TRYGG I NORDLAND - pilot Ofoten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TRYGG I NORDLAND - pilot Ofoten"

Transkript

1 4. KOMPETANSESAMLING TRYGG I NORDLAND - pilot Ofoten Eyvin Bjørnstad Førstelektor ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

2 Skadebildet sett fra arbeidslivet Ulykker i bygg og anlegg koster 1,5 milliarder årlig (Arbeidstilsynet 2006) milliarder (2002) er total kostnad for hjemmeulykker, utdanningsulykker, idrettsulykker og fritidsulykker (TØI-rapport 880/2007)

3 Store kostnader og noe uklart hvor kostnadene påløper Gradering av anatomisk skade etter ulykker

4 Godt tidligere grunnlag

5 Et samfunn uten ulykker og skader ønsker vi det? Skade og ulykkersforebyggende arbeid har en pris både økonomisk og i forhold til livskvalitet Synkende nytteverdi ettersom vi reduserer ulykkestall. Høy kost-nytteverdi på områder der det er gjort lite! Her forutsettes det at skademekanismer er kjente og tiltak mulige. Avveiing mellom autonomi og universelle tiltak som begrenser / styrer den enkelte borger eller grupper Ønsker vi en barnehage uten ulykker og skader summing med sidemann i 2 minutter

6 Oppsummering Hdir 2013 Helsetilstanden er god men vi lever ikke lengst Samhandlingsstatistikken indikerer riktig utvikling Unges helse kan påvirkes og må få større oppmerksomhet Flere eldre ressurs og utfordringer Folkehelsearbeid, kvalitetsforbedring, innovasjon og prioritering kan løse utfordringene Det er ikke tilstrekkelig å jobbe hardt En må jobbe smart og dokumentere effekt på kort og lang sikt

7 Folkehelseprofilen en god støtte hvis det brukes med fornuft Narvik som eksempel Overvekt Psykisk helse Muskel og skjelett

8 Narvik sett gjennom statistiske briller

9 Hva bør Narvik har som bakteppe for sitt skade- og ulykkesforebyggende arbeid? Ut fra Folkehelseprofilen for Narvik hvilke forhold bør ligge som bakteppe for det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet i kommunen 2 minutter summing med sidemannen!

10 Den enkeltes helseatferd påvirkes av en rekke utenforliggende faktorer Ulike dimensjoner ved helse Hvordan forstår vi helse?

11 Alder, kjønn og arv GENER

12 Levevaner FYSISK AKTIVITET SEKSUALITET TANNHELSE KOSTHOLD ALKOHOL/RUS TOBAKK

13 Levekår: Sosiale og samfunnsmessige forhold SOSIALT NETTVERK HJELP ETTER BEHOV BOLIGFORHOLD SKOLE OG UTDANNELSE ARBEIDS- MULIGHET ØKONOMISK TRYGGHET

14 Levekår: Ytre miljø VANN STØY REN LUFT STØV TURMULIGHETER LEKEPLASS YTRE TRUSSEL

15 En god skade- og ulykkesprofil Gode tall fra spesialisthelsetjenesten er viktig Supplere nasjonale tall Lokal forankring og media Grunnlag for å evaluere effekt (på sikt!) Bedre forståelse for skademekanismer Samarbeide med spesialisthelsetjenesten og kommuneleger 5.Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt.

16 Fra oversikt til handling hvordan kan vi forstå atferdsendring hos målgruppen?

17 Stadiemodellen for atferdsendring Prochaska og DiClemente (1983) Vedlikehold Handling, regelmessig, lenge Kan også forklare utvikling i organisasjoner Handling Handling, regelmessig, ikke lenge Endring av helseatferd skjer i stadier Forberedelse Små endringer, ikke regelmessig Overveielse Ikke handling, intensjon Føroverveielse Ikke handling, ingen intensjon

18 Skade- og ulykkesforebyggende arbeid blant eldre

19 Hvorfor er vi som vi er når vi trer inn i pensjonistenes rekker Sosialt nettverk Sosial støtte Strukturelle forhold Mestringsforventninger Holdninger Fysisk aktivitet Forventninger til egen alderdom Fokus på skader og ulykker Motivasjon for samarbeid Opplevelse av kommunen som samarbeidspartner Kontakt med (nye) venner Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Buskerud og Vestfold

20 Fysisk aktivitet et eksempel på cost/benefit analyse Benefit Cost Ressursbruk

21 Skader og ulykker som del av folkehelsearbeidet Folkehelsearbeidet er lagt til kommunestyret / rådmann Det er tverrsektorielt Samarbeid / partnerskap med offentlige instanser, næringslivet og frivilligheten er viktig Verdigrunnlaget må ivaretas i alt folkehelsearbeid Godt skade- og ulykkesforebyggende arbeid skal både fremme livskvaliteten til borgerne, og ha god økonomisk effekt for samfunnet og kommunen. Verdier i folkehelsearbeidet: Prinsippene om utjevning, helse i alt vi gjør (Health in All Policies), føre-var, bærekraftig utvikling og medvirkning.

