Refleks 10 - Desember Internavis for Mesta as Totalleverandør av sikker vei. Kraftig skadereduksjon

Transkript

1 Refleks 10 - Desember Årets vinter overgikk alle våre verste antakelser, sier regiondirektør i Mesta, Kjell Inge Davik Elektrisk natt i Oslo s 8-9 NR Motorvei på leirgrunn s Miljøvennlige lastebiler s 18 Dyr vinter s 3 Refleks Internavis for Mesta as Totalleverandør av sikker vei 4. ÅRGANG Kraftig skadereduksjon Mesta har kraftig redusert antall skader som fører til fravær. H1-verdien har falt fra 9,9 i 2005 til 3,7 hittil i år. Nå skal den gode utviklingen brukes for alt den er verdt til å få skadetallene ytterligere ned i Dette er meget gledelige tall og viser at vi er på rett vei. Helt fornøyde er vi likevel ikke før fraværsskadene er borte, sier direktør for Asfalt- og materialproduksjon, Erik Storhaug. Side 4-5 Foto: Bo Mathisen RETURADRESSE: Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss SIDE sølvsertifiseringer i 2007

2 2 Refleks 10 - Desember 2006 LEDER Også i framtiden skal Mesta være en skikkelig, hederlig og helstøpt bedrift som setter ett behov foran alle andre: Kundenes. Et godt år. Et lærerikt år. Foto: Bo Mathisen 2006 ble det året hvor Mestas omdømme gikk til værs. Det er året hvor Mesta ble kåret til Norges 11.mest populære bedrift blant mer enn 3000 studenter over hele landet. Det er året da flere tusen mennesker søkte jobb i bedriften. Det er det året Mesta var den desidert mest medieomtalte entreprenørbedriften i Norge. Det er året da Mesta ble fremhevet som en bedrift til etterfølgelse hva angår rekruttering av kvinner til ledende stillinger på sentralt nivå. Men det er også året da overgangskontraktene forsvant, og vi fullt og helt ble underlagt konkurranse i alle deler av bedriften. Det er året hvor det ble foretatt betydelige investeringer i nye anleggsmidler, moderne styringssystemer og GPS-teknologi. Det er året da det ble besluttet å etablere elektro som eget virksomhetsområde. Og det er året da Mesta virkelig kom i gang med industrialiseringsprosessen g jennom en fantastisk innsats innen utvikling og implementering av Mesta produksjonssystem. Kort sagt et begivenhetsrikt år. Et bratt år. Men mest av alt et lærerikt år. Tiden vi har foran oss er vanskeligere og hardere enn den vi har bak oss. Ikke å forstå at det skal bli mer jobbing rent kvantitativt, men nye koder skal knekkes og nye oppgaver skal løses. Mange av våre utfordringer er åpenbare: Vi må utvikle enda høyere produktivitet g jennom bedre planlegging og g jennomføring i henhold til plan. Vi må forbedre lønnsomheten. Vi må lykkes med industrialiseringen. Selv om tiden foran oss på mange måter byr på andre og større utfordringer, er jeg stolt av å se tilbake på fire driftsår og hva vi har fått til: Der omverden trodde vi skulle gå, løp vi. Der omverdenen trodde vi skulle forspise oss, viste vi måtehold. Der omverdenen trodde vi skulle trå g jennom, gikk vi rundt. Der omverdenen hadde håpet på tilbakeholdenhet, ropte vi høyt. Vi har hatt stor vilje, og fått til enda mer. La oss holde på viljen til å lykkes. La oss være stolte over at vi stiller store krav til hverandre. Det gir oss framgang, hastighet og moment. I tiden som kommer skal vi bygge Mesta på de samme prinsippene som vi hele tiden har holdt fram; den samme strategien, de samme verdiene og vår etiske plattform. Vi skal holde det vil lover, og g jøre det vi sier. Også i framtiden skal Mesta være en skikkelig, hederlig og helstøpt bedrift som setter ett behov foran alle andre: Kundenes. Alle i Mesta har dokumentert gode ferdigheter hva angår å holde fokus, være endringsvillige og ærlige. Vi har imidlertid flere ting å arbeide med når det g jelder helhetlig utvikling av selskapet. Derfor blir dette satt enda sterkere på dagsorden i Kravene kommer til å oppleves som gradvis tøffere, både eksternt og internt. Da er det grunn til å minne om at vi aldri må tvile på hva vi er, hva vi står for og den retningen vi har valgt å gå. Jeg vil g jerne takke alle ansatte for en fantastisk innsats i Med ønske om en fredelig jul og et riktig godt nyttår Kyrre Olaf Johansen Adm. direktør MESTA akkurat nå: Prisdifferanser til konkurrenter Hittil i 2006 har Mesta levert inn anbud. Mesta har vunnet 508 av disse. Så langt har Mesta ved seier ligget g jennomsnittlig 9, 1 prosent under konkurrentene i anbudspris. Hittil i år har Mesta ved tap ligget g jennomsnittlig 19, 1 prosent over sine konkurrenter i anbudspris. Siden etableringen har Mesta levert inn anbud. Av disse har selskapet vunnet anbud. 25% 20% 15% 10% 5% Prisdifferanse 0% Prisdifferanse til nr to når vunnet Prisdifferanse til nr én når tapt REDAKSJON: Ansv. redaktør Grunde Fredriksen, Redaktør Mikkel Friis, Tor Heimdahl, Erik Riste, Kjetil Ekkeren Redaksjonen ble avsluttet torsdag 14. desember ADRESSE: Refleks, Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss Telefon: , E-post: refleks@mesta.no Layout: TRIKdesign, Trykk: Merkur Trykk, Opplag: 7 150

3 Refleks 10 - Desember 2006 DRIFT/ANLEGG 3 Høy prislapp på vinteren Foto: Mesta Foto: Bo Mathisen Driftsdirektør Kjell Inge Davik (t.v.) og anleggsdirektør Stein Iversen er samstemte i oppsummeringen av vinteren 2006: Den overgikk de verste antakelser, og den kostet flesk. Den ekstremt snørike vinteren 2006 kostet Mesta millioner kroner. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Mens klimaforskere verden over klør seg i hodet etter forklaringen på det dramatiske fraværet av snø og kulde i førjulsperioden 2006, husker de færreste at vinteren 2006 tilhører noen av de mest strenge på mange år. Sør- og østlandet hadde ekstreme nedbørsmengder og en uvanlig lang vinterperiode. Prislappen på værgudenes vrede beløper seg til et sted mellom 70 og 80 millioner kroner for Mestas del. Bare i Drift sørøst ble det brøytet tilsvarende jorden rundt 25 ganger mer enn hva en normalvinter ville ha bydd på. Også anleggsvirksomheten på sør- og østlandet ble periodevis lammet av store snømengder. Anleggsarbeiderne på Tønsberg-pakken skuffet snø da de skulle ha drevet tunnel og bygget vei. - Dette er forsmedelig. De foregående vintrene har vært mer av det normale slaget, men årets vinter overgikk alle våre verste antakelser. Slik er det i denne bransjen. Få kontrakter har vel flere variabler enn funksjonskontraktene, med tanke på at vi inngår fire- til seksårige kontrakter og i tillegg er prisgitt værgudene, sier regiondirektør Kjell Inge Davik i Drift Sørøst. Heller ikke anleggsdirektør Stein Iversen er spesielt begeistret for komplikasjonene vinteren etterlot. - I lengre perioder hadde vi full stans på flere anlegg. Enkelte steder kom vi ikke skikkelig i gang med arbeidet før langt utpå vårparten. Den eneste trøsten er at vi ikke har vært i nærheten av å ha de samme problemene med snø de tre foregående vintrene, sier Iversen. Får mindre til restrukturering Årets vinter ble ikke den eneste økonomiske overraskelsen Mesta ble til del. Da statsbudsjettet ble lagt fram, ble det også klart at Mesta ikke ville få dekket kostnader til restrukturering i størrelsesorden 200 millioner kroner. Til sammen har selskapet fått nærmere en halv milliard kroner mindre til restrukturering enn hva som lå til grunn for etableringen av selskapet. Foto: Bo Mathisen Foto: Mesta

