HILDE SANDVIK* DAG MICHALSEN (RJED.) KODIFIKASJON OG KONSTITUSJON

Transkript

1 HILDE SANDVIK* DAG MICHALSEN (RJED.) KODIFIKASJON OG KONSTITUSJON GRUNNLOVEN 94s KRAV TIL LOVBØKER I HISTORIE NORSK UNIVERSITÅTS3S8U0TKEK KIEL - ZENTRALSiBLIOTHEX - PAX FORLAG A/S, OSLO 201 3

2 FORORD 9 Hilde Sandvik og Dag Michalsen KAPITTEL I I KODIFIKASJON OG KONSTITUSJON GRUNNLOVEN 94s KRAV TIL LOVBØKER I NORSK HISTORIE I I I Grunnloven 94S påbud om reform av landets rett 11 2 Norsk og internasjonal kodifikasjonshistorie Oversikt over bokens kapitler 19 Thor Inge Rørvik KAPITTEL 2 I «ET FORMLØST ØYEBLIKK». LOVKOMITEEN AV i Lovkomiteens opprettelse 27 2 Lovkomiteen som et forvaltningsmessig fremmedlegeme 33 3 Konstitusjon og kodifikasjon 37 Dag Michalsen KAPITTEL 3 I DEN TYSKE KODIFIKASJONSDEBATTEN OG GRUNNLOVENS i Kodifikasjonsspørsmålet i tysk rett og politikk fra rundt A.F.J. Thibauts program for en samlet tysk sivilrettskodifikasjon 44 3 Savigny: Rettens historiske positivitet og kodifikasjonsspørsmålet 47 4 Savigny: Lovgiver, lovbok og rettskildestruktur 50 5 Savigny: Rettsvitenskap og rettskildestruktur 54 6 Debatten om Savigny: Lovgivers eller juristenes rett? 56 7 Grunnlovens 94 i lys av den tyske kodifikasjonsdebatten, en refleksjon 60 Lars Bjorne KAPITTEL 4 I KONSTITUTION OCH/ELLER KODIFIKATION - FLNLAND, SVERIGE, DANMARK OCH DET RYSKA RIKET 66 i Inledning 66 2 Finland: varken eller Sverige: konstitution, men ingen kodifikation 73 4 Danmark: konstitution, men ingen kodifikation 76 5 De baltiska provinserna: kodifikation, men ingen konstitution 81 6 Forhållandet mellan konstitution och kodifikation 82 Thor Inge Rorvik KAPITTEL 51 NIELS TRESCHOW, CHRISTIAN KROHG OG STRAFFELOVENS GRUNNSETNINGER 85 i Innledning 85 2 Treschows ideer om lovgivningens egenart 88 3 Straffelovens grunnlag og de ulike typer av straff 92 4 To mislykkede prosjekter - trykkefrihets- og kirkelovgivningen 99 5 Det videre arbeidet med straffeloven stanser opp 106

3 Hilde Sandvik KAPITTEL 6 HVORFOR LYKTES KRIMINALLOVEN, MEN IKKE SIVILLOVEN I NORGE? 109 i Begynnelsen og publisiteten Sivilloven - konstitusjonelt begrunnet ønske om reform in 3 Mandatet for sivilloven av Hjelms syn på behov for reform i ekteskapslovgivningen og debatten med Ørsted Arbeidet med sivilloven Fortsatt konstitusjonelt begrunnede krav om reform Det videre arbeidet med sivilloven i Norge Utkast til sivillov: lik arv, myndighet for kvinner og råderett i ekteskapet Ettertiden om sivilloven Kriminalloven Autoritetsforhold i samfunnet. Hvordan definere forbrytelser mot offentlig myndighet og spørsmål om forsamlingsfrihet? Ørsted og kriminalloven Ørsteds kommentarer om Forbrytelser mot offentlig myndighet Mottakelsen i Norge av 1831-utkastet Debatten videre om kriminalloven Sammenfatning og konklusjon 133 Maria Agren KAPITTEL 7 I KODIFIKATION OCH KON. EN SAMMANVÅVD HISTORIA 137 i Inledning En aldre syn på sambandet mellan kodifikation och kon Sociala och ekonomiska problem under 1700-talet En sonderfallande ordning? Uppfattningen om kvinnors situation påverkar lagstiftningsarbetet Lagstiftningsarbetet påverkar forestållningar om kon 148 Marthe Hommerstad KAPITTEL 8 I BONDEN SOM LOVGIVER 152 i Innledning Bøndenes tradisjonelle erfaring Elitens skepsis Bøndene på Eidsvoll Stortinget som lovgivende organ Lovarbeid - forslag i lovs form Lovens bokstav eller lovens fortolkning Bonden som lovgiver 169 Dag Michaben KAPITTEL 9 I CLAUS WINTER HJELMS KODIFIKASJONSLOJALE RETTSKILDELÆRE 170 i Innledning Lovgivningsteknikk og domstolens tolkningsoppgave Lovgivningsteori og den historiske fortolkningsmetode Grunnlovens 94 i skiftende rettskildeideologisk klima, Hjelms rettsideologiske begrunnelse for lovboksarbeidet, Hjelms forslag om kodifisering av lovbokens rettskildeprinsipper 186