22 Bli enige om hva man virkelig ønsker å forbedre og forebygge Objektiv analyse av behov og utfordringer i kommunen utredningsarbeid utredningsarbeid for spesialister Starte med noe som kan være relevant fordi det er noen som brenner for saken! (sjekk idebanken i Trygge lokalsamfunn), Starte med noe som er enkelt og gøy rett å slett for å få en suksesshistorie? Trene på systematisk arbeidsform Bygge nettverk Få publisitet Utnytte den enorme kraften som ligger i vår idè Er det noen muligheter i egen kommune som er modne Deduktiv eller induktiv tilnærming? Skal vi vente til veien er ferdig, eller skal vi lage veien mens vi går?

23 En helhetlig tilnærming til ulykker Skaderegistreringsdata er viktige, men har begrensninger Forståelse av mønster forut for ulykke Ulykkesreduserende tiltak Mindre ulykker Hvorfor er eldre utsatte Kan aldringsprosesser forsinkes Riktig timing intervensjon Konsekvens av ulykke (sannsynlighet vs konsekvens) Livskvalitet vs risiko Involvering av yngre eldre Kan alderdom planlegges Hva er verdig og effektivt Helhetlige mål fremme livskvalitet Tverrsektoriell tilnærming Frivillig sektor både få og gi Tryggere med bedre livskvalitet Eyvin Bjørnstad desember

24 Å strekke seg litt lenger på en ny måte - en utfordring for alle interessenter

25 Evaluering er nyttig både for som styringshjelp, bygge fellesskap og effektmål Forankring i Trygge lokalsamfunn Evalueringsopplegget Brukermedvirkning Tema er relevant for målgruppen Gode metoder Samarbeid og deltakelse i gruppa Trivsel i gruppa Tydelige mål Relevant, engasjerende, interessant Kreativitet i prosessen

26 Aktiv bruk av metoder i alle tinn av TL-arbeidet

27 SWOT-analyse Styrker Kompetansesamling Trygg i Nordland pilot Ofoten Muligheter Svakheter Trusler

28 Gruppeoppgave Styrker Muligheter Ta utgangspunkt i en (1) sentral prioritering som kommunen har gjort i forhold til det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet. Gjennomfør en SWOT-analyse for dette prioriterte temaet som viser hvilke styrker, svakheter, muligheter og trusler som er knyttet til temaet. Analyser skal inkludere lokale forhold til kommunen. Reflekter over hvordan en SWOT-analyse kan være et hjelpemiddel i den videre prioriteringsprosessen, og øke sannsynligheten for at gjennomføringen lykkes. Svakheter Trusler

29 Fra kartlegging til prioritering og utførelse

30 Hvordan kan vi forstå utvikling og ressursbruk for å møte utfordringer

31 Hvor skal vi sette inn ressurser hvordan forstår vi prosesser som fremmer og hemmer ulykker

32 Fugleperspektiv detaljer - prioritering Det er grunn til å tro at din kommune har mange fellestrekk med landet som helhet (jfr. Johan Lund 80% lik og 20% spesiell) Men noe er spesielt for din kommune og det er Forankring og samarbeidspartnere påvirker hva som er mulig og smart Alle vil være med å høste suksess. Finn en «enkel» utfordring, hvor du raskt kan bygge entusiasme og «avslutte». Hva skal det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet i din kommune forbindes med? Bygg gode allianser og la arbeidet bygge på mange pilarer. Koordinering og ledelse er viktig støtte og løfte fram andre. La andre gjøre jobben! Bygg opp en portefølje med solid kunnskapsbasert tilnærming, men med lokal profil. Stjel fra andre og del med andre Evaluering skal inngå i planleggingen

33 Mars 2014

34 Sosial ulikhet i helse - verdigrunnlaget Helse har verdi i seg selv, men er også en betingelse for å leve det livet man selv verdsetter. God helse gir frihet. Vi kan snakke om en dobbelt urettferdighet ved at mennesker med lavere sosial bakgrunn både har dårligere levekår, slik som ringe oppvekstforhold, lave inntekter og slitsomme jobber, og opplever mer sykdom og oftere tidlig død. Det er et overordnet mål å redusere de sosiale forskjellene i helse uten at noen grupper får det dårligere.