4 4 Refleks 10 - Desember 2006 HMS Fraværsskader ne prosent på ett år Foto: Bo Mathisen Ingen fravær På ett år er antall skader med fravær i Mesta redusert med over 60 prosent. - Dette er en fantastisk utvikling. Få, om noen andre i bransjen, kan vise til lignende resultater. For neste år la Mesta først opp til en H1-verdi på 5. Nå heves ambisjonen for H1-verdien til 3 i 2007, sier Mestas direktør i Asfalt- og materialproduksjon, Erik Storhaug. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Etter mange år med alt for mange skader, har Mesta i løpet av det siste året hatt en kraftig forbedring hva g jelder fraværsskader. - Helt konkret betyr dette at stadig flere kommer like hele hjem som da de kom på jobb om morgenen. Dette er vi både stolte av og glade for. At vi nå ser en så god utvikling skyldes at vi jobber aktivt med å planlegge skadene vekk. Det skal og må være en del av all planlegging knyttet til oppdrag og prosjekter, sier Storhaug. Klart mål ingen skader Han forteller at selskapets resultater i øyeblikket er bedre enn selskapets første målsetting med hensyn til antall fraværsskader og det til tross for forskjeller mellom virksomhetsområdene. - Likevel kan vi ikke være helt fornøyd før ingen utsettes for skader. Selvfølgelig skal det være mulig å bygge og vedlikeholde veier uten at noen skader seg. Derfor skjerper vi resultatkravet med hensyn til skader. Foto: Bo Mathisen Kun et vedvarende fokus på våre medarbeideres sikkerhet og helse kan gi oss de ønskede resultater, sier Storhaug. Kravene trer i kraft 1. januar 2007, og virksomhetsområdene skal oppnå H1 lik 3 eller bedre. I dag er kravet 5 (H1 = antall skader per million timer utført arbeid. Se figur for forklaring). Egne tilsyn en suksess Et annet grep som er blitt g jort i 2006 for å styrke sikkerhetsarbeidet i Mesta, har vært organiseringen av egne Erik Storhaug, direktør i Asfalt- og materialproduksjon. uanmeldte tilsyn. Ordningen har vært en suksess, og mer enn 80 uanmeldte tilsyn i alle virksomhetsområder er utført. - Spesialrådgiver Bjørn Bakke har utført tilsynene, og de har gitt gode pulsmålinger, bidratt til erfaringsoverføring og avdekket mange gode og mindre gode forhold. Alle rapportene er tilg jengelige og gir viktig dokumentasjon på tvers av regioner og virksomhetsområder, sier KHMS-sjef Jørn Tøien. Enkelte av tilsynene vil bli fulgt opp for å se hvilke forbedringer som er g jort siden tilsynet ble foretatt. Sikkerhet gir lønnsomhet - Vårt fokus i 2007 er fortsatt virksomhetsområdenes behov. Det trengs støtte knyttet til arbeidsoppgavene som skal utføres ute på prosjekter og i kontrakter, avvik som blir funnet i granskninger, revisjoner og ved vernerunder, sier Tøien. - Derfor må vi spisse vår rådgiving og utfylle de som jobber med Mesta produksjonssystem slik at vi blir etterspurt og leverer gode tjenester, sier han. Året 2007 vil preges av sterk konkurranse og fokus på lønnsomhet. Et fortsatt systematisk arbeid for å unngå skader bidrar til en trygg og lønnsom g jennomføring av Mestas oppdrag. - Dermed ser vi at sikkerhetsarbeidet ikke bare går hånd i hånd med en lønnsom g jennomføring av oppdrag, men faktisk er en viktig forutsetning for det, sier Jørn Tøien. Asfalt- og materialproduksjon har som eneste virksomhetsområde ikke hatt en eneste fraværsskade det siste året. Nøkkelen til det gode resultatet er å planlegge skadene vekk. - Imponerende av Mesta - Mestas reduksjon av fraværsskader er imponerende. En reduksjon av H1- verdien fra 9,9 i 2005 til 3,7 hittil i år kan ikke karakteriseres som annet enn svært bra, sier HMS-rådgiver i Byggenæringens Landsforening (BNL) Roar Skjetne.BNLs statistikk for 2005 viser at bransjens g jennomsnittlige H1-verdi for 2005 var 11,4. I sitt arbeid med å redusere skadene har BNL særlig fokusert på å få medlemsbedriftene til å g jennomføre risikovurderinger i forkant av oppdragene. - Når 2006-tallene for bransjen er klare, forventer jeg en nedgang i antallet fraværsskader. Det har vært en fallende og gledelig tendens de siste årene, og vi håper denne trenden fortsetter i 2006, framholder Roar Skjetne. - Vi registrerer at de bedriftene som lykkes best i sin kamp mot skadene er de som er tydelige på ledernes ansvar, roller og oppgaver i HMS-arbeidet, sier Skjetne. SERTIFISERTE ENHETER I 2006: Distriktskontoret i Mosjøen Veset knuse

5 d 60 Figuren viser hvor mange skader det er for hver million timer som jobbes. I Mesta jobbes det ca. 5 millioner timer i et år. Vi har hatt 19 skader som har ført til fravær. Refleks 10 - Desember 2006 HMS Skader november ,0 H1 14,7 11,5 9,9 Mål H , ,1 3,7 Ingen skade mnd nov. Hittil i 2006 Skade uten fravær Skade med fravær sskader i Asfalt Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no - Den kraftige resultatforbedringen av fraværsskader i Mesta kommer som et resultat av langvarig og omfattende satsing og fokusering på sikkerhet. Det mener direktør Erik Storhaug i Asfalt- og materialproduksjon, som er glad og stolt over at hans virksomhetsområde ikke har hatt en eneste fraværsskade det siste året. - Vi ser resultatene av hardt arbeid i hele organisasjonen, og de gode resultatene i Mesta totalt sett har mange årsaker, sier han. Storhaug understreker blant annet den sterke satsingen på lederopplæring, holdningsarbeid og økende og systematisk bruk av risikovurderinger. Implementering av Mestas verdier, Mesta produksjonssystem, egne uanmeldte tilsyn og offentlige tilsyn har sammen bidratt til en endret kultur. - Her ser vi resultater av bedre arbeidsrutiner og systematikk. Kort sagt så planlegger vi skadene vekk, sier han. Sikkerhet foran alt De 19 registrerte skadene fordeler seg ujevnt på virksomhetsområdene. Mens Asfalt- og material-produksjon har satt standarden, har Anlegg kun én fraværsskade selv om det der jobbes tre ganger så mange timer i løpet av et år som i Asfalt- og materialproduksjon. - Vi har all grunn til å være stolte over utviklingen når det g jelder tallet på fraværsskader, og gleder oss over det. Samtidig er én skade én for mye. Nå er det viktig at vi holder fokus på sikkerhet like høyt framover. Sikkerhet går foran alt annet, og alle må g jøre sitt for å bidra, sier anleggsdirektør Stein Iversen. Også i de andre virksomhetsområdene jobbes det svært hardt for å nå målene, og Drift sørøst har nå hatt et halvt år uten skader. Drift vest har hatt tre måneder uten skade med fravær, mens tallene for Drift nord og Maskin er henholdsvis fire og seks måneder SKADE HOS UNDERENTREPRENØR BRUDD I HÅND Anlegg nord Rv 808 Finneidfjord Skade: En innleid lastebilsjåfør pådro seg et brudd i høyre hånd da lastebilen han kjørte veltet sideveis under tipping av lass på jordtipp. I tillegg til bruddet fikk vedkommende et kutt i hodet som måtte sys med 3-4 sting SKADE UTEN FRAVÆR SLÅTT HÅND Anlegg nord Nordkynanlegget Bekkarfjord Skade: En arbeider gled på stillaset og ramlet mot fagverket der han slo albuen, tommel og en pekefinger. Alternativt arbeid er ordnet SKADE UTEN FRAVÆR FORSLÅTT ARM Drift nord distrikt Trondheim Skade: En ansatt skulle gå til strømaskinen. På vei dit skled han på isen og ramlet og slo armen sin. Det ble omgående foretatt strøing på det aktuelle stedet SKADE UTEN FRAVÆR FORSTUET ANKEL Anlegg nord Bekkarfjord Hopseide Skade: Under jobb med boring hoppet en arbeider ned fra borrigg og forstuet ankelen. Forholdet er tatt opp på lagsmøte, og det er understreket at leideren skal benyttes ALVORLIG TILLØP TRAVERS PÅ HØYSPENT SKADET Anlegg nord Bekkarfjord Hopseide Skade: Under sprengning ble det sprut som skadet travers på høyspent. Det er ikke personskader knyttet til hendelsen, men den er rutinemessig varslet til rette myndigheter. Skademeldingene er hentet fra Synergi, Mestas skaderegistreringssystem SKADE UTEN FRAVÆR KLEMT FINGER Drift sørøst distrikt Hamar Skade: Skaden oppstod på grunnborrerigg da stangchucken løste ut ved løfting av borrstang. Dette førte til klemskade med sår på høyre pekefinger hos en ansatt. Legevakt ble oppsøkt og finger bandasjert. Alternativt arbeid er ordnet ALVORLIG TILLØP ANSATT TATT AV JORDRAS Drift sørøst distrikt Kristiansand Skade: Tre ansatte ved Mesta i Setesdal ble tatt av ett mindre stein- og jordskred da de skulle rense en stikkrenne. For å få et overblikk over arbeidet gikk de ansatte over autovernet til en slak skråning. Mens de står der raser grunnen ut i ett område på 3 x 7 meter og ca 1 meter dypt. En av de ansatte fikk en skramme, enten av fallet eller av en sten han ble truffet av. Ellers er det ingen skade på person SKADE UTEN FRAVÆR ANSATT KOM I KLEM Drift sørøst distrikt Oslo Skade: En ansatt kom i klem mellom en stubbe og plattformen bak på bilen under arbeid med å sette stolper. Vedkommende har vært på legevakten. Det er ikke konstatert noen brudd og han er tilbake i arbeid SKADE UTEN FRAVÆR SLÅTT HOFTE Anlegg sør Arendal Skade: En lærling som jobber for Anlegg slo hoften sin på grøftepukken etter et hopp ned i en grunn grøft på ca en meter. Skaden oppstod i forbindelse med grøftearbeider i Vestregate i Arendal. verk Fosen kundesenter

6 6 Refleks 10 - Desember 2006 DRIFT I gang med verks på hjul Alle foto: Tor Heimdahl TRONDHEIM: I slutten av november fikk Mesta overlevert de første sju av 22 mobile verksteder. Det skal bidra til bedre servicegrad for brukerne av verkstedstjenester. Nå kommer verkstedpersonell ut på veien. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Nå er det ikke noe nytt at Mestas verkstedpersonell rykker ut for å utføre reparasjoner på veien, men de nye mobile verkstedene er bedre utrustet og dermed bedre i stand til å utføre oppgavene ute på veien. Det legges også opp til at de skal utføre mer planlagt service enn tidligere. - Ut til kundene Innføringen av mobile verksteder er et ledd i Mestas omstrukturering av verkstedenheten i selskapet. Med en blanding av faste og mobile verksteder har Mesta nå et fleksibelt og effektivt verkstedapparat tilpasset selskapets behov. - Med de mobile verkstedene kan vi komme ut til kundene i stedet for at kundene må komme inn til våre verksteder for å få utbedret feil eller g jennomført service på maskiner og utstyr, sier Svein Huse, leder av maskinsenteret i Trondheim. De nye bilene har topp moderne utstyr og blir en flott arbeidsplass for operatørene. Huse er også sikker på at vognene vil bli etterspurt ute i organisasjonen. Samtidig understreker han at de nye mobile verkstedene ikke kan brukes til alle operasjoner, men rykke ut ved blant annet kontroller, serviceoppgaver og havari. De skal for eksempel ikke utføre arbeid som krever løfteutstyr. Hvis operatørene er usikre på om de kan utføre oppdraget, skal de heller ikke g jøre det, for operatørene vil i stor grad jobbe alene og det stiller krav til sikkerheten. Konkurransefortrinn Der Mesta har egne lokaler vil de bli brukt. Hvis ikke vil Mesta leie nødvendige lokaler på bensinstasjoner, verksteder eller andre egnede lokaler. - De mobile verkstedene skal rykke ut og bidra til å holde hjulene i gang ute i driften. Dette kan bli et viktig konkurransefortrinn for Mesta. Selskapets verkstedenhet kan nå følge etter der Mesta får oppdrag, sier Huse. - Super arbeid Vidar Kjelsberg har jobbet som anleggsmaskinreparatør siden 1981 og skal nå betjene et av de nye mobile verkstedene med ansvar for Nordøsterdalen. Han er strålende fornøyd med den nye bilen han fikk overlevert i Trondheim. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Det bør han vel også være, siden han har deltatt i den gruppen som har jobbet frem innredningen av de mobile verkstedene. Alle operatørene av de 22 nye mobile verkstedene har bidratt med å finne frem til den beste løsningen. En gruppe på fire, hvor Kjelsberg var en av deltakerne, har på bakgrunn av alle innspillene jobbet frem løsningen som nå rulles ut rundt om i landet. - Jeg mener sluttproduktet har blitt veldig bra. Vi har fått topp utstyr, sier Kjelsberg. Godt utstyrt Med erfaring som anleggsmaskinreperatør siden 1981 ser han frem til å ta i bruk den nye verkstedvognen. Hans ansvarsområde blir fra Koppang i sør til Røros i nord. Han utvider g jerne ansvarsområdet og håper Mesta vinner funksjonskontrakten Røros. - Jeg har fått drømmejobben, og stortrives med oppgavene, sier han. Nå ber han ledere påse at de mobile verkstedene blir brukt ute i organisasjonen og at de blir førstevalget ved behov for verkstedstjenester på veien. - Vi kan utføre mye forskjellig arbeid og har blant annet sveiseog skjæreutstyr, luftkompressor, aggregat og varslingsutstyr. Alle har kurs i arbeidsvarsling, sier Vidar Kjelsberg. SERTIFISERTE ENHETER I 2006: Sunnmøre kundesenter Ørsta Kundes

