FORSVARETS FORUM F FORSVARETS FORUM NR 3 MARS Tips: Tlf: Mil: Annonsar og abonnement: Tlf: Mil:

Transkript

1 annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: Mil: Annonsar og abonnement: Tlf: Mil: F FORSVARETS FORUM NR 3 MARS 2011 FORSVARETS FORUM NR 3 11 MARS AKTUELT Jan Thomas SIDE 16 PORTRETT Arne Pran SIDE 40 AKTIV Birken SIDE 62 SKREDET RETURUKE 14 INTERPRESS NORGE ISSN XKr. 39,- 16 soldater mistet livet i Vassdalen. 25 år etter øver Hæren for å være forberedt på nye snøskred. SIDE 30

2 annonse annonser «Sitrap fra hærens knyttnever» Våre beste menn, sjefene i PBN & TMBN; Bekkestad & Lervik rapporterer og ser fremover. Etter foredragene, debatt.. Vi avrunder kvelden i god Kavaleristisk Korpsånd: Ertesuppe & Øl. Hør s reportasjer på nett Tid: 6. april Sted: Fanehallen, Akershus festning åpent fra kl 18.00, foredragene starter kl Mvdh Rittmester Isachsen 2 F MARS

3 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 25 år Forsiden: Soldater fra Brigade Nord på øvelse. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ etter 21 «Relasjoner har alt å si for å føle tilhørighet» OLAV DAG HAUGE, domprost Foto: TORBJØRN LØVLAND Foto: ARNE FLAATEN kultur dokument 30 Eivind Hovin (t.v.) og Sven Arne Simonsen mistet 16 kamerater i snøskredet i Vassdalen. Jon Bjarne Sjøthun var del av redningsoperasjonen. F tok dem med tilbake. FASTE SPALTER 6 Kort fortalt 24 Hvem vinner likestillingsprisen? 40 Portrett: Arne Pran 46 Etter Irak-krigen 50 Spent i Sinai 52 Forsvaret og jeg: Lars E. Hansen 54 Miniportrett: Magne K. Z. Pedersen teknikk aktuelt 61 Svar skyldig & viten mitt tjenestested 62 Aktiv På dyp snø Militær mote Diesen vil ha debatt Multiverktøyet om bord 66 Forsvaret og kunst 72 Kryssord 44 Halvt firhjuling, halvt skuter. Bli med på beltefest. 16 Jan Thomas ga tre soldater 65 Men risikerer å bli møtt med stillhet, 22 Henrik Jenseg gjør det meste for de fleste. 75 Forsvarets informasjonssider uniformstips. skriver Aslak Bonde. DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 21. FEBRUAR 4 F MARS Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ «Det er på tide å gjenreise respekten for det maskuline motet» HANNE NABINTU HERLAND, religionshistoriker «Veteranene forventer at politikerne leverer» VIDAR FALCK, generalsekretær

4 kort fortalt Arkivfoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ FAKSIMILE: Forsvarets forum nr. 6, 9. mars år siden redaksjonelt Redelig, ikke kjedelig Etter fem år med Forsvarets forum i ny form og drakt kom høyskolelektor Carl Rieber-Mohn i forrige nummer av F med interessante refleksjoner og noen kritiske spørsmål om bladets rolle og profil. Det gir meg en anledning til å stoppe opp for å si litt om hvordan vi tenker. NYE AMMO-RESTRIKSJONER: Etter at det ble kjent at flere soldater slet med helseplager etter å ha skutt med blyfri ammunisjon, er det innført nye regler for skytetrening. Tiltak mot blyfri-skyting Det er nå innført en rekke tiltak i Forsvaret for å redusere helseplagene ved bruk av blyfri ammunisjon, som ble avdekket i mars i Plagene har vært beskrevet blant annet som kvalme, feber, hodepine, sår hals og slapphet, såkalt metallfeber. Nå har forsvarssjefen bestemt at all skyting på overbygde og innebygde standplasser og på innendørs skytebaner skal stanses midlertidig. Skyting skal bare gjennomføres utendørs og skal reduseres til et minimum. Videre skal støvmasker brukes der risikoen for ansamling av kruttgassene kobber og sink er stor, noe som kan skje under vindstille forhold. Personell som får helseskader, skal følges nøye opp av bedriftshelsetjenesten. Det var Hæren selv som slo alarm etter at en rekke offiserer og soldater fikk plager etter skyting med Forsvarets nye standardgevær HK 416 kombinert med blyfri ammunisjon. Nå skal all slik skyting registreres og rapporteres, ifølge kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet. Kortklipte, men vinterklare, landet amerikanske reserver av US Marines med pakksekker og håndvåpen på Værnes flystasjon soldater var vel forberedte til for første gang å hente frem forhåndslagret utstyr i Trøndelag, og gjennom Battle Griffin vise at Norge kunne stole på unnsetningen fra den andre siden av Atlanteren. Det knyttet seg spenning til hvilken utdanning 17-årige kronprins Haakon etter hvert kom til å velge. Både hans far og farfar hadde tidligere gått Krigsskolen og mange forventet at tronarvingen også skulle velge en militær utdanning. Det eneste som var sikkert, var at kronprinsen kom til å bli innkalt til sesjon. 50 år siden Nå er F et månedsmagasin. Med ti utgivelser i året er vi ikke lenger noe nyhetsblad langt mindre noen dagsavis. Pulsen og presentasjonen er annerledes. Mange dagsaktuelle nyheter løper forbi og blir gamle før vi er på gata med neste nummer. Det vi kan gjøre, ut fra enkelthendelser og episoder, er å problematisere og gå i dybden i en del av det som skjer i og rundt Forsvaret. La meg ta vår dekning av engasjementet i Afghanistan som eksempel: Vi laget en større sak om soldatrollen i fjor høst. Der presenterte vi, og stilte spørsmål om, hvilke ulike syn soldater har på sin rolle og de holdningene som ligger bak. Hva ligger i begrepet kriger, hvorfor har noen malt dødninghoder på materiell? Hvilke kulturer og ukulturer opplever vi? Jeg mener ledelsen i Forsvaret i den artikkelen burde ha uttalt at de så på dette med større bekymring enn det den da gav uttrykk for. Og de burde gjort det før enkelthendelser og uttalelser fra soldater i Afghanistan noen uker senere plutselig ble en stor sak i andre medier. Enkeltpersoner, soldater som hadde stått i kamp, ble framstilt på en outrert og karikert måte. «BLADET SKAL VÆRE ET TORG DER MENINGER BRYTES» F ønsker å få fram flere nyanser og mer forståelse enn de avisene som framstiller soldater som helter i det ene øyeblikket og nærmest kapper hodet av dem i det neste. Ofte gjøres det på syltynt grunnlag, når soldatene skal ha sagt eller gjort noe tilsynelatende dumt. Vi har ingen mulighet til å løpe etter og late som om vi er dagsavis. Mens soldatene fikk pepper fra media og mange hadde behov for å markere avstand til det som ble offentliggjort, lot F dem slippe til for å fortelle deres versjon. Og det var F som i forrige nummer brakte reportasjen fra Bæreia der forsvarsminister Grete Faremo og soldater fra Telemark bataljon møttes og skværet opp. F ønsker å være redelig, men ikke kjedelig når vi tar opp vanskelige eller kontroversielle temaer. Bladet skal være et torg der meninger brytes men i åpenhet og respekt for hverandre. Vi prøver å få de involverte til ikke bare å rope til hverandre, men å snakke med hverandre, og høre på hverandre for å bli litt klokere. Jeg tror det bidrar mer til å få til nødvendige endringer i Forsvaret. Det er en samtale vi inviterer leserne med på. F ønsker å formidle hva som egentlig rører seg i Forsvaret i tillegg til artikler som kan gi opplevelser og kunnskap. Vi er også opptatt av å for - midle hvordan mennesker utenfor etaten oppfatter Forsvaret. Det gjør vi i flere faste spalter. Soldatjournaler granskes. Forsvaret skal gå gjennom alle journalene til soldater som har tjenestegjort i Afghanistan. Hensikten er å få oversikt over alle skadde soldater og se om de har fått den oppfølgingen de skal ha. Journalene til mer enn 7300 soldater skal gås gjennom innen 1. juli. Bakgrunnen er avsløringen i VG i januar om at Forsvaret ikke hadde full oversikt over hvor mange som hadde tjenestegjort i Afghanistan og hvor mange som var skadet. Stoppet «militærsalg». Støttefartøyet KNM Horten, som Forsvaret hadde tatt ut av bruk og skulle selges til selskapet Clear Ocean, ble likevel ikke klarert av Utenriksdeparte - mentet for utførsel fra Norge. Årsaken var opplysninger om at fartøyet, som skulle selges til Somalia, ville bli utstyrt med våpen. Dette fikk utenriksminister Jonas Gahr Støre til å reagere, skriver Dagens Næringsliv. Norge kan ikke eksportere materiell eller tjenester til militær bruk i konfliktområder, uttalte Støre. E-14. Avsløringen om etterretningstjenestegruppen E-14, som bare få visste eksisterte, fikk stor oppmerksomhet da det ble kjent at den hadde drevet sin virksomhet siden midt på 90-tallet og frem til 2006 i ulike konfliktområder, særlig der hvor norske styrker skulle inn. Blant andre var avdøde Trond André Bolle aktiv i flere operasjoner. Forsvarets etterretningstjeneste gjør en viktig jobb for å samle inn informasjon, ikke minst før norske styrker skal ut i utenlandsoppdrag, uttalte Grete Faremo under debatten om E-14. Nedgradering. Forslaget om å degradere 1300 norske offiserer for å spare lønnskostnader ble raskt omgjort da planer om dette ble kjent. Ifølge Dagsavisen, skriver planene seg fra 2006, da Anne- Grete Strøm-Erichsen var forsvars - minister. Ingen enkeltpersoner vil gå ned i grad eller lønn. Stillingens grad justeres først når den som sitter i den berørte stillingen slutter, uttalte pressetalsmann major Christian Øverli til avisen. FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr. 5, 6. mars I forkant av det forestående stortingsvalget regnet man med økt politisk aktivitet på mannskapsforlegningene sammenlignet med tidligere valg. Både avdelingene selv og de politiske partiene har sagt seg interessert i en oppmykning av de nokså stramme bestemmelsene som begrenset mulighetene for politisk aktivitet innenfor leirgjerdene. Blant elevene som hadde blitt uteksaminert fra russiskkurset i Garden, var det ingen som hadde fortsatt i Forsvaret. Ifølge Mannskapsavisa var dette som forventet da de som ble tatt opp til kurset sannsynligvis allerede hadde staket ut en akademisk kurs for karrieren. De utdannede ville likevel fylle en misjon som oversettere i mobiliseringsstyrkene. F redigeres etter presseetiske retningslinjer som gjelder for norsk presse for øvrig, slik det er formulert nederst på denne siden i hvert nummer. Det innebærer selvsagt at innholdet ikke nødvendigvis er noe uttrykk for hva Forsvarets politiske eller militære ledelse måtte mene. F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Vær Varsom-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet treng dirfor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. MEDLEM AV European Military Press Association Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerket, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS 6 F MARS