35 Sosial ulikhet i helse Slik bør vi gjøre det Slik gjør vi det Slik sier vi at vi skal gjøre det Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2009

36 Sosiale ulikheter i helse også i ulykker Økt risiko for lavere sosiale lag I en dansk registerstudie som så på hjemmeulykker ble det funnet sterkere inntekts- Utdanning, jobb og inntekt bestemmer status (+ noen ganger og utdanningsgradient boforhold og sivilstatus) for brann- og skaldingsskader og forgiftning enn for fallskader Mønster (Laursen for og skaderisiko Nielsen 2008). varierer etter type Det ser ut til at det for brann-/skoldingsskader og forgiftning er en sterkere inntekts- og utdanningsgradient enn for fallskader.

37 Sosial ulikhet i helse i praksis I Norge har Gini-koeffisienten økt fra under 0,22 i 1990 til 0,26 i Danmark hadde i 2000 en Gini-koeffisient på omlag 0,23; OECD-gjennomsnittet lå samme år på noe over 0,3; mens USA lå på noe over 0,35. Menn: rødt 37

38 De fire dimensjonene i TL-modellen Nærsynt MÅL Aktuelle tiltak Valgte tiltak 2 Fagdimensjoner

39

40

41 Roller KOMMUNEN SKAFOR SERTIFISERINGSRÅD Tar i bruk TLmetoden Søker om å bli sertifisert Forvalter og utvikler TL Fatter beslutning om sertifisering Uavhengige sertifisører Leverer innstilling om sertifisering

42 Tre former for løgn: vanlig løgn, forbannet løgn og statistikk Våre data viser et utsnitt av virkeligheten. Vår oppgave er å avgjøre i hvilken grad ulike data er egnet til å prioritere og evaluere skade- og ulykkesforebyggende arbeid

43 Sikre data på samme nivå/ samme metodikk/ samme kriterier

44 Harmonisering av registrering

45 Vår viktigste kilde for å få oversikt se de store linjene..

46 Gode kilder på Helsedirektoratet bygger opp sine sider Skadeforebyggende forum

47

48

49 Viktig å først se de store linjer

50 Primær årsak vs utløsende faktorer (FHI) Nå publiseres resultatene for om lag 1300 pasienter som kom til Ullevål sykehus (2008) senest 12 timer etter skaden. Disse er pasienter over 18 år som hadde blitt skadd i trafikken, voldsepisoder eller hjemmeulykker. Om lag 100 hadde forgiftning med legemidler eller andre stoffer. Når pasientene ble inndelt etter kjønn og alder, viste det seg at to av tre menn under 35 år hadde brukt alkohol eller andre psykoaktive stoffer. Alkohol var særlig hyppig ved voldsskader. Den gruppen som oftest hadde beroligende legemidler eller sovemidler i kroppen, var kvinner over 65 år. Av disse hadde 31 prosent brukt beroligende midler eller sovemidler. De var først og fremst skadd i fallulykker hjemme, med blant annet lårhalsbrudd som følge. Blant de som hadde vært sjåfører i ulykkesbiler, hadde 25 prosent alkohol eller andre stoffer i blodet. Sammenlagt for begge kjønn, alle aldersgrupper og skadetyper viser resultatene at 44 prosent hadde brukt alkohol, sløvende legemidler eller narkotiske stoffer.

51 Hvordan kan vi (fagfolk) jobbe med hoftebrudd? Egnet til evaluering og utvikling av praksis? Internkontroll sykehjem? Tiltak som forebygger utvikling av lårhalsbrudd (og som samtidig ivaretar andre sider ved det gode liv) Frisk og sprek 67-åring God rehabilitering ved brudd Faktorer som fremmer utvikling av lårhalsbrudd

52 Klas-Göran Sahlén (Doktorgradsarbeid 2009) Sweden among healthy seniors aged 75 years and over. The study, conducted as a controlled trial during 2000 and 2001, showed a decrease in mortality as well as the utilisation of care, and an improvement in indicators of perceived health. Cost analyses showed significant savings for the municipality following a reduction in the use of home help. Results showed that the costs of PHVs were less than Euros per gained life year, against an acceptable level of cost effectiveness of Euros. The concept of senior production includes both the market value of what seniors do, as well as the value of what society can avoid doing if the seniors are independent and healthy. All participants could benefit from PHVs, but in order for these to be successful it was important for the home visitor to be professional and to understand how the different coping strategies of seniors worked. 4 besøk * 6mnd: The first visit focused on general information about physical activity, and more specific advice was given according to the senior s lifestyle habits. This first visit also included a general discussion about risky situations within their own homes, for example, the risk of the seniors falling if they had bad lightening and/or slippy rugs. The second visit followed up on the advice given previously. The intention of the PHV trial was to give seniors the knowledge and strength to act independently.

53 Gruppearbeid nå skal vi ha en god stund sammen Gå sammen to og to Den ene veileder den andre bruk 20 minutter Hvordan har du det i dag, vil du jobbe aktivt for å unngå urininkontinens, og hvilke tiltak ønsker du når det likevel inntreffer?