7 Refleks 10 - Desember 2006 DRIFT 7 ted Overleveringen av mobile verksteder til de andre maskinsentrene: Nordkjosbotn 4 stk. 14. desember Skien 6 stk. 20. desember Rådal 4 stk. 21. desember Berger 1 stk. 22. desember Høvler over grenser TØNSBERG: Hva skjer når høvelkjørere fra fire distrikter i Drift sørøst stikker hodene sammen? Jo, man blir enige om å høvle over gamle grenser. Slikt blir det resultater av og dermed økt lønnsomhet for Mesta. Mesta har anskaffet 22 mobile verksteder. Det g jør at hjelpen i større grad en tidligere skal komme ut til kundene for å utbedre feil og g jennomføre service på maskiner og utstyr. splass Fra venstre: Stein Egil Ødegård driftsansvarlig i Tønsberg, adm. direktør Kyrre Olaf Johansen og høvelfører i Sarpsborg, Tom Lilleborgen, diskuterer flytting av maskiner dit de trengs uavhengig av grenser. Foto: Mikkel Friis Jeg har fått drømmejobben og stortrives med oppgavene, sier Vidar Kjelsberg. I slutten av november tok han i bruk et av Mestas 22 mobile verksteder. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Distriktssjef i Tønsberg, Tore Jan Hansen hadde i lang tid ment at man kunne få mer ut av maskinparken Drift disponerer, blant annet de store og kostbare veihøvlene. For bedre ressursutnyttelse betyr økt lønnsomhet. Som tenkt så g jort: Etter noen samtaler mellom Hansen og distriktssjefene i Hamar, Sarpsborg og Kongsberg ble det enighet om hvordan veihøvlene som er svært effektive arbeidsverktøy kan krysse grenser for å operere der behovet er størst. Dermed var samarbeidet et faktum. - Vi mener at vi kunne håndtere en større markedsandel ved å opptre samlet, sier Hansen, som ønsker at Mesta skal være Norges største og beste faglige aktør innen oppretting med veihøvel. Erfarne sjåfører er nå i full gang med ulike oppgaver der det er behov for dem, og uavhengig av hvilket distrikt veihøvelen egentlig hører hjemme Tenke helhet - Maskinene hører hjemme i Mesta, ikke nødvendigvis her eller der. Bare ved å tenke på den måten kan vi utnytte vår kapasitet best mulig. Karene og maskinene flyttes etter behov, sier Hansen. - Vi begynte å tenke region sørøst som helhet og så på hvordan vi kan samarbeide på tvers av distriktsgrensene og på tvers av lag. Nå er vi i gang og ser at utnyttelsen av veihøvlene er langt bedre, sier Hansen, og anslår en økning i utnyttelsesgraden på minst 30 prosent kanskje mer. Til sammen er det fem veihøvler i de fire distriktene som nå samarbeider. Tanken er at høvlene skal kunne flyttes enten det er snakk om vinteroppdrag eller sommeroppdrag enten det handler om oppdrag for Drift eller Anlegg. Behovet og nytten skal avg jøre. - Det handler om Mesta som helhet, mener Hansen kollegene i de andre distriktene. Høvelsjåførene kvitterer og gleder seg over nytenkningen. - Sjåførene er meget dyktige og erfarne. De g jør en fantastisk jobb uansett hvor de er, og vi er stolte av dem, sier Tore Jan Hansen. - Viser vei Administrerende direktør i Mesta, Kyrre Olaf Johansen, besøkte nylig høvelkjørerne fra de fire distriktene på en samling i Tønsberg. Han er svært fornøyd med det han fikk se og høre. - Dette er veldig positivt, og slik tankegang trenger vi mer av i Mesta. Vi er flinke til å holde fokus, men ikke flinke nok til å tenke helhet. Både folk og maskiner kan og bør flyttes over grenser etter behov, og det dere har g jort her er et eksempel til etterfølgelse, sier Johansen. Han mener at andre nå bør spørre seg hva de kan lære av det distriktene Tønsberg, Kongsberg, Hamar og Sarpsborg har g jort. enter Sandnessjøen

8 8 Refleks 10 - Desember 2006 ELEKTRO Hektisk nat i Oslo Kjetil Aardalen og Arne Bahus har en hektisk natt. Frosne fingre og små ledninger krever konsentrasjon. Her kobler de overvåkningskameraet til Vegtrafikksentralen. OSLO: Montering av et kamera, kobling av fiberoptikk, reparering av et kjørefeltsignal. Oppretting av et skilt som er nedkjørt og sjekk av et styreskap i Festningstunnelen. Slik er en helt vanlig natt for elektrokarene i Oslo. Alle foto: Bo Mathisen Gaute B. Iversen refleks@mesta.no Selv om klokken er halv tolv om kvelden, er det ikke bare bare å stenge E18 på Mosseveien inn til Oslo. På grunn av veiarbeider er det bare ett felt inn til byen, og selv sent på kvelden går det ikke mange minuttene før køen er lang. - Jeg er spent på om dette går, vi har veldig liten tid på oss. Noe sånt har vi aldri g jort før, sier Kjetil Aardalen. Elektro Eget virksomhetsområde fra ansatte 160 millioner kroner i omsetning Har drift- og vedlikeholdskontraktene i Oslo, Romerike, Sogn, Bergen og Fjordande. Disse utg jør til sammen 64 millioner kroner i året. Sammen med Arne Bahus jobber han for det som fra nyttår blir Mestas nye virksomhetsområde Elektro. I Oslo har de den såkalte kurvbilkontrakten og jobber hver natt med vedlikehold og nye installasjoner langs veiene. I natt skal de sette opp ett svingbart overvåkningskamera ved de midlertidige broene på E18. Kameraet skal gi Vegtrafikksentralen oversikt over hva som skjer på brua. - Vi har ti minutter på oss til å få satt opp kameraet på stolpen. Problemet er at det eneste stedet vi kan sette bilen er midt i veien og da stenger vi alt, sier han. Må ha blålys På Vegtrafikksentralen ligger kameraet klart, men Aardalen og Bahus må vente på at politiet kan hjelpe dem med å stenge av veien før de kan sette i gang. - Blålys er det eneste folk respekterer. Gulblink får ikke folk til å stoppe opp, så vi må vente til politiet har tid til å hjelpe oss med å stenge veien, sier Arne Bahus. Halv tolv kommer politiet og stenger veien. Karene setter i gang, heiser kurven og skrur kameraet på plass. Kablene slippes ned og sju-åtte minutter etter at veien ble stengt er den åpen ig jen. - Det gikk jo greit. Nå er det bare å koble ledningene i skapet, få fiberkablene til å fungere og bildet er klart på Vegtrafikksentralen, sier han. Hasteoppdrag Ikke før har de fått åpnet koblingsskapet før Vegtrafikksentralen ringer og sender karene på et hasteoppdrag. Vålereng-tunnelen er stengt for vedlikehold denne natten. Ett av signalene som dirigerer bilene inn i det andre løpet er ødelagt og skaper forvirring. - Vi får dra opp og se hva som er galt får vi reiser tilbake hit ig jen, sier Aardalen. På Helsfyr møtes de av en putebil som følger dem til Etterstad der det ødelagte signalet er. Signalet i det midtre feltet er mørkt, og Aardalen heiser kurven mens Bahus dirigerer trafikken slik at de ikke kjører i biler eller kurven. På ett kvarter er lyset i orden og de kan reise videre. - Vi måtte bytte styremodulen. Det er en ganske vanlig jobb, og det er ikke uvanlig at vi må forlate halvferdige jobber for å ta oss av hastejobber, forteller de. Allsidig jobb Tilbake på Mosseveien må kablene til kameraet kobles. Via fiberoptikk blir bildesignalet overført til Vegtrafikksentralen. Kameraet kan svinges 360 grader og tiltes 180 grader. Alt fjernstyres fra sentralen. - Jobben er allsidig og variert. Det er aldri en natt som er lik den forrige. Halve jobben går ut på å være kjent med installasjonene, kunne teknologien som er brukt og vite hvor man skal dra for å fikse ting, sier Aardalen. Tilbake på Vegtrafikksentralen kan karene se at kameraet fungerer som det skal. Operatørene på sentralen kan følge med på trafikken og zoome inn på det som skjer. - Da skal vi bare ta en tur ned i Festningstunnelen for å rette opp et skilt og se om noe annet må g jøres. Så er vi vel ferdige for i natt, sier de. SERTIFISERTE ENHETER I 2006: Gjervik kundesenter Lønnsteamet i Mo

