IVAR IKS. PLANPROGRAM PLAN Detaljregulering for utvidelse av Sentralrenseanlegg Nord - Jæren. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 PLANPROGRAM PLAN Detaljregulering for utvidelse av Sentralrenseanlegg Nord - Jæren Utgave: 1 Dato:

2 Planprogram 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: PLANPROGRAM Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Alt. renseprosesser SNJ Utvidelse av SNJ Ohr Kristian VAR Avløp;Renseanlegg Skisseprosjekt /rapport / utredning / plan Margrete Stople Kristian Ohr / Monica Fundingsland Tetlow

3 Planprogram 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utrede utvidelse av Sentralrenseanlegg Nord Jæren og gjøre en vurdering av ulike rensemetoder. Kristian Ohr har vært kontaktperson for oppdraget. Utarbeidelse av forslag til detaljregulering inngår som en del av dette oppdraget. Margrete Stople har vært kontaktperson for planarbeidet. Stavanger, Kristian Ohr Oppdragsleder Monica Fundingsland Tetlow Kvalitetssikrer - plan

4 Planprogram 4 INNHOLD 1 Formålet med planarbeidet Bakgrunn for saken Dagens situasjon Sentralrenseanlegg Nord-Jæren Prosess for rensing av avløpsvann og behandling av slam Luktbehandling Biopellets Biogass IVAR komposteringsanlegg Hogstad Regionale renseanlegg Beskrivelse av planarbeidet Formål Viktige problemstillinger i forhold til miljø og samfunn Mulige alternativer Reguleringsplan og reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse Planprosess og medvirkning Beskrivelse av utredningsarbeidet Konsekvensutredning Risiko og sårbarhetsanalyse Oppfølging etter utredningen...13

5 Planprogram 5 1 FORMÅLET MED PLANARBEIDET Formålet med detaljreguleringen er utvidelse av IVARs renseanlegg for avløpsvann i Mekjarvik i Randaberg kommune; Sentralrenseanlegg Nord Jæren (SNJ). Utvidelsen gjelder økning av kapasiteten fra til personekvivalenter. I henhold til forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg I, skal renseanlegg for spillvann med en kapasitet på over personekvivalenter alltid behandles etter forskriften, og utvidelsen av SNJ vil legge til rette for en kapasitet som overstiger dette oppfangingskriteriet. Omfanget av denne detaljreguleringen oppfattes altså i følge plan og bygningsloven (pbl) å kunne medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Dette planprogrammet beskriver nærmere hvordan plan og utredningsarbeidet skal gjennomføres. Asplan Viak er engasjert av IVAR for å bistå reguleringsarbeidet, og det vil bli utarbeidet et privat forslag til detaljregulering med konsekvensutredning, jf pbl 12-3 og Hva er et planprogram? (Forskrift om konsekvensutredninger 6) Planprogrammet eller meldingen med utredningsprogram skal gjøre rede for formålet med planarbeidet eller tiltaket og hvilke problemstillinger som anses viktig i forhold til miljø og samfunn. Relevante og realistiske alternativer skal beskrives og det skal framgå hvordan disse er tenkt behandlet i plan- og utredningsarbeidet. For planer for tiltak skal programmet alltid inneholde kart over plan- eller tiltaksområdet og lokalisering av tiltaket innenfor området. Det skal gjøres rede for plan- eller søknadsprosess med frister, deltakere og opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Forslaget til plan- eller utredningsprogram skal, med utgangspunkt i relevante rammer og krav gitt i 9 og vedlegg III, redegjøre for hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslag eller søknad med konsekvensutredning. Det bør framgå hvilke metoder som skal benyttes. Programmet skal utformes slik at det kan tas stilling til om plan- og utredningsarbeidet er gjennomført i samsvar med programmet. 2 BAKGRUNN FOR SAKEN IVARs mål er at utslipp av avløpsvann ikke skal skade vassdrag og sjøområder samt å resirkulere mest mulig tørt slam som tas ut ved renseanleggene. Sentralrenseanlegg Nord-Jæren beliggende i Mekjarvik er hovedavløpsrenseanlegget i regionen og tilføres mesteparten av avløpsvannet fra kommunene Gjesdal, Sandnes, Sola, Stavanger og Randberg. Nåværende renseprosess er ikke optimal i forhold til gjeldende utslippskrav og tilførselen av avløpsvann og organisk stoff nærmer seg anleggets kapasitet. Som en følge av befolkningsvekst og økt utbygging i regionen, vil renseanlegget måtte utvides i løpet av få år.