54 På den ene og på den andre siden I en sammenfatning av studier har en forskergruppe fra Nederland kommet fram til at sykling til og fra jobb innebærer en økt risiko for dødsfall på grunn av ulykker samt negative effekter av luftforurensning hos syklistene sammenlignet med dem som kjører bil. Disse negative effektene mer enn oppveies av en helsemessig positiv effekt av sykling. Gevinsten av sykling som fysisk aktivitet ser ut til å være 2 til 10 ganger større enn de negative effekter.

55 Selvmord

56 Dumme måter å dø på (original) (barnevariant)

57 NOU 2003: 14 forarbeidet til PBL (2009) Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010 Planleggingen skal fremme bærekraftig utvikling. Den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og fylker skal sees i sammenheng, og i et langsiktig perspektiv... Planleggingen skal være demokratisk og styres av folkevalgte organer. Alle berørte interesser og allmennheten skal ha mulighet til innflytelse, og rettssikkerheten for den enkelte skal varetas. Planleggingen skal være forpliktende og forutsigbar. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, fylkeskommunal, statlig og privat virksomhet i planområdet.

58 Planprosessen Planprogram

59 Samfunnssikkerhet i kommuneplanleggingen Ved å integrering av samfunnssikkerhet i planleggingen vil kommunen etablere et system for å planlegge og utvikle et robust lokal samfunn Kommunal planstrategi Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens samfunnsdel Reguleringsplaner Handlingsprogram 59 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

60 Medvirkningsprosesser - eksempler? Åpning, ved ordfører Roald Braathen Utviklingstrekk som utfordrer, ved planavd Politikerinnlegg Politikerinnlegg Politikerinnlegg Pause Åpen debatt Avslutning, ved ordfører VEL MØTT TIL VIKTIGE DISKUSJONER! Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

61 Muligheter for misbruk Empowerment-prosessen kan misbrukes hvis veileders mål er å gjennomføre egne ideer og planer på interessentenes vegne (skjult paternalisme). Forutsetninger for å bidra til empowerment er å ta rollen som anerkjennende støttespiller og informant og dessuten beherske ferdigheter i kommunikasjon preget av gjensidig respekt og tillit. Empowerment forutsetter en arena fri for bruk av makt og en relasjon basert på likeverd. (Amdam&Amdam fri diskurs) Det er deltakernes egne verdier og ressurser som må stå i fokus og ligge til grunn for videre prosess. IKKE inviter til medvirkning hvis du ikke ønsker medvirkning Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

62 Hvordan optimalisere livet etter 65år? Skal du bo de neste 20 årene sammen med oss i vår kommune? Hvordan kan det bli gode år både for deg og oss andre i kommunen? Har vi felles interesser? Du skal bevare god helse så lenge som mulig Ønsker du å være en ressurs for oss andre i kommunen Hva tenker du om samarbeid med kommunen når hverdagslivet blir vanskelig? Hva kan du gjøre for å få lengst mulig godt liv i egen bolig? Hva kan du gjøre for å beholde helsa lengst mulig Hva kan vi gjøre for å motivere og legge til rette for at du beholder helsa Hva er smart for å unngå skader og ulykker Hvordan skal du vedlikeholde, fornye og vitalisere ditt sosiale nettverk?

63 Empowerment i praksis Er det mulig å involvere vanlige borgere, og personer med lav sosioøkonomisk status, til medvirkningsprosesser? Du må avklare din egen myndighet før du kan bruke deler av din makt til å bemyndige andre! Er politikerne villig til å bemyndige borgerne (utenom valgdagen?) Men hvis brukerne ikke vet sitt eget beste? Ikke inviter til medvirkning hvis du ikke er rede til å ta konsekvenser av de innspillene som kommer! Hvordan identifisere interessentene i en sak? Inviter folk til noe de brenner for Konkret og gjerne deler av et stort sakskompleks Inviter folk med spisskompetanse Hvordan utforme sentrum for å redusere vold? Vær tydelig på hva borgerne inviteres til å medvirke i forhold til På kort sikt - På lang sikt Vær tydelig på hvordan merviknings-innspillene skal behandles videre Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold, 2010

64 Hvordan kan pensjonister være med å påvirke kommunens folkehelsearbeid? (Helse og omsorg i plan 2013) Vi fant i undersøkelsen at pensjonistene vi intervjuet både ønsket å fortsatt være aktive og at de ønsket å medvirke til samfunnsutviklingen og påvirke egen fremtid. De så på seg selv som sin (og for så vidt kommunens) viktigste ressurs og de ønsket å stille opp for andre eldre som var ensomme og trengte hjelp og bistand. GOD KOMMUNIKASJON OG SAMARBEID MED MÅLGRUPPEN ER VIKTIG HVA EN GJØR HVORDAN EN GJØR DET EMPOWERMENT