9 Refleks 10 - Desember 2006 ELEKTRO 9 t Det blir mange turer inn i Oslotunnelene i løpet av et år. Midt på natta får Kjetil Aardalen et hasteoppdrag og må rykke ut for å bytte styremodulen på et skilt, og Arne Bahus sjekker skilter og koblingsskap i Festningstunnelen i Oslo. - Skal være ledende Foto: Bo Mathisen - Mesta skal være den ledende elektroentreprenøren langs veien, og en av de ledende entreprenørene i bransjen generelt. Det sier elektrodirektør Vibeke Strømme i Mesta. Gaute B. Iversen refleks@mesta.no Fra nyttår er elektrovirksomheten i Mesta skilt ut i et eget virksomhetsområde. I starten vil virksomheten sysselsette 90 personer og ha en omsetning på rundt 160 millioner kroner. - Vi har en markedsandel på omtrent 40 prosent av drifts- og vedlikehold innen elektro, og en andel på 20 prosent av nye installasjoner. Elektro er et område med stort potensial for gode resultater, sier Strømme. Vekstområde Mesta har stor tro på at Elektro kan utvikles og vokse som et eget virksomhetsområde. I 2007 skal organisasjonen komme på plass og grunnlaget for videre vekst skal kartlegges. - Nå skal vi blant annet sørge for god erfaringsoverføring, for vi må lære av hverandre og dele erfaringer, sier hun. I dag har ikke Elektro virksomhet lenger nord enn Molde, men på sikt skal Elektro bli landsdekkende. Ett av satsingsområdene for Elektro er nyinstallasjoner. - Elektro har ikke vært kjernevirksomhet i Mesta, men blir det nå. Kan jobbe langs vei - Vi har hatt relativt lite nyinstallasjoner, selv om dette er et stort område. Mesta har alle forutsetninger for å øke markedsandelen. Vi kan jobbe langs vei og bør kunne g jøre mer enn vi g jør i dag, sier Strømme. Vibeke Strømme har nå fått med seg Morten Brekke på forretningsutvikling og Hege Kristin Sunde som økonomisjef. ss Stjørdal kundesenter

10 10 Refleks 10 - Desember 2006 AKTUELT Tillitsvalgt i Mesta, Truls Wettre, forteller i dette intervjuet fra bladet LO-Aktuelt om hvordan han opplever den nye hverdagen i Mesta. Han mener arbeidspresset har økt etter overgangen til Mesta. - Som ansatt må du vise at du fortjener lønna di, sier han. er mange som sliter med høyt blodtrykk og belastningsskader. Han beskriver arbeidsmiljøet blant de ansatte som godt. Under nedbemanning og omorganisering i Statens vegvesen og Mesta har Wettre opplevd at mange kollegaer har sluttet. - De følte de ikke hadde noe valg. Hadde det kommet til oppsigelser, trodde de at de måtte gå uansett. Vi mistet ekspertise og flinke folk. Han syns det er et paradoks at Mesta nå søker etter fagfolk. Sluttpakkene innebar blant annet en avtale om pensjon, men åpnet også for å jobbe full tid bare ikke for Mesta. Foto: Line Scheistrøen/LO-Aktuelt - Gamlegutta har hatt det verst - For de som alltid har jobbet i Statens vegvesen, er dette knalltøft, sier Truls Wettre, ansatt og tillitsvalgt i Mesta. Han mener omstillinger i statlige virksomheter har kostet de ansatte dyrt. Politisk beslutning Det at utskillingen og nedbemanningen i Mesta framsto som en politisk fattet beslutning, som både ledere og ansatte kjempet mot, var heldig mener Fafoforskerne bak rapporten Sissel Trygstad, Espen Løken og Thomas Lorentzen. Da vedtaket ble fattet ble alle kreftene hos tillitsvalgte satt inn på å sikre betingelsene for de ansatte. Wettre fikk med seg statspensjonen over i Mesta. Den skal vurderes neste år. Nyansatte i Mesta har ikke en slik pensjon. Lønna ble noe høyere, men rettiger som oppsigelsesvern og goder forsvant. Nye ledere god takhøyde Da Mesta ble en realitet kom nye toppledere på plass. De framsto som uten skyld. Toppledelsen i Mesta beskrives som lyttende til sentrale tillitsvalgtes innspill. Imidlertid mener en del at tillitsvalgtrollen er mindre selvsagt enn tidligere, mer krevende og det er store variasjoner lokalt i hvor stor grad tillitsvalgte tas med i forhandlinger og drøftinger. Wettre har stort sett bare positive erfaringer som tillitsvalgt. - De nye lederne er vant til å få kritikk, uten å bli forbanna. Det er blitt høyere under taket, mer profesjonalisert. Vi kan være uenige i sak, men går ikke rundt og hater hverandre. Tekst og foto: Line Scheistrøen/LO-Aktuelt - Vi føler veldig på kroppen at vi er så få. Nå er alt avhengig av at vi vinner kontrakter og det er pengene som rår, sier Wettre. Han ble ansatt i Statens vegvesen i 1996, og siden 2003 i Mesta i Oslo, Asker og Bærum. Han er tillitsvalgt for medlemmer i Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) på arbeidsplassen i Asker og distriktstillitsvalgt for Oslo, Bærum, Asker og Romerike. Omorganiseringer En undersøkelse fra forskningsstiftelsen Fafo, g jort på oppdrag fra LO, Unio og YS Stat, viser at 45 prosent av alle ansatte i staten har vært g jennom store omorganiseringer de siste to årene. Av de fire omstillingene Fafo har undersøkt siden 1990; Posten, Statens vegvesen/mesta, Skatteetaten og Politiet, kommer ansatte i Posten og Statens vegvesen/mesta dårligst ut når det g jelder negative virkninger på de ansatte. Omstillingene har skapt høyere sykefravær, flere på attføring og uføretrygdede. Hardest har det gått ut over kvinner, eldre arbeidstakere og folk uten utdanning. Endringsprosessene har påvirket arbeidstakernes opplevelse av arbeidsmengde, tid og mestring i negativ retning. Fafos rapport viser at staten går foran når det g jelder tidlig pensjonering av folk. I Mesta sluttet omtrent alle over 58 år med sluttpakker. - Riktig, men tøft Wettre kjenner seg godt ig jen i mange av beskrivelsene i Fafo-rapporten. Selv kom Wettre fra det private da han begynte i Statens vegvesen for ti år siden. Han mener at endringen i arbeidskulturen har vært riktig, men tøff for de som alltid hadde jobbet i Statens vegvesen. - Fram til 2003 var dette en sikker arbeidsplass, men ikke etter overgangen til Mesta. Bemanningen er ikke stabil og helt avhengig av at vi vinner kontrakter. Gjør vi det, er vi alt for få ig jen. Derfor blir det mye overtid, forteller Wettre. Mye overtid går ig jen utover helsa. Sykefraværet er ikke spesielt høyt, men med en godt voksen stab yngste er 35 og eldste 58, forteller Wettre at det Faksimile LO-Aktuelt. SERTIFISERTE ENHETER I 2006: Kvinesdal kundesenter LOFAST

11 Refleks 10 - Desember 2006 AKTUELT 11 Fem nye kandidater i 2007 Mesta legger opp til å ta inn fem kandidater til traineeprogrammet som starter opp høsten Fristen for å søke er 15. februar. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no - Nåløyet er trangt og du skal virkelig ha ambisjoner om du skal komme med, sier rekrutteringssjef Liv Rettedal. Hun kan tilby aktuelle kandidater et to-årig program med en kombinasjon av teori, samlinger og praksis i selskapets virksomhetsområder. Siden Mesta er et landsdekkende selskap må kandidatene belage seg på å flytte på seg. - Som Mesta-trainee vil du måtte flytte rundt i selskapets forskjellige enheter. Kandidatene skal innom flere virksomhetsområder og på den måten få et godt innblikk i hvordan selskapet jobber, sier Rettedal. Dermed får kandidatene god ballast for å kunne gå inn i viktige posisjoner i selskapet etter endt traineeperiode. Mentor Alle traineene i Mesta har fått oppnevnt en mentor som følger opp under hele programmet. Det vil også de kommende traineene få. Mentorene er erfarne ledere som skal veilede. Være en støttespiller både på det faglige og når det g jelder personlig utvikling. Mestas traineeprogram: 2 års varighet Kombinasjon av teori, samlinger og arbeidspraksis Mentorordning Relevant arbeid etter traineeperioden Lik lønn som andre nyutdannede Deltakelse i prosjekter over hele landet Søknadsfrist 15. februar Oppstart høsten Se også Stort selskap gir mange muligheter Det ble tidlig klart for Anja Sivertsen at en traineestilling ville være det riktige valget for å få en pangstart på karrieren i arbeidslivet. For Kirsten Grønvik Bråten var selskapets miljøprofil avg jørende for valg av traineebedrift. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no I en mannsdominert bransje har de to valgt Mesta som startsted for sin yrkeskarriere. Sivertsen begynte i september i år og er relativt fersk i selskapet. Grønvik Bråten begynte ett år tidligere og kjenner derfor selskapet bedre. Begge to mener selskapets traineeprogram er verdt å søke for interesserte studenter. Etter fem år på Indøk-studier på NTNU i Trondheim er Oslo-jenta Anja Sivertsen tilbake i byen hun er vokst opp i. For tiden engasjert i Mestas avdeling for økonomi og finans på hovedkontoret på Lysaker. I februar går ferden videre til Drift region sørøst. I løpet av det toårige traineeprogrammet skal hun innom flere av selskapets virksomhetsområder og dermed bli godt kjent med selskapet. - Jeg valgte traineeprogrammet fordi jeg da får lære mer om Mesta enn jeg ville g jort om jeg gikk rett inn i en bestemt stilling, sier hun. Hun er ikke alene om å velge et traineeprogram. Så å si alle hennes medstudenter har enten valgt en trainee-, analytiker- eller konsulentstilling. At det ble Mesta var litt mer tilfeldig. Men hun hadde bestemt seg for å jobbe for et stort selskap. På den måten få en nødvendig bredde i opplæringen. - Det er vel ingen bransjer jeg kjenner så veldig godt, så hvorfor ikke anleggsbransjen? Mesta har et g jennomtenkt program. Derfor søkte jeg, sier hun. Sivertsen er fersk trainee, men har likevel et råd til studenter som nå vurderer en traineestilling: - Det er viktig at du er bevisst på at det er en traineestilling du ønsker. For det å være trainee krever at du er veldig frempå og aktivt søker kunnskap, sier hun. Miljøprofil Kirsten Grønvik Bråten har en Master i økonomi og ressursforvaltning fra universitetet for miljø- og bioteknologi (UMB) og startet som trainee i Mesta høsten Også hun så etter et Traineene Kirsten Grønvik Bråten og Anja Sivertsen (bak) er godt fornøyd med traineeprogrammet i Mesta. stort selskap da hun skulle velge et traineeprogram. - Jeg er opptatt av miljøspørsmål og Mestas tydelige miljøprofil var en medvirkende årsak til at jeg valgte Mesta, sier hun. Forventningene til traineeprogrammet mener hun er innfridd og hun har fått delta i arbeid innen en rekke fagområder på Mestas hovedkontor. Blant annet har hun jobbet med selskapets medarbeiderundersøkelse, samt med miljørapport og miljøregnskap. Senere har hun jobbet i Drift i Bergen, før hun i høst startet som controller i Anlegg øst. - I et traineeprogram får du bytte arbeidsoppgaver ofte og du får et organisert opplegg. Det er en unik mulighet å lære bedriften fra flere sider, sier hun. Økt søkermasse Mesta opplever økt interesse for selskapets traineeprogram og antall søknader ble fordoblet fra 2005 til Det mener Grønvik Bråten skyldes den gode oppmerksomheten selskapet har fått. - Selskapet har blitt bedre kjent blant annet g jennom kampanjen på TV og i aviser. I tillegg snakker studenter sammen og følger med, sier hun. Foto: Tor Heimdahl Bedre kundeoppfølging Som et ledd i utviklingen av salgs- og markedsarbeidet i Mesta, skal salgs- og markedsapparatet i selskapet omorganiseres. Omorganiseringen innebærer at salgslederstillingene avvikles, og at det opprettes en stilling som analysesjef samt tre salgsog markedssjefstillinger. Disse skal rapportere til salgs- og markedsdirektør Dag Ketil Grønnesby. I tillegg opprettes seks salgssjefstillinger og tre stillinger som markedskoordinator. - Mesta skal videreutvikle sine kunderelasjoner, og organisasjonsendringen er en viktig del i dette arbeidet. Mesta har hatt sterk fokus på å selge sine produkter i nye markeder, men den nye organiseringen vil bidra til at vi også kan følge opp våre eksisterende kunder på en bedre måte, sier salgs- og markedsdirektør Dag Ketil Grønnesby. Salgslederstillingene, som per i dag er organisert under Drift, vil opphøre fra Salgs- og markedsdirektør i Mesta, Dag Ketil Grønnesby. Foto: Bo Mathisen Eiksundtunnelen, Steinnes Gol kundesenter

