EIERSKAP OG SELSKAPSSTYRING I HEDMARK FYLKESKOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EIERSKAP OG SELSKAPSSTYRING I HEDMARK FYLKESKOMMUNE"

Transkript

1 Saknr. 3173/08 Løpenr.9078/08 Ark.nr.. Saksbehandlere: Øyvind Hartvedt Bjarne H. Christiansen EIERSKAP OG SELSKAPSSTYRING I HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget slutter seg til de vurderinger og konklusjoner som er beskrevet for det videre arbeidet med eierskap og selskapsstyring i Hedmark fylkeskommune, slik dette er presentert i saken. 2. Fylkestinget vil legge vekt på følgende tre hovedpilarer: o Det skal være åpenhet knyttet til Hedmark fylkeskommune sitt eierskap o Eierbeslutninger og vedtak skal foregå i selskapets formelle organer o Hedmark fylkeskommune skal sette tydelige resultatmål for selskapene. 3. Selskapene / foretakene skal: - Være bevisst sitt samfunnsansvar - Være bærekraftige over tid - Ha høye etiske standarder i alle forhold - Ha en klar bevissthet med satsning på forskning og utvikling samt miljømessige kvaliteter. - Ha en styresammensetting som kjennetegnes av kompetanse, kapasitet og mangfold - Ha lønnsbetingelser og eventuelle andre kompensasjonsordninger for selskapets ledelse som anses som rimelige og moderate - Ha en lønnspraksis for ledelsen som er åpen for innsyn - Legge opp til regelmessig evaluering av styrenes arbeid 3. Fylkestinget gir fylkesrådet myndighet til å stå for den løpende oppfølging av fylkeskommunens eierskap 4. Det etableres kontaktpunkter mellom fylkesordfører og fylkesråd som sikrer en forutsigbar utøvelse av de formelle sider ved vårt eierskap.

2 5. Fylkestinget ber fylkesrådet fremme årlige eierberetninger for fylkestinget Trykte vedlegg: Alternative selskapsformer for kommunal/ fylkeskommunal virksomhet Selskapsoversikt, april 2008 Utrykte vedlegg: Stortingsmelding nr.13 ( ) Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

3 S A K S U T R E D N I N G: EIERSKAP OG SELSKAPSSTYRING I HEDMARK FYLKESKOMMUNE Innledning Fylkesrådet legger til grunn at Hedmark fylkeskommune skal være en aktiv, langsiktig og forutsigbar eier i selskaper med betydning for Hedmark. Denne saken omhandler selskaper/ foretak som helt eller delvis eies direkte og indirekte av Hedmark fylkeskommune. I saken klargjøres fylkesrådets mål med fylkeskommunens eierskap i det enkelte selskap. Dette vil danne et bedre grunnlag for et aktivt eierskap. Det vil også lette styrenes strategiske arbeid ved at det klargjør forventninger og mål vi har som eier. Hedmark fylkeskommune skal med sitt eierskap bidra til selskapenes langsiktige vekst og utvikling. Dette krever en aktiv eierskapspolitikk hvor det formuleres forventninger til styrene om å ha klare ambisjoner. I selskaper som opererer i konkurranse med andre selskaper, vil Fylkesrådet stille krav til avkastning og utbytte som bygger opp under selskapenes langsiktige mål. Eierskapet skal utøves innenfor rammen av allment aksepterte eierstyringsprinsipper. Fylkesrådet har langsiktige mål for fylkeskommunens eierskap. Dette innebærer at hensyn til miljø, omstilling, mangfold, etikk, forskning og utvikling må tas med i styrenes vurderinger for å understøtte en langsiktig utvikling. Hvorfor bevisstgjøring om Hedmark fylkeskommunes eierskap? Det er flere årsaker til at behovet for en bevisstgjøring omkring det offentliges eierskap til selskaper har kommet på dagsorden. Først og fremst fordi antall offentlig eide selskaper er stort i omfang. Nordlandsforskning har på oppdrag fra KS skrevet rapporten Styring og kontroll av kommunale selskaper og foretak, om hvordan kommunesektorens eierskap utøves. Rapporten har med en oversikt over hvor mange selskaper som har kommuner og fylkeskommuner som eiere, fig 1. Det er for denne saken satt inn i tabellen antall selskaper eid av Hedmark fylkeskommune. Rapporten har ikke fått fram noen oversikt over hvordan utviklingen har vært over tid, men Nordlandsforskning antar at det har vært en økning i kommunesktorens eierskap i ulike typer selskaper. Der vi i Hedmark fylkeskommune har sett en økning i selskaper vi er eiere av de senere år er innenfor næringsutviklingsområde. Her har vi blitt medeiere av en del næringshager og Kunnskapsparken i Hamar. Fig 1 Totalt antall selskaper eid av kommuner og fylkeskommuner og for Hedmark fylkeskommune Selskapsform Antall Andel HfK AS ,7 21 ASA 4 0,2 1 FKF 13 0,6 1 IKS 191 9,4 1 KF ,1 Total Nordlandsforskning rapport 18/2006 For det andre er flere selskaper eid av det offentlige aktører i et marked, hvor utbytte til eierne er et viktig mål. Dette betyr at stat, fylkeskommuner og kommuner må gjøre vurderinger som ligger tett opp til hvordan private eiere forholder seg til sine selskaper. Det selskapet

4 som illustrerer dette for oss er Eidsiva Energi AS, selv om vi her har opprettet et holdingselskap som eier alle fylkeskommunens aksjer i Eidsiva Energi AS. For det tredje har det også de senere 10-år vært en økt bruk av selskapsorganisering innenfor det som er offentlig sektors tjenesteyting til befolkningen. Her er den økonomiske avkastningen av underordnet betydning, mens det er å yte tjenester til befolkningen innenfor en økonomisk ramme som er det sentrale. Når offentlig sektor organiserer virksomheten som selskaper blir det en annen form for styring av virksomheten, enn med en tradisjonell etatsstyringsmodell. For Hedmark fylkeskommune er det Hedmark trafikk FKF som illustrerer dette best. Fra den siste tiden fylkeskommunen hadde ansvaret for sykehusene, ble Sannerud sjukehus organisert som et fylkeskommunalt foretak. Ett fjerde moment for et mer aktivt eierskap har kommet som et tiltak for å hindre/forebygge korrupsjon og andre uregelmessigheter i offentlig eide selskaper. I en del konkrete saker hvor offentlig eide selskaper har vært utsatt for korrupsjon og økonomisk kriminalitet, har svak eller mangelfull oppfølgning fra eier vært en viktig forklaring på hvorfor det gikk galt for selskapet. Med et tydelig og aktivt eierskap, som følges opp av styret, vil det være vanskeligere for enkeltpersoner å drive med ulovligheter. Ett siste moment for å begrunne en egen sak om Hedmark fylkeskommunes eierskap er for å bedre våre egne rutiner i forhold til våre selskaper. I Hedmark fylkeskommune er eierskap håndtert ulikt fra selskap til selskap. Vårt eierskap til kraftsektoren har hatt stor oppmerksomhet. Da Norge i 1992 gikk over til et markedsbasert kraftregime, hadde Hedmark fylkeskommune en bred gjennomgang av vår eierrolle og den energipolitiske plattform i en egen fylkestingssak i oktober Det var denne saken som trakk opp Hedmark fylkeskommunes ambisjoner om at daværende Hedmark Energi AS skulle utvikles seg i retning av det Eidsiva Energi som vi ser i dag. Vårt eierskap i Eidsiva energi AS er i dag lagt til holdingselskapet Hedmark fylkeskraft AS. Den viktigste grunnen for opprettelsen av Hedmark fylkeskraft, var å gi oss en enklere mulighet til å finansiere aksjekjøp i selskapet for ettertiden. Fylkestinget behandlet en egen sak om 048/07, hvor en del prinsipper vedrørende disponering av ekstraordinært kontantuttak for selskapet ble behandlet. I mindre selskaper har ikke oppmerksomheten vært like stor, og det må kunne slåes fast at vårt forhold til en del selskaper vi er eiere i har vært for tilfeldig. Når en kommune eller fylkeskommune etablerer et selskap for å yte tjenester som erstatning for en egen etat, innebærer det en stor endring i styringsform. I utredningen fra Nordlandsforskning, er et av funnene at kommunene har hatt stor bevissthet om at etablering av selskaper betyr endring i styringsformen, men bevisstheten om hva den nye rollen innebar, var ikke like markert. Hamar kommune skriver i sin sak om prinsipper for eierstyring at Med unntak for de kommunale foretakene, har kommunen i dag ingen systematisk gjennomgang av årsoppgjøret og årsrapporten til de enkelte selskapene. Hamar kommune sin beskrivelse og beskrivelsen fra Nordlandsforskning passer også bra på situasjonen i Hedmark fylkeskommune.

