppsummerer gjennomførte undersøkelser og gir vurderinger av forurensningssituasjonen. Funn av nedgravd bilvrak ved gravearbeider på nordre område. Lokalisering av bilvraket er vist i vedlegg 3. Det er opplyst at det ikke ble registrert forurensninger, unormal lukt, farge e.l. ved gravearbeidet. Det er tidligere (før/inntil krigen) foretatt tømming av septik i området ved hinderbanen i vest/nordvest, se avmerking på flyfoto i vedlegg 3. Det er ikke kjent at dette har medført noen forurensning i grunnen ved eller nedstrøms området. Antatt begrenset innhold av forurensning i septik på den tiden. Side 12 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

14 Virksomhet/- aktivitet Fyllingsområde for hageavfall og trevirke Mulige forurensninger Mulig forurensning i grunnen under fyllområde. Kommentar Det er fylt hageavfall og trevirke i området inntil ca nord for bebyggelsen (nord for bygning 60), se avmerking på flyfoto i vedlegg 3. Det er ikke kjent at dette har medført noen forurensning i grunnen ved eller nedstrøms området. Det er antatt begrenset innhold av forurensninger i denne type avfall, med unntak av eventuelt impregnert trevirke. Det er ikke kjent om dette avfallet også har inneholdt impregnert trevirke. Informasjon fra utførte gravearbeider Det er foretatt flere gravearbeider innenfor området de seinere årene, bl.a. i forbindelse med riving og i forbindelse med nybygg. Aktuelle gravesteder er angitt på flyfoto i vedlegg 3. Det er fra Forsvarsbygg opplyst at det ikke fra noen av disse stedene er observert forurensning i grunnen samtidig med gravearbeidene. 4.3 Andre undersøkelser, Lågendeltaet Kartlegging, utløpsområdet Lågendeltaet Det er utført kartlegging av forurensninger i overvann/sedimenter i utløpsområdet for overflatevann fra Jørstadmoen. Utløpsområdet er en del av Lågendeltaet naturreservat. Kartleggingen er utført i forbindelse med overvåking av miljøgifter (flammehemmere mm.) til Mjøsa (Kartlegging av nye milijøgifter 2004; NIVA-rapport OR-4896). Iht. Forsvarsbygg (Arne L. Ellingsen) er det ikke registrert noen påvirkning av forurensninger fra Jørstadmoen i dette utløpsområdet. Side 13 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

15 5 KONKLUSJONER, ANBEFALINGER OG VIDERE ARBEID 5.1 Konklusjoner, anbefalinger Generelt Denne kartleggingen gjelder et meget stort område som har en lang historie med militær virksomhet. Samtidig foreligger det begrenset underlag og dokumentasjon om eventuell forurenset grunn i området. Dette gjør at denne innledende kartleggingen vil ha en usikkerhet i forhold til eventuelle forurensninger i grunnen som kan berøre de planlagte infrastrukturarbeidene. Grunnforhold De naturlige grunnforholdene består av store løsmasseavsetninger av hovedsakelig sand og grus (evt. med noe silt og stein) og stor dybde ned til grunnvann. Disse grunnforholdene er generelt sett gunstige for å unngå at det eventuelle utslipp av forurensninger til grunnen gir noen problemer eller ulemper for nærmiljøet og virksomheten på stedet. Samtidig kan avstanden ned til grunnvannet forsinke og eventuelt forebygge eventuell spredning til omgivelsene. Mulige forurensningskilder og registrert forurensning Denne innledende undersøkelsen viser at det finnes flere mulige kilder til forurensning av grunnen i området. Samtidig er det ved tilstandskontroll av tanker og oljeutskillere ikke avdekket noen lekkasjer eller annen forurensning til grunnen. Kartleggingen viser at det er påvist forurenset grunn på ett sted i området (oljeforurensning ved vaskeplass i nord). Samtidig er det opplyst at det ved andre gravearbeider i området i løpet av de seinere årene ikke er observert forurensning i grunnen (observasjoner av eventuell unormal lukt, farge o.l. uten prøvetaking/- analyser) Oppsummering Denne innledende undersøkelsen/kartleggingen viser at det tilgjengelige datagrunnlaget er såpass usikkert at gjennomføringen av de planlagte terrenginngrepene kan medføre en risiko for forurensning. Det anbefales derfor at det utføres ytterligere miljøtekniske grunnundersøkelser for å avklare forurensningssituasjonen i grunnen nærmere. Side 14 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

16 5.2 Videre arbeid, oppfølging Generell avklarende miljøteknisk grunnundersøkelse Det anbefales at det foretas avklarende miljøtekniske grunnundersøkelser i områder der det som følge av infrastrukturprosjektet skal foretas gravearbeider/terrenginngrep. Disse undersøkelsene utføres normalt som en egen undersøkelse før oppstart av infrastrukturprosjektet. Alternativt kan utførelsen koordineres med infrastrukturprosjektet, for eksempel ved å utføre prøvetaking ved oppstart av hvert enkelt delområde/delstrekning i samsvar med fremdriften av gravearbeidene. Supplerende miljøteknisk grunnundersøkelse, vaskeplass nord Det anbefales samtidig at det foretas supplerende miljøtekniske grunnundersøkelse av den registrerte grunnforurensningen ved vaskeplassen i nord. Hensikten med ytterligere undersøkelser av vaskeplassen er bl.a. for å avgrense forurensning og for å finne dagens innhold av forurensning (naturlig nedbrytning endrer forurensningen). Denne anbefales at denne undersøkelsen foretas i god tid før oppstart for infrastrukturprosjektet, slik at det er mulig å gjennomføre eventuelle tiltak/fjerning før infrastrukturprosjektet skal gjennomføres i dette delområdet. Tiltaksplan forurenset grunn For de delområdene der undersøkelsene ikke påviser noen forurensning i grunnen kan gravemassene i utgangspunktet disponeres fritt. For de delområdene der undersøkelsen avdekker at det finnes forurenset grunn må det utarbeides en tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn knyttet til terrenginngrepene/gravearbeidene i infrastrukturprosjektet, jfr. forurensningsforskriftens kapittel 2. I kapittel 6 nedenfor er det gitt foreløpige rutiner/spesifikasjoner for håndtering av forurenset grunn basert på den kunnskap som foreligger gjennom denne rapporten (innledende miljøteknisk grunnundersøkelse). Det vil være et behov for å endre, supplere og/eller oppdatere disse rutinene som følge av: - Nye opplysninger fra avklarende og supplerende miljøtekniske grunnundersøkelser - Tiltakshavers behov - Utførende entreprenørs løsning/valg Side 15 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

17 6 RUTINER/SPESIFIKASJONER FOR HÅNDTERING AV FORURENSET GRUNN Det anbefales at avklarende og supplerende undersøkelser angitt i punkt 5.2 ovenfor gjennomføres før de endelige detaljene for rutiner for håndtering av forurenset grunn fastlegges. Det forutsettes også at rutinene for håndtering av forurenset grunn koordineres med tiltakshaver behov og med de løsninger som utførende entreprenør(er) legger til grunn. 6.1 Foreløpig tiltaksplan Forurensningsforskriftens kapittel 2 inneholder bl.a. krav om at det utarbeides tiltaksplan dersom normverdiene for forurenset grunn overstiges. I tabellen i vedlegg 4 er det gitt en foreløpig tiltaksplan iht. de 7 punktene gitt i 2-6 i forskriften. 6.2 Foreløpig graveinstruks I vedlegg 4 er det også gitt en foreløpig graveinstruks som gjelder de planlagte gravearbeidene/terrenginngrepene i forbindelse med infrastrukturprosjektet på Jørstadmoen militærbase. Gravingen skal gjennomføres med bistand fra kompetent miljøfaglig rådgiver. Graveinstruksen er ment som en veiledning spesielt for utførende entreprenør(er) og fagrådgiver for miljø. Side 16 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

18 7 REFERANSELISTE 1. NGU rapport Kvartærgeologi i Lillehammer kommune beskrivelse til løsmassekart i M 1: Multiconsult notat Rig 01, : Grunnforhold befalsforlegning Jørstadmoen 3. Niva rapport OR-4896: Kartlegging av nye miljøgifter Enco rapport 9819, , Kartlegging av oljeforurenset grunn ved vaskeplass, Jørstadmoen, rapport for arbeider Løvlien georåd, brev : Infrastruktu Jørstadmoen, infiltrasjon overvann og innmåling 6. Forsvarsbygg, samtaler med senioringeniør Arne L. Ellingsen Side 17 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

19 VEDLEGG 1, PLANTEGNING TERRENGINNGREP INFRASTRUKTUR Plantegning Delområder/strekninger med planlagte terrenginngrep. Side 18 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

20 Side 19 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

21 VEDLEGG 2, MULIGE KILDER FORURENSET GRUNN, OLJEUTSKILLERE, TANKER O.L. Eksisterende oljeutskillere, Eksisterende og oppgravde/avsluttede oljetanker og drivstofftanker Side 20 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

22 Eksisterende oljeutskillere (lokalisering angitt på plantegning, ref. Arne L. Ellingsen, Forsvarsbygg): 1. 4 m m 3 (innvendig) 3. 3 m m m 3 Planlagte tiltak infrastruktur vil antagelig bare berøre oljeutskiller nr. 5 og muligens oljeutskiller nr. 3. Side 21 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

23 Eksisterende og oppgravde/avsluttede oljetanker og drivstofftanker og 7 (lokalisering angitt på plantegning, ref. Arne L. Ellingsen, Forsvarsbygg): 1. Tank gravd opp tidligere, ukjent volum 2. Tank gravd opp tidligere, ukjent volum 3. Tank avsluttet, ikke gravd opp 4. Tank gravd opp, ukjent volum 5. Tank, gravd opp, ukjent volum 6. Bensintank, gravd opp, 30 m 3 7. Dieseltank, eksisterende, 30 m 3 Planlagte tiltak for planlagt ny/omlagt infrastruktur vil antagelig bare berøre tank 1, 2 og 3, samt muligens noe av pumpene/rørene for tank 7. Eksisterende fyringsoljetanker som skal graves opp i forbindelse med det planlagte infrastrukturprosjektet er angitt i vedlegg 1. Side 22 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

24 VEDLEGG 3, KJENT INFORMASJON OM FORURENSNING I GRUNNEN Lokalisering vaskeplass nord, fyllingsområder og gravde områder Skisse avløp vaskeplass Skisse registrert forurensning, vaskeplass Side 23 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

25 Lokalisering vaskeplass nord, fyllingsområder, gravde områder Tidligere septiktømming (før krigen) Bilvrak funnet Fylt hageavfall og trevirke (før 1995) Vaskeplass nord, påvist oljeforurensning (1998) Gravd tidligere, ikke observert forurensning Side 24 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

26 Skisse avløp vaskeplass Side 25 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

27 Skisse registrert forurensning i grunnen, vaskeplass Side 26 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

28 VEDLEGG 4, FORELØPIG TILTAKSPLAN OG GRAVEINSTRUKS FORURENSET GRUNN Foreløpig tiltaksplan Foreløpig graveinstruks Side 27 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

29 Foreløpig tiltaksplan Forurensningsforskriftens kapittel 2 inneholder bl.a. krav om at det utarbeides tiltaksplan dersom normverdiene for forurenset grunn overstiges. I tabellen under er det gitt en foreløpig tiltaksplan iht. de 7 punktene gitt i 2-6 i forskriften. Tabell V4-1: Foreløpig tiltaksplan for forurenset grunn ved infrastrukturprosjektet på Jørstadmoen militærbase (før avklarende og supplerende undersøkelser er utført) Punkter i tiltaksplanen (iht. 2-6) 1) Undersøkelser foretatt 2) Fastsatte akseptkriterier 3) Risiko for forurensningsspredning under arbeidet 4) Tiltak og tidsplan 5) Disponering av forurensede masser 6) Kontroll og overvåking under og etter 7) Dokumentasjon av godkjent foretak Beskrivelse Innledende kartlegging (fase 1) er utført. Avklarende og supplerende undersøkelser er planlagt. Anvender tilstandsklasser iht. Miljødirektoratets veileder "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn" som et utgangspunkt. Evt. beregne stedsspesifikke akseptkriterier dersom denne veilederen ikke er dekkende. Risiko for spredning av evt. forurensning som følge av grunnarbeidene er liten så lenge tiltaksplanen følges. Tiltakene for infrastrukturprosjektet er beskrevet i rapporten med vedlegg. Tidsplan for tiltaket er ikke endelig bestemt. Detaljprosjektering utarbeides høsten Alle forurensede masser skal leveres til godkjent mottak, med mindre det er dokumentert at de er under akseptkriteriene/normverdiene og kan omdisponeres på eiendommen/tiltaksområdet. Alle gravearbeider skal i utgangspunktet utføres iht. vedlagt graveinstruks for tiltaket Program for nødvendige kontroll og overvåking vil bli fastlagt av kompetent rådgiver i samarbeid med utførende entreprenør. Dette omfatter nødvendig kontroll/overvåking både under og etter gjennomføring av tiltaket. Etter gjennomføring av tiltaket utarbeides en dekkende sluttrapport. Forsvarsbygg vil ha det overordnede ansvaret. Kompetent miljørådgiver velges av tiltakshaver. Henvisning til evt. nærmere beskrivelse Denne rapporten. Kap. 5.2 Klif/Miljødirektoratet TA 2553/2009 Basert på NGU-rapport 2007/019 Kap. 3.3 og vedlegg ? Godkjent mottak med alle nødvendige tillatelser, og i tråd med utførende entreprenørs beskrivelse. Vedlegg 4 - se Graveinstruks nedenfor Kontroll- og overvåkingsprogram utarbeides før oppstart. Sluttrapport (etter tiltak) Side 28 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