5 8 MINIØVING: Vinterøvinga i nord i år blir historisk lita med stort sett berre Brigade Nord. Foto: AUDUN STRØM Årets vinterøving er av dei minste i moderne tid. Det er økonomiske omsyn som krympar øvingsaktiviteten. Cold Challenge har ei ramme på 102 millionar kroner og tel under 4000 soldatar. Dei dreg ut i felten 21. mars og vendar tilbake 30. mars. Det var nok ein plan om at fleire utlendingar skulle ha vore med, men no endar vi opp med nokre svenskar og nederlendarar, seier major Arne Fedje, som er prosjektoffiser i hærstaben på øvinga. NB! Klassisk øving. Han skildrar Cold Challenge som ei nedskalert fellesoperativ øving, hovudsakleg med hærsoldatar. Luftforsvaret stiller med nokre F-16 og luftvern, medan Sjøforsvaret har si eiga øving nesten samstundes. Sjefen for FOH, generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold, er øvingsleiar, og Evenes blir base for leiinga. Manøveraksen blir E6 frå Ofoten til Balsfjord. Scenariet er klassisk med ein angripar som tar eit landområde, og der FN og Nato etablerer støtte til den overfalne parten for å gjenopprette grensene. Det meste av Brigade Nord blir del av denne styrken, medan eit svensk jegerkompani og eit nederlandsk kompani i hovudsak vil vere motpart saman med kavalerieskadronen fra Rena, opplyser Fedje. Programmet i Men om vinterøvinga i år berre er tredjeparten av ei normal Cold Response-øving, er det framleis den viktigaste øvinga i Hæren. Og Fedje håpar talet på øvingsdøgn kan aukast frå dei som har vore snittet dei siste åra for Ola hærsoldat. Året 2011 er totalt eit nesten normalt øvingsår i Forsvaret: Gemini har fokus på kontraterror på oljefelta i mai saman med politiet; i juni er det Pomor saman med russisk marine og luftstyrkar, og Luftforsvaret skal på forsommaren ha «air policing» på Island med innlagd øving (Northern Viking). Tidleg på hausten blir det Nordic Air Meet i Nord-Sverige, deretter Barents Rescue i Nord- Sverige i september. Den siste vert samkøyrd med Samaritan, ei masseevakueringsøving i Noreg. Luftforsvaret droppar Nordavind fordi F-16- fly skal vere med på Red Flag i oktober, truleg i Alaska. Når vi også tar med Flotex i november og nokre mindre element på trening i utlandet, skal dei viktigaste øvingane i år vere nemnde, ifølgje kommandørkaptein Svein J. Jacobsen, sjef for trenings- og øvingsseksjonen ved FOH. Det kan også for første gong sia 2007 bli ei brigadeøving i nord seinhaustes. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no dette skjer MARS Øving for halv maskin MØTE & SEMINAR 3/3: Forsvarssjefen held foredrag på Luftkrigsskolen. 7/3: Sivil beredskap tema i Oslo mil. Samfund. 9/3: Forsvarsdebatt med statssekretær Roger Ingebrigtsen på Chateau Neuf /3: Natos uformelle forsvarsministermøte i Brussel /3: Samlivskurs i Bergens-området. 15/3: Internasjonal konferanse i Bergen om piratverksemd /3: Lottene: Samarbeidskonferanse Rygge. 28/3: Generalinspektøren for Heimevernet i Oslo militære Samfund og generalforsamling. 30/3: Nordisk forsvarssjefsmøte i Stockholm. KULTUR 9/3: Gardemusikken i Bærum kulturhus. 10/3: Warszawa-konsert med polsk motstandskamp i Norsk luftfartsmuseum i Bodø. 13/3: Kald Krig med filmen «Dr. Strangelove»- tema på Forsvarsmuseet. 16/3: Marinemusikken med Noora Noor startar Porgy & Bess-turné på Aust- og Sørlandet. 17/3: Stabsmusikken og Valkyrien Allstars på Jessheim, dagen etter på Akershus festning. 31/3: Stabsmusikken med Ernst Simon Glaser, cellokonsert i Oslo. 1/4: Marinemusikken sitt storband startar turné med Hans Mathisen og Kåre Conradi. 2/4: Gardemusikk og drill i Brummundal. IDRETT 10/3: Skidag ved FOH på Vestvatn. 12/3: Barentsskirennet i Passvik. 26/3: NROF arrangerer sitt åpne NM i pistollangrenn på Lygna skisenter. 30/3-3/4: Sivilt NM skiskyting Bardufoss. 6-10/4: Militært NM ski Bardufoss. ØVINGAR 18-20/3: Stabsøvinga Polar Rev i Brig Nord /3: Combined Strenght, luftoperasjonar med C-130 i Nord-Noreg /3: Cold Challenge i Nordland/Troms. 28/3-8/4: EODEX, øving i eksplosivrydding i Ofoten. 4-15/4: Joint Warrior. ANDRE HENDINGAR 5/3: Minnemarkering Vassdalen. 8/3: FOH-sjefens messemiddag, skreimølje i Bodin leir. 9/3: Mediedag ved FOH. 10/3: «Thor Heyerdahl» til Haakonsvern som siste fragatt frå Ferrol /3: Forsvarssjefen på offisiell vitjing i Frankrike. 24/3: Nestkommanderende i Europa (DES- ACEUR) vitjar Noreg. 5/4: Parade Oslo under statsbesøk frå Litauen. 14. mars er søknadsfrist på Forsvarets sanitet sitt kurs i traumatologi og krigskirurgi på Sessvollmoen. annonser F MARS

6 tall LIVSVIKTIGE DRÅPER: Vann er viktig i Sudan, et land der 80 prosent av folket er bønder og jordbruk utgjør 40 prosent av bruttonasjonalprodukt. Foto: ARNE FLAATEN FORSVARETS MEDIEGRUPPE: 6000 millioner kroner fikk Skifte kroner 10 eiendom for den gamle forsvarssjefsboligen i Ryghs vei i Oslo. mann i 20-årene fra Sør-Troms fikk en Salgssummen for den 2,7 mål store i bot etter at han i februar i fjor eiendommen ved foten av Holmen - lyste med laserpenn i ti minutter mot to finske helikoptre på kollen endte 1,2 millioner kroner over takst, noe prosjektleder Harry Hellebust vinterøvelse på Evenes. i Skifte er veldig godt fornøyd med. De Mannen erkjente forholdet. siste forsvarsjefene har bodd inne på Det er viktig at politiet reagerer i slike saker, laserlys kan være svært farlig dersom flygere blendes, sier flytryg- Akershus festning. I fjor ble det brukt rundt 20 millioner kroner på å oppgradere bygningen som blant annet omfater er belyst. Sivilt er tallet mye høyere. En ny lov gjør det nå forbudt å eie lasere gingsinspektør Rune Støtvig. Han har minst tre eksempler på at militære luftfartøyter husvære for forsvarssjefen. med over én milliwatt i styrke. Vann og krig i Sudan Uenighet om olje kan føre til krig i Sudan, men vel så viktig er en annen naturressurs nemlig vann, skriver major Tor Arne Berntsen. Etter at folket i Sør-Sudan nå har vært i valgurnene og stemt for nasjonal selvstendighet, knytter det seg fortsatt spenning til hvorvidt en slik overgang vil foregå i fredlige former eller ikke. Uenighet om kontrollen med landets oljeressurser er ett forhold som kan føre til en militær konfrontasjon mellom Nord-Sudan og Sør-Sudan og en eventuell ny storkrig i området. Men en annen naturressurs har vært langt viktigere i Sudans blodige historie og kan vise seg vel så avgjørende for Sør-Sudans fremtid, nemlig vann. Den tidligere opprørsgruppen SPLA (Sudan People s Liberation Army), som i dag utgjør hoveddelen av Sør-Sudans militære styrke, kroner ble før jul bevilget av For svarsstaben, og dermed er Tysklandsbrigadenes Veteranforbund et viktig steg nærmere sin utstilling i det nye militærmuseet i Rendsburg. Et museum, et sykehus og en skole skal etableres i den nå nedlagte garnisonen, hvor norske soldater var stasjonert fra 1948 til Det militære museet som forteller garnisonens 350-årige historie kan åpne i 2012, forteller Olav Breidlid, som selv var sersjant i Tysklandsbrigaden. Foto: ERLING EIKLI Forsvarets høgskoles mediegruppe Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. startet sin kamp for nasjonal selvstendighet rundt spørsmålet om tilgang til vann. Ikke så rart. I et land der 80 prosent av folket er bønder, og jordbruk utgjør 40 prosent av bruttonasjonalproduktet, er vann en viktig sak. På 1930-tallet vokste det fram en idé om å bygge en kanal som førte vann fra de store våtmarksområdene i Sør-Sudan, nordover og videre til Egypt. Utbyggingen av den såkalte Jonglei-kanalen var et prestisjeprosjekt som ville by på enorme utviklingsmuligheter for landet, ikke minst i forhold til matvareproduksjon. Sudan skulle bli Afrikas og Midtøstens store brødkurv. Utbyggingen av kanalen begynte i 1978, med støtte blant annet fra Frankrike og Egypt. Men arbeidet møtte motstand. John Garang, lederen for SPLA, mente at styresmaktene i Khartoum ikke tok nok hensyn til de mange menneskene i sør som ville bli skadelidende som følge av en slik utbygging. Han mente også at utbyggingen primært var satt i gang for å styrke økonomien i nord og ikke bidra til utvikling av landet som helhet. Den siste borgerkrigen mellom Nord-Sudan og Sør-Sudan hadde nettopp sitt utspring i konflikten om Jonglei-kanalen og tilgangen til vann. Kampen om dette vannet har vært blodig. Ikke bare har millioner blitt drept eller drevet på flukt som følge av krig og konflikter i området, «I SUDAN ER VANNTILGANG, UTVIKLING OG POLITISK STABILITET NÆRT SAMMEN- KNYTTET» det har også hemmet den økonomiske og sosiale utviklingen i sør. Et selvstendig Sør-Sudan står overfor en rekke politiske utfordringer. Administreringen av vannressursene mellom de to statene er ett viktig forhold som må avklares. Et annet dreier seg om hvordan man skal sikre folket tilgang til jordbruksområder og vann internt i Sør-Sudan. En dårlig utbygd sentraladministrasjon har gjort at folket i sør har gått sine egne veier for å sikre tilgang til vann. Så sent som i 2009 ble det rapportert at landsbyer gikk sammen og etablert militser for å beskytte sine vannkilder. I Sudan er vanntilgang, utvikling og politisk stabilitet nært sammenknyttet. Om det blusser opp til nye konflikter i landet, vil konsekvensene kunne bli enorme. Det er mange faktorer som vil spille inn. Vann er av dem. Muligheten for en fredlig fremtid i et selvstendig Sør-Sudan vil avhenge av hvordan vannressursene forvaltes og administreres. Skribenten Major Tor Arne Berntsen er emneansvarlig for Etikk og militærmakt ved Forsvarets høgskole og arbeider med en doktorgrad i etikk kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Magnhild Bruheim, som er forfatter og journalist. Når mange av jentene blir overraska over haldningane som møter dei, tyder det på at dei treng ei betre førebuing på det som ventar, skriver Magnild Bruheim. Send jentene på bøllekurs Gender er eit nytt ord for meg. Eller, nytt er det eigentleg ikkje, det er berre det engelske ordet for kjønn eller kjønnsfaktor. Eit raskt søk på nettet viser at det knapt er brukt i norsk språk, og det kan vel vera like greitt så lenge vi snakkar norsk her i landet. Gender eller kjønnsproblematikk i Forsvaret er temaet i hovudartikkelen i siste nummer av F. Artikkelen er interessant og viktig, men også nedslåande. Den viser at kjønnsperspektivet står svakt, og at mange kvinnelege soldatar opplever ein mangel på respekt. Men er det overraskande? Det bør det ikkje vera. Forsvaret har i hovudsak vore for menn, kvinner har vegra seg. Når stadig fleire jenter nå følgjer oppfordringa om å verve seg, så må dei rekne med å brøyte veg. Som på andre mannsdominerte område i samfunnslivet, er det også her vanskeleg å få til ei endring utan at kvinnene sjølve tar grep og viser at dei vil ha plass, på eigne premissar. Enkelte kvinner glir kanskje lett inn i mannskulturen i staden for å ville forandre. Men kvinner har ei anna erfaring og tilnærming til problem enn det menn har. I Afghanistan får kvinnelege soldatar informasjon som menn ikkje ville fått, fordi dei kan koma i kontakt med afghanske kvinner. «FORSVARET HAR I HOVUDSAK VORE FOR MENN, KVINNER HAR VEGRA SEG» Forståinga for at kvinner er ein stor ressurs, er viktig i slike konfliktar der norske soldatar er involvert, men det er også viktig internt i Forsvaret. Nå manglar det ikkje på vilje verken hos politiske myndigheiter eller i Forsvaret til å leggje til rette for at jenter skal trivast og bli verdsette. Eit toårig genderprosjekt ved Forsvarets høgskole er ferdig ved neste årsskifte. Da vil det vise seg om kjønnsperspektivet har fått større plass, og om kvinnene kjenner seg meir velkomne i rekkene. Men når mange av jentene blir overraska over haldningane som møter dei, tyder det på at dei treng ei betre førebuing på det som ventar. For nokre tiår sidan vart bøllekurs innført i radikale jentemiljø, omgrepet er seinare tatt i bruk også av andre. Målet er å byggje opp sjølvtillit og lære seg metodar for å hanskast med kjønnsdiskriminering. Slike kurs burde kanskje vera obligatorisk for jenter som skal inn i Forsvaret. Der kan dei førebu seg på den motstanden og motviljen dei vil møte frå mannlege kollegaer eller overordna. Kvifor ikkje lære å forsvara seg mot nedsetjande haldningar og hersketeknikkar også? Og kall det gjerne kamp for likestilling og likeverd i Forsvaret også, som ein del av genderprosjektet. 10 F MARS

