klimakutt I GRENLAND Sammendrag fase 1 Status Utslippskilder Igangsatte og planlagte tiltak ET SAMARBEIDSPROSJEKT I REGI AV

Transkript

1 klimakutt I GRENLAND Sammendrag fase 1 Status Utslippskilder Igangsatte og planlagte tiltak Energiforsyning/energribruk i bygg leder Wilhelm Rondeel Transport og arealbruk leder Ole Magnus Stensrud Avfallshåndtering leder Eigil Movik Industri leder Kjell Skjeggerud Landbruk og bioenergi leder Arne Ettestad Klimavett leder Tone Skau Jonassen grafisk utforming Nina Akersveen / trykk Erik Tanche Nilssen as ET SAMARBEIDSPROSJEKT I REGI AV

2 2 KLIMAKUTT I GRENLAND KLIMAKUTT I GRENLAND 3 Samarbeidsprosjektet Klimakutt i Grenland Grenlandskommunene (Skien, Siljan, Drangedal, Bamble, Kragerø og Porsgrunn) ønsker å finner frem til tiltak og finansieringsmodeller som reduserer Grenlands utslipp av klimagasser. I samarbeid med næringslivet, forskningsmiljøet, miljøbevegelsen, fylkeskommunen og fylkesmannen skal det lages en handlingsplan med konkrete mål og anbefalte prioriteringer av tiltak som skal legges frem for politisk behandling. Det er ønskelig å få frem CO2-redu-serende tiltak som kan gjennomføres både på kort og lang sikt. Prosjektet Klimakutt i Grenland ble startet i februar Dette er et prosjekt i regi av Grenlandssamarbeidet, et interkommunalt samarbeid mellom seks kommuner i grenlandsregionen. Prosjektet er todelt: Del I: Kartlegging og analysedel skal være ferdig sommeren Den inkluderer datainnsamling på utslipp av klimagasser fra de ulike sektorene, hvilke tiltak som er i gang innen hver sektor og hvilke tiltak det foreligger planer for. Del II: Skal foreslå handlingsplan med tiltak, ansvarsfordeling og finansieringsmodeller for å redusere Grenlands samlede utslipp av klimagasser. Prosjektgruppen har følgende medlemmer: Solfrid Rui Slettebakken (prosjektleder) kragerø kommune Torleif Vikre Porsgrunn kommune Øystein Andersen Skien kommune Arne Etterstad Drangedal kommune Simon Thorsdal NHO, AT-Skog John Øyvind Selmer LO Grenland Kjell Skjeggerud IndustriClusteret Grenland (ICG) Leif Stige Naturvernforbundet Wilhelm Rondeel Skagerak energi Carina Aas/Hildegard Torset YARA Porsgrunn Hans Aksel Haugen Teltek Tone Skau Jonassen Porsgrunn kommune Eigil Movik Skien kommune Ole Magnus Stensrud Kragerø kommune Morten Johannessen Fylkesmannen i Telemark Heidi Jønholt Telemark fylkeskommune Ole Ringdal Høgskolen i Telemark Roy Bjurholt Bamble kommune Prosjektet har nå levert rapport fra arbeidet i fase1. I fase 1 er det utarbeidet status over klimagassutslipp fra de ulike valgte sektorer og oversikt over planlagte og igangsatte tiltak for å redusere utslippet. Rapporten ble behandlet i Grenlandsrådet 19. august 2008 og Regiontinget i Grenland 29. august I gjennomføringen av Del I har det vært arbeidsgrupper i virksomhet innen henholdsvis: Energiforsyning/Energibruk i bygg ledet av Wilhelm Rondeel, Skagerak Energi Transport og arealbruk ledet av Ole Magnus Stensrud, Kragerø kommune Avfallshåndtering ledet av Eigil Movik, Skien kommune Industri ledet av Kjell Skjeggerud, Norcem/Industriclusteret i Grenland Landbruk og Bioenergi ledet av Arne Ettestad, Drangedal kommune Klimavett ledet av Tone Skau Jonassen, Porsgrunn kommune Dr. ing. Knut Kr. Osnes, BiOro as/projectinvest as, har vært innleid som konsulent og prosjektmedarbeider. Han har fungert som sekretær for arbeidsgruppene og har bidratt i utarbeidelsen av rapporten fra fase 1. KLIMAKUTT I GRENLAND Sammendrag prosjektrapport Fase 1, august 2008 Status utslippskilder, igangsatte og planlagte tiltak Klimagassutslippene i Grenland er dominert av de store prosessindustribedriftene i Porsgrunn og Bamble. Av totale utslipp i 2007 i Telemark på 4.2 mill. tonn CO2 ekvivalenter (8% av landets samlede utslipp) står de store industribedriftene for ca 87% av utslippene. Det er i tilknytning til disse at også de kvantitativt største reduksjonen i klimagassutslipp kan oppnås. Energi Det er allerede igangsatt tiltak i de største industribedriftene som gir klimagassreduksjoner på henimot tonn årlig (kvantifisert tonn). Av dette er Yaras mål for reduksjon av lystgassutslipp tilsvarende ca tonn CO2 ekvivalenter dominerende. Norcems forbruk av alternativ brensel i sementproduksjon tilsvarer ca tonn reduserte CO2 utslipp og med ytterligere modifiseringer og økt mottak av alternativt brensel vil utslippene bli redusert med ytterligere tonn CO2 ekvivalenter. Dessuten skal Yaras Enøk prosjekter redusere energiforbruket med 300 gigawattimer (som vil frigjøre energi tilsvarende forbruk i boliger eller redusere CO2 utslippene med ca tonn CO2 ekvivalenter om frigjort energi blir benyttet til erstatning av fyringsolje andre steder). Dertil kommer planer om fjernvarmeanlegg i Herøya Industripark med økt utnyttelse av spillvarme og øvrige Enøk tiltak i Industriparken og i Eramet. Dette kan det så langt ikke framlegges kvantitative mål for. Utslippsreduksjoner tilknyttet Enøk er for industrien nært sammenhengende med energipris. For investeringer i ikke-kommersielle tiltak er tilskuddsordninger (via Enova) viktige for å prioritere hvilke prosjekter som blir gjennomført. Endringer i el-pris og kvotekostnader for klimagassutslipp vil endre lønnsomhetsbildet over tid og være avgjørende for hvilke tiltak som blir besluttet gjennomført. Skagerak CO2 -prosjektet for klimagasshåndtering vil etter implementering kunne redusere utslippene av CO2 med ca 2,5 millioner tonn årlig bare i Grenland. Av dette er tonn direkte knyttet til etablering av Skanled, mens resterende to millioner tonn er knyttet til fangst og håndtering av CO2 fra de store industrielle punktutslippene. Totalt har Skagerak CO2 et potensial totalt på ca 10 mill tonn CO2 årlig fra Skanleds nedslagsfelt der også Vest Sverige og Nord Danmark inngår. Prosjektet fordrer samarbeid mellom myndigheter og industri og kan, dersom det realiseres, styrke Grenland som utskytningsrampe for Jens Stoltenbergs måneferd i tillegg til Mongstad og Kårstø prosjektene. Transport og arealbruk Transportsektoren står for de største klimagassutslippene i Grenland, industrivirksomhetene unntatt. Arealbruk/ arealplanlegging og transportbehov er nært sammenhengende. Å redusere transportveksten fordrer Gode, lett tilgjengelige og attraktive transporttilbud. Langsiktig arealplanlegging der reduksjon i transportbehov for både personer og gods er nødvendige delmål. Tiltak for reduksjon av utslipp innenfor sektoren må følges opp av lokale målinger. Hver arbeidsgruppe har utarbeidet en statusrapport med status og igangsatte og planlagte tiltak. Delrapportene er redigert inn som egne kapitler i denne samlerapporten. De store prosessbedriftene dominerer klimagassutslippene i Grenland (se rapportens Tabell 2.1 og Tabell 2.2 og Figur 2.1). Industriens faktiske utslipp er redusert i perioden med totalt over tonn CO2 ekvivalenter, mens veksten i den ikke-industrielle aktiviteten er økt med ca tonn i årlige CO2 utslipp (se Tabell 2.3). Den dominerende utslippsveksten har man hatt innen vegtrafikk som har hatt en utslippsvekst på tonn i perioden 1991 til 2006.