30 Foreløpig graveinstruks Denne graveinstruksen gjelder planlagte gravearbeider/terrenginngrep i forbindelse med infrastrukturprosjekt på Jørstadmoen militærbase. Gravingen skal gjennomføres med bistand fra kompetent miljøfaglig rådgiver. Graving Graving i forurenset grunn må foregå etter følgende plan: All graving skal foregå forsiktig, slik at det ikke oppstår fare for spredning av forurensning. Gravearbeidene skal foregå på en slik måte at antatt eller kjent forurenset masse ikke blandes med rene masser eller med andre forurensede masser med annet innhold av forurensning. All graving i forurensede masser skal såfremt det er mulig foregå tørt. Forurensede masser som ikke kjøres bort umiddelbart må lagres på fast og tett underlag. Ved fare for spredning av forurenset vann må massene tildekkes med tett presenning e.l., og all avrenning fra massene skal samles opp og håndteres som forurenset, dvs. vannet kan ikke slippes ut i resipient, avløp e.l. uten kontroll og godkjenning fra alle aktuelle myndigheter. Over graveplanum skal nødvendige infrastruktur etableres og tilbakefylling av masser skal skje med tilkjørte rene masser eller med dokumenter rene gravemasser fra tiltaksområdet. Sortering og disponering av masser Alle forurensede masser skal leveres til godkjent mottak som har tillatelse til å motta masser med aktuell forurensningsgrad som angitt av miljøfaglig rådgiver. Gjenbruk av forurensede masser er i utgangspunktet ikke ønskelig, bl.a. fordi tiltaket er avgrenset og fordi det ikke er ønskelig "åpne" for gravearbeider inntil den nye infrastrukturen i områdene seinere (dersom det blir et behov pga. forurensninger). Eventuelle ønsker/behov for å disponere forurensede masser innenfor tiltaksområdet skal vurderes nærmere seinere dersom det fremmes begrunnede forslag om dette underveis. Steinmasser uten finstoff (kornstørrelse > 25 mm) og som er fri for forurensninger (olje e.l.) betraktes som rene masser og kan disponeres fritt. Eventuelt avfall i de oppgravde massene, f.eks. skrapjern, plast, bygningsavfall e.l., skal sorteres ut og leveres til godkjent mottaksanlegg for aktuell avfallstype. Kontakt og eventuell avklaring med miljøfaglig rådgiver skal vurderes ut i fra type og omfang av avfall. Dersom det blir aktuelt med mellomlagring av oppgravde masser så skal det skje innenfor eiendommen/tiltaksområdet. Massene skal legges på fast og tett underlag og med tett presenning e.l. over for å hindre spredning via avrenning, støv e.l. Dersom det påtreffes farlig avfall eller påvises forurensede masser over grensen for farlig avfall, skal avfallet/massene deklareres som farlig avfall og leveres godkjent mottak for denne aktuelle type farlig avfall. Lensevann Det vil trolig ikke være behov for håndtering av lensevann fra gravearbeidene. Dersom det likevel skulle bli aktuelt, skal påslipp til kommunalt avløpsnett eller eventuell rensing og utslipp til andre resipienter godkjennes av aktuelle myndigheter før utførelse. Side 29 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

31 HMS Alle involverte skal følge Forsvarsbygg sine HMS-prosedyrer. Beredskap, kontroll og oppfølging Entreprenøren skal ha nødvendig beredskap for å oppdage og stanse samt fjerne eller begrense virkningen av akutt forurensning. En representant for Forsvarsbygg styrer og anviser tiltaksgjennomføringen. Miljøfaglig rådgiver skal bistå med nødvendig inspeksjon og prøvetaking under gravearbeidene. Miljøgeolog skal tilkalles til anleggstedet dersom det oppstår usikkerhet om håndteringen av masser. Forsvarsbygg skal sørge for at det føres journal/logg over all graving, håndtering og sluttdisponering av alle forurensede masser som graves opp. Side 30 av 30 O:\2012\ Infrastruktur Jørstadmoen Leir, Lillehammer\04 Sluttdok\RIM\ R LRH01 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 endelig docx

32

33 Distribusjonsnett kabel - montasje NR 9000 VER 2.4 / 2010 Distribusjonsnett - Kabel - Montasje Formål Kabel skal håndteres på en riktig måte ved oppbevaring, transport, utdragning, forlegging og montasje. Dette bladet er en generell beskrivelse som gjelder sammen med alle forlegningstilfellene. I tillegg har hvert forlegningstilfelle eget REN blad. På figuren(e) på hvert REN bladet er det angitt de kabler som vanligvis forekommer i en kabelgrøft. Hvis det er andre ledninger som skal forlegges i grøften skal avstander angitt i pkt 3 plassering av kabler og ledninger i grøft brukes. Alle avstander der annet ikke er oppgitt er minimumsavstander. Der lokale forhold krever en yterligere beskyttelse skal dette utføres. Innhold 1. Arbeidsplanlegging Oppbevaring og transport av kabel 3 3. Utdraging, forlegging og montasje av kabel Temperaturer Utdraging Trekkekrefter Enlederkabler Bøying av kabler Sikring av kabelender Kryssing av eksisterende kabler Beskyttelse av anlegg under utførelse Skjøt endeavslutning Plassering og avstander mellom kabler og rør Dokumentasjon og merking av kabler 8 4. Kabelforleggingsmåter og definisjoner Grøftebunn: Nedre fundament: Øvre fundament Beskyttelseslag: Ledningssone: Masser i ledningssonen Gjenfylling: Masser i gjenfyllingssonen Overdekning: 10 NR 9000 VER 2.4 / 2010 Side 1 av 13

34 Distribusjonsnett kabel - montasje Grunne kabelgrøfter Tilleggs beskyttelse av kabler Kabler i flere plan: Kabelmarkering/kabelbeskyttelse Kabelskille: Materiell Montasje av kabelfordelingskap Jording Mekanisk beskyttelse av anlegget og anleggsstedet Driftsmerking Dokumentasjon Testing Arbeidsavslutning Samsvarserklæring 13 Referanser: 1) Forskrift om elektriske forsyningsanlegg ) NEN Norske normer for kraftkabler. 3) IEC serien. Electric cables. 4) Temaveiledning om gassanlegg fra DSB De ulike kabelforlegnings REN-bladene er som følger: Distribusjonsnett - Kabel - Kabelforlegging i jordbruksareal Distribusjonsnett - Kabel - Kabelforlegging i utmark Distribusjonsnett - Kabel - Kabelforlegging i tettbygd strøk og i veiområde Distribusjonsnett - Kabel Kabelforlegging 2 plan i tettbygd strøk og i veiområde LS distribusjonsnett - Kablel - Stikkledning_Inntakskabel Distribusjonsnett - Kabel Grunne kabelgrøfter Distribusjonsnett - Kabel - Forlegging av kabelrør Distribusjonsnett Kabel - Ekstra beskyttelse av viktige og utsatte kabler i regionalog distribusjonsnett Distribusjonsnett - Kabel - Kabelpløying jordbruksareal Distribusjonsnett - Kabel - Kabelpløying utmark Distribusjonsnett - Kabel Kabelpløying i tettbygd strøk og i veiområde NR 9000 VER 2.4 / 2010 Side 2 av 13

35 Hvordan skal det utføres: 1. Arbeidsplanlegging. Det henvises til REN blad 8002 for arbeidsplanlegging. 2. Oppbevaring og transport av kabel Distribusjonsnett kabel - montasje a. Ved langtids lagring skal kabel oppbevares ved jevn, lav fuktighet, og ikke utsettes for store temperatursvingninger. b. Tromler skal lagres stående, og låses mot trilling. c. Ved stabling i høyden stables de vange på vange. NB! Trommelen må være designet for dette. d. Trommelen skal trilles i den retning som er vist med pil på vangene. e. Ved løfting av trommel skal anordning for oppheng henge parallelt med vangene slik at den ikke blir presset innover. f. Ved løfting på truck må gaflene gå vinkelrett på vangene, og være lange nok til å dekke disse. g. Tromler må løftes ned, ikke slippes. h. Hvis det er kaldt under transport av kabel må denne behandles på en ekstra forsiktig måte. 3. Utdraging, forlegging og montasje av kabel 3.1. Temperaturer Kablene må behandles meget forsiktig ved lave temperaturer. Anbefalt minimumstemperatur: Kabeltyper Min. forleggingstemperatur PVC, PEX isolert kabel med PVC ytre Normal forlegging 0 grader kappe Meget forsiktig forlegging: Mellom 0 grader og - 10 grader hvis en er spesiell forsiktig med slag og bøyning PEX isolert med PE mantel Normal forlegging -10 grader Meget forsiktig forlegging: Mellom -10 grader og -20 grader hvis en er spesiell forsiktig med slag og bøyning Papirisolert kabel Laveste temperatur er +5 grader Ved forlegging på lave temperaturer skal kabelen varmes opp ved å oppbevare den i et temperert rom i minst 1 døgn. NR 9000 VER 2.4 / 2010 Side 3 av 13

36 Distribusjonsnett kabel - montasje Oppvarming av kabelen med gasslampe eller tilsvarende skal ikke utføres da dette er lite effektivt og kabelens kappe kan bli ødelagt Utdraging a. Sjekk trommel for eventuelle skarpe kanter eller spiker som kan skade kabel. b. Rotasjonsretning for utdraging av kabel skal være motsatt av trilleretning for trommel. c. For å hindre friksjon mot underlaget og hindre feil på ytre kappe skal det ved trekking av kabler benyttes trekktrinse/kabelrulle som kabelen hviler på. En må også sikre seg at kabel ikke skraper mot skarpe steiner eller kanter ved utdragningen. d. Unngå å vri kabel ved utkjøring Trekkekrefter Kabel må ikke strekkes med for store krefter. Verdier for maksimale strekkrefter skal oppgis av leverandør. Dersom en ikke har verdier fra leverandør, kan følgende retningsgivende formler brukes, når en fester i leder eller med strømpe rundt kabelen. Kabel med aluminiumsleder: 30 x A (N) Kabel med kobberleder: 50 x A (N) (NB! 1 kg er tilnærmet 10 N) A = kabelens totale ledertverrsnitt i kvadratmillimeter. Eksempel: For utdragning av en 240Al kabel kan man tillate 30x240=7200N pr. leder. Dvs. for treleder 7200*3 N = N eller ca 2160 kg. Utdragning skal skje med jevn hastighet for å unngå unødvendig rykk i kabelen. Utførende skal kunne dokumentere trekkekreftene som er brukt på kabelen. For trekkekrefter ved trekking i kabelrør se REN blad Enlederkabler a. Enlederkabler skal ligge i tett trekant om ikke annet er spesifisert. b. Fasene i en enlederkabel skal holdes samlet og passere i samme hull gjennom magnetisk ledende materiale. Eksempel: i. Fasene skal passere gjennom samme stålrør. ii. Fasene skal passere gjennom samme hull i betongvegger. (Armering) iii. Fasene skal passere mellom samme trinn i kabelstiger av magnetisk ledende materiale. Eventuelt kappe trin der dette ikke er mulig. Må kappes NR 9000 VER 2.4 / 2010 Side 4 av 13

37 Distribusjonsnett kabel - montasje 3.5. Bøying av kabler Vær oppmerksom på tillatt bøyeradius på kabel. Under hele forleggingsarbeidet må en sikre seg at kabel ikke blir for hardt bøyd. Ved bøying av kabel vil materialet i kabelen stukes på innersiden og strekkes på yttersiden. For at trykk og strekkpåkjenningene i materialet ikke skal bli for store, må minste tillatte bøyeradius stå i forhold til både kabeldiameteren og materialene som er benyttet i kabelen. Man må hente inn verdier for minimum bøyeradius fra kabelleverandør da dette er leverandøravhengig. Tabell nr. 1 viser eksempel på minimum bøyeradius for kabler ved 0 C. Tabell nr. 1 Kraftkabel 1-24kV Utdragning Montering (en gangs bøyning) Plastisolert: Enleder 15xD 10xD Treleder 12xD 8xD Papirisolert 20xD 15xD Der D er kabelens yterdiameter i mm. Ved montasje anvendes det for eks. målebånd for å sjekke dette. Se figur RT9004. Figur RT9004 radius 3.6. Sikring av kabelender Alle kappede kabelender som ikke skal håndteres umiddelbart må sikres mot vanninntrengning. (Forsegles) Kryssing av eksisterende kabler Ved kryssing av eksisterende kabler, og da spesielt papirkabler, må dette gjøres med spesiell varsomhet. Hvis kablene skal flyttes eller det eventuelt skal arbeides i underkant av kabel slik at grøftefundamentet taes bort skal kablene støttes opp slik at det ikke oppstår glidninger i isolasjonsmaterialet. Se REN blad Beskyttelse av anlegg under utførelse For beskyttelse av anlegg under utførelse, se REN blad NR 9000 VER 2.4 / 2010 Side 5 av 13