6 Planprogram 6 3 DAGENS SITUASJON IVAR mottar og behandler avløpsvann fra Gjesdal, Hå, Klepp, Randaberg, Sandnes, Sola, Stavanger og Time kommuner, og Strand kommune søkte også om medlemskap i Kommunene har ansvaret for oppsamlingssystemet og leverer avløpsvannet videre til IVARs hovedledninger. IVAR transporterer avløpsvannet til renseanlegg og sørger for at behandlingen av avløpsvannet skjer på en forsvarlig måte slik at miljøet i vassdrag og sjøområder ikke skades. 3.1 Sentralrenseanlegg Nord-Jæren Det største og mest avanserte renseanlegget i IVAR-regionen er Sentralrenseanlegg Nord- Jæren (SNJ). Dette er et kjemisk anlegg som ligger i Mekjarvik i Randaberg kommune ca. 10 km nord for Stavanger. Selve renseanlegget er plassert i fjellhaller, mens slambehandlingen, biogassproduksjonen, administrasjonsbygg og verksted er lokalisert utenfor fjellanlegget. Avløpsvannet føres frem til renseanlegget i et hovedledningssystem fra Figgjo i Gjesdal kommune til Mekjarvik, totalt ca. 35 km. Ledningssystemet består av selvfallsledninger, pumpeledninger og tunneler. Avløpsvannet inneholder både spillvann (kloakk) og overvann (regn/overflatevann). Under nedbørsperioder vil det derfor oppstå store variasjoner i tilrenningen til anlegget. Tilløpstunnelen fra Bjergsted er en fullprofilboret tunnel som har en diameter på 3,5 m og er 8 km lang. Tunnelen har et volum på m 3 og fungerer som et utjevningsmagasin under nedbørsperioder. I tillegg til selve renseanlegget i Mekjarvik og tilløpstunnelen fra Bjergsted omfatter SNJ en 4 km utslippstunnel til Håsteinfjorden. Utslippspunktet er på 80 meters dyp 1,6 km fra land. SNJ er dimensjonert for personekvivalenter. En personekvivalent tilsvarer avløpsbelastningen fra en person. Anlegget ble satt i drift 13. mars 1992.

7 Planprogram Prosess for rensing av avløpsvann og behandling av slam Avløpsrenseanlegget er bygd som et primærfellingsanlegg med mekanisk forbehandling av avløpsvannet i rister og sandfang. Fellingsprosessen er basert på jernklorid som reagerer med forurensninger i avløpsvannet, fnokkdannelse og sedimentering av slammet. Det rensede vannet ledes ut i Håsteinfjorden. Sedimentert slam pumpes til slambehandlingsanlegget, der det også mottas slam utenfra. For eksempel mottas det slam fra avløpsrenseanleggene på Grødaland, Vik og Oltedal, septikslam og våtorganisk avfall fra industri. Det er også planer om at en slurry av presset matavfall mottas og behandles i slambehandlingsanlegget. Slammet utråtnes under dannelse av biogass. Utråtnet slam blir videre avvannet, tørket og hygenisert. Etter tørkeprosessen blir det tørre sluttproduktet komprimert til biopellets. 3.3 Luktbehandling På SNJ er det installert luktfjerningsanlegg på de prosessavsnitt som avgir kraftig lukt. Dette gjelder biogassanlegget, slammottaket og tørkeanlegget. På avgassene fra biogassanlegget og slammottaket er det installert biofiltre hvor luktstoffene brytes ned av egne bakteriekulturer. Når slammet varmes opp frigjøres luktstoffer fra vannfasen. Dette kan forårsake kraftig lukt avhengig av slamtype og temperatur. Avgassene fra tørkeprosessen brukes derfor som forbrenningsluft i gasskjelen hvor alle luktstoffene fjernes ved forbrenning. Det føres en systematisk kartlegging og måling av lukt i henhold til utslippstillatelsen for anlegget. IVAR skal dokumentere at anlegget tilfredsstiller en maks. luktemisjon på 10 LE/m 3 ved nærmeste boligbebyggelse utenfor eiendomsgrensen. 3.4 Biopellets På Sentralrenseanlegg Nord-Jæren produseres det ca tonn pelletert slam (biopellets) årlig. Biopellets er velegnet som jordforbedringsmiddel og hele volumet er de siste årene omsatt av Høst AS til produksjon av jord for grøntarealer, til jordbruk og hyttetak. Biopellets analyseres jevnlig med hensyn på nærings-, tungmetall- og bakterieinnhold. De siste årene har innhold av tungmetaller i biopelletsen tilfredsstilt kravene for bruk på jordbruksareal. 3.5 Biogass I forbindelse med utråtningen skjer nedbryting av organisk materiale, og det produseres energirik biogass. Biogassen inneholder ca 65 % metan. Den oppgraderes til naturgasskvalitet og ledes inn på Lyse sitt ledningsnett for naturgass som klimanøytral biogass.

