Tre deltema med vekt på 2 eren:

Transkript

1 De regionale FoU-miljøenes rolle i arbeidet med å dekke regionens kompetanse- og utviklingsbehov. Hva er status for arbeidet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag? Trøndelagsrådet Arnulf Omdal, HiST aomdal,

2 Tre deltema med vekt på 2 eren: 1. Norsk kunnskapspolitikk nå 2. HiSTs virksomhet - samfunnsoppdraget a) Utdanning b) FoU c) Kunnskapsdeling, innovasjon og nyskaping 3. Blikket framover hva skjer? aomdal,

3 Kunnskapspolitikk nå ~ del av samfunns- og økonomisk politikk: Universiteter og høgskoler er redskap og nøkkelfaktorer Velferd, verdiskaping, bærekraftig utvikling, og [ny:] toppmiljøer Nasjonalt og globalt perspektiv Overordnede mål: Å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne løse store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende fagmiljøer. Seks langsiktige prioriteringer: Hav Klima, miljø og miljøvennlig energi Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester Muliggjørende teknologier Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv Verdensledende fagmiljøer Kunnskapspolitikk akkurat nå: a) Melding til Stortinget våren 2015: Kvalitets og strukturmeldingen b) Ny finansieringsmodell for UHsektoren

4 Trøndelag: tydelig samspill samfunn-kunnskapsmiljøene FoU-strategi for Trøndelag : Strategien skal for det første belyse viktigheten av FoU som driver for utvikling av regionens nærings- og samfunnsliv, samtidig som den også vektlegger betydningen av å utvikle FoU-miljøene i Trøndelag være et viktig redskap for å videreutvikle FoU-relatert samarbeid mellom næringslivet, offentlig sektor og de regionale utviklingsaktørene. aomdal,

5 HiSTs oppdrag = felles for universiteter og høgskoler Universiteter og høgskoler har: 1. Felles lov: Universitets og høgskoleloven (1995, med senere revisjoner) 2. Felles, likelydende kjerneoppgaver: a) utdanne, b) utvikle ny kunnskap (FoU), c) kunnskapsdele (formidling, nyskaping, innovasjon) 3. Felles, likelydende sektormål (det er ingen forskjell mellom de såkalte institusjonskategoriene). Universiteter og høyskoler skal a) gi utdanning av høy kvalitet i samsvar med samfunnets behov b) i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet c) være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskapning ha en effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle Institusjonskategorier i Norge: Statlig eid: Kunstfaghøyskoler Statlige høyskoler Statlige vitenskapelige høyskoler Universiteter Privat eid: Private høyskoler Private vitenskapelige høyskoler aomdal,

6 Kort om HiST studenter 800 medarbeidere 915 mill kr: budsjett Faglig profil: Praksisnær Arbeidslivsorientert Anvendt Faglige hovedsatsinger: Helse og sosial Lærer Teknologi/informatikk Økonomi Utdanningprogrammer: 33 bachelorgrader- /profesjonsutdanninger 16 mastergradsutdanninger (fem samarbeidsmastere) 1 PhD (økonomistyring) EVU tilbud, primært helse og skole l 6

7 De regionale FoU-miljøenes rolle i arbeidet med å dekke regionens kompetanse- og utviklingsbehov. Hva er status for arbeidet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag? UTDANNE: Utdanner HiST kandidater i riktig antall, og hvor går kandidatene? Har HiST-kandidatene relevant og god faglig utrustning (=læringsutbytte)? Hva gjør HiST for å videreutvikle studie og læringsmiljøet? NY KUNNSKAP (FOU): Forsker HiST på eller sammen med arbeidslivet? Tematiske satsinger ved HiST relevante? KUNNSKAPSDELE: Nyskaping, innovasjon? Kommersialisering? Etter- og videreutdanning? aomdal,

8 Kandidatundersøkelsen HiST 2013: kandidatkull 2010 og 2011 Fra student til kandidat: fra? > til? Kandidat andel % Dersom disse %-andelene var gjeldende for året 2014, med samlet kand.tall 1 649: hva ville fordelingen blitt i antall kandidater 2014? >>>> Fylke Hjemmefylke Yrkesfylke ST 31% 46% NT 12% 5% MR 10% 6% Oslo 3% 18% Region Studenter fra Kandidater til Sør-Trønd. 511 (31%) 759 (46%) Nord- Trønd. 199 (12%) 82 (5%) Trøndelag 709 (43%) 841 (51%) Midt-Norge 874 (53%) 940 (57%) Oslo 49 (3%) 297 (18%) Rest-Norge 726 (44%) 412 (25%) aomdal,