7 Foto: ARNE FLAATEN annonse 4 kjappe Navn: Trine Jørgensen (46) Stilling: Major i personellavdelingen, Forsvarsstaben Aktuell: Striper og merker for vervede Hvorfor distinksjoner og årsstriper for vervede? Fordi de selv ønsker å bære synlige bevis for sin kompetanse og erfaring. Det er jo forskjell på en med ett og en med syv års erfaring. Forsvaret ønsker å verdsette dette med tynn stripe for hvert år og tykk årsstripe for hvert tredje år. Hva slags grader blir det snakk om? Visekorporal og korporal i Hæren, vingsoldat og korporal i Luft, og visekonstabel og konstabel i Sjøforsvaret. Gradene visekorporal/vingsoldat/visekonstabel har vi hatt tidligere og de blir nå gjeninnført. Det som er nytt, er at Sjøforsvaret snur vinklene som Hæren og Luftforsvaret benytter på hodet. I tillegg vil soldater inne til ordinær verneplikt ikke kunne oppnå høyere grad enn visekorporal/vingsoldat/visekonstabel det vil si at de ikke kan bli korporal/konstabel lenger. Befalselever og UB-elever blir fortsatt korporaler. Nedjusteringen får ingen betydning for dagpengene. Heller ikke lønnen til de vervede vil være avhengig av antall vinkler i alle fall ikke i første omgang. Følger det med noen form for befals - kurs? Vi utarbeider nå et korporal/konstabelkurs på to uker, hvor den ene delen vil være generell og ta for seg holdninger, etikk og lederskap, mens den andre delen blir knyttet mer opp mot forsvarsgrenen. Stillingsbeskrivelsen vil avgjøre om en vervet får en eller to vinkler, eller kanskje flytende grad. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS klipp Innovasjon At krigen fører til innovasjon og sivil bruk, er velkjent. Armbåndsuret, internett og luftfart er eksempler på sivile avleggere fra militære prosjekter ser ut til å være året der dronene bokstavelig talt tar av også i privat regi. Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, i kronikk i Dagbladet Karriere Jeg får være i fysisk aktivitet samtidig som jeg får utdannelse... Jeg ønsker en karrière i Forsvaret og har lyst til å utdanne meg til tolk. Athena Zahirah Anwari, glamourmodell, soldat og blogger, til Hamar Arbeiderblad Ingen grunn Bør militærtenesta vere obligatorisk for alle? Ja, eg ser ingen grunn til at jenter skal sleppe unna. Rakel Synnøve Ullebust, 16, til Firda Afghanistan - I Å trekkja seg ut av Afghanistan på dagen, vil føra til katastrofe. Bård Vegar Solhjell, parlamentarisk leiar for SV, til Sunnhordland Afghanistan - II 2010 var et vendepunkt for krigen i Afghanistan. Kampene blev hårdere, antallet af døde soldater steg, samtidig med at opbakningen i befolkningen faldt. Og så besluttede politikerne at kamptropperne skal hjem senest i Siden krigen begyndte, er der omkommet 39 danske soldater i Afghanistan. Politiken, København Hyling Det kan ofte bli mye skriking, hyling og jukseblod på øvelsene våre. August Tanum, sanitetssoldat på Setermoen, til Østlands-Posten Ikke VM-kandidater Soldatene denne gang kommer fra USA, Storbritannia, Tyskland, Spania, Nederland, Tyrkia og Canada. For enkelte er overgangen større enn for andre. De to mest langveisfarende kom direkte fra basen i Honolulu på Hawaii. Mange har dessuten fersk tjenesteerfaring fra Afghanistan. Men kandidater til VM på ski - det er de definitivt ikke. Oberstløytnant Harald Østbye, sjefen for Forsvarets vinterskole, til Arbeidets Rett Krig Er Norge i krig? Per definisjon ikke. Jeg vil kalle det en væpnet konflikt. Likevel opplever trolig flere norske soldater at de er i krig. Men Norge som nasjon er ikke i krig. Anne Rydning, norsk kontingentsjef, til Budstikka Kongen - Hva gjør kongen? - Kongen bestemmer om vi skal gå til krig eller ikke. Ellers så trenger han ikke å gjøre så veldig mye. Odin Ryvang, 7, til Trønder-Avisa Tilhørighet Jeg syns det er kjempeflott at Forsvaret kommer til vår menighet. Det gir oss en følelse av tilhørighet til det norske samfunnet. Sukhvinder Singh, medlem av styret for sikhtempelet i Lier, til Drammens Tidende Når vil vi se de nye merkene? Så snart Flo har levert dem. Sjøforsvaret var først ute, og fikk merkene ved årsskiftet. Det er besluttet av generalinspektørene at i Hæren vil 25 prosent av grenaderene bli korporaler, mens det blir 20 prosent i de to andre forsvarsgrenene. Afghanistan - III Verken vi eller USA gikk til krig for å sikre afghanske jenters rett til utdannelse, og heller ikke for å sikre afghanernes rett til frie valg. Da måtte vi kjempet i mange av jordens land. Chris Tvedt, spaltist, i Bergensavisen 12 TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no F MARS

8 ALLEREDE I 1930 reiste Margaret Bourke-White til Sovjetunionen for bladet Fortune for å dokumentere industri og sosiale kår for arbeidere. Dette resulterte senere i at hun ble sendt til Sovjetunionen i 1941 for å dokumentere fremgang i landet siden forrige besøk i juli gikk Tyskland til angrep, og da bombene haglet over Moskva, var hun eneste utenlandske fotograf i byen. Life fikk unike bilder, og Margaret ble værende i Europa under hele krigen som fotograf, tilknyttet den amerikanske hæren. I Lifes redaksjon fikk hun etter hvert tilnavnet «Maggie the indestructible». Hun ble torpedert i Middelhavet, bombet i Moskva og beskutt i Italia. fotoikoner Berømte krigsbilder og deres opphav Våren 1945 fulgte hun general George Patton og den amerikanske tredje armé. De kom til fangeleiren Buchenwald 15. april Hennes dokumentasjon herfra er legendarisk. Selv uttrykte hun at kameraet ble som en velkommen barriere mellom henne og skrekkscenene hun fotograferte. General Patton, sjokkert over hva han så, tvang befolkningen i Weimar til å besøke leiren de hadde vært naboer til i fem år. Margaret dokumenterte også dette, og bildene ble publisert i Life til like sjokkerte amerikanske lesere. Blant bildetekstene stod det: «Døde mennesker vil ha gått bort til ingen nytte dersom levende mennesker nekter å se på bildene.» Etter krigen fortsatte hun arbeidet for Life. Hun dokumenterte Mahatma Gandhis ikkevoldsprotester i India, sosial urettferdighet i Afrika og Koreakrigen, men hennes høye tempo ble etter hvert bremset av Parkinsons sykdom. Fotografen: Margaret Bourke-White ( ) Margaret Bourke-White var en pioner innen reportasjefotografering. Hennes talent for å dokumentere sosial urettferdighet førte henne verden rundt for magasiner som Fortune og Life. Hennes engasjement mot diskriminering og sosial urettferdighet i USA på 1930-tallet gjorde at hun kom i FBIs søkelys, som så mange andre i McCarthy-perioden. ARNE FLAATEN af@fofo.no BUCHENWALD 15. APRIL 1945: Utmagrede fanger bak piggtrådgjerdet i konsentrasjonsleiren etter frigjøringen av den amerikanske tredje armé. 14 F MARS