3 4 KLIMAKUTT I GRENLAND KLIMAKUTT I GRENLAND 5 Arbeidsreiser som gjøres med buss i stedet for med egen bil vil redusere klimagassutslippene med anslagsvis ca 900 kg CO2 ekvivalenter per år per arbeidstaker. Grenland har relativt høy andel arbeidsreiser med privatbil sammenlignet med sentra av tilsvarende størrelse. Reduksjonspotensialet er på ca. 900 tonn CO2 pr arbeidstakere som tar buss til jobb. Arbeidsreisene har et totalt klimagassutslipp i Grenland på tonn årlig. Målsatt reduksjon i utslipp fra arbeidsreiser med 30 % utgjør tonn reduserte CO2- utslipp årlig. Virkemidler for å nå dette vil være: Bedre og attraktive kollektivtilbud (buss og bybane). Redusert avstand mellom hjem og arbeidssted (sentralisering av næringsvirksomhet/ arbeidsplasser og boligfortetting) Tilrettelegge for å kunne gå/ sykle til jobben Parkeringsrestriksjoner i bykjernene. Innkjøpsreiser har et beregnet klimagassutslipp årlig på tonn CO2 ekvivalenter. Kan disse reduseres med 30% utgjør det tonn reduserte CO2 utslipp. Transportbehovet og derigjennom utslippsreduksjonene kan oppnås ved: Styrke de lokale innkjøpssentrene (senterstruktur) Tilrettelegge/ kampanjer for å redusere antallet daglige innkjøpsreiser (f.eks dagligvareinnkjøp 1 x per uke). Effektene av tiltak må følges opp med registreringer og målinger av lokal reiseaktivitet. Godstransport har vokst betydelig raskere enn persontransport. Det er planer for overføring av gods fra veg til bane lokalt (gjenåpning av jernbane Herøya Breviksterminalen) og regionalt (Godstog fra Brevik til Alnabru). Det lokale godstoget har et sannsynlig beregnet potensial for reduksjon på 726 tonn CO2 årlig, mens toget til Oslo har beregnet utslippsreduksjon på vel 1000 tonn CO2 årlig. Energiforsyning Vannkraftpotensialet i Telemark er i det vesentligste utbygd og de ikke utbygde vassdragene er kartlagt i stor detalj. Ytterligere potensial for utbygging av vannkraftressurser er begrenset og beslutninger om dette er forbundet med energipris/subsidier av ny kraft miljømessig aksept I vårt kraftmarked (NordPool) som inkluderer de nordiske land og Nederland, vil frigjort elektrisitet (i form av Enøk tiltak eller ny vannkraft) erstatte marginalkraft produsert fra kull. Dette gir vesentlige reduserte CO2 utslipp, men gir ikke utslag på den lokale utslippsstatistikken for Grenland. Konsesjoner tilsvarende 33 GWh ny vannkraft er gitt og nye konsesjoner tilsvarende 85 GWh er søkt godkjent, men ikke besluttet. Alternativer for å erstatte bruk av fyringsolje til oppvarming er i gang. De vesentligste er fjernvarmeanlegg i Porsgrunn Sentrum (Skagerak Varme) med leveranser tilsvarende 5300 tonn årlig redusert CO2 utslipp og naturgass til næringsbygg (ca 3500 tonn redusert CO2) samt noen mindre anlegg for bruk av bioenergi (totalt tilsvarende 1250 tonn reduserte CO2-utslipp årlig). Det er planlagt fjernvarmeanlegg i Skien sentrum (Skien Fjernvarme) som vil redusere CO2-utslippene med tonn årlig når det er ferdig utbygget. Energibruk i bygg Mer klimavennlig energiforbruk i bygg kan skilles i Enøk tiltak og økt bruk av klimavennlige energikilder. I kommunene finnes tiltak for energiøkonomisering og omlegging av oppvarmingssystemene. Rapporteringssystemene i de fleste kommunene er mangelfulle for å kunne kvantifisere effekt av igangsatte tiltak. Avfallshåndtering Avfallsgruppa har anbefalt å gjennomføre en mulighetsstudie for best mulig håndtering av avfallsstrømmene fra de enkelte kommunene basert på den kartlegging av avfallsstrømmer som prosjektet har gjennomført i fase 1. Utsortering av våtorganisk avfall (matavfall) fra Siljan, Skien og Bamble har muliggjort bruk av restavfall som alternativt brensel i Norcems sementproduksjon (Beskrevet under Industri). Dette bidrar til å øke den regionale energieffektiviteten ved at energien utnyttes lokalt. Den planlagte mulighetsstudien skal blant annet avklare hvorvidt et biogassanlegg i Grenland med formål å utnytte energien i matavfall, kommunalt slam og annet landbruksavfall kan være lønnsomt. Høyst foreløpige overslag indikerer et energiutbytte i form av biogass på ca GWh årlig (Tilsvarende energiforbruket i boliger) fra et slikt anlegg. Biogass fra anlegget kan benyttes til transportformål for reduksjon av CO2 utslipp fra busser, drosjer o.l, eksempelvis i kombinasjon med naturgass slik man har gjort det i flere steder i Sverige. Det er igangsatt prosjekter for å utvikle verktøy for Klimaregnskap for avfallshåndtering og Miljøkalkulator som skal kunne benyttes for å bedre avtaler med tilbydere og bedre beslutningsgrunnlaget for avfallsselskapene. Disse er i utvikling og er ikke klar til å kunne beregne kvantitative klimaeffekter av mulige tiltak enda. Landbruk og bioenergi Jordbruket står for 9% av totalutslippene av klimagasser fordelt som 1% CO2, 4% metan (som CO2 ekvivalenter) og 4% lystgass (som CO2 ekvivalenter). Jordbrukets potensial i klimagass sammenheng er tredelt: 1. Som lagringssted for CO2 i skog og plantematerialet ved at biomasse økes 2. Som leverandør av bioenergi i form av ved, pellets, flis 3. Gjennom reduserte utslipp fra egen virksomhet. Gruppens har en rekke forslag til kompetanseheving og tiltak innen skogbruk og jordbruk, deriblant: Stimulere økt bruk av bioenergi via tilrettelegginger som skal utredes og begrunnes i prosjektets Fase 2 Stimulere tiltak for økt CO2 binding i skog gjennom økt skogplanting. Ansees som et viktig element i klimaforlikets målsetting om å overoppfylle Kyotoforpliktelsene. Øke kunnskap om faktiske utslipp og driftsforhold i jordbruk.

4 6 KLIMAKUTT I GRENLAND KLIMAKUTT I GRENLAND / INNHOLD 7 Samlet oversikt Igangsatte og planlagte tiltak er samlet i tabellen nedenfor med beregnede klimaeffekter som reduserte utslipp av CO2 ekvivalenter årlig. Igangsatte tiltak har en antatt tidshorisont som samsvarer med Kyotoperioden fram til 2012, mens planlagte tiltak antas å kunne gjennomføres innen en tidshorisont fram til år Sektorvise tiltak og planer Igangsatte Tiltak under tiltak CO2- planlegging CO2- ekv. (tonn/år) ekv. (tonn/år) Industri Yara - Lystgassutslipp redusert med 50% innen Yara Enøk prosjekter. Innspart 300 GWh Norcem tonn alternativ brensel Norcem tonn ny alternativ brensel Naturgass i industri (p.t.) Herøya Industripark -Enøk tiltak Eramet - Øke energiutnyttelse fra ovnsgass Eramet - Utnytte spillvarme Eramet - Redusere fabrikkstrøm/hjelpestrømbruk Skanled - CO2 reduksjoner ved etablering "Skagerak CO2" i Grenland Transport og Arealbruk Arbeidsreiser med egen bil. Redusert volum med 30% Innkjøpsreiser, utslipp redusert med 30% Godstransport lokaltog Herøya til Brevik 700 Godstransport tog Brevik til Oslo (Alnabru) over Nordagutu Andre tiltak Energiforsyning Nye vannkraftkonsesjoner innvilget (33 GWh) Vannkraftkonsesjoner søkt (mini og mikro, 84,8 GWh) Fjernvarme Porsgrunn Sentrum (Skagerak Varme) Naturgass til næringsbygg (Naturgass Grenland Bioenergianlegg realisert Fjernvarmeanlegg Skien Sentrum (Skien Fjernvarme) Andre, ikke kvantifiserte (økt vedfyring i privatboliger, varmepumper o.a) Energibruk i bygg Enøk og omlegging av energiforsyning i bygg Avfallshåndtering Kommunalt restavfall som brensel i sement (klimaregnskap under Industri) Verktøy for klimaregnskap for avfallshåndtering og Miljøkalkulator Mulighetsstudie for avfallshåndtering Bioenergi fra biogass matavfall (potensiell løsning, 15 GWh som red dieselforbruk Annet (transporteffektivitet o.a) Landbruk og bioenergi Stimulere økt bruk av bioenergi gjennom tilrettelegginger begrunnet i Fase 2 Stimulere for økt CO2 binding i skog gjennom økt skogplanting. Øke kunnskap om faktiske utslipp og driftsforhold i jordbruk Totalt for alle sektorer (tonn CO2 ekvivalenter per år) Reduksjon i % av totalutslipp 2006 ( tonn CO2 ekvivalenter) 21% 67% Reduksjonspotensial dersom igangsatte og planlagte tiltak blir realisert* 88% INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN Overordnede mål: Kommunalt klimaarbeid Tallmaterialet Klimakutt i Grenland Miljøstatus i Norge SFT Statens forurensingstilsyn Statistisk sentralbyrå SSB Bruk av offisielle utslippstall INTRODUKSJON ENERGIFORSYNING Bakgrunn Vannkraftforsyning i Telemark Vannkraft utbygget Elektrisitetsforsyning; oppgradering av linjenettet Effektivisere eksisterende vannkraftanlegg Nye vannkraftanlegg (inkludert små-/mini-/mikroanlegg) Bioenergi Pellets/flisfyrte anlegg og ved Ved Bioenergiressurser Uprioritert kjelkraft Biogass Avfallsforbrenning Industriell spillvarme fjernvarme Naturgass Naturgass Industriprosesser Naturgass næringsbygg, oppvarming Naturgass Transport Hydrogen Annen fornybar energi (sol, vind, bølger osv.) Energiforsyning i Grenlandskommunene Kommunevis oversikt over energiforsyning Siljan Skien Porsgrunn Bamble Kragerø Drangedal Infrastruktur Fjernvarme Infrastruktur Gass Tiltak for å redusere klimagassutslippene Igangsatte tiltak Planlagte tiltak * Med forbehold om at tallene er foreløpige og forbundet med usikkerhet. Det er ikke inkludert utslippsøkninger relatert til generell vekst utover hva som er inkludert i Skanled etableringen. Utsagnene ovenfor innebærer vurderinger fra samlerapporten og er foreløpig ikke kvalitetssikret i arbeidsgruppene. Sammendraget er utarbeidet av Knut Kr. Osnes

5 KLIMAKUTT I GRENLAND / INNHOLD 9 8 KLIMAKUTT I GRENLAND / INNHOLD 4 ENERGIBRUK I BYGG Introduksjon Energibruk i bygg Stasjonær energibruk i kommunene Stasjonær energibruk i kommunene, industri unntatt Kommunale bygg Porsgrunn: Skien: Siljan: Bamble Kragerø: Drangedal: Elektrisitet til oppvarming Kommunale bestemmelser Tiltak for å redusere klimagassutslippene Igangsatte tiltak i kommunene Planlagte tiltak TRANSPORT OG AREALBRUK Bakgrunn Landtransport, luftfart og mobile kilder Utslipp fra mobile kilder i Grenland Introduksjon Areal- og transportplaner Bystrategi Bystrategiprosjektets bakgrunn og målsetting Hvorfor Bystrategi? Målet for Bystrategiprosjektet er: Utfordringer å gjøre noe med Innspill til Nasjonal Transportplan Intensjonsavtale mellom partene Konkrete samhandlingsprosjekter Organisering Kragerø og Drangedal Infrastrukturplan Grenland Arealbruken Kollektivtrafikk Hovedtransportnett Senterstrukturplan for Telemark Det gode bosted Senterstruktur og kreativ stedsutvikling Persontransport Norske reisevaner Kollektivtransport i Grenland Status for Fylkeskommunens arbeid (TFK) Infrastrukturplan Grenland, 2003 mål Samordningsgruppa for kollektivtrafikk i Grenland Klimagassutslipp for personreiser i Grenland Gods infrastruktur og transport Status Gods over Grenland Havn Til/fra havn Veg/bane/båt lokaltransport Til/fra havn Internasjonal skipstrafikk Gods til/fra Grenland - vei/bane Vegtransport Bane Tiltak for å redusere klimagassutslipp/(effektivisere energibruk i transportsektoren) Igangsatt Planlagt AVFALLSHÅNDTERING Avfallssektoren føringer fra Klimameldingen Introduksjon Avfallssektoren i Grenland Husholdningsavfall Status avfall fra kommunene Avfallssortering og avsetning Renovasjon i Grenland (RiG) (Bamble, Porsgrunn, Siljan, Skien) Kragerø Drangedal Klimaeffekter Kloakkslam Slammengder og behandling Klimaeffekter Næringsavfall og farlig avfall Tiltak for å redusere klimagassutslippene Igangsatte tiltak Planlagte tiltak INDUSTRI Bakgrunn Status industrien i Grenland Yara Porsgrunn Norcem Brevik Herøya Industripark Eramet Skanled rør for naturgasstilførsel til Grenland Håndtering av CO2 Samarbeidsprosjekter for CO2-fangst Tiltak for å redusere klimagassutslipp Igangsatte tiltak Planlagte tiltak LANDBRUK OG BIOENERGI Introduksjon Arealfakta Bakgrunn og utfordringer innen området landbruk og bioenergi i klimasammenheng Utslipp av klimagasser Bioenergi Biobrensel Biogass Biodrivstoff Skogbruket Bioenergi Klimavennlig byggeråstoff Miljøeffekter ved bruk av tre Jordbruk/husdyrbruk Forslag til tiltak innen jordbruk/husdyrbruk KLIMAVETTKAMPANJE Introduksjon Pågående klimakampanjer Nasjonale kampanjer Lokale klimakampanjer Videre arbeid i fase II Kampanjer Organisering og ressursbruk