9 Faglig fordeling av HiST-kandidatene (2014) Resultater 2014, fagfordeling: Helse/sosial: 636 (38,6%) Teknolog+informatikk: 513 (31,1%) Lærer/(+døvetolk): 241 (14,5%) Økonomi: 257 (15,6%) (uidentifisert): 2 Denne kandidatprofilen gjenspeiler siste års utdanningspolitiske prioriteringer nasjonalt (stort sett): Helse/sosial, lærer, realfag/teknologi. 2/3 av nye studieplasser (totalt/norge) i perioden er gått til disse fagområdene. Overskuddsfag (jf Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, s 13): øk/adm-, SV-fag, jus og humaniora. aomdal,

10 Relevant og god faglig utrustning? Hvordan vurderer HiST-kandidatene selv deres faglige utrustning i arbeidslivet? Tiden det tar før du er i jobb: 4 av 10 får jobb før ferdig utdanning 7 av 10 har jobb innen 1 måned etter exit 8 av 10 har jobb 7-12 mnd etter exit (sykepleie lynraskt i jobb) Drøyt 8 av 10 i jobb høsten 2013, altså 2 og 3 år etter exit. Kvalifiserende faktorer: Utdanning viktigste faktor, svarer 8 av 10 Total tilfredshet med dagens jobb: 9 av 10 i meget stor grad tilfredse med jobben Opplevd læringsutbytte: skåre på ca 70 (fra 0 100) HiST-kandidatene får raskt jobb HiST-kandidatene mener at utdanningen er viktigste kvalifiserende faktor HiST-kandidatene trives med jobben aomdal,

11 Er atferden student-kandidat ved HiST unik eller? Svar= NEI. Jfr en undersøkelse fra Vestlandet (Rødberg)>>>> 60-70% av kandidatene fra Vestlandslærestedene går til Vestlandsregionen 20% av kandidatene fra Vestlandslærestedene går til Osloregionen (jfr. HiST) Og studenter og kandidater ved Høgskolen i Oslo og Akershus? HiOA rekrutterer mer fra hele landet, godt under 50% av studentene er fra Osloregionen. Over 80% av HiOA-kandidatene går til yrker i Osloregionen. aomdal,

12 Utdanning og relevans hvordan få det til? Praksisoppæring: pålagt i lærerutdanning og helse/omsorg, tilsv 727 årsverk årlig Prosjektoppgaver: 86% av alle teknologi/informatikkstud involvert 3.(/5) studieår. Beregnet verdi årlig: ca 50 mill. kr Arbeidslivets bidrag og «medeierskap» i nyutvikling av studier. I dag er slik medvirkning selvsagt. Eks: Olje/gass, Ledelse av teknologi, Instrumentering, IKTstøttet samhandling, etc etc - Forbedringspotensiale: systematikk i arbeidet Bedriftsbesøk begge veier, bedriftscampus, studieturer, gjesteforelesere/arbeidslivet, kompetanseutvikling med næringsliv/industri aomdal,

13 Komm. For øvrig 4 % Bedrift. i S-Trlag for øvrig 2 % Praksisuker totalt ved HiST Bedrift. i Trheim 2 % Bedrift. utenfor S- Trlag 4 % Utlandet 1 % Trh.regionen unntatt TK (Skaun, Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Malvik) 6 % Øvrige komm i S-Trl 7 % Trondh komm. 42 % St.Olav 24 % Andre sykehus i Helse MN 8 % praksisuker = ca 730 årsverk 4200 studenter involvert fra: Helse og sosialfag Lærer Tolkeutdanning MAT-tekn. Bygg og miljø

14 1) Hva gjør vi for å videreutvikle studie og læringsmiljøet? - Kartlegging som rutine, bl.a.: 14

15 Total SiO SiB SiT samskipnaden SiÅs SiNoT SISOF SiH SSH SiHa UiO HiOA Rest SiO UiB HiB Rest SiB NTNU HiST Rest SiT Tilfredshet med forhold i studiebyen (skalagj.snitt 0-100) UTFORDRINGENE Hvor fornøyd er du med byen i Trondheim, du studerer i når det etter gjelder HiSTs...? oppfatning: Det store flertallet studenter: trives som student i Trondheim, god studiemotivasjon, bra helse, trener ofte etc Det «lille mindretallet» studenter: melder om vesentlige problemer mht til helse, trivsel, ensomhet, sosial angst Tilfredshet med studiebyen. Gj.snitt Kulturtilbudet Kollektivtilbudet Utelivstilbudet Studentmiljøet Boligtilbudet Studiebyen totalt