9 aktuelt GUTTEPRATEN: Moter forandrer seg hver sjette måned, sier Jan Thomas. Men trøster Emil Ravn med at matros-looken var moderne for to år siden. Flysoldat Sverre Hofgaard og HV-soldat Andreas Nuntun hører på. Motepraten Jan Thomas om militær mote, sølv - guttene og den livsfarlige grønnfargen. Vaktsoldat Emil Ravn strekker på armene. Han har på seg Sjøforsvarets marineblå uniform. Kan du bevege deg fritt? Jan Thomas spør. Emil nikker. Når du drar opp overdelen, ser jeg at buksen er langt oppå her, sier Jan Thomas og peker på magen. Er designet valgt for deg? Det var en skredder som målte, sier Emil. Da ville jeg gått tilbake og fått pengene tilbake eller gitt skredderen briller, for han har tatt helt feil mål. Slik buksa er nå, blir du formløs, sier Jan Thomas. Han har flere spørsmål. Er du ofte i bevegelse? Har buksene stretch? Emil svarer så godt han kan. Han forteller at han liker uniformen. Hans far gikk også i Sjøforsvarets uniform da han var inne til førstegangstjeneste. Jeg ville gitt buksen og overdelen materiale som gjør at du kan bevege deg mer. Og så ville jeg sydd om uniformen. Jeg ville gitt den et bedre snitt, sier Jan Thomas. Men jeg synes det er en staselig uniform. Du minner meg om en av sølvguttene. Og hvis det er en trøst, så var den supermoderne for to år siden. Da var matros-looken på topp. Klesprat. Det lukter sjampo i lokalene i Parkveien. I VIP-rommet til Jan Thomas har Emil Ravn, Sverre Hofgaard og Andreas Nuntun fått hver sin americano. På veggene henger bilder av modellen som ble stylist før han kom hjem til Norge og ble programleder. Fra Hollywood til Parkveien. Skal vi danse. Happy Day. Nå skal han prate om klær. F har utfordret Jan Thomas til å kommentere paradeuniformene til en marinegast, en flysoldat og en hærsoldat. Dette har jeg gjort før. I den første sesongen av tv-serien Happy Day reiste jeg Norge rundt for å se på arbeidsuniformer. Jeg har vært ridende politi. Baker. Jobbet på verksted. Og prøvd meg som brannmann. Forsvaret besøkte han imidlertid ikke. Han har heller ikke tatt førstegangstjeneste. Jan Thomas var 20 år da han fikk modellkontrakt i USA. Det tok 20 nye år før han kom tilbake til Norge. Men hvis han hadde fått sjansen en gang til, ser han ikke bort fra at han hadde gjennomført førstegangstjenesten. Jeg tror jeg hadde hatt godt av det og jeg tror jeg hadde trivdes, sier han. Én ting er i alle fall sikkert: Jan Thomas er glad i uniformer. «EN MANN I UNIFORM ER VELDIG SEXY, RETT OG SLETT» JAN THOMAS Jeg synes man skal være stolt av uniformen sin, sier Jan Thomas. Og man kan gjerne være litt fin. Det er jo stas når seilerguttene kommer inn med uniformene sine som på film. Han snakker om seilersko. Og militære jakker. Om de store designerne, som Dolce & Gabbana og Gucci, som i mange år har brukt soldater som modeller. Forskjellen er at de gjør de militære plaggene om til hverdagsklær. Og så er de sikkert litt dyktigere på design, sier Jan Thomas. Hvorfor er du så glad i uniformer? Jeg synes det er høytidelig. Jeg er fan av tradisjoner. Da jeg var tenåring, hadde du aldri sett meg i bunad. Nå liker jeg det, det viser hvor du kommer fra. Og en mann i uniform er veldig sexy, rett og slett. Passform. Hvordan synes du uniformen fungerer? Jan Thomas spør sesjonsassistent Sverre Hofgaard. Han har bare på seg den lyseblå paradeuniformen på fredager da er det oppstilling. Den er grei, men skoene er ikke så gode. Og buksa er litt dårlig sydd, svarer Sverre. Det er typisk. Det handler nesten alltid om passformen, sier Jan Thomas. Det er en grunn til at jeans kommer i så mange varianter, det er ikke for å gjøre oss forvirret. Alle har forskjellige kropper, behov og ønsker. På rekruttskolen sydde de bukselengden. Men den ble feil den òg, sier Sverre. Ja, og jakken din er litt kort på ermene. Kan du bevege deg i den? Sverre strekker på armene. Vi gutter gjør alltid det. Vi skal prøve en dressjakke og så strekker vi på armene og sier at nei, den er for trang. Men en dress skal sitte på kroppen. Den skal være trang. Hvis du vil ha tøy du kan strekke deg i, bør du gå i gymtøy. Dress gir deg fin holdning. Det er kjempeviktig. Andreas Nuntun i HV-bladet bruker sin paradeuniform hver dag. Jeg tror jakken din er litt stor. Det ser ut som om skuldrene dine synker. Og så har den en kjempevanskelig lengde, sier Jan Thomas. Andreas nikker. Han spør hva Jan Thomas ville forandret på. Jeg ville oppdatert den. Vi lever i 16 F MARS

10 JAN THOMAS OG FORSVARET aktuelt annonser DEN FINESTE: Aller helst ville jeg valgt den hvite de har i marinen. Jeg har vært kaptein på Top Model, forteller Jan Thomas. «Grønn er en livsfarlig farge. Du kan fort se veldig syk ut» JAN THOMAS I dag kan vi så utrolig mye om stoffer og snitt. Det er mye jeg kunne gjort med den dressen som hadde gitt den mer komfort og som ville gjort at den så bedre ut. Du og jeg er begge 1,86. Hvordan visste du det? Jeg har vært 30 år i dette yrket sånt ser jeg. Vi er så høye at vi kan gå med en så lang jakke. Tenk om noen som var mye kortere enn oss skulle fått den samme jakken? Farlig grønn. Guttene spør hvilken av de tre uniformene Jan Thomas ville valgt. Han peker på den grønne. Med mine farger ville jeg valgt den grønne. Og for deg som er såpass lys, så er den grei, sier Jan Thomas til Andreas. Men grønn er en livsfarlig farge. Du kan fort se veldig syk ut. Du blir veldig gul i huden og den stjeler mye farge. Andreas forteller at den nye hæruniformen er fjellgrå. Det liker Jan Thomas. Grått er mye enklere. Det er lettere å holde rent, det ser stilig ut og gråfargen konkurrerer ikke med andre farger. Jan Thomas mener uniformer er viktige. I TV-serien min møtte jeg kvinnelige fengselsvoktere som gikk i uniformer som var laget for menn. Det gjør jo ikke mirakler for et menneskes selvtillit. Dere er heldige. Det (uniformen til Emil) kunne vært en hette - genser og en joggebukse. Det (uniformene til Andreas og Sverre) kunne vært findresser. Jenter i Forsvaret må også gå i skjorte og slips, skyter Sverre inn. Jan Thomas rister på hodet. Det er jo som om vi skulle fått kvinnejeans. En dress er laget for menn. Hva ville du gitt oss i terningkast? Spør Andreas. Et sted mellom 4 og 5 litt lavere på din (Emil) fordi jeg synes den har et dårligere design. Men dere er ganske like. Hadde det kommet noen som var lavere eller jenter og hatt de samme uniformene, ville også karakterene blitt lavere, sier Jan Thomas. Når man er mellom 16 og 25 år, så er man i en alder hvor kroppen forandrer seg. Man forandrer seg som menneske, og man er opptatt av å føle seg vel. Det må de som lager uniformer ta hensyn til. De må tenke over at de som skal bruke uniformene, kommer i forskjellige høyder, størrelser og farger. Rekruttskolen. Timen med Jan Thomas nærmer seg slutten. Nå prater de om livet i Forsvaret. Om skopuss, intimsfærer og klesstryking. Sverre Hofgaard forteller om rekruttskolen. Om fire menn på samme rom. Ti dusjhoder. Og 60 menn som skulle dusje på ti minutter. Det hadde blitt vanskelig, sier Jan Thomas. Jeg bruker litt lenger tid i dusjen. Da måtte jeg gått sist. Da hadde du ikke fått varmt vann, påpeker Sverre. Haha. Da måtte jeg gått først. OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN SE LYDBILDESERIE PÅ F MARS

11 annonser I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F Forsvarets forum, Oslo mil/akershus Oslo. livet OLAV DAG HAUGE OM: TIL- HØRIGHET Olav Dag Hauge er domprost i Oslo domkirke og tidligere feltprost i Forsvaret. Å høre til Tilhørighet gir identitet. Og både tilhørighet og identitet er viktig for det livet vi lever. Det lærte jeg i møte med de etiopiske asyl - søkerne som søkte tilflukt i Oslo domkirke i februar. Jeg bærer med meg tanken om at til - hørighet er geografisk orientert og knyttet til familie og venner. Men kanskje tenker jeg det fordi jeg lever et forutsigbart liv i et land der det er godt å bo. Illustrasjonsfoto: MORTEN OVESEN Ingen tvil om at etiopierne følte tilhørighet til sitt hjemland. En tilhørigheten som var kulturelt betinget. Det var denne kulturen som tok over når de uttrykte takknemlighet og glede ved avslutningen av oppholdet. Da møtte jeg sang, dans og utbrudd som var langt fra min kultur. Men som var en viktig del av deres identitet. Og likevel var tilhørigheten akkurat nå sterkere knyttet til Norge enn til Etiopia. En tilhørighet som ga dem en ny identitet. De tenkte som meg og utfoldet en fortvilelse jeg kjente igjen og kunne identifisere meg med. De var norske etiopiere. Slik lærte jeg at det er folkene og møtene som skaper følelsen av å høre til. Relasjoner har alt å si for å føle tilhørighet. At du er trygg med dem i din nærhet, at du opplever at de tar deg på alvor og oppriktig bryr seg om deg, uavhengig av tro, fortid, og så videre. At du kjenner du kan få være nettopp den du er, helt og fullt, og slappe av sammen med dem du omgås. I midten av 80-årene var jeg i FN-tjeneste i Libanon. En av oppgavene mine var å vurdere og saksbehandle mulige utviklingsprosjekter i lokalmiljøene. Jeg hadde forberedt meg godt. Jeg hadde satt meg inn i kultur tradisjoner religiøse og etniske. En dag skulle jeg besøke første byggetrinn på et kvinnesenter i en landsby. De hadde ikke mer penger og ønsket støtte «TILHØRIGHET OG IDENTITET ER VIKTIG FOR DET LIVET VI LEVER» for å fullføre bygget. Da jeg kom dit, ble jeg møtt av en eldre kvinne, og nesten som en refleks rakte jeg fram hånden min til hilsen. Og jeg som egentlig visste at hun etter sin tradisjon ikke kunne ta meg i hånden. Bare menn i sin egen familie. Men i samme øyeblikk som jeg oppfattet hva jeg egentlig hadde gjort, rekker hun fram sin hånd og tar min. Da vi reiste fra stedet, spurte min kvinnelige tolk hvordan jeg kunne gjøre noe så dumt. Jeg innrømmet tabben men sa tilbake hvorfor hun tok i mot hånden min? Da fortalte hun meg hvordan den eldre kvinnen løste problemet sitt: «Jeg så inn i hans øyne», sa hun. «De var snille han vil oss godt. Og jeg så at han var på alder med mine barn, ja, jeg kan godt tenke meg en sønn som ham, jeg tar ham inn i min omsorg og mitt hjerte han er som en sønn for meg.» Og så ga hun meg hånden. Slik ga hun meg tilhørighet til hennes hverdag, og jeg lærte om en tilhørighet båret av trygg identitet. 20 F MARS

