Driftsassistansen i Hordland Vann og avløp IKS VA- dagene på Vestlandet 2010

Transkript

1 Driftsassistansen i Hordland Vann og avløp IKS VA- dagene på Vestlandet 2010 Voss, 22. september 2010 KOORDINERT UTBYGGING INFRASTRUKTUR: Avstander og sikkerhetskrav for rør og kabler i veggrunn Erfaringer fra og anbefalinger for små byer og tettsteder Gunnar Mosevoll Skien kommune, Bydrift Virksomhetsleder for vannforsyning og avløp Driftsassistansen Hordaland_Foredrag_GM_Roer-kabler_ ppt 1

2 Rørledninger fra gamle dager Skien 1868: Liten konkurranse om plassen Vannledninger vist med tynn, svart strek Ledningene ligger i veger og gater 2

3 Kablene kommer!! 1855: Telegrafverket startes 1880: Første telefonanlegget 1891: Hammerfest elektrisitetsverk settes i drift Til og begynne med var det mest luftspenn. På 1960-tallet starter den store omleggingen av luftspenn til nedgravde kabler. En viktig årsak var at bruk av plast forbedret kabel-isolasjonen. Kabel-TV kom på 1970-tallet. På 1970-tallet var problemet med graveskader på både kabler og rørledninger blitt merkbart. Reglene for innmåling av ledninger og kabler, samt for utforming av kabelkart ble derfor sterkt forbedret på slutten av 1970-tallet. 3

4 Dette foredraget Dette er et omfattende emne, og det er ikke tid til å gå i detalj. Foredraget inneholder derfor henvisninger til en rekke, detaljerte regelverk. 4

5 Mindre strenge krav i små byer og tettsteder? I middelsstore og store byer må det være god orden! 5

6 Mindre strenge krav i små byer og tettsteder? Hva krever en PE vannledning (ND180) og en el-kabel (22 kv) i en gruset fylkesveg på landet? 6

7 Mindre strenge krav i små byer og tettsteder? Vi har to typer krav: 1. Minstekrav ( fagkrav ): Eksempler: Krav til minimum avstand fra el-kabel til avløpsledning for å sikre god nok kjøling av el-kabelen Krav nødvendig for å sikre god nok avstivning av en grøfteside Gjelder uansett! 2. Krav for å sikre god utnyttelse av veggrunn: Eksempel: Kabler nær de to vegkantene Vann- og avløpsledninger i den ene kjørebanen Fjernvarmeledninger i den andre kjørebanen Små byer og tettsteder: Bedre plass - men det må være orden! 7

8 Felles utnyttelse av veggrunnen Utgangspunkt: Veggrunn og lignende, gjennomgående, ubebygde arealer brukes til ledninger og kabler 8

9 Felles utnyttelse av veggrunnen Funksjonskrav for felles utnyttelse av veggrunn: Vegkroppen: Må kunne vedlikeholdes uten nevneverdig fare for at ledninger og kabler skades Skader på vegdekket (f. eks. slitasje, deformasjon og hull) må ikke medføre nevneverdig fare for at kabler og rørledninger skades) Sone for kabler og rørledninger: Fagspesifikke avstandskrav og dybdekrav må være oppfylt Alle kabler og rørledninger må kunne vedlikeholdes på en forsvarlig måte Alle kabler og rørledninger må tåles at det graves i nærheten Vegtrafikk: Vedlikehold av kabler og rørledninger må ikke hindre vegtrafikken på en urimelig måte 9

10 Felles utnyttelse av veggrunnen Plassering av kabler og ledninger med dybden Vegkroppen Kabler 0,6 m 1,0 m 1,7 m Fjernvarme- og gassledninger Vannledninger > 2,2 m Avløpsledninger Denne fordelingen kan brukes som et utgangspunkt for valg av plassering. Er det svært mange og kabler, må ledningene forskyves nedover. 10

11 Fagkrav til plassering av kabler og rørledninger Vedlikehold av vegkroppen o. l.: Mange kommuner krever at kabler i veggrunn skal legges med minst 0,6 m overdekning. 0,6 m overdekning gjør det mulig å skifte et vegsluk, reparere grunne veggrøfter, sette ned brøytestikker, sette opp vegskilt og tine frossen jord uten fare for å skade kabler. 0,6 m overdekning gjør det også mulig å sette ned enkle grensemerker, gjerdestolper o. l. (mange kabler er lagt uten at eiendomsgrenser er påvist på forhånd) I REN-blad 9003 anbefales overdekning 0,4 m for det vanlige fordelingsnettet for el-kabler. ( REN står for Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet ( )) Den som legger kabler i veggrunn på mindre dyp enn 0,6 m, har bevisst valgt øke faren for at kabelen skal skades. 11