6 10 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN 11 BOKS 1.1 1) BAKGRUNN Menneskeskapte utslipp av klimagasser er hovedårsaken til klimaendringene de siste 50 årene. Den dominerende klimagassen, Karbondioksid (CO2) har naturlige biologiske kretsløp som er forrykket ved forbrenning av store mengder fossilt karbon som vist i Boks 1. Atmosfærisk konsentrasjon av karbondioksid siste 1000 år Karbondioksid (ppm) Antall år før nåtid Stårlingsstyrke (Wm 2 ) FIGUR 1 Karbonkretsløpet og klimautfordringen Skjema av karbonkretsløpet (2005). De halvfete tallene gir mengden karbon i gigatonn (milliarder tonn), kursive tall angir flyt av karbon i gigatonn per år. (ref. Wikipedia) 300 I det biologiske kretsløpet opptas karbon (som CO2) fra atmosfæren via fotosyntesen (i planter/alger) og ved samtidig frigjøring av oksygen. Ved forbrenning (biokjemisk forbrenning/respirasjon og brenning av fossilt karbon) frigjøres karbondioksid. Forbrenning av store mengder fossilt karbon har bidratt til en økning av atmosfærisk nivå av karbondioksid med de tilhørende klimautfordringer. 250 FIGUR 1.2 Endring i atmosfærisk konsentrasjon av CO2 Kilde: FNs klimapanel, 2007 (figuren er forenklet av Statens forurensningstilsyn) 0 Konsentrasjonen av klimagasser har økt betydelig i årene siden den industrielle revolusjon. Forskjell i 0 C fra Global middeltemperatur ( 0 C) 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2 Middeltemperatur 150 år 100 år 50 år 25 år 14,6 14,4 14,2 14,0 13,8 I dag ligger den globale gjennomsnittstemperaturen om lag 0,8 o C over før-industrielt nivå og de klimagassene som allerede er i atmosfæren vil bidra til en ytterligere temperaturøkning på 0,6 o C. EU har besluttet å ha som ambisjon for sitt klimaarbeid at global temperaturøkning skal holdes under 2 o C. Regjeringen har vedtatt tilsvarende mål for de norske klimatiltakene. En langsiktig stabilisering av temperaturen på 2,0 2,4 o C over førindustrielt nivå vil, i følge FNs klimapanel, kreve at CO 2 utslippene i 2050 ligger 50 85% under nivået i I regjeringens melding om norsk klimapolitikk (St.meld.nr 34 ( )) foreslås sektorvise klimahandlingsplaner og sektorvise mål for de sentrale utslippssektorene i Norge. Handlingsplanene er innen petroleum og energi, transport, industri, primærnæringer og avfall, samt kommunalt klimaarbeid og drift av statlig sektor. Hovedformålet med de sektorvise klimahandlingsplanene er å identifisere virkemidlene som gir kostnadseffektive utslippsreduksjoner for den enkelte sektor. -0,4 13,6-0,6 13,4-0, ,2 FIGUR 1.1 Global middeltemperatur Den vertikale aksen til høyre viser global middeltemperatur basert på målinger. Aksen til venstre viser temperaturavvik sammenlignet med gjennomsnittet fra 1961 til Lineære trender er vist for de siste 25 (grønn), 50 (lys blå), 100 (beige) og 150 år (mørk blå). Disse trendene illustrerer at global oppvarming skjer stadig hurtigere. (Figuren er forenklet av Statens forurensningstilsyn.)

7 12 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN 13 MtCO2-ekv. pr. år Overordnede mål Regjeringens langsiktige mål for norsk klimapolitikk er følgende: Norge skal fram til 2020 påta seg forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Norge skal være karbonnøytralt i Som del av Klimaforliket har man skjerpet dette målet til klimanøytralitet i 2030 som del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser. Regjeringens forslag til virkemidler er i stor grad basert på Lavutslippsutvalgets utredning Et klimavennlig Norge (NOU 2006:18). Har skissert hvordan nasjonale klimagassutslipp kan reduseres med 50 80% innen Scenariene i Figur 1.3 viser fordeling av satsingene. Referansebanen Lavutslippsbanen CO2-fangst og -lagring fra gasskraftverk, ny fornybar kraft Elektrifisering av sokkelen CO2-fangst og -lagring fra industri, prosessforbedringer Biodrivstoff, lav- og nullutslippskjøretøy og -fartøy Energieffektivisering og biobrensel Metangassinnsamling FIGUR 1.3 Scenarier for CO2-reduserende tiltak i perioden til 2050 relatert til referansebanen for CO2 utslipp uten tiltakspakkene og i lavutslippsbanen Kilde: Lavutslippsutvalget Kommunalt klimaarbeid I klimameldingen forventes kommunene å kunne iverksette betydelige utslippsreduserende tiltak. Kommunene er både politiske aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, eiendomsbesittere og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder. Særlig forventes kommunene å kunne påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og landbruk. Ca 20% av nasjonale utslipp er anslått knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter transport, avfall og stasjonær energibruk. Regjerningen foreslår en rekke tiltak som skal bidra til å redusere utslippene av klimagasser i Norge: Utvikle plan- og bygningsloven som redskap for kommunalt klimaarbeid. Vil vurdere rikspolitiske retningslinjer eller bestemmelser for kommunalt klimaarbeid Livskraftige kommuner program i samarbeid mellom regjeringen og KS. Møteplass kommuner og stat for lokalt klimaarbeid Tilrettelegge for utslippstiltak som egnet verktøy for kommunalt klimaarbeid Gjennom Grønne energikommuner bidra til klimavennlig energiutvikling i kommunene Stimulere til klimavennlige anskaffelser i kommunal sektor. Program for Framtidens byer Regjeringen foreslår sektorvise klimahandlingsplaner og mål for de sentrale utslippsektorene i Norge. Her legges SFTs tiltaksanalyse til grunn for formulering av mål og tiltak. Et sammendrag av disse er gitt i Tabell 1.1: TABELL 1.1 Oversikt over regjeringens mål og virkemidler for reduksjon av klimagassutslippene fram til Sektor Teknisk potensial Regjeringens mål Eksisterende Nye virkemidler, innen 2020 innen 2020 (mill. virkemidler forslag (mill. tonn CO2 ekv.) tonn CO2 ekv.) Petroleumsog energisektor Krav til avfallsbehandling, sluttbehandlingsavgift, produsentansvarsordninger Transportsektoren (land og luft) Industri Landbruk Avfall Kommunalt klimaarbeid 7,8 mill. tonn tre fem mill. tonn CO2-avgift, kvotesystem, Enova SF, Plan- og bygningsloven 4,4 mill. tonn 5,8 mill. tonn 1,1 mill. tonn 0,4 mill. tonn Ikke kvantifisert Nye virkemidler utløser to fire mill. tonn 1 1,5 mill. tonn (inkl. avfalls- og fiskerisektor) Inkl. landbruk og fiskeri Ikke målsatt CO2-avgift, kjøretøyavgifter, tilskudd kollektivtransport, gang- og sykkelveier og arealpolitikk Kvotesystem og frivillige avtaler Krav om gjødselplanlegging, regulering av spredning og lagring av husdyrgjødsel Plan- og bygningsloven, for øvrig virkemidler under energi- og transportsektroen Utlippsfri kraft, offshore vind, kraft fra land til O&G-virksomhet, energieffektivisering, konvertering olje til fornybar, forbud mot oljekjel i nye bygg, bioenergi 14 TWh innen 2020, o.a. opptrappe tiltak for ny fornybar og bio, naturgass, hindre at el. konkurrerer ut ny fornybar. Styrke belønningsordning for kollektivtransport, prioritere byområder med vegprising, bomsatser o.a. Bedre fremkommelighet for kollektivtransport og sykkel i byer, styrke miljøvennlig transport (Transnova), styrke jernbanen, fremme adferd, strategi for annengenerasjons biodrivstoff, 5 vol% biodrivstoff i 2009, 7% i 2010, miljøvennlig sammensetning av bilpark. Kommunale/statlige kjøretøy på CO2-nøytralt drivstoff, utrede høyhastighetstog. Dialog med industrien, vurdere virkemidler der kvoteplikt ikke gjelder. Tekniske muligheter og kostnader ved fangst og deponering av CO2 fra prosessutslipp. Tilrettelegge for økt skogplanting og skogkultur for økt skogproduksjon. Opprette eget utviklingsprogram for klimatiltak under jordbruksavtalen (tiltak for redusert lystgassutslipp, økt kunnskap om biogassproduksjon). Stimulere økt produksjon av biogass, tiltak for redusert lystgass og metanutslipp, stimulere til økt vekst i skog o.l. Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra Økt uttak av metan fra eksisterende deponier. Gass skal fakles eller benyttes til oppvarming. Vurdere økt energiutnyttelse av organisk avfall, herunder prod. av biogass, el., biodrivstoff, utbygging av infrastruktur for industrivarme/fjernvarme i boliger. Program for framtidens byer største byer inviteres til samarbeid (koordinering av Miljøverndepartementet). Vil vurdere rikspolitiske retningslinjer for kommunalt klimaarbeid.