5 Statens og andres eierskapspolitikk Staten har gjennom NOU 2004:7, Statens forretningsmessige eierskap og St.m. 13, , Et aktivt og langsiktig eierskap, gjort et grundig arbeid for statens eierskapspolitikk. St.m 13 er en omfattende gjennomgang av statens eierskap, og det er fylkesrådets vurdering at meldingens tilnærming også er relevant for Hedmark fylkeskommunes eierpolitikk, og fylkesrådet bruker derfor meldingen som rettesnor for Hedmark fylkeskommunes eierskapspolitikk. Meldingen har i hovedsak tatt for seg den kommersielle delen av statens eierskap. Den tar i mindre grad opp eierskap innenfor kultursektoren, forskningsområdet og andre selskaper hvor mer sektorpolitiske målsetninger overgår de økonomisk motiverte hensyn. Meldingen har en kortere omtale av disse selskapene også, uten at de går i dybden. Det er flere kommuner og fylkeskommuner som har grepet tak i sin eierskapspolitikk, og Fylkesrådet har brukt eierskapssaker fra Oppland fylkeskommune, Hamar, Sørum og Bergen kommuner som støtte for utarbeidelse av vår eierpolitikk. KS har utarbeidet en del materiale om eierskap tilpasset kommuner og fylkeskommuners behov. Prinsipper for eierstyring Private eiere vil ha økonomisk utbytte fra selskapet som hovedmål for sitt eierskap. Det offentlige vil til forskjell fra private eiere ha en del andre mål for selskapene. Utøvelsen av eierskapet har direkte konsekvenser for selskapenes disponeringer og prestasjoner. Hvis eier ikke stiller krav og ikke har definert målsetninger for sitt eierskap vil virksomhetene ha tilsvarende diffuse målsetninger. Uavhengig av eiermålsetningenes innhold må disse være klart kommunisert. Nedenfor illustreres hvordan ulike, alternative eiermålsetninger vil avgjøre hva som blir virksomhetenes målsetninger og prioriteringer. Eiermålsetninger: Maksimalt utbytte Sikkert utbytte Sysselsetting Regional næringsutvikling Ingen definert målsetting Virksomhetsmålsetninger: Effektiv drift Risikospredning Antall ansatte Etablere ny virksomhet Ledelsens egendefinerte mål Ikke alle spørsmål knyttet til forvaltning av verdiene i et selskap er et spørsmål for eieren. Når Hedmark fylkeskommune har valgt å legge en del av sine verdier inn i et selskap medfører dette også en overføring av styringsrett til virksomheten. Selskapets styre og administrasjon skal legge opp virksomhets- og forretningsstrategien innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eier. Det er denne ytre rammen som er eierstrategien, innenfor denne skal selskapet ha betydelig grad av spillerom.

6

7 Det mest fundamentale eierspørsmål er spørsmålet om Hedmark fylkeskommune fortsatt skal være eier. Det er et sett av ulike forhold som inngår i en totalvurdering for å kunne gi svar på et slikt spørsmål. Dersom fylkeskommunen bestemmer seg for fortsatt å eie, må strategien for eierskapet konkretiseres. Det er flere ulike måter å forankre en eierstrategi på i selskapet. For det første vil selskapets formålsparagraf tegne opp en ytre ramme. I tillegg vil generalforsamlingsvedtak kunne gi instrukser om eiers krav og forventninger. Den løpende kommunikasjon mellom eier og styre er også viktig. Formålet med fylkeskommunens eierskap kan spenne fra et finansielt eierskap, basert på avkastningsbetraktninger, til et politisk eierskap, med fokus på politisk måloppnåelse. Eierstrategien må tydelig ta stilling til slike spørsmål. Når Hedmark fylkeskommune skal organisere sitt eierskap, kan det være til hjelp å kategorisere selskaper ut fra hva som er målsettingen med eierskapet. I St.m 13 har de delt selskaper i 4 kategorier. 1. Selskaper med bedriftsøkonomisk verdimaksimering som hovedmål 2. Selskaper med bedriftsøkonomisk verdimaksimering som hovedmål, men der det i tillegg er ønskelig at eierskapet bidrar til en regional forankring av virksomheten 3. Selskaper som skal bidra til å realisere spesifikt definerte mål, i tillegg til bedriftsøkonomisk verdimaksimering 4. Selskaper der eierskapet hovedsakelig har andre mål enn bedriftsøkonomisk verdimaksimering Styring av selskaper Når eiere skal gi styringssignaler og formulere forventninger til sine selskaper, må en følge de formelle kanalene som eiere har til selskapene. I et aksjeselskap er det generalforsamling og bedriftsforsamling som er eierens organer. I kommunale og fylkeskommunale foretak er det gjennom foretaksmøte. For selskaper som opererer i et marked, må eierskapet utøves på en måte som gir selskapet de samme rammebetingelser som konkurrentene. I selskaper som Hedmark fylkeskommune er deleier i, er det viktig at et fylkeskommunalt eierskap skal være med på å utvikle selskapene, til beste for også andre eiere. Det er viktig å sikre likebehandling og åpenhet i forholdet til alle eiere, noe som sikres best ved å forholde seg til selskapet gjennom de formelle organer mellom selskapet og eier. Fylkesrådet mener at disse prinsippene må legges til grunn for Hedmark fylkeskommunes eierskap. Organisering av eierskapet I St.m. 13 legges det vekt på at Statens rolle som politikkutformer og markedsregulator atskiller seg fra rollen som eier. For å sikre legitimitet til disse rollene og for å skape tillit til statens rolle som eier, må rollene skilles fra hverandre. Sentralisering av eierskapet og åpenhet i forvaltningen har bidratt til å redusere rollekonfliktene. Dette er også en problemstilling å være opptatt av for fylkeskommunens eierskap, men den vil ikke i samme grad som for staten føre til rollekonflikter. Fylkeskommunens myndighetsutøvelse har et vesentlig smalere nedslagsfelt enn staten. Det er særlig vårt ansvar for oppfølgning av plan og bygningsloven og lov om kulturminner at Hedmark fylkeskommune kan komme opp i situasjoner som gjør eierskap i selskaper komplisert. I tillegg til myndighetsutøvelse kan Hedmark fylkeskommunes innkjøpspolitikk og ulike tilskuddsordninger bidra til å skape problemer i forhold til selskaper vi er eiere i.