16 2. Samarbeidet lærestedene og Trondheimsregionen PARTENE TK, STFK, NTNU, HiST, BI, Dronning Mauds Minne Høgskolen, Sintef, Næringsforeningen i Trondheimsregionen, NHO, m.fl Politisk nivå for samarbeidet: Strategisk samarbeidsforum MÅLET En attraktiv og godt fungerende studie og kunnskapsby Et godt, trygt og stimulerende studie og læringsmiljø Studentene gjennom studieløpet på normert tid i størst mulig grad Etablere gode kontakter mellom studenter+ arbeidsliv gjennom studieløpet Beholde en større andel av kandidatene i regionen. aomdal,

17 FoU forske på eller forske sammen med? HiSTs profil på FoU-virksomheten: Vi forsker sammen med (ikke bare «på») Praksisnær forskning, ut fra erkjente behov og spørsmålsstillinger Våre prioriteringer: arbeidslivsrettede prosjekter og samarbeid med arbeidslivet 6 strategiske satsingsområder i perioden , besluttet av styret: Helsefremming: forskning og beste praksis Skriving i kunnskaps- og profesjonsutvikling et utviklingsområde for lærere og lærende i alle fag Bio-behandling: Fra basale sykdomsmekanismer til målretta diagnostikk og behandling HiST Mobile: The HiST Mobile Learning Initiative Økonomistyring i private og offentlige virksomheter Aktivitet og deltakelse: Forskningsbaserte og innovative tiltak for framtidens helse- og omsorgstjeneste aomdal,

18 Kunnskapsdele HiSTs arbeid Innovasjon og nyskaping: er aktivt med i programmer og initiativer, jfr. Regionale partnerskapet, VRI, Interreg, Kysten er klar, Bli Lyst, NCEI(Instrumentering), etc Å få kartlagt FoU/utviklingsbehov i små og mellomstore bedrifter. Kommersialiseringsarbeid: Å utvikle ideer fra FoU-resultater til kommersialiserbare innovasjoner (produkt, prosess, organisasjonsendring) hatt en inkubator på campus Har siste 10 år delt ut årlig grunderstipend (totalt delt ut 4 mill. kr) Fra 2015: tettere oppkobling til NTNU TTO (TTO= Teknologioverføringskontor). HiST satser med gjennom denne endringen. Innovasjonssenter i Trondheim: HiST del av prosjektet, med NTNU, Sintef, NiT og SIVA. aomdal,

19 Blikket framover hva skjer? 1. Kvalitets og strukturmeldingen våren HiST sitt innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitetsog høgskolesektoren 2. Ny nasjonal finansieringsmodell for universiteter og høgskoler: Nytt insentiv for samarbeid med næringslivet? >> Sammenheng med Produktivitetskommisjonen aomdal,

20 Arbeidet med strukturmeldingen: Styrevedtak HiST Med utgangspunkt i kunnskapsministerens vurderingskriterier kvalitetsheving i kjerneoppgavene og effektiv ressursutnyttelse (brev av ), vedtar styret disse prinsippene og veivalg for HiST: a) Med basis i høgskolens posisjon, størrelse og resultater kan HiST fortsatt være selvstendig institusjon. b) HiST er positiv til og ser gevinster ved en sammenslåing med NTNU. I et samfunnsmessig perspektiv kan også HiNT inngå i en slik fusjon. c) HiST vil fraråde fisjoner av enkelte enheter ved høgskolen til andre læresteder. d) Styret ser ikke at en fusjon med HiNT alene vil føre til kvalitetsheving i utdanning, forskning og kunnskapsdeling eller til mer effektiv ressursutnyttelse for HiST. aomdal,

21 Strukturmeldingen: Nye sammenslåinger i tida framover? Arnulf Omdal, HiST 21

22 Ekstra aomdal,

23 Mal 1. Sdf 2. Sdf 3. Sdf aomdal,

24 Råd for samarbeid med arbeidslivet ved HiST - RSA HiST Mandat: RSA skal bidra til et systematisk samarbeid mellom HiST og arbeids- og samfunnsliv om utdanning, FoU og regional innovasjon og nyskaping. RSA skal blant annet utarbeide forslag til strategi for å øke samarbeidet mellom høgskolen og arbeidslivet bidra til at høgskolen utvikler studier og FoU-prosjekter som treffer behov i samfunn og arbeidsliv bidra til hensiktsmessige kanaler og fora når det gjelder vurdering av utdannings- og kandidatkvalitet. RSA skal være et rådgivende organ for HiSTs styre.