8 14 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN Tallmaterialet Klimakutt i Grenland Prosjektet har bl.a fått i oppdrag å kartlegge utslippet av klimagasser fra de ulike sektorer i Grenlandskommunene. I prosjektet har en foreløpig ikke sett det som hensiktsmessig å foreta egne beregninger av utslippene. En har i hovedsak basert seg på offentlig tilgjengelig utslipsstatistikk. BOKS 1.2 Informasjon om klimagasser og data for utslipp finnes tilgjengelig på offentlige nettsider. I løpet av de siste år er informasjonen fra offentlige myndigheter samlet på nettstedet Miljøstatus i Norge Miljøstatus i Norge er utviklet av miljødirektoratene på oppdrag av Miljøverndepartementet. Statens forurensningstilsyn (SFT) er ansvarlig redaktør. Miljøstatus i Norge gir den nyeste informasjonen om miljøets tilstand og utvikling. Her presenteres miljøkunnskap i en sammenheng. Nettsidene blir løpende oppdatert, og all informasjon og alle data i Miljøstatus i Norge kvalitetssikres minimum to ganger i året. Nettstedet er bygd opp rundt flere hovedtemaer som igjen er delt inn i undertemaer. Et er hovedtemaene er klima med undertemaet klimagasser Statens forurensingstilsyn SFT har samlet sin informasjon til de som jobber med klima- og energispørsmål. Nettsidene består av eksempler på ulike typer klimatiltak som kommunene kommunen og andre lokale aktører kan sette i verk. Forslag til hvordan kommunene kan utarbeide egne klimahandlingsplaner. Videre er det en samling av Klimaverktøy som består av en oversikt over omregningstabeller for energiinnhold i ulike energivarer og en klimakalkulator for kommunene. SFTs klimakalkulator Klimakalkulatoren henter tall for hver enkelt kommune eller fylke som bygger på beregninger fra SFT og SSB. En kan selv legge inn tall for antatt endring av utslippene fram mot 2012 og Kalkulatoren er laget i Excel format. Det er lagt inn formler for å beregne framskrevet utslipp for hver enkelt kilde. Kalkulatoren er ikke benyttet da den kun har tall for hver enkelt kommune og regnearkene er slik at det ikke er mulig å bearbeide tallene Statistisk sentralbyrå SSB Offisiell statistikk om klimautslipp er også tilgjengelig på SSB sine hjemmesider. SSB har en tjeneste kalt Statistikkbanken som brukes til å publisere detaljert statistikk på internett. Tjenesten gir brukerne mulighet til selv å velge omfang og innhold i en tabell. Ved hjelp av Statistikkbanken har vi aggregert tall for de seks Grenlandskommunene. I Statistikkbanken er det mulig å hente ut tall helt ned på kildenivå (se Boks 1.2 neste side) Bruk av offisielle utslippstall Tallene for de fleste utslippskilder vil være mer usikre på kommunenivå enn på nasjonalt nivå, fordi beregningene av kommunetallene er gjort med utgangspunkt i nasjonale totaltall. Tall for noen kilder er imidlertid sikrere på kommunenivå fordi disse utslippene er beregnet på kommunenivå og siden aggregert opp til nasjonalt nivå (eksempel: prosessutslipp av CO2 i industrien). Kvaliteten i kommuneberegningene varierer fra komponent til komponent, utslippskilde til utslippskilde og mellom kommuner. Tall for partikkelutslipp fra vedfyring er for eksempel usikre, særlig på kommunenivå, med unntak av Oslo, Bergen og Trondheim hvor det er gjort egne undersøkelser (Finstad mfl og Flugsrud mfl. 2004). For de andre kommunene gir tallene en brukbar indikasjon på størrelsen av utslippene. En annen usikker beregning er den som er gjort for utslipp av metan fra avfallsdeponier. Et nasjonalt anslag er her fordelt på kommunenivå ut fra deponerte avfallsmengder ved det enkelte deponi og fratrukket mengde gass faklet eller utnyttet til energiproduksjon. Det er ikke tatt hensyn til at de ulike deponiene mottar avfall av ulik sammensetning, har ulik dybde, temperatur, fuktighet osv. Kvaliteten på disse tallene er også avhengig av at avfallsdeponiet selv har rapportert inn korrekte tall for uttak av metan til SFT/Fylkesmannen i perioden Alle disse forholdene fører til at metantallene på kommunenivå er usikre.

9 16 KLIMAKUTT I GRENLAND / BAKGRUNN KLIMAKUTT I GRENLAND / INTRODUKSJON 17 BOKS 1.3 KLIMAGASSER Når vi snakker om klimagasser, fokuserer vi gjerne spesielt på gassene karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N20) og fluorgasser. Disse gassene er både viktige klimagasser og konsentrasjonene av disse gassene i atmosfæren påvirkes av menneskelig aktivitet. 2) INTRODUKSJON På møtet i Regiontinget i Grenland 15. februar 2007 ble det vedtatt å sette i gang et prosjekt kalt Klimakutt i Grenland. En prosjektgruppe bestående av medlemmer fra næringslivet, kommunene/ fylkeskommunen, forskningsmiljøene og miljøbevegelsen ble nedsatt for å finne fram til tiltak og finansieringsmodeller som kunne redusere Grenlands samlede utslipp av klimagasser. Karbondioksid (CO2) CO2 er en viktig del av det naturlige karbonkretsløpet, men menneskeskapte utslipp fører til at balansen forrykkes. De menneskeskapte utslippene utgjør om lag fem prosent av det naturlige karbonkretsløpet. Rundt 7,2 millarder tonn karbon slippes ut på grunn av brenning av fossilt brensel og lignende, mens avskoging av tropeskoger bidrar med om lag 1,6 milliarder tonn. Dette gir til sammen menneskeskapte utslipp på rundt 32 milliarder tonn CO2. De menneskeskapte utslippene kan virke små sammenlignet med det naturlige kretsløpet, men de utgjør et tilskudd til et system som tidligere var i balanse. Mengden CO2 som ble tilført atmosfæren fra planter, dyr, land og hav var i tidligere tider den samme som den som blir tatt ut gjennom fotosyntese og lagring. Menneskelig aktivitet i form av brenning av fossile brensler og avskoging har økt mengden CO2 tilført atmosfæren utover det som blir tatt ut. De menneskeskapte utslippene har ført til en økning av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren på 36 prosent siden førindustriell tid. Konsentrasjonen ventes å fordoble seg i løpet av omtrent 50 år, dersom den nåværende utslippstrenden fortsetter. Dagens CO2-konsentrasjon er den høyeste på minst år. Økningen i konsentrasjonen CO2 i atmosfæren det siste tiåret har vært raskere enn siden de direkte målingene begynte i Metan (CH4) Konsentrasjonen av metan (CH4) har steget med 150 prosent siden De viktigste kildene til utslipp av metan er husdyrhold, rismarker, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull. Iskjerneboringer viser relativt klart sammenfall mellom folketallet på jorda og metankonsentrasjonene. Det er derfor all grunn til å tro at også den økte metankonsentrasjonen skyldes menneskelig aktivitet. Økningen i metankonsentrasjonen fortsetter, men trenden er ikke like klar som for CO2. Lystgass (N20) Konsentrasjonen av lystgass (dinitrogenoksid, N2O) har økt med 18 prosent siden Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet er hovedkilden til utslipp av lystgass. Produksjon og bruk av mineralgjødsel som inneholder nitrogen, begynte i det 20. århundre og er en hovedårsak til den store veksten i lystgassutslippene. Forbrenning av fossile brensler er en annen kilde av betydning. Avgassrensing ved katalysator på biler er en raskt økende kile. Prosjektet ble startet i februar 2008 og er todelt: Del I: Kartlegging og analysedel skal være ferdig sommeren Den inkluderer datainnsamling på utslipp av klimagasser fra de ulike sektorene, hvilke tiltak som er i gang innen hver sektor og hvilke tiltak det foreligger planer for. Del II: Skal foreslå handlingsplan med tiltak, ansvarsfordeling og finansieringsmodeller for å redusere Grenlands samlede utslipp av klimagasser. I gjennomføringen av Del I har det vært arbeidsgrupper i virksomhet innen henholdsvis: Energiforsyning/ Energibruk i bygg ledet av Wilhelm Rondeel, Skagerak Energi Transport og arealbruk ledet av Ole Magnus Stensrud, Kragerø kommune Avfallshåndtering ledet av Eigil Movik, Skien kommune Industri ledet av Kjell Skjeggerud, Norcem/ Industriclusteret i Grenland Landbruk og Bioenergi ledet av Arne Ettestad, Drangedal kommune Klimavett ledet av Tone Skau Jonassen, Porsgrunn kommune Hver arbeidsgruppe har utarbeidet en statusrapport med status og igangsatte og planlagte tiltak. Delrapportene er redigert inn som egne kapitler i denne samlerapporten. De store prosessbedriftene dominerer klimagassutslippene i Grenland (se Tabell 2.1 og Tabell 2.2 og Figur 2.1). Industriens faktiske utslipp er redusert i perioden med totalt over tonn CO2 ekvivalenter, mens veksten i den ikke- industrielle aktiviteten er økt med ca tonn i årlige CO2 utslipp (se Tabell 2.3). Den dominerende utslippsveksten har man hatt innen vegtrafikk som har hatt en utslippsvekst på tonn i perioden 1991 til Fluorholdige gasser I tillegg til de naturlig forekommende klimagassene som karbondioksid, metan og lystgass, kommer klor- og fluorforbindelser. Disse inngår ikke i noe naturlig kretsløp, og framstilles primært i industrien. Blant disse gassene er de såkalte KFK- og HKFK-gassene. I tillegg til å være klimagasser bryter de også ned ozonlaget som beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling. Som resultat av den internasjonale ozonavtalen, Montrealprotokollen, er bruken av disse gassene trappet ned. Fluorforbindelser som hydrofluorkarboner (HFK) bryter ikke ned ozonlaget, og brukes derfor som erstatningsstoff for KFK og HKFK, blant annet i kjøleanlegg. Bruk og utslipp av HFK har økt betydelig og konsentrasjonen av HFK i atmosfæren har vist en sterk vekst. Disse gassene vil på sikt kunne gi betydelige bidrag til drivhuseffekten, siden de er sterke drivhusgasser og ofte har lang levetid i atmosfæren. Andre fluorholdige gasser som svovelheksafluorid (SF6) og PFK-gasser (CF4 og C2F6) er blant de sterkest kjente klimagassene. De brytes ikke ned av ultrafiolett stråling, og kan dermed oppholde seg i atmosfæren i flere tusen år. Hovedkilden til utslipp av disse gassene er produksjon av aluminium og magnesium. De fluorholdige gassene i HFK, PFK og SF6 er regulert gjennom Kyotoprotokollen. PUBLISERT AV STATENS FORURENSNINGSTILSYN,

10 18 KLIMAKUTT I GRENLAND / INTRODUKSJON KLIMAKUTT I GRENLAND / INTRODUKSJON 19 TABELL 2.1 Utslipp av karbondioksid ekvivalenter (CO2), tonn pr. år, Grenlandskommunene Klimagassutslipp i Grenlandskommunene 1991 og 2006 Bamble Drangedal Kragerø Porsgrunn Siljan Skien Grenland samlet Utslippskilde Stasjonær forbr Industri ,9 682,0 141,8 0, ,4 15, ,0 652,0 144,4 0, ,8 5, , ,0 Annen næring 1 472,2 2,0 621,7 0, ,9 2, ,3 6,0 267,7 0, ,4 14, ,2 24,0 Husholdninger 2 499,4 2,0 817,9 1, ,8 2, ,8 6,0 580,4 1, ,4 8, ,7 20,0 Annen stasjonær forbr. 0,0 0,0 215,9 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,8 0,0 216,7 1,0 Prosessutslipp 9 993,7 10, ,3 3, ,5 9, , , ,8 3, ,6 42, , ,0 Industri 4 589,1 5,0 31,2 0,0 76,3 0, , ,0 15,6 0,0 338,0 1, , ,0 Deponi 772,9 1,0 642,9 0, ,1 7, ,1 12,0 35,8 0, ,5 28, ,3 48,0 Landbruk 2 621,5 3, ,1 3, ,7 1, ,9 2, ,1 3, ,3 11, ,6 23,0 Andre prosessutslipp 2 010,2 1,0 137,1 0,0 835,4 1, ,7 3,0 80,3 0, ,8 2, ,5 7,0 Mobile kilder ,4 44, ,0 12, ,2 34, ,5 91, ,1 5, ,3 90, ,5 276,0 Veitrafikk ,5 39, ,3 9, ,5 24, ,3 73, ,0 4, ,7 78, ,3 227,0 Person- og varebiler ,6 29, ,4 7, ,2 17, ,6 54, ,3 3, ,9 62, ,0 172,0 Lastebiler og busser 5 889,9 10, ,9 2, ,3 7, ,7 19,0 550,7 1, ,8 16, ,3 55,0 Skip og fiske 110,2 0,0 0,0 0, ,1 1, ,1 4,0 0,0 0,0 110,2 0, ,6 5,0 Andre mobile kilder 5 155,7 5, ,7 3, ,6 9, ,1 14,0 689,1 1, ,4 12, ,6 44,0 Totale utslipp ,6 740, ,6 17, ,8 62, , , ,4 9, ,3 159, , , tonn CO2 ekvivalenter Bamble -91 Bamble -06 Drangedal -91 Drangedal -06 Kragerø -91 Kragerø -06 Porsgrunn -91 FIGUR 2.1 Klimagassutslipp i Grenlandskommunene fordelt på stasjonær forbrenning, prosessutslipp og mobile kilder (data fra SSB, se Tabell 2.1 for detaljer). Stasjonær forbrenning ekskl. industri 1991 og tonn CO2 ekvivalenter Bamble -91 Bamble -06 Drangedal -91 Drangedal -06 Kragerø -91 Kragerø -06 Porsgrunn -91 FIGUR 2.2 Utslipp av klimagass fra stasjonære kilder i Grenlandskommunene ekskl. industri i årene 1991 og 2006 (data fra SSB, se Tabell 2.1). Porsgrunn -06 Porsgrunn -06 Siljan -91 Siljan -91 Siljan -06 Siljan -06 Skien -91 Skien -06