8 Planprogram IVAR komposteringsanlegg Hogstad IVAR Komposteringsanlegg Hogstad komposterer årlig rundt tonn kildesortert matog hageavfall fra privathusholdninger i IVAR- kommunene. Anlegget, som har vært i drift siden 2000 produserer årlig ca tonn kompost som går til jordbruk, torvtak og produksjon av jord for grøntarealer. Det er under planlegging endret metode for mottak og behandling av mat og hageavfall. Det er planlagt å etablere et biogassanlegg i Hå og at dette avfallet behandles her. I kombinasjon med dette, eller i en overgangsfase, er det planer om å etablere et anlegg som presser matavfallet på Hogstad, og at produktet, en slurry, transporteres til Mekjarvik for videre behandling. 3.7 Regionale renseanlegg I tillegg til Sentralrenseanlegg Nord-Jæren har IVAR 7 regionale renseanlegg, se kartet nedenfor.

9 Planprogram 9 4 BESKRIVELSE AV PLANARBEIDET 4.1 Formål Formålet med detaljreguleringen er utvidelse av SNJ med en kapasitetsøkning fra til personekvivalenter. Selve renseanlegget er som beskrevet over, plassert i fjellhaller, mens slambehandlingen, biogassproduksjonen, administrasjonsbygg og verksted er bygd utenfor fjellanlegget. Utvidelsen av renseanlegget vil medføre behov for betydelig utvidelse av anlegget under bakken. Avhengig av rensemetode vil det kunne være behov for inntil 15 nye fjellhaller med areal lik 1000 m 2. Det vil kunne være behov for å endre eller utvidet bebyggelse og anlegg utenfor fjellanlegget som følge av økt rensekapasitet og eventuelle avbøtende tiltak for å hindre luktutslipp. 4.2 Viktige problemstillinger i forhold til miljø og samfunn Beskrevet utvidelse av SNJ vil kunne ha virkninger for nærmiljøet, og den viktigste problemstillingen er hvordan luktutslipp forhindres. Det vil også kunne være virkninger for landskapsbilde, friluftsliv, naturmiljø, lokalt viktige naturtyper, kulturminner, og naturressurser. Utredning av hvert av disse temaene er nærmere beskrevet i avsnitt Mulige alternativer Formålet med detaljreguleringen er utvidelse av renseanlegg for avløpsvann, og det er ikke andre alternative plasseringer for tilsvarende rensekapasitet. I teorien vil tiltak som reduserer behovet for utvidet rensekapasitet være et alternativ for utvidelse av Sentralrenseanlegget. Altså tiltak som reduserer tilførselen av organisk materiale i samlet volum avløpsvann. Slike vurderes ikke som realistiske, og vil ikke bli nærmere utredet. 4.4 Reguleringsplan og reguleringsbestemmelser Reguleringsplanen skal ha en kartpresentasjon som angir aktuelle arealformål. På reguleringsplanen vil det angis utbyggingsområde for avløps og renovasjonsanlegg, samt nødvendig samferdselsanlegg til offentlig veg. Interne veger, manøvreringsareal og privat parkering forutsettes å kunne etableres innenfor utbyggingsområde. For utbyggingsområdet angis det byggegrense og utnyttelsesgrad. Reguleringsplanen utarbeides i to vertikalnivå, på bakken og under bakken. Reguleringsplanen vil ikke ta stilling til valg av rensemetode, og rammer for utvidelse av bygg og anlegg vil fastsettes slik at det gis rom for den mest arealkrevende løsningen.

10 Planprogram 10 I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner. Det vil blant annet være relevant å gi bestemmelser om grenseverdier for tillatt forurensning og tiltak og krav for å forebygge eller begrense forurensning. 4.5 Planbeskrivelse I planbeskrivelsen gjøres det rede for formål og hovedinnhold i reguleringsplanen. Videre vil virkningene av reguleringsplanen beskrives og vurderes for de hensyn som lovverket generelt oppgir skal ivaretas. Planbeskrivelsen vil gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Nærmere beskrivelse av utredningsarbeidet gis i avsnitt 5. Det angis tidsplan for gjennomføring og oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføring. Planbeskrivelsen vil inneholde en vurdering av hvordan planforslaget bidrar til å oppnå relevante målsettinger.