12 22 MIDT PÅ NATTEN: Henrik Jenseg står klar for å svippe noen inspektører over til en russisk tråler. I tillegg til å være båtfører er Jenseg en blanding av vaktmester, snekker, vakt og kjøkkenhjelp. Praktikeren Henrik Jenseg (23) kan brukes til alt. Det uler i vinsjen når den oransje lettbåten senkes mot Barents havet. Klokka har ennå ikke passert fire om morgenen, det er bekmørkt og regn i lufta. Båten treffer havoverflaten, Henrik Jenseg gir tegn til han som styrer vinsjen, og wiren løsner. Jenseg skrur på lyskasterne og gir gass. På inspeksjon. Lettbåten steiler over bølgene og nærmer seg tråleren. Jenseg skal frakte to inspektører, pluss noen skuelystne gjester, over fra KV Sortland til den russiske tråleren Melkart. Russerne har lagt ut en sliten taustige han skal treffe; det er lettere sagt enn gjort i de to meter høye bølgene. Jeg var først fire uker på KV Nordkapp, som skriver. Men PC er ikke akkurat min sterkeste side. Så nå er jeg dekksmann, sier Jenseg. Det er det praktiske arbeidet han liker best. 23-åringen har rukket å jobbe seks år som tømrer før førstegangstjenesten. Det vet sjefene på KV Sortland å utnytte. Lommelyktholder. Senere på dagen møter vi Jenseg i verkstedrommet på KV Sortland. Han står på kne oppå TROSSER: Henrik Jenseg gjør klar trossene før KV Sortland skal legge til kai i Harstad. verktøybenken og sager i en treplanke. Lyden av sagingen blander seg med motorduren fra kystvaktskipet som er på vei fra Longyearbyen til Harstad. Jeg skal lage et stativ til lommelyktene de bruker på brua, sier han. Ved siden av ligger en grovskisse til hvordan det skal bli. En liten plate med to hull i seg. Enda en detalj som gjør hverdagen enklere om bord på det nye fartøyet. Jenseg har også bygget hjemmekinoanlegget på møterommet. Han er bare helt middels fornøyd med det: Jeg er en hi-fi-galning, så jeg syntes lyden kunne vært bedre. Men det er moro med hjemmekino, sier han. Neste prosjekt håper han er treningsrommet. Lyden der inne er også litt spe. Jeg syntes det hadde vært en god investering å ha et ordentlig pa-anlegg der inne og fått litt fyldig lyd, sier han, og smiler. Treningsrommet er omtrent 15 kvadratmeter stort. Hvor: KV Sortland Tidligere har vi besøkt: 2010: Bodø hovedflystasjon (F3) KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4) Shape, Mons (F5) Huseby (F7/8) Akershus festning (F9) Kirkenes (F10) Haakonsvern (F11) Kjevik (F 12) Setermoen (F1/2) Alt mulig-tjeneste. Jenseg har tjenestegjort på KV Sortland helt siden Forsvaret fikk det gassdrevne fartøyet i juni Med bare åtte menige om bord blir arbeidsoppgavene varierte: Jeg driver med alt mulig, som å vaske og brette sengetøy, kjøre lettbåten, male, vaske opp, snekre og fikse ting. Bruvakt sitter vi også, sier han. Bruvakt innebærer å holde utkikk og hjelpe til med loggføring, søke opp fartøy i registre og kaffehenting. Og noen ganger styre det over 4000 tonn tunge fartøyet. Jeg var nervøs første gang. Det er ikke som å kjøre en bil, akkurat. Man må blant annet stoppe og svinge før man tror, for båten fortsetter jo å svinge en stund etter at man har rettet roret. Men man får en følelse etter hvert, sier Jenseg. Skal det utføres større inspeksjoner, blir også soldatene brukt som inspektører. I høst bordet vi en russisk tråler sammen med tollvesenet i Sortland. Vi ville sjekke om de hadde smuglervarer om bord. Vi lette over alt, på alle lugarene, i skapene og i tak og vegger. Det var veldig moro, interessant og lærerikt. Russerne har en litt annen standard om bord enn hva vi er vant til. Det så rett og slett ikke bra Kort om Henrik Navn: Henrik Jenseg Stilling: Dekksmann, KV Sortland Grad: Visekonstabel Alder: 23 Hjemsted: Sarpsborg, Østfold Sivil status: Kjæreste Rekruttskole: Madla Tjenestetillegg: 150, pluss litt seilingstillegg «JEG ER EN HI-FI-GALNING» HENRIK JENSEG mitt tjenestested F besøker vernepliktige i deres tjeneste meter: 11:50 Merker: Skarpskytter (bronse), idrettsmerket Det beste: Komme til steder jeg ellers aldri hadde reist til Mest pes: Ikke mobildekning Dimmer: Slutten av januar. Favorittnettsted: Dataspill: Spiller lite Fritidsinteresser: Lyd Utdanning: Fagbrev, tømrer ut, det var for eksempel mye råtten fisk der, sier Jenseg. Jobber hjemme. Er man soldat på et av Kystvaktens fartøy, innebærer det en syklus på seks uker seiling og tre uker fri. Jeg pleier å jobbe når jeg har perm. Tre uker er for lenge å ha ferie, det går ikke for meg, sier han. Jenseg ble dimmitert i slutten av januar og er nå tilbake i tømrer-jobben. Visekonstabel. Dette er skipssjefen. Alle bes møte i befalsmessen om ti minutter. Stemmen til Håkon Engevik spraker i alle høyttalerne om bord på KV Sortland. Og ti minutter senere er messen fylt opp. Jenseg blir ropt opp og stiller seg ved siden av skipssjefen. I hånden har sjefen KV Sortlands første interne beordring, nr. 001/2010: UM Jenseg, du beordres herved til visekonstabel, for å ha utvist dyktighet, engasjement og selvstendighet i tjenesten om bord, sier han. Jenseg tar, litt forfjamset, i mot beordringen og de nye distinksjonene, til applaus fra de fremmøtte. Moro, sier han. TEKST OG FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no F MARS

13 aktuelt Arild Dregelid vil satse på sosiale medier for å rekruttere flere kvinner. Vidar Falch mener kvinner myker opp arbeidsplassen. Bernt Grimstvedt innførte eget jenteopptak. Andreas Vedul har skrevet bacheloroppgave om likestilling. Stian Negaard Nilsen støttet en kvinnelig militær blogger da det stormet som verst, mens Jørn Erik Berntsen lanserte felles gutteog jenterom. Seks menn kan vinne Likestillingsprisen Det er ikke et problem at bare menn er nominert til likestillingsprisen, sier kommandør Tore Stubberud, koordinator for mangfold og likestilling i Forsvarsstaben. Hvorfor er det kvinner som skal bære likestillingsarbeidet i Forsvaret? Det er like viktig å legge et press på mennene, sier han. Daværende generalinspektør for Luftforsvaret, generalmajor Thomas Colin Archer, var den første som ble tildelt Forsvarets likestilllingspris. Det var i Den gang var det et tegn på at tiden var inne for å se på likestilling i Forsvaret med nye øyne og en anerkjennelse av den jobben som ble gjort i Luftforsvaret, sier Archer (bildet). Han mener likevel at Forsvaret ikke har gjort nok i sitt likestillingsarbeid. Det er fremdeles en gammeldags holdning til likestilling i Forsvaret, sier han. Ta for eksempel at det stilles like strenge krav til kvinner som menn, og at det i spesialstyrkene blir brukt mot kvinner at «da må gutta bære mer». Det tyder på at man ikke har skjønt hva likestilling er, sier han. At vi skal ha kvinner i for eksempel spesialstyrkene, er ikke fordi det er politisk viktig at det er 25 prosent eller 50 prosent kvinner, men fordi det gjør avdelingen bedre, mer profesjonell og allsidig. Da er det helt uten betydning at ikke alle bærer like mye, sier han. Hvis vi vil ha inn kvinner for å erstatte menn, så er vi på feil spor. Menn er mye flinkere til å være menn enn det kvinner er. Hvis vi tror og mener at allsidighet er en kvalitet i seg seg, velger vi kvinner fordi de er kvinner og ikke som erstatning for menn, sier Archer. Forsvarets likestillingspris Prisen ble utdelt første gang i Den deles ut hvert år i forbindelse med Forsvarets kvinnekonferanse. Likestillingsprisen tar utgangspunkt i likestillingsloven. Prisen deles ut til en person eller avdeling i Forsvaret som har utvist et godt skjønn og lederskap for å omsette likestillingspolitikken til konkret handling. Tidligere prisvinnere er generalmajor Thomas Colin Archer (2003), Joar Skjevdal (2004), oberst Kristin Lund (2005), oberst Britt Tove Berg Brestrup (2006), forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (2007), generalmajor Robert Mood (2008), Tillitsmannsordningen (2009), major Aksel Køhl (2010). Les mer om de nominerte til like stillings - prisen på de neste sidene. Du kan stemme på kandidatene på Forsvarets intranett. GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no SVEIN ARSTAD sa@fofo.no OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no 24 F MARS