11 20 KLIMAKUTT I GRENLAND / INTRODUKSJON KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING 21 TABELL 2.2 Fordeling av totale klimagassutslipp i Grenland i 1991 og 2006 (tall fra SSB) GRENLANDS SAMLEDE UTSLIPP Utslippskilde (1000 tonn) (% av totalt) (1000 tonn) (% av totalt) Stasjonær forbrenning , ,7 Industri , ,5 Annen næring 19 0,4 24 0,6 Husholdninger 28 0,6 20 0,5 Annen stasjonær forbrenning 0 0,0 1 0,0 Prosessutslipp , ,3 Industri , ,3 Deponi 54 1,2 48 1,2 Landbruk 24 0,5 23 0,6 Andre prosessutslipp 8 0,2 7 0,2 Mobile kilder 216 4, ,0 Veitrafikk 173 3, ,8 Person- og varebiler 140 3, ,4 Lastebiler og busser 33 0,7 55 1,4 Skip og fiske 4 0,1 5 0,1 Andre mobile kilder 39 0,9 44 1,1 Totale utslipp , ,0 TABELL 2.3 Fordeling av totale klimagassutslipp i Grenland der industriens andel er unntatt i 1991 og 2006 (tall fra SSB) GRENLANDS KLIMAGASSUTSLIPP UNNTATT INDUSTRI Utslippskilde (1000 tonn) (% av totalt) (1000 tonn) (% av totalt) Stasjonær forbrenning 48 13, ,3 Annen næring 19 5,4 24 6,0 Husholdninger 28 8,1 20 5,0 Annen stasjonær forbrenning 0 0,1 1 0,3 Prosessutslipp 86 24, ,5 Deponi 54 15, ,0 Landbruk 24 6,9 23 5,8 Andre prosessutslipp 8 2,4 7 1,8 Mobile kilder , ,2 3) ENERGIFORSYNING ARBEIDSGRUPPE ENERGIFORSYNING/ ENERGIBRUK I BYGG Wilhelm Rondeel Eigil Movik Tone Skau Jonassen Ole Christoffer Røste Leif Stige Hans Aksel Haugen Knut Kr. Osnes, sekretær 3.1 Bakgrunn I regjeringens melding om norsk klimapolitikk (St.meld.nr 34 ( )) foreslås sektorvise klimahandlingsplaner og sektorvise mål for de sentrale utslippssektorene i Norge. Hovedformålet med de sektorvise klimahandlingsplanene er å identifisere virkemidlene som gir kostnadseffektive utslippsreduksjoner for den enkelte sektor. I tillegg til utslippsreduksjoner innen petroleumssektoren, vil man øke klimaeffektiviteten i energiproduksjonen. Blant andre tiltak man vil foreslå er følgende: Økt satsing på energieffektivisering og fornybar energi Ny støtteordning for konvertering av oljekjeler til fornybar varme. Man vil i tillegg vurdere forbud mot erstatning av gamle oljekjeler med nye bestående bygg. Sikre at oljekjeler ikke erstattes med strøm ved utskiftning i eksisterende bygg. Virkemiddelbruk for å nå inntil 14 TWh bioenergi innen Regjerningen lener seg i stor grad på Lavutslippsutvalgets forslag til løsninger. Blant disse er satsing på utvikling av klimavennlige teknologier som CO2 fangst og lagring, vindkraft (Spesielt til havs), pellets- og rentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologier, varmepumper og lavutslippsfartøy. Innenfor oppvarming foreslår lavutslippsutvalget: Energieffektivisering i bygg gjennom strengere bygningsstandarder, miljømerking og støtteordninger. Overgang til CO2 nøytral oppvarming ved økt bruk av biomasse, bedre utnyttelse av solvarme, varmepumper og lignende. Innsamling og bruk av metangass (biogass) fra avfallsdeponier, gjødselkjellere osv. for utnyttelse til energiformål. Elektrisitetsproduksjon, blant annet: Bygge ut mer fornybar kraft gjennom utbygging av vind- og småkraft (vann). Oppruste og effektivisere kraftnettet for å redusere tap og gi mindre kraftverk lettere tilgang til markedet. Veitrafikk , ,9 Person- og varebiler , ,1 Lastebiler og busser 33 9, ,8 Skip og fiske 4 1,1 5 1,3 Andre mobile kilder 39 11, ,0 Totale utslipp , ,0

12 22 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING Vannkraftforsyning i Telemark Telemark er ett av landets største vannkraftfylker med over 11 TWh (terawatt timer) i årlig elektrisitetsproduksjon. Dette tilsvarer energiforbruket i ca boliger. Det meste av utbyggbar vannkraft i fylket er allerede realisert (i alt 83%). Av det resterende er ca 5,6% fredet og 10,5% er utbyggbart (en liten del av dette finnes i Grenlandskommunene (ca 2,25% av gjenværende). Konsesjoner gitt, men ikke utbygget er på 0,25% (33 GWh), se Figur 3.1. Potensialet for vannkraftutbygging er i i realiteten mindre enn det som oversikten viser. Både miljøhensyn og økonomiske parametre vil begrense hva som reelt er interessant å bygge ut. Vannkraft i Telemark 0,25% 10,50% 5,64% Vannkraft pr , Telemark (11258 GWh) Konsesjoner gitt i Telemark totalt (33 GWh) Gjenværende utbyggbar kraft, hele Telemark (1414 GWh) Vernede vassdrag (760 GWh) 83,61% FIGUR 3.1 Fordeling av vannkraft (utbygd pr ), konsesjoner gitt, gjenværende utbyggbar vannkraft (Investeringskost < 5 kr/ KWh) samt vernede vassdrag i Telemark. BOKS 3.1 BOKS 3.1 / TABELL 2 Relativ klimabelastning for de vanligste fossile og biobaserte energibærerne Relativ CO2 Relativ CO2 belastning (%) Spesifikk klima- belastning (%) (per energi- belastning (kg Tonn CO2/ (per energi- Drivstoff/energibærer enhet) CO2 pr. KWh) GWh enhet) Bensin 90% 0, ,75 90% Diesel 95% 0, ,34 95% Naturgass 67% 0, ,80 67% Propan 83% 0, ,56 83% Kull 127% 0, ,88 127% Fyringsolje 100% 0, ,58 100% Biogass 0% 0,000 0,00 0% Biodiesel (B5) 0% 0,000 0,00 0% Bioetanol (e85) 0% 0,000 0,00 0% Biopellets/briketter/ ved 0% 0,000 0,00 0% Tabell 2 viser energitetthet for et utvalg energibærere med tilhørende CO2-utslipp per KWh frigjort energi. Biobrensel gir normalt høyere CO2-utslipp per frigjort energimengde enn fossile brensler, men regnes i klimaregnskapet som del av det naturlige kretsløp og inngår derfor ikke i utslippsstatistikkene. I tabellen er det ikke tatt hensyn til energiforbruk ved produksjon av bioenergi. I ett reelt klimaregnskap for bioenergi vil man derfor også måtte inkludere energibehov til utvinning av transport. Hydrogen er ikke tatt med i oversikten, men er en mulig framtidig energibærer som ikke produserer klimagasser ved forbrenning, fordi forbrenning og frigjøring av energi fra hydrogen kun gir vann som resultat. Hydrogen må likevel vurderes som klimabelastning ut fra produksjonsmetodens klumaregnskap på samme måte som for eksempel elektrisitet, som også kun er en energibærer. De dominerende fossile og fornybare energibærere som resulterer i utslipp av CO2 er vist i Figur 3.2 der klimagassutslipp relatert til fyringsolje (100%) er illustrert. Virkningsgrad i konvertering til f.eks utnyttbar varme, elektrisitet eller annet formål er ikke tatt med i oversikten. BOKS 3.1 Relativ CO2-belastning (%) per energienhet DEFINISJONER OG OMREGNINGSFAKTORER BOKS 3.1 / TABELL 1 Energienheter og energiomregninger Energiomregning Boliger KWh/år MWh/år GWh/år TWh/år TWh/år (Terawatt timer) GWh/år (Gigawatt timer) ,001 MWh/år (Megawatt timer) 0, ,001 0, KWh/år (Kilowatt timer) 0, ,001 0, , En bolig ( KWh/år) , Tabell 1 illustrerer de mest brukte forkortelsene for energimengder relatert til en boligenhet ( KWh per år). bensin diesel naturgass FIGUR 3.2 Relativ CO2 utslipp (klimabelastning) for de vanligste brensler. propan kull fyringsolje biogass biodiesel (B5) bioetanol (e85) biopellets/ briketter/ved

13 24 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING Vannkraft utbygget Telemarks vannkraftproduksjon erstatter utslipp på over 11 millioner tonn CO2 om denne kraften hadde blitt produsert fra kull. Norge er i et normalår, i henhold til historiske tilsigsdata, nesten selvforsynt med elektrisk kraft. Figur 3.3 viser våre elektriske forbindelser med utlandet. Avhengig av nedbør og øvrige markedsforhold, flyter kraften fritt mellom de ulike land styrt av pris og kostnader i et felles Nordisk marked (NordPool). FIGUR 3.4 Kraftutveksling med utlandet I Figur 3.4 kan man finne tilbake til problemårenet 1996, , og tilløp til problemer i Oppfatningen av krise er normalt forbundet med en unormalt lav fylling av vannkraftmagasinene (for årstiden). Priser, og om man har import eller eksport, bestemmes da i markedet ut fra forventet utvikling i nedbør. Ofte har man da kommet i den situasjon at krisen løses ved unormalt store nedbørsmengder (og til dels mild vinter), som for eksempel i 2002/2003. Figuren viser da også at det er en netto import i hele perioden 2003 og Det gikk omtrent to år, med høy import og store tilsig for å fylle magasinene opp til normalt nivå igjen. Året 2007 var et ekstremt vått år, med 22 TWh større tilsig enn normalt, noe som blant annet tilsvarer ca. 6 Kårstø gasskraftverk i full drift et helt år! FIGUR 3.3 Kart som viser forbindelsene mellom Norge og resten av Norden, og fra og med sommeren 2008 også Nederland. Figur 3.4 viser hvordan kraftutvekslingen mellom Norge og andre land i løpet av perioden 1995 til Kraftflyten varierer over døgn og over året. 25