12 12 Refleks 10 - Desember 2006 AKTUELT Restruktureringsmidler er dokumentert Mesta tilbakeviser beskyldninger som er framkommet i mediene om at bedriften mangler dokumentasjon på bruk av restruktureringsmidlene Stortinget har bevilget. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no - All bruk av restruktureringsmidler er dokumentert, rapportert til eier og g jennomgått av ekstern revisor, sier Mestas kommunikasjonsdirektør Grunde Fredriksen. Mesta styrer og rapporterer i tråd med anbefaling om eierstyring og selskapsledelse (Corporate governance). I tillegg er selskapet underlagt de lover og regler som g jelder for aksjeselskaper. Alle regnskaper godkjent - Alle Mestas regnskaper er godkjent av ekstern revisor uten anmerkninger. Mesta har aldri mottatt kritikk fra nåværende eier, tidligere eier eller Riksrevisjonen hva g jelder kontroll på, eller rapportering av, benyttede restruktureringsmidler. Riksrevisjonen har verken bedt om, eller utført, kontroll av selskapet, sier Grunde Fredriksen. - Alle Mestas regnskaper er godkjent av ekstern revisor uten anmerkninger, sier Mestas kommunikasjonsdirektør Grunde Fredriksen. Foto: Bo Mathisen Foto: Bo Mathisen Regiondirektør i Mesta, Harald Rostad. Ny vinter nye utfordringer Foto: Tor Heimdahl Fraværet av vinter er i mange deler av landet påfallende, men det betyr ikke at Mesta er uforberedt på det som kan komme av snøfall. Ny teknologi og tidligere erfaring fra vinterdrift, er tatt med i forberedelsene foran årets vintersesong. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no I begynnelsen av desember er det helt andre elementer og utfordringer enn snø som preger landet og Mestas arbeid langs veiene. - Forrige vinter var ekstrem i forhold til snø og nå er det stikk motsatt. Vi vet av erfaring at slike svingninger er en stor utfordring for våre ansatte i Drift. Hvis vi ser tilbake på sesongen 04/05, kom det dobbelt så mye snø sesongen 05/06, sier fagsjef drift og vedlikehold, Kurt Haarberg. Riktig dimensjonering Selskapets største utfordring i funksjonskontraktene er å dimensjonere mannskap og maskiner riktig. Man må dimensjonere etter en rekke historiske data. Det Mesta opplever så langt i desember er en del av virkeligheten til selskapet, og det er også tatt høyde for det i planleggingen. Mannskap som ved en normal vinter skulle sittet i brøyte-, strø- og saltbiler, må nå utføre andre oppgaver. - Dette er en del av hverdagen vår, og som vi bare må leve med så lenge vi opererer i denne bransjen. Det er verken økonomiske forsvarlig eller mulig å være dimensjonert for å ta toppene, og da blir svingningene en utfordring i forhold til å drive en fornuftig personalplanlegging, sier direktør i Drift nord, Harald Rostad. SERTIFISERTE ENHETER I 2006: Tunnelprosjektet E 18 Frydenhaug-Eik

13 Refleks 10 - Desember 2006 AKTUELT 13 Fortsatt høy trivsel Trivselsnivået i Mesta er fortsatt høyt. Totalt sett for selskapet er trivselsnivået omtrent det samme som i Innen 1. april 2007 skal alle ansatte i Mesta ha fått resultatet fra undersøkelsen presentert. Illustrasjonsfoto Ønsker flere medlemmer i pensjonistforeningen Pensjonistforeningen nærmer seg nå 70 medlemmer og vi får henvendelser fra enkelte som vil betale kontingenten. Interimsstyret er glade for at mange brenner for å komme i gang. Også vi ønsker at dette skal skje så snart som mulig. Brev fra leserne Året 2007 er snart en realitet, og målet er at vi i første del av 2007 skal kunne sende ut innbetalingsgiroer med medlemskort til pensjonistforeningen. Vi håper på hjelp fra kontoret i Moss til dette. Mesta as har budsjettmessig planlagt et pensjonisttilskudd for 100 medlemmer. Videre er det foreslått et reisebudsjett som dekker reiseutgifter for de som jobber med å etablere pensjonistforeningen. I møtet med ledelsen på Lysaker 17. oktober dette år diskuterte inntrimstyret drift av lokallagene. Pensjonistene får bruke hyttene og vi diskuterte vedlikehold av disse. Det er ikke utenkelig at pensjonistforeningene lokalt kan ta på seg oppgaven med vedlikehold og at pengene går i kassa til lokallagene. Nå håper vi at flere vil bruke vinteren til å melde seg inn i Mestas pensjonistforening for å g jenoppta kontakten med tidligere arbeidskolleger. Da interimsstyret besøkte Ås veistasjon i Vestfold i oktober fikk vi tydelig bevis på at det går an å møtes under helt uformelle former for å ha det hyggelig i lag med tidligere arbeidskollegaer. Her har de hatt månedlige treff i lang tid og er snart i mål med å danne lokalforening. Alle er ønsket som medlemmer i foreningen, uansett hva du g jorde som aktiv i arbeidslivet. Med vennlig hilsen Pensjonistforeningen ved Olav Lien og Tore Andersen Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no På de fire områdene kundefokus og utvikling, kompetanseutvikling, informasjon og arbeidsmiljø ser man en svak positiv trend. Prosentandelen (76 prosent) som enten trives ganske godt eller meget godt i selskapet er stabil, men det er svingninger fra virksomhetsområde til virksomhetsområde. Anlegg er det eneste virksomhetsområdet hvor trivselen totalt sett øker. Den høyeste trivselen finner man blant lærlingene i Mesta. Involvering skaper trivsel Undersøkelsen viser at der hvor trivselen er høy, er følgende faktorer utslagsgivende; - at man er involvert i beslutninger - at man får god nok informasjon til å utføre jobben sin - at det er god stemning på arbeidsplassen - Lederskapsindeksen går totalt sett ned i denne undersøkelsen, men vi ser klart hvilke faktorer som er viktige for at ansatte skal trives. Hver enkelt leder i Mesta skal sette seg ned for å finne ut hvilke tiltak det er nødvendig å sette inn, sier organisasjonssjef Marianne Næss. Innen 1. april 2007 skal alle ansatte i Mesta ha fått resultatet fra undersøkelsen presentert, og deretter skal det jobbes systematisk med forbedringsområdene fra Mestameteret. Meld deg inn i Mestas pensjonistforening Navn: Adresse: Ja, jeg ønsker å bli medlem i Mestas pensjonistforening. Fødselsdato: Ansattnummer i Mesta: Siste arbeidssted i Mesta: Medlemsavgiften er 100 kroner i året. Klipp ut kupongen og send den til: Mesta AS, Pensjonistforeningen, Postboks 5133, 1503 Moss Høy svarprosent Mens svarprosenten på Mestameteret 2005 var på 75 prosent, er andelen svar på 2006-undersøkelsen oppe i hele 92 prosent. Mer enn ni av 10 ansatte i Mesta har grepet sjansen til å si sin mening om sin arbeidsplass, arbeidssituasjon og ledere på ulike nivåer. - Det er gledelig at så mange har tatt seg tid til å besvare undersøkelsen. Det ligger mye viktig styringsinformasjon i resultatene fra Mestameteret. Svarene undersøkelsen gir, skal brukes aktivt til å styre i riktig retning. Det ligger til lederansvaret å bruke resultatene til å g jøre hverdagen så god og produktiv som mulig, sier Marianne Næss. Rådalen tømrer driftslag Ålesund kundesenter