11 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni Planprogram Planprosess og medvirkning Plan og bygningsloven angir bestemmelser for hvordan planarbeidet skal gjennomføres, og viktige hensyn er åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning. Det vil bli invitert til folkemøte når planutkastet er utlagt til høring / offentlig ettersyn. Asplan Viak er forslagsstiller for reguleringsplanen, og vil bidra med fremstilling av planmaterialet. Det vil være dialog med Fylkesmannen som forurensingsmyndighet i forbindelse med varsel om oppstart og ved offentlig ettesyn av planutkastet. Offentlig ettersyn forventes vinteren 2011 / Fremdriftsplan Oppstartsfase Varsel om oppstart /høring av planprogram Fastsettelse av planprogram Utarbeide planforslag Førstegangs behandling Offentlig ettersyn Bearbeiding av planforslag Vedtak Kunngjøring

12 Planprogram 12 5 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSARBEIDET 5.1 Konsekvensutredning Vurdering av ikke - prissatte konsekvenser Virkningene av foreslåtte tiltak vil beskrives og vurderes etter metode i håndbok 140. Konsekvensutredning begrenses til å ikke omfatte flere mulige alternativer. Tre begreper står sentralt når det gjelder utredning av ikke-prissatte konsekvenser; verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen. Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre Følgene av å ikke realisere planen For å få frem virkningene av planen, må de måles eller beskrives ut fra en referanse. Dagens situasjon, inkludert vedtatte planer, er en slik referanse og benevnes som 0 alternativet. I konsekvensutredningen gjøres en sammenligning av forventet tilstand etter tiltaket, mot forventet tilstand uten tiltak. Det er viktig å presisere at 0 alternativet vil kunne endre seg i fremtiden Utredningstema Tema som nevnes nedenfor, vil bli nærmere utredet og vurdert i konsekvensutredningen. Disse temaene betraktes å være relevante som beslutningsgrunnlag, og å belyse vesentlige virninger for miljø og samfunn. I dette planarbeidet vurderes hensyn til barn og unge å ivaretas sammen med øvrige berørte. TEMA PROBLEMSTILLING METODE Landskapsbilde Visuell effekt i landskapsbildet og som en del av bebyggelsen innenfor næringsområdet. Vise bilder / illustrasjon av før og etter situasjon. Tekstlig vurdering av eventuell virkning. Nærmiljø og friluftsliv Forurensing i form av lukt med hensyn til endret kvalitet på områder som inngår i det daglige livsmiljøet og omkringliggende naturområder i forbindelse med boliger og arbeidsplasser, herunder friluftsområder. Adkomst til viktige natur og friluftsområder og ferdsel i regionalt grøntdrag. Beskrive dagens oppfølgingsprogram. Vurdere behov for oppdatering / endringer. Vurdere premisser for utforming av bygg og anlegg for å hindre utslipp. Kartlegge ferdsel. Unngå konflikt / hinder, eller legge tilrette for nye forbindelser.

13 Planprogram 13 Tekstlig vurdering av eventuell virkning. Trafikksikkerhet i næringsområdet. Kartlegge kritiske punkt og unngå å etablere slike. Vurdere behov for tiltak. Naturmiljø Lokalt viktige naturtyper. Beskrive verdier i samråd med faginstans. Vurdere nødvendige tilpasninger. Tekstlig vurdering av eventuell virkning. Kulturminner Naturressurser Registrerte gravminner og gravfelt ved Signalhaugen. Jordbruk og utmarksressurser som følge av anlegg under bakken. Grunnvann som følge av anlegg under bakken. Vannkvalitet i Håsteinfjorden som følge av økte utslipp. Beskrive verdier i samråd med faginstans. Vurdere nødvendige tilpasninger. Tekstlig vurdering av eventuell virkning. Beskrive verdier i samråd med grunneier / faginstans. Vurdere nødvendige tilpasninger. Tekstlig vurdering av eventuell virkning. Beskrive verdier i samråd med grunneier / faginstans. Vurdere nødvendige tilpasninger. Tekstlig vurdering av eventuell virkning. Beskrive status / verdi i samråd med faginstans. Vurdere nødvendige tilpasninger. Tekstlig vurdering av eventuell virkning. 5.2 Risiko og sårbarhetsanalyse Det vil gjennomføres en analyse av endringer i risiko- og sårbarhetsforhold som følge av planlagt utbygging. Risiko og sårbarhetsforhold skal sees i sammenheng med øvrige virksomheter innenfor næringsområdet. Områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, og det kan vedtas bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. 5.3 Oppfølging etter utredningen Utredningsarbeidet gjennomføres parallelt med planarbeidet, og gjennomførte utredninger vil kunne ha direkte innvirkning på hvordan planen utformes.

14 Planprogram 14 Konsekvensutredningen vil kunne gi grunnlag for krav om og beskrivelse av avbøtende tiltak. Det vil også kunne stilles betingelser til utforming av tiltaket for å begrense negative virkninger. Risiko og sårbarhetsanalyse vil gi grunnlag for at områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, og det kan vedtas bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.