25 RSA HiST Eksterne: Fra HiST: Ole Gunnar Kjøsnes, dgl, KS ST Lasse Arntsen, utd.dir., FM i ST Helge Garåsen, dir., TK Berit Rian, dir., NiT Merethe Storødegård, Regiondir., NHO Trøndelag Bente Wold Wigum, Fylkesdir., NAV ST Sveinung Aune, HR-dir., RHMN Vigdis Harsvik, Dir., IN Norge ST Gleny Foslie, fagsjef, STFK Otto Frøseth, dir Venture, InvestinorAS Per Olav Skurdal Hopsø, LO ST Helge Klungland, rektor, leder Arnulf Omdal, prorektor Arve Lingaas, student Øystein Haug, student Dekaner møter på aktuelle saker

26 Hvordan fungerer virkemiddelapparatet (STFK og andre) i dette bildet? Jfr. utfordringene fra i fjor Gap mellom forventninger til HiST og våre muligheter til leveranse? HiST blir utfordret av blant annet av STFKs regional utviklingsenhet. HiST bør øke samarbeid med både offentlig sektor og privat næringsliv i distriktene, bl.a. øke andel av bachelor og masteroppgaver i samarbeid med arbeidslivet i distriktet Tilby flere etter- og videreutdanningstilbud desentralt etc Utfordringer: - Utviklingskostnader i oppstarten for å etablere kontakt og samarbeidsrelasjoner - reisekostnader for faglig ansatte og studenter ut på feltarbeid, studieturer, etc VRI dekker av og til noe av ekstrakostnadene for studentoppgaver i samarbeid mot privat næringsliv i distriktene. Hvem dekker merkostnadene for tilsvarende samarbeid mot offentlig sektor?

27 Nye studietilbud som møter arbeidslivets kompetansebehov: Eksempler på nye utdanningstilbud de siste 3-5 årene: Teknisk bygningsvern og restaurering bachelor fra 2008 Master i ledelse av teknologi - fra 2009 Industriell instrumentering - bachelor ny studieretning fra International Master in Electronic Systems and Instrumentation 2011 Master i barnevern fra 2012 Master i aktivitet og deltakelse fra 2012 Master i psykisk helsearbeid fra 2012 Bachelor i Fornybar energi fra høst 2013

28 Nye studietilbud som møter arbeidslivets kompetansebehov: Nye emner; Introduction to the Oil and Gas Industry, 10 Stp. fra Piping og Structures. I samarbeid med bransjen, forelesere etc. Etablering av nye studietilbud ved HiST studieåret 2014/15: Årsstudium i kjemi og bioteknologi Bachelorgrad i utøvende tradisjonelt bygghåndverk Mastergrad i IKT-støttet samhandling og læring oppstart høsten 2014 Nye utdanninger under planlegging: Energibachelor (olje og gass) Bachelor i integrerte operasjoner (olje og gass) Mastergrad i medisinsk avbildning (RAD) planlagt oppstart 2015 Mastergrad i fornybar energi tidligste oppstart høsten 2015 Mastergrad verdikjede MAT; samarbeid i Trlag Mastergradstilbud i tilknytning til de store videreutdanningstilbudene innen sykepleie Internasjonal master med utg.punkt i mastergraden i psykisk helsearbeid.

29 Utfordringer arbeidsinnvandring; eksempel 1 Olje og gass: Samarbeide med bedrifter innen olje gass for å rekruttere studenter fra land som Hellas, Portugal, Spania og Italia. Planen er å gi disse et tilbud om å ta sitt 3. år av Bachelor ved AFT: Et studieår bestående av emner innen olje gass fag på engelsk, et tilpasset norskkurs og avslutte med en Bacheloroppgave opp mot de samarbeidende bedriftene. Mål: 10 utenlandske studenter fra høsten 2015, økende til 30 høsten 2016.

30 Utfordringer arbeidsinnvandring; eksempel 2 Marin sektor: HiST-Rapport: «Det viktigste er å ha en jobb» Om innvandreres erfaringer med arbeid og bosetting i Kyst-Norge. Nov Oppdragsgiver: Kysten er klar Oppfølging inkludert i utdanningsløpet: Prosjektarbeid for «Sosialfagstudenter i Team»; sosionom og barnevernspedagogstudenter ved HiST. 3 uker intensiv jobbing. Tema: Inklusjon av barn og unge; inkludering av innvandrerbarn i alle aldre på Frøya; dvs barnehage, barne- og ungdomsskole, fritidsaktiviteter mm. 5 grupper lager en problemstilling hver knyttet til tema som de skal fordype seg i. Besøk til Frøya for å innhente informasjon om valgte tema, skriftlige og muntlige kilder. Intervju med ressurspersoner/ nøkkelinformanter. Resultatet skal bli en rapport.

31 Mal 1. Sdf 2. Sdf 3. Sdf aomdal,