14 ANLEGG Motorvei på 14 Refleks 10 - Desember 2006 SARPSBORG: Langs en av Norges mest trafikkerte veier, på gammel sjøbunn og g jennom fjell, bygger Mesta ny firefelts motorvei g jennom Østfold. - Dette er noen av de vanskeligste grunnforholdene i Østfold, sier prosjektleder Roar Kristiansen. Gaute B. Iversen refleks@mesta.no En tur g jennom Østfold går raskere når Mesta er ferdig med å bygge 28 kilometer motorvei g jennom Østfold høsten Da vil det være firefelts motorvei nesten hele veien fra Oslo til Sverige. - Det er en spesiell utfordring å jobb med et så stort anlegg langs en så trafikkert vei som E6 g jennom Østfold. Her passerer det mellom 15 og 20 tusen biler i døgnet. Vi skal for enhver pris unngå ulykker, både blant våre folk, og i trafikken som helhet, sier prosjektleder Roar Kristiansen. Han karakteriserer det som historisk at én utbygger har så stor del av en utbygging langs E6. For all utbygging av E6 g jennom Østfold, med unntak for ny Sandesundbru, g jøres av Mesta. Knaser i skjell - Noen steder når vi setter grabben i leira hører vi det knaser i skjell. Det meste her er jo gammel havbunn. Det er veldig bløtt så det hender vi må vente til det tørker opp. Hvis ikke synker vi inn, sier Bjørn Christian Hansen. Sammen med Geir Øvrekleiv som styrer gravemaskinen, jobber de med å grave ut et rensebasseng som skal rense vannet før det slippes ut i nærmeste elv. Hensikten er å redusere forurensingen av elva som er en viktig ørretelv. - Veien ligger veldig lavt over havet. Dette bassenget ligger bare 11 meter over havoverflaten, andre steder er vi nesten på nivå med havet, forteller han. - Man kan bli litt trøtt av all trafikken når man jobber helt inntil veien, men etter hvert blir man vant til trafikken. - Det kan faktisk være litt farlig, men her vi står nå går det greit, sier Øvrekleiv. - Dette er noen av de vanskeligste grunnforholdene i hele Østfold, og enten er det bare leire eller så er det fjell. Det tar lengre tid, og må g jøres på en annen måte. Det er ikke noe nytt, men likevel en utfordring, sier Kristiansen. Forskjellig kultur Hele 300 mennesker er i sving langs utbyggingen. De kommer fra alle virksomhetsområder i Mesta og en rekke underentreprenører er leiet inn. - Hver uke pågår det arbeider langs veien fra mandag morgen klokken syv til lørdag klokken 18. Noen steder jobbes det også om natten, forteller han. Folk fra de ulike virksomhetsområdene går i forskjellige skift, og langs E6 er det folk som jobber både fire og fem dagers uker. I tillegg er det noen som går ni dager på og 14 dager av, andre går to uker på og to uker av. - Vi merker at vi har folk fra hele landet, og fra utlandet. Det er forskjellige kulturer, både i forhold til arbeidet og HMS. Med så mange mennesker fra forskjellige steder er det en utfordring få til en sammensveiset g jeng, sier Kristiansen. Tungt arbeid Hele 30 betongkonstruksjoner skal bygges langs veien, de fleste av dem broer. Til sammen går det med hele m 3 betong til støpingen. Under en av broene jobber bas Jan Kvalen sammen med Anders Brenden og Jan Kvikstadhagen med å ta ned forskaling og understøtting på en ferdig støpt bru. - Det er tungt arbeid, trangt og arbeidsstillingen er ikke veldig behagelig. Særlig nedriggingen er tung. Det kommer ned bit for bit, men må g jøres slik. Noe annet ville blitt veldig dyrt, sier han. Fra de begynte å sette opp understøttingen til brua var ferdig støpt, har det gått en måned. - Folk kjører fortere her enn på andre anlegg jeg har vært på. Det er kanskje den store forskjellen Alle foto: Bo Mathisen SERTIFISERTE ENHETER I 2006: Asker og Bærum kundesenter Rådalen

15 Refleks 10 - Desember 2006 ANLEGG 15 leirgrunn Hele 300 personer er i sving på utbyggingen av den 28 kilometer lange strekningen av E6 g jennom Østfold. 120 er Mesta-ansatte. E6-utbyggingen Utbyggingen g jennom Østfold består av tre kontrakter på til sammen 779 millioner kroner. 28 kilometer firefelts motorvei fra Svingenskogen i sør til Solli i nord, unntatt ny Sannesund bru ved Sarpsborg. på denne og andre jobber, sier Kvalen. Strenge regler Med så mange biler og så mange folk i sving er det strenge regler for hvordan man skal opptre langs veien. Blant annet er det strengt forbud å krysse midtlinja på veien. Det kan føre til at man må kjøre lange omveier for å komme over på andre siden. - Vi jobber mye med hvordan folk skal oppføre seg langs veien. Det har vært noen episoder med både egne folk og underentreprenører som har hatt feil holdninger. Det er ikke bare uvilje, men ofte er det uvitenhet, sier Kvalen, og forteller at det er en del brudd på reglene om bruk av arbeidsutstyr og verneutstyr. - Når vi oppdager hendelser og brudd, tar vi det opp med dem det g jelder. Dreier det seg om en underentreprenør tar vi det opp med ledelsen og arbeider sammen med dem for å bedre holdningene. Kraftig fokus på sikkerhet har g jort at man så langt har unngått alvorlige skader. 56 kilometer viltg jerde Over en knaus, ned en skråning jobber et lag med å sette opp meter for meter av det til sammen 56 kilometer lange viltg jerdet. Med 2,75 meter mellom stolpene blir det mange å sette ned. - Gjerdet skal være to og en halv meter over bakken, så stengene må kappes til avhengig av grunnforholdene. Noen ganger må vi jukse litt for å få det til å gå opp. Blant annet må vi tilpasse g jerdet når vi kommer til kabler, sier bas Bjarne Ingebrigtsen. Boreriggen styres ned fjellknausen, og hengende i en vaier skal de bore stolpehull. Men først må det bores hull til vaieren til riggen. Etter mye prøving blir det bestemt at det er for bratt, og riggen må kjøres rundt. - Det er ikke alltid det går, men da får vi bare bore for hånd. Vi får det alltids til, sier Ingebrigtsen. 850 meter nytt løp i Eide-tunnelen Sprengning av m³ masse 45 kilometer kabelgrøfter, 15 kilometer rørrekkverk, 55 kilometer rekkverkskinne, 7 kilometer støyskjermer, 56 kilometer viltg jerde tonn asfalt 800 belysningsmaster 30 betongkonstruksjoner som vil trenge m³ betong, m² forskaling 300 mennesker i sving, av disse er 120 Mesta-ansatte - Det er en spesiell utfordring å jobbe langs en så trafikkert vei, sier prosjektleder Roar Kristiansen. Langs E6 skal Mesta bygge hele 30 betongkonstruksjoner, de fleste er broer. Denne broen måtte forlenges for å strekke seg over alle fire feltene. Ken Rune Nikolaysen borer et nytt hull til viltg jerdet. Langs veien skal hele 56 kilometer viltg jerde settes opp. Elektro driftslag

16 AKTUELT Nytt verktøy gir b 16 Refleks 10 - Desember 2006 Status quo for Mesta Fredag 8. desember la reg jeringen fram sin stortingsmelding om det statlige eierskapet i næringslivet. Erik Riste erik.riste@mesta.no I meldingen presenterer reg jeringen retningslinjene som skal ligge til grunn for statens eierskap i norske bedrifter. Staten vil fokusere på langsiktig vekst og industriell utvikling i de selskapene den har eierinteresser i. Reg jeringen har delt inn selskapene i fire kategorier: Selskaper med forretningsmessige mål Selskaper med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontor Selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål Selskaper med sektorpolitiske mål Mesta er plasser i kategorien for selskaper som kun har forretningsmessige mål. Meldingen innebærer ingen større endringer for Mesta. Statens mål med eierskapet i Mesta er: Staten ønsker g jennom sitt eierskap i Mesta AS å bidra til å utvikle selskapet til en effektiv aktør i markedet for veiproduksjon og vedlikehold. Reg jeringen varsler at den ikke ser det som aktuelt med endringer i eierskapet i Mesta. BERGEN: Et nytt verktøy, Last Planner, skal sikre god planlegging og optimal g jennomføring av prosjekter og arbeidsoperasjoner, og dermed g jøre Mesta bedre. En gammel dansk er også et godt bidrag. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no For den 69-årige dansken Sven Berthelsen er senior i ingeniørfaget, og full av kunnskap om Last Planner og hvordan god planlegging kan g jøre produksjon og prosjektg jennomføring bedre. Målet med Last Planner er rett og slett at all overflødig aktivitet skal fjernes og at arbeidsprosessen fra oppstart til overlevering av prosjekt skal være så god som mulig. Videre skal medarbeidere forpliktes g jennom avtaler om oppgaver og tidsplaner. Verkøyet skal brukes som en del av Mesta produksjonssystem, MPS. Nylig presenterte Berthelsen Last Planner i Bergen der man tar i bruk verktøyet i arbeidet med Ringvei vest. Last Planner er et systematisk planleggingsverktøy brukt i mange land og med stor suksess. Berthelsen viser blant til byggingen av Danmarks Radios store nybygg, et prosjekt til 3,5 milliarder kroner. Han tror Last Planner vil passe godt inn i Mestas arbeid med å sikre best mulig planlegging og prosjektg jennomføring. Brukt i kombinasjon med den ekspertisen som allerede finnes i Mesta, skal Last Planner bidra til å løfte selskapet enda noen hakk. Enkle, oversiktlige prinsipper - Hva er egentlig Last Planner, enkelt forklart? - Hvis din mor skal lage en stor sjokoladekake, så vet hun nøyaktig hva hun trenger. I tillegg vet hun det før hun begynner på arbeidet, og hun vet akkurat hva hun skal g jøre til hvilket tidspunkt. Hun vet også hvordan man må koordinere alle operasjoner for å få best mulig resultat, og for at den som har bestilt kaken blir mest mulig fornøyd. Det er Last Planner i et nøtteskall, sier Berthelsen. L o k a l e i n n k j ø p s a v t a l e r : Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Mange steder har inngåtte avtaler ikke fungert slik man ønsket. Derfor starter Mesta nå et eget rammeavtaleprogram som skal sikre en mer hensiktsmessig og lønnsom ordning som også skal fungere bedre ute i distriktene. - Vi har sett en del eksempler på at det har vært enklere å handle lokalt enn å benytte enkelte av de landsdekkende avtalene. Når ordner vi opp i dette, sier innkjøpsleder og prosjektleder for rammeavtaleprogrammet, Tea Sættem Larsen. Fjerne hentekjøpskulturen - Rammeavtaleprogrammet er satt i gang for at vi skal kunne g jøre bedre innkjøp hos færre leverandører. Vi vil legge til rette for flere rammeavtaler med spesiell fokus på lokale avtaler der Prinsippene er enkle og involverer og forplikter medarbeidere på ulike nivåer i prosjektet og på tvers av faggruppene som er involvert. - Last Planner har et annet utgangspunkt enn tradisjonell forståelse. I Danmark kaller vi dette Trimmet Byggeri, og verktøyet omfatter hele byggeprosessen, sier Berthelsen. - Hele organisasjonen ansvarligg jøres og man inngår forpliktende kontrakter. Det er noe av det aller viktigste og gir gode resultater. Involverer alle Forbedringsleder Rolf Tidemann i Mesta understreker viktigheten av at Last Planner også involverer og forplikter underentreprenører. Planleggingen g jøres så nær utfører som mulig, og involverer alle som bidrar. - En viktig faktor er også at Last Planner tar utgangspunkt i at verden Gjør innkjøpene enklere og bedre I løpet av første halvår 2007 endrer Mesta en del av rammeavtalene. Videre legges det i større grad til rette for lokale kjøp styrt g jennom lokale rammeavtaler. Enkelte landsdekkende avtaler vil også forsvinne og erstattes av lokale rammeavtaler. de landsdekkende og regionsvise ikke dekker vårt behov, sier hun. Samtidig understreker Larsen at det ikke er slik at hvem som helst kan handle. I en egen fullmaktsmatrise skal det nedfelles hvem som får tilgang til å g jøre innkjøp av varer og tjenester på veien av Mesta. - Dette skal bidra til å styre kjøpene våre bedre, og vi håper at rammeavtaleprogrammet også bidrar til å komme hentekjøpskulturen til livs. SERTIFISERTE ENHETER I 2006: Tunnellageret i Rådalen Verksted i Råd

17 Refleks 10 - Desember 2006 AKTUELT 17 edre planlegging De ulike faggruppene på Ringvei vest ble raskt engasjert da de tok i bruk planleggingsverktøyet Last Planner. Ved Ringvei vest i Bergen har Mestas prosjektleder Arne Namdal (t.h.) store forventninger til planleggingsverktøyet Last Planner her sammen med danske Sven Berthelsen som presenterte verktøyet. Foto: Mikkel Friis Foto: Mikkel Friis er uforutsigbar og at det alltid vil være vanskelig å planlegge for lang tid framover. Planer vil forskyves, og det vil skje ting man ikke kan forutse, sier han. Metoden skal også kartlegge hva man har g jennomført i forhold til mål som er satt. Når noe går galt skal årsaken søkes helt til den er funnet på den måten skal man lære samt unngå å g jøre samme feil om ig jen. I gang i vest Prosjektleder Arne Namdal på Ringvei vest og hans folk fikk nylig innføring i Last Planner og har tatt metoden i bruk som første anlegg der det skal brukes fra start til slutt. - Jeg tror Last Planner vil styrke helhetsansvaret og følelsen av eierskap til prosjektet på alle nivåer. Det vil bidra til større medvirkning og at avg jørelser flyttes ut i linjen, noe som ganske sikkert vil øke motivasjonen ute i lagene, sier Namdal. Slik han ser det, vil Last Planner sikre at alle kjenner målene og vet hvordan de kan medvirke til å nå dem. - Vi får en flatere organisasjon med kortere informasjons- og beslutningslinjer. Samtidig vil verktøyet bidra til større forståelse for de ulike fagene i prosjektet og g jøre det lettere å se sammenhengen i prosjektet totalt sett. Jeg har stor tro på dette som planleggingsverktøy, sier Arne Namdal. I tillegg til Ringvei vest, har Anlegg prøvet ut deler av Last Planner på ett prosjekt i Tønsberg og ett ved Drammen. Slik sett kan vi si at man får tilbake en lokal frihet, samtidig som den styres g jennom et avtaleprogram. - Hvordan skal man sikre at dette vil fungere i tråd med behov og hva som er mest hensiktsmessig? - Våre innkjøpsledere ute vil g jennomgå behovene og finne fram til praktiske og gode løsninger. Målet med Rammeavtaleprogrammet er kort sagt at Mesta g jennom gode avtaler skal kunne kreve full lojalitet til disse og dermed oppnå et forhandlingsgrunnlag som gir oss markedets beste priser. Vi klarer ikke denne målsetningen med det handlemønsteret Mesta viser i dag, sier Larsen. Workmate Rammeavtalene skal også inn i det nye innkjøpssystemet til Mesta, Workmate. Dette er et datasystem som i framtiden vil sikre at man ikke kan g jennomføre kjøp med mindre de er registrert i systemet. - Workmate er et svært solid og nyttig verktøy som både vil g jøre det enklere å forholde seg til rammeavtaleprogrammet og dermed sikre at vi følger innkjøpsordningene på riktig måte, sier Larsen. Foto: Yvonne Holth I forbindelse med Rammeavtaleprogrammet innføres også et klassifiseringssystem i forhold til hvilke avtaler Mesta krever full lojalitet til og hvilke man under visse omstendigheter kan gå utenom ved for eksempel prosjektkjøp. - Avvik skal rapporteres til lokal innkjøpsleder som vil få en indikator på om avtalene fungerer eller ei. Lojalitet til avtalene vil bli målt og skal rapporteres jevnlig, sier Larsen. Innkjøpsleder og prosjektleder for rammeavtaleprogrammet i Mesta, Tea Sættem Larsen. NAF-valg g jennomført Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) i Mesta har g jennomført valg av hovedtillitsvalgte. Jens-Petter Hermansen er g jenvalgt som selskapstillitsvalgt. Valget i NAF g jelder regionale tillitsvalgte, landsdekkende tillitsvalgte og selskapstillitsvalgt i Mesta AS for perioden til Følgende personer ble valgt: Drift region Sør/Øst: Jan Eriksen (Var ikke på valg) Drift region Vest: Berner Midthjell (Var ikke på valg) Drift region Nord: Odd Lyngås (Gjenvalgt) Asfalt og Material: Sigmund Steinnes (Gjenvalgt) Anlegg: Frode Aalerud (Gjenvalgt) Selskapstillitsvalgt: Jens-Petter Hermansen (Gjenvalgt) alen

18 18 Refleks 10 - Desember 2006 MILJØ Velger miljøvennlige lastebiler Mesta skal være en pådriver for innføringen av moderne og mer miljøvennlig teknologi. Derfor tar selskapet allerede nå i bruk lastebiler som tilfredsstiller EURO 5-kravene. Foto: Bo Mathisen Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Euro 5-kravene for utslipp fra lastebiler g jelder ikke før 2008, men Mesta ser ingen grunn til å ikke velge lastebiler som tilfredsstiller disse kravene allerede nå. Som en stor entreprenør og bruker av maskiner og lastebiler ønsker selskapet å være med på å drive utviklingen av ny og miljøvennlig teknologi videre. - Vi ønsker å ligge i forkant av utviklingen og være en pådriver for utvikling av mer miljøvennlig teknologi, sier regiondirektør i Drift vest, Ingrid Tjøsvold. Fem lastebiler på plass Til nå har Mesta fått overlevert fem nye lastebiler som tilfredsstiller de strenge utslippskravene Euro 5 stiller. Forskjellen på Euro 4 og Euro 5 er ytterligere reduksjon av utslippene av nitrogenoksider (NO X ). NO X kan bidra til regionale forsuringsproblem og til overg jødsling, i tillegg til å gi lokale helseeffekter. Det var ved overgangen fra Euro 3 til Euro 4 kravene til utslipp virkelig ble strammet inn, spesielt i forhold til CO, NO X og partikler. Mesta vil gå lenger, og har derfor stilt som krav at leverandørene må stille med Euro 5- godkjente biler der det er mulig. Konkurransemessige fortrinn Ingrid Tjøsvold trekker fram to grunner til at Mesta satser så sterkt på miljø. For det første ønsker selskapet å ta et samfunnsansvar for kommende generasjoner. For det andre tror Mesta at de som er best på ytre miljø vil utvikle konkurransemessige fortrinn og på den måten tjene penger på det. Hun mener det vil bidra til å avlive myten om at miljøfokus g jør løsninger dyrere og krever mer innsats. Tjøsvold innrømmer at det i dag er vanskelig å vise til konkrete tilfeller hvor kunder har valgt Mesta på grunn av mer miljøvennlige metoder og utstyr, men miljøtiltak etterspørres stadig oftere i anbudssammenheng. - Vi tror kundene de nærmeste årene vil kreve mer miljøvennlige alternativer og ønsker derfor å ligge i forkant av utviklingen. Det vil gi oss et konkurransemessig fortrinn, sier hun. Mesta brukte rundt 20 millioner liter diesel i Modernisering av maskinparken og økt bruk av miljøvennlig diesel er to tiltak Mesta g jør for å redusere utslippene av NO X og CO 2. Selskapet har som mål å halvere CO 2 - utslippet innen utgangen av 2012, med utgangspunkt i etableringen av Mesta i Regiondirektør i Drift vest, Ingrid Tjøsvold, tror kundene de nærmeste årene vil kreve mer miljøvennlige alternativer. Nye Eurokrav Euro 3 ( ) Euro 4 ( ) Euro 5 ( ) Utslippsgrense Utslippsgrense Utslippsgrense NO X 5,0 g/kwh NO X 3,5 g/kwh NO X 2,0 g/kwh CO 2,1 g/kwh CO 1,5 g/kwh CO 1,5 g/kwh HC 0,66 g/kwh HC 0,46 g/kwh HC 0,46 g/kwh Partikler 0,1 g/kwh Partikler 0,02 g/kwh Partikler 0,02 g/kwh Julegaver skal returneres Julen nærmer seg og erfaringsmessig innbærer det at mange Mesta-ansatte får tilsendt gaver fra eksisterende og potensielle forretningsforbindelser. Erik Riste erik.riste@mesta.no Derfor er det på tide å minne om hva Mestas etiske regelverk sier om det å motta gaver. Der står det: Kvalitet, pris og tilg jengelighet er de eneste utslagsgivende kriteriene ved salg og anskaffelser i Mesta. For å unngå at noen skal kunne trekke Mestas integritet i tvil, returneres alle gaver fra eksterne forbindelser. Profileringsartikler med symbolsk verdi anses ikke som gaver. Dette innbærer at alle gaver, unntatt gaver med symbolsk verdi, skal returneres til avsender. Vin er f. eks ikke av symbolsk verdi. - Våre forretningsforbindelser vil få informasjon om vår policy i henhold til gaver på Mestas hjemmeside, slik at omfanget av tilsendte gaver som skal returneres, forhåpentligvis blir moderat, sier logistikk- og innkjøpsdirektør Leif L. Ludvigsen. Logistikk- og innkjøpsdirektør i Mesta, Leif L. Ludvigsen SERTIFISERTE ENHETER I 2006: Rådalen kundesenter Drift Hauga Stord