8 I st.m. 13 er det en bred drøfting av hva som er en hensiktsmessig og ryddig måte å utøve eierskapet på. Ytterpunktene er å samle eierskapet til alle selskaper i ett statlig holdingselskap eller at selskapene fordeles ut på hver sektor der de hører hjemme. Regjeringens konklusjon er en mellomløsning. For selskaper som operer i et marked, er eierskapet plassert til et annet departement enn sektordeparementet, og da som hovedregel i Nærings og handelsdepartementet. Selskaper hvor Regjeringen har videreført eierkapet til sektordepartementer, er der hvor selskapet er en viktig del av regjeringens politikkutøvelse, som for eksempel Jernbaneverket og helsesektoren. Hvem utøver eierskapet i Hedmark fylkeskommune? Siden omfanget av selskaper er mindre i Hedmark fylkeskommune, og at vi heller ikke har en like omfattende rolle som politikkutformer som staten, blir den organisatoriske tilnærmingen enklere. Hedmark fylkeskommune vil i større grad enn staten oppfattes som en enhet, og våre eierskap vil enklere kunne samles under ett organisatorisk ledd. Kontakten mellom ulike deler av vår administrasjon er nær, og hele ledelsen av fylkeskommunen har ukentlige møter. Formelle rammer Kommunelovens 6, bestemmer at fylkestinget er fylkeskommunens øverste organ, samtidig som fylkestinget får stor frihet til å delegere myndighet til andre. KL 9, nr 3 bestemmer at fylkesordfører er rettslig representant for kommunen og fylkeskommunen og underskriver på dennes vegne i alle tilfelle hvor myndigheten ikke er tildelt andre. Dette betyr også å representere Hedmark fylkeskommune som eier. Dette gjelder også i Hedmark fylkeskommune med en parlamentarisk styreform. Det betyr at der fylkestinget ikke har bestemt noe annet, er det fylkesordfører som møter på generalforsamlinger i selskaper vi er eiere av. Fylkesordfører møter selv eller en han gir fullmakt til. Med en parlamentarisk styreform er det fylkesrådet som har ansvaret for administrasjonen og for den løpende driften av fylkeskommunen. Det betyr at fylkesrådet har ansvaret for de fagpersoner i administrasjonen som skal følge opp selskaper, og fylkesrådet skal fremme saker til fylkestinget der det er nødvendig. Denne todelingen betyr at det må avklares en ansvarsfordeling mellom fylkesråd og fylkesordfører i forhold til oppfølgning av selskaper. I FT-sak: 37/04 om Hedmark Trafikk FKF ble det avklart at Fylkesrådet skal stå for den løpende kontakten med foretaket, også å representere på foretaksmøte. Fylkesrådet er av den oppfatning at dette er en ordning som gir størst mulighet til å følge opp et foretak som har et klart mål om å yte tjenester til befolkningen. Fylkesrådet mener at erfaringene fra oppfølgningen av Hedmark trafikk også kan føres over til andre sekskaper eid av Hedmark fylkeskommune. Fylkesrådet vil derfor å foreslå at fylkestinget gir fylkesrådet myndighet til å stå for det løpende ansvaret for oppfølgning av fylkeskommunens eierskap. I dette ligger å kunne peke ut fylkeskommunens kandidater til styre, vedta mindre justeringer av vedtekter og annen kontakt med selskapene. For å sikre selskapenes relasjon til fylkestinget, ønsker fylkesrådet at ordningen med at det er fylkesordfører som møter på generalforsamling videreføres. Dette betyr at det må etableres kontaktpunkter mellom fylkesordfører og fylkesråd som sikrer en forutsigbar utøvelse av de formelle sider ved vårt eierskap. Fylkesrådets håndtering av styrevalg skal følge de prinsipper som blir redegjort for senere i saken.

9

10 Etablering av eierstrategi for de ulike selskap En grunnleggende forutsetning for en aktiv eierstyring er at en klar og presis eierstrategi formuleres for hvert enkelt selskap. Eierstrategien skal beskrive hva Hedmark fylkeskommune vil oppnå som eier. Det er en del generelle føringer som er retningsgivende ved etableringen av en eierstrategi. Prosessene omkring etableringen av en slik helhetlig eierstrategi kan illustreres ved hjelp av figuren nedenfor. Maksimalt utbytte, kapitalnedsettelse (1) Finansielt 1. Høste 2. Utvikle Tilføre kompetanse (1 og 2) Tilbakeholde overskudd, kapitalinnskudd (2) (2) Fortsatt eie Mål for eierskapet Politisk Optimalisere den samfunnsmessige nytten Eierstrategi Avhende Mål for avhendelse Etableringen av en eierstrategi bør starte med en kort beskrivelse av bakgrunnen for eierinteressen i det aktuelle selskapet, samt de senere års utvikling. Deretter bør strategien peke på aktuelle punkter for vurderingen av det fremtidig eierskap. Noen eksempler på slike kriterier ved vurderingen av eierskapet er følgende: Kapitalbindingssynspunkt stor kapitalbinding kan anses å ikke være ønskelig for fylkeskommunen. Oppfølgings- og investeringsbehov stort behov for aktiv oppfølging med fokus på blant annet ressursbruk samt behov for kapitalinnskudd, kan ofte anses å ikke være ønskelig for fylkeskommunen. Virksomhetsområdets utvikling og risiko stort omstillingsbehov og høy risikoprofil gjør fortsatt eierskap mindre attraktivt. Samfunnsmessig betydning stor samfunnsmessig nytte innenfor for eksempel bolig, sysselsetting og lokal næringsutvikling, taler for fortsatt eierskap. Lønnsomhet i dag og i fremtiden god lønnsomhet i dag og i fremtiden gjør fortsatt eierskap attraktivt.

11 I denne saken vil ikke fylkesrådet ta opp det enkelte eierskap til vurdering. Vi legger til grunn den vurderingen som ble gjort da Hedmark fylkeskommune gikk inn som eier, og at dette fortsatt ligger fast. Med denne saken er målet først og fremst å etablere en god besvissthet om Hedmark fylkeskommunes eierskapsrolle, og hva dette innbærer. Fylkesrådet vil som en oppfølgning av denne saken, legge opp til en årlig sak om vårt eierskap. Der vil en vurdering av videreføring av eierskap i ulike selskaper være en viktig del. Kontakt med selskapet Selv om det er gjennom de formelle selskapsorganer som kontakten mellom eier og selskap skal foregå, er det ikke noe i veien for at det også kan være kontakt mellom eier og selskap utenom generalforsamling og bedriftsforsamling. For å sikre åpenhet og likebehandling av alle eiere er det imidlertid viktig å ha noen kjøreregler for hvordan slik kontakt skal gjennomføres. Slike en-til-en møter med selskapets ledelse skjer på linje med hva som er vanlig mellom private aksjeselskaper og større investorer. Møtene må håndteres innenfor rammene som er gitt i selskaps- og verdipapirlovgivningen, ikke minst hva gjelder hensynet til likebehandling av aksjonærer. Rammene omkring eierstyring er således ikke til hinder for at fylkeskommunen som andre aksjonærer i møter tar opp forhold som selskapene bør vurdere i tilknytning til sin virksomhet og utvikling. De synspunkter fylkeskommunen gir uttrykk for i slike møter er å betrakte som innspill til selskapets administrasjon og styre. Styret har ansvar for å forvalte selskapets eierandeler til beste for alle aksjonærer, og må foreta de konkrete avveininger og beslutninger. Saker som krever tilslutning fra eierne må tas opp på generalforsamlingen, og få sin avgjørelse gjennom aksjonærdemokratiet på ordinær måte. Fylkesrådet vil her vise et eksempel på hvordan dette har vært håndtert i forhold til Eidsiva energi AS for noen år siden. I muntlig spørretime i fylkestinget ble det stilt spørsmål til fylkesrådet hvordan vi stilte oss til Eidsivas planer om å sprøyte kraftgater med gift for å forenkle ryddingen. Som en oppfølgning av spørsmålet ble det sendt et brev til Eidsiva, med en oppfordrning om å vurdere dette forslaget. Dette var ment som et innspill til selskapet, som en del av en generell offentlig debatt i Hedmark. Behov for kapital i selskaper vi er eiere Selskaper vil fra tid til annen ha behov for tilførsel av kapital. Behovet kan ha ulik begrunnelse, alt fra en fare for konkurs til at selskapet skal utvikle seg gjennom oppkjøp eller større investeringer. Det er flere måter å få tilført kapital, og en er at eierne går inn med kapital. For at Hedmark fylkeskommune skal være en aktiv og forutsigbar eier, må vi også være parat til å vurdere en tilførsel av kapital til et selskap. Holmen biovarme er et eksempel på at vi har vært med på en kapitalutvidelse i et av våre selskaper, sak 046/07, hvor det var utvikling av selskapet som var hovedmotivet. I dette selskapet var det Nord-Østerdal kraftlag som gikk inn med mest kapital, og gikk fra å være minste eier til å bli største eier. En viktig forutsetning for at Hedmark fylkeskommune kan være med på å vurdere et behov for en kapitaltilførsel, er at vi som eier blir informert umiddelbart etter at styret er kjent med behov for kapital.

12 Fylkesrådets eierskapspolitikk Fylkesrådet vil anbefale at Hedmark fylkeskommune bruker følgende som rettesnor for sin eierskapspolitikk: 1. Aksjonærer skal likebehandles. 2. Det skal være åpenhet knyttet til Hedmark fylkeskommune sitt eierskap i selskapene. 3. Eierbeslutninger og vedtak skal foregå på generalforsamlingen. 4. Hedmark fylkeskommune vil, eventuelt sammen med andre eiere, sette resultatmål for selskapene, styret er ansvarlig for realiseringen av målene. 5. Kapitalstrukturen i selskapet skal være tilpasset formålet med eierskapet og selskapets situasjon. 6. Styresammensettingen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskapets egenart. 7. Lønns- og insentivordninger skal utformes slik at de fremmer verdiskapingen i selskapene og framstår som rimelige. 8. Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne. 9. Styret bør ha en plan for eget arbeid og arbeide aktivt med egen kompetanseutvikling. Styrets virksomhet skal evalueres. 10. Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar. (Bygger på St.m. nr. 13 om et aktivt og langsiktig eierskap) Fylkesrådet vil utøve et aktivt eierskap Fylkesrådet vil føre en aktiv eierskapspolitikk hvor det formuleres forventninger til styrene om å ha høye ambisjoner for selskapenes utvikling. Hedmark fylkeskommune som profesjonell eier vil ta stilling til vesentlige vekstplaner enten det gjelder oppkjøp eller nyinvesteringer som krever styrking av selskapenes egenkapital. I en aktiv eierskapspolitikk stiller fylkeskommunen på vanlig måte krav til avkastning og utbytte, slik at det bygges opp under selskapenes langsiktige utvikling og vekst. Selskaper som skal være konkurransedyktige over tid, må ivareta hensyn som går lenger enn kortsiktig profittmaksimering. Ikke minst må selskapene investere tilstrekkelig i så vel forskning og utvikling, som i kompetanseutvikling av arbeidskraften. Det vil over tid være vanskelig for et selskap å gjennomføre omstillinger i nødvendig takt og omfang, dersom selskapet ikke håndterer slike prosesser på en god måte. Selskaper med fylkeskommunalt eierskap må også håndtere miljømessige hensyn godt. Likeledes må selskapet bringe fram et mangfold i ledelsen på alle nivåer, ellers vil evnen til å forstå omgivelsene rundt selskapet svekkes. Høye etiske standarder i alle forhold vil være nødvendig for å opprettholde selskapets verdier og legitimitet. Lønnsbetingelsene og eventuelle andre kompensasjonsordninger for selskapets ledelse må være rimelige og moderate. De må være konkurransedyktige men ikke lønnsledende ut fra en regional/ nasjonal sammenheng. Lønnspraksis for selskapene ledelse skal være åpne for innsyn slik at ikke ledelsens alminnelige autoritet svekkes eller aksjonærenes verdier forringes.

13 Styrets ansvar og sammensetning Etter drøftingen tidligere i saken vil det være Fylkesrådet som peker ut styremedlemmer i selskaper og foretak vi er eiere i. Fylkesrådet vil legge følgende prinsipper til grunn for denne oppgaven. Styrene er ansvarlige for å vurdere de forventninger som aksjonærer og andre måtte ha til virksomheten, og til å gjennomføre de tiltak som styrene mener er riktig. Aksjonærene må på sin side vurdere styrenes prestasjoner. Fylkesrådet vil derfor gjennom en aktiv eierskapspolitikk legge stor vekt på å vurdere styrenes arbeid på en systematisk måte, og sette sammen styrer som kan sikre de hensyn til langsiktig verdiskaping og andre mål Hedmark fylkeskommune har for sitt eierskap i det enkelte selskap. En egen evaluering av styrenes arbeid anbefales etablert. Nominasjon av styremedlemmer i aksjeselskaper skjer som utgangspunkt gjennom egne aksjonærvalgte valgkomiteer, hvor fylkeskommunen i samarbeid med representanter for resten av aksjonærfellesskapet, søker å finne fram til en best mulig sammensetning av selskapenes styrende organer. Hedmark fylkeskommune vil gjennom sine representanter i valgkomiteene se til at styrene representerer et mangfold av kompetanse og har tilstrekkelig kapasitet til å utøve sine verv. Ved styrevalgene vil fylkeskommunen også vurdere den innsats styrene har gjort, og om de strategiske utfordringene selskapene står ovenfor tilsier endringer i styrene. Det er selvsagt at likestillingsreglene ivaretas. Fylkesrådet vil forholde seg aktivt og systematisk til styrenominasjoner og valg, både i heleide og deleide selskaper. De fleste selskaper Hedmark fylkeskommune er eier i har et samfunnsmessig mål utover økonomisk avkastning. I disse selskapene har folkevalgte en naturlig plass for å sikre et bredt og kompetent styre. Fylkesrådets vurdering er at medlemmer i fylkestinget og fylkesrådet kan ivareta denne funksjonen på en god måte, men at det også kan finnes kandidater utenfor disse organer som kan ivareta disse samfunnsmessige sider ved selskapene. Viktige tverrgående hensyn som selskapene må ivareta Statseierskapsutvalget, NOU 2004:7, la til grunn at selskaper med statlig eierskap bør være ledende innen arbeidet med samfunnsansvar. Utvalget viste til at staten vil kunne få svekket legitimitet, for eksempel som lovgiver og i saker som angår utenrikspolitikken, dersom staten ikke også gjennom eierrollen etterlever høye standarder på dette området. Fylkesrådet mener at dette synet må gjelde også for selskaper med fylkeskommunalt eierskap. Samfunnsansvaret handler om å drive virksomheten slik at den i det store og hele gir et positivt bidrag til samfunnet. En slik tenkning krever at selskapene tar et bredt ansvar, blant annet i forhold til miljøkonsekvenser, etisk forsvarlig opptreden med videre. Langsiktig verdiskaping forutsetter effektiv bruk av ressurser og minimalisering av negativ påvirkning på det ytre miljø. Dette innebærer at selskapenes arbeid med miljøspørsmål må skje systematisk og dekke hele verdikjeden i virksomheten. Hedmark fylkeskommune skal som eier bidra til at selskapene må arbeide aktivt for å bevisstgjøre og engasjere organisasjonen og enkeltmennesket i miljøspørsmål. Kunder, partnere og leverandører må samarbeide om miljø- og sikkerhetsspørsmål for å komme frem til mest mulig miljøvennlige løsninger.

14 Etikk får stadig større betydning i samfunn og næringsliv. En bevisst holdning til forretningsetikk bidrar til å bygge opp selskapenes forretningskultur. Etisk bevisstgjøring er også en viktig del av å forbygge korrupsjon. Korrupsjon er et stort samfunnsproblem i mange land. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra borgerne og forbrukerne. Vi må imidlertid vokte oss for å tro at korrupsjon bare skjer andre steder og i andre land. Eksemplene fra Norge er så mange at dette må tas på største alvor også her. Fylkesrådet legger opp til at åpenhet og klarhet i forhold til hvordan styret skal følge opp driften av offentlig eide selskaper, vil være et viktig bidrag til å forebygge korrupsjon. Det er viktig at styret følger opp arbeidet med helse, arbeidsmiljø og sikkerhet og at dette blir utført på en systematisk og betryggende måte. Prinsippet om at arbeidet skal være forebyggende er viktig. Fylkesrådet mener dette også må gjelde for underleverandører for selskaper fylkeskommunen er eier i. Oppmerksomheten om å rekruttere kvinner inn i styrer har vært stor de senere år. Dette er et arbeid som også må gjelde for all rekruttering i selskaper. Fylkesrådet er også opptatt av at selskaper eid av Hedmark fylkeskommune skal ha en offensiv holdning til å rekruttere medarbeidere fra innvandrergrupper. Årlige eierberetninger For å sikre at Hedmark fylkeskommune blir en bedre eier, må fylkeskommunens interne rutiner for oppfølgning av selskaper bli bedre enn i dag. Fylkesrådet vil i den sammenheng legg opp rutiner, hvor de avdelinger i sentraladministrasjonen som har berøringspunkter med våre selskaper skal samordnes bedre. Arbeidet i forhold til selskaper er mest intens i perioden hvor generalforsamlingene avholdes, stort sett fra påske og fram til utgangen av juni. Etter at alle våre selskaper har avholdt sin generalforsamling vil fylkesrådet sammenstille en beretning til fylkestinget som skal legges fram i løpet av høsten. Denne beretningen vil danne grunnlag for hvordan vi som eiere skal forholde oss til selskapene fram mot den påfølgende generalforsamling. Det er her vurderingen av om vi forstsatt skal være eiere, og andre forhold som gjelder vårt forhold til selskapet, vil komme fram.

15 Vedlegg: ALTERNATIVE SELSKAPSFORMER FOR KOMMUNAL/ FYLKESKOMMUNAL VIRKSOMHET 1. Innledning Virksomhetens formål og karakter er avgjørende kriterier ved valg av selskapsform. I de tilfeller der det er behov for tett oppfølging og kontroll fra eiers side må selskapsformen som velges være tilrettelagt dette. Dette kan være viktig på områder der oppgaven er pålagt fylkeskommunen ved lov, der selskapet må samarbeide tett med andre offentlige etater, eller der fylkeskommunen er avhengig av å kunne trekke på selskapets kompetanse. I de tilfeller virksomheten bærer preg av produksjon, enten i form av varer eller tjenester, og gjerne i tillegg opererer i et konkurranseutsatt marked, vil en løsere tilknytningsform og dermed mer selvstendighet for selskapet være en fordel. 2. Interkommunalt samarbeid Kommunelovens 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Styret for et interkommunalt samarbeid må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Dette innebærer at styrets myndighet er begrenset i forhold til det som gjelder for styret i et interkommunalt selskap. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. Hedmark fylkeskommune er i dag deltaker i 2 forskjellige 27- samarbeid, alle organisert som ikke egne rettssubjekter: Kontrollutvalgssekretariat i samarbeid med Oppland fylkeskommune, og et samarbeid med Oppland fylkeskommune om samordning av offentlig betalt transport. 3. Kommunale-/ fylkeskommunale foretak (KF) Kommunelovens kapittel 11 gir regler om kommunalt og fylkeskommunalt foretak. Foretaket vil være en del av fylkeskommunen som rettssubjekt. Foretaket er ikke noe eget selskap med rettslig eller økonomisk selvstendighet. Foretakets forpliktelser er fylkeskommunens forpliktelser, og fylkeskommunen er kontraktsmotpart i de avtalene som foretaket inngår. Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Reglene om kommunalt foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av fylkeskommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes som regel når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Foretaket ledes av et styre og en daglig leder. Dette er obligatoriske organer. Dersom fylkestinget ikke har delegert til annet organ å velge foretakets styre, er det fylkestinget selv som velger styremedlemmene, jfr. kommunelovens 62, 2. ledd. Fylkestingets styrevalg 14 skjer etter reglene om forholdstallsvalg og flertallsvalg i kommunelovens 36 og 38, jfr 35 nr. 4. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den forretningsmessige siden av virksomheten, men generelt forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Det er styret og daglig leder som opptrer utad på fylkeskommunens vegne. Det kommunale foretaket er en del av fylkeskommunen og er som sådan underlagt fylkestinget. Gjennom vedtektenes formålsbestemmelse fastsetter fylkestinget den virksomhet foretaket skal drive. Fylkestinget fastsetter derved den ytre rammen for styrets myndighet. Fylkestinget kan gjennom vedtektene eller andre typer vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Som en del av fylkeskommunen er foretaket underlagt fylkestingets budsjettmyndighet. Dette betyr at de fylkeskommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av fylkestingets budsjettvedtak.

16 Etter kommunelovens 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelse som fastsetter at nærmere angitte saker må være godkjent av fylkestinget for å være bindende for fylkeskommunen. Fylkeskommunens styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende i kommunalt foretak enn i selvstendige selskaper. Daglig leder i KF-ene ansettes av styret. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt fyleksrådet. Egnetheten, juridisk og faktisk, til selskapsformen- Kommunalt foretak - er i dag under vurdering av sentrale myndigheter. Hedmark fylkeskommune har ett fylkeskommunalt foretak, Hedmark trafikk FKF. 4. Interkommunalt selskap (IKS) Lov av 29. januar 1999 nr. 6 regulerer rettsområdet for interkommunale selskaper (IKS). Et interkommunalt selskap skiller seg både fra kommunalt foretak og interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. IKS er et eget rettssubjekt, som rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. De har sin egen formue og sine egne inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene. Et særtrekk ved interkommunale selskaper er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Representantskapet er eiernes organ, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. Deltakerkommunene kan gjennom representantskapet treffe vedtak som binder styret, og det kan omgjøre vedtak som styret har truffet. Gjennom en rekke bestemmelser legger loven om interkommunale selskaper særlige oppgaver til representantskapet. Dette gjelder fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan og valg av revisor, samt vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom eller andre større kapitalinvesteringer, eller vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne. I selskapsavtalen kan det dessuten fastsettes at visse saker som ellers hører innunder styrets forvaltningsmyndighet, må godkjennes av representantskapet. Samlet sett gir disse bestemmelsene deltakerkommunene større innflytelse over styringen av selskapet enn det aksjeloven gir deltakerne i et aksjeselskap. Denne merinnflytelsen har først og fremst sammenheng med selskapsdeltakernes ubegrensede ansvar for selskapets forpliktelser. Når deltakerne påtar seg et større ansvar, er det også naturlig at 15 styringsmulighetene utvides. Ethvert interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Daglig leder ansettes av styret med mindre det er vedtektsfestet at daglig leder skal ansettes av representantskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet, og det må følge vedtak og retningslinjer som er gitt. 5. Aksjeselskap (AS) Bestemmelsene om aksjeselskap er regulert i aksjeloven av 13. juni 1977 nr. 44. Det viktigste særtrekk ved aksjeselskapsformen er at deltakerne (aksjeeierne) ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser annet enn for innskutt kapital. Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Et motstykke til ansvarsbegrensningen er at selskapets eiere ikke rår fritt over selskapets inntekter og formue. Selskapets midler disponeres av

17 selskapets styre og daglig leder. Ønsker fylkeskommunen som eier av selskapet å ta ut midler, må dette skje etter aksjelovens regler. Utdeling av utbytte til eierne kan bare foretas etter forslag fra styret og må vedtas av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan ikke øke utbyttet, men redusere det. Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være deltakere (aksjeeier) i et aksjeselskap. Denne selskapsformen kan derfor være tjenlig dersom man ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum kr ,. Aksjeselskapets øverste organ er generalforsamlingen. Generalforsamlingen er eiernes organ i selskapet. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. Eiermyndigheten i denne typen selskap er formalisert slik at myndigheten må utøves gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at fylkeskommunen som aksjeeier ikke skal intervenere uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. I generalforsamlingen kan eierne gjennom generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder av selskapet. Det er generalforsamlingen som velger styret. I generalforsamlingen representeres fylkeskommunen ved en fullmektig. I Hedmark fylkeskommune er det fylkesordfører som har representert i generalforsamlinger. Fykestinget kan før en generalforsamling avholdes treffe vedtak som binder opp representantens stemmegivning på generalforsamlingen. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål så som stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. En aksjonær har ulike rettigheter i et selskap beroende på hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For fylkeskommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset fylkeskommunens formål ved eierskapet. Dersom fylkeskommunen har strategiske målsetninger for sitt eierskap bør fylkeskommunen ha kontroll med selskapet ved å eie 50 % eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Dersom fylkeskommunen ønsker maksimal frihet over selskapet bør fylkeskommunen eie selskapet fullt ut. Dersom eierskapet er av mer finansiell karakter er det ikke så betydningsfullt hvor stor andel av selskapet fylkeskommunen eier. 6. Stiftelser Stiftelsesloven av regulerer rettsforholdet for stiftelser. En stiftelse skiller seg fra selskapsformene ved at stiftelsen ikke har noen eiere eller deltakere. Stiftelsen er selveiende. Når stiftelsen er opprettet, har oppretteren eller stifterne ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført til stiftelsen. Stiftelsen ledes av et styre oppnevnt i tråd med vedtektene i stiftelsen. Stiftelsen må ha et bestemt formål. En stiftelse vil kunne være en egnet organisasjonsform for løsning av bestemte oppgaver som man ønsker å skille ut og gi full selvstendighet. Siden en stiftelse ikke kan ha eiere, kan en fylkeskommune ikke øve innflytelse i stiftelsen på grunnlag av eierskap. Dette kan framstå som en ulempe ved bruk av stiftelsesformen, men samtidig gi mulighet for å sikre verdier også under skiftende forhold. Fylkeskommunen har historisk vært stifter av flere selskaper som stiftelser. I hovedsak eksisterer disse i dag innenfor boliger/leiligheter for utleie i Lillehammer, Gjøvik og Vestre Toten.

18 Det er under innføring en ny samarbeidsmodell, som ny 28 i kommuneloven, kalt vertskommunemodellen, slik: 28 a. Overføring av myndighet til vertskommune 1. En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak som omtalt i forvaltningsloven 2 første ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter 28 b og 28 c hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for det. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for fylkeskommuner. Modellen åpner opp for samarbeid på samme forvaltningsnivå, men ikke mellom kommuner og fylkeskommuner. Nærmere om hvordan eierkontrollen påvirkes ut fra ulike eierandeler Hedmark fylkeskommune har eierandeler i selskaper som varierer fra 100 % til ca 1 %. Det betyr at vår innflytelse vil variere sterkt i selskapene. Særlig i aksjeselskaper vil det ut fra ulike eierandeler gi eierne ulike muligheter for styring. Heleide selskaper Selskaper som Hedmark fylkeskommune eier 100 % vil det være mulig å styre fullstendig gjennom de formelle selskapskanaler. Den vanlige aktsomhetsnormen som en stor eier skal ha i forhold til andre eiere gjelder ikke. Fylkeskommunen må imidlertid følge de alminnelige regler for relasjon med selskapet, sikre at det er en styresammensetning som følger lovens bestemmelser. Fylkeskommunens ansvar i aksjeselskaper er begrenset til innskutt egenkapital. Går vi som eier for langt i å styre selskapet i forretningsmessige saker, kan dette føre til at kreditorene retter krav mot fylkeskommunen på erstatningsrettslig grunnlag eller etter selskapsrettslige regler om gjennomskjæring av ansvarsformen. Blant annet av denne grunn må det legges til grunn at selskapene skal kompenseres gjennom egne bevilgninger dersom de pålegges å gjennomføre investeringer eller annen virksomhet som styret ikke finner forsvarlig ut fra selskapets økonomi. Deleide selskaper Når Hedmark fylkeskommune er eier sammen med andre, gir det begrensninger i hvordan vi kan styre selskapet. Skal vi ha fullt gjennomslag for våre synspunkter må vi få støtte fra andre eiere som til sammen gir oss det nødvendige flertall i generalforsamlingen. Det er vanlig å dele eieposter i deleide selskaper ut fra hva eierposten kan gi av styringsmuligheter alene. Beskrivelsen her er hentet fra St. m. 13 om statens eierskap. 9/10 Dersom en aksjonær eier over ni tideler av aksjekapitalen og stemmene i et aksjeselskap, kan vedkommende majoritetsaksjonær tvangsutløse de øvrige aksjonærene i selskapet. 2/3

19 En eierandel på over to tredeler av aksjekapitalen sikrer kontroll over beslutninger som krever tilsvarende flertall i henhold til aksjelovgivningen. Vedtak om endring av et selskaps vedtekter forutsetter minst to tredeler av stemmene/aksjene. Det samme gjelder beslutninger om fusjon eller fisjon, vedtak om forhøyelse/nedsettelse av aksjekapitalen, opptak av konvertible lån, vedtak om omdanning og vedtak om oppløsning. Dette er en sentral grense dersom det er viktig for fylkeskommunen å sikre kontroll med disse beslutningene. 1/2 En eierandel på over halvparten av stemmene sikrer kontroll med beslutninger som krever alminnelig flertall på generalforsamling. Dette er beslutninger som godkjenning av årsregnskap og vedtak om utdeling av utbytte. Valg av medlemmer til styret og bedriftsforsamling krever også alminnelig flertall. Styret velges imidlertid av bedriftsforsamlingen dersom dette organet er etablert.

20 1/3 En eierandel på over en tredel av stemmene og kapitalen gir såkalt negativ kontroll med beslutninger som krever to tredelers flertall. En slik eierandel sikrer at eier kan motsette seg vesentlige beslutninger som for eksempel flytting av hovedkontor, utvidelse av aksjekapitalen, vedtektsendring mv., jf. avsnittet om to tredelers flertall. Kategori Beskrivelse Selskap 1 Selskaper med bedriftsøkonomisk verdimaksimering Sikon Øst ASA som hovedmål 2 Selskaper med bedriftsøkonomisk verdimaksimering som hovedmål, men der det i tillegg er ønskelig at eierskapet bidrar til en regional forankring av virksomheten Eidsiva Energi AS, via Hedmark fylkeskraft Holmen Biovarme 3 Selskaper som skal bidra til å realisere spesifikt definerte mål, i tillegg til bedriftsøkonomisk verdimaksimering 4 Selskaper der eierskapet hovedsakelig har andre mål enn bedriftsøkonomisk verdimaksimering Kompetansebedriftene Hedmark trafikk Kjørekontoret Innlandet A/S Trysil og Engerdal Produkter AS Kunnskapsparken Hedmark AS Norsk trafikksenter AS Bio Inn Utvikling A/S Film3 AS Rally VM Invest AS Østnorsk Filmsenter AS Innovation Studios Norway AS Kongsvinger Kompetanse- og Næringssenter A Åkershagan Eiendom AS American Engeneering Norway AS Hedmark fagskole AL biblioteksentralen Glåmdal Interkommunale voksenopplæringssen Trafikkpedagogisk senter AS E 6 Gardermoen-Moelv A/S RV2 AS Kongsvingervegen Kompetanse-,universitets-og forskningsfondet I

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

fastsatt av Kunnskapsdepartementet med virkning fra 1. januar 2008.

fastsatt av Kunnskapsdepartementet med virkning fra 1. januar 2008. UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR ØKONOMI Sak 05-13 Til: Universitetsstyret Møtedato: 15. februar 2013 Arkivref.: 2013/855 VNY000/ Sak S 05-13 Mål for Universitetet i Tromsøs eierskap i aksjeselskaper

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Hva har vi av selskap vi eier eller er medeiere i.

Hva har vi av selskap vi eier eller er medeiere i. OVERSIKT OVERSIKT OVER OVER EIERSKAP EIERSKAP I I HAMAR HAMAR KOMMUNE KOMMUNE Pr. Pr. 1. 1. 2010 2010 Kommunestyret Kommunestyret Aksjeselskap 100% Aksjeselskap 100% Hamar Energi Holding AS Hamar Energi

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen FREMTIDIG ORGANISERING INNENFOR BOLIG RÅDMANNENS FORSLAG: Dagens organisering innenfor bolig videreføres. Vedlegg: Utrykt

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leders/konsernsjefens ansvar og forpliktelser, samt sette rammene

Detaljer

Vedtekter for Sparebankstiftelsen SR- Bank

Vedtekter for Sparebankstiftelsen SR- Bank for Sparebankstiftelsen SR- Bank Vedtektene er endret siste gang 31.01.2012 (Godkjent av Finanstilsynet 03.02.2012) for Sparebankstiftelsen SR- Bank 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Firma og forretningskontor

Detaljer

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Arkivsaksnr.: 12/1832-3 Arkivnr.: Saksbehandler: Prosjektleder, Dæhlen Ole LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Randaberg Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 4. otober 2012 Innholdsliste Innholdsliste... 2 Innledning... 3 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Seniorrådgiver Oddny Ruud Nordvik 29. August 2011 Innhold Forelesningen er inndelt i følgende tema: o I Innledning o II Organisasjonsfrihet o III 27 samarbeid,

Detaljer

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Fastsatt av generalforsamlingen 23. april 2010 endret 23. juni 2010, 11. mai 2012 og 3. mai 2013 1 Navn og kontorsted Stiftelsens navn er Gjensidigestiftelsen (heretter

Detaljer

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015.

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. 1 1. Innledning... 2 2. Hattfjelldal Kommune skal være en aktiv eier... 3 3. Hattfjelldal Kommune skal være en tydelig eier... 4 4. Hattfjelldal

Detaljer

Eierskapsmelding. for. Kristiansand kommune

Eierskapsmelding. for. Kristiansand kommune Eierskapsmelding for Kristiansand kommune 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 1.1 Mål med eierskapsmeldingen 5 1.2 Tidligere sak 5 1.3 Oppbygging av eierskapsmeldingen 6 2 Kommunens forretningsdrift 6

Detaljer

EIERSKAPSMELDING for Hedmark fylkeskommune 2010

EIERSKAPSMELDING for Hedmark fylkeskommune 2010 EIERSKAPSMELDING for Hedmark fylkeskommune 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLD Side Innledning 2 DEL 1 4 De ulike selskaps og samarbeidsformer prinsipper for eierstyring og styringsmuligheter Generelt om

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013 VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN Gjeldende fra 21. mai 2013 1. Alminnelige bestemmelser 1-1 Foretaksnavn og forretningskontor Stiftelsens navn er Sparebankstiftelsen SMN. Stiftelsens forretningskontor

Detaljer

SAKSFREMLEGG Sak nr. 68

SAKSFREMLEGG Sak nr. 68 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. 68 Saksmappe nr: 2008/232 Arkiv: 037 Saksbehandler: Hans-Petter Christensen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 40/2009 Formannskapet 27.08.2009 42/2009 Kommunestyret

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

Narvik kommune Eierskapsmelding 2015 Fremlagt for Bystyret 5. mars 2015

Narvik kommune Eierskapsmelding 2015 Fremlagt for Bystyret 5. mars 2015 Narvik kommune Eierskapsmelding 2015 Fremlagt for Bystyret 5. mars 2015 Side 1 Innholdsfortegnelse DEL 1 Eierpolitikk og bakgrunnsinformasjon...3 1. Innledning...3 2. Alternative organisasjonsformer for

