Tilleggsliste. Bokmål nynorsk. ad- 403 anslag

Transkript

1 ad- 403 anslag Tilleggsliste Bokmål nynorsk Lista inneheld eit utval av bokmålsord som i regelen ikkje blir brukte i nynorsk, eller har ei anna form, med opplysning om tilsvarande nynorske ord og former. Lista må haldast saman med orda i sjølve nynorsklista. Sjå elles rettleiinga om ordtilfang og ordvalet i nynorsk og om bruken av lista her på side 24. ad- og at- åt- (t.d. åtvare, åtferd, åtskild) -ad (frem-, inn- osv.) -etter, -over (t.d. frametter, framover) adgang tilgjenge; høve (til) adlyde lystre, lyde advare åtvare advarsel åtvaring aften kveld; aftan (jul-) aktelse vørdnad, age aktpågivende påpasseleg, merksam, omtenksam aktsom aktsam, varsam aktsomhet aktsemd, varsemd; vise a. vere aktsam albue olboge allehånde (subst.) allehande allehånde (adj.) allslags allerede alt, allereie allesteds allstad, alle stader allikevel likevel allmennheten allmenta, ålmenta alminnelighet, i a. til vanleg, i regelen; i sin a. i det store og heile; el. alminnelegheit anbringe setje, leggje, plassere anbud tilbod, anbod anbyder tilbydar, tilbodsgivar andel del, lut, part andelslag partslag andragende søknad, oppmoding, krav anelse aning, tokke anerkjenne godkjenne, rose, påskjøne anerkjennelse ros, lovord; godkjenning el. anerkjenning anføre føre, leie; føre fram, nemne; bokføre, notere anfører førar, leiar anførsel leiing, kommando; merknad, notat anførselstegn hermeteikn, gåsauge, sitatteikn angel ongul, fiskekrok angi oppgi el. gi opp, nemne; (snik)melde; angivelig etter det som er opplyst, sagt angjeldende den som det (saka) gjeld, vedkomande angå gjelde, kome (ein) ved angående om, med omsyn til anhang tillegg, vedheng, tilføying anholde setje fast, arrestere ankel okle anklage klage, skulde anklage klage, skulding anklagede den tiltalte ankomme kome, kome fram (toget kjem) ankomst framkomst ved ankomsten når (då) han kjem (kom) anledning høve, grunn; i a. av i høve, på grunn av; anlegge byggje, grunnleggje anliggende sak anløp, to anløp av rutebåt i uka rutebåten går innom, stoppar to gonger i veka; anløpe gå innom, stoppe, stogge anmelde melde anmeldelse melding anmelder meldar, bokmeldar anmerke merkje, gjere merknad om, opplyse anmerkning merknad anmode be, oppmode anmodning bøn, oppmoding annamme ta imot; a. tømmer ~ annen (som rekkjetal) andre (andre høgda, andre klasse); i sms. stundom annan (-dag, -stad) annenhånds andrehands annensteds, annetsteds annanstad annerledes annleis anrette stelle til, gjere, valde anrikning oppriking anrop tilrop, påkalling, oppkall anrope rope til el. på, påkalle el. kalle på, kalle opp ansatt tilsett anse rekne for, sjå på som ansett (mann) akta, vørd, gjæv anseelse vørdnad; uten persons a. utan omsyn til personen, utan skil(nad) anselig vørdeleg; heller stor, monaleg ansette tilsetje; rekne til, verdsetje, setje til ansettelse tilsetjing; verdsetjing anskaffe skaffe (seg), kjøpe (seg), rå seg anskaffelse nyskaffing, innkjøp el. anskaffing anskuelig åskodeleg, klar, tydeleg anskueliggjøre gjere klart el. tydeleg anskuelse meining, syn, oppfatning anskuelsesundervisning åskodingsundervisning; bruksundervisning; kunnskapspraktisering anslag (løst a.) overslag, laus vurdering

2 anslagsvis 404 begavet anslagsvis rundt rekna, rekna til anslå (a. tonen) velje, gi; anslå til rekne til, vurdere til; anspenne spenne (s. kreftene); lytte anspent lyde, lytte spent anstendighet sømd el. anstendigheit anstrenge (seg) streve hardt, gjere sitt beste, røyne (seg) el. anstrengje (seg) anstrengelse strev, slit, møde anstrengende trøyttande, slitsam el. anstrengjande; være a. leite på anstøt, ta a. av bli støytt av; vekke a. vekkje forarging, forarge, verke støytande; el. anstøyt ansvarsbevisst ansvarsmedviten anta godta, godkjenne; ta opp; meine, tru antakelig truleg, venteleg, rimelegvis el. antakeleg antakelse meining, tru antall tal (talet på elevar i klassen); mengd antegne skrive opp, gjere merknad om antenne tenne, setje fyr på antrukken, antrukket, pent a. pent kledd antyde nemne, ymte om antydning ymt, veikt vink; byrjing; (-a) anvende bruke, nytte anvendelig nyttig, brukande, tenleg el. anvendeleg anvendt anvend, a. forskning anvend forsking, bruksforsking anvise, a. beløpet tilvise summen; vise anvisning tilvising; rettleiing arilds (tid) aralds (tid) arne åre, gruve arrig arg, sinna, hissig aske oske; Askeladden Oskeladden at- og ad- åtatferd åtferd, framferd atkomst åtkomst, tilkomst, veg fram til (vegen dit (hit) er tung, lett, vanskeleg) atskille skilje (åt) atspredelse tidtrøyte, underhaldning atstadig roleg, sindig, stø attrå (subst.) trå, lengt, hug attrå (v.) trå etter avbikt, gjøre a. be om orsaking, tilgiving avbrudd avbrot avbryte bryte av, avbryte avbrytelse avbrot, avbryting avfatte forfatte, skrive avgjørelse avgjerd avgå a. ved døden døy, gå bort avhengighet binding, tilknyting, hang avhold avhald, fråhald avholde halde (h. møte); a. seg fra halde seg frå avholdt avhalden, omtykt, (godt) likt avlevere levere (frå seg) avsindig vitlaus, galen avskjedige gi avskil, seie opp avskrekke skremme (s. bort, s. frå), verke (av)skremmande avspeile spegle av, avspegle avsperre sperre av (bygda er avsperra, avstengd) avstedkomme valde, vere årsak til avstemning røysting, avstemming avta minke, ta av; vinden avtar vinden spaknar avveie (av)vege, tilmåte avvenne venje av (med) avvike vike av (frå) avvikelse avvik bagatellmessig uviktig, uvesentleg barmhjertig medynksam, miskunnsam, hjelpsam barmhjertighet medynk, miskunn bearbeide arbeide (vidare) med el. på; gjennomarbeide; arbeide (jorda); påverke bebodd, øya er ikke b. det bur ingen på øya beboer bebuar; husets b. den som bur i huset beboelig til å bu i bebreide laste, klandre bebreidelse lastord, klander el. bebreiding bebude varsle (om) bebygge byggje (på) bebyggelse busetnad; tettb. tettgrend bebyrde bry, plage, lesse på bedekke dekkje (til); pare (seg) med, bedekkje bedekning dekning; bedekning, paring bedervet (ut)skjemd el. bederva bedrift dåd; bragd; verksemd, bedrift bedrøve gjere (ein) sorg, vondt, lei seg bedrøvet sorgfull, sturen el. bedrøva bedrøvelig sørgjeleg, trist, ynkeleg el. bedrøveleg bedrøvelse sorg, harm, sut bedugget pussa, på han bedyre slå fast, seie for visst bedømmelse (om)dømming, vurdering, dom bedøvelse bedøving bedåre dåre bedårende dårande, yndig befare synfare befaring synfaring befatning, ha b. med, befatte (seg med) ha noko med, gi seg av med beferdet, b. vei veg med (stor) ferdsle, ferdsleveg befeste grunnfeste; forsterke befestning festningsverk befinne (seg) vere, opphalde (seg) befippelse forfjamsing, forvirring beflitte (seg på) leggje vinn på, gjere seg umak for el. med befolke folke, busetje, bu i (tettfolka område) befolkning folk, innbyggjarar, folkesetnad ; byens b. byfolket, folket i byen, jf. òg fiskarfolket, jordbruksfolket befordre skysse, føre befordring førsle, føring, transport befri gjere fri, frie befrielse frigjering begavelse givnad, evner begavet gåverik, evnerik