14 LIKESTILLING 1. Hva betyr likestilling for deg? 2. Hva betyr det å bli nominert til likestillingsprisen? 3. Hvordan har du bidratt til likestilling i Forsvaret? 4. Er det viktig med flere kvinner i Forsvaret? 5. Er 25 prosent kvinner et oppnåelig tall? De avdelingene som fungerer best, er de som omfatter begge kjønn Hvem: Jørn Erik Berntsen (45) Hva: Oberstløytnant, sjef for GSV Hvor: Kirkenes 1. Det er en selvfølge at mennesker skal behandles likt, uavhengig av kjønn, alder og nasjonalitet. 2. Det er en ære, og jeg tar det som et positivt signal. Men jeg er usikker på hva jeg har gjort for å fortjene å bli nominert. 3. Jeg har erfaring fra operasjoner i Kosovo, Afghanistan og Norge og har opplevd at de avdelingene som fungerer best, er de som omfatter begge kjønn. Jeg ville gjerne hatt enda flere kvinner blant personellet. 4. Ja, åpenbart. Vi har behov for forskjellighet og flere impulser for å kunne utføre oppdraget bedre. Prestasjonsnivået blir høyere med flere kvinner. 5. Ja, det tror jeg. Offisersyrket passer like godt for kvinner som for menn Hvem: Bernt Grimstvedt (52) Hva: flaggkommandør, sjef for Sjøforsvarets skoler Hvor: Bergen 1. At alle skal ha like muligheter i samfunnet, uavhengig av kjønn, etnisitet og legning. Man skal bli vurdert som den man er, uten å bli satt i bås. 2. Det er selvfølgelig veldig hyggelig å bli lagt merke til på en positiv måte. 3. Jeg tok initiativ til egne jenteopptak i Jeg ønsket å prøve noe nytt for å øke kvinneandelen i Forsvaret, jeg tenkte at det var viktig å etablere arenaer der jenter fikk vist seg frem. Allerede første gangen oppnådde vi fantastisk gode resultater. 13 jenter deltok på opptaket, og åtte-ti klarte kravene. Vi opplever at mange jenter tar kontakt med et spesifikt ønske om å delta på jenteopptak. Uten jenteopptak ville Sjøforsvaret vært langt unna målsetningene om å øke kvinneandelen. 4. Offisersyrket passer like godt for kvinner og menn. Med flere kvinner får Forsvaret et bredere register å spille på, og det betyr at vi får et bedre forsvar både hjemme og ute. 5. Det er viktig med ambisiøse og konkrete mål, men samtidig tror jeg vi må erkjenne at målsettingen om 25 prosent ligger noe fram i tid. Erfaring fra andre land tyder på at dersom vi når 20 prosent kvinneandel, vil rekrutteringen bli lettere. Hvem: Vidar Falch (44) Hva: Kaptein, sjef for INI OPS Radar Hvor: Vardø 1. At alle arbeidstakere behandles likt. Som leder bryr jeg meg ikke om hvem som gjør jobben om det er kvinne eller mann men at den blir gjort. 2. Ikke så mye. 3. Jeg har bidratt til å legge til rette for at begge kjønn kan gjøre jobben på min arbeidsplass. Det ser jeg på som naturlig. Det handler for eksempel om å skaffe de ansatte det utstyret de trenger. Jeg er leder for en svært liten avdeling. Jeg har to medarbeidere, begge er Flere kvinner myker opp arbeidsplassen kvinner. I tillegg har vi to lærlinger. 4. Det er en enorm forskjell på miljøer med bare mannfolk og miljøer som er blandet. Språkbruken er mye tøffere i rene mannlige miljøer. Flere kvinner myker opp arbeidsplassen. Første gang jeg var i Forsvaret var i 1979 jeg merker stor forskjell i dag. Når det er sagt, så er nok flere av de mannlige lederne som var skeptiske til kvinner i Forsvaret den gang, ute av bildet i dag. 5. Ja, på sikt, hvis man klarer å gi de rette motivasjons - faktorene for at kvinner skal søke seg til Forsvaret. Nå sliter man jo med å rekruttere menn også. Det som er viktig er at Forsvaret ikke ansetter kvinner for å opprettholde et tall. Man må ansette den personen som er best kvalifisert. Min datter på 17 hører ikke på meg, men hun synes det Super-Marie skriver, er spennende Hvem: Arild Dregelid (51) Hva: Brigader, sjef for ledelsessekretariatet Hvor: Oslo 1. At alle har de samme mulighetene og rettighetene. I Forsvaret betyr det at alle gis mulighet til utdanning og karriere uavhengig av kjønn. 2. Det er veldig hyggelig å bli nominert, men jeg synes ikke jeg har gjort noe ekstra som tilsier at jeg skulle bli det. 3. Som leder har jeg prøvd å stille opp for dem som jobber for meg, blant dem flere kvinnelige offiserer. Jeg har forsøkt å være en mentor og samtalepartner. Jeg er støttemedlem i Nettverk for kvinnelig befal. Det er fordi jeg synes det er viktig å stille opp og bry seg. Jeg våkna litt i 2006 da jeg ble utfordret av kvinnelige ansatte til å holde et foredrag om kvinnelige verdier. Da måtte jeg gå Vi må tørre å spørre hvorfor Forsvaret er så dominert av menn Hvem: Stian Negaard Nilsen (35) Hva: Major, rekrutteringsanvarlig i Luftforsvaret Hvor: Rygge 1. Likestilling handler om å behandle folk likt. Med det mener jeg at hvert enkelt menneske er unikt, uavhengig av kjønn, og må tas på alvor etter den enkeltes kvaliteter, interesser og behov, sett i sammenheng med hva Forsvaret trenger. Å tilstrebe likestilling handler i stor grad om å knekke myter og bearbeide fordommer. 2. Det betyr mye. Jeg blir oppmuntret til videre innsats og får kanskje formidlet mine meninger og erfaringer om temaet, i den grad jeg har noe vettugt å komme med. 3. Helt konkret ved å utvikle egne tiltak og planer for rekruttering av kvinner til Luftforsvaret. Som bevisst leder og kollega bidratt til at noen runder med meg selv. Hvorfor var egentlig mangfold viktig? 4. Ja. Vår deltakelse i Afghanistan viser at det er et stort operativt behov for flere kvinner i Forsvaret. Kvinner i styrkebidragene kan nå ut til den kvinnelige delen av befolkningen på en måte som menn ikke kan. I tillegg er min erfaring at en blanding av kvinner og menn er bra for arbeidsmiljøet. 5. Det er lite realistisk hvis man ikke tar likestilling fullt ut og innfører verneplikt for kvinner. Uansett må vi finne virkemidler som vekker interessen blant flinke jenter for å begynne i Forsvaret. Forsvaret må bruke sosiale medier soldater og befal som aktivt forteller om en spennende hverdag i Forsvaret vil vekke interessen. Min datter på 17 hører ikke på meg, men hun synes det Super-Marie (kvinnelig soldat som blogger, red. anm.) skriver, er spennende. Så må vi sørge for at de som kommer inn, blir behandlet med respekt og gis muligheter og utfordringer slik at de trives. jenter har trivdes og «fått plass nok» til å vise sine kvaliteter. Bidratt til å finne løsninger til - passet den enkelte, slik at de har valgt å bli i Forsvaret. 4. Ja, absolutt. Hvis man leter etter de best egnede, kun blant det ene kjønn, selekterer man jo bort 50 prosent av kandidatene. Våger vi å spørre hvorfor Forsvaret er mannsdominert, finner vi trolig også løsningen, da gjenstår bare å hamle opp med våre egne myter og fordommer. Det å si at jenter ikke kan bære tung sekk er som å bite seg i halen, det bidrar jo til at sekken forblir tung. Det må jo være det beste for begge kjønn om man fokuserte på å gjøre sekken/ utstyret lettere istedet? 5. Utvilsomt! Ved konkrete og gjennomtenkte tiltak som tar jentene på alvor. Vi bør skimte over på russisk historie, hvor det fantes en skvadron med bare kvinnelige piloter under andre verdenskrig. De knuste etter sigende guttene. Gjennom å skrive oppgaven blir kanskje flere [...] oppmerksom på genderperspektivet Hvem: Anders Grandgård Vedul (28) Hva: Løytnant, kadett Hvor: Oslo 1. At alle har like rettigheter. I en organisasjon som Forsvaret er det viktig å ivareta alles behov, samt å reflektere sammensetningen i samfunnet forøvrig. 2. Det føles veldig spesielt. Det er en ære å bli valgt ut. Det snakkes mye om genderproblematikk på høyere nivå. Det er mindre fokus på kompani/troppsnivå, som er det jeg har valgt å legge vekt på i oppgaven om likestilling. 3. Gjennom å skrive oppgaven blir kanskje flere på mitt nivå oppmerksom på genderperspektivet og tar det mer seriøst. 4. Ja, helt klart. Med hensyn til det å ha et mangfold i organisasjonen. Dette kan også være en fordel når det gjelder å løse kompliserte oppgaver i Afghanistan. Blant annet har de mulighet til å snakke med afghanske kvinner, noe som kan være vanskelig for en mannlig soldat. 5. Jeg føler at dette heller må avspeile behovet enn at et konkret tall blir et mål. FN-resolusjon 1325 handler om å ha et bevisst forhold til gender ute i operasjoner. Det er like mye mitt ansvar å tenke på behovene til kvinner og barn som det er for en kvinnelig kollega. Når det er sagt tror jeg 25 prosent er oppnåelig. 26 F MARS

15 aktuelt Forsvarets nye lette maskingevær Produsent: FN Herstal Kaliber: 5,56 Skuddtakt: 850 i minuttet KRAFTPAKKA INGEN MINI: Det lette maskingeværet Minimi er så visst ingen lettvekter, mener Øystein Lütcherath. 850 skudd i minuttet er beviset på at det ikke er størrelsen det kommer an på. Hørselvern på! roper Øystein Lütcherath, før en skuddsalve flerrer luften. Den røslige løytnanten ligger på den snødekte bakken med kolben på maskingeværet godt presset inn mot skulderen. Med rutinerte be - vegelser gjør han ørsmå justeringer, før nok en strøm av kuler fyker mot målskivene. Små fontener av grus og snø spruter opp i luften noen hundre meter lenger fremme. Iblant treffer røde sporlyspatroner en stein og for - andrer retning. Skuddtakten er på 850 skudd i minuttet, og våpenet betjenes av én mann. Der gir svært effektiv ildstøtte, forklarer Lütcherath, og skifter ut den rykende varme pipa som freser i snøen. 50 land. En knapp uke tidligere er omgivelsene ganske annerledes. I kjellerlokalene til Oslo Militære Samfund drikkes det sprudlevann med representanter fra FN Herstal. Anledningen er signering av kontrakten på 1900 lette maskingeværer til en verdi av 125 millioner kroner. Norske soldater i utenlandstjeneste og spesialstyrkene har brukt Minimi i flere år allerede. Nå følger resten av Forsvaret etter. Leveransene av Minimi starter til sommeren. I løpet av 2012 skal alle våpnene være ute i avdelingene. Salgsdirektør i FN Herstal, Nicolas de Gottal, kan fortelle at maskingeværet har vært en stor suksess for det belgiske firmaet. Siden starten av 80-tallet har over blitt produsert og solgt til over 50 land. Godt testet. Dette er en kapasitet som sol - datene har ventet på, sier Øystein Lütcherath. Som ansatt ved Manøverseksjonen/ Hærens våpenskole var han ansvarlig for bruker - prøvene da Forsvaret skulle velge lett maskin - gevær. I løpet av en intensiv uke tidligere i vinter ble det avfyrt skudd for å teste de ulike alternativene. På kontorpulten foran seg har han et eksemplar av Minimi. Alle våpen leveres med to piper i ulike «MED KALIBER 5,56 ER DET LETTE MASKIN GEVÆRET KOM PATIBELT MED HK416» ØYSTEIN LÜTCHERATH lengder og innskyvbar kolbe. Av ekstrautstyr får man blant annet laserpeker, taktisk lys og samme «Aimpoint»-sikte som HK416, med mulighet for tre ganger forstørrelse. Dette er planlagt standard oppsett. Med kaliber 5,56 er det lette maskingeværet kompatibelt med HK416. Med alt utstyret blir vekten på omtrent ni kilo uten ammunisjon, ifølge Lütcherath. Mobilt. Et fantastisk våpen, konkluderer løytnant Kim Aastrøm på telefon fra Setermoen. Som tidligere mentor for den afghanske hæren i OMLT 3 har han seks måneders erfaring med Minimi fra Afghanistan. De fleste stridskontaktene foregikk over 1000 meter. På denne avstanden har ikke Minimi med sine 5,56 kaliber nok gjennomslagskraft. Man er derfor fortsatt avhengig av tyngre maskingeværer, som MG3. Men da i første rekke montert på kjøretøy. Minimi er derimot mye bedre egnet til mobil strid. Våpenet er så lett at det kan betjenes av en mann og er dessuten lett håndterlig i urbane miljøer. Det er et maskingevær man kan stole ett hundre prosent på, konkluderer Aastrøm. Vurdert som best. Tilbake på skytebanen lukter det kruttrøyk og våpenolje. To meter foran maskingeværet er snøen svart av slagg fra munningen. Av fargen på maskingevær - løpet å dømme har Lütcheren litt av en pussejobb foran seg. Etter noen korte salver holder han inne avtrekkeren. Lufttrykket fra geværmunningen slår som en knyttneve i mellomgulvet. Og med en dyp rumling tømmes ammunisjonsboksen for 150 skudd mens kobberhylser og biter av patronbåndet spruter ut på den ene siden. Vi har opplevd svært få tekniske problemer, og når det en sjelden gang forekom var det som oftest ammunisjon-relatert. Under prøvene var Minimi var det klart beste alternativet, uavhengig av pris, avslutter Lütcherath. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no 28 F MARS

16 dokument VASSDALEN Stillhet. Og masse hvit snø. Omtrent som for 25 år siden. Eivind Hovin og Sven Arne Simonsen er tilbake i Vassdalen. Foran dem ligger Storebalak. Og dalføret som kostet 16 kamerater livet. 30 F MARS