12 Fagkrav til plassering av kabler og rørledninger El- og telekabler: El-kabler med spenning høyere enn 24 kv Kabel for fordeling av el, i felles grøft med tele-kabler REN-blad 9003 krever alltid ekstra beskyttelse (avhengig av spenning og type kabel) REN-blad 9012 Telekabler legges ikke nær slike kabler. Magnetfelt rundt el-kabler skal ikke påvirke telekabler (kobberkabler) Rundt el-kabler kreves finkorning masse (0-4mm) for å gi tilstrekkelig kjøling. Det skal være plass nok til vedlikehold av kablene Veiledning for det meste får du fra REN ( 12

13 Fagkrav til plassering av kabler og rørledninger El- og telekabler: For mange av REN-bladene for kabler gjelder et felles-blad : REN blad 9000 Distribusjonsnett Kabel Montasje Dette bladet gir grunnlaget for mange av anbefalingene i de andre REN-bladene. Utdrag av anbefalte minimumsavstander i REN blad 9000: Fellesføring Kryssing Høyspent kabel / høyspent kabel 70 mm 70 mm Høyspent kabel / lavspent kabel 70 mm 70 mm Lavspent kabel / lavspent kabel 70 mm 70 mm Fiberkabel uten metall / kraftkabel 0-24 V 70 mm 70 mm ** Cu-kabel / kraftkabel 0 24 V 70 mm 70 mm ** VA-ledning / kraftkabel 0 24 V 300 mm 300 mm Fjernvarmeledning / kraftkabel 0 24 V 300 mm 300 mm ** OBS! Dekkplater mellom kablene 13

14 Fagkrav til plassering av kabler og rørledninger El- og telekabler: Innstøpte kabelrør: Mest aktuell i store byer! Mange kabelrør i samme jordgrøft krever stor plass. Ved innstøping av kabelrørene i betong kan plassbehovet reduseres vesentlig. Fullstendige byggesett med avstandsholdere, forskalingsholdere og forskalingsplater er i handelen. Vanlig navn på denne løsningen er OPI-kanal (etter Oslo Presstoff Industri) Se blant annet retningslinjer fra Den norske plastrørgruppen: ( 14

15 Fagkrav til plassering av kabler og rørledninger El- og telekabler: Retningslinjer for plassering og eksempler på tekniske løsninger finnes også i: Håndbok 139 Tegningsgrunnlag og Håndbok 018 Vegbygging fra Statens vegvesen ( Legging av plastrør for kabel Innstøping av plastrør for kabel Legging av dekkplater Utgitt av Den norske Plastrørgruppen ( 15

16 Fagkrav til plassering av kabler og rørledninger Fjernvarmeledninger: Om norske retningslinjer: kontakt Norsk fjernvarme ( Svenske retningslinjer er gode og omfattende ( Se blant annet: Läggningsanvisninger för fjärrvärme- och fjärrkylerör Tekniska bestämmelser D:211 Mars 2009 Kryssende ledninger under må kunne vedlikeholdes! 16

17 Fagkrav til plassering av kabler og rørledninger Gassledninger: Temaveiledning om transport av naturgass og lignende i rørledning av polyetylen DSB 2004 ( Norsk gassnorm ( Bransjenorm om transport av naturgass i plastrør over land Den norske Plastrørgruppen ( Gassdistribusjonsprosjektet DSB 2008 ( Her gis kommunene et betydelig ansvar. Figur hentet fra bransjenormen Pas på gasledningerne! Tekniske forskrifter for arbeider i nærheden av by- og naturgasledninger Hentes fra Dansk ledningsejerforum 17

18 Fagkrav til plassering av kabler og rørledninger Gassledninger: Sikkerhetssone: 0 4 bar i regulert område: 2 x 2 m 4 10 bar i regulert område: 2 x 6 m - Begrensninger i arealbruk - Dvs. vanskelig å få plass til ledninger med trykk høyere enn 4 bar i tettbygd område Se Temaveiledning om transport av naturgass og lignende i rørledning av polyetylen Figur hentet fra bransjenormen lyttekabel Avstander: Eks.: Til el-kabel > 1000 V: 0,5 m Se Norsk gassnorm 18

19 Fagkrav til plassering av kabler og rørledninger Vann- og avløpsledninger: Tilkopling av stikkledninger for bygninger: S O V I flatt terreng må avløpsledningene legges på forskjellig nivå Plass til rørdeler og til vedlikehold: Den dypeste ledningen skal kunne repareres Fundament og omfylling: For å unngå deformasjon eller setninger må det være plass nok å sikre at fundament og omfylling blir tilfredsstillende utført Fra SFTs retningslinjer (1979) Dagens VA-norm ( er ikke noe nytt 19

20 Fagkrav til plassering av kabler og rørledninger Vann- og avløpsledninger: Tilkopling av stikkledninger for bygninger: I flatt terreng må avløpsledningene legges på forskjellig nivå Plass til rørdeler og til vedlikehold: Langsgående kabler plasseres utenfor dette området Den dypeste ledningen skal kunne repareres Fundament og omfylling: For å unngå deformasjon eller setninger må det være plass nok å sikre at fundament og omfylling blir tilfredsstillende utført 20

21 Fagkrav til plassering av kabler og rørledninger : Avstivning av grøfter: Forskrift om graving og avstivning av grøfter: 4. Uavstivede grøfter, sjakter m.v. For grøfter som er grunnere enn 2,0 m, kan det brukes vertikale vegger uten avstivning, med mindre det foreligger særlige faremomenter. For alle andre uavstivede grøfter og sjakter skal grøfte-/sjaktsidene gis en forsvarlig helling. Hellingsvinkelen skal kontrolleres med skråmal og vaterpass eller annen likeverdig måte. I frossen jord kan det graves med vertikale grøfte-/sjaktsider når gjenfylling skal foretas før det er fare for opptining. Er grøften-/sjakten dypere enn telen, skal veggene under telen avstives, når det er fare for utrasning som kan skade person. Se Arbeidstilsynets veiledning: 21

22 Fagkrav til plassering av kabler og rørledninger : Avstivning av grøfter: Forskrift om graving og avstivning av grøfter: 5. Avstivede grøfter, sjakter m.v. Grøfter og sjakter med loddrette sider og som er dypere enn 2,0 m, skal avstives, eller en skal sørge for annen form for personsikring. Ved dybder større enn 3,0 m skal avstivningen dimensjoneres av faglig kvalifisert person og beregningene skal kunne dokumenteres på forespørsel. Ved prefabrikerte avstivninger eller annet personvern til bruk i grøft, skal bruksveiledning klart vise til hvilke dybder og til hvilke jordarter konstruksjonen er beregnet. Kravet om dokumentasjon av beregninger på arbeidsplassen vil da bortfalle. Spunt regnes i denne sammenheng ikke som prefabrikert og skal dimensjoneres av faglig kvalifisert person ved dybder større enn 3,0 m. Unødig opphold i grøften under riving av avstivning skal ikke forekomme. 22

23 Fagkrav til plassering av kabler og rørledninger : Avstivning av grøfter: Forskrift om graving og avstivning av grøfter: 6. Gravemasser Gravemasser skal plasseres slik at de ikke kan forårsake utrasning. Massene skal ikke legges nærmere sjakt- eller grøftekant enn at det er 1,0 m fri avstand mellom massens fyllingsfot og kanten 23

24 Fagkrav til plassering av kabler og rørledninger Avstivning av grøfter: Bruk av gravekasser krever noe avstand fra rør til kassevegg. Det skyldes at det må legges til rette for framtidige reparasjoner. Kabler Avstanden må være stor nok til å unngå setninger i kabelfundament Ingen langsgående kabler her 0,6 m 0,6 m 24

25 Fagkrav til plassering av kabler og rørledninger Avstivning av grøfter: Denne skissen viser at private atkomstveger i boligfelt i Skien kan trenge bredde 6,0 m, dersom det skal legges fram gassledning eller fjernvarmeledning 25

26 Fagkrav til plassering av kabler og rørledninger Det blir en del å holde orden på: 26

27 Fagkrav til plassering av kabler og rørledninger Den som ikke har lagt kabler og rørledninger av beste kvalitet her, kan få krevende utfordringer: Rør for gatevarme 27

28 Fagkrav til plassering av kabler og rørledninger Kabler og rørledninger må kunne tåle graving i nærheten: Alle rørmaterialer, kabelisolasjon og varmeisolasjon (fjernvarme) brytes ned: Rør av metaller ruster mer eller mindre Betongrør tæres mer eller mindre Rør av plast, betong og grått støpejern kan sprekke Alle plastmaterialer brytes ned (Arrhenius ligning) Jo høyere temperatur, desto raskere går det Fugemasser som inneholder myknere: fordamper myknerne? Før eller siden må rørledningen eller kabelen skiftes ut / fornyes. Alle kabler og rørledninger må tåle å henge i et spenn på 3 4 m (pga. graving ned på kryssende ledninger under kablene) 28

29 Oppsummering Planlegging av rørledninger og kabler i gater og veger er et ingeniørfag som må tas på alvor Eksempel på et dårlig samarbeidsprosjekt fra 1970-tallet El-kabel ligger 10 cm over vannledning El-kabelen måtte flyttes over 40 m for å gi plass til en ny tilknytning på 29 vannledningen

30 30