65 Alder og livskvalitet Statistisk sentralbyrå 2009 artikkel her og dødsårsaker her Hovedkonklusjonen her, som i tidligere forskning, er at alder spiller mindre rolle for opplevelsen av velvære enn hva de fleste tror Men relativt mange av de aller eldste, de over 75 år, er deprimerte og ensomme. Blant de hjemmeboende eldre er det spesielt noen av dem som ikke har partner, og som på grunn av svekket helse ikke kommer seg så mye ut som har det vanskelig. Dette er en gruppe som trenger mer oppmerksomhet. Samfunnsplanleggere bør spesielt rette oppmerksomheten mot å tilrettelegge for økt sosial omgang og meningsfull aktivitet for denne gruppen.

66 Være en del av et lærende nettverk

67 Økonomisk lønnsomt Forebygging virker Stort potensiale for gevinst Viktig for livskvaliteten Et hoftebrudd i timen koster samfunnet 10 millioner pr dag Tall fra Folkehelseinstituttet viser at mer enn personer rammes av hoftebrudd hvert år, 27 hver dag. Hoftebrudd er en stor belastning for den som rammes og pårørende. Det er også en stor kostnad for samfunnet. Forskning viser at et hoftebrudd koster ca i gjennomsnitt i helse og rehabilitering det første året. Dette gir kostnader på ca 4 milliarder per år, og oppjusterte analyser vil gi ennå høyere tall. Det er like mye som hele nye den Operaen i Bjørvika, to nye Holmenkollbakker eller 50 nye svømmehaller. Vi har ikke råd til ikke å forebygge og vi vet mye om hva som skal til. Med vår nye folder Et skritt foran vil vi informere og motivere til økt lokal innsats for å forebygge fallulykker og hoftebrudd hos eldre. Vi håper den kan leses av lokale politikere, av ledere i frivillige organisasjoner, av ildsjeler og kommuneansatte, og bidra til at flere blir oppmerksomme på hvor mange som rammes, at forebygging nytter og at enkle tiltak kan gi rask effekt. Folderen kan lastes ned fra nett eller bestilles fra sekretariatet. HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN

68 I hvilken grad er dagens arbeid med TL forankret i overordnede planer 1: Hvordan ønsker ansvarlige for skade og ulykkesforebyggende arbeid skal komme fram i planer i framtida : Hvordan er skade- og ulykkesforebyggende arbeid forankret i kommunen 4: Hvordan lager vi en plan for arbeidet som nå skal ta fatt fra skadedata til strategi for gjennomføring 5: Hvordan innarbeide evaluering i arbeidet på kort og lang sikt. Inkludering av kommunelege og fastleger

69 Hele rapporten her

70

71 NOU 2012:4 Trygg hjemme Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 71

72 Hvordan ønsker ansvarlige for skade og ulykkesforebyggende arbeid skal komme fram i planer i framtida 2015.

73 Hvordan er skade- og ulykkesforebyggende arbeid forankret i kommunen

74 Hvordan lager vi en plan for arbeidet som nå skal ta fatt fra skadedata til strategi for gjennomføring

75 Hvordan innarbeide evaluering i arbeidet på kort og lang sikt. Inkludering av kommunelege og fastleger

76 Se trender over tid ikke overtolke store endringer

77 Viktig å vurdere risiko (innenfor et yrke) sett i forhold til samfunnsdimensjonen (antall skader) Sosial ulikhet i helse Ressurslikhet eller resultatlikhet

78 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra kommunene Hamar og Gjøvik å oppsummere effektene av forebyggende hjemmebesøk til eldre. Metode Hjemmebesøk hos eldre Vi gjorde et systematisk litteratursøk i medisinske databaser 13. mars 2013 og brukte søkeord for eldre kombinert med søkeord for hjemmebesøk og et filter for å avgrense søket til systematiske oversikter. To forfattere vurderte uavhengig av hverandre alle titler og sammendrag i henhold til inklusjonskriteriene. Resultater Syv systematiske oversikter ble inkludert fra totalt 1152 unike referanser. De inkluderte systematiske oversiktene omhandlet hjemmeboende eldre fra 65 år, noen oversikter inkluderte skrøpelige (frail) eldre, mens andre inkluderte eldre med lavere risiko for sykdom og død. Det var frivillig å ta imot forbyggende hjemmebesøk. Besøkene ble utført av helse- eller sosialfaglig personell, hadde et bredt fokus og inkluderte råd og veiledning for å forebygge eller redusere problemer eller risiko relatert til det å bli eldre. Besøkene varierte i innhold, i hvem som ga tiltaket, varighet og hyppighet. Rapporterte utfallsmål var: - egenopplevd helse - livskvalitet - aktivitet og deltagelse - dødelighet - innleggelse ved institusjon - fysisk og psykososial funksjon - bruk av helse- og sosialtjenester - kostnader