17 HVIT FARE 5. mars 1986: Tropp to fra Ingeniørkompaniet på Skjold befinner seg i ei skråning under det 763 meter høye fjellet Storebalak. Vinden uler. Snøen pisker. Soldatene bruker spader og motorsager for å lage en farbar vei for beltevognene som kommer bak. Avreisen fra Skjold har blitt utsatt på grunn av været og et skred som har sperret E6 nord for Bjerkvik. Men nå er øvelse Anchor Express med deltagere i gang. I Vassdalen. Når vi ser området fra lufta i dag, skjønner vi at det var en svært risikofylt operasjon å prøve å få en hel bataljon inn gjennom Vassdalen mot Bones, sier Eivind Hovin (45). Han var sersjant i tropp to i Jeg har aldri før sett området lenger innover dalføret. I godværet ser vi også toppen av Storebalak. Den fatale marsdagen for 25 år siden så vi ikke hvor høy og farlig fjellsiden ovenfor oss var, den var borte i snøføyka, forteller han. Lys og mørke. De 31 soldatene i tropp to får ikke noe forvarsel. Bare et brak, så tumler alle nedover i snømassene med voldsom kraft. Lys og mørke, smerte og død. Da det svære skredet etter noen sekunder stilner nede i dalbunnen, er to beltevogner knust og bare seks-sju mann er så heldige at de kan reise seg opp og gå. De fleste er begravd i tonnevis med hardpakket snø. Det er merkverdig stille. Ingen radioer eller telefoner kan varsle om ulykken. Troppssjefen har litt tid før raset gikk, kjørt ned med ei beltevogn for å prøve å få stanset operasjonen. Han mente den var risikabel. Også nestkommanderende i troppen er nede i bygda et ærend. Dagen før hadde de to sjefene for tropp to og tropp tre sagt på to ordremøter at de tok ordrenekt hvis området ikke ble klarert av skredeksperter, forteller Hovin. Svaret fra ledelsen i tredje bataljon var at området var klarert, noe som i ettertid viste seg å ikke være riktig. Store dimensjoner. Sersjant Hovin er eneste overlevende befal igjen på rasstedet. De to andre sersjantene ligger under snøen. Han tar nå oppgaven med å gå til fots ned der troppen noen timer tidligere har kommet opp. De øvrige overlevende begynner den fortvilte jobben med å grave etter sine kamerater. Etter tre kvarter og etter å ha passert et fersk skred møter Hovin en annen avdeling og får slått alarm. En av Norges vanskeligste og mest omfattende redningsoperasjoner blir satt i gang, men det går snart opp for Forsvaret og det norske folk at man står overfor en katastrofe av store dimensjoner. En gravemaskin må fraktes inn, og den siste omkomne blir funnet på sju meters dyp etter flere dager. Hele Norge sørger. På grensen. 25 år etter tragedien har vi fløyet inn med ett av Bell-helikoptrene til 339-skvadronen på Bardufoss. Nå viser været seg fra sin beste side, og vi finner en høyde hvor det er mulig å lande. Systemoperatør Jon Bjarne Sjøthun (55) var med på redningsoperasjonen i Han fløy redningsmannskaper, skadde og døde. Vi hadde nok ikke fløyet i «Vi så ikke hvor høy og farlig fjellsiden ovenfor oss var, den var borte i snøføyka» EIVIND HOVIN, sersjant i tropp 2, 1986 VASSDALEN: Slik illustrerte Forsvarets Forums fotograf Odd-Steinar Tøllefsen tragedien på førstesida i mars Bildet er malt på en vegg på Troms forsvarsmuseum på Setermoen. Det ble også premiert som ett av de beste norske pressebildene i Vassdalen den dagen om det ikke var for at det hadde skjedd en ulykke. Det var snøkov med dårlig sikt, vind og turbulens. Seks-sju helikoptre jobbet hele ettermiddagen, og en av maskinene lå som en koordinator over de andre for å sikre at det ikke skulle skje ulykker i lufta. En politimann ble også plassert på en fjelltopp for å skaffe radioforbindelse. Vi opererte på grensen av det tillatte, sier Sjøthun. Gravde etter kamerater. En overraskende flankemanøver skulle gjennomføres via beltevognveien, som var stukket ut mange dager før øvelsen. Det var alminnelig kjent at skredfaren var stor. Flere snøskred hadde krysset bilveier i øvingsområdet. Men da beslutningen om å avblåse Vassdalen-operasjonen omsider ble tatt, var det for sent. 16 soldater omkom og flere ble skadet. Det gikk så fort. Vi hørte et brak og ble overmannet av all snøen som veltet nedover. Jeg var av de øverste i lia og ble ført langt ut på sletta. Heldigvis hadde jeg hodet over snøen, og jeg klarte å grave meg løs selv om ene skuldra var ødelagt, forteller Sven Arne Simonsen (44). Vi så noen støvler og armer og begynte å grave etter kameratene våre. Vi var vel fem-seks stykker som kunne gå i gang med det. Kritiske til oppdraget. Simonsen nektet å dra tilbake til Skjold sammen med de øvrige fra troppen etter ulykken. Han er fortsatt svak i skuldra og jobber i ei attføringsbedrift i Narvik. Han har ikke hatt ski på beina etter Vassdalen. Jeg tror nok Forsvaret har blitt flinkere til å tenke skredfare, men det vil sikkert bli flere ulykker. Manøveren gjennom Vassdalen skulle aldri vært satt i gang med alle de advarslene som var kommet, sier han. Hovin er enig, for oppdraget virket håpløs. I tillegg skulle det være hemmelig, for flankemarsjen skulle overraske fienden. Ulykken rettet oppmerksomheten mot ordresituasjonen. Når har man rett FARLIG FJELL: Systemoperatør Jon Bjarne Sjøthun fra 339-skvadronen, samt Eivind Hovin og Sven Arne Simonsen tilbake under Storebalak. 32 F MARS

18 HVIT FARE SNØVITEN: Major Knut Bakke må hoppe for å få snøen til å gli ut under slabtesten. Jo Gunnar Ellevold avventer spent. dokument Dette er nytt etter Vassdalen PÅRØRENDE: Oddleif og Birgit Marskar Larsen med bildet av sønnen Arne Mikal. Foto: TORBJØRN LØVLAND og plikt til å følge ordre? Mange ledd kunne ha stanset operasjonen. Som alle de andre i tropp to er også Hovin sivilist. Han fortsatte i ingeniørbransjen og er nå sivilingeniør og prosjektleder i en større bedrift på Østlandet, med bosted i Nittedal. Han bestemte seg for å tørre å bruke fjellet videre, men holder seg unna bratte lier. Vanlige slalåmbakker var en utfordring til å begynne med. Jeg er rimelig kritisk til den mangel på handling som ble utvist fra folk i ledende posisjoner. Flere av offiserene hadde jo i forveien fløyet med helikopter gjennom Vassdalen og burde sett hvor håpløs jobben vår var. Noe har nok Forsvaret lært av dette, sier Hovin. Dødsfelle. Oddleif og Birgit Marskar Larsen mistet sin sønn Arne Mikal for 25 år siden. De er ikke overbevist om at alt har blitt så mye bedre. De frykter at nye ulykker vil kreve liv selv om reglementene er forbedret. Forsvaret hadde allerede i 1986 et skreddirektiv som tilsa at soldatene ikke skulle inn i rasfarlige områder dersom det ikke var tvingende nødvendig. Det var svært stor skredfare under vinterøvelsen. Området soldatene skulle gjennom, var så farlig at ene troppssjefen ikke ville ta på seg ansvaret for hva som kunne skje dersom hans tropp måtte gjennomføre oppdraget, sier Birgit Marskar Larsen. Hun og mannen mener soldatene i sønnens tropp var i ei dødsfelle. Soldatene ble forlatt i et rasfarlig område og fikk svært lite informasjon. I ettertid ble ingen offiser gjort ansvarlig for tragedien. Skreddirektivet var brutt, men ansvaret ble pulverisert. Vi føler også at granskningen ikke var god nok. For eksempel ble ingen offiserer spurt om skredreglene, og vi måtte bruke store ressurser på å få tak i skreddirektivet. Etter store anstrengelser fikk vi innsyn i etterforskningsmaterialet. Den egentlige årsaken til at 16 liv gikk tapt kom ikke fram. Oddleif Larsen satt etter ulykken i kontaktutvalget for de etterlatte. Når vi overlater våre ungdommer til Forsvaret, må vi føle oss trygge på at det ikke tas sjanser. Det er tross alt ikke krigstilstander i Norge. Og soldater bør få det beste utstyret som finnes og samme rettssikkerhet som andre borgere. Jeg synes faktisk at arbeidsmiljøloven bør gjelde også våre soldater i fredstid. Snøprøve. I Mauken skytefelt er et tjuetalls offiserer fra fem nasjoner samlet i en snøskavl. De har nettopp startet på et ni dager langt kurs i skred varsling. Major Jo Gunnar Ellevold fra Forsvarets vinterskole viser hvordan en snøprøve skal tas. Han finner en skråning med to meter dyp snø og begynner å grave en tre meter lang vertikal vegg. Vi bør finne et representativt område hvor snøen ligger naturlig, og det må være trygt, med graders helning. To meter dyp snø er greit for å finne alle snøtypene helt ned til bak- SØKELINJE: Hvert tiende sekund går søkelinja med Stine Lysaker et steg framover i grovsøket under øvelsen i Istindlia. «Jeg tror nok Forsvaret har blitt flinkere til å tenke skredfare, men det vil sikkert bli flere ulykker» SVEN ARNE SIMONSEN, soldat i tropp 2, 1986 ken. Det er glidelagene vi er ute etter, for det er de som kan være farlige, forklarer han. Ved snøprøver skrives det logg. Del - takerne noterer temperatur i luft og nedover i snøen, helningsgrad, himmelretning, vind og etter hvert de svake snølagene som åpenbarer seg. Med en rasterplate og lupe blir type snø bestemt. Første svake lag finnes på knapt 70 centimeters dyp, neste noe dypere. Med slag på en spade oppå snøen blir det fastslått hvor stor faren for utglidning er. Etter å ha foretatt en ordinær snøprofil, en kompresjonstest, en utvidet kompresjonstest og en såkalt «slabtest», er det tydelig at skredfaren i dette området er liten: Det må ganske mye press til for å få blokkene med snø til å gli ut. I alle avdelinger bør det være en som behersker alle disse testene for å kunne vurdere skredfare, de er som en verktøykasse. Men du får også visse inntrykk når du går ut om morgenen og observerer naturen rundt deg, sier Ellevold. Øvelse. I Istindlia stikker 20 år gamle Stine Lysaker fra batteri Nils søkestanga nesten fire meter ned i snøen. Fenrik Mads Lyssand kommanderer «fram» hvert tiende sekund. Søkelinja med Lysaker og nesten 20 andre soldater skulder ved skulder flytter seg litt framover. Det blir rundt 70 centimeter mellom hvert stikk ned i snøen. Bak følger noen soldater med snøspader. Vi er på snøskredøvelse i Målselv. Jeg har vært med i Nes Røde Kors hjelpekorps og vært på flere skredøvelser der. Én gang rykket vi også ut til en virkelig ulykke, men ble kalt tilbake. Det er ikke så vanskelig å gå med søkestang, men akkurat nå fryser jeg litt på tærne, sier menig Lysaker. Det er ikke hvert år at Brigade Nord øver sammen med politiet, men nå er drøyt 100 mann involvert i en søk- og redningsøvelse i Målselv. Både dukker og soldater er gravd ned i snøen, de skal finnes og reddes ut. Her får man prøvd både søk med elektroniske instrumenter og manuelle søkestenger og søk med hund. Snøen er tre-fire meter dyp, men den største utfordringen er å holde rekka for dem med korte bein. I Røde Kors fikk vi en gang prøve å stikke stanga mot en person, og du oppdager fort om det er frossen jord eller et NY BIPER: Den nye søker/sender som alle felt - soldater fikk utlevert i vinter. x Skredvarselkurs arrangeres årlig, og har vært gjennomført i om lag 20 år for å gi befalet viten om hvordan de skal vurdere faren for skred. x Siden 2007 har det vært årlige skredredningskurs, med opplæring både i organisert redning og kameratredning. x De store skredredningssatsene som Forsvaret anskaffet etter Vassdalen, ble oppdatert tidlig på 90- tallet med to Recco-søkere til hver sats. Alle soldatene hadde to Reccobrikker. x Militære lavinehunder utdannet. x Skredkart for de mest aktuelle øvingsområdene er utarbeidet. x Utdanningsprogrammet for både soldater og befal er utvidet til å omfatte kameratredning. x Den militære skredfareskalaen ble for to-tre år siden justert til den sivile internasjonale standarden, med militære tilleggsbestemmelser. x UD 2-1 (sikkerhetsbestemmelsene i Hæren) er vesentlig endret, særlig etter Kvamskogen-ulykka. Det kom der krav om skredvarsel ved alle øvelser, utarbeidet av befal med nødvendig kompetanse. x I 2008 kom forsvarssjefens direktiv for kompetansekrav i vintertjeneste. x Ved årsskiftet kom det nye kameratredningsutstyret som alle feltsoldater skal bære. x Generalinspektøren for Hæren godkjente nylig nytt skredvarsling- og nytt skredredningsreglement, kompetansebøker som beskriver rutiner, metoder og bruk av nytt utstyr, blant annet for klassifisering av snø. Kilde: FORSVARETS VINTERSKOLE menneske du treffer, for da fjærer stanga. Vi tok søkestengene i bruk etter først å ha brukt biper n i et overflatesøk, sier Lysaker. Hun har biper n (sender/søker-instrument) festet på brystet, påslått i søkemodus. Den er grei å bruke og en trygghet når hun snart skal ut på vinterøvelse. Stine Lysaker var for øvrig med på å hente ut noen medsoldater som hadde blitt tatt av et snøskred i Istindan 34 F MARS