19 Første globale avtale i boks Mesta har etablert en egen avdeling for globale innkjøp, og den første internasjonale innkjøpsavtalen er allerede inngått. Avtalen med et belgisk selskap om levering av tunnelelementer strekker seg over fire år. Refleks 10 - Desember 2006 AKTUELT - NOTISER MODUM Bro over Simoa 19 Mesta skal på oppdrag for Statens vegvesen bygge ny bro over elva Simoa ved Haugfoss på Fv 164 i Modum kommune. Kontrakten har en pris på 14,4 millioner kroner. Den nye betongbrua vil få en lengde på 70 meter fordelt på tre spenn. Arbeidet startet opp 20. november og skal etter planen være ferdig innen utgangen av juli Prosjektleder Trond Hilden i Mesta sier det på det meste vil være 10 Mesta-ansatte involvert i arbeidet. I tillegg vil underentreprenører bli leid inn til enkelte oppgaver. Gaute B. Iversen refleks@mesta.no Fra første desember var den nye avdelingen for globalt innkjøp operativ. Ole Kristian Holenbakken kommer fra Aker Kværner hvor han jobbet med internasjonale kjøp. Nå skal han lede arbeidet med å inngå innkjøpsavtaler med utenlandske leverandører. - Vi har analysert verdensmarkedet på flere forskjellige varegrupper, blant annet stål, salt og betong. Våre analyser viser at det er betydelige besparelser ved å handle i utlandet, sier Holenbakken. Tunnellelementer Før Holenbakken tiltrådte var det allerede inngått en rammeavtale med belgiske CRH Structural Concrete om levering av tunnelelementer. De første elementene er planlagt levert i juni neste år og skal monteres i Eidetunnelen på E6 i Østfold. Den neste bestillingen kommer mot slutten av neste år, og skal gå til Ringvei Vest i Bergen som vil ha behov for over elementer. - For å lykkes med dette er vi avhengige av prosjektledere som tør kjøpe fra utlandet. Når vi regner på dette, regner vi selvfølgelig på Innkjøpsleder Ole Kristian Holenbakken. kostnaden ferdig levert på anlegget, sier han. En av utfordringene er å endre holdningen til innkjøp i organisasjonen, for å kjøpe fra utlandet krever at de tradisjonelle innkjøpsmønstrene brytes litt opp. - Det er mange leverandører vi ikke kjenner. Vi må i første omgang investere mye tid og krefter på å finne og utvikle leverandørene, og at leverandørene blir kjent med oss, minner han om. Etikk I arbeidet med å velge ut leverandører har Mesta lagt vekt på en rekke etiske problemstillinger. - Vi har lagt vekt på å finne leverandører i markeder som allerede er velfungerende. I det norske markedet er det lite konkurranse på enkelte varer, det har betydning for prisen, sier Holenbakken. Et problem ved handel i utlandet, er kvalitet og standard på varene. Ofte er det bare snakk om at kvaliteten må dokumenteres, men leverandørene må g jennom en omfattende dokumentasjonsprosess før varene blir godkjent. Varegruppene som i første omgang er aktuelle, utg jør en liten del av det totale innkjøpsbudsjettet i Mesta. Gang- og sykkelvei i Askim Mesta satte nylig i gang arbeidet med å bygge gang- og sykkelvei langs Langnesveien vest for Askim. Kontrakten med Askim kommune har en verdi på 2, 86 millioner kroner. Oppdraget med å bygge den 1015 meter lange gang- og sykkelveien innebærer også nedsetting av kummer, legging av overvannsledning og kabelgrøfter. Arbeidet skal ferdigstilles innen utgangen av mai Mesta vil for det meste bruke egne mannskaper til arbeidet. SKEDSMO ASKIM Bygger om Instituttveien i Skedsmo Mesta skal på oppdrag for Skedsmo kommune stenge avkjøringer til Rv 22 og bygge sideveier og fortau til Instituttveien på Kjeller i Skedsmo kommune. Arbeidet vil koste 15,7 millioner kroner. Kontrakten innebærer også bygging av flere støttemurer og omlegging av kabler og vannledninger. Arbeidet startet opp i slutten av november og skal ferdigstilles i midten av oktober Sju Mesta-ansatte vil være involvert i arbeidet. Fornyet kontrakt med Mesta Levanger kommune har fornyet funksjonskontrakten med Mesta om drift og vedlikehold av veiene på Ytterøya de neste tre årene. Mesta får kroner for jobben. - Det er hyggelig at kommunen fornyer kontrakten. Vi tar det som en tillitserklæring, sier driftsansvarlig i Mesta, Arne Iversen. Kontrakten innebærer at Mesta også de neste tre årene vil ha ansvaret for veivedlikeholdet av 13 kilometer med kommunale veier på Ytterøya. LEVANGER kundesenter Ole Kristian Holenbakken skal lede Mestas satsing E18 på globale Asfalt innkjøp. - Vi kan regne Vestfold med betydelig besparelser på flere varegrupper, sier han.

20 20 Refleks 10 - Desember 2006 MESTA PRODUKSJONSSYSTEM Skal høste gevinst I løpet av 2006 er 25 enheter sertifisert til bronse g jennom Mesta produksjonssystem. Neste år skal selskapet høste produktivitetsog lønnsomhetsgevinster av forbedringsarbeidet, og 25 enheter skal sertifiseres til sølv. Foto: Bo Mathisen Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no I løpet av året har Mesta tatt mange viktige skritt i retning av å bli et mer lønnsomt og produktivt selskap. Gjennom arbeidet med bronsesertifiseringene i Mesta produksjonssystem, har mange enheter lagt et godt grunnlag for stabil produksjon og økt produktivitet. Erfaringene fra 2006 er verdifulle, og i 2007 blir endringsviljen hos Mestaansatte ytterligere utfordret. - I 2007 skal vi fortsette det gode arbeidet med Mesta produksjonssystem, og da vil vi høste gevinster i form av økt lønnsomhet og produktivitet, sier adm. direktør Kyrre Olaf Johansen i Mesta. Lederskapet avg jørende Forbedringsledere over hele landet har bistått i arbeidet fram mot bronsesertifisering. Fra 2007 blir virksomhetsområdene i mye større grad overlatt til seg selv i denne prosessen. Grunnen til det er todelt: For det første har Mesta høstet mye erfaring fra framtidsarenaene. Det betyr at de som nå skal starte arbeidet med bronsesertifisering, må besøke og lære av de som er sertifisert til bronse. Den andre grunnen er at forbedringslederne framover skal fokusere sterkere på de som skal opp til sølv i løpet av Lederne våre blir avg jørende for hvor godt vi lykkes, og resultatene avhenger av hvor godt vi klarer å utvikle, Noen betraktninger fra 2006 MPS-året 2006 har vært et travelt år for mange, og her er noen betraktninger fra to av Mestas forbedringsledere. Tove Forfang, forbedringsleder nord - Hvordan har dere som forbedrings-ledere blitt mottatt ute i organisasjonen? - Jeg er blitt veldig godt mottatt. Enkelte negative reaksjoner på systemet har vi fått, men folk har stort sett endret holdning når vi har begynt å arbeide sammen med dem, og de har skjønt at vi er opptatt av å bedre deres hverdag. - Hvilken har vært den største utfordringen du har møtt? - Forståelsen for at vi må planlegge og måle (følge opp) aktivitetene, samt å få linjeledelsen til å ta ansvar og forstå at de må etterspørre framdrift og være pådrivere. Ellers må det være å få folkene til å kvitte seg med ting. - Hva er den viktigste lærdommen dere vil trekke fram fra 2006, som er viktig å ta med videre? - Vi må samarbeide bedre med flere fagområder for å få til et best mulig resultat. Vi må kobles nærmere de enhetene vi arbeider med slik at vi lettere kan se hvilke utfordringer vi bør arbeide med. Vi har fantastiske medarbeidere som tar ansvar når de får mulighet til det, og det må vi bygge videre på. - Hva vil du trekke fram som MPShøydepunktet fra året som har gått? - Mestafilmen! Den viser en fantastisk arbeidsstokk og et fantastisk engasjement og får fram hva vi har fått til i løpet av dette året. Erfarne folk som har arbeidet med lignende systemer som MPS skryter av det vi har fått til på denne korte tiden. En stor takk til alle som har bidratt på fremtidsarenaene uten dere hadde vi ikke lykkes. - Hva blir den viktigste forskjellen i måten å jobbe på i året som kommer, med tanke på at flere enheter skal sertifiseres til sølv? - Det vil bli mer fokus på arbeidsprosessene. Vi skal observere prosesser, lage arbeidsbeskrivelser og planlegge og følge opp aktivitetene i lagene. Rolf Tidemann, forbedringsleder sørøst - Hvordan har dere som forbedringsledere blitt mottatt ute i organisasjonen? - Vi føler at vi blir positivt mottatt, og at det er høye forventninger. På tross av at MPS kan oppleves som noe som kommer på toppen av alle viktige g jøremål i en hektisk hverdag, opplever vi at folk stadig oftere ser hensikten og behovet for å jobbe planmessig med MPS. - Hvilken har vært den største utfordringen du har møtt? - Implementering krever at det avsettes ressurser for å komme opp på rett nivå. Ikke minst g jelder dette den fysiske struktureringen av arbeidsplassen. I noen tilfeller har vi opplevd at det har vært urealistiske forventninger til hva forbedringslederne faktisk kan bidra med. Jobben krever stort engasjement lokalt det er ikke n oe som kommer av seg selv. - Hva er den viktigste lærdommen dere vil trekke fram fra 2006, som er viktig å ta med videre? - Den viktigste lærdommen er kanskje at det egentlig handler om kultur- og holdningsendring at alle i organisasjonen må preges av dette. Selv om det finnes mange gode unntak, er utfordringen at vi jobber for lite planmessig, det vil si at vi setter i gang uten å være godt nok forberedt. Vi må vite hvilke kapasiteter som er forutsatt i kalkylen, samt at støttefunksjoner og utførende linjeorganisasjon må koordineres bedre. - Hva vil du trekke fram som MPShøydepunktet fra året som har gått? har vært preget av stor innsats med opprydding og strukturering av arbeidsplassene. Svært få vil tilbake til slik det var før. For min del vil jeg trekke fram den positive holdningen og interessen driftslag Kvinesdal viste da laget ble g jenstand for måling og tidsstudier og det engasjementet de viste for å forbedre produksjonskapasiteten. - Hva blir den viktigste forskjellen i måten å jobbe på i året som kommer, med tanke på at flere enheter skal sertifiseres til sølv? - Når bronsesertifiseringen er et faktum, rettes fokus mot planlegging, g jennomføring, måling av resultater og eventuelt korrigering av arbeidsmetodikk. Planlegging, forberedelser, effektiv g jennomføring og måling av resultater må bli en naturlig del av lagets hverdag. Arbeidet fram mot sølvsertifisering blir ikke mindre krevende, men vi vil da være på et nivå der man kan forvente økonomisk uttelling og høyere trivsel. SERTIFISERTE ENHETER I 2006: Administrasjonssenteret Moss Hamm