14 26 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING TWh 136 TWh 140 TWh Figuren over (Figur 3.6) viser kraftbalansen for Norge for perioden 1993 og frem til i dag, med forbruket fordelt på ulike sektorer. Om Norge får import eller eksport bestemmes via markedet. Kraften vil produseres i den produksjonsenheten som har den laveste kostnaden. Med store tilsig i Norge vil det tilsi norsk produksjon, og eksport. Ved svikt i tilsig vil normalt prisen i markedet øke, og andre kilder, i våre naboland, vil overta og vi får import. Det ere av stor samfunnsmessig betydning at vi også får dekket behovet i tørre år som i TWh Normal 2010 Tørr Normal Tørr 2015 Normal 2020 Tørr Elektrisitetsforsyning; oppgradering av linjenettet Overføring av kraft fra produksjonssted til forbruker medfører et visst energitap. I Skageraks forsyningsområde, i det såkalte distribusjonsnettet, er energitapet samlet ca. 5%. Hovedandelen av tapene ligger i den siste del av transportveien frem til den enkelte forbruker, der hvor spenningen i nettet er lavest. Oppgradering av linjenettet ved fullstendig overgang fra luftledning til jordkabel vil muligens kunne redusere dette tapet med i underkant av 1%. For Grenland samlet vil dette kunne utgjøre i størrelsesorden 10 til 15 GWh. Kostnadene er relativt store for denne type tiltak, men vil i tillegg ha en positiv innflytelse på leveringssikkerheten i nettet. I tillegg vil en normalt få en positiv effekt også når det gjelder det estetiske. Argumentasjonen for å legge jordkabel vil med andre ord sannsynligvis være en annen enn kun klimaeffekten. underbalanse utkobling elkjel import ny vindkraftproduksjon ny vannkraftproduksjon gasskraft øvrig produksjon eksisterende vannkraft FIGUR 3.5 Elektrisitetsproduksjon i Norge i et normalår og i et tørrår fram til 2020 Figur 3.5 over viser situasjonen i et tørt år sammenlignet med normalår, i henhold til NVEs prognoser for perioden frem mot Det er ikke tilstrekkelig å i gjennomsnitt å ha tilstrekkelig krafttilgang, det er av stor samfunnsmessig betydning at vi også klarer å dekke opp behovet i tørre år, slik som i Produksjon, forbruk og eksportoverskudd av elektrisk kraft i april, , GWh GWh Effektivisere eksisterende vannkraftanlegg Konsesjoner for ca. 200 GWh er til behandling i NVE (Fjellet, Siljan, utvidelse Vafoss) for ny kraft eller til forbedret ytelse i eksisterende. Med klimabergningsbetraktninger som for øvrig, representerer dette ca tonn reduserte utslipp av CO2 per år Nye vannkraftanlegg (inkludert små-/mini-/mikroanlegg) Beregninger av klimaeffekt for nye vannkraftkonsesjoner som er gitt og for nye utbyggbare vassdrag er gitt i tabellen nedenfor. Som nevnt i kapittel over er 83-84% av vannkraften i Telemark utbygd. Over halvparten av de resterende ressursene er vernet, mens det øvrige i stor grad er mulige mikro- og minikraftverk. Utbyggingskostnadene er anslått som investering på <3 og 3-5 kr/kwh/år i oversikten nedenfor, hvilket tilsier en strømpris i området øre/kwh. Eksportoverskudd Forbruk i kraftintensiv industri i alt Forbruk i alminnelig forsyning Brutto forbruk Total produksjon FIGUR 3.6 Kraftbalansen i Norge i perioden 1993 til i dag.

15 28 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING 29 TABELL 3.1 Bioenergianlegg i drift i Telemark (*tall for industri er ikke med). Tegnforklaring Samlet plan Kraftverk 3 kr pr. kwh kw kw Kraftverk 3-5 kr pr. kwh kw kw verneomr./nasjonalpark verneplan for vassdrag fylkesgrenser v Prosjekt Kommune Antall Prosjekttype Brensel Eier/selger Kommentar MWh Klosterskogen (idrettsbane) Skien 500 punkt/nærvarme pellets Skogenergi AS Mule Varde sykehjem Porsgrunn 500 punkt/nærvarme pellets Skogeeneri AS Morgedal Hotel Kviteseid 900 punkt/nærvarme flis Morgedal Drift & Vedlikehold Klyve, boligblokker Skien 2000 nærvarme pellets SBBL Bø Fjernvarme Bø 6000 fjernvarme flis Bø Fjernvarme AS Gautefall Hotel Drangedal 1500 nærvarme pellets Gautefall Hotel Dagsrud Nome 400 nærvarme flis Lundi AS Systemblok Bø 1000 puntvarme flis Telemark Landskap og Bioenergi AS Skien Fjernvarme Skien fjernvarme flis Skien Fjernvarme AS under utvikling Øvrige Telemark 5000 nærvarme pellets/flis under bygging/ utvikling Sum De kommersielle bioenergianleggene i Telemark (flis/pelletsfyrte anlegg) har foreløpig et relativt beskjedent omfang (Ref oversikten ovenfor). Vel 68 GWh ( MWh) per år utgjør vel tonn CO2 om de skulle blitt erstattet av kullfyrt elektrisitet, eller tonn CO2 om anleggene erstatter fyringsolje. FIGUR 3.7 Lokalisering av resterende vannkraftressurser i Telemark Ved Den største andel bioenergi finnes i form av vedfyring i husholdningene. Figuren under viser vedforbruket i antall GWh fordelt på kommuner. For de seks Grenlandskommunene ligger vedforbruket på om lag 230 GWh. Dersom dette skulle vært erstattet med kullbasert kraft ville CO2 utslippene økt med tonn Bioenergi Pellets/flisfyrte anlegg og ved Pellets/flisfyrte anlegg er p.t. kun realisert i beskjeden skala. I Tabell 3.2 nedenfor er anleggene som er i gang, eller under utvikling, oppført. I Grenland er det kun noen få så langt og representerer ca. 4,3 4,4 GWh per år produsert energi (fordelt på tre anlegg i Skien (Klosterskogen, Skagerak Arena og boliglokk Klyve) foruten pilot Mule Varde i Porsgrunn). Det finnes større anlegg under planlegging som så langt ikke er realisert. Skien Fjernvarme AS (eid av Skagerak Varme, AT Skog og Løvenskiold Fossum) planlegger en større biobasert varmesentral på Nylende i Skien. Fjernvarmeanlegget har en planlagt kapasitet på over 50 GWh/år og vil erstatte el og fyringsolje/gass til oppvarming (Reduserer klimagassutslippene med ca tonn CO2 per år om anlegget erstatter bruk av fyringsolje, eller ca tonn CO2 per år om anlegget erstatter el produsert fra kullkraftverk). Vedforbruk per kommune (GWh) Bamble Siljan Skien Porsgrunn Drangedal Kragerø FIGUR 3.8 Vedforbruk i GWh per år i Grenlandskommunene Kilde: SSB

16 30 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING Bioenergiressurser Det tilgjengelige biomassegrunnlaget for økt bruk av bioenergi fra skog er betydelig. Foruten rundvirke av tømmer kan hogstavfall som greiner og topper benyttes, samt mindreverdig virke som vi finner i gjengrodde kulturlandskap, langs veger, elver og vassdrag. Sistnevnte representerer betydelige energimengder. Baserer man seg på tall fra skogbruket finner vi en samlet avvirkning i de seks kommunene på ca m 3 pr år, mens årlig tilvekst ligger på nærmere m 3. Dette gir en netto årlig tilvekst på over m 3. Langt fra hele dette volumet er aktuelt til tømmerproduksjon eller brenselsproduksjon. Dette på grunn av pris, terrengforhold, driftskostnader og miljøhensyn. En vurdering gjort av AT Skog BA ut i fra balansekvantumet for de seks kommune tilsier et teknisk biobrenselpotensial på ca m 3, tilsvarende 200 GWh energi. Erstatter man dette med bruk av fyringsolje reduserer man CO2 utslippene med ca tonn pr år, eller tonn pr år hvis man erstatter kullprodusert elkraft. Teknisk biobrenselpotensial (GWh) Bamble Siljan Skien Porsgrunn Drangedal Kragerø FIGUR 3.9 Teknisk potensial for bioenergi fra Grenlandskommunene i GWh per år Uprioritert kjelkraft Ordningen med uprioritert kraft medfører en indirekte subsidiering av elkraft til oppvarming med ca 10 øre/kwh. Dette gir er dårlig økonomisk incitament for innfasing av ny fornybar energi. Ordningen benyttes bl.a. i industrien og i større bygg som skoler, sykehjem, sykehus, og forretningsbygg. Myndighetene har kunngjort at man ønsker å terminere denne ordningen. Til oppvarmingsformål er det gjort et anslag på at ca 70 GWh omsettes som uprioritert kraft i regionen. Dette tilsvarer CO2 utslipp på tonn pr år fra kullbasert elkraft Biogass Kommersiell bruk av biogass i Grenlandskommunene er begrenset til oppvarming av bygg der gassen blir produsert og til noe kraftproduksjon (Bjorstaddalen i Skien). Biogass fra slamstabiliseringen ved Knardalsstrand renseanlegg blir benyttet til oppvarming av lokalene i anlegget. Det er noe fakling (brenning av gass fra skorstein) om sommeren, men totalt sett går relativt lite av gassen til spille. Kragerø fakler deponigass fra sitt søppeldeponi. Dette fører til en viss reduksjon av klimagassutslippene (Metan har en ca 20 ganger sterkere klimaeffekt enn CO2), men gir ingen energigevinst. Biogass er kjemisk det samme som naturgass (metan) oppblandet med ca 40 45% CO2. I Grenland ligger forholdene godt til rette for å ta i bruk biogass siden man allerede har noe infrastruktur for naturgass (Naturgass Grenland) som potensielt kan benyttes til distribusjon av biogass. Dette gjøres i stor utstrekning i flere områder i Sverige der biogass er tatt i bruk til transport, deriblant i Gøteborg-regionen, Stockholms-regionen og områdene i Västerås. Foreløpige, enkle estimater fra avfallsgruppen tilsier at energipotensialet fra biogassproduksjon basert på kloakkslam og våtorganisk avfall fra husholdningene i Grenlandskommunene kan bidra til i størrelsesorden GWh biogass (tilsvarende energibehovet i husholdninger á kwh/år) Avfallsforbrenning Norcem Brevik benytter ca tonn avfall fra Vestfold, Asker og Bærum og deler av Buskerud til forbrenning som energi i sine sementovner. En vesentlig del av dette avfallet har bio-opprinnelse og bidrar til betydelige reduserte klimagassutslipp. Norcems strategi for å benytte alternativer til kull i sine sementovner er en vesentlig grunn til reduksjon av klimagassutslippene fra industrien i Grenland de siste årene. (Kvantitativt rapporteres dette fra Industrigruppen). Norcem planlegger en ytterligere betydelig økning i bruk av avfall som energikilde i sine ovner (til erstatning for ytterligere tonn kull/år). Dersom dette kullet erstattes med klimanøytralt materiale (biobrensel, eller annet ikke utnyttbart materiale) resulterer det i tonn årlig reduserte CO2 utslipp Industriell spillvarme fjernvarme Skagerak Varmes utbygging av fjernvarmenett i Porsgrunn sentrum er basert på spillvarme fra Herøya Industripark (Yara). Ingen av de øvrige Grenlandskommunene har fjernvarmenett der spillvarme kan utnyttes. Effektivisering av energibruken i Herøya Industripark vurderes. I-parken har satt i gang en omfattende kartlegging der ekstern konsulent er engasjert for å se på mulig energioptimalisering i parken (inkludert Eramet). Rapport om dette er utarbeidet og er tilgjengelig for parkens klienter, men den er ikke åpent tilgjengelig. 170 bygg er analysert ( kvm brutto og kvm oppvarmet areal) mhp. energieffektivisering. Det er et betydelig potensial for varmegjenvinning, tidsstyring/ behovsstyring, lysstyring, lysarmaturer osv., samt etterisolering og tetting av bygg. Man har sett på tilgjengelig spillvarme fra prosessene på området og gruppert dette i høytemperatur varme (+200 o C), middeltemperatur varme (+70 o C for vann, +200 o C for luft) og lavtemperatur varme (30-70 o C for vann, o C for luft). Middel- og høgtemperatur varmestrømmene er stort sett utnyttet i dag, men lavtemperatur varme er det overskudd på.

17 32 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING Naturgass Naturgass Grenland AS ble etablert i 2001 for å etablere leveranser av naturgass til regionen. Selskapet selger naturgass til kunder i Grenland og Vestfold. Inntil gassrør for forsyning av Grenland (Skanled) er på plass, finner leveransene til området sted gjennom transport av flytende naturgass (LNG) med bil eller båt Naturgass industriprosesser Naturgass til industrielle formål har siden oppstart erstattet 40 GWh fyringsolje, hvilket representerer ca tonn redusert utslipp av CO Naturgass næringsbygg, oppvarming Ca 40 GWh naturgass benyttes til oppvarming av større komplekse bygg, deriblant Sykehuset Telemark og spisslast i Skien Fritidspark. Der dette erstatter bruk av fyringsolje, er reduksjon i CO2 utslippene på tonn per år Naturgass transport Naturgass er ikke så langt tatt i bruk til transportformål i Grenland. Initiativ er tatt fra Østnorsk Gassenter for å tilrettelegge for bruk av naturgass (eventuelt i kombinasjon med biogass) til kollektivtransport Hydrogen Hydrogen produseres i store mengder i Grenland som et resultat av Ineos (Tidligere Hydro Polymers) sin klorproduksjon. Grenland representerer derfor den beste lokalitet for å drive forsøk med hydrogen og verdens nest største ansamling av hydrogenbiler (ni biler tilknyttet HyNor prosjektet). HyNor prosjektet har også ambisjoner om en hydrogendrevet buss i drift i Grenland. Hydrogenbruk til annet bruk enn som energi i industrien og til ammoniakkproduksjon er foreløpig liten (se Boks 3.1) Annen fornybar energi (sol, vind, bølger osv.) Det er ikke produksjon av fornybar energi av typen solenergi, vind, bølger osv. i Grenlandskommunene i en størrelsesorden som har betydning for klimagassutslippene. Grenland har ett av verdens ledende solenergiselskaper (REC) lokalisert på Herøya og selskapet har sin vesentligste verdiskaping i anleggene i Grenland. Bruk av solenergi finnes i tilknytning til fritidsboliger, og utgjør ikke et signifikant bidrag i energiregnskapet. Vind og bølger er ikke kommersielle energikilder i Grenland. Buldra, Fred Olsens pilot for uttesting av bølgekraftteknologi, lå forankret for teknologiuttesting øst for Jomfruland i to sesonger Kommunevis oversikt over energiforsyning Sammendragene for hver enkelt kommune er laget fra kommunenes energiutredninger for Siljan I Siljan benyttes elektrisitet, parafin, fyringsolje, gass og biobrensel som energibærere i stasjonært forbruk. I 2005 var energiforbruket 33,5 GWh. Husholdningene står for største forbruket (25,9 GWh), mens tjenesteyting står for 5,4 GWh. Snittforbruk elektrisitet de siste seks årene er 23,15 GWh hvorav husholdningene brukte 15,5 GWh og tjenesteyting 4,6 GWh. Biobrensel er kun benyttet i husholdningene med 8,8 GWh. Gassforbruk finnes kun i husholdningene med 0,1 GWh (2005). Bruk av fyringsolje er 1,1 GWh i Lokal kraftproduksjon Siljan har fire kraftverk (Tokleiv, Hogstad, Sagfossen, Kiste), alle eid av Skagerak Energi. Total årsproduksjon er ca. 77,6 GWh. Bioenergi er ikke detaljutredet, men er anslått til GWh. Det er planlagt utbygging av fire kraftverk i Siljan kommune. Disse er på til sammen 5 GWh Skien Vannkraft I Skien kommune er det 10 vannkraftanlegg som produserer strøm (samlet 45,4 MW). Kraftverkene ligger i Skien sentrum, på Skotfoss og mot Luksefjell. Gass Biogass I 2005 ble det satt i gang et deponigassanlegg som utnytter metan fra Bjorstaddalen avfallsdeponi. Kraftverket eies av Skien kommune og har kapasitet på ca 600 kw og med teoretisk årsproduksjon ca. 5,2 GWh. Fra 2005 har anlegget en kapasitet på 550 kw elektrisitet og 540 kw varme. Spillvarmen benyttes til oppvarming av 500 m 2 grunnflate ved lokalene på fyllplassen. Naturgass Naturgassterminalen på Moflata leverer fra 1. september 2004 metan (naturgass) til fyringsanlegget ved Sykehuset Telemark. Dette var det første naturgassanlegget på Østlandet i regulær drift. Naturgassen erstatter hovedsakelig fyringsolje. I er også en del private brukere tilknyttet terminalen. Fornybar energiprosjekter En 400 kw biokjel til Herkules kunstgressbane benytter pellets til brensel. Anlegget produserer 0,9 GWh. Ett borettslag med 171 boenheter på Klyve har energiproduksjon på 2 GWh/år fra en 540 kw biokjel. Kraftutbygging Vannkraft Innenfor Skien kommune finnes flere (ca. 18) småskala vannkraftprosjekter som er beregnet å kunne gi tilskudd til energibalansen med ca. 50 GWh. Økonomisk lønnsomhet for disse er ikke angitt. Fjernvarme Fra sommer/høst 2009 kan et fjernvarmeanlegg basert på bioenergi være realisert i Skien. Anlegget vil bestå av en 6 MW flisfyrt kjel med 15 MW spisslast. Antatt kundegrunnlag er ca. 50 GWh og investeringskostnadene er anslått til ca. 100 MNOK. Levering av varme til Skagerak Arena fra et pelletsfyrt bioanlegg på Stevneplassen startet høsten 2007, og er beregnet integrert i det store fjernvarmeanlegget når dette kommer i drift. Bioenergi Firmaet Skogenergi AS er etablert for å øke antallet større biobrenselanlegg. Sentralvarmeanlegg som i dag er oppvarmet med elektrisitet eller olje kan fyres med biobrensel og er grunnlaget for selskapets virksomhet.

18 34 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING Porsgrunn I Porsgrunn leveres over 7500 tonn energiholdig restavfall (inkl. matrester) fra kommunal renovasjon til forbrenningsanlegg i Oslo (Klemetsrud). Dette kunne, etter noe behandling, vært benyttet som alternativt brensel til kull i sementproduksjonen i Brevik. Kommunal renovasjon samler ca. 55 tonn spesialavfall per år. Vannkraft Porsgrunn har ikke vannkraftverk. Gass Biogass Porsgrunn har ett biogassanlegg som utnytter metan i Pasadalen. Anlegget ble satt i drift i 2003 og har kapasitet på 150 kw. Teoretisk årsproduksjon er 1,3 GWh. Naturgass Naturgass Grenland har utbygget infrastruktur for å levere metan (naturgass) til industrikunder i Porsgrunn (Herøya Industripark og opp til Kulltang brua). Naturgass Grenlands infrastruktur for gass kan utgjøre også en kostnadseffektiv mulighet for å ta i bruk biogass i Grenland til flere anvendelser enn kun til anvendelse på produksjonsstedet. Slik bruk er eksempelvis som miljødrivstoff (biogass) til transport (busser, taxi, osv..) etter tilsvarende modell man har benyttet i Sverige. Avfall Pasadalen avfallsmottak mottok ca tonn trevirke av forskjellig slag som omlastes og transporteres videre til Grinda i Larvik. I 2004 ble det transportert ut totalt tonn avfall fra avfallsmottaket (tilsvarende en energimengde på 17 GWh). Sammen med tilført tilvekst biobrensel på 5000 m 3 (tilsvarende en energimengde på 13 GWh), utgjør dette avfallet til sammen ca 30 GWh. Norcem Brevik forbrenner årlig foredlet avfallsbrensel fra husholdningsavfall fra ca menneskers søppel. Fjernvarme Skagerak Varme har konsesjon for å bygge og drive fjernvarmeanlegg i Porsgrunn. Konsesjonen gjelder Herøya Porsgrunn sentrum Kjølnes og er hovedsakelig basert på spillvarme fra Yaras fullgjødsel-4 fabrikk. Potensiell kundemasse innen konsesjonsområdet er GWh årlig og er sammensatt av Kommunale bygg 4,0 5,5 GWh Andre offentlige bygg 6,0 7,5 GWh Eksisterende næringsbygg 4,0 5,5 GWh Borettslag 1,5 2,0 GWh Diverse nye byggeprosjekter 3,0 6,5 GWh Gatevarme 1,5 3,5 GWh Fjernvarmeleveranse vil erstatte lokale el- og oljekjeler. I Konsesjonssøknaden er det beregnet en antatt reduksjon på over tonn CO2, ca 10 tonn SO2 og 6 tonn NOx per år Bamble I Bamble benyttes elektrisitet, parafin, fyringsolje, gass og biobrensel som energibærere i det stasjonære forbruket. I 2005 var totalforbruket 4 441,8 GWh hvorav industrien sto for 70,5% av totalforbruket. Av det totale energiforbruket er gass den største energibærer i Bamble med 3 131,9 GWh i Kraftforbruket har vært nokså stabilt i årene med en økning i industriens forbruk på 300 GWh og reduksjon i husholdningenes forbruk på 3,1 GWh i Annen energiforbruk Parafinforbruk er størst i husholdningene med 4,7 GWh og i tjenesteyting 0,1 GWh. Totalt fyringsoljebruk i industrien er redusert med 95% etter en oppblomstring i Total fyringsoljebruk ligger på 7,2 GWh. Biobrensel er i liten grad benyttet i andre sektorer enn husholdningen. Forbruket ligger på 36,3 GWh og har vært stabilt siden Lokal kraftproduksjon Det er kun ett lite kraftverk i drift i Bamble (eid av Vegard Mo, Rørholt). Ny kraftproduksjon planlegges i Herrevassdraget (Bamble Bruk AS) med en beregnet midlere årsproduksjon på 2,5 3 GWh Kragerø Kragerø har hatt et jevnt økende energiforbruk de siste årene opp til ca 280 GWh med en nedgang i 2003 til ca 240 GWh pga. nedleggelse av Tangen Verft. Energiforbruket har igjen økt til 260 GWh i 2006 hvorav elektrisitet utgjorde 160 GWh. Husholdningenes forbruk er stabilt på 120 GWh og industri 90 GWh, økt 10 GWh fra året før (2004). Parafin er i hovedsak benyttet som grunnoppvarming i boliger på den kaldeste årstiden. Forbruket har hatt synkende tendens de siste par årene og er i 2006 på om lag 3,6 GWh. Fyringsolje er mest brukt i industri og privat tjenesteyting. I 2005 var forbruket på om lag 14 GWh og benyttes hovedsakelig til oppvarming av bygg i privat og offentlig tjenesteyting samt i industriell produksjon. Gass benyttes hovedsakelig i forbindelse med industriell produksjon. Forbruket svinger med ca 1 GWh per år og ligger på ca 8 GWh totalt. Tungolje benyttes i industriell produksjon (Vafos) og har jevn økning (nå ca 43 GWh). Bioenergi Ved er i hovedsak i bruk som tilleggsoppvarming i boliger. Ved er et alternativ til elektrisitet og til dels parafin i kalde perioder. Tallene er usikre, men SSB-tallene ligger på GWh (ca. 7-8 tonn ved per år á ca. 4 kwh/kg). Fornybare energikilder Kun Mule Aldershjem har bioenergianlegg. Anlegget (150 kw fyrt med pellets) er eid av Skogenergi as.

19 36 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING Drangedal Energiforbruk pr. innbygger i Drangedal er lavt i forhold til øvrige Telemark og landsgjennomsnittet, noe som skyldes lav andel industri. Totalt energiforbruk de siste årene er stabilisert på ca 70 GWh. Elektrisitet er den dominerende energibærer i alle sektorer og står for ca. 71% av totalt stasjonært energiforbruk (noe over 50 GWh). I perioden er elforbruket relativt stabilt for husholdninger og for privat og offentlig sektor, men med nedgang for primærnæringer (fra 5,0 til 1,75 GWh) og for industri (fra 3,9 til 0,65 GWh). Fyringsolje benyttes vesentlig til industri og i næringsbygg. Prisvariasjoner mellom el og olje styrer forbruksvariasjonene i industrien, noe mindre i private husholdninger. Parafin blir hovedsakelig benyttet til grunnoppvarming i boliger i den kaldeste årstiden. Forbruket varierer med årstid og temperatur. Gass er i ubetydelig grad benyttet i Drangedal. Bioenergi Vedfyring er dominerende og hovedsakelig brukt som tilleggsoppvarming i boliger. Ved er alternativ til elektrisitet og delvis til parafin i kalde perioder. Et anlegg på Gautefallheia representerer ca. 1,5 GWh (pelletsanlegg for hotellet). SSB tallene for bioenergi er oppgitt å være noe usikre, men anslås til 18 GWh. Total bioenergiforbruk anslås til ca. 20 GWh. Prognoser Elektrisitet er den dominerende energibærer og husholdingene utgjør den største sektoren. Under husholdninger inngår hyttenes energiforbruk. Befolkningsutvikling sammen med utbygging av nye hytter vil være den dominerende faktor i prognoser for totalt energiforbruk i årene framover Infrastruktur fjernvarme Skagerak Varmes utbygging av fjernvarmenett i Porsgrunn sentrum (øst for elva) er basert på spillvarme fra Yaras anlegg på Herøya. Skagerak Varme leverte 19 GWh spillvarme i 2007 i Porsgrunn, hvilket representerer en reduksjon av CO2 utslippene på ca tonn/år (beregnet ut fra erstatning for olje, og ca. 25% av dette er levering til kommunale bygg). Et selskap har søkt konsesjon for fjernvarmenett i Porsgrunn Vest, og Skagerak Varme planlegger også å søke utvidelse av sin konsesjon i Porsgrunn sentrum til også å dekke Porsgrunn Vest. På lang sikt er det mulig at det vil kunne være hensiktsmessig at fjernvarmenettet i Porsgrunn Vest og Skien sentrum blir sammenknyttet. Ingen av de øvrige Grenlandskommunene har foreløpig et reelt fjernvarmenett, men Skien Fjernvarme planlegger et fjernvarmenett i Skien som kan stå ferdig i løpet av Det vil kunne innebære en varmesentral på Nylende i Skien med utbygging av fjernvarmenett i Skien Nord, til Skien sentrum, samt Klosterøya og Herkulesområdet Tiltak for å redusere klimagassutslippene Tiltak for å redusere klimagassutslippene ved omlegging av energiforsyning til nye og mer klimavennlige energibærere vil i det alt vesentlige styres av økonomiske parametre. Noen av disse er nevnt under kapittel Rammevilkår bioenergi og annen fornybar energi. Myndighetenes rolle er derfor helt vesentlig mhp. å legge til rette med virkemidler (insentiver/subsidier, investeringsstøtte, avgifter, grønne sertifikater osv.) som bidrar til å styre utviklingen i ønsket retning Igangsatte tiltak I Tabell 3.2 nedenfor er beregningseksempler gitt for de viktigste igangsatte tiltak for å bedre energiforsyningen i Grenland. Reduksjon i klimagassutslippene er beregnet under. Disse tiltakene kommer ikke fram i SSBs statistikk for klimagassutslipp, da tallene fra SSB er basert på nasjonale beregningsmodeller (med unntak av industriens innrapporteringer) og i liten grad på målte kommunale utslipp. TABELL 3.2 Tiltak og prosjekter igangsatt med klimareduserende effekt beregnet som erstatning for fyringsolje. Vannkraft og bioenergi er beregnet uten klimabelastning. Igangsatte prosjekt/ tiltak de siste årene Energivolum Klimagassred. ved (GWh) erstatning fyringsolje (tonn/år) (ref. boks 2, tabell 2) Skagerak Varme 19 GWh fjernvarme (spillvarme fra Yara, Herøya). Herav 4,9 GWh til kommunale bygg i Porsgrunn Biogass til egne lokaler i Knardalstrand renseanlegg?? Biogass deponigass til egne lokaler i Bjorstaddalen søppelanlegg, Skien?? Mule Varde Sykehjem, Porsgrunn 0,5 140 Klosterskogen (idrettsbane) 0,5 140 Klyve, boligblokker Bioenergianlegg Gautefallheia 1,5 419 Naturgass Grenland naturgass til erstatning for fyringsolje industri og bygg Vannkraftkonsesjoner Telemark Totalt 136, Infrastruktur gass Naturgass Grenland bygger infrastruktur for gass til sine kunder med utgangspunkt i LNG-gassterminalene på Moflata i Skien og på Herøya. Dette gassrørsystemet er p.t. i alt 7,5 km og dekker kunder i Skien og Porsgrunn (i hovedsak Herøya Industripark).

20 38 KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIFORSYNING KLIMAKUTT I GRENLAND / ENERGIBRUK I BYGG Planlagte tiltak I Tabell 3.3 er planlagte eller mulige tiltak med beregnet klimagassreduserende effekt gitt at tilgjengelig energi blir benyttet til erstatning av fyringsolje. TABELL 3.3 Planlagte tiltak og prosjekter som enda ikke er igangsatt med klimareduserende effekt. Kli beregnet som erstatning for fyringsolje. Vannkraft og bioenergi er beregnet uten klimabelastning Mulige prosjekt/ tiltak vurdert, Energivolum Klimagassred. ved planlagt men ikke iverksatt (GWh) erstatning fyringsolje (tonn/år) (ref. boks 2, tabell 2) Skien Fjernvarme, bioenergianlegg Skien sentrum Herøya Industripark, ENØK-prosjekt (rapporteres fra Industrigruppen?)? Vannkraftkonsesjoner søkt (Skien (Fjellvannet), Siljan, Kragerø, Drangedal) 217, Mulige vannkraftsøknader (mikro-/minikraftverk) 84, Totalt 352, I tillegg til planlagte tiltak ovenfor, planlegger Norcem å øke bruk av avfallsforbrenning i sine sementovner for erstatning av ca tonn kull. Dette vil i tilfelle redusere klimagassutslippene årlig med tonn CO2 ekvivalenter. 4) ENERGIBRUK I BYGG ARBEIDSGRUPPE ENERGIFORSYNING/ ENERGIBRUK I BYGG Wilhelm Rondeel Eigil Movik Tone Skau Jonassen Ole Christoffer Røste Leif Stige Hans Aksel Haugen Knut Kr. Osnes, sekretær 4.1 Introduksjon energibruk i bygg I regjeringens melding om norsk klimapolitikk (St.meld.nr 34 ( )) foreslås sektorvise klimahandlingsplaner og sektorvise mål for de sentrale utslippssektorene i Norge. Blant andre tiltak man vil foreslå er følgende: Økt satsing på energieffektivisering og fornybar energi Ny støtteordning for konvertering av oljekjeler til fornybar varme. Man vil i tillegg vurdere forbud mot erstatning av gamle oljekjeler med nye i bestående bygg. Sikre at oljekjeler ikke erstattes med strøm ved utskiftning i eksisterende bygg. Virkemiddelbruk for å nå inntil 14 TWh bioenergi innen Regjerningen lener seg i stor grad på Lavutslippsutvalgets forslag til løsninger. Innenfor oppvarming foreslår lavutslippsutvalget: Energieffektivisering i bygg gjennom strengere bygningsstandarder, miljømerking og støtteordninger. Overgang til CO2 nøytral oppvarming ved økt bruk av biomasse, bedre utnyttelse av solvarme, varmepumper og lignende. Innsamling og bruk av metangass (biogass) fra avfallsdeponier, gjødselkjellere osv. for utnyttelse til energiformål. BOKS 4.1 RAMMEVILKÅR FOR BRUK AV ENERGIBÆRERE Markedsmessige forutsetninger: Pris, utvikling av kraftprisen er den parameteren som har størst betydning Logistikk, effektive produksjons- og transportløsninger av brensel Politiske rammevilkår: Det er fastsatt et ambisiøst nasjonalt mål om å nå 30 TWh bioenergi. Myndighetene har derimot ikke fulgt opp dette med gode nok incitamenter til å gi bioenergibransjen noe særlig vekst. Eksempler på dette er: Lav forbruksavgift på elkraft (ca. 50% av svensk nivå, 15% av dansk nivå) Uprioriterte kjelkraftavtaler som gir ca. 10 øre/kwh dårligere konkurransevilkår P.t. ingen avgift på gass (indirekte subsidiering av gass med ca. 5 øre/kwh P.t. ingen feed in -ordning for varme fra bioenergi Vannbåren varme og energifleksibilitet i bygg har ikke vært prioritert Bioenergiprosjekter kan få investeringstilskudd fra Enova eller Innovasjon Norge.