79 Hvordan konkluderer litteraturen? Det påvises liten eller ingen effekt av forebyggende hjemmebesøk, men resultatene må tolkes med forsiktighet. (Skumsnes 2012) The findings suggest that a diversity of home visiting interventions carried out by nurses can favorably affect health and functional status, mortality rates, use of hospitalization and nursing homes, and costs (Markle-Reid 2006) Preventive home visitation programs appear to be effective, provided the interventions are based on multidimensional geriatric assessment and include multiple follow-up home visits and target persons at lower risk for death. Benefits on survival were seen in youngold rather than old-old populations (Stuck 2002) Home visits to older people can reduce mortality and admission to long term institutional care (Elkan 2001) No clear evidence was found in favour of the effectiveness of preventive home visits to elderly people living in the community. It seems essential that the effectiveness of such visits is improved, but if this cannot be achieved consideration should be given to discontinuing these visits. (Van Haastregt 2000)

80 Oppgaver for bearbeiding i grupper Ta utgangspunkt i en (1) sentral prioritering som kommunen har gjort i forhold til det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet. Gjennomfør en SWOT-analyse for dette prioriterte temaet som viser hvilke styrker, svakheter, muligheter og trusler som er knyttet til temaet. Analyser skal inkludere lokale forhold til kommunen. Reflekter over hvordan en SWOT-analyse kan være et hjelpemiddel i den videre prioriteringsprosessen, og øke sannsynligheten for at gjennomføringen lykkes. God forankring i kommunens planverk trekkes fram som en suksessfaktor både for kobling mot budsjett, grunnlag for tverrsektorielt samarbeid og som styringsverktøy innenfor hver sektor. Reflekter i gruppa over hvilke erfaringer dere har i kommunen i forhold til dagens forankring i planverket på ulike nivåer (hver deltaker deler sine erfaringer i et kort innlegg) Er det grunn til å tro at en sterkere forankring i planverket ved neste rullering av kommuneplanen (2015) vil kunne styrke det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet? Er det andre grep / tiltak som kommunen kan gjøre for å styrke grunnlaget for målrettet skade- og ulykkesforebyggende arbeid?

81 Spennende litteratur An ounce of prevention is worth a pound of cure - Preventive home visits among seniors. Klas-Göran Sahlén (Doktorgradsarbeid 2009) Steinar Krogstad (2012). En bedre folkehelse. Hunt forskningssenter. Tidsskriftet Trine B. Haugen (2008). Forebygging av fall hos eldre. Tidsskriftet TV innslag fra forskning Helse Midtnorge Forebyggende hjemmebesøk til eldre. Notat fra Kunnskapssenteret. Systematisk litteratursøk med sortering Oktober 2013 KARTLEGGINGSVERKTØY TIL BRUK I FOREBYGGENDE HJEMMEBESØK TIL ELDRE (Janne M. Heddeland, Najla Jabbar, Venke Å. Nyhus, Veileder Bjørg Dale) Masteroppgave (2013) Hvordan kan pensjonistene være med på å påvirke kommunens folkehelsearbeid for eldre innen definerte livsarenaer? Livsarenaer som blir undersøkt er boforhold, sosiale nettverk, fysisk aktivitet, kostholdsvaner, mulighet for forflytning og bruk av interaktive media, data og innovasjonsteknologi. (Prosjekt Helse og omsorg i plan, Hanne Isaksen, Gunn Marit Langedrag, Reidar Thoresen) HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i

Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Folkehelseloven og TL metoden Eyvin Bjørnstad, Høgskolen i Vestfold Diskusjon og erfaringsutveksling Eyvin Bjørnstad, Høgskolen Buskerud Vestfold 13.Mars 2014 Nettverkssamling Trygge lokalsamfunn Skadeforebyggende

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014 Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor

Detaljer

Skadeforebygging er klok politikk

Skadeforebygging er klok politikk Oslo 20. november 2012 Innspill fra Skadeforebyggende forum til Helse- og omsorgsdepartementets videre arbeid med Folkehelsemeldingen 2013 Skadeforebygging er klok politikk Skadeforebyggende forum arbeider

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Eldre ressurs eller utgift? Informasjons og erfaringsutveksling TL arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt SLT og kriminalitetsforebygging

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Folkehelseavdelingen Innhold Forebygging i samhandlingsreformen Folkehelseloven og miljørettet helsevern Oppfølging

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1697 Saksbehandler: Jan Håkon Larsen Folkehelsestrategi for Stokke kommune Saksnr Utvalg Møtedato 15/2012 Eldrerådet 24.10.2012 50/2012 Hovedutvalg for oppvekst,