38 Distribusjonsnett kabel - montasje 3.9. Skjøt endeavslutning a. Ved planlagte skjøter og endeavslutninger legges kabel i en liten bøy slik at en sikrer seg at det er tilstrekkelig kabel til montasjen. b. For montasje av skjøter og endeavslutninger. Se REN blad 9108 for HS kabel og 9112 for LS kabel Plassering og avstander mellom kabler og rør. Alle kabler skal normalt ligge på samme nivå i grøften og fortrinnsvis i følgende rekkefølge fra eventuell tomtegrense mot senter av vei. Se figur RT9005 Figur RT9005 Kabel-TV - Coaxialkabel Telekommunikasjon/signal kabler parkabel/cu kabel Telekommunikasjon/signal kabler - fiberkabel Telekommunikasjon/signal kabler drift av el-anlegg Veilyskabler (LSP) Stikkledningskabler (LSP) Forsyningskabler (LSP) Kraftkabler Høyspenningskabler Jordledning (nettselskap) NB! Se under avsnitt nedenfor Avstander, generelt Fjernvarmeledning/Gassledning/VA-ledning NR 9000 VER 2.4 / 2010 Side 6 av 13

39 Distribusjonsnett kabel - montasje Avstander ved fellesføring og kryssing kraftkabler 0-24 kv Der ikke annet er spesifisert skal avstanden mellom kraftkabler og avstanden mellom kraftkabler og telekabler være 70mm. For kabelrør se REN blad Anbefalte minimumsavstander er som følger: Fellesføring Kryssing HS/HS kabel 70 mm 70 mm HS/LS kabel 70 mm 70 mm LS/LS kabel 70 mm 70 mm Gass/ kraftkabel < 1 kv 300 mm *300 mm Gass/ kraftkabel > 1 kv 500 mm *500 mm VA/ kraftkabel 0-24 kv 300 mm 300 mm Fjernvarme/ kraftkabel 0-24 kv 300 mm 300 mm CU telekabel/ kraftkabel 0-24 kv 70 mm **70 mm Fiber. uten metall/ kraftkabel 0-24 kv 70 mm **70 mm *Avstanden kan reduseres til 0,1 meter for gassrørledning lagt i heltrukket beskyttelsesrør eller rørledning beskyttet med varmeisolerende materiale. **OBS dekkplater mellom kablene Der man av plassmessige årsaker ønsker å legge kablene tettere kan prosjekterende spesifisere dette. Følgende krav gjelder: LS kabler kan ligge uten avstand mellom om man har tatt hensyn til dette under prosjektering av anlegget. Fiberkabler uten kappe armering av metall kan ligge uten avstand til kraftkabler Kryssing Kryssing skal skje så vinkelrett som mulig. Kraftkabler krysser normalt over gassrør, fjernvarme og VA ledninger. HS kabel krysser normalt under LS kabel og kraftkabler krysser normalt under telekabel Kryssing av jernbane Ved kryssing av jernbane bør kryssingen skje vinkelrett på sporet. Under sporet skal kabelen legges i rør. Ved gjennomslag og bruk av stålrør skal avstanden fra topp spor til rør være minimum 90 cm og avstanden fra spor midt til kant kabelrør minimum 2,50 m. For forlegging av plastrør langs og under jernbane, se REN blad 9010 Der det er mulig skal rør bores gjennom banelegemet i riktig dybde. Figur RT9006 NR 9000 VER 2.4 / 2010 Side 7 av 13

40 Distribusjonsnett kabel - montasje Kryssing med telekabler Det brukes kabelbeskyttelse minimum 25 cm til hver side over kraftkabler ved kryssing av telekabler. Avstand mellom telekabel og kraftkabel skal minimum være 70 mm Nærføring med telekabel. Jordledninger kan ikke legges uisolert i fellesgrøft med telekommunikasjon/signal kabler med ledende eller halvledende kappe. Figur RT9007 I slike tilfeller må enten jordledningen isoleres/legges i plastrør, eller telekommunikasjon/signal kabelen legges i rør. Dette tiltaket må utføres 20 meter før og etter felles grøft Tilleggskrav fra Telenor: Telekommunikasjon/signalkabler av type parkabel/cu-kabel som er en del av eller galvanisk tilknyttet et offentlig telenett tillates ikke fellesført i grøft med høyspenningskabler med driftsspenning høyere enn 24 kv Avstander angitt i dette dokument er minsteavstander og forutsetter normalt nivå av transienter og psofometriske støystrømmer i kraftkabler. For avstander mellom telekommunikasjon/signal kabler av type parkabel/cu kabler og 24 kv kabler i flatforlegning vises det til diagram 1: Diagram 1 a = avstanden mellom fasene i høyspenningskabl. b = avstanden mellom mellom telekommunikasjon/signal kabler av type parkabel/cu kabler og høyspenningskabel Dokumentasjon og merking av kabler Kabler skal dokumenteres i henhold til REN blad 9101 og merkes i henhold til REN blad NR 9000 VER 2.4 / 2010 Side 8 av 13

41 Overdekning Grøftedybde Distribusjonsnett kabel - montasje 4. Kabelforleggingsmåter og definisjoner Begreper med hensyn til grøftebetegnelser er som følger: Se figur RT9008. Overflate av terreng vei Underkant av terreng vei Gjenfyllingssone Grøfteside Ledningssone Figur RT Grøftebunn: Grøftebunn Beskyttelseslag Sidefylling Øvre fundament Nedre fundament Fundament Fig. RT9008 Grøftebunn skal være avrettet og fri for skarpe kanter samt at den skal være fri for is/snø. For å fjerne skarpe kanter fra fjell, store steiner eller sprengte masser skal disse komprimeres og det skal foretas tiltak slik at ikke massene i ledningssonen forsvinner ut i grunnen. Se for øvrig under ledningssone om geotekstil (fiberduk) Nedre fundament: Område mellom grøftebunn og nedre kant på kabel Det skal opparbeides et fundament med dybde 10 cm. Det skal brukes masse med handelsbetegnelse 0-4 mm. (Tabell H2:1 i NS3420). Massene skal komprimeres i henhold til tabell 4 i NS3458, massegruppe B og passeringsklasse lett Øvre fundament. Ved forlegging av kabel skal øvre fundament behandles likt med resten av ledningssonen. Ved forlegging av kabelrør, se REN blad Beskyttelseslag: Område mellom øvre kant på kabel og gjenfyllingssone. Beskyttelseslaget for kabler skal være minimum 15 cm. For øvrig skal det behandles likt med resten av ledningssonen NR 9000 VER 2.4 / 2010 Side 9 av 13

42 Distribusjonsnett kabel - montasje 4.5. Ledningssone: Denne sonen består av fundament, øvre fundament, sidefylling og beskyttelseslag. Geotekstil (fiberduk) skal brukes når det er fare for massetransport ut av eller inn i ledningssonen Masser i ledningssonen For el-kabler skal det brukes masse med handelsbetegnelse 0-4 mm. (Tabell H2:1 i NS3420). Massene skal komprimeres i henhold til tabell 2 i NS3458, massegruppe B og passeringsklasse lett. Masser med handelsbetegnelse 0-4 har største nominelle kornstørrelse 8 mm. I tillegg stilles det krav til fordeling mellom de ulike kornstørrelsene. Dette gjør at man får en masse med større tetthet en om man bare krever at massen skal ha største nominelle kornstørrelse på 8 mm. Dette fører til at man får masser som har bedre varmeledningsegenskaper slik at man kan lede tapsvarme bort fra kabelen. Ved dimensjonering av kabelanlegg tar man utgangspunkt i at denne typen masse er benyttet Gjenfylling: Område mellom beskyttelseslag og bakkenivå 4.8. Masser i gjenfyllingssonen Stedlig masse skal fortrinnsvis anvendes. Steiner eller andre gjenstander som kan skade kabelen skal fjernes. Massene som anvendes skal ha en største nominel kornstørrelse på 64 mm. Komprimerbare masser skal komprimeres i henhold til tabell 2 i NS3458, massegruppe B og passeringsklasse normal Overdekning: Med overdekning menes avstand fra overdel på konstruksjon til bakkenivå. Det finnes 3 hovedområder når det gjelder overdekning: Jordbruksareal Tettbygd strøk og veiområde. Utmark Figur RT9009: REN anbefaling Jordbruksareal (Fulldyrka eller overflatedyrka) Tettbygd strøk og veiområde Utmark 1m 0,4 m med kabeldekkbord. 0,4 m Det regnes som tettbygd strøk når man er nærmere et hus enn 50 m. NR 9000 VER 2.4 / 2010 Side 10 av 13

43 Distribusjonsnett kabel - montasje I tettbygd strøk og veiområde kan man på oppdragsgivers spesifikasjon legge kabel med overdekning 0,6 m uten kabelbeskyttelse. Standard 0,4 m overdekning er valgt ut fra følgende kriterier: Ut fra en teknisk, økonomisk og sikkerhetsmessig vurdering er det konkludert med at dette er den beste løsningen i de aller fleste tilfellene. Faktorer som er vurdert er følgende. a. Ekstra kostnader ved å grave grøft på 0,6 m b. Ekstra kostnader ved kjøp og forlegging av kabeldekkbord eller rør c. Eventuell masseutskiftning i gjenfyllingssone d. Kryssing av hindringer e. Fjell f. Senere blottlegging graving i nærheten av kabeltrase. For overdekning ved bruk av kabelrør, se REN blad 9010 Verdiene for overdekning er minimumskrav. I mange tilfeller vil grunneier eller kabeleier kreve større overdekning. Man må også ut fra en risikovurdering i hvert enkelt tilfelle finne ut om kablene bør ha ekstra beskyttelse/overdekning Grunne kabelgrøfter. Se REN blad Tilleggs beskyttelse av kabler. For viktige kabler eller kabler som ligger i områder det de kan bli utsatt for mekaniske skader skal disse ha tilleggsbeskyttelse etter en av metodene i REN blad Forskriften stiller ingen tilleggskrav til beskyttelse av kabler med spenning over 24 kv. Siden disse kablene som regel er av stor viktighet, skal disse der annet ikke er spesifisert ha ekstra beskyttelse etter en av metodene i REN blad Kabler i flere plan: Normalt legges kabler i et lag. Når plassforholdene krever det kan kabler legges i flere lag. Da skal kraftkabler normalt ligge over gassrør, fjernvarme og VA ledninger. HS kabel ligger normalt under LS kabel og kraftkabler ligger normalt under telekabler. For å forenkle senere feilretting og vedlikehold bør kabler/rør som ligger på ulike nivå normalt legges utenfor en grøftevinkel på 45 grader. Se figur RT grader Figur RT9010 NR 9000 VER 2.4 / 2010 Side 11 av 13

44 Distribusjonsnett kabel - montasje Kabelmarkering/kabelbeskyttelse Med kabelbeskyttelse menes anretning liggende over kablene som skal beskytte mot fysiske påkjenninger eller evt. rør rundt selve kabelen. Det skal brukes dekkplater eller kabelrør i henhold til norske eller internasjonale normer. Standarder som kan anvendes er: NS 2968 Kabelrør av plast med konstruert rørvegg. prns2969 Kabelrør av plast med glatt rørvegg. NSxxxx Kabeldekkplater av termoplast. (Denne er under utarbeidelse) Med kabelmarkering menes anretning i et lag over kablene som har som funksjon å varsle om kabelgrøft. I FEF 06 omtalt som merkebånd. (Plastbånd eller plastnett.) Der det ligger kabelbeskyttelse over kablene trenger man ikke legge kabelmarkering. Kabelbeskyttelsen er her definert som tilstrekkelig kabelmarkering etter forskriften. Det skal legges kabelmarkering eller kabelbeskyttelse i alle grøfter. Det skal maksimum være 30 cm fra ytterkant kabelmarkering\kabelbeskyttelse til ytterste kabel. Vedr bredere grøfter skal det brukes to kabelmarkeringer/kabelbeskyttelser. Maksimal avstand mellom markeringene/beskyttelsene skal være 50 cm. Kabelmarkering Figur RT9011 Maks 0,3 m Maks 0,5 m Maks 0,3 m Kabelskille: Det skal anvendes mekanisk skille mellom kraftkabler og telekabler. Egnet skillemateriale skal være av en slik utforming at det gir den nødvendige avstand mellom kablene. Der man helt sikkert kan se at det er tilstrekkelig avstand mellom kablene kan man utelate mekanisk skille. Eksempel på dette kan være i brede grøfter med bare to eller tre kabler. På oppdragsgivers spesifikasjon kan det brukes rør som avstandsholder. Rørene skal da være beregnet på tett forlegging og det skal merkes tydelig i begge ender med at det kun kan brukes til fiberkabel uten kappe armering av metall. 5. Materiell Det skal anvendes materiell i hannhold til REN blad Montasje av kabelfordelingskap. For montasje av kabelfordelingskap, se REN blad NR 9000 VER 2.4 / 2010 Side 12 av 13

45 Distribusjonsnett kabel - montasje 7. Jording For montasje av jording, se REN blad Mekanisk beskyttelse av anlegget og anleggsstedet. Mekanisk beskyttelse av anlegget og anleggsstedet skal utføres i henhold til REN blad Driftsmerking. Driftsmerking av kabel skal utføres i henhold til REN blad 9100 Driftsmerking av kabelfordelingskap skal utføres i henhold til REN blad Dokumentasjon. Dokumentasjon av kabel skal utføres i henhold til REN blad 9101 Dokumentasjon av kabelfordelingskap skal utføres i henhold til REN blad Testing. Kabel skal testes, inspiseres og funksjonsprøves etter REN blad Arbeidsavslutning. Det henvises til REN blad 8002 som er et generelt REN blad for arbeidsplanlegging og arbeidsavslutning. 13. Samsvarserklæring Det skal i henhold til 3-1 utstedes samsvarserklæring. REN blad 8001 skal anvendes. NR 9000 VER 2.4 / 2010 Side 13 av 13

46 LS Kabelnett - Kabelforlegging for stikkledning/inntakskabel NR 9006 VER 1.2 / 2011 LS Kabelnett - Kabelforlegging for stikkledning/inntakskabel NR 9006 VER 1.2 / 2011 Side 1 av 3

47 LS Kabelnett - Kabelforlegging for stikkledning/inntakskabel Gjenfyllingssone Kabelbeskyttelse på kabeleiers spesifikasjon Kabelbeskyttelse 0,40 m Overdekning Ledningssone Kabel- TV telekomsignal LS Jord ledning 0,15 m 0,10 m Nedre fundament 0,07 m 0,07 m 0,10 m RT9016 Gjenfyllingssone Kabelmarkering 0,40 m Overdekning Ledningssone Kabel- TV telekomsignal LS Jord ledning 0,15 m 0,10 m Nedre fundament 0,07 m 0,07 m 0,10 m RT9017 Fig RT9016 viser stikkledning i veigrunn og tetbygd strøk, fig RT9017 viser øvrige traseer. Sterke plastrør Forleggingsmåte: Forlegning av stikkledning/inntakskabel til vanlig bolig. Ekstra rør kan legges i grøft alt etterkunden eller nettselskapets behov. Grøftebunn: Grøftebunn skal være avrettet og fri for skarpe kanter samt at den skal være fri for is/snø. For å fjerne skarpe kanter fra fjell, store steiner eller sprengte masser skal disse komprimeres og det skal foretas tiltak slik at ikke massene i ledningssonen forsvinner ut i grunnen. Se for øvrig under ledningssone om geotekstil (fiberduk). Nedre fundament: Det skal opparbeides et fundament med dybde 10 cm. Det skal brukes masse med handelsbetegnelse 0-4 mm. (Tabell H2:1 i NS3420). Massene skal komprimeres i henhold til tabell 4 i NS3458, massegruppe B og passeringsklasse lett. Ledningssonen: Det skal brukes masse med handelsbetegnelse 0-4 mm. (Tabell H2:1 i NS3420). Massene skal komprimeres i henhold til tabell 4 i NS3458, massegruppe B og passeringsklasse lett. Geotekstil (fiberduk) skal brukes når det er fare for massetransport ut av eller inn i ledningssonen. Gjenfylling Stedlig masse skal fortrinnsvis anvendes. Steiner eller andre gjenstander som kan skade kabelen skal fjernes. Massene som anvendes skal ha en største nominel kornstørrelse på 64 mm. Komprimerbare masser skal komprimeres i henhold til tabell 2 i NS3458, massegruppe B og passeringsklasse normal. NR 9006 VER 1.2 / 2011 Side 2 av 3

48 LS Kabelnett - Kabelforlegging for stikkledning/inntakskabel Kabelmarkering Kabelbeskyttelsen er definert som tilstrekkelig kabelmarkering. Der man ikke anvender kabelbeskyttelse skal det anvendes kabelmarkering. Kabelbeskyttelse Kabelbeskyttelse skal plasseres som vist på figur RT9016 og brukes i veigrunn og tettbygd strøk. Kabelskille: Det skal brukes mekanisk skille mellom el-kabel og telekabel der man ikke helt sikket har tilstrekelig avstand mellom kablene. (Se REN blad 9000) Avstander: Figur RT9016 viser eksempel på avstand mellom ulike ledninger. Der annet ikke er spesifisert skal disse anvendes. For fullstendig informasjon om plassering og avstand mellom kabler ved nærføring kryssing - se REN blad NR 9006 VER 1.2 / 2011 Side 3 av 3

49 KRAV TIL INNMÅLING Forfatter: Richardsen, Ingvill Johanne Handå Godkjent av: Holten, Atle Dato: Revisjonsnr.: Dokumentnummer: FBKS

50 INNHOLD 1. FORMÅL OG INNHOLD GRADERTE DATA KOORDINATFESTING FORMAT LANDMÅLINGSRAPPORT EGENSKAPER/NIVÅER/KODER OPPMÅLING AV KABLER OG RØR SOSI KONTROLL AV LEVERANSEN BILDER KUMSKISSER SLUTTLEVERANSEN/VEDLEGG «AS BUILDT» KONTAKTPERSONER UTLEIETJENESTER/EIENDOMSINFORMASJON... 8 Dette er en papirversjon. Gyldig versjon av dokumentet finnes i Forsvarsbyggs elektroniske kvalitetssystem. Side 2 av 9

51 1. FORMÅL OG INNHOLD Dette dokumentet beskriver hva Forsvarsbygg krever dokumentert av tema, egenskaper og nøyaktighet på objekter som måles inn ifm. prosjekter. Objekter som skal måles inn kan være: teknisk infrastruktur, bygg, anlegg, veisituasjonen, lufthavnutforming, instrumenter, terrengendringer osv. Digital leveranse, overlevert som beskrevet, vil sikre effektiv ajourhold og en god kvalitet i Forsvarsbyggs kartbase. Oppdatert kartverk er viktig til senere prosjekteringsarbeid og for den totale EBA oversikten. Kravene i dette dokumentet gjelder både ved prosjektering og i entrepriser, og skal alltid vedlegges Konkurransegrunnlag Del III E2 FDV-dokumentasjon. Kravdokumentet gjelder for teknisk infrastruktur, slik som kabler, ledninger, rør og kummer innenfor fagområdene VA, fjernvarme, EL og kommunikasjon, samt primærdata som veier, plasser, gjerder, porter, bygg, anlegg osv. Om ikke annet er avtalt på forhånd, skal all innmålingsdata leveres digitalt i henhold til gjeldende SOSI- versjon når det gjelder objektkoding og egenskaper. 2. GRADERTE DATA Byggherren vil avklare med lokal sikkerhetsoffiser evt. gradering på dataene som skal måles inn. Er dataene graderte, må de som skal utføre selve oppmålingen være autorisert for oppdraget. Det kreves både personlige klareringer og klarering av utstyret. Forsvarsbygg avd. Analyse og sikring kan svare på hvilket utstyr som til enhver tid er lovlig å bruke ved de ulike graderingsnivåene. Eksempler på objekter/steder som krever spesiell varsomhet er: Kommunikasjons- og elektrokabler All infrastruktur ved flyplasser, marinebaser og RL stasjoner All infrastruktur i nærheten av (eller inne i) anlegg i fjell og ammunisjonslager 3. KOORDINATFESTING Alle objekter skal være innmålt i x, y og z koordinater. Alle punkt må tildeles et unikt punktnummer som skal brukes til identifikasjon og kobling mot eventuelle bilder og kumskisser. Dataene skal leveres iht. til koordinatsystem ETRS 1989 UTM-sone 33, alternativt UTM-sone som vist under. Som offisiell kartprojeksjon brukes EUREF89 UTM, (Universal Transverse Mercator). For bruk i bygg- og anleggsbransjen er det innført en sekundær offisiell projeksjon, EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator), som også kan benyttes. Si

52 Følgende verdier skal benyttes som KOORDSYS og må oppgis i hodet i SOSI-fila. EUREF 89 = kode NTM = kode UTM-sone 32 = 22 Sone 5 = 5 UTM-sone 33 = 23 Sone 6 = 6 UTM-sone 34 = 24 Sone 7 = 7 UTM-sone 35 = 25 Sone 8 = 8. Alle innmålinger skal skje med teodolitt/totalstasjon, GPS, eller instrument med minst tilsvarende nøyaktighet. For kabler og ledninger skal det måles i åpen grøft. Valg av målemetode og instrument skal gjøres slik at det oppnås en nøyaktighet på punkter i grunnriss og høyde på +/- 0,10 m eller bedre i forhold til anvendte grunnlag. Gravitasjonsledninger i områder med marginale (<10 ) fall skal høydebestemmes med en nøyaktighet på +/- 0,01m. Dette vil i praksis si at disse må nivelleres. Målepunktene langs linjer skal ligge så tett at avviket mellom linjen og en rett linje mellom punktene ikke overstiger 0,50 m. 4. FORMAT Forsvarsbygg skal motta alle leveranser i SOSI-format (*.sos), i henhold til norsk standard for digitale geodata (SOSI-standarden). Der SOSI-formatet ikke er mulig å levere, skal Forsvarsbygg/Utleietjenester/Eiendomsinformasjon kontaktes for å avtale nærmere format og kriterier for levering. 5. LANDMÅLINGSRAPPORT Det skal leveres landmålingsrapport som inneholder følgende: Oppdragsinformasjon: - Forsvarsbygg sitt prosjektnummer - oppdragsgiver eller leverandør og ansvarlig person - utførende etat/firma - identifikasjonsdata (eiendom, stedsnavn, områdebegrensning osv.) - hva oppdraget går ut på - detaljering og nøyaktighet Si

53 Geodetisk grunnlag: - koordinatsystem - vertikalt datum (høydegrunnlag) Målinger: - utførende personell - tidspunkt for utførelsen - måleutstyr - måleprosedyrer - hvilke korreksjoner som eventuelt er påført målingene i instrumentet - vanskeligheter under målingene Beregninger: - utførende personell - beregningsprogram, modul osv Kontroll: - resultat av utførte kvalitetskontroller 6. EGENSKAPER/NIVÅER/KODER Alle innmålte objekter skal registreres med egenskaper i henhold til gjeldende versjon av SOSI-standarden. Med dette menes at elementer som f.eks objekttype, stedfesting(x,y,z), materiell koding, dimensjoner, kommunenummer, målemetode, nøyaktighet, synbarhet, dato o.a. skal registreres. Ledningsdata skal leveres i separate fag filer, dvs. VA linje/punkt i en fil, EL linje/punkt for seg osv. Generell situasjon kan leveres samlet i en SOSI-fil. For koding skal man benytte Kartverkets SOSI standard: Forsvarsbygg har utarbeidet et «SOSI vedlegg», som beskriver de vanligste kodene og egenskapene som brukes. (Vedlegget inneholder ingen nye krav, kun en listing av aktuelle SOSI koder). Vedlegget kan fås ved henvendelse til kontaktpersonene i punkt 11. Si

54 7. OPPMÅLING AV KABLER OG RØR Alle nye kabler/ledninger/rør skal måles inn i åpen grøft, med Z verdier. Strekk/ledninger mellom punkt skal tegnes inn med attributter, dvs. nettverk skal være etablert. Alle nye kabler/ledninger/rør i grøfta skal måles inn. Fig1:Bilde tatt fra kabelgrøft på Haakonsvern med mange kabler i flere lag! VA- fjernvarme- og høyspentledninger skal alltid måles inn, og det skal være mulig å følge hver enkelt kabel/ledning/rør fra start til slutt. For lavspentkabler og kommunikasjons ledninger kan det måles inn senter for trekkerøret/kabelbunten. Det skal da ligge ved informasjon i SOSI-fila om antall/type ledninger. I brede grøfter skal det måles inn ytterkanter jfr. skisse under. Fig2: Illustrasjon på kabelgrøft og punkter som ønskes innmålt. Si