3 begi 405 bese begi halde opp med, slutte; begi seg gi seg, leggje (i veg) begivenhet (stor)hending begjær trå, attrå begjære trå etter; attrå; be om, krevje begjæring oppmoding, bøn, krav begjærlig grådig (etter), grisk, hæken begrave gravleggje; grave ned begravelse gravferd, jordferd begredelig grøteleg; trist begrense avgrense begrensning avgrensing begrep omgrep, tanke; etter mine b. etter mitt skjøn begripelse skjøn, forståing, vit; over all b. over all forstand begrunne grunngi, motivere begrunnelse grunngiving begunstige vise gunst, hjelpe, favorisere; fremje begunstigelse (ekstra) gunst, hjelp, favorisering begynnelse byrjing, opptak, begynning; i begynnelsen i førstninga, i opphavet begå gjere (seg skuldig i) behendig hendig, smidig, hag; slu, smart behjelpelig, være b. med hjelpe (til) med; el. behjelpeleg behold behald; i (god) b. trygg og uskadd; ha sine ord i b. ha dekning for; ha i b. ha igjen, til overs beholde behalde; ha, få ha (du kan ha boka) beholdning behaldning; forråd, lager (varelager), (kassa)sum behøve trenge (til), ha bruk for el. ~ beile bele, fri til bekjempe kjempe mot, halde nede bekjenne vedkjenne seg (si tru), tilstå, vedgå bekjennelse vedkjenning (tru-); tilståing bekjent (adj.) kjent; som b. som alle veit bekjent (subst.) kjenning bekjentgjøre kunngjere bekjentskap kjennskap; kjenning beklage seie seg el. vere lei for; klage over beklagelig lei, sørgjeleg el. beklageleg bekle kle, dekkje; b. et embete ha eit embete bekledning kledning, klede bekomme få (tak i); vel b. vel unnt; til pass bekostning kostnad bekranse kranse, leggje krans på bekrefte stadfeste, sanne bekreftelse stadfesting bekvem tenleg, lagleg, lettvint, makeleg bekvemme (seg til) få seg til bekvemmelighetsflagg fordelsflagg, framandflagg, særrettsflagg bekymre (seg for) ottast for, syte for, bry seg om bekymring otte, sut belage (seg) (føre)bu seg (på) el. ~ beleilig lagleg, høveleg beleire omlægre, kringsetje belemre bry, plage, tyngje belest som har lese mykje, lærd beleven finsleg, høfleg og sikker (i si framferd) beliggende, være b. liggje (byen ligg ved fjorden) beliggenhet plassering, lægje; huset har en vakker b. huset ligg vakkert (til); undersøke husets b. finne ut kor(leis) huset ligg belyse lyse på, kaste lys over, klargjere belysning lys; opplysning; lysstraum belære lære, dosere, ta i skule belønne løne, påskjøne belønning løn, påskjøning beløpe (seg til) utgjere, bli bemektige (seg) eigne til seg, få tak i bemerke merke; seie, uttale, gjere (den) merknad bemerkning merknad, ytring bemyndige gi fullmakt bemyndigelse fullmakt benekte nekte (for) benevne nemne, kalle benevning nemning benklær bukse benytte bruke, nytte benåde nåde (v.), gi nåde benådning nåde(giving) beordre gi ordre (til el. om), kommandere; frabeordre fråordre beplante plante til, tilplante beplantning planting; plantning (tilplanta stykke) beramme fastsetje tid for, tillyse berammelse tidsetjing, tillysing berede førebu, bu seg på beredskap (forsvars-) vernebuing ; i høyeste b. fullt vernebudd, i alarmtilstand beredt ferdig (til), budd (Ver budd!) beredvillig villig beregne rekne ut, rekne med, berekne; beregnet på tenkt til, mynta på beregning utrekning; vurdering, berekning bereist som har reist mykje, vidfaren beretning melding, utgreiing, forteljing, skildring berette melde, fortelje berettige gi rett til; berettiget krav rettkome krav berettigelse rett; uten b. grunnlaus berike (seg) gjere seg rik (på) beriktige rette (på) bero, la saken b. la saka kvile, liggje; b. på kvile på, kome av, det heile kjem av ei mistyding berolige roe, trøyste beruse ruse, gjere drukken beruset rusa, drukken berømme rose, lovprise berømmelig namnkunnig berømmelse gjetord, lovord berømt namngjeten, framståande berøre røre ved; kome inn på; tangere berøve røve, ta frå (ein noko) besatt forgjord, besett; oppteken; stillingene er b. det er tilsett folk i stillingane bese sjå på; b. seg sjå seg om

4 besegle 406 bevegelig besegle forsegle; avgjere beseire sigre over, vinne over besetning pynt; mannskap, troppar; buskap; besette hærsetje (eit land); ta (førsteplassen) besettelse hærsetjing, okkupasjon; forgjering besiktige synfare, syne; kontrollere besiktigelse ettersyn, synfaring besindig sindig, roleg, omtenkt besindighet omtanke, ro besinne (seg) sanse seg, roe seg, tenkje seg om, kome på andre (betre) tankar besitte eige, rå over, sitje inne med besittelse eige, rådvald, rådvelde; i min b. i mi eige, som eg rår over, som eg har; i flt. også koloniar beskadige skade, gjere skade på beskaffen, være slik b. ha den natur, vere såleis laga, skikka beskatning skattlegging; utnytting (for sterk u. av torskemengda) beskatte skattleggje; utnytte beskikke ordne (sitt hus); tilsetje beskjeden smålåten, kravlaus, blygsam beskjeftige sysselsetje beskjeftigelse arbeid, yrke, sysselsetjing beskjære skjere, skjere ned på beskrive skildre; teikne, danne; forklare; beskrivelse skildring, beskriving, framstilling, forklaring beskylde skulde, klage (for) beskyldning skulding beskytte verne, dekkje beskyttelse vern, dekning beslaglegge kverrsetje, konfiskere el. beslagleggje beslektet skyld, i slekt beslutning vedtak, avgjerd beslutte vedta, avgjere; b. seg til rå seg til besluttsom rådsnar, resolutt besnære forlokke, dåre besparelse innsparing bestanddel (enkelt)del, delemne bestandig alltid, støtt, stadig, varig bestemmelse avgjerd, vedtak, bestemming; lovb. lovføresegn bestige stige opp på, klatre, klive opp på bestikke mute, kjøpe bestikkelse mute, muting, smurning el. bestikking bestille tinge (t. varer, plass) el. ~; gjere, utføre bestilling tinging bestillingsmann tenestemann bestjele stele frå bestrebe (seg på) streve (etter el. for), leggje vinn på bestride nekte; b. utgiftene betale, greie u. bestyre styre, stå i brodden (for) bestyrer styrar bestøvning (av plante) mjøling, støving el. bestøving besvare svare på besvarelse (av oppgaven) svar (på oppgåva) besvime uvite, svime av besvimelse uviting, uvit, svime besvær strev, bry besværlig slitsam, strevsam, vanskeleg besynderlig merkeleg, rar, underleg el. besynderleg besørge ordne, greie (med) bet beit beta hugta betagende gripande, fengslande, hugtakande betakke (seg for) avslå med takk, be seg fri for betalbar som kan betalast (summen kan betalast i dollar) betatt fengsla, gripen betegne vere uttrykk for; vise, tyde (tyde el. vere eit avgjort framsteg); b. som løgn stemple som løgn betegnelse nemning, namn betenke tenkje (nøye) over; b. seg tvike, eve seg, tenkje seg om betenkelig tvilsam, lite rådeleg betenkelighet, ha b-er ha innvendingar, eve seg betenkning ettertanke, tviking, eving; (skriftleg) utgreiing, fråsegn betenkningstid omtenkingstid, områdingstid, omrømingstid betinge (seg) avtale, sikre seg, halde seg unna; gi grunnlag for, krevje betingelse vilkår, føresetnad betinget dom vilkårsdom betjene passe, stelle (maskinen); b. et legedistrikt styre; b. seg av nytte, bruke, gjere bruk av; el. betene betle tigge betleri tigging betone leggje trykk el. vekt på el. ~; -betont -prega (kjensleprega) betrakte sjå på, halde for, rekne for betraktelig monaleg, ein god del el betrakteleg betraktning vurdering; synsmåte; ta i b. rekne med, ta omsyn til; betrekk trekk, overtrekk betro overlate (til); b. seg til tru seg til betrodd mann tiltrudd, som ein har tillit til betrodd stilling ansvarsfull stilling betroelse, komme med en b. seie, fortelje i trumål betryggelse trygd, sikring; det er en b. å vite det er (kjennest) trygt å vite betuttet forfjamsa, handfallen el. betutta bety tyde, ha å seie, vere av verd(i), innebere betydelig monaleg, ikkje liten el. betydeleg; b. statsmann dugande, stor statsmann betydning tyding; verdi; (-a); stor b. mykje å seie, av stor verdi, svært viktig betydningsfull viktig, som har mykje å seie bevege røre, setje i rørsle beveget rørt, kløkt el. bevega; b. til få til, overtelje til bevegelig rørleg (alle rørlege delar) el. bevegeleg