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014

Folkehelsekonferansen 2014 Folkehelsearbeid i utvikling - hvor står vi, og hvor skal vi? Knut-Inge Klepp Folkehelsekonferansen 2014 Buskerud 11.3.2014 Disposisjon Hvor står vi? Utviklingen av folkehelsearbeidet Dagens folkehelseutfordringer

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. Skadeforebyggende Forum en liten

Detaljer

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017. Sørum kommune Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse 2014-2017 Sørum kommune Innholdsfortegnelse 1. Innledning...2 1.2 Lovhjemler og føringer...2 2. Hva er folkehelse og folkehelsearbeid?...3

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012

Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012 Re kommune ny og varm Re kommune Tlf: 87 89 90 94 Re gata 2. Postboks 123 Teleks: 87 89 90 93 3164 Revetal Telefaks: 87 64 56 13 Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» Trygt lokalsamfunn - nettverk

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Troms fylke trygt og tilgjengelig

Troms fylke trygt og tilgjengelig tromsfylke.no Troms fylke trygt og tilgjengelig Et prosjekt om skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid 2009-2012 Samling for fylkene om folkehelse 7. mars 2012 tromsfylke.no Hvorfor prosjektet?

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt Folkehelse/fysaksamling Brittania 7.- 8 oktober Pilotprosjekt Helse i plan Kommunene Malvik, Melhus, Tydal, Orkdal og Trondheim Mål for innlegget Omtale

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Regionalplan for folkehelse 2013-2017

Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Regionalplan for folkehelse 2013-2017 Orientering Sunn by forum Fylkeskommunale og kommunale oppgaver i folkehelsearbeidet Orientering om planprosess, utfordringsbilde, hovedmål og innsatsområder Hvilke

Detaljer

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Snåsavatnet i Nord-Trøndelag - foto fra Wikipedia Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?) Steinkjer 17. september 2013 Guri Wist Folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune Disposisjon

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor Praktisk folkehelse profil ved HiNT Hanne Solheim Hansen prorektor Kjerneverdier Nærhet HiNT skal være preget av nærhet til studenten og samfunnet. Studentene skal tilbys tett og god oppfølging gjennom

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten

Erfaringer fra oversiktsarbeidet. KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra oversiktsarbeidet KS læringsnettverk 3.mai 2016, Anne Slåtten Erfaringer fra Prosjektet Vestfold som erfaringsfylke innen oversiktsarbeid (avsluttet i juni 2015). Utviklingsarbeid initiert

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin Anne Kari Thomassen Seniorrådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder HVORFOR HELSE I PLAN? Mennesket er samfunnets

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre?

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Samling Trygge lokalsamfunn, Sogn og Fjordane, 29.2.12 Johan Lund, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Detaljer

Eva Jakobson Vaagland

Eva Jakobson Vaagland Innlegg på Folkehelsekonferansen 2014, Helsefremmende lokalsamfunn Eva Jakobson Vaagland Daglig leder i Skadeforebyggende forum Det stilles mange krav på kommunene Trygge lokalsamfunn kan bidra til å sette

Detaljer

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 Oversikt over Oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik 13.03.2015 v/wibeke Børresen Gropen og Ane Bjørnsgaard Oppland fylkeskommune www.oppland.no/folkehelse

Detaljer

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Folkehelse inn i kommunal planlegging Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Lov om folkehelsearbeid - formål Lova skal bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under jamnar ut sosiale

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet

Oversiktsarbeidet. Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Nora Heyerdahl og Jørgen Meisfjord, FHI Stand-ins for Pål Kippenes, Helsedirektoratet Oversiktsarbeidet Lokale data FHI data Kommunens analyse Oversiktsarbeid i kommunen - en todelt prosess:

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad

Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad. Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Ny lov om folkehelse - røynsler frå Kvam herad Reidun Braut Kjosås Folkehelsekoordinator Kvam herad Agenda Nytt lovverk Folkehelsearbeidet i Kvam Folkehelse i Hardanger Hva er folkehelse? Folkehelsearbeid

Detaljer

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum: En interesseorganisasjon, en tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Et av våre oppdrag er

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Heidi Fadum, seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen avd. lokalt folkehelsearbeid

Heidi Fadum, seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen avd. lokalt folkehelsearbeid Heidi Fadum, seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen avd. lokalt folkehelsearbeid Ny folkehelselov agenda To nye helselover fra 1.1.2012 Folkehelse, folkehelsearbeid og helseforståelse Folkehelseloven Helse

Detaljer

Ny modell Hamar kommune

Ny modell Hamar kommune Ny modell Hamar kommune forebyggende hjemmebesøk / gruppeintervensjon Inger Marie Raabel, ergoterapeut, Helsestasjon for eldre, Hamar kommune okt. 2012 Bakgrunn Gjennomført forebyggende helsesamtale for