55 Eksisterende kabler og rør som fjernes eller blir liggende som nedlagt/ute av drift måles inn og egenskapen status settes til F (fjernet) eller N(nedlagt). 8. SOSI KONTROLL AV LEVERANSEN For kontroll av SOSI-filer skal Kartverkets programmer for SOSI kontroll og SOSI vis benyttes. Programmene kan hentes og installeres fra: Rapport fra SOSI kontroll skal vedlegges leveransen til Forsvarsbygg som en dokumentasjon på at leveransen er iht. SOSI. 9. BILDER Det skal tas georefererte bilder på strategiske steder av grøfter før disse fylles igjen. Bilder skal tas for hvert lag i grøfta, jfr. fig 2 over hvor det er 3 lag. Det skal også tas bilder av kummer som viser kummenes innhold. Navn på bildefilene må referere seg til punknummer som er gjenfinnbar i innmålingsdataene. Med georeferert bilde mener vi at bildet innehar koordinater, dvs. man vet hvilke x og y verdier fotografen hadde da bildet ble tatt. Mange kameraer har dette som standard. Det kreves ikke millimeternøyaktighet for slike bilder. 10. KUMSKISSER Der kumskisser (va-kum, pumpestasjon, hydrant med mer) er en del av leveransen, må de navnes slik at sammenkobling mot innmålte kjente punkt er mulig. 11. SLUTTLEVERANSEN/VEDLEGG «AS BUILDT» Følgende dokument/filer skal ligge med leveransen til Forsvarsbygg: 1. Landmålingsrapport 2. Sosifil 3. Kartplott/skisse over innmålt situasjon og situasjonen rundt 4. Sosi-kontroll rapport 5. Bildefiler over kummer og trasè Si

56 12. KONTAKTPERSONER UTLEIETJENES- TER/EIENDOMSINFORMASJON Utleie er ansvarlig for Forsvarsbygg sine kartbaser og kan kontaktes ved spørsmål. Hovedkontakt: Øyvind Mauseth tlf: , e-post Andre kontaktpersoner: Per Gunnar Ulveseth tlf: , e-post Ingvill Richardsen tlf: , e-post Frode Faraas tlf , epost Si

57 Forsvarsbygg FO/ samarbeidspartner Si

58 Teknisk beskrivelse: Levering av preisolerte fjernvarmerør og deler, samt muffing. Utvendige fjernvarmearbeider Jørstadmoen Leir Status: Dato: Utarbeidet av: Oppdragsgiver: For bygging/fabrikasjon/implementering/iverksettelse Bjørn Knudsen Forsvarsbygg Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi

59 Spesifikasjon Oppdragsgiver: Forsvarsbygg Dato: Prosjektnavn: Utvendige fjernvarmearbeider Dok. ID: Tittel.: Deres ref: Utarbeidet av: Kontrollert av: Teknisk beskrivelse: Levering av preisolerte fjernvarmerør og deler, samt muffing. Atle Maurud Bjørn Knudsen Status: For bygging/fabrikasjon/implementering/iverksettelse Sammendrag: INNHOLDSFORTEGNELSE 1 TEKNISK BESKRIVELSE GENERELLE KRAV REFERANSER KONSTRUKSJONSDATA MATERIALER Medierør, -deler og armatur Isolasjonsmaterialet Mantelrøret Muffer Ventiler Alarmanlegg for fuktovervåking Kontroll av fuktovervåkningssløyfer OPPFØLGINGSPUNKTER FUNKSJONSKRAV BESKRIVELSE AV ARBEIDET Muffearbeider Teknisk faglig bistand og kvalitetssikring av prosjekterte løsninger Kurs / Opplæring KONTROLL, MATERIALSERTIFIKATER Stålrør, materialsertifikater, sveisekontroll Muffer, kontroll DOKUMENTASJON VEDLEGG Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi HOVEDKONTOR Hoffsveien 13, POB 27 Skøyen, N Oslo Telefon: Telefaks: AVD. GJØVIK Strandgt. 13 A, N Gjøvik Telefon: Telefaks: AVD. BERGEN Damsgårdsveien 131, N Laksevåg Telefon: Telefaks: Org. nr MVA Kto.nr kontakt@energi.no Side 2 av 13

60 Oppdragsgiver: Tittel: Forsvarsbygg Teknisk beskrivelse: Levering av prefabrikkerte fjernvarmerør og deler samt muffing 1 Teknisk beskrivelse 1.1 Generelle krav Stålrør, -deler og armatur skal være preisolerte enkeltrør. Isolasjonsklasse: Serie 2. Leggemetode: kaldforlagt. Rørsystemet skal ha en levetid på minimum 30 år ved de angitte trykk og temperaturforhold. Tilbudt materiell skal være beregnet for og tilpasset angitt rørsystem. Tur-røret skal ligge til høyre for retur-røret sett i varmetransportretningen ut fra varmesentralen. Hvis transportretningen er uklar avklares tur/returplassering med byggherre v/prosjektleder. 1.2 Referanser Materiell, leveranse, arbeid og forhold på arbeidsplassen skal være i henhold til relevante lover, forskrifter, normer, standarder etc. Spesielt refereres det til følgende normer, forskrifter (merk endret krav for stålrørskvalitet i NS-EN 253): NE-EN 13941:09 Dimensjonering og installering av preisolerte rørsystemer for fjernvarme. NS-EN 253 Fjernvarmerør - Preisolerte rørsystemer for direkte nedgravd fjernvarmenett Rørsystem av stålrør med varmeisolasjon av polyuretan og utvendig mantling av polyetylen.med følgende endring: Stålkvalitet for medierør skal være St etter DIN 1626 eller bedre. NS-EN 448 Fjernvarmerør - Preisolerte rørsystemer for direkte nedgravd fjernvarmenett Rørdeler til fjernvarmerør av stål med varmeisolasjon av polyuretan og utvendig mantling av polyetylen. NS-EN 488 Fjernvarmerør - Preisolerte rørsystemer for direkte nedgravd fjernvarmenett Stålventiler for fjernvarmerør av stål med varmeisolasjon av polyuretan og utvendig mantling av polyetylen. NS-EN 489 Fjernvarmerør - Preisolerte rørsystemer for direkte nedgravd fjernvarmenett Sammenføyning for fjernvarmerør av stål med varmeisolasjon av polyuretan og utvendig mantling av polyetylen. NS-EN 444 Ikke destruktiv prøving Generelle prinsipper for radiografiprøving av metalliske materialer med røntgen- og gammastråler. Leverandørens egen manual for konstruksjon og legging av fjernvarmeledninger samt utførelse av "muffing". 1.3 Konstruksjonsdata Rørledninger, deler og armatur skal konstrueres for følgende trykk og temperaturer: driftstemperatur opp til 95 C driftstrykk opp til 1,6 MPa (o) (16 baro) (maks for PN16 ved 100 C) trykklasse, PN16 Isolasjon: Polyurethane Rigid Foam (PUR) Kapperør: Polyetylen (PE) Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Dok ID: Side 3 av 13

61 Oppdragsgiver: Tittel: Forsvarsbygg Teknisk beskrivelse: Levering av prefabrikkerte fjernvarmerør og deler samt muffing Isolasjonstykkelse: Serie 2, tykkelse ihht generelt grøftesnitt i vedlegg Materialer Medierør, -deler og armatur Følgende tekniske data / spesifikasjon for medierør og tilhørende deler og armatur skal som minimum oppgis av leverandør: materialsammensetning materialkvalitet produksjonsstandarder (produksjonskoder) (både materialproduksjon og utforming) ytre diameter for de aktuelle dimensjoner veggtykkelser for de aktuelle dimensjoner overflatebehandling (før isolering) trykklasse flytespenning (N/mm 2 ) bruddspenning (N/mm 2 ) bruddforlengelse (%) sveiseprosedyre (inklusive sveisefaktor) trykkprøvingsprosedyre maksimal arbeidstemperatur i forhold til forskjellige arbeidstrykk øvrige tekniske data som er nødvendig for planlegging, prosjektering, drift og vedlikehold Isolasjonsmaterialet Følgende tekniske data / spesifikasjon for isolasjonsmaterialet utenpå medierør og tilhørende deler og armatur skal som minimum oppgis av leverandør: Dette gjelder også skummet som benyttes for isolering i muffene. material(er) prosentvis antall lukkede celler materialkvalitet produksjonsstandarder (produksjonskoder) gjennomsnittlig spesifikk vekt (kg/m 3 ) spesifikk vekt kjerne (kg/m 3 ) varmeledningsevne v/ 50 o C overflatetemperatur medierør (W/mK) isolasjonstykkelser for de aktuelle dimensjoner trykkstyrke (N/mm 2 ) vannabsorpsjonsevne ved koking (%-volum) ph-verdi maksimal kontinuerlig arbeidstemperatur maksimal kortvarig arbeidstemperatur (hyppighet og varighet oppgis av tilbyder) øvrige tekniske data som er nødvendig for planlegging, prosjektering, drift og vedlikehold Mantelrøret Følgende tekniske data / spesifikasjon for isolasjonsmantelen skal som minimum oppgis av leverandør: material(er) Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Dok ID: Side 4 av 13

62 Oppdragsgiver: Tittel: Forsvarsbygg Teknisk beskrivelse: Levering av prefabrikkerte fjernvarmerør og deler samt muffing materialkvalitet produksjonsstandarder (produksjonskoder) gjennomsnittlig spesifikk vekt (kg/m 3 ) ytre diameter for de aktuelle dimensjoner på medierøret veggtykkelser for de aktuelle dimensjoner på medierøret krav til omfyllingsmasser (sand/knuste steinmaterialer) øvrige tekniske data som er nødvendig for planlegging, prosjektering, drift og vedlikehold Muffer Det forutsettes benyttet muffer som er godt egnet for lokale forhold og tenkt leggemetode. Alle muffer skal være vanntette og kunne stå imot grunnvannstrykk. Generelt skal dobbelttettende skummede muffer eller sveisemuffer benyttes for dimensjoner opp til og med DN150. Fra og med DN200 skal det benyttes sveisemuffer. Monteringsarbeidet skal dokumenteres for hver enkelt muffe. Muffen skal dokumenteres tett før isolering om dette er mulig. Entreprenøren skal i sitt tilbud redegjøre for rapporteringssystem for muffearbeidene. Tekniske data/spesifikasjon for muffer skal oppgis av tilbyder. Ved ekstrudersveiste muffer benyttes sveisekapper av polyetylen (PE-kappe), fullt sveisbare innenfor smelteindeksområdet og MFR skal ikke variere mer enn 0,5g/10 min. Eventuelt vått skum i rørender skjæres bort før muffing Ventiler Det skal monteres utvendige ventiler i kummer Alarmanlegg for fuktovervåking. Preisolerte rør, deler og armatur skal leveres med alarmtråder innstøpt i isolasjonen (alarm og fuktovervåking). Det skal inkluderes komplett alarmanlegg for de nye ledningene, levert i henhold til det "skandinaviske system". Tekniske data for alarmtrådene skal oppgis av leverandør. Videre skal tilbudet vedlegges en prinsippskisse med beskrivelse av et anbefalt forslag til alarmsystem. Overvåkningstrådene skal ligge ca. 15 mm fra stålrøret, i posisjon ca. kl. 10 og 14, og ha overskytende lengde ved enden av kappe på stålrøret på minimum 220 mm. Overvåkningstrådene skal ha et tverrsnitt på 1,5 mm 2. Alarmtråden rengjøres og pusses med sandpapir før sammenkobling. Alle skjøter på alarmtrådene skal skjøtes med skjøter/muffer. Det skal benyttes presstang fra rørleverandør for å klemme sammen skjøter/muffer. Arbeidstegninger for alarmsystem, trådføring/kobling av alarmtrådene, skal overleveres byggherren minimum 2 uker før montasjestart. Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Dok ID: Side 5 av 13

63 Oppdragsgiver: Tittel: Forsvarsbygg Teknisk beskrivelse: Levering av prefabrikkerte fjernvarmerør og deler samt muffing Overvåkningstrådene skal kobles i sløyfe med rundkobling i endepunkter. Alle kabelforbindelser i overvåkningssystemet skal være av koaxialtype og kabelender skal ha koax-stikk (BNC). Alle rundkoblinger i muffer og uttak av koaxkabler til feilfinner (målepunkt) oppgis med koordinater på alarmsløyfetegning., På innside av vegg skal rørentreprenøren rundkoble alarmtrådene samt at det skal etableres en stålforbindelse på røret, se Figur 1-1. Både alarmtråder og stålforbindelsen skal stikke opp gjennom isolasjonen. Stålforbindelsen leveres av rørleverandøren. Feilfinner skal plasseres i kundesentral etter anvisning fra byggherre. Feilfinner skal monteres i eget skap med IP 67. Nærmere lokalisering av feilfinner oppgis avbyggherre. Figur 1-1: Stålforbindelse og kobling av alarmtråder inne hos kunde Overvåkningssystemet skal kunne vise: Avstand til feil Avstand fra feil til referansepunkt Referanse (initial)kurve fra systemoppstart Impedansekurve som angir om feilen er trådbrudd eller fukt-/kortslutningsfeil. Feilfinner skal tilfredsstille følgende: Arbeidstemp.: -5/+50 C Spenning: 230VAC Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Dok ID: Side 6 av 13

64 Oppdragsgiver: Tittel: Forsvarsbygg Teknisk beskrivelse: Levering av prefabrikkerte fjernvarmerør og deler samt muffing Effekt: ~15W Kapsling (minimum): IP 53 (IP 67 i skap) Kommunikasjonsprotokoll: TCP/IP Kommunikasjonstyper: Bredbånd, GPRS, 3G, ADSL, fiber Kanaler: 4 eller flere kanaler med BNC kontakter Overvåkningskapasitet: 5000 m tråd/kanal TDR Innebygd pulsekometer Tilkoblinger: RS232, USB, Ethernet Måling: Isolasjonsresistans: 1 kohm 50 Mohm Resistans: ohm Før overtakelse av anlegget skal komplett dokumentasjon - inkl. tegninger "som bygget" for alarmanlegget overleveres byggherren. Byggherren står fritt til å trekke ut overvåkningssentralene fra leveransen Kontroll av fuktovervåkningssløyfer Kontroll av isolasjonsmotstand/sløyfemotstand skal foretas i hver seksjon ferdig forlagte rør før og etter skumming av muffeskjøt. For kontrollmåling av isolasjonsmotstand skal det benyttes megger med minimum prøvespenning 500 V. Sløyfemotstanden skal ligge mellom 1,1 1,7 Ohm per 100 meter tråd. Målerresultatene føres i egen protokoll, se vedlegg 3, og oversendes byggherre v/prosjektleder fortløpende. Det skal leveres koblingsskjema for fuktovervåkningssløyfer. Ved anboring og sammenkobling av alarmtråder fra nytt til gammelt fjernvarmenett skal alle alarmtråder kontrollmåles for verifikasjon av korrekt tilkobling. Det samme gjelder der overvåkningssløyfer deles opp med rundkobling på et eksisterende rørnett. Ved bruk av bukserør, dvs overganger fra enkeltrør til TWIN rør må alltid alarmtråder i det ene enkeltrøret rundkobles. Ellers kobles alarmtråder fra et enkeltrør sammen med alarmtråder i det andre enkeltrøret. Før overtakelse skal entreprenøren testmåle og dokumentere at alle koblingene er utført og at alarmnettet fungerer. 1.5 Oppfølgingspunkter Entreprenøren må for øvrig følge opp at: krav til omfyllingsmasser for tilbudt preisolert materiell følges minimum overdekning for de aktuelle dimensjoner følges minimum avstand mellom tur- og returledning og mellom rør og grøftesider, for aktuelle dimensjoner, for å kunne utføre muffearbeide følges minimum avstand mellom skolinger ved sveisemontasje av stålrør, spesifisert for de forskjellige rørtyper og dimensjoner. Det er i tilbudsunderlaget for rørmontasje inkludert 2 stk. skolinger for hver 12 m lengde rør og 3 stk. skolinger for hver 16 m lengde rør - det må oppgis spesielt i tilbudsbrevet om dette ikke er tilfredsstillende for noen av de aktuelle dimensjonene Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Dok ID: Side 7 av 13

65 Oppdragsgiver: Tittel: Forsvarsbygg Teknisk beskrivelse: Levering av prefabrikkerte fjernvarmerør og deler samt muffing at plassering og montering av ekspansjonsputer gjøres ihht til tegninger og krav, slik at ekspansjon i slag, buer og avgreininger fanges opp at det er etablert nødvendige slag i forkant av husinnføringer slik at ikke krefter og bevegelser i utvendig rørnett føres over til innvendig rørnett 1.6 Funksjonskrav Rørnettet der tilbudt materiell skal benyttes er planlagt utført etter leggemetode "Kaldforlegning". Materiell som tilbys forutsettes derfor å være beregnet og egnet for denne leggemetode. Skumputer skal benyttes om rørleverandøren anbefaler dette. Plassering av skumputer skal angis på tegning. 1.7 Beskrivelse av arbeidet Muffearbeider Rørleverandøren skal forestå utførelsen av muffearbeidene, enten ved eget mannskap eller ved bruk av underentreprenør. Kobling og kontroll av alarmtråder inngår som en del av muffearbeide. Ved bruk av underentreprenør skal firmanavn og opplysninger om firmaet vedlegges tilbudet. Personell som skal utføre muffearbeidene skal ha gjennomgått opplæring/kurs slik at de har detaljert kjennskap til aktuell muffetype. Videre forutsettes langvarig praktisk erfaring Teknisk faglig bistand og kvalitetssikring av prosjekterte løsninger Rørleverandøren skal være rådgiver for totalentreprenøren (og evt byggherren) i tekniske spørsmål vedrørende prosjekteringen. Totalentreprenøren skal besørge at rørleverandøren får tilsendt kopi av tegninger for kontroll/ kvalitetssikring av den rørtekniske prosjektering. Rørleverandøren skal gi skriftlig tilbakemelding snarest, og senest innen en uke etter at tegningene er mottatt. Kopi sendes til byggherrens prosjektleder Kurs / Opplæring Leverandør skal gjennomføre nødvendig opplæring av alt personell som skal håndtere leveransen (rør/rørdeler etc). Opplæringen skal gjelde sågar egne folk som andre impliserte firma. Opplæringen skal være i tråd med leverandørens opplæringsprogram som skal fremlegges og godkjennes av byggherren før kontraktsinngåelse. All nødvendig opplæring/kursing og utarbeiding av opplæringsprogram skal være inkludert i leveransen. 1.8 Kontroll, materialsertifikater Stålrør, materialsertifikater, sveisekontroll Materialsertifikater (3.1B) skal fremskaffes av den aktuelle leverandør. Generelt skal kopi av materialsertifikat følge med hver delleveranse. Stålsveiser i preisolerte element (deler/armatur) skal utføres ihht NS-EN Generelt skal kontrollrapport følge med levert element. Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Dok ID: Side 8 av 13

66 Oppdragsgiver: Tittel: Forsvarsbygg Teknisk beskrivelse: Levering av prefabrikkerte fjernvarmerør og deler samt muffing Muffer, kontroll Leverandøren skal utarbeide ett kontrollprogram for muffearbeide. I forbindelse med muffing skal det utfylles et skjema som dokumenterer kvalitetssikringen for hver enkelt muffe. Dette skjemaet skal omfatte alle viktige arbeidsoperasjoner. Skjemaet skal attesteres av utførende ansvarlig person. Utforming av det kontrollprogram og skjema som vil bli benyttet, skal beskrives i tilbudet. Kopi av skjemaet skal fortløpende og for hver delstrekning, overleveres byggherren. 1.9 Dokumentasjon Som del av anleggets sluttarbeider skal det, før overtagelse, overleveres en dokumentasjonsperm som inneholder som et minimum: Adresselister og kontaktinformasjon på leverandør med underentreprenører og underleverandører. Listen kategoriseres med ansvarsområde (hvilke arbeid de enkelte har utført/hvilke utstyr de har levert.) Liste over levert materiell. Tilhørende, sertifikater, spesifikasjoner og bruks og vedlikeholdsinformasjon for det enkelte materiell (rør, isolasjon, utstyr, bolter, pakninger etc.) Protokoller for all utført kontroll (røntgen prefabrikkert og tetthetsprøving/kontroll muffer) Som-bygget dokumentasjon for alarmanlegg. Drifts og vedlikeholds manual for levert anlegg (røranlegg og alarmanlegg). Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Dok ID: Side 9 av 13

67 Oppdragsgiver: Tittel: Forsvarsbygg Teknisk beskrivelse: Levering av prefabrikkerte fjernvarmerør og deler samt muffing 2 Vedlegg Vedlegg tilhørende dette dokumentet: Vedlegg 1: Vedlegg 2 Vedlegg 3: Genrelt grøftsnitt Kart med inntegnet fjernvarmeledninger Skjema for kontroll av alarmtråder Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Dok ID: Side 10 av 13

68 Oppdragsgiver: Tittel: Forsvarsbygg Teknisk beskrivelse: Levering av prefabrikkerte fjernvarmerør og deler samt muffing Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Dok ID: Side 11 av 13

69 Oppdragsgiver: Tittel: Forsvarsbygg Teknisk beskrivelse: Levering av prefabrikkerte fjernvarmerør og deler samt muffing Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Dok ID: Side 12 av 13

70 KONTROLL FOR MÅLING AV ALARMTRÅDER Rapport nr.: Dato: Antall vedlegg: Muffeentreprenør Montør Rørleverandør Type rør Type muffe Alarmtegningsnummer Temperatur luft Temperatur vann Værsituasjon Instrument: Type: MÅLERESULTAT Målespenning: Før skumming (tur): Etter skumming (tur): Sammenkoblet trålengde, meter (tur): Slyngeresistans Ω (tråd-tråd) Før skumming (retur): Etter skumming (retur): Sammenkoblet trålengde, meter (retur): Før skumming (tur): Etter skumming (tur): Isolasjonsresistans mω (tråd-medieføler) Før skumming (retur): Etter skumming (retur): Sammenkoblet trålengde, meter (tur): Sammenkoblet trålengde, meter (retur): MERKNAD

71 SOSI vedlegg Dette vedlegget inneholder en oversikt over de fleste SOSI koder og egenskaper og er tenkt som et supplement til kravdokumentet, Innmålingsdokumentasjon. For fullstendig oversikt må gjeldende SOSI standard utarbeidet av Statens Kartverk benyttes. Ansvarlig utgiver: Utleie/Utleietjenester/Eiendomsinformasjon Versjon Dato Beskrivelse Første utkast Vedlegg til «Innmålingsdokumentasjon» ifm Forsvarsbygg sine utbyggingsprosjekter Side 1

72 SOSI vedlegg Formål og innhold SOSI standard Eksempel på sosifiler... 3 Spillvannsledning Bygning Egenskaper Eksisterende ledninger Primærdata: veier, bygg, situasjon: Nye kabler, ledninger og rør Nye lednings punkt Objektkoder Objekttyper Ledningsdata linje/punkt Objekttyper bygg Objekttyper vei Objekttyper anlegg Målemetoder Synbarhet Medium Øvrige verdier/koder BELIGG - omgivelsestype for traséseksjon H BREDDE traseens bredde i dm H DEL_BREDD - posisjonens angivelse i bredde H DEL_DYBD - posisjonens angivelse i dybde H FAGOMRÅD - beskrivelse av fagområde for ledning H FOR_LEDN - ledning med posisjon i tverrsnitt FRA_KOPL TIL_KOPL HENDELSE I_KOPL - del av koplingsobjekt I_NODE - beliggenhet i trasénode I_SNITT - tverrsnittet posisjonen inngår i KOPL_BRU - bruksområde for kopling T KOPL_KAT - kategori av kopling H KOPL_NAV - navn på kopling T KOPL_TYP - type kopling T LEDN_BRU - bruksområde for ledning T LEDN_NAV navn på ledningen T LEDN_TYP - angivelse av type ledning H LEGGEÅR - ledningens opprinnelse LENGDE - ledningens lengde i meter D MATR_KODE T NETT_NIV T PLASS - tverrsnitt snittype H POS_KVAL - kvalitet på posisjonsangivelse H POS_TYPE - angivelsestype av posisjon i tverrsnitt H SIKKERÅR H SNITT_HØ - tverrsnittets snitthøyde H TYPE_BR - hva trasebredden er målt mellom H ÅR - tall som angir årets nummer i tidsregningen H Kontaktpersoner Utleietjenester/Eiendomsinformasjon

73 1. Formål og innhold Dette dokumentet er skrevet med tanke på og veilede og hjelpe de entreprenører som skal levere innmålingsdata som beskrevet i entreprisegrunnlaget. 2. SOSI standard Norsk standard for digitale geodata: Samordnet opplegg for stedfestet informasjon. SOSI standarden kan leses eller lastes ned under følgende link på Kartverket sine sider: 3. Eksempel på sosifiler Spillvannsledning.LINJE 8:..OBJTYPE Spillvannsledning..LTEMA KVALITET MEDIUM U..MATR_KODE PVC..DIMENSJON 110..NETT_NIV S..LEGGEÅR SIKKERÅR 1..FRA_Z 10..TIL_Z 13..LENGDE 15..TRANSPORT Selvfall..DATO OMRÅDEID EIER Forsvaret Bygning..OBJTYPE TakoverbyggKant..DATAFANGSTDATO MÅLEMETODE 20..NØYAKTIGHET 36...OMRÅDEID Egenskaper 4.1 Eksisterende ledninger Primærdata: veier, bygg, situasjon: OBJTYPE, pkt 5.1 MALEMETODE, pkt 6 NOYAKTIGHET (cm) SYNBARHET, pkt 7 STATUS, pkt 9 MEDIUM, pkt 8 MATR_KODE pkt 9 DIMENSJON (mm) HENDELSE, pkt 9 LEGGEÅR (åååå) SIKKERÅR, pkt 9 EIER (Forsvaret, kommune, E-verk osv) OMRÅDEID (kommunenummer) OBJTYPE, pkt 5.2,3 og 4 MALEMETODE, pkt 6 NOYAKTIGHET (cm) SYNBARHET, pkt 7 MEDIUM pkt 8 OMRÅDEID(kommunenr) DATAFANGSTDATO (ååååmmdd) 3

74 4.2 Nye kabler, ledninger og rør Følgende egenskaper kreves for nye kabler/ledninger/rør: OBJTYPE, pkt 5.1 MALEMETODE, pkt 6 NOYAKTIGHET (cm) SYNBARHET, pkt 7 MEDIUM pkt 8 DATAFANGSTDATO (ååååmmdd) MATR_KODE, pkt 9 BELIGG, pkt 9 DYBDE (traseens Z-verdi) LEDNING (EL ledningens typebetegnelse, Eks 3x25AL) FRA_Z (Z verdi ved kabel/ledning/rør start) TIL_Z (Z verdi ved kabel/ledning/rør slutt) LEDN_TYP, pkt 9 LEDN_NA, pkt 9 NETT_NIV, pkt 9 DIMENSJON (mm) LEGGEÅR(åååå) BREDDE (traseens bredde se bilde under kapittel 5)) TRANSPORT (selvfall eller trykk) LENGDE(m) TRYKKLASSE FRAKOPL_TILKOPL (fra id pkt til idpkt) OMRÅDEID (kommunenummer) EIER (Forsvaret, kommune, E-verk osv) 4.3 Nye lednings punkt OBJTYPE,pkt 5.1 MALEMETODE,pkt 6 NOYAKTIGHET (cm) SYNBARHET, pkt 7 MATR_KODE, pkt 9 KOPL_NAV, pkt 9 KOPL_TYP, pkt 9 KOPL_KAT, pkt 9 KOPL_BRU, pkt 95) LEGGEÅR(åååå) DYBDE (i kum) Z_TOPP (kum) Z_BUNN (kum) LOKKFORM (rund eller firkantet) OMMRÅDEID (kommunenummer) EIER (Forsvaret, kommune, E-verk osv) 4

75 5. Objektkoder Temakoder ble i versjon 4.0 erstattet med objekt koding. Vedlagt følger de mest brukte kodene og egenskapsverdiene som hjelp for og kunne levere riktige filer. 5.1 Objekttyper Ledningsdata linje/punkt temakode objekttype geometri 8000 LednTraseseksjon LTEMA 8000 LednTrasenode PTEMA 8001 JordkabelLSP LTEMA 8002 JordkabelLH LTEMA 8003 JordkabelHSP LTEMA 8004 Trekkrør LTEMA 8005 Trekkekanal LTEMA 8006 ILedning PTEMA 8007 Skjøt PTEMA 8008 LedningISeksjon PTEMA 8009 UndervannskGrLE LTEMA 8010 Undervannskabelområde FTEMA 8010 Undervannskabelområdegrense LTEMA 8010 Undervannskabelområde PTEMA 8011 LuftledningLSP LTEMA 8012 LuftledningLH LTEMA 8013 LuftledningHSP LTEMA 8020 Ledning LTEMA 8021 Koplingsobjekt PTEMA 8022 Traséseksjon LTEMA 8023 Trasénode PTEMA 8024 Tverrsnitt OBJEKT 8025 Posisjon OBJEKT 8030 Kabelkanal LTEMA 8101 Signalkabeltrase LTEMA 8159 VindkraftverkGr LTEMA 8159 Vindkraftverk PTEMA 8160 KraftstasjonGr LTEMA 8160 Kraftstasjon PTEMA 8161 TrafostasjonGr LTEMA 8161 Trafostasjon PTEMA 8163 Fordelingsskap PTEMA 8164 NettstasjonMast PTEMA 8165 NettstasjonGr LTEMA 8165 NettstasjonKiosk PTEMA 8166 NettbryterGen PTEMA 8167 Skillebryter PTEMA 8168 Lastskillebryter PTEMA 8169 Effektbryter PTEMA 8201 Vannledning LTEMA 8202 AvløpFelles LTEMA 8203 Spillvannsledning LTEMA 8204 Overvannsledning LTEMA 8205 Drensledning LTEMA 8210 HjelpelinjeVA LTEMA 8250 Kum PTEMA 5

76 8252 Basseng PTEMA 8253 Sluk PTEMA 8254 Hydrant PTEMA 8255 Grenpunkt PTEMA 8256 Gategutt PTEMA 8257 Hydrofor PTEMA 8260 Inntak PTEMA 8261 Kran PTEMA 8262 Oljeutskiller PTEMA 8263 Overløp PTEMA 8264 Pumpestasjon PTEMA 8267 Reduksjon PTEMA 8268 Renseanlegg PTEMA 8270 Sandfangskum PTEMA 8271 Septiktank PTEMA 8272 Slamavskiller PTEMA 8275 Sprinkleranlegg PTEMA 8276 Påkoplingspunkt PTEMA 8277 TankVA PTEMA 8278 TrasépunktLedn PTEMA 8279 Utslipp PTEMA 8280 Ventilpunkt PTEMA 8281 Brannventil PTEMA 8282 Stengeventil PTEMA 8283 Reduksjonsventil PTEMA 8284 Utviser PTEMA 8285 Lufteventil PTEMA 8301 TeleVanligTrase LTEMA 8302 TeleSignaltrase LTEMA 8303 TeleFibertrase LTEMA 8401 Fjernvarmeledning LTEMA 8402 Fjernkjøleledning LTEMA 8501 StolpeEnkel PTEMA 8511 MastVeilys PTEMA 8512 VeilysIKabel PTEMA 8601 MastElGr LTEMA 8601 MastElFagverk PTEMA 8602 StolpeStor LTEMA 8602 StolpeStor PTEMA 8603 Tårn FTEMA 8603 Tårnkant LTEMA 8603 Tårn PTEMA 8604 MastTeleGr LTEMA 8604 MastTele PTEMA 8605 Stolpearrangement PTEMA 8606 Signalmast PTEMA 8607 Kontaktledningsåk LTEMA 8607 Kontaktledningsåk PTEMA 8701 TrepåleMerkeplate PTEMA 8703 Markør PTEMA 8704 Sonde PTEMA 8705 Ujern PTEMA 6

77 8801 Oljeledningstrase LTEMA Uttrekk fra sosi standarden, objektkatalog 5.2 Objekttyper bygg temakode objekttype geometri 5000 Bygg FTEMA 5000 Bygg PTEMA 5001 AnnenBygning FTEMA 5001 AnnenBygning PTEMA 5002 Fasadeliv LTEMA 5003 Bygningsdelelinje LTEMA 5004 Bygningsavgrensning LTEMA 5005 Grunnmurriss LTEMA 5006 Grunnmur LTEMA 5007 Fasaderiss LTEMA 5008 Takriss LTEMA 5009 TaksprangBunn LTEMA 5010 Bygning FTEMA 5010 Bygning PTEMA 5011 Bygningsendring FTEMA 5011 Bygningsendring PTEMA 5012 KulturminneBygning FTEMA 5012 KulturminneBygning PTEMA 5013 Arkade LTEMA 5014 Takkant LTEMA 5021 BymessigBebyggelse FTEMA 5021 BymessigBebyggelse PTEMA 5022 TettBebyggelse FTEMA 5022 TettBebyggelse PTEMA 5041 Takoverbygg FTEMA 5041 TakoverbyggKant LTEMA 5041 Takoverbygg PTEMA 5050 Bygningsvedheng LTEMA 5051 TrappBygg LTEMA 5052 Trappetrinn LTEMA 5061 Veranda LTEMA 5080 Bygningslinje LTEMA 5081 Taksprang LTEMA 5082 Mønelinje LTEMA 5083 Hjelpepunkt3D PTEMA 5084 BeskrivendeBygningsdetalj LTEMA 5084 BeskrivendeBygningsdetalj PTEMA 5085 Hjelpelinje3D LTEMA 5086 Takplatå LTEMA 5090 Industriområde FTEMA 7

78 5090 Industriområde PTEMA 5099 FiktivBygningsavgrensning LTEMA Uttrekk fra sosi standarden, objektkatalog 5.2 Objekttyper vei temakode objekttype geometri 7001 VegSenterlinje LTEMA 7002 Veg FTEMA 7002 Veg LTEMA 7002 Veg PTEMA 7004 Svingekonnekteringslenke LTEMA 7005 FortauskantYtre LTEMA 7006 Vegskulderkant LTEMA 7007 AnnetVegarealAvgrensning LTEMA 7008 Kjørebanekant LTEMA 7009 TerrenglinjeVeg LTEMA 7010 Kjørefelt LTEMA 7011 Kjørebane LTEMA 7012 Vegtrase LTEMA 7013 Trafikkøykant LTEMA 7014 Trafikkøy FTEMA 7014 Trafikkøy PTEMA 7016 Samferdselsknutepunkt PTEMA 7017 VeggrøftÅpen LTEMA 7018 Vegdekkekant LTEMA 7021 VegkantAvkjørsel LTEMA 7022 VegkantAnnetVegareal LTEMA 7026 Kommunedele PTEMA 7027 Gangveg FTEMA 7027 Gangveg LTEMA 7027 Gangveg PTEMA 7028 Gangvegkant LTEMA 7030 Fortauskant LTEMA 7031 Sykkelfelt LTEMA 7041 GangSykkelveg FTEMA 7041 GangSykkelveg LTEMA 7041 GangSykkelveg PTEMA 7042 GangSykkelVegSenterlinje LTEMA 7043 GangSykkelvegkant LTEMA 7046 Fortau FTEMA 7046 Fortau LTEMA 7046 Fortau PTEMA 7099 VegkantFiktiv LTEMA Uttrekk fra sosi standarden, objektkatalog 8

79 5.2 Objekttyper anlegg temakode objekttype geometri 6001 SkråForstøtningsmur FTEMA 6001 SkråForstøtningsmur LTEMA 6001 SkråForstøtningsmur PTEMA 6002 MurLoddrett LTEMA 6003 MurFrittstående LTEMA 6004 Skjæring FTEMA 6004 SkjæringKant LTEMA 6004 Skjæring PTEMA 6005 Fylling FTEMA 6005 FyllingKant LTEMA 6005 Fylling PTEMA 6006 Fyllplass FTEMA 6006 Fyllplass PTEMA 6008 ForurensetGrunn FTEMA 6008 ForurensetGrunn PTEMA 6009 ForurensetGrunnGrense LTEMA 6011 Steingjerde LTEMA 6012 AnnetGjerde LTEMA 6013 VeggFrittstående LTEMA 6015 Reingjerde LTEMA 6016 Voll LTEMA 6302 Fundament FTEMA 6302 FundamentKant LTEMA 6302 Fundament PTEMA 6304 FrittståendeTrapp FTEMA 6304 FrittståendeTrapp LTEMA 6304 FrittståendeTrapp PTEMA 6305 FrittståendeTrappKant LTEMA 6306 Byggegrop FTEMA 6306 Byggegrop PTEMA 6307 ByggegropGrense LTEMA 6309 VindmølleAvgrensning LTEMA 6310 Fontene FTEMA 6310 FonteneGr LTEMA 6310 Fontene PTEMA 6311 Flaggstang PTEMA 6312 Portstolpe PTEMA 6313 Tank FTEMA 6313 Tankkant LTEMA 6313 Tank PTEMA 6314 Silo FTEMA 9

80 6314 Silokant LTEMA 6314 Silo PTEMA 6315 Brønn FTEMA 6315 BrønnGrense LTEMA 6315 Brønn PTEMA 6316 Pipe FTEMA 6316 Pipekant LTEMA 6316 Pipe PTEMA 6317 Bensinpumpe PTEMA 6318 Smørebukk LTEMA 6319 Alpinbakke FTEMA 6319 Alpinbakke PTEMA 6320 Idrettsanlegg LTEMA Uttrekk fra sosi standarden, objektkatalog 6. Målemetoder Definisjon fra SOSI: metode for måling i grunnriss (x, y) og høyde (z) når metoden er den samme som ved måling i grunnriss. SOSI-navn Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode syntaksdefinisjon.def..målemetode H2 Digitalisert på skjerm fra andre digitale 47 rasterdata Terrengmålt 10 Totalstasjon 11 Teodolitt med elektronisk 12 avstandsmåler Scannet fra kart 30 Digitalisert fra ortofoto 45 Direkte innlagt på skjerm 82 GPS Kodemåling, relative målinger Tidligere GPS-Differensiell, pseudorange 91 GPS Kodemåling, enkeltmålinger Tidligere GPS, Absolutt, pseudorange 92 GPS Fasemåling, statisk måling Tidligere GPS, Differensiell 93 GPS Fasemåling, andre metoder (utenom RTK). Tidligere GPS-Absolutt, 94 fase Kombinasjon av GPS/Treghet 95 GPS Fasemåling RTK (Realtids kinematisk måling). Tidligere GPS kinematisk (Real time kinematic) 96 GPS Fasemåling, float-løsning 97 Uttrekk fra sosi standarden, målemetoder 7 Synbarhet Definisjon fra SOSI: hvor godt den kartlagte detalj var synbar ved kartleggingen SOSI-navn Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode syntaksdefinisjon.def..synbarhet H2 Fullt ut synlig/gjenfinnbar i terrenget. Default 0 Dårlig gjenfinnbar i terreng Forøvrig grei å innmåle. (Benyttes bl.a. for 1 innmåling av ledninger på lukket grøft) Middels synlig i flybilde/modell 2 Dårlig/ikke synlig i flybilde/modell 3 10