5 bevegelse 407 enfoldighet bevegelse rørsle (målrørsla, ungdomsrørsla); det å vere rørt, kløkt, kløkking; beveggrunn motiv, grunn bevendt, være dårlig b. vere smått stell, stå dårleg til, vere lite av; beverte traktere bevertning traktering; serveringsstad bevilge løyve bevilgning løyving (penge-) bevilling løyve (skjenkje-) bevirke få i stand, føre til, gjere bevisst medviten bevissthet medvit bevisstløs medvitslaus, uvita, i uvit el. bevisstlaus bevitne vitne (om) bevitnelse vitning, vitnemål; til b. til vitne bevokte vakte (på), halde vakt over bevoktning vakt, vakthald bevre bivre, dirre bevæpne væpne beære heidre, ære, gjere ære på bidra yte (til), hjelpe (til), medverke (til), skyte (til), vere med (på) el. bidra(ge) bidrag tilskot, hjelp bifall fagning, samtykke bifalle samtykkje, seie seg samd i bilag vedlegg bilegge semje, jamne (ut), forlike billedhogger bilethoggar billedkunst biletkunst billedlig biletleg billige godkjenne billighetserstatning velferdsvederlag, velferdsyting, velgjerdsyting billighetshensyn rimeleg(e) omsyn bisetning undersetning, leddsetning bistand hjelp, stønad bitterhet beiskleik, agg, trege el. bitterheit bivåne vere til stades (ved) bjelle bjølle blikk(enslager) blekk(slagar) blikkstille blikstille blott berre bluferdig blyg bluferdighet blygsel, blygsle blussel blygsle, blygsel blyghet blygskap, blygsel blår, kaste b. i øynene på føre bak lyset, bløffe bo bu (konkurs-, arve-) bo bu (bu i byen, bu heime) -boer -buar (leige-) bohave innbu bokholderi bokføring bold djerv, tapper bolig bustad; hus bopel bustad borettslag burettslag, bustadlag bosatt busett bosetning busetjing, busetnad brekke bryte brekning bryting; oppkast, brekking brist brest; lyte, feil briste breste, rivne, sprekke brudd brot brudden (b. brøk) broten bruksanvisning bruksrettleiing bryderi bry brøde synd, (synde)skuld bud bod budbærer bodberar budskap bodskap budstikke bodstikke bue boge bugne bogne (av overflod) byfogd byfut byrdefull tung, vanskeleg bytte (v.) byte, skifte bære bere bærer berar bønnfalle trygle, be inntrengjande, naudbe el. bøn(n)falle bøyle bøyel bøyning bøying, bøygning deilig vedunderleg, herleg, fin deltakelse deltaking; medkjensle derpå deretter derved på den(ne) måten, med det, dermed desslike liknande desto di, dess ; ikke d. mindre trass i det, likevel die, gi el. få d. gi el. få bryst die suge, få el. gi bryst dikterisk diktarleg, diktar- (diktartalent) diktning dikting dog likevel drabelig veldig, svær, gasta dreining dreiing; sving, bøyg drøftelse drøfting drøy dryg drøye dryge dulme døyve, lindre dumhet toskeskap, dumskap, dumheit dvask dorsk, slapp dvele stanse (ved), stogge (ved) dybde dypt, djupn dyktighet dugleik el. dyktigheit dynn dy, gjørme, søle dyp (adj. og s.) djup dypfryse djupfryse dypsindig djuptenkt, djupsindig dyrebeskyttelse dyrevern dødelighet dødstal, døying el. dødelegheit dødelighetsprosent døyingsprosent, dødsprosent el. dødelegheitsprosent dødning dauding dølgsmål dulsmål døye tole, lide ebbe fjøre (s. og v.); e. ut bli borte, ta slutt edderkopp kongro, vevkjerring, kingel ederdun ærdun egen eigen; særskild egennavn særnamn egensindig einvis, strid, sjølvrådig egenvekt særvekt, tettleik egn strøk, bygd eiendel eignelut, eigedel eiendommelig særmerkt, rar, underleg elendighet elende ellevill styrlaus, vill elskov elskhug endelikt endelykt, død endelse ending endog til og med; jamvel, endå(til) enevoldshersker einvaldsherskar enfoldig einfaldig enfoldighet einfelde

6 engstelig 408 forhenværende engstelig ottefull, redd el. engsteleg engstelse otte, angst engstes ottast, vere redd enhet einskap; eining enhetlig einsarta; einskapa; einskapleg enhver kvar (og) ein; alle enighet semje, forlik el. einigheit; komme til e. bli samde (om) enkelhet einfelde; (einskild)del, detalj; el. enkelheit enskjønt endå om, jamvel om ensom einsam ensomhet einsemd ensteds el. etsteds ein (eller annan) stad enstemmig samrøystes erindre hugse, minnast erindring minne erkjennelse kunnskap, erkjenning, sannkjenning; vedgåing erverv leveveg, næring(sverksemd), yrke erverve skaffe seg, få ervervelse (ny)vinning, tileigning, noko ein har skaffa seg, nyskaffing ervervsdyktig arbeidsfør, yrkesfør ervervslån kjøpslån etsteds el. ensteds ein (eller annan) stad etterskudd etterskot evighet æve, ævelengd evinnelig evig, æveleg, ustanseleg el. evinneleg fagmessig fagleg, fagvoren falskhet falskleik, fals, svik falskneri forfalsking fasthet fastleik fastholde halde fast (på) fattet roleg, budd (på) el. fatta fedme feitleik, overvekt feighet feigskap, reddhug feilaktig rang, feil, ukorrekt feiltakelse mistak ferdighet dugleik, øving, tame, (oppøvd) evne el. ferdigheit festligheter fest(ar), festing finfølelse finkjensle finhet finleik fintfølende finkjensleg, fintfølande fjær fjør flintskallet fleinskalla fogderi futedømme fogd fut -foldig -faldig (ein-, tvi-) foran føre, framfor foranderlig skiftande, (om)skifteleg foranledige gi grunn til, gi støyten til, valde foranledning tilføre, opphav, grunn foranstalte stelle til, få i stand foranstaltning tiltak forargelse forarging forbannelse forbanning forbause (for)undre forbauselse (for)undring, forbausing forbehold atterhald forbeholden reservert, atterhaldsam forberede førebu forbilde førebilete forbindelse samanheng, samband; sambinding forbindtlig venleg, imøtekomande forbindtlighet, uten f. utan å binde el. forplikte seg forbitrelse forbitring, harme forbrytelse brotsverk, brot forbud forbod fordekt duld, løyndomsfull fordektig mistenkjeleg, skummel fordragelighet tolsemd el. fordragelegheit fordøyelse (mat)melting, fordøying ; dårlig f. dårleg mage fore- føre- (-gripe, -bels, -sett; sjå orda nedanfor) forebygge førebyggje, hindre, avverje foregripe føregripe (f. hendingsgangen) foregå gå føre (for) seg, hende, føregå; gå føre (med eit godt eksempel) foregående førre, tidlegare forehavende førehav(ande), tiltak forekomme hende, finnast el. førekom(m)e; synast, tykkjast, ta seg (slik) ut forekommende elskverdig, hjelpsam forekomst førekomst forelegg førelegg forelegge leggje fram for foreligge liggje føre foreløpig førebels; for det første, til så lenge forene sameine el. foreine forening foreining, lag foresatt føresett foreslå gjere framlegg (om), rå til, føreslå forespørre spørje forespørsel førespurnad, spørsmål forestille presentere; førestelle; syne, vise; f. seg tenkje seg forestilling framsyning (teater-); tanke, førestelling forestå stå føre, styre; vere i kjømda, i vente foresveve svive for (ein) foreta gjere, setje i verk el. føreta foretagende, foretak tiltak, føretak foreteelse ovring, fenomen, hending foretrede audiens, mottaking foretrekke like betre (enn), heller vilje, føretrekkje forevise vise fram, syne fram forfatning tilstand, riksskipnad, grunnlov forfeilet mislykka el. forfeila forfengelighet fåfengd el. forfengelegheit forferdelse redsle; samanbrot, undergang forføyning rådgjerd, tiltak, rådvelde forgjeldet gjeld- el. skuldbunden el. forgjelda forgjengelighet forgjengelegdom forgjeves fåfengt, nyttelaust forglemmegei forgløymmegei, minneblom forgodtbefinnende godtykke forgrunn framgrunn forhenværende (som) har vore (lektor h.v.), tidlegare

7 forherlige 409 forvandle forherlige herleggjere, lovprise, skryte opp i skyene forholde (seg) stelle (seg); høve; ha seg, henge saman forholdsmessig som svarar til, høveleg forholdsregel rådgjerd (ta r.), tiltak (gjere t.) forhøye høgje, auke, setje opp forhøyning høgd, haug, rygg, kul, plattform, pall el. forhøgning forhånd førehand forhåpentlig(vis) vonleg el. forhåpentleg(vis) forhåpning von, håp forjette love (Det lova landet) forjettende lovnadsrik forjettelse lovnad forkjølelse forkjøling, krimsykje forkullet forkola forkynnelse forkynning forlangende krav forlatelse forlating, tilgiving forlede lokke, narre (til) forleden, f. dag for nokre dagar sidan, nyleg, her om dagen forlegen opprådd, blyg, brydd forlegenhet knipe, vanske; blygskap el forlegenheit forlengelse (for)lenging forlengs framlengs forloren fortapt, forkom(m)en, uekte, falsk forlovelse forloving, truloving forlyde seiast, lydast, gå ord, rykte om forlydende rykte; etter sikkert f. det blir sagt for visst, ordet går for visst at forløp gang, tilgang; etter et års f. etter at eit år var gått forløpe gå; f. seg forrenne seg formentlig venteleg forminske minske, minke på formode tru, tenkje, vente formodentlig truleg, venteleg formodning tru, von; mot f. mot det ein skulle vente seg, uventa formuende velhalden, velståande fornemme oppfatte, merke; røyne fornemmelse kjensle, inntrykk fornøden naudsynt, nødvendig fornødenhet torv, tarvende, det ein treng fornøyd (for)nøgd, glad fornøye glede, moroe fornøyelse glede, moro ; god f. ha det morosamt!, ha det hyggeleg! forpleining pass, stell; kost, kosthald; el. forpleiing forpliktelse plikt, skyldnad el. forplikting forrest fremst, lengst framme forrige førre (f. veka) forsakelse forsaking forsamle (seg) samle (seg), kome saman forseelse misferd forsendelse sending forsete framsete forsikre seie for visst ; trygde (t. mot brann) forsikring lovnad ; trygding forsikringsselskap trygdelag forsiktighet varsemd el. forsiktigheit forsinkelse (for)seinking forskjell skilnad forskrekke skremme, støkkje forskrekkelig fæl, skremmeleg, forferdeleg el. forskrekkeleg forskrekkelse støkk, skrekk forslagen lur, ful forsluken grådig forsmedelig skammeleg (eit s. nederlag) el. forsmedeleg forsmekte vansmekte forsnakkelse forsnakking forsoffen fordrukken forsommer føresommar forspill forspel forstavelse forstaving, førestaving forstemthet misstemning forstille seg skape seg, hykle forstumme tagne, bli still forståelse forståing forståelsesfull skjønsam forsøke freiste, prøve el. forsøkje forsørgelse forsyting, forsørging fortapelse fortaping fortegnelse liste, register fortersket sliten, forgnåla fortgang, få f. i skunde på, setje fart i el. få f. i fortie teie med, dølje fortjenstfull rosverdig fortløpende andfares, samanhangande el. fortløpande fortredelig lei, ergerleg fortreffelig framifrå, svært god el. fortreffeleg fortrekke kome seg bort fortrinn føremon ; ha, gi fortrinnet gå, setje framom fortrinnlig framifrå, ypparleg fortrinnsrett førerett fortrinnsvis (i) særleg (grad), helst fortrolig fortruleg, tillitsfull; være f. med kjenne godt til, vere vel inne i fortrøste (seg) trøyste seg til, våge seg til fortsette halde fram, gå vidare el. fortsetje fortsettelse framhald el. fortsetjing fortsettelsesfortelling framhaldsforteljing fortvilelse fortviling forulempe plage, vere lei mot forulykke kome bort, omkome forunne unne forurense (for)ureine, sulke, søle til, forsøple forurensning (for)ureining, tilsøling, tilsulking, forsøpling forurette krenkje, gjere urett mot forurolige gjere uroleg, plage forut føre(åt); forut (mots. atterut), framme forutinntatt (mot, for) vere uvillig el. velvillig på førehand forutse vente, sjå i førevegen, føresjå forutseende framsynt, omtenksam forutsetning føresetnad, vilkår forutsette gå ut frå, ha til føresetnad, byggje på, føresetje forutsi spå, slutte el. rekne seg til på førehand, føreseie forutsigbar føreseieleg forvandle omlage, omskape