4 7 Lovbokutkastets problematiske innovasjoner: Materiell rett og lovgivningsteknikk Avslutning: Lovboksarbeid, rettskildetenkning og forfatningsmodell 193 Ola Mestad KAPITTEL 10 I CLAUS WINTER HJELMS LOVBOKSARBEID: SAMFUNNSORDNING OG REGULERT KONTRAKTSFRIDOM 196 i Innleiing Sentrale trekk ved lovbokutkastet Hjelms framlegg om å setje til side kontraktar på grunn av urimeleg innhald og hans økonomiske teori Hjelms teoretiske nyskaping: ei lære om brestande føresetnader Det alternative samfunn? 213 Maria Astrup Hjort KAPITTEL 11 I GRUNNLOVEN 94 OG SIVILPROSESSEN - REFORMFORSLAGENE PÅ I8OO-TALLET 216 i Innledning Progresjonen i lovgivningsarbeidet på sivilprosessens område Hvorfor tok arbeidet med sivilprosesslovgivningen så lang tid? Claus Winter Hjelms utkast til prosessordning Prosesslovkommisjonens utkast Sluttkommentar Vedlegg 250 Maren Dahle Lauten KAPITTEL 12 I FORMANNSKAPSLOVENE LOKALSTYRETS GRUNNLOV 254 i Formannskapsloven og det norske demokratiet Forhistorien for lovarbeidet Det første lovforslaget Lite gjennomslag på Stortinget Den første høringsrunden Offentlig debatt om loven Oppklaring om stemmerett og allmuesamlingens rolle Regjeringsforslaget og stortingsproposisjonen av Debatt om allmuesamlinger og stemmerett på Stortinget i Kommunekommisjonen og høringen i Debatt og vedtak på Stortinget i Formannskapsloven, Grunnloven og det moderne lokaldemokratiet 280 Mats Kumlien KAPITTEL 13 I TRADITION, RECEPTION, KODIFIKATION. UNGDOMSBROTTSLIGHET OCH NORSK-SVENSKT LAGARBETE 282 i Strafflag och samhållsforåndring Samordning Sverige-Norge Vedergållning och prevention i forening Tankar om stat, straff och uppfostran Norge och Sverige mots. Tre uppdrag Gemensamma grunder betråffande unga lagovertradare? Aldersgrånser, spostraff, reception Vad hånde sedan? En nordisk modell eller flera? 304

5 Marit Halvorsen KAPITTEL 14 I GRUNNLOVENS 94 1 DET 20. ÅRHUNDRE: SLVILLOVBOKUTVALET Grunnlovens 94 mellom 1845 og Stortinget engasjerer seg for sivillovbok Intermezzo: en forelesning om kodifikasjonsbehovet Sivillovbokutvalget nedsettes Sivillovbokutvalets lovboksideologi, uttrykt av formannen Sivillovbokutvalets rådsegner Slutten på historien 329 Vedlegg 2 I VEDLEGG 331 Vedlegg i I Opprettelsen av Lovkomiteen i Utvalgte medlemmer av Lovkomiteen, Lovkommisjonen eller andre nær tilknyttede lovkomiteer Vedlegg 3 I Faste medlemmer av Sivillovbokutvalet Vedlegg 4 I Grunnsetninger for en kriminallov (1814) 340 Vedlegg 5 I Stortingets mandat for en ny sivillovbok (1827) 362 Vedlegg 6 Hjelms utkast til sivillovbok: Oversikt over alminnelige bestemmelser (1829) 370 Vedlegg 7 I Hjelms utkast til sivillovbok: Innholdsoversikt ( ) 371 Vedlegg 8 Faksimile fra Vilhelm Haffner, Innstillinger og betenkninger, bd. 1 (1925) NOTER 389 LITTERATUR 431 OM BIDRAGSYTERNE 448 NAVNEREGISTER 450