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. Rica hotell Bodø Hva skal vi snakke om? Kunnskapsbasert folkehelsearbeid (hvordan

Detaljer

Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn

Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn Eva Jakobson Vaagland, Inge Kristiansen, Sund by Horsens Ylva Bryngelsson, Uddevalla kommun Kees Jan Verhage, Norsafety AS Forebygging av skader og

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid

Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever

Detaljer

Skadebildet i Norge og forebygging

Skadebildet i Norge og forebygging Skadebildet i Norge og forebygging Skadetall Voldsomme dødsfall (ulykker, selvmord og drap) er den fjerde hyppigste dødsårsaken i Norge (FHI, 2009) For personer under 45 år er ulykker den største dødsårsaken

Detaljer

Samhandlingsreformen: Hva har ny folkehelselov betydd? Hvordan arbeider kommunene i dag? Marit Helgesen NIBR, 08.04.15

Samhandlingsreformen: Hva har ny folkehelselov betydd? Hvordan arbeider kommunene i dag? Marit Helgesen NIBR, 08.04.15 Samhandlingsreformen: Hva har ny folkehelselov betydd? Hvordan arbeider kommunene i dag? Marit Helgesen NIBR, 08.04.15 Folkehelse Folkehelse: «befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg

Detaljer

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg Treadmill.mpeg Samfunnet har endret seg Utviklingstrekk Store endringer i livsstilen og mosjonsvaner i alderen 15-25 år. Mest kritisk mellom 17-20 år (Brevik & Vaagbø 1999) Ungdom trener like ofte i 2002

Detaljer

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune H = B x K x P 2 FOLKEHELSE Sammen for barn og unge i Stange Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune Norges suksess på 5 minutter http://www.youtube.com/watch?v=sdpmegy3gw8

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

Innvandrere og ulykker

Innvandrere og ulykker Innvandrere og ulykker Kunnskap om skadetyper og skadeomfang blant personer med innvandrerbakgrunn Terje Assum og Susanne Nordbakke TØI Transportøkonomisk institutt TØI-rapport 1255/2013 (www.toi.no) Planlegging

Detaljer

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi?

HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi? HUNT-data som grunnlag for å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer hva annet trenger vi? Spesialrådgiver, dr. art. Margunn Skjei Knudtsen, NTFK. Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad

Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Y. Jalling 5 ½ år/ KS Kunnskapsgrunnlag og oversikt om påvirkningsfaktorer på helse på vår måte Hamar kommune Politikk og samfunnsutvikling v/ rådgiver Bodil Høistad Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 . Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 Disposisjon Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging Om oversiktsarbeid

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Lillehammer 17.12 2013 1 Hva Prosessen Valg av hovedutfordringer Videre bruk av folkehelseoversikten Erfaringer 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Regional Kompetanseplan Østfold mot 2050. Perioden 2015-2019

Regional Kompetanseplan Østfold mot 2050. Perioden 2015-2019 Regional Kompetanseplan Østfold mot 2050 Perioden 2015-2019 Hva er en regional plan? Et styringsverktøy og felles strategisk grunnlag for all virksomhet i Østfold, slik at ambisiøse regionalpolitiske mål

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver Ballangen s. 1 Foto: Bjarne Eriksen s. 2 Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1990, 2000, 2010 (*BMI 30, or about 30 lbs. overweight for 5 4 person)

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. 500.000 skadde og 1.900 døde

Detaljer

KRAV FOR SERTIFISERING

KRAV FOR SERTIFISERING Trygghetsprofil for KOMMUNENS NAVN DATO (dd.mm.åååå) OM TRYGGHETSPROFILEN Alle kommuner som søker sertifisering som trygt lokalsamfunn skal fylle ut en trygghetsprofil. Forutsetningen for å fylle ut denne

Detaljer

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen Folkehelse i kommunenes ulike roller Demokratisk arena Samfunnsutvikling Myndighetsutøvelse Tjenesteyting

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior»

Prosjektskisse. Midt-Troms. «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Prosjektskisse Midt-Troms «Flere skadefrie og aktive leveår som senior» Et utviklingsprosjekt for reduksjon av ulykkesskader blant eldre Med støtte fra Troms fylkeskommune og Helse Nord RHF I regi av Midt-Troms

Detaljer

Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012

Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012 Idrettsrådskonferansen Jorodd Asphjell, 1. visepresident 10.11.2012 Organisasjon IOC Int. særforbund Stat (regjering/storting) NIF Fellesorgan for alle idretter i hele Norge Fylkeskommune Stortingsbenken

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

DPS-leder konferanse...

DPS-leder konferanse... DPS-leder konferanse... Alta16. juni 2011 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk psykisk helse Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer