FORSLAG TIL PLANPROGRAM NYTT REGJERINGSKVARTAL

Transkript

1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM NYTT REGJERINGSKVARTAL STATLIG REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING BILDE SIDE 1 Teknisk anlegg på tak, Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Duis at vestibulum ligula, ac accumsan nisl. Duis at odio sed dui imperdiet posuere in quis elit. Donec pulvinar nisi nec elit gravida, viverra blandit neque efficitur. Aenean dignissim eleifend ornare. BAKSIDE Fusce et justo nunc STATSBYGG ADRESSE P.b Dep. N-0032 Oslo TLF BESØKSADRESSE Erling Skakkes gate 66, 7012 Trondheim NETT statsbygg.no

2

3 FORSLAG TIL PLANPROGRAM NYTT REGJERINGSKVARTAL Statlig reguleringsplan med konsekvensutredning

4

5 SAMMENDRAG BAKGRUNN, PROSESS OG FRAMDRIFT Høsten 2013 ble det utført en konseptvalgutredning (KVU) for det fremtidige regjeringskvartalet. Basert bl.a. på konseptvalgutredningen og ekstern kvalitetssikring (KS1) av denne, har regjeringen besluttet at regjeringskvartalet skal gjenoppbygges mellom Akersgata og Møllergata og nordøst mot Hammersborg, i tråd med konsept Øst. Regjeringen forutsetter en konsentrert utbygging for å få god arealutnytting i det eksisterende regjeringskvartalet, samtidig som det skal kunne utvikles som et åpent byområde for byens befolkning. Regjeringen har også besluttet at planarbeidet skal gjennomføres som statlig reguleringsplan. Dette innebærer at Kommunal- og moderniseringsdepartementet overtar Oslo kommunes rolle som planmyndighet etter planog bygningsloven. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å utføre arbeidet på vegne av departementet. Foreliggende planprogram er første fase i planarbeidet. Planprogrammet skal blant annet redegjøre for formålet med planarbeidet, opplegg for informasjon og medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert, behovet for utredninger og hvordan planprosessen skal gjennomføres. Fastsatt planprogram skal legges til grunn for arbeidet med planforslaget med konsekvensutredning. I arbeidet med reguleringsplan for regjeringskvartalet blir det i tillegg til den lovpålagte planprosessen også gjennomført en idéfase, med sikte på å få frem forslag til en byformløsning som grunnlag for utforming av reguleringsplanen. Idéer og forslag til utforming av området blir innhentet gjennom parallelle oppdrag. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med kunngjøring om oppstart av reguleringsarbeidet. Det vil bli arrangert et åpent møte i høringsperioden. I tillegg vil det bli avholdt egne møter med aktører som er særlig berørt av forslaget, herunder Oslo kommune. Etter behandling av innkomne merknader vil planprogrammet bli fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Framdriften for planarbeidet er ikke fastsatt i detalj. Etter en foreløpig fremdriftsplan tas det sikte på å fastsette planprogram høsten 2015, og at planforslag med konsekvensutredning sendes på høring og offentlig ettersyn våren 2016 og vedtas innen utgangen av

6 REGJERINGENS BESLUTNING Regjeringen besluttet 22. mai 2014 hvilket konsept og hvilke overordnede føringer som skal legges til grunn for utviklingen av det fremtidige regjeringskvartalet. Beslutningen har blant annet følgende hovedpunkter: Det fremtidige regjeringskvartalet skal gjenoppbygges mellom Akersgata og Møllergata og nordøst mot Hammersborg, i tråd med konsept Øst fra konseptvalgutredningen. Regjeringen forutsetter en konsentrert utbygging for å få god arealutnyttelse i det eksisterende regjeringskvartalet. Regjeringskvartalet skal inkludere Statsministerens kontor, alle departementene unntatt Forsvarsdepartementet, og i tillegg Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). Det planlegges for 5700 arbeidsplasser i gamle og nye bygg ved innflyttingen i Det gjennomføres en idéfase som grunnlag for å utarbeide reguleringsplan. Dette gjøres ved parallelloppdrag for å sikre godt tilfang av ideer samt offentlig meningsytring. Høyblokka og den åpne plassen mot Akersgata bevares. Det tas sikte på å bevare den integrerte kunsten i Høyblokka. For å utnytte tomtearealet i regjeringskvartalet, må det åpnes for tilbygg og/eller høyere bygg bak Høyblokka, dvs. mot Grubbegata. Y-blokka, S-blokka og R4 rives. De to store integrerte kunstverkene i Y-blokka tas vare på, og videre bruk avklares senere. Sikkerhet er grunnleggende og sikkerhetstiltak skal integreres i planleggingen. Regjeringskvartalet skal planlegges med ambisiøse miljømål og høy grad av energieffektivitet slik at det ved planleggingen er på høyde med beste praksis for miljøvennlige bygg og uteområder i et livsløpsperspektiv, og som gir en samfunnsøkonomisk lønnsom og kostnadseffektiv ressursbruk. Bygninger og anlegg skal utformes slik at utforming fremstår som åpent og inviterende for publikum og besøkende. Regjeringskvartalet skal ha en representativ arkitektonisk kvalitet som speiler dets symbolfunksjon og norske verdier. Det skal vurderes om regjeringskvartalet kan bygges ut i etapper med gradvis innflytting. Utbyggingen skal ikke gi endrede krav til Ring 1. 6

7 FORSLAGET OG ALTERNATIVER Reguleringsplanen skal gi grunnlag for utvikling av det nye regjeringskvartalet med kontorer for 5700 ansatte i gamle og nye bygg ved innflyttingen i perioden , med mulighet for ytterligere 2500 arbeidsplasser frem til år Det skal vurderes om regjeringskvartalet kan bygges ut i etapper med gradvis innflytting. I første halvår 2015 gjennomføres det parallelle oppdrag med seks team som sammen skal utrede tre ulike alternativer for utviklingen av det nye regjeringskvartalet. Premissene for oppgavene varierer, men de overordnede føringene fra regjeringsbeslutningen ligger til grunn for alle alternativene. Det skal vise hvordan det kan innplasseres inntil m² bygningsmasse basert på et behov for 8200 arbeidsplasser fram til 2064 og en foreløpig arealnorm på inntil 25 m² pr ansatt innenfor planområdet. Forslagene som blir utarbeidet i parallelloppdragene, samt evalueringskomiteens vurderinger av disse og innkomne synspunkter under den åpne utstillingsperioden, vil danne grunnlaget for utvikling av reguleringsforslaget. Byformløsning i planforslaget kan inneholde elementer fra flere av forslagene som blir utarbeidet i parallelloppdraget. PLANOMRÅDET OG TILGRENSENDE OMRÅDER Planområdet ligger i Oslo sentrum, i kort avstand fra Stortinget og Oslo S. Ring 1 går dels i tunnel/ kulvert gjennom nordre del av planområdet. Bebyggelsen har i dag ulik utforming og utnyttelse. Sentraldelen av planområdet domineres av Høyblokka, Y-blokka og G-blokka. På motsatt side av Grubbegata ligger nyere regjeringsbygg. I sentraldelen av planområdet er alle bygningene, med unntak av G-blokka og deler av Y-blokka, fraflyttet etter terrorangrepet. Mot Møllergata ligger stort sett lavere, eldre bebyggelse. Kvartalene nord for Ring 1 har kontorbebyggelse, med to høybygg i nordre kvartal. Flere av bygningene i planområdet har stor symbolverdi og er tydelige i Oslos bybilde. En rekke bygninger er oppført på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdige. Nord for planområdet ligger Deichmanske bibliotek, Trefoldighetskirken og Margaretakyrkan. Øvrige tilliggende områder består hovedsakelig av kontorer og noe bevertnings- og forretningsvirksomhet. 7

8 PLANSTATUS OG ANDRE RAMMEBETINGELSER Planprogrammet refererer til mål og planer som er relevante for planleggingen av området. Både nasjonale mål og overordnede kommunale planer tilsier høy utnyttelse av arealet. Området omfattes i dag av en rekke eldre reguleringsplaner som det ikke er aktuelt å videreføre. PROBLEMSTILLINGER OG KRAV TIL UTREDNINGER Planprogrammet redegjør for hvilke temaer som det er aktuelt å belyse og som skal utredes i forbindelse med reguleringsforslaget. De viktigste temaene er: Forholdet til overordnede planer og mål Det skal redegjøres for hvordan tiltaket forholder seg til vedtatte overordnede planer og mål. Risiko- og sårbarhet Det skal gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for naturbasert og menneskeskapt risiko i tilknytning til planen. Tilsiktede uønskede handlinger inngår ikke i denne analysen. Bymiljø og bylandskap Det skal spesielt ses på den nye bebyggelsens samspill med tilliggende områder, konsekvenser for nær- og fjernvirkning og hvordan utviklingen kan bidra til bymiljø og byliv. Kulturminner og kulturmiljø Det skal redegjøres for hvordan ny bebyggelse kan tilpasses bevaringsverdige bygninger som skal inngå i planforslaget, og hvordan ny bebyggelse kan innpasses i den omkringliggende bystrukturen. Trafikk Det skal redegjøres for hva tiltaket vil bety for gatebruk, biltrafikk, fotgjengere og syklister, kollektivtrafikk og trafikksikkerhet. Herunder inngår løsning for Ring 1 med tilknytning til sentrumsgatenettet. Miljøforhold Det skal redegjøres for hvordan miljøambisjonene er ivaretatt i planforslaget, herunder energiløsning og mål om lave klimagassutslipp. Det skal videre redegjøres for støy og luftkvalitet, overvannshåndtering, solforhold og lokale klima- og vindforhold etter gjennomføring av tiltaket. Bygge- og anleggsperioden Det skal redegjøres for hvordan byggeperioden kan gjennomføres med minst mulig ulempe for omgivelsene. For relevante temaer skal det vurderes behov for avbøtende tiltak. Planforslaget med konsekvensutredning skal også gi en sammenstilling av konsekvensene og begrunne valget av den byformløsningen som legges til grunn for reguleringsplanen. 8

9 INNHOLD SAMMENDRAG 5 INNHOLD 9 1 INNLEDNING Bakgrunn og formål Regjeringens beslutning mål og overordnede rammer for nytt regjeringskvartal 12 2 PROSESS OG MEDVIRKNING Planprosess Medvirkning 16 3 PLANFORSLAGET OG UTREDNINGSALTERNATIVER Foreløpige prinsipper for planforslaget Utredningsalternativer i parallelloppdraget 19 4 PLANOMRÅDET Beliggenhet og størrelse Beskrivelse av planområdet og tilliggende områder Eierforhold 33 5 PLANSTATUS OG ANDRE RAMMEBETINGELSER Overordnede planer og føringer Annet grunnlagsmateriale Gjeldende reguleringsplaner 37 6 PROBLEMSTILLINGER OG FORSLAG TIL UTREDNINGER Generelt Referansealternativet Forholdet til overordnede planer og mål Risiko og sårbarhet Bymiljø og landskap Kulturminner og kulturmiljø Trafikk Miljøforhold Økonomi og gjennomføring Tekniske forutsetninger Konsekvenser i anleggstiden og etappevis utvikling Metode 47 9

10 10

11 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL Høsten 2013 ble det utført en konseptvalgutredning (KVU) for det fremtidige regjeringskvartalet. Det ble etablert fem konsepter som belyste ulike strategier for å løse departementenes behov for effektive lokaler, bymessige behov og krav til miljø og sikkerhet. Basert på bl.a. konseptvalgutredningen og den eksterne kvalitetssikringen (KS1) av denne, har regjeringen besluttet hvilket konsept og overordnede føringer som skal legges til grunn for utformingen av det nye regjeringskvartalet. Det er besluttet at regjeringskvartalet skal gjenoppbygges mellom Akersgata og Møllergata og nordøst mot Hammersborg, i tråd med konsept Øst fra konseptvalgutredningen. Regjeringen forutsetter en konsentrert utbygging for å få god arealutnytting i det eksisterende regjeringskvartalet, samtidig som det skal kunne utvikles som et åpent byområde for byens befolkning. Regjeringen har besluttet at det skal benyttes statlig reguleringsplan. Dette innebærer at Kommunal- og moderniseringsdepartementet overtar Oslo kommunes rolle som planmyndighet. Det er dermed Kommunal- og moderniseringsdepartementet som fastsetter planprogrammet etter høring og offentlig ettersyn, og som vedtar den endelige reguleringsplanen. Statsbygg er bedt om å utføre planarbeidet på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbygg har valgt konsulentgruppen Team Nordic (Nordic Office of Architecture, Multiconsult og Civitas) til å bistå i dette arbeidet. Reguleringsplanen skal avklare de byplanmessige rammene og angi bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser innenfor regjeringskvartalet. Det innebærer regulering av flere kvartal der byggenes plassering, høyder og volumer, samt byggenes forhold til offentlige plasser og gatestrukturer avklares. 11

12 1.2 REGJERINGENS BESLUTNING MÅL OG OVERORDNEDE RAMMER FOR NYTT REGJERINGSKVARTAL Regjeringens beslutning av 22. mai 2014 gir følgende overordnede føringer: Det fremtidige regjeringskvartalet skal gjenoppbygges mellom Akersgata og Møllergata og nordøst mot Hammersborg, i tråd med konsept Øst. Regjeringen forutsetter en konsentrert utbygging for å få god arealutnytting i det eksisterende regjeringskvartalet. Utbyggingen skal ikke gi endrede krav til Ring 1. Det fremtidige regjeringskvartalet skal inkludere Statsministerens kontor og alle departementene unntatt Forsvarsdepartementet, og i tillegg Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). Høyblokka og den åpne plassen mot Akersgata bevares. Det tas sikte på å bevare den integrerte kunsten i Høyblokka. For å utnytte tomtearealet i regjeringskvartalet, må det åpnes for tilbygg og/ eller høyere bygg bak Høyblokka, dvs. mot Grubbegata. Y-blokka, S-blokka og R4 rives. De to store integrerte kunstverkene i Y-blokka tas vare på, og videre bruk avklares senere. Sikkerhetstiltakene skal integreres i planleggingen. Det skal planlegges med et generelt grunnsikkerhetsnivå for alle departementene. Særskilte funksjoner og funksjoner med høyere posisjonsrisiko sikres spesielt, og det etableres beredskap for å kunne heve sikkerheten ytterligere i særskilte situasjoner. Bygninger og anlegg skal utformes slik at utforming fremstår som åpent og inviterende for publikum og besøkende. Regjeringskvartalet skal planlegges med ambisiøse miljømål og høy grad av energieffektivitet slik at det ved planleggingen er på høyde med beste praksis for miljøvennlige bygg og uteområder i et livsløpsperspektiv, og som gir en samfunnsøkonomisk lønnsom og kostnadseffektiv ressursbruk. Regjeringskvartalet skal ha en representativ arkitektonisk kvalitet som speiler dets symbolfunksjon og norske verdier. Regjeringskvartalet skal være tuftet på kvalitet, varighet og nøkternhet. Det planlegges for 5700 arbeidsplasser i gamle og nye bygg ved innflyttingen i Det gjennomføres en idéfase som grunnlag for å utarbeide reguleringsplan. Dette gjøres ved parallelloppdrag for å sikre godt tilfang av ideer samt offentlig meningsytring. Det vil bli reell involvering av alle brukerdepartementene og de ansattes representanter og vernetjenesten i planleggingsprosessen, blant annet i arbeidet med rom- og funksjonsprogram. Det skal vurderes om regjeringskvartalet kan bygges ut i etapper med gradvis innflytting. 12

13 2 PROSESS OG MEDVIRKNING 2.1 PLANPROSESS Planleggingen av regjeringskvartalet skal skje med utarbeidelse av statlig reguleringsplan i henhold til plan- og bygningsloven 6-4. Kommunal- og moderniseringsdepartementet er dermed planmyndighet og har det overordnede ansvaret for planprosessen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter også planprogrammet og vedtar den endelige regulerings- planen. Oslo kommune er høringsinstans i prosessen, og det vil bli lagt særlig vekt på å involvere kommunen i alle deler av planprosessen. Reguleringsplanen skal avklare rammer for bruk og utforming av området. For reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal det utarbeides en konsekvensutredning som en del av planforslaget. Bestemmelsene om konsekvensutredning har som formål å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir ivaretatt under utarbeidelse av planer, og når det besluttes på hvilke vilkår planer kan gjennomføres. Planarbeidet for regjeringskvartalet skal vurderes i henhold til plan- og bygningslovens første ledd, jf. 4-2 med tilhørende forskrift om konsekvensutredninger. Arbeidet faller inn under forskriftens 2 punkt f, jf. vedlegg I, punkt 1, og skal derfor konsekvensutredes. PROSESS I HENHOLD TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Etter plan- og bygningsloven består planarbeidet av to hovedfaser: Planprogram Reguleringsplan med konsekvensutredning PLANPROGRAM Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planarbeidet, behovet for utredninger og analyser, hvilke alternativer som vil bli utredet og hvordan planprosessen skal gjennomføres, blant annet med hensyn til medvirkning. Planprogrammet utarbeides før det er utformet en endelig løsning for området, og baseres derfor på de føringene som ligger i regjeringens beslutning. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med kunngjøring om oppstart av planarbeidet. Det vil bli arrangert et åpent møte i høringsperioden. I tillegg vil det bli avholdt egne møter med aktører som er særlig berørt av forslaget, herunder Oslo kommune. Etter behandling av innkomne merknader vil planprogrammet bli fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 13

14 REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Reguleringsplanen skal bestå av et juridisk bindende plankart med tilhørende reguleringsbestemmelser. Disse dokumentene skal angi rammer for bebyggelse og utearealer, og stille nødvendige krav til blant annet miljø og sikkerhet. Forslag til reguleringsplan vil i tillegg omfatte en saksframstilling som beskriver planforslaget og konsekvensutredningen. Planforslaget til reguleringsplan skal sendes på alminnelig høring og legges ut til offentlig ettersyn i ti uker. Det vil i forbindelse med høringen bli arrangert et åpent møte. På bakgrunn av høringsuttalelsene vil Statsbygg bearbeide planforslaget og oversende det til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for endelig vedtak. GRUNNLAG FOR REGULERINGSPLANARBEIDET Parallelloppdrag (idéfase) Regjeringen har besluttet at det i tillegg til den lovpålagte prosessen i form av planprogram og planforslag med konsekvensutredning, skal gjennomføres et parallelloppdrag som grunnlag for utvikling av en byformløsning. Parallelloppdraget, der flere arkitektgrupper utarbeider idéer og forslag til byplangrep, skal bidra til å sikre et godt tilfang av idéer samt offentlig meningsytring om forslagene. Det kåres ikke noen vinner av parallelloppdraget og det tildeles ikke noe etterfølgende oppdrag, men arbeidene vil bli evaluert av en faglig evalueringskomité oppnevnt av Statsbygg. Parallelloppdraget kan derfor gjennomføres som en åpen prosess, der deltakerne fritt utveksler synspunkter, idéer og løsningsforslag underveis. Idéfasen avsluttes med en åpen utstilling av alle forslagene. Det vil bli arrangert et åpent møte for å legge til rette for debatt og muligheter for innspill og synspunkter. Arbeidet med parallelloppdraget foregår første halvår Forslagene som blir utarbeidet i parallelloppdragene, evalueringskomiteens vurderinger av disse og innkomne synspunkter under den åpne utstillingsperioden vil danne grunnlaget for utvikling av reguleringsforslaget. Byformløsningen i planforslaget kan inneholde elementer fra flere av forslagene som blir utarbeidet i parallelloppdraget. 14

15 FRAMDRIFT Framdriften for planarbeidet er ikke fastsatt i detalj. Etter en foreløpig fremdriftsplan tas det sikte på å fastsette planprogram høsten 2015, og at planforslag med konsekvensutredning sendes på høring og offentlig ettersyn våren 2016 og vedtas innen utgangen av Planprogram Offentlig ettersyn Planprogram fastsettes av KMD Varsel om oppstart av planarbeid Reguleringsplan med konsekvensutredning Offentlig ettersyn Statlig reguleringsplan med konsekvensutredning vedtas av KMD Figur 1 De formelle fasene i planprosessen, med foreløpig angivelse av tidspunkt for beslutningspunktene 15

16 2.2 MEDVIRKNING Plan- og bygningsloven har formelle krav til medvirkning gjennom høring og offentlig ettersyn av reguleringsforslag, hvor lovmessige forpliktelser for annonsering, tilskrivning og offentlig utleggelse danner minimumskrav. Dette kan være tilstrekkelig i reguleringsplaner av mindre omfattende karakter med begrensede konsekvenser for omgivelsene. For reguleringsplaner med vesentlige virkninger, dvs. planer som faller inn under forskrift om konsekvensutredninger, er det utvidete krav til medvirkning i form av høring og offentlig ettersyn også av planprogrammet. Planmyndigheten skal også vurdere behovet for et offentlig møte som ledd i arbeidet med å fastsette planprogram. Arbeidet med planlegging av nytt regjeringskvartal har stor offentlig interesse. Statsbygg vil derfor vektlegge åpenhet og medvirkning, og legger opp til at det skal arrangeres åpne møter i flere av fasene i planprosessen. Medvirkning vil rette seg mot ulike målgrupper: Oslo kommune. Allmennheten som ønsker kunnskap om hvordan prosjektet utvikler seg. Ulike faginstanser og sektormyndigheter som skal tilføre prosjektet kunnskap. Berørte grunneiere og næringsaktører innenfor/i naboskapet til planområdet. Det vil fortløpende bli vurdert behov for informasjon, offentlige møter og andre medvirkningstiltak. I utgangspunktet tas det sikte på: Åpne møter ved høring og offentlig ettersyn av planprogrammet. Utstilling av parallelloppdragene (resultatet av idéutviklingsfasen) med et åpent møte. Resultatet fra parallelloppdragene vil bli gjort tilgjengelig på en nettside. Åpne møter ved høring og offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning. Separate møter med Oslo kommune, vegmyndighetene, Riksantikvaren og andre offentlige instanser som kan ha viktige synspunkter i planprosessen. 16

17 3 PLANFORSLAGET OG UTREDNINGSALTERNATIVER 3.1 FORELØPIGE PRINSIPPER FOR PLANFORSLAGET Reguleringsplanen skal gi grunnlag for utvikling av det nye regjeringskvartalet med kontorer for Statsministerens kontor, alle departementene unntatt Forsvarsdepartementet og i tillegg Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). Det skal legges til rette for 5700 arbeidsplasser i gamle og nye bygg ved innflyttingen i perioden , med mulighet for ytterligere 2500 arbeidsplasser frem til år Det skal vurderes om regjeringskvartalet kan bygges ut i etapper med gradvis innflytting. I planprogrammet beskrives prinsipper for utviklingen av det nye regjeringskvartalet som skal ligge til grunn for utarbeidelse av planforslaget. Innenfor disse rammene kan det tenkes varianter av løsninger. Figur 2 Foreløpig prinsippløsning basert på konsept Øst 17

18 Følgende prinsipper vil bli lagt til grunn for reguleringsarbeidet: Store deler av planområdet avsettes for en konsentrert utnyttelse til bebyggelse og anlegg. Høyblokka, G-blokka, Møllergata 19 og 15 reguleres for bevaring av kulturmiljø. Plassen med Lindealleen foran Høyblokka mot Akersgata skal bevares. Det etableres gode gang- og sykkelforbindelser gjennom området. Det skal innpasses et nasjonalt minnested for 22. juli i det nye regjerings kvartalet. I tillegg skal reguleringsplanen avklare: Angivelse av utnyttelse. Arealnormene for nybygg i regjeringskvartalet er foreløpig satt til m2 BTA pr ansatt. Basert på en arealnorm på 25 m² pr ansatt og et totalt antall ansatte på 8200 fram til 2064, er det behov for å avklare om det innenfor planområdet kan innpasses inntil m2 bebyggelse. (Jf. Regjerings beslutning og KS 1 rapporten). Etappevis utvikling. Hvordan utbyggingen kan gjennomføres syd for og nord for Ring 1 vil bli avklart gjennom planleggingsprosessen. Angivelse av høyder. Miljøkrav til bebyggelse og utearealer. Krav til sikkerhet. Krav med sikte på tilrettelegging for tilgjengelighet og byliv. Rekkefølgekrav. 18

19 3.2 UTREDNINGSALTERNATIVER I PARALLELLOPPDRAGET I parallelloppdraget vil følgende tre alternativer bli utredet; REGJERINGSKVARTALET KOMPAKT 2024 I første del av denne oppgaven skal det, medregnet eksisterende bygnings masse, vises en utbygging for 5700 ansatte basert på 25 m² BTA pr. ansatt innenfor planområdet syd for Ring 1 og Hospitalsgata i Nybygg skal dimensjoneres for 4600 arbeidsplasser, som gir et utbyggingsbehov på m² BTA. I tillegg skal det legges inn m² arealer under bakken til parkering for biler og sykler, kulverter og idrettsarealer m.m I andre del skal det vises løsningsforslag for et fullt utbygget planområde inkludert tomten for hovedbrannstasjonen og området nord for Ring 1 i Forslaget skal legge løsningen i første del til grunn. I tillegg kommer følgende forutsetninger: Nybygg skal dimensjoneres for ytterligere 2500 arbeidsplasser, som tilsvarer et utbyggingsareal på m² BTA. I tillegg skal det legges inn 7500 m² arealer under bakken til parkering, kulverter, etc. Figur 3 Områdene for RKV KOMPAKT Det skal benyttes en brutto etasjehøyde på 4 meter. For området vist på kartutsnittet nedenfor (figur 5) settes maksimum byggehøyde til 25 etasjer over bakken samt en etasje under bakken, pga. STI-prosjektet som er under etablering. For det øvrige området legges ingen føringer for byggehøyden, men det forutsettes en variasjon i høyder som gir gode overganger til omgivelsene. Ring 1 forblir uforandret i sin helhet, med Hospitalsgata, eksisterende ramper og avkjøringer. Bebyggelsen langs Møllergata fra nr. 3 til og med nr forutsettes bevart. Hovedbrannstasjonens funksjon må opprettholdes frem til Tomten for hovedbrannstasjonen skal derfor ikke bebygges før etter

20 REGJERINGSKVARTALET KONSENTRERT I første del av utbyggingsperioden, frem til 2034 skal det, medregnet eksisterende bygningsmasse, vises en utbygging for 5700 ansatte basert på 25 m² BTA pr. ansatt innenfor planområdet avgrenset av Ring 1 i nord. Nybygg skal dimensjoneres for 4600 arbeidsplasser, som gir et utbyggingsbehov på m² BTA. I denne fasen forutsettes at eksisterende bebyggelse, G-blokk, H-blokk og Møllergata 19, vil inneholde 1100 arbeidsplasser. I tillegg skal det legges inn m² arealer under bakken til parkering for biler og sykler, kulverter og idrettsarealer m.m I perioden fram til 2064 skal det vises løsningsforslag for et fullt utbygget planområde. Nybygg skal dimensjoneres for ytterligere 2500 arbeidsplasser, som tilsvarer et utbyggingsareal på m² BTA. I tillegg skal det legges inn 7500 m² arealer til parkering under bakken, kulverter, etc. Det skal benyttes en brutto etasjehøyde på 4 meter. For området vist på kartutsnittet nedenfor settes maksimum byggehøyde til 25 etasjer over bakken samt en etasje under bakken, pga. konstruksjonen som nå er under etablering. For det øvrige området legges ingen føringer for byggehøyden, men det forutsettes en variasjon i høyder som gir gode overganger til omgivelsene. Ring 1 legges under lokk. Bebyggelsen langs Møllergata 3 til og med nr. 17 med unntak av nr. 15, kan rives. Hovedbrannstasjonens funksjon må opprettholdes frem til Tomtene for hovedbrannstasjonen og Møllergata 23 og 25, arealet under Hospitalsgata og ramper til Ring 1 kan derfor bebygges etter Det vises en trinnvis utvikling frem til Figur 4 Planområdet for RKV KONSENTRERT 20

21 REGJERINGSKVARTALET VISJON I tillegg til å utvikle byplangrep i henhold til beskrivelsen for Kompakt og Konsentrert skal det utarbeides seks løsningsforslag for hele studieområdet som baserer seg på overordnede mål og føringer i regjeringens beslutning. Det er her følgelig anledning til å avvike fra de gitte premissene for Kompakt og Konsentrert, bortsett fra høydebegrensningen på 25 etasjer over området vist på kartutsnittet i figur 5. Y-blokk So ga ten ivå H-blokk 18 te + Ko Ko te + 14 m 9m M 19 G-blokk Maksimalt 25 etg bygning Holdes åpent Figur 5 Område under prosjektering, hvor det kan bygges maksimalt 25 etasjer over anvist kotehøyde. 21

22 Planområdets plassering i Oslo 22

23 4 PLANOMRÅDET 4.1 BELIGGENHET OG STØRRELSE BELIGGENHET I BYEN Planområdet ligger sentralt i Oslo, ca meter fra Stortinget og Karl Johans gate, og ca meter fra Oslo Sentralstasjon. Figur 6 Planområdet 23

24 AVGRENSNING AV PLANOMRÅDET Planområdet er definert med utgangspunkt i regjeringens valg av konsept Øst og beslutningen om å utvikle området mellom Akersgata og Møllergata. I tillegg er bebyggelsen i Grubbegata nr. 4-6 og Møllergata fra nr. 1 til og med tatt med i planområdet av hensyn til behovet for å avklare sikringssoner og formål i nabobebyggelse som kommer tett opp til det nye regjeringskvartalet. Oslo kommune har også ønsket at perimetersikringsprosjektet i Grubbegata ut til Grensen blir hjemlet i en ny plan for det nye regjeringskvartalet. Planområdet blir da avgrenset av bebyggelsen langs Akersgata i vest, Høyesteretts plass i sør, bebyggelsen langs Møllergata i øst/sørøst og Kristparken og Trefoldighetskirken i nord. Planområdet omfatter et areal på ca. 72 daa. Figur 7 Oversiktsfoto fra sørøst 24

25 OMRÅDET OG NÆRLIGGENDE KVARTALER For å forenkle beskrivelsen benytter planprogrammet de samme betegnelser på kvartalene i planområdet og tilliggende områder som i konseptvalgutredningen. Figur 8 Kvartaler med angitt betegnelse 25

26 4.2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET OG TILLIGGENDE OMRÅDER BYSTRUKTUR, BEBYGGELSE OG BRUK Planområdet ligger i Oslo sentrum, opp mot sentrumsranden. I nærområdet er det hovedvekt av kontorer, men også ulike offentlige bygninger. Ring 1 skjærer gjennom planområdet i nord. Akersgata er i dag stengt for biltrafikk, mens Grubbegata nå er helt stengt for både biler, syklister og fot gjengere. Før 22. juli 2011 var Akersgata åpen for trafikk, mens Grubbegata var fysisk stengt for innkjøring fra nord ved Deichmanske bibliotek og skiltet med innkjøring forbudt fra syd ved Høyesteretts plass. Sentralområdet (kvartal 1) Vest for Grubbegata og sør for Ring 1 ligger regjeringsbyggene Høyblokka, Y-blokka og G-blokka, med Høyblokka som det dominerende element. Bygningene representerer ulike tidsepoker og har ulik utforming, G-blokka fra 1906, Høyblokka fra 1958 og Y-blokka fra Sentralområdet skiller seg ut som et åpent område med frittliggende bygninger mellom tette bykvartaler i øst og vest. Det er begrenset byliv på gateplan, og området har ikke et program eller en funksjon som legger til rette for opphold på gater og plasser (jf. Bylivsundersøkelse Oslo sentrum 2014). Området mellom Grubbegata og Møllergata sør for Ring 1 (kvartal 2, 4 og 12) Mellom Grubbegata og Møllergata sør for Ring 1 har bebyggelsen dels vært benyttet til regjeringskontorer, dels til andre kontorbygg. Like øst for Høyblokka ligger S-blokka fra 1978 og R4 fra Begge disse bygningene ble skadd i bombeangrepet og skal rives. S-blokka blir revet i Mot Ring 1 ligger hovedbrann stasjonen, et funksjonalistisk bygg i 8 etasjer og et tårnbygg i 12 etasjer. Mot Møllergata ligger ulik, stort sett lavere bebyggelse, med Møllergata 19 mot Youngstorget som mest fremtredende. Området nord for Ring 1 (kvartal 10 og 11) Nord for Ring 1 ligger to kvartaler mellom Grubbegata og Møllergata. Disse består i dag av kontor-bebyggelse i varierte høyder, med to høyblokker i henholdsvis 12 og 13 etasjer i nordre kvartal. Tilliggende områder Områdene vest for Akersgata har i dag kontorbebyggelse, med regjeringsbygget R5 som det mest fremtredende. I nord grenser planområdet mot markante bygninger med svært ulik utforming; Trefoldighetskirken, Deichmanske bibliotek og Margaretakyrkan. Deichmanske 26