Detaljer

Strategiplan for FeFo FeFos strategiplan vedtatt 1.04.2011, gir følgende føringer for FeFos engasjement i næringsvirksomhet:

Strategiplan for FeFo FeFos strategiplan vedtatt 1.04.2011, gir følgende føringer for FeFos engasjement i næringsvirksomhet: STYRESAK EIERSKAPSSTRATEGI FOR FEFO Innledning Ved styrets behandling av retningslinjer for overskuddsanvendelse og forretningsmessig engasjement fra 6. desember 2006, ble det vedtatt at FeFo skal ha en

Detaljer

Statens eierskapsutøvelse - i utvikling

Statens eierskapsutøvelse - i utvikling Statens eierskapsutøvelse - i utvikling Mette I. Wikborg, ekspedisjonssjef Eierskapsavdelingen, 16. juni 2014 Idag - eierdepartementer og Eierskapsavdelingen Staten har direkte eierskap i 68 selskaper,

Detaljer

Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Vedtektsendring. Bakgrunn. Endring av vedtektene 8-1, gjeldende bestemmelser

Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Vedtektsendring. Bakgrunn. Endring av vedtektene 8-1, gjeldende bestemmelser Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Nils-Martin Sætrang 1 av 2 Saknr: Organ: Møtested: Dato: 2015-05G Generalforsamling Tingvoll, Bagn 3. juni 2015 Vedtektsendring Bakgrunn Gjennom det

Detaljer

Melding - Vestfold Festspillene AS

Melding - Vestfold Festspillene AS Arkivsak-dok. 201200524-34 Arkivkode ---/C30 Saksbehandler Monica Herstad Saksgang Møtedato Sak nr Fylkesutvalget 22.08.2013 98/13 Melding - Vestfold Festspillene AS Sammendrag Fylkestinget vedtok 20.06.13

Detaljer

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Innholdet i selskapskontrollen... 4 2.1

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Stjørdal kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Ressurser...4 3. Prioritering 4 4. Gjennomføring..5 5. Rapportering..5 Vedlegg 6 2 1. Innledning Stjørdal

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1 Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra 1.1.13 1. Alminnelige bestemmelser 2. Partsstilling og ansvar Kapittel 3. Stiftelse og vedtekter

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO 2010 2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 2. Arbeidsoppgaver tillagt det enkelte selskap... 3 3. Valg, Styresammensetning, Generalforsamling,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/2568 Klassering: Saksbehandler: Trond Waldal STEINKJERBYGG AS - FRAMTIDIG ORGANISERING Trykte vedlegg: Rapport

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding Nærings- og utviklingsavdelingen stab Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43458/2015 2010/1812 027 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/96 Formannskapet 24.06.2015 Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Detaljer

Hvilken organisasjonsform skal vi velge?

Hvilken organisasjonsform skal vi velge? Hvilken organisasjonsform skal vi velge? 7. januar 2010 Kjetil Gill Østvold, Manager E-post: kjetil.gill.ostvold@no.pwc.com Tlf: 95 26 05 52 PwC Agenda 1. PwCs erfaring og kompetanse 2. Lovverk og rammebetingelser

Detaljer

Innhold. Del I Eierstyring... 5. Del II Selskapene i konsernstrukturen... 28

Innhold. Del I Eierstyring... 5. Del II Selskapene i konsernstrukturen... 28 Innhold Del I Eierstyring... 5 1.1 Innledning... 5 Bakgrunn for eierskapsmeldingen...5 Forbedringer av eierskapsutøvelsen interkommunalt samarbeid...6 Oppbygning av eierskapsmeldingen...6 1.2 Selskapsformer...

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND

VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND 1 VEDTEKTER FOR NORGES QUIZFORBUND VEDTATT PÅ EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING 31. JANUAR 2007. ENDRET PÅ GENERALFORSAMLING 10. SEPTEMBER 2011 OG GJØRES GJELDENDE FRA 11. SEPTEMBER 2011. KAPITTEL 1 INNLEDENDE

Detaljer

Statlige selskaper: Hvordan styre etter sektorpolitiske mål?

Statlige selskaper: Hvordan styre etter sektorpolitiske mål? Statlige selskaper: Hvordan styre etter sektorpolitiske mål? Stine Ludvigsen Kommentarer til idealmodellens premisser Selskapenes mål De sektorpolitiske målene for det enkelte selskap bør være klare og

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS Saksframlegg Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter

Detaljer

1.Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning

1.Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning Til aksjeeierne i igroup.no AS INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I igroup.no AS Det innkalles med dette til ekstraordinær generalforsamling i igroup.no AS fredag den 7. april 2000 kl 10.00 i Sandviksveien

Detaljer

Aktivt eierskap i en ny tid forvaltning av arvesølv og fellesskapets verdier

Aktivt eierskap i en ny tid forvaltning av arvesølv og fellesskapets verdier Aktivt eierskap i en ny tid forvaltning av arvesølv og fellesskapets verdier Seminar om offentlig eierskap Tirsdag 3. mai Harald Victor Hove Byråd for eierskap Er debatten om offentlig eierskap egentlig

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE 2010 2011 Innhold Bakgrunn...1 Innholdet i selskapskontrollen...1 Formålet med selskapskontrollen...2 Gjennomføring og rapportering av kontrollen...2 Prioriteringer

Detaljer

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo.

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo. Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena Rådgiver og partner Jan Lunder Agendum AS Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo Advokat og partner Vibeke

Detaljer

EIERSKAPSMELDING FOR TYNSET KOMMUNE

EIERSKAPSMELDING FOR TYNSET KOMMUNE EIERSKAPSMELDING FOR TYNSET KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 31.10.2013 1 Innhold Del 1 Inneholder en beskrivelse av de viktigste selskapene der Tynset kommune har eierinteresser. Hvert enkelt selskap

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Gjeldende fra 29.4.2013 1/6 SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS 1 Navn Selskapets navn er Tønsberg Renseanlegg IKS. 2 Selskapets deltakere Selskapets

Detaljer

Hol kommune Eierskapsmelding 2014

Hol kommune Eierskapsmelding 2014 Hol kommune Eierskapsmelding 2014 Vedtak i kommunestyret, 26.11.14 sak nr. 81/14 1. Hol kommune tar eierskapsmelding 2014 til orientering 2. Prinsippene, strategiene og handlingsplanen i eierskapsmeldingen

Detaljer

MODUM KOMMUNE EIERSKAPSMELDING 2013

MODUM KOMMUNE EIERSKAPSMELDING 2013 MODUM KOMMUNE EIERSKAPSMELDING 2013 Haugfoss kraftstasjon ved Blaafarveværket. Eier er Modum Kraftproduksjon KF 1 Innhold Del I Eierstyring... 4 1.1 Innledning... 4 1.1.1 Bakgrunn for eierskapsmeldingen...

Detaljer

Lunner kommune. Eierskapspolitikk. for Lunner kommune

Lunner kommune. Eierskapspolitikk. for Lunner kommune Lunner kommune Eierskapspolitikk for Lunner kommune 23.8.2010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Politikk for selskapsdannelse og selskapsform.... 4 3 Politikk for eierutøvelse...5 4 Politikk for

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 Vestby kommune Plan for selskapskontroll 2013-2016 Plan for selskapskontroll Bakgrunn

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Eierskapsmelding for Alta kommune Behandlet i Kommunestyret 20.09.10 og 20.10.14

Eierskapsmelding for Alta kommune Behandlet i Kommunestyret 20.09.10 og 20.10.14 Eierskapsmelding for Alta kommune Behandlet i Kommunestyret 20.09.10 og 20.10.14 www.alta.kommune.no Innhold 1. Innledning... 3 2. Valg av selskapsform - Styringsmuligheter... 5 3. Alta kommunes eierskapspolitikk...

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Plan for selskapskontroll Stavanger kommune Vedtatt av bystyret 29.10.2012 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Side 1 av 9 Innholdsliste Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste...2 Innledning...3

Detaljer

Eierskapsmelding 2008

Eierskapsmelding 2008 Eierskapsmelding 2008 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 1.1 Eierskapsmeldingen... 1 1.2 Bystyrets behandling av Eierskapsmeldingen... 1 2 De ulike selskapsformene... 3 2.1 Selskapsform som ramme for

Detaljer

Stavanger kommunes eierskapsforvaltning

Stavanger kommunes eierskapsforvaltning Fellessamling for folkevalgte 22. oktober 2015 Stavanger kommunes eierskapsforvaltning Økonomidirektør Kristine C. Hernes Hvorfor er det viktig med en aktiv forvaltning av eierinteressene? En stor andel

Detaljer

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03%

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03% Vedlegg 1 Oversikt over kommunalt eierskap - KonSek-kunder Agdenes kommune EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen

Detaljer

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 48/11 SAK: AKSJONÆRAVTALE - PAPIRBREDDEN EIENDOM

Detaljer

Eierskapsmelding 2015. Rollag kommune

Eierskapsmelding 2015. Rollag kommune Eierskapsmelding 2015 Rollag kommune INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 Mål med eierskapsmeldingen...3 Oppbygging av eierskapsmeldingen...4 DEL 1 EIERSTYRING... 5 Kommunens forretningsdrift...5 Motivasjon

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om.

3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om. SELSKAPSAVTALE F O R L O F OT E N A V F A L L S S E L S K A P I K S KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1-1 Selskapets navn er Lofoten Avfallsselskap IKS 1 2-1 Selskapet eies av kommunene Vågan, Vestvågøy,

Detaljer

Foranalyse og prosjektplan - Forvaltning av eierinteresser/-styring

Foranalyse og prosjektplan - Forvaltning av eierinteresser/-styring Foranalyse og prosjektplan Utarbeidet av Hedmark Revisjon IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Hedmark fylkeskommune Foranalyse og prosjektplan - Forvaltning av eierinteresser/-styring Postboks 84, 2341

Detaljer

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak:

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak: N O T A T TIL: FRA: EMNE: STYRET I SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT/NÆRINGSKREDITT ADMINISTRASJONEN EIERSTYRING DATO: 06. FEBRUAR 2012 Det er fastsatt at styrets årsberetning skal ha en oversikt over eierstyringen

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012)

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) 1 Navn Stiftelsens navn er Østfoldmuseene. Den er en alminnelig stiftelse. 2

Detaljer

Overordnet strategi for utøvelse av eierskap i UMBs aksjeselskaper

Overordnet strategi for utøvelse av eierskap i UMBs aksjeselskaper Overordnet strategi for utøvelse av eierskap i UMBs aksjeselskaper 1. UMB kan ta eierskap i selskaper som har potensial til å gi faglig og økonomisk gevinst for universitetet og på sikt næringsliv og samfunn.

Detaljer

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING STOKKE KOMMUNE FORMANNSKAP Tilleggssak Møtested: Kommunestyresalen Dato: 29.04.2009 Tidspunkt: 0900 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33295019, el. E-post: mette.gravdal@stokke.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid

HELGELAND HAVN IKS. Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid HELGELAND HAVN IKS Orientering om Interkommunalt havnesamarbeid Planlagt samarbeid Helgeland Havn IKS Initiativ fra Helgeland Regionråd januar 2010 Samarbeidskommuner: - Alstahaug - Dønna - Herøy - Leirfjord

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles med dette til ordinær generalforsamling i GRIEG SEAFOOD ASA på selskapets kontor i C. Sundts gt. 17/19 i Bergen: torsdag den 28. mai 2015 kl. 13.00

Detaljer

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL 1 KONTROLLUTVALGETS BESTILLING Kontrollutvalget Nord-Fron kommune fattet i sitt møte 9.1.15 vedtak om å bestille

Detaljer

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser Levanger kommune Utførerens rammebetingelser BAKGRUNN Gjennomføring av BUM-modellen fra 1.1.2004 innebærer ny oppgave- og ansvardeling internt i Levanger kommune. Bestilleren får etter modellen bl.a. ansvar

Detaljer

Eidsiva Energi AS. Ekstraordinær generalforsamling. 6. november 2015. Kl. 12.00. Auditoriet i Vangsvegen 73 i Hamar

Eidsiva Energi AS. Ekstraordinær generalforsamling. 6. november 2015. Kl. 12.00. Auditoriet i Vangsvegen 73 i Hamar Eidsiva Energi AS Ekstraordinær generalforsamling 6. november 2015 Kl. 12.00 i Auditoriet i Vangsvegen 73 i Hamar 1 Innholdsfortegnelse Innkalling... side 3 Sak nr.1 Åpning av møtet... side 4 Sak nr.2

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON

FOLLO DISTRIKTSREVISJON FOLLO DISTRIKTSREVISJON DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK - FROGN - NESODDEN - OPPEGÅRD - SKI - ÅS Org. nr. 874 644 412 Mva Til kommunestyret i Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Frogn kommune Ås kommune

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/2246-2 Arkiv: 026 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: HØRING - NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID SAMKOMMUNEMODELLEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Denne redegjørelsen er satt opp iht. inndelingen i norsk anbefaling for eierstyring

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser 26. november 2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen

Detaljer

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff Drammen kommune, ulike roller Drammen kommune skal være en profesjonell forvalter og bestiller Drammen kommune skal være en profesjonell utfører

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune 1 av 6 for Stokke kommune 22.10. 2008 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn 2. Krav til selskapskontroll 3. Omfang og avgrensning 4. Formål og kontrolltilnærming 5. Kontroll av andre selskap hvor kommunen har eierandeler

Detaljer

Vedtekter. for. Eidsiva Energi AS

Vedtekter. for. Eidsiva Energi AS Vedtekter for Eidsiva Energi AS Med vedtatte endringer i generalforsamling 12. januar 2015 1 Selskapets navn Selskapets navn er Eidsiva Energi AS. Selskapets virksomhet skal være: 2 Selskapets formål a)

Detaljer

Fylkesrådet vil ikke bruke forkjøpsretten ved salget av 1263 aksjer fra Erik Dobloug Invest AS til NAF.

Fylkesrådet vil ikke bruke forkjøpsretten ved salget av 1263 aksjer fra Erik Dobloug Invest AS til NAF. Saknr. 4831/08 Ark.nr. HDOK NORSK TRAFIKKSENTER AS. Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vil ikke bruke forkjøpsretten

Detaljer

Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll

Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold Selskapsformer og alternative organisasjonsformer

Detaljer

Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU

Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU 1. Reglement og retningslinjer NTNUs interne rutinebeskrivelser for forvaltning av statens eierinteresser i

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark

Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark Utfyllende kommentarer vedrørende vedtektsendringer for stiftelsen Musikk i Hedmark Blå Grønn Kommentar til endring: Svart Overskrift: Endring: Ingen. 1. Selskapsform Endring: Navn. Musikerordningen for

Detaljer

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 22/08 22/08

Detaljer

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS VEDTATT I: Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Sandnes kommune 14.03.01 Randaberg kommune 13.02.01 Stavanger kommune 26.03.01

Detaljer

SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS

SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS Vedtatt i medhold av lov om interkommunale selskaper av 29.01.1999 (erstatter vedtekt for Romsdalshalvøya Interkommunale

Detaljer

Åpning av møtet og opptak av fortegnelse over møtende aksjeeiere

Åpning av møtet og opptak av fortegnelse over møtende aksjeeiere Eidsiva Energi AS Ekstraordinær generalforsamling 12. november 2013 Sak 01 Åpning av møtet og opptak av fortegnelse over møtende aksjeeiere Åpning av møtet Allmennaksjeloven har følgende bestemmelse om

Detaljer

Planperiode 2013-2016. Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL

Planperiode 2013-2016. Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Planperiode 2013-2016 Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Kontrollutvalgssekretariatet i Vest-Finnmark IKS Oarje-Finnmãrkku dárkkistanlávdegotte čállingoddi SGO Arkivkode: 4/1 01 Journalnr.: 2012/11047-1

Detaljer

Eieravtale vedtatt i representantskapsmøtet 26.10.2011. Eieravtale for IKA Finnmark IKS

Eieravtale vedtatt i representantskapsmøtet 26.10.2011. Eieravtale for IKA Finnmark IKS Eieravtale for IKA Finnmark IKS Innhold 1. Avtalens formål... 3 2. Formålet med IKA Finnmark IKS... 3 3. Styringsdokumenter... 3 4. Styringsorganer i selskapet... 4 4.1. Organer etter loven... 5 4.1.1.

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS Vedlegg 1. Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS 1. Selskapet Renovasjon i Grenland IKS (RiG) er et interkommunalt selskap dannet av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien, med hjemmel

Detaljer