8 forvente 410 hendelse forvente vente forventning venting, spenning el. forvent(n)ing; over f. meir (betre) enn venta (enn vona) forvise vise bort, deportere forvisse (seg) gjere (seg) viss (om), overtyde seg (om) forvissning visse, forvissing forvorpen forderva, frekk forynge yngje opp att, foryngje foryngelse oppattynging, forynging forære gi (i gåve) ; få forærende få som gåve forøke auke forøkelse auke forøve gjere for øvrig elles forårsake valde, vere årsak til frabe (seg) be seg fri for fradragsberettiget (f. utgift) som kan dragast frå framføre føre fram, syne framgå gå fram fraråde rå ifrå frasagn fråsegn, gjetord fratre dra seg tilbake, slutte fredsommelig fredsam, godmodig fregne frekne fregnet freknete frekkhet skamløyse el. frekkheit frem- sjå òg under framfremdeles framleis, enno fremmed framand, fremmend fremragende framifrå fremskritt framsteg, framskritt fremstille framstille, føre fram, lage, produsere frihet fridom friste freiste, prøve fristelse freisting fritte (ut) frette, frege, spørje ut frokost frukost fruktbarhet frævleik, grøderikdom el. fruktbarheit fruktesløs nyttelaus fryktinngytende fælsleg frøsen frosen; redd, skjelven fråde frode fuktighet råme, fukt, væte fullbefaren fullfør, fullfaren (vere full kar) fullkommenhet fullkomenskap, fullnad fure (subst.) fòr (plog-) fure (v.) fòre føle kjenne; merke; ta på følelig kjenneleg, føleleg følelse kjensle (-laus, -sak), kjenning, føling føler følar (ha ein f. ute) føling kjenning (få k. av) el.~ følsom (kjensle)var; nepen, fin, følsam får sau fåret sauete, fjollete, tåpeleg gal galen; rang gange gonge, multiplisere gave gåve gavmild gjevmild, raust gavmildhet gjevmilde, raustleik geberde fakte gebet område gebrekkelig skrøpeleg, falleferdig el. gebrekkeleg geil brunstig geleide følgje, leie, føre gemen vanleg, simpel; tarveleg gespenst skrømt, spøkjelse gisp hikst gispe hikste, ta etter anden gjemme gøyme gjemsel gøymsle(spel), gøymeleik gjenfortelling attforteljing gjengi gi att gjengivelse attgiving gjengjeldelse straff, hemn gjenkalle kalle fram att (i minnet) gjenløse atterløyse gjenmæle motmæle (ta til m.) gjenskinn atterskin, gjenskin gjenspeile atterspegle gjentakelse oppatt-tak el. gjentak gjenvei beinveg, snarveg gjenvordighet vanske, trøbbel gjerrighet gjerrigskap gjestfrihet gjestmilde, gjestfridom, gjestevenskap gjetning gissing el. gjetting glipp glepp, mistak glippe gleppe gnist gneiste godhet godleik, godhug, hjartevarme el. godheit gold steril, skrinn, tørr gre (håret) greie, kjemme gresse beite gresselig fæl, forferdeleg grusom hjartelaus, fælsleg, rå, fæl grusomhet hardferd, fæl framferd; hjarteløyse grønn grøn grådighet hækne, grådigskap, grådigheit gråtkvalt gråtkjøvd gudfryktighet gudsfrykt gudsdyrkelse gudsdyrking gyldighet gildskap, gyldigheit; ha g. gjelde, vere gyldig halsstarrig stivnakka hartkorn, slå i h. setje likt med, ta under eitt, skjere over éin kam hastighet snøggleik, fart el. hastigheit havn hamn hedendom heidenskap hedensk heiden(sk) heder heider hedre heidre hederlig heiderleg hedning heidning heftelse hefte heftig hard, brå, hissig, bråsint heftighet ofse, bråsinne, brålynde el. heftigheit helbred helse helbrede lækje, gjere frisk helbredelse læking, lækjedom; (av) helbredshensyn (av) helseomsyn helhet heilskap helhetlig heilskapleg hellig heilag helligbrøde heilagbrot helligdom heilagdom helning hall(ing) hemmelighet løyndom el. hemmelegheit hemmeligholde løyne, dølje, halde løynt hemsko bremse hen bort, av (kvar skal du av) henblikk, med h. på med tanke på, ut frå hendelse hending

9 henhold 411 innvåner henhold, i h. til etter; i samhøve med henholde (seg til) halde seg til, stø seg til henholdsvis i same følgd, høvesvis, respektive henimot bortimot henlegge leggje bort henrette avrette henrettelse avretting henrykt storglad, oppglødd henseende, i så h. i så måte, på dette punkt; i alle h. på alle måtar, på alle vis hensikt føremål, tanke, meining ; ha til h. streve etter, arbeide for; med hensikt med vilje hensiktsmessig føremålstenleg, nyttig henstand utsetjing, frist; på h. på kreditt, på borg henstille (til) oppmode, be henstilling oppmoding, bøn hensyn omsyn hensynsfull omsynsfull, taktfull hensynsløs omsynslaus, hard, brutal hentyde (til) ymte om, sikte til hentydning ymt, hint henvende (seg) vende (seg) henvendelse (ofte) brev, skriv; telefonisk h. telefon- (oppringing); h. (skjer) til ein skal vende seg til el. vend Dykk til henvise (til) vise (til) herkomst ætt, opphav herlighet herlegdom herved med dette, hermed hes hås heseblesende andpusten, forkava el. heseblesande heshet hæse, håsleik hevelse tròte, kul; oppæsing, gang (i brødet), heving; hevngjerrig hemnhuga el. -lysten, hemngjerrig hevngjerrighet hemnhug higen lengt, trå hilse helse hilsen helsing hinsides, hinsidig i eit anna liv, på den andre sida av grava hinsides bortanom (all fornuft), bort i hør og heim hist, h. og her her og der hjem heim hjemmel heimel hjemmelsmann heimelsmann hjemstavnsrett heimstadrett hjernerystelse hjerneristing, heileskaking, hjerneskaking hjerteress hjarteress hjulpen hjelpt, hjelpen hode hovud hodekulls hovudstups hold (på alle h.) hald holdbar som held seg, står seg; varig el. haldbar holdbarhet, vare med lang h. som står seg, held seg lenge; el. haldbarheit holdbarhetsmerking datomerking, bruksfristmerking el. haldbarheitsmerking holde halde holden halden (vel-) holdent, helt og h. heilt og fullt, i eitt og alt hoved- hovud- (-sak, -stad) hukommelse minne, hugs hul hol hulke hikste(gråte) hurtig snar, snøgg hva kva; det (som) hvem kven hverandre kvarandre, einannan hvete(brød) kveite(brød) hvilken kva, kva for ei(n), kva for nokre hvitting kviting hvitveis kvitveis, (kvit)symre hvor kor (k. stor); kor el. kvar (om stad); der (huset der han bur) hvordan, hvorledes korleis hvorfor kvifor, korfor hybelleilighet hybelhusvære, hybelleilegheit hyklersk hyklande, tilgjord, påteken hyppighet frekvens el. hyppigheit hyrde hyrding, gjetar høflighet høvisk el. høfleg framferd, god folkeskikk, hjelpsemd el. høflegheit høyhet, Deres kongelige H. Herre konge, Høge el. Høgvørde kronprins(esse) høylig i høg grad, særs høyne lyfte, heve, høgje høyst svært, særs (s. rimeleg) høystbydende høgstbydande høyttravende høgfløygd, svulstig el. høgttravande høyvann(e) flod, høgvatn håpløshet vonløyse, håpløyse i aften i kveld iaktta leggje merke til, sjå på, passe på; følgje iakttakelse åtgåing ifølge etter, ifølgje i hvert fall i alle fall, i alle høve ikke desto mindre likevel, like fullt ild eld ildebrann brann, lauseld ile skunde seg ilegge påleggje, dømme til i like måte (takk i l. m.) takk (du) det same, takk like eins i løpet av under, i imidlertid likevel (ofte: men, han ble imidlertid syk men han vart sjuk) i morges i dag tidleg imøtegå leggje imot, seie imot innad innetter innberette rapportere, melde frå innby by el. be inn innbydelse innbyding, innbeding innestå (for) stå inne (for); garantere innflytelse makt, innverknad, noko å seie innledning innleiing innredning innreiing innrømmelse vedgåing, innrømming innsigelse protest, innvending, motsegn innskytelse hugskot innstilling tilråding inntreffe hende, kome (på) innvilge gå med på, samtykkje (i), godkjenne, løyve innvirkning innverknad innvåner ibuar, innbyggjar

10 innynde 412 meddelsom innynde (seg) gjere seg likt, kome seg inn (med) intet ingenting, ikkje noko, inkje intetsigende inkjeseiande irettesette snakke til, tale til rette, irettesetje irettesettelse irettesetjing, tilsnakk, refs(ing) isteden(for) i staden (for) i øvrig for resten, elles iøynefallende audsynt, berrsynt jevn jamn jevn- jam- (-føring, -sides) jo desto di di, dess dess jo jo di di, dess dess julegave julegåve jærtegn jartegn kaffe kaffi kallelse kall kilde kjelde (kjelde for opplysninga) kjede (seg) keie (seg); gjere (ein) lei (og kei) kjedelig keisam, lei el. kjedeleg kjedeligheter lei situasjon, leie hendingar kjedsommelig keisam kjedsom(melig)het keisemd kjempemessig kjempestor, ovstor kjennelse orskurd, (retts)avgjerd kjerne (smør) kinne (subst. og v.) kjærlighet kjærleik kjødelig lekamleg, kroppsleg kjølne kolne klarhet klarleik klebe klistre, kleime, lime klebrig kleimen, klistrete, seig klippe(-blokk) knaus, berg- (-stykke), fjell(-blokk) (-a) klær klede knapphet skort, mangel knepen knipen, snau knuge knue, klemme knytte (subst.) knyte knytte (v.) knyte kobbel koppel; flokk, gjeng koble kople kostbarhet dyr(verdig) ting el. kostbarheit kramme klemme, knue krets krins (val-, skule-) kretse krinse kretsløp krinsløp kreve krevje kristenhet kristenheim el. -verd, den kristne verda kuldskjær kuldskjerr, kulsen kull(gruve) kol(gruve) kullkaste kollkaste kun berre kunstnerisk kunstnarleg, kunstnarisk kveg (stor)fe, krøter kvelning kjøving, kveling kveste skade, såre kvestelse skade, sår kyndig kunnig kyndighet sakkunnskap; dugleik kåthet kjæte, kåtleik landflyktighet landsforvising; eksil el. landflyktigheit langtrukken langdregen el. -dryg lav låg (lågland, lågtrykk, låglønn) lede (subst.) uhug lede (v.) leie, føre, styre ledelse leiing, styring leder leiar ledighet (arbeids-) arbeidsløyse ledning leidning (vass-) ledsage følgje, gå el. vere (i lag) med ledtog, i l. med i samband el. samråd med legeme lekam, kropp leie(boer) leige(buar) leilending leiglending leilighet høve; husvære, hus (toroms husvære) el. leilegheit lekke leke lemleste skamfare lesbarhet lesevanskegrad el. lesbarheit lesning lesnad, lesing less, lest (som) låst (som) lettelse lette letthet, med l. lett, utan vanske lettsindighet lettlynde, lettsinn levnet(sløp) liv(sløp) levning leivning lidelse liding liflig ljuv(leg), herleg lignelse likning ligning likning likedan likeins, på same måte; lik likegyldighet likesæle el. likegyldigheit likeledes sameleis likelydende einslydande likesidet jamsida, likesida likhet likskap lille litle, vesle livredning livberging livsalig sæl, salig, herleg livsforsikring livstrygding livsforsikringsselskap livstrygdelag lodd lagnad, lut; det falt i min l. det fall på meg lodden loden lovkyndig lovkunnig lovkyndighet lovkunne lovmessig lovleg, regelbunden lue (flamme) loge luvart el. lovart lovart, vindside lydhør, være l. høyre på, vere interessert i, vere lydhøyr lydighet lydnad lykksalig sæl, lykkeleg, herleg, strålande lytter lydar, lyttar lyve lyge, ljuge løfte lovnad lønndom løyndom lønnkammer løynderom lønnlig løynleg løp laup, pipe (børse-), far (elve-) løpe springe løper laupar, løpar, rennar (ski-, skeise-) lørdag laurdag løslate sleppe laus el. fri løsøre lausøyre løyer moro, leven male (med farge) måle man (pron.) ein, dei, vi mangfoldig mangfaldig mangfoldiggjøre mangfalde mangfoldighet mangfelde marg merg (i bein) marked marknad medbestemmelsesrett medråderett meddele melde (frå), fortelje; gi meddelelse melding, fråsegn, kunngjering meddelsom open, pratsam

11 medfølelse 413 oppriktig medfølelse medkjensle medfølende medkjensleg, medfølande medføre føre med seg medlidende medynksam medlidenhet medynk, medkjensle medmenneskelighet samkjensle, nestekjærleik, sympati mellomværende vedskifte, hopehav, mellomvære menig meinig menighet kyrkjelyd, trussamfunn el. meinigheit menighetsråd sokneråd menigmann meinigmann; folk flest -messig sjå ordlista under -messig mester meister mestre meistre middelalderen mellomalderen middelmådig medels, middels, måteleg, middelmåtig midlertidig mellombels mildhet mildskap, milde minnelighet, i m. med godvilje, med det gode minnelse påminning misbillige mislike, kritisere misdeder ugjerningsmann, illgjerningsmann misfornøyd mis(for)nøgd misforståelse mistyding, misforståing mislighold(else) misleghald mistenksomhet mistru misunnelse misunning modenhet modnad, mognad mon tro skal tru morsom morosam morsomhet vittig replikk, spøk, vits motsette (seg) setje seg imot motsi seie imot motstrebende uvillig, traud, motstrevande motta ta (i)mot mottakelse mottaking, mottak muligens kanskje, kan hende mulm mørke ; i nattens m. og mørke i svarte natta munterhet moro, lystig stemning el. munterheit muntlig munnleg myndighet makt, mynde; styresmakt el. myndigheit; påtalemyndighet påtalemakt; nærmeste politimyndighet nærmaste politikammer; myndighetsalder myndigalder, råderettsalder møye(full) møde(full) møysommelig mødesam, slitsam måke (v.) mòke, skuffe narraktighet narreskap el. narraktigheit nederdrektig sjofel, skarveleg nederst nedst nedrig simpel, låk negl nagl nem næm; lett(vint) nennsom varsam, skånsam, nennsam nese nase, nòs nesebor nasebore neshorn nashorn nestekjærlighet nestekjærleik nevne nemne nidkjær streng, ihuga nidkjærhet ihuge, nidkjærheit norskhet norskdom nummen nomen nyfikenhet nyfikne, forvitenskap nysgjerrig nyfiken, forviten nysgjerrighet nyfikne, forvitenskap el. nysgjerrigheit nytelse nyting nærhet nærleik nødsaget nøydd nødt (til) nøydd (til) nødtørft naudturft nødtørftig bergeleg, knipen, sparsam, snau nødvendighet naudsyn, tvingande grunn el. nødvendigheit nødvendighetsartikkel daglegvare, nødvendig forbruksvare nøyaktighet grannsemd, nøyaktigheit nøysom nøysam, smånøgd, kravlaus, smålåten offentliggjøre kunngjere, lyse (ut), offentleggjere offentlighet allmente, ålmente el. offentlegheit offentlighetsloven offentleglova ombud(smann) ombod(smann) omegn omland omgivelser omgivnad omkostning kostnad omkrets omkrins om kull i koll omstendighet omstende, (til)høve, tilstand omtenksomhet omtanke omvendelse omvending ond vond ondartet vondkyndt, lei, farleg, vondarta onde vonde, plage ondsinnet vondkyndt, vondsinna ondskapsfull full av vondskap, vond(-kyndt, -sinna) oppbrakt oppøst, arg, sint oppbringe (et skip) (stanse og) halde tilbake oppbud oppbod (jf. med å bruke (el. setje inn) alle sine krefter) oppbyggelse oppbygging; samling oppdra oppsede, lære opp oppdragelse oppseding, oppdraging oppebære ta imot, få oppfinnsom oppfinnsam, påhittug, påhitten oppfinnsomhet oppfinnsemd oppgave oppgåve oppgi gi opp opphisselse oppøsing, opphissing oppholde halde oppe; hefte, seinke; o. seg halde til, vere el. opphalde seg opphør slutt, opphøyr opphøre slutte, ta slutt opphøye (opp)høgje oppløse løyse opp oppmerksomhet åtgaum, (opp)merksemd; hjelpsemd; vørdnad; takk for o-en takk for helsinga, gåva, blomane osv. oppofre ofre, ofre seg oppofrende oppofrande; sjølvgløymande opprettholde halde oppe, halde ved lag oppriktig ærleg, sannferdig; ekte ; o. talt sant å seie, ærleg talt

12 oppriktighet 414 råtten oppriktighet ærlegdom el. oppriktigheit opprinne renne opp; dagen opprant dagen rann, dagen kom opprinnelig opphavleg opprinnelse opphav opprømt kipen, i godlag, fjåg oppsetsig trassig oppsetsighet trass oppstandelse oppstode; forvirring, leven oppta ta opp opptre tre, stige fram, syne seg, fare åt, spele (på teater, i ei rolle) opptreden åtferd; framsyning, spel opptredende, de o. dei som er (var) med opptrinn hending, tilburd, scene opptuktelse opptukting oppvigle hisse, øse opp ordenstall rekkjetal ordspråk ordtak, ordtøke oven i kjøpet attpå(til) overanstrenge forrøyne el. overanstrengje overbevise overtyde overbevisning overtyding overbringe bere fram overbærenhet tol, tolsemd overenskomst avtale, semje el. overeinskomst overensstemmelse samsvar overensstemmende med i samsvar med overhode overhovud overhodet i det heile overhøyhet overhøgd overilet bråfus, forhasta overkomme kome over, greie overlegning drøfting, rådslåing, planlegging overmåte overlag, ovleg overordentlig uvanleg, omfram, overlag overrekke rette, gi, bere fram, overrekkje oversette omsetje oversettelse omsetjing oversetter omsetjar overskridelse overskriding overskudd overskot overskuelig oversynleg, overskodeleg oversvømmelse flaum, overfløyming overtalelse overtaling, overteljing overtre bryte, gjere mot overtredelse brot (b. på føresegnene) overveie tenkje etter el. over overveielse ettertanke, drøfting overveiende størst, mest; den o. del størsteparten, mesteparten overveldende overveldande, imponerande overvinne vinne over el. på, overvinnelse overvinning overvære vere til stades (ved, på o.l.) ovn omn personlighet personlegdom pike jente; taus, hushjelp pille (på) plukke, pirke (på) pinnsvin piggsvin pinsel pinsle pjalt fille platthet platt uttrykk el. plattheit pleie (ha for vane) pla, bruke plett flekk, lyte prale skryte, kyte pruste frøse prøvelse plage, påkjenning påberope seg vise til, stø seg til pågå gå for seg påpekende pronomen (på)peikande pronomen påta seg ta på seg påtalemyndighet påtalemakt påtaleunnlatelse påtaleavkall el. påtaleunnlating; få p. sleppe påtale radmager skinnmager rake, hva raker det deg kva skil det deg rastløshet rastløyse rave rage, svage, sjangle reddsom fæl, skremmeleg rede ferdig, budd, klar redegjøre (for) gjere greie (for), greie ut (om) redegjørelse utgreiing redelig reieleg, ærleg redelighet ærlegdom reder reiar rederi reiarlag redskap reiskap refselse refs(ing) regelmessig regelbunden, -fast, -rett regnskap rekneskap renhet reinleik rense reinse renseri reinseri renske reinske renslighet reinsemd el. reinslegheit rettelse retting rettferdighet rettferd rettighet rett (jf. fråsegna om menneskerettane) rettledning rettleiing rettmessig rettkomen rettsindig rettvis, rettenkt rettskaffen bra, heiderleg, rettenkjande ridning riding rikholdig rik(haldig) riktighet, medføre r. vere rett, el. riktigheit riktignok rett nok ringeakt vanvørdnad ringeakte vanvørde risengryn risgryn rokke (fisk) skate romslighet vidsyn el. romslegheit rosse (vind-) ròse runge ljome ryktes spørjast, frettast, kome ut ryste riste, skake rystelse risting, skaking (hjerneristing, heileskaking) rystende (opp)skakande rød raud (Raudekrossen) rødme (subst.) ròde, raude rødme (v.) rodne, raudne, bli raud rådighet råderett, rådvelde el. rådigheit rådløshet rådløyse rådslagning rådlegging, rådslåing rådvillhet rådville råke (toppmål) ròke råte ròte råtne rotne råtten ròten (-skap)

13 sagn 415 skyldbevisst sagn segn (folke-, frå-, til-) sakesløs saklaus, uskuldig sakkyndig sakkunnig sakkyndighet sakkunne, sakkunnskap saklighet sakleg framferd el. saklegheit saktmodighet spaklynde, saktmod salg sal salgslag salslag salighet sæle salvelse fynd, ettertrykk samfølelse samkjensle samhold samhald samhørighet samanhøyring, samhøyr samme same sammen saman sammensvergelse samansverjing sammesteds på same staden samt og dessutan samtlige alle (saman) samvittighet samvit samvittighetsfull samvitsfull sangstemme songrøyst el. -stemme sanndru sann, sannordig, sannferdig sannhet sanning sannsynlighet von, sannsyn (sannsynsrekning); etter all s. etter alt å dømme satt (s. alder) i mogen alder, ikkje heilt ung savn sakn, saknad savne sakne seddel setel sedelighet sedskap seer sjåar (fjern-) segne sige (saman), stupe, falle i hop segneferdig falleferdig ; s. av utmattelse stuptrøytt seier siger seiersgang sigersgang seighet seigleik seil segl (-duk) seilas segling, sigling el. seglas seire sigre selskapelighet selskapsliv, selskapeleg omgang selsom underleg selvangivelse sjølvmelding, skattemelding selvantennelse sjølvtenning selvbeherskelse sjølvtøyming, sjølvbehersking selvbestemmelsesrett sjølvråderett selvbetjening sjølvbetening selvbetjent sjølvbetent selvbevisst sjølvbyrg, sjølvmedviten el. sjølvbevisst selvbevissthet sjølvbyrgskap, sjølvmedvit selvfølge sjølvfølgje, sjølvsagd ting selvfølgelig sjølvsagt selvfølgelighet sjølvfølgje; noko sjølvsagt komme med s-er banale påstandar, seie sjølvsagde ting selvisk sjølvkjær, egoistisk selv om endå om, jamvel om, sjølv om selvoppholdelse sjølvopphald selvstendighet sjølvstende sendrektig sein(voren), seinfør sendrektighet sommel, somling severdig sjåverdig severdighet noko som er verdt å sjå; sjeldsynt ting; (turist)- attraksjon el. sjåverdigheit si seie siden sidan sidensvans silkestjert, silkesvans sigende, etter s. etter det dei seier, det høyrest ut for sikkerhet trygd, tryggleik, trygging, visse (seie med v.) el. sikkerheit sikkerhetsnål sikringsnål, sikkerheitsnål Sikkerhetsrådet Tryggingsrådet siktede (den) skuldgitte, sikta siktelse sikting, skuldgiving simpelthen beint fram, endefram, rett og slett sindighet ro, omtanke el. sindigheit sinke (v.) seinke sinnsbevegelse hugrørsle, affekt, sinnsrørsle sjelden sjeldsynt, sjeldan sjeldenhet sjeldsynt ting, sjeldsyn el. sjeldanheit sjenerthet blygskap skadefro skadeglad skadesløs skadelaus skapelse skaping skarlagensfeber skarlaksfeber skattefogd skattefut skikkelse skapnad, skap skill (hår-) skil skille (subst.) skil, skilje skille (v.) skilje skilpadde skjelpadde skinne (subst.) skjene (jernbane-) skinne (v.) skine (sola skin) skinnsyk svartsjuk skinnsyke svartsjuke skipbrudd skipbrot, forlis skipbrudden skipbroten skipsreder skipsreiar skjebne lagnad skjebnesvanger lagnadstung skjele skjegle skjell skil (rett og skil) skjellig (grunn) skilleg, rimeleg (grunn) skjelne skilje, skile skjels skils (år og alder) skjeløyd skjegløygd skjendighet skamløyse skjensel skam, vanære skjære (v.) skjere skjære (fugl) skjor skjærmyssel småstrid skjødehund fanghund skjødesløs skøytelaus, slurvete, likesæl skjødesløshet skøyteløyse skjønn vakker, ven, fin skjønnhet venleik el. skjønnheit skjønt endå (om), jamvel om, trass i, sjølv om skjøt skøyt; (frakke)flak, (segl)skaut skjøte skøyte skrall skrell, ljom skralle skrelle skrekkslagen (av)skremd, livredd skritte stege (s. i veg) skrøpelighet veikskap, vesaldom skudd skot skue (subst.) syn; sjå (fe-) skue (v.) skode, sjå skuespill(er) skodespel(ar) skuffelse vonbrot skussmål skotsmål skyldbevisst skuldmedviten

14 skyldes 416 sødme skyldes kome av; det s. ham det er han som er skuld i, det er han å takke skyldighet skyldnad, plikt skyll skòl (regn-) skynde skunde skyndsom skundsam, snøgg, hastig skytshelgen vernehelgen skånsomhet skånsemd skår hakk, skar skåte (subst.) skòte skåte (v.) skòte, hamle sladderaktig sladrevoren slapphet slappleik, slakkleik el. slappheit slepen slipt, glatt slibrig sleip, grisete, lummer slibrighet grisesnakk, lummer vits slokke sløkkje slukkøret slutøyra, slukøyra, skamfull slummer blund sløvhet sløvleik smakløshet smakløyse smededikt spottedikt smutte smette smutthull smotthol smøre smørje smøreri smørjing, smørje snegl (snile) snigel snegle (seg) snigle (seg) snekker snikkar snekre snikre snes sneis snesevis sneisevis sno (seg) snu (seg) (det er kar som veit å snu seg) sogn sokn (sokneprest, sokneråd) sogne (til) sokne (til) solverv solkverv, solsnu sorgløshet sorgløyse soveværelse soverom sparsom(melig) sparsam, nøysam sparsommelighet sparsemd speil spegel spenstighet spenst spill spel spille spele spillfekteri humbug spillopper skøyarstrek(ar), prette el. speloppar spilloppmaker skøyar(fant) el. speloppmakar spise (v.) ete, få (seg) mat spisebord matbord spisesal matsal spisekart matkart, meny spiseskje matskei, suppeskei spisestue matstove splittelse kløyving, (åt)skiljing sporenstreks beinast, beint spre spreie spredning spreiing sprekhet sprekleik spurv sporv spydighet spit, spitord el. spydigheit spørre spørje stabelavløpning sjøsetjing stadighet, til s. støtt og stadig, el. stadigheit stahet staskap el. staheit stakket stokkut (ei s. tid), stutt stakkåndet kortpusten, andpusten standhaftig stø, uthaldande standsmessig standshøveleg stang stong (stongfiske, slukstong) starr storr(gras) stavelse staving stavn stamn stavnsbånd stavnsband stavre stabbe, stauke sted stad; finne s. hende, gå føre seg, vere (opninga er kl. 12) stedegen stadeigen, stadbunden, på staden stedfortreder vikar, avløysar stedig sta, strid stedighet staskap, stridlynde stedlig stadleg, lokal (jf. politiet på staden) stedsnavn stadnamn stedt, ille stedt ille stadd, ille ute steil bratt; stiv, ubøyeleg steile reise seg på to, stegle; støkke, skvette stekke klippe (vengene) stenderforsamling standsting stenk skvett; snev, islett stenke skvette, dynke stevn stamn stevne (v.) stemne stevne (subst.) stemne stevnemøte stemnemøte stevning stemning stirre stire stivhet stivleik stjele stele stolthet byrgskap el. stoltheit storhet stordom strebe streve (etter), trå (etter) streber strevar strede strete, sund stridighet strid, stridlynde stritte strete (imot) stundesløs stundlaus, rastlaus stymper tufs, stakkar styrbar styrande styrelse lagnad stær stare stærblind starblind støpe støype støperi støyperi støpning støyping, støypnad størrelse storleik støt støyt støte støyte ståhei ståk, oppstyr sult svolt sulte svelte sulten svolten sultestreik sveltestreik sunnhet helse el. sunnheit svakelig veik(helsa) svakhet veikskap el. svakheit svekkelse veiking, svekking svennebrev sveinebrev svenneprøve sveineprøve sverge sverje svette (subst. og v.) sveitte svimmelhet svimring, ørske el. svimmelheit svulme svelle, bolne svøm, legge på s. på sum, på symjing svømme symje, svemje svømmedyktig symjefør; han er s. han kan symje svøp sveip, reiv svøpe (v.) sveipe svøpe (subst.) svepe syke sykje, sjuke sykne sjukne syndsforlatelse syndeforlating synke søkke, sige; gå ned særdeleshet, i s. særleg, først og fremst, spesielt; el. særdelesheit særegenhet eigenart, særpreg, særmerke el. særeigneheit sødme søte, søtleik

15 søm 417 ubarmhjertig søm saum; sauming sømmelighet sømd sønderknust hugbroten, nedfor, knust sønder og sammen i knas søndre, søre syndre, søre søvnløshet svevn- el. søvnløyse sådan slik, såvoren; såleis sågar endåtil, attpåtil såle (subst. og v.) sole sårbarhet utsett stilling el. sårbarheit sårhet sår kjensle el. sårheit takknemlig takksam el. takknemleg takknemlighet takksemd, el. takknemlegheit takksigelse takkseiing taktløshet taktløyse tang (knipe-) tong tankeløshet tankeløyse taus tagal taushet togn el. tausheit taushetsløfte teielovnad el. tausheitsløfte taushetsplikt teieplikt el. tausheitsplikt tegn teikn, merke tegne teikne tenksomhet tenksemd tetthet tettleik tideverv tidsskifte, epoke tidende tidend tidevann tidvatn tidsmessig tidhøveleg tie teie tiende tiend, avgift tilbakeholdenhet blygskap; vise t. halde seg tilbake, attende tilbehør tilhøyrsle, tilhøyr el. tilbehøyr; alt t. alt som høyrer til tilbøyelighet (til)hug, tendens el. tilbøyelegheit tildragelse hending, tilburd tilegne seg eigne til seg el. tileigne seg tilfeldighet slump, tilfelle tilfredshet velnøye el. tilfredsheit tilføye leggje til, føye til tilføyelse tillegg, tilskrift, tilføying tilgjengelighet lagleg tilkomst el. tilgjengelegheit tilgjorthet tilgjersle tilhold tilhald tilholdssted tilhaldsstad tilhørighet tilhøyring, tilhøyr til hånde til handa, til hande tilintetgjøre gjere til inkjes, tyne tilkjenne tildømme tillatelse lov, løyve, tillating tillikemed til liks med tilnærmelsesvis på det nærmaste, bort imot, tilnærmingsvis; ikke t. ikkje nåme nær, langt ifrå tilsagn lovnad, tilsegn tilsi tilseie; krevje, gjere nødvendig, tale for tilsidesette ikkje ta omsyn til, skuve til sides, oversjå tilsikte sikte til, ta sikte på tilskuer tilskodar tilskynde støre til, telje til, skunde til tilskyndelse tilstøring, tilskuv, tilskunding tilsnikelse tilsniking til stede til stades tilstedeværelse nærvær tilta auke, vekse tiltakende aukande, veksande tiltredelse tiltreding; tilslutning; ved hans t. då han tok over, byrja (i stillinga) tiltrekke dra, trekkje til seg til tross for trass i tiltykning tiltjukning til veie til vegar tilvirkning tilverking, tilverknad tilværelse tilvære tirsdag tysdag tjene tene toe vaske (v. sine hender) toneangivende tonegivande el. toneangivande torden tore (-brak, -smell, -vêr) tordne tor(n)e trakt trekt (sil-) trakte trekkje, trekte trang trong travelhet annsemd el. travelheit tre i kraft ta til å gjelde treenig treeinig treenighet treeining trefning samanstøyt, (små)strid trefoldighet treeining treghet tregleik trehodet trehovda trell træl trelle træle tretthet trøyttleik treven tverr, treg, uvillig, seig trine tre, trå, stige, gå trofasthet truskap troløshet truløyse trosartikkel tru(dom)sartikkel trosbekjennelse truvedkjenning troskyldighet truskyld, godtru tross trass i trossamfunn tru(dom)ssamfunn troverdighet truverde trygghet tryggleik tvare tvore tve- tvi- (-sprang, -tydig) tvekamp holmgang, tvikamp tverrhet tverrskap tydelighet klarleik el. tydelegheit tykkelse tjukkleik, tjukn tyngde tyngd tyv tjuv tyveri tjuving, tjuveri tørrhet tørrleik tøyle (v.) tøyme, tygle tøyle (subst.) taum, tygel tøylesløs agelaus, ustyrleg tålmodighet tolmod tålsomhet tolsemd tåpelighet toskeskap, dumskap el. tåpelegheit; si t-er seie dumme ting uaktet trass i, endå uaktsom aktlaus, gålaus uaktsomhet aktløyse, gåløyse uanfektet roleg, upåverkeleg el. uanfekta uanselig usjåleg uansett utan omsyn (til), same kva uanstendighet usømd el. uanstendigheit uantakelig som ikkje kan godtakast, som ein ikkje kan gå med på uatskillelig uskiljande uavbrutt ubroten, utan stans, stadig, ustanseleg uavhengighet sjølvstende, fridom ubarmhjertig hardhjarta, miskunnlaus

16 ubeboelig 418 uttvære ubeboelig som ein ikkje kan bu i, (huset er) ikkje til å bu i ubebygd ubygd ubefolket folketom ubegripelig uskjøneleg el. ubegripeleg ubehersket styrlaus, opphissa, hissig el. ubeherska ubekvem ulagleg, uhøveleg uberørt urørt; uskuldig ubesindig tankelaus ubeskrivelig useieleg, ubeskriveleg ubestridd uomstridd, uimotsagd ubestridelig umotseiande, uomtvisteleg ubetenksom tankelaus, framfus ubetinget absolutt, avgjort; vilkårslaus ubetydelig liten, ring, uviktig el. ubetydeleg ubevisst umedviten ubevæpnet uvæpna ublu ublyg ubluferdig ublyg, skamlaus uendelighet endeløyse uenighet usemje uforbederlig håplaus, umogleg uforberedt ubudd uforbindtlig ikkje bindande uforenlig usemjande uforholdsmessig etter måten for (stor, liten osv.), uhøveleg uforrettet ugjord, uforretta uforutsigelig uventa, uføreseieleg ugjenkallelig endeleg, ubrigdeleg, definitiv el. ugjenkalleleg uglese sjå skeivt til, mislike, uglesjå uholdbar som ikkje held seg el. står seg, uvarig el. uhaldbar uhumskhet uhumske uinnskrenket uavgrensa, ubunden, einveldig, uinnskrenka uke veke ukentlig for (i) veka (avisa kjem tre gonger i veka), kvar veke ulegelig ulækjande, ulækjeleg uleilige bry, umake uleilighet bry (vere til b.) ulikhet ulikskap ulydighet ulydnad ulykksalig usæl, elendig underbevisst undermedviten underbevissthet undermedvit el. underbevisstheit underdanighet undergivnad el. underdanigheit underholdningsbidrag underhaldstilskot el. -bidrag underhånden under hand, fortruleg, løynleg understøtte stø, hjelpe understøttelse stønad, hjelp undersøke røkje etter, granske, undersøkje; ransake undersøkelse etterrøking, gransking, undersøking; ransaking (hus-) undertegne skrive under, underteikne undertiden stundom, iblant, av og til undertrykkelse (under)kuing, trælking, tvang, undertrykking underveis på veg(en); i kjømda, undervegs unndra (seg) dra seg unna el. frå, fri seg frå unnfallen; unnfallende ettergivande, vikande, veik el. unnfallen, unnfallande unnfallenhet ettergiving; vise u. syne seg el. vere ettergivande unngjelde bøte, lide (for) unnlate la vere, forsømme unnseelse blygskap, blygsel unnsetning hjelp, berging unnsette hjelpe, berge unnta ta unna, sjå bort frå unnvike rømme, vike unna uoppdragen useda, uskikkeleg, uhøfleg, udanna, uoppdregen uoppfordret ubedd, uspurd, uoppfordra uopprettelig uboteleg, uoppretteleg uoverensstemmelse usemje; skort på samsvar uoverveid tankelaus, skøytelaus uredelig uærleg, uheiderleg, upåliteleg uredelighet uærlegdom uroligheter uro, oppstyr, samanstøytar usannhet usanning uselvstendighet usjølvstende usigelig useieleg, useiande usikkerhet uvisse, utryggleik el. usikkerheit ustadighet vingling, omskifting el. ustadigheit ustøhet ustøe, ustøleik utad ut, utetter, på utsida utakknemlig utakksam utakknemlighet utakksemd utbryte rope ut, setje i utbytte (subst.) vinning, vinst, fangst, gagn, utbyte utebli ikkje møte fram el. opp, ikkje bli av utelukke stengje ute frå, ekskludere; sjå bort frå, hindre utelukkende berre, eine og åleine el. utelukkande uteske by ut, utfordre utferdige ferde ut, skrive ut utførelse utføring, fullføring utgave utgåve utgi gi ut utgrunne grunde ut, finne ut utgyte la strøyme, gi avløp for; opne (sitt hjarte) utholde halde ut; greie, orke utholdenhet uthald, trott, seigleik utidighet utidigskap utilbøyelig uhuga, utilbøyeleg utilstedelig utillateleg utmerke (seg) merkje (seg) ut utmerket utmerkt, framifrå utrede greie ut (saka) utredning utgreiing utredsel utreisle, avgift utrygghet uvisse, utryggleik utsagn utsegn utsatt utsett; vêrhard (v-e stader) utseende utsjånad utsettelse utsetjing, utdryging utskeielse utskeiing utskipe skipe ut, føre ut utskudd utskot, skrap utstede ferde ut, sende ut utstrekning vidd, storleik ; i stor u. i stor mon; i den u. i den mon, i den grad utsvevelse rangel, turing, ulivnad utsvevende forrangla, sedlaus, som lever vilt el. utsvevande uttalelse utsegn, fråsegn, uttale uttvære tvære ut

17 utvanne 419 ytterlighet utvanne vatne ut utvelge velje ut utøvende iverksetjande, utøvande utånde ande ut, andast uunnværlig umissande, som ein ikkje kan vere forutan, uunnverleg uutholdelig utoleleg, utolande, ikkje til å halde ut uvegerlig uvilkårleg; heilt visst, nødvendigvis el. uvegerleg uvisshet uvisse uvitenhet fåkunne; sveve i u. vere heilt ukjend med uærlighet uærlegdom vaktsomhet vaktsemd valg val valgbar valfør, veljande el. valbar valgbarhet valførleik el. valbarheit vankelmodig vinglete, ustadig vannkopper vasskoppar vanskelighet vanske vanskjebne vanlagnad vanskjøtte vanstelle, forsømme el. ~ varetakelse varetaking, omsut varighet varigheit; av lang v. langvarig, langvarande varsomhet varsemd vedbli halde ved; halde fram vedblivende vedhaldande, stadig vederheftig solid, grundig; påliteleg; ekte, tilforlateleg vederkvege styrkje, glede, hugsvale vederstyggelig stygg, fæl, motbydeleg, vederstyggeleg vedholdende vedhaldande, vedvarande, stadig vedlegge leggje ved vedrøre kome ved, gjelde vedvare halde ved, vare ved veilede rettleie veiledning rettleiing vekkelse vekking (åndeleg v.) velbefinnende velvære velbehag hugnad velberådd, med v. hu med vitende og vilje; heilhuga veldedig godgjerande, velgjerande veldedighet velgjerd, godgjerd velge velje velgjørenhet velgjerd, godgjerd velhavende; velholden velhalden, velhavande veloppdragen velseda, høfleg, danna, veloppdregen velsignelse (vel)signing veltalenhet talegåver, ordhegd; talekunst velynder velunnar, (mektig) hjelpesmann vemmelse vemjing vennlighet vensemd, blidskap el. venlegheit; være av den v. vere så venleg vennskapelighet, i all v. i all venskap, på ein venskapeleg måte; el. venskapelegheit verdenshistorie verdshistorie verdensmester verdsmeister verdiforringelse verdimink verdige vørde verdighet vørdnad, verdigheit; stand og stilling verge verje vever kvikk, livleg viderverdighet leiskap, plage vielse vigsel, vigsle viktighet, være av v. av vekt, verdi, ha (mykje, lite) å seie; el. viktigheit vilkårlighet godtykke; vilkårleg handling el. framferd; el. vilkårlegheit villelse ville, ørske villen, vilden (i v. sky) villan (i villan sky) villfarelse villfaring villighet viljugskap, hjelpsemd el. villigheit villighetserklæring viljesutsegn vindu vindauge, glas vinge veng, vengje virke (v.) verke virkelighet røyndom, røynd (i røynda) el. verkelegheit virkelighetssans røyndomssans el. verkelegheitssans virkning verknad virksom verksam virksomhet verksemd; arbeid virvel(vind) kvervel(vind) virvle kvervle visshet visse (få v. for, i vissa om) vitebegjærlig vitehuga, forviten vitebegjærlighet vitehug, vitelyst, forvitenskap viten kunnskap vitenskap(elig) vitskap(leg) vittighet skjemt, vits el. vittigheit vokse vekse voksen vaksen vokte vakte, passe, akte voldgift skilsdom voldsdåd valdsferd voldsom hardhendt, ofsen, ofseleg, veldig voldsomhet ofse; v-er valdshandlingar, brutal framferd vorden, i sin v. i byrjinga, i kjømda, i kominga vordende, min v. hustru kona mi skal bli vranten sur, gretten vred vreid, sint vrede vreide, harme, sinne vrist rist (fot-), handled, uvled vær (saubukk) vêr vær(-melding) vêr(-melding, -varsel, -hard) være (v.) vere (er, var, vore) være (lukte) vêre værelse rom (sove-, barne-) vær så god ver så god våget våga (ein v. vits), dristig våke vake våken vaken våkne vakne vånde (seg) anke (seg), ynke (seg) ydmyk audmjuk ydmyke audmjuke ydmykelse audmjuking ydmykende audmjukande ydmykhet audmjukskap yndest ynde, godhug ypperlig ypparleg, framifrå, storveges ytelse yting, prestasjon ytterligere ytterlegare; vidare, i tillegg; endå meir ytterlighet ytste grense, toleransegrense el. ytterlegheit; gå fra den ene y. til den andre gå frå den eine ytterkanten til den andre; frå eitt standpunkt til det motsette

18 ærbødig 420 åstedsbefaring ærbødig vørdsam ærbødighet vørdnad, vørdsemd ærbødigst vørdsamt ærekrenkelse ærekrenking ærgjerrighet æresjuke, æregir, ærehug el. ærgjerrigheit ærlighet ærlegdom øde (adj.) aud, øyden øde (is-) øydemark, audn, øyde øde (v.) øyde ødeland (stor)øydar ødsel øyd(sle)sam, sløsen ødselhet øydsling, (penge)sløsing ødslig audsleg, trist ødt audt, øyde (audt og daudt) øk øyk, gamp øke auke økenavn utnamn, klengjenamn økning auke, auking ømfintlig ømtolig, følsam, hårsår, nærtakande el. ømfintleg ømfintlighet nærtaking, kjenslevarleik, følsemd el. ømfintlegheit ømhet godhug, ømheit; ø. i foten (vere) sår i foten; kjenne ø. for ha varme kjensler for ønskverdig ønskjeleg ørenslyd, ikke få ø. ikkje bli høyrd ørkesløs gjerandslaus, unyttig, yrkeslaus ørret aure øse (subst. og v.) ause Østen Austen, Austerlanda, Det nære austen, Det fjerne austen, Midtaustlanda, Midtausten Østerrike Austerrike Østersjøen Austersjøen Østlandet Austlandet østlending austlending øvelse øving øverst øvst øvrig, det, de ø-e det, dei andre, resten; for ø. for resten, elles øvrighet styringsverk, styresmakter el. øvrigheit -øyd (blå-) -øygd (blå-) øye auge øyeblikk augneblink; et øyeblikk! vil De (du) vente litt (el. vent litt!) øyeblikkelig straks; ø. hjelp snøgg hjelp; hjelp straks øyelege augelege øyensynlig tydeleg(vis) øyesyn augesyn (ta i augesyn) øyne øygne, få auge på ånde (subst.) ande, pust ånde (v.) ande, puste åndedrett andedrag, pust; åndedrettsbesvær pustevanskar åndelig åndeleg åndeløs andpusten, andsloppen; å. stillhet fullstendig ro, trykkjande stille åndsforlatt åndlaus; triviell, uinteressant åpen open; beintfram, ærleg åpne (v.) opne åpenbare openberre åpenbaring openberring åpenhet open framferd, ærlegdom el. openheit åpenhjertig framtalande, fritalande, open, ærleg el. openhjartig århundre hundreår årtier tiår (dei siste tiåra) årtusen tusenår årvåken årvak(en), vak(t)sam årvåkenhet vaktsemd, aktsemd åsgårdsrei oskorei åsted(sbefaring) åstad(gransking), synfaring på staden