81 8 Medium Definisjon fra SOSI: objektets beliggenhet i forhold til jordoverflaten Eksempel: På bro, i tunnel, inne i et bygningsmessig anlegg, etc. SOSI-navn Kodenavn Definisjon/Forklaring Kode syntaksdefinisjon.def..medium T1 I Bygning/Bygningsmessig B anlegg Tidvis under vann D På isbre I Under isbre J I Luft L På vannoverflaten O På Sjøbunnen S På Terrenget/På bakkenivå default T Under terrenget U Alltid i Vann V Under sjøbunnen W Ukjent X 9 Øvrige verdier/koder STATUS - driftstatus D= Drift; F= Fjernet; N=Nedlagt; P= Prosjektert; PL=Planlagt; DU=Drift ukjent; BELIGG - omgivelsestype for traséseksjon H2 1= Uspesifisert; 2= I gate eller veg; 3=I fortau eller gangveg; 4=I bankett 5=Terreng 6=Plass BREDDE traseens bredde i dm H3 DEL_BREDD - posisjonens angivelse i bredde H3 DEL_DYBD - posisjonens angivelse i dybde H3 FAGOMRÅD - beskrivelse av fagområde for ledning H2 1=Uspesifisert 11

82 2=Telekommunikasjon 3=Elektrisitet 4=Vann og avløp 5=Ventilasjon 6=Samferdsel 7=Fjernvarme/kjøling 8=Kabel-TV FOR_LEDN - ledning med posisjon i tverrsnitt FRA_KOPL Fra koblingspunkt TIL_KOPL Til koblingspunkt HENDELSE Hendelsestype Kode Annet 1 Brudd/lekkasje 2 Tilstopping 3 Funksjonsteknisk tilstand 4 Analyse rørinspeksjon 5 Tetthetsprøving 6 Inspeksjon / tilsyn 7 Rørinspeksjon 8 Lekkasjesøking 9 Undersøking av korrosjon 10 Måling av vannføring 11 Måling av trykktap/ruhet 12 Vannprøve 13 Rensk/spyling 14 Fjerning av røtter 15 Tining av is i ledning 16 Reparasjon/vedlikehold 17 Renovering 18 Utskifting 19 Utskifting ventil/rørdel 20 Måling av fall 21 Måling av forurens transport 22 Desinfisering 23 Høytrykkspyling 24 Spyling fra brannventil 25 Rensk med renseplugg 26 Rensk med andre metoder 27 Tømming av sluk/sandfang 28 Tømming av septiktank 29 Rep. muffe 30 Utskiftning del av enhet 31 Utskifting/omlegging 32 Endring av funksjon 33 12

83 I_KOPL - del av koplingsobjekt I_NODE - beliggenhet i trasénode I_SNITT - tverrsnittet posisjonen inngår i KOPL_BRU - bruksområde for kopling T4 AF;VA. = Avløp felles DR;VA= Drens HSP= Elektrisitet. Høyspent LSP=Elektrisitet. Lavspent OV;VA.= Overvann SP;VA =Spillvann V;VA. =Vann KOPL_KAT - kategori av kopling H2 1=Koplingsenhet; 2=Utstyr; 3=Hendelse; KOPL_NAV - navn på kopling T25 KOPL_TYP - type kopling T12 ANB=VA. Anboringspunkt vann; AUS=Elektrisitet. AUS-kopling; AV=VA. Trykkavlastningsventil; BAS=VA. Basseng; BR=Elektrisitet. Bryter,uspesifisert; BR-E=Elektrisitet. Effektbryter; BRLS=Elektrisitet. Lastskillebryter; BRN;=Generell. Brønn (kanal, rørnett); BR-N=Elektrisitet. Nettbryter generell; BR-S=Elektrisitet. Skillebryter; BV=VA. Brannventil; BVA=VA. Brannventil ordinær; BVB=VA. Brannventil m/stengev.; BVC=VA. Brannventil m/kumhyd.; DVF=VA. Driftsdata; EV=VA. Tilbakeslagsventil; GRN=VA. Grenpunkt; GUT=VA. Gategutt; HFO=VA. Hydrofor; HYD=VA. Hydrant; INB=VA. Bekkeinntak; INR=VA. Bekkeinntak m/rist; INT=VA. Inntak; JORD=Elektrisitet. Jording; KON=Elektrisitet. Høyspent kondensator; KP=Telekommunikasjon. Koplingspunkt; KPA=Telekommunikasjon. Abonnent; KPB=Telekommunikasjon. Endefordeler tilknyt. til lokalfordeler; KPE=Telekommunikasjon. Endefordeler; KPH=Telekommunikasjon. Hovedfordeler; KPL=Telekommunikasjon. Lokalfordeler; KPM=Telekommunikasjon. Mellomfordeler; 13

84 KPP=Telekommunikasjon. Pluggfelt; KPR=Telekommunikasjon. RSU (liten sentral); KPS=Telekommunikasjon. Stativ; KPX=Telekommunikasjon. HK-Stativ; KRN=VA. Kran; KRST=Elektrisitet. Kraftstasjon; KU=Elektrisitet. Kunde-ID; KUBU=Elektrisitet. Kunde, bulk; KUM=VA. Kum; KV=Generell. Kveil; LOK=VA. Lokk; LV=VA. Luftventil; LVA=VA. Lufteventil manuell; LVB=VA. Lufteventil automatisk; LVC=VA. Lufteventil tilleggsf.; LYS=Elektrisitet. Lysarmatur; MA=Elektrisitet. Mast,uspesifisert; MA-E=Elektrisitet. Enkel stolpe; MA-F=Elektrisitet. Mast, fagverk, jern; MA-S=Elektrisitet. Sentralpunkt stolpe-arrangement; MA-V=Elektrisitet. Mast, veilys; MM=VA. Mengdemåler; NS=Elektrisitet. Nettstasjon, generell; NS-K=Elektrisitet. Nettstasjon, kiosk; NS-M=Elektrisitet. Nettstasjon, mast; NSSK=Elektrisitet. Nettstasjon, skap; OIL=VA. Oljeutskiller; OVL=VA. Overløp; PST=VA. Pumpestasjon; RB=VA. Rørbruddsventil; RED=VA. Reduksjon; REN=Generell. Rørstopp, rørende; RK=Telekommunikasjon. Kabelskjøt; RKB=Telekommunikasjon. BF; RKF=Telekommunikasjon. Forsterker; RKG=Telekommunikasjon. Forgreiningsskjøt; RKK=Telekommunikasjon. Kabelskade; RKL=Telekommunikasjon. Linjekonsentrator; RKP=Telekommunikasjon. Pupinspoleskjøt; RKR=Telekommunikasjon. Regenerator; RKS=Telekommunikasjon. Rettskjøt/glattskjøt; RKT=Telekommunikasjon. Kabeltamp; RKZ=Telekommunikasjon. Sikringspunkt; RNS=VA. Renseanlegg; RV=VA. Reduksjonsventil; RVA=VA. Reduksjonsventil u/omløp; RVB=VA. Reduksjonsventil m/omløp; SAN=VA. Sandfangskum; SEP=VA. Septiktank; SK=Elektrisitet. Skap; SKA=Kabel-TV. Skap kabeltv; SKB=Kabel-TV. Stender kabeltv; SKC=Kabel-TV. Boks kabeltv; SKD=Kabel-TV. Skjøt kabeltv; SK-F=Elektrisitet. Skap, fordeling; SK-I=Elektrisitet. Skap, inntak; 14

85 SKJ=Elektrisitet. Skjøt, generell; SK-V=Elektrisitet. Skap, veilys; SLA=VA. Slamavskiller; SLG=VA. Gatesluk; SLS=VA. Sluk m/sandfang; SLU=VA. Sluk; SP=VA. Spyleventil; SPR=VA. Sprinkleranlegg; STK=VA. Påkoplingspunkt avløp; SVA=VA. Stengeventil sluse; SVB=VA. Stengeventil spjeld; SVC=VA. Liggende sluseventil m/omløp; SVD=VA. Motordrevet sluseventil; SVE=VA. Motordrevet spjeldventil; SVF=VA. Hydraulisk sluseventil; SVG=VA. Hydraulisk spjeldventil; SVH=VA. Soneventil; TA=Elektrisitet. Tamp; TEL=Telekommunikasjon. Telefonkiosk; TK=Generell. Trekkum; TM=VA. Trykkmåler; TNK=VA. Tank; TRS=VA. Trasepunkt; TRST=Elektrisitet. Trafostasjon; TS=Generell. Tunnelstopp; TT=Generell. Tunnel trekkum; U=Generell. Uspesifisert; UT=VA. Utviser; UTA=VA. Utviser m/blindeflens; UTB=VA. Utviser m/sluseventil; UTC=VA. Utviser m/spejldventil; UTS=VA. Utslipp; VeilysIKabel=Elektrisitet. VeilysIKabel; VKST=Elektrisitet. Vindkraftstasjon; VP=VA. Vannpost; VPK=VA. Ventilpunkt; KOPLING - egenskaper for kopling LEDN_BRU - bruksområde for ledning T4 AF=VA. Avløp felles; DATA=Telekommunikasjon. Datakommunikasjonsnett; DR=VA. Drens; FV-R=Diverse. Fjernvarme/kjøling retur; FV-T=Diverse. Fjernvarme/kjøling tur; GAS=Diverse. Gassledning; HSP=Elektrisitet. Høyspent elektrisitet; JORD=Elektrisitet. Jordleder; KTV=Kabel-TV. Kabel TV; LSP=Elektrisitet. Lavspent elektrisitet; OLJ=Diverse. Oljelednin; OV=VA. Over vann; RGAT=Elektrisitet. Rørgate kraftverk; SIGN=Telekommunikasjon. Signalkabel; SP=VA. Spillvann; TELE=Telekommunikasjon. Telekommunikasjon; 15

86 U=Generelt. Uspesifisert; VL=VA. Vann; VLYS=Elektrisitet. Veg og gatebelysning; LEDN_NAV navn på ledningen T25 LEDN_TYP - angivelse av type ledning H2 1=Uspesifisert; 2=Tunnel; 3=Kanal; 4=Kabelseng; 5=Rør (innpakning); 6=Kabel; 7=Kabelbunt; 8=Uisolert leder; 9=VAnnledning; 10=Trykkrør; 11=Gravitasjonsrør; 12=Drensrør; 13=Fjernvarmerør; 14=Fjernkjølerør; 15=Kulvert (gangbar); 16= Fiberkabel; 77=Kontaktledning; 78=Forbigangsledning; 79=Forsterkningsledning; 80=Fjernledning; 81=Returledning; 82=Høyspentkabel; 83= Returkabel; 84=Signalkabel; 85=Kabelkanal; 86=Grøft; 87=Grøft avgrensning; LEDNING - LEGGEÅR - ledningens opprinnelse LENGDE - ledningens lengde i meter D8 MATR_KODE T25 Asbest (forbudt fra 1976) GRP (GUP) Kobber PE PVC Renovert-Inntrekk PE Renovert-Tettilsluttet metode Stål Støpejern Trerør Ukjent 16

87 NETT_NIV T1 H=Hovednett; S=Stikknett; PLASS - tverrsnitt snittype H2 1=Sikker plassering; 2=Usikker plassering; 3=Plassering ikke bestemt; POS_KVAL - kvalitet på posisjonsangivelse H2 1=Sikker plassering; 2=Usikker plassering; 3=Ubestemt plassering; POS_TYPE - angivelsestype av posisjon i tverrsnitt H2 1=Posisjon angitt i dm; 2=Posisjon angitt i matrise; SIKKERÅR H2 1=Årstall er sikkert og kjent; 2=Ledningen er eldre enn angitt år; SNITT_HØ - tverrsnittets snitthøyde H3 TYPE_BR - hva trasebredden er målt mellom H2 1=Til grøftekant; 2=Til ytterste kabel; 3=På ledning og senter kumlokk; 4=På ledning; 5=Sikkerhetssone; 6=Båndlagt areal; ÅR - tall som angir årets nummer i tidsregningen H4 7 Kontaktpersoner Utleietjenester/Eiendomsinformasjon Utleie er ansvarlig for Forsvarsbygg sine kartbaser og kan kontaktes ved spørsmål. Hovedkontakt: Øyvind Mauseth tlf: , e-post oyvind.mauseth@forsvarsbygg.no Kan kontaktes ved behov: Per Gunnar Ulveseth tlf: , e-post per.gunnar.ulveseth@forsvarsbygg.no Ingvill Richardsen tlf: , e-post ingvill.richardsen@forsvarsbygg.no Frode Faraas tlf: , e-post frode.faraas@forsvarsbygg.no 17

88

89

90