19 HVIT FARE dokument DRILLER: Artillerister på søkelinje under skred øvelse i Istindlia. 36 F MARS

20 HVIT FARE i fjor høst. De var på en privat utflukt og fikk heldigvis bare lettere skader. På øvelsen i Istindlia gikk alarmen i syvtiden på morgenen. Sivilt politi var først på stedet og etter seks timer ankom batteriet fra Artilleribatal - jonen på Setermoen. Soldatene har hatt grunnleggende leksjoner i skredsøk, men nå øver de på liksøk. Sjansen for å overleve så lenge i snøen er små. Det tar tid å lokalisere markørene, de siste dukkene ligger lenger ned enn der batteri Nils satte i gang. Hundene fra MP-troppen har også problemer. En egen vakt prøver å holde oversikt over hvem som jobber i rasområdet. dokument Minnefond. Etter skredulykken i Vassdalen ble det samlet inn 1 mill kroner til et minnefond. Fra dette fondet deler vernpliktsrådet ut penger til verdige formål. Statuttene for Minnefondet etter Vassdalenulykken har som formål å hedre de omkomne vernepliktige soldater og befal. Gjennom disposisjoner til redningssaken skal fondet minne om den tragiske ulykken. Midlene fra fondet skal ikke dekke behov som det er naturlig at Forsvaret selv dekker. Fondet skal hvert andre år bruke avkastningen etter fratrekk for inflasjon. Realverdien av fondet skal ikke forringes. Landsstyret for TMO i Forsvaret innstiller overfor Landskonferansen hva avkastningen skal benyttes til. Organisasjoner som Norske redningshunder, Redningsselskapet, Folkehjelpa, Røde Kors og grunnleggeren av Norges høgfjellsskole er å finne blant mottakerne av penger fra Vassdalen-fondet. I fjor var det Norsk Alpin redningsgruppe som fikk kroner. Ferskvare. Mye har skjedd i arbeidet for å forebygge skredfare siden Vassdalen i Også etter ulykken da en HV-soldat mistet livet i 1994 på Kvamskogen, en ulykke som lett kunne blitt verre enn Vassdalen. En hel troppsbase ble da begravd. Varslings - kurset på Mauken og øvelsen i Istind - lia er bare to av tiltakene. Ellevold har ledet de militære skredgruppene under øvelser siden 2004 og er en av Forsvarets mest erfarne skredeksperter. Med det nye skredredningsmateriellet som er innført, og ny Recco-søker på vei inn i skredredningssatsene, ser vi ikke lenger nytte av den gamle skredsnora. Den gamle spadeprøven er i ferd med å bli avløst av nye tester, sier han. En faglig vurdering av skredfare er for eksperter. Folk flest skal legge merke til fire mulige faresignaler: Når det går skred et sted, da er det klart skredfare. Drønn som høres i snøen markerer gjerne skredfare. Skytende sprekker flere meter framover i flaksnø når du går på ski eller kjører scooter betyr svakere sjikt under snøen. Legg merke til vind i fjellet som legger snø på le-sida. Frasen om trygg på rygg gjelder fortsatt. I dag har skredgruppa de ressursene vi trenger, og ledelsen lytter nok mer til oss nå enn de gjorde i Vi opplever også stor etterspørsel etter kursene våre. Men denne kompetansen er ferskvare og må vedlikeholdes, forteller major Ellevold. Kameratredning. Det viktigste er å ikke bli tatt av skred. Men om det verste skulle skje, er norske soldater fra i vinter bedre forberedt. Tidligere pleide vi å si at vi hadde et kvarter på å grave ut overlevende i live. Vi har vel erkjent at tiden i realiteten er kortere, og nå satser vi mer på hurtig kameratredning. Derfor har vi denne vinteren anskaffet 7000 sett kameratredningutstyr slik at man kan SISTE MARKERING: Hovin og Simonsen vil være til stede ved markeringen av 25- årsdagen i indre Troms første helgen i mars. De synes begge det er greit at dette blir den siste offisielle markeringen. finne hverandre uten å vente på hjelp, forteller kaptein Aanon Clausen ved Forsvarets vinterskole. Det nye utstyret til 55 millioner kroner består først og fremst av et signalog søkeinstrument på størrelse med en mobiltelefon. Det skal bæres på kroppen og slås på hver gang soldatene går inn i et område hvor det kan være risiko for å bli utsatt for snøskred. Instrumentet er tredimensjonalt, det forteller både retning og avstand til skredofferet omtrent som på en GPS, og kan også brukes fra helikopter. Avstanden er maksimum 50 meter, avhengig av dybde på den det søkes etter. I tillegg har hver soldat en søkestang og en aluminiumsspade. Dette er utstyr på linje med det mange brattkjørere bruker sivilt, sier Clausen. Utstyret som norske soldater nå vil bruke, er av samme type som mange alpejegere har hatt. Det skal holde i flere år, og det er også anskaffet utstyr som skal teste søkeren etter hver sesong. Batteriene varer minst en uke «LEDELSEN LYTTER NOK MER TIL OSS NÅ ENN DE GJORDE I 1986» JO GUNNAR ELLEVOLD, LEDER FOR FORSVARETS SKREDGRUPPE sammenhengende i sendemodus. Det nye utstyret er enkelt å bruke den grunnleggende opplæringen tar en knapp time, men med påfølgende praktisk øving på kameratredning. Hvor mye skredlære vil en norsk soldat få i praksis? Det er vanskelig å si. Det viktigste vil fortsatt være trygg marsjvei som et preventivt tiltak. Med alt fra kart og kompass til vurdering av terreng, vær og snødekke, blir det nok noen dagers opplæring til sammen, antyder Clausen, som understreker at 30-gradersregelen og skredfarevarselet fortsatt er avgjørende for hvor soldater får ferdes. Norge vil fortsatt legge vekt på å øke den generelle kompetansen, fremfor å satse på fjellførere og tindeveiledere som mange andre land har gjort. Kameratredning med varsling, søk, bruk av søkestand, utgraving, sanitet og evakuering vil stå på dagseddelen. Nye bestemmelser. Det personlige skredutstyret er altså bedre enn noen gang. Skredekspert Kjetil Brattlien ved Norges Geotekniske institutt (NGI) mener en ulykke som den i Vassdalen ikke kan skje i dag dersom bestemmelsene følges: Forsvaret har adoptert den sivile skredfareskalaen med militære tilleggsbestemmelser. I Vassdalen var det stor skredfare i mars 1986, og ut fra de militære bestemmelsene ville man sett at det ikke var lov å gå inn i Vassdalen, sier Brattlien. NGI pleier å delta med skredeksperter på større vinterøvelser. Før Vassdalen-ulykka var disse ekspertene innkalt på repetisjonsøvelse. Etter ulykken ble dette pekt på som uheldig, og nå er eksperter til stede som sivile konsulenter. Forsvarets vinterskole har i dag veldig stor kunnskap, og deres instruktører har stort fokus på skred. Når jeg som skredekspert jobber med dem, føler jeg at jeg er sammen med likemenn, sier sivilingeniør Brattlien. Han mener gode kunnskaper og moderne redningsutstyr hos dem som kjører i bratt terreng, er årsak til at det Utstyr for å bedømme skredfare: ikke har blitt flere skredofre de siste årene, selv om det har vært en kraftig økning i bruken av bratte heng og fjellsider. Snøsag Snorsag Rasterplate Tommestokk Loggbok Termometer Lupe Kompass/ vinkelmåler Vinterøvelse. Generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold er øverste ansvarlig for gjennomføringen av årets vinterøvelse i mars. Han sier at det vil bli lagt vekt på hva skredgruppa mener: Det må ikke være tvil om at i enhver ledelsesstab for de store øvelsene, er det en egen skredgruppe som kommer med råd. Og de lyttes til. På vinter - øvelsen i fjor var det i hvert rutinemøte en egen agendapost hvor vi om nødvendig endret operasjonsmåten. I tillegg har enhver troppefører på bakken et ansvar. Jeg er komfortabel med måten skredberedskapen ivaretas på mine øvelser, sier sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter. På vei tilbake. Etter å ha fløyet over fjellmassivet på grensen mellom Nordland og Troms flyr Bell-helikopteret litt taktisk tilbake mot Bardufoss. Det går i lav høyde gjennom Øverli-skaret. De fire rotorbladene nærmest kvister busketoppene. Simonsen og Hovin nyter turen denne fine vinterdagen. For 25 år siden var det bare styggevær og død som preget helikopterevakueringen ut av Vassdalen. Til feltsykehuset i Bjerkvik, og videre til sykehusene i Harstad og Narvik. Vi var rundt på sykehusene og besøkte de skadde, og i noen begravelser. En psykiater prøvde å bistå oss i Holmen leir. Verst var minnehøytiden i hangaren på Bardufoss, med 16 kister. Vi kom inn i hangaren på rekke litt uforberedt. Jeg husker musikken, men har ikke orket å se TV-opptakene. Det gjorde også inntrykk da vi skulle til Narvik sykehus og så at hele byen flagget på halv stang. Vi skjønte nok ikke helt omfanget av ulykken i starten, sier Eivind Hovin. Les portrett med Arne Pran på side Han var brigadesjef under øvelsen i TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ SE LYDBILDESERIE PÅ 38 F MARS