MØTEREFERAT SAKLISTE: Sak 01/2015 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes.

Transkript

1 MØTEREFERAT Møtet gjelder: Brukerråd Nidarvoll og Sunnland barnehager Dato og tid: , kl Sted: Nidarvoll barnehage, 2.etg Deltakere: Forfall: Referent: Kine Larsen, Anne Lise Wengstad-Halvorsen, Jørn Løkaas, Camilla Karlsen Lund (vara for Ragnhild Stokholm), Beate Ulvan, Johan Ljungstedt, Heidi Lien (vara for Heidi Hauge) og Jan Roger Aukan. Ragnhild Stokholm, Heidi Hauge og Anette Johansen (vara kunne ikke møte) Jan Roger Aukan SAKLISTE: Sak 01/2015 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes. Sak 02/2015 Godkjenning av referat fra møte Link til Referat Vedtak: Referatet fra møte ble godkjent. Sak 03/2015 Orienteringssaker fra enhetsleder a. Personalendringer (ansettelser og omrokkeringer) - Heidi Bollingmo har sagt opp sitt engasjement i 80 % f.o.m Dette medførte noen endringer i forhold til spesialpedagogisk arbeid, da Unni Benberg Skjærvold (spesialpedagog) ikke har ledig kapasitet før til høsten. - Johan Ljungstedt har fått seg ny stilling som miljøterapeut ved barnevernsinstitusjon, og har sagt opp sin stilling ved enheten. Han jobber i utgangspunktet til Utlysning etter erstatter vil komme. - Vi har noen lengre sykmeldinger nå av ulike årsaker, og det tilstrebes å ha så stabile vikarordninger som mulig. b. Økonomi (budsjett, prognoser og årsresultat) Regnskapsresultatet for 2014 er ennå ikke helt klart, men vi ser ut til å havne på et merforbruk på ca kr, som forventet ut fra prognoser på slutten av året. Det jobbes fortløpende med å sikre inntekter gjennom å fylle opp alle plasser, i tillegg til å få kostnadsnivået ned. Nærmere orientering kommer når regnskapsresultatet er klart.

2 c. Status allergitilrettelegging - Nidarvoll barnehage Viser til tidligere behandlet sak i brukerrådet (31/2014 Revisjon av begrensninger på matservering ut fra hensyn til barn med allergi Nidarvoll barnehage). Saken er nå drøftet internt og vedtak fattet. Det er også etablert fast rutine for hvordan vi forholder oss til denne type tilrettelegging i fremtiden. Følgende restriksjoner videreføres når det gjelder det foreldre kan sende med barna i barnehagen, og servering i barnehagen: Peanøtter og mat med peanøtter som ingrediens (inkludert spor av peanøtter), skal ikke medbringes i barnehagen Andre nøtter skal heller ikke medbringes i ren form. Restriksjoner mot å bringe med produkter med egg, samt produkter med spor av nøtter eller som ingrediens i matvarer oppheves. Det gjennomføres ekstra tilrettelegging og hygienetiltak som følge av dette: - Nøye renhold av bord, stoler og gulv på spiseareal - Håndvask etter mat Barnehagen kan også servere produkter med egg, men da med spesielle hensyn til enkeltbarn. Det samme gjelder produkter med spor av nøtter. Etter avtale med foreldre vil det fortsatt være slik at personalet skal sørge for ikke å servere ulike mattyper til enkeltbarn. Alle avvik med allergiske reaksjoner på barn skal registreres i barnehagens avvikssystem. Dette er viktig som et styringsverktøy, for å kunne vurdere og eventuelt justere rutiner for tilstrekkelig tilrettelegging. Egen info sendes til alle foreldre snarest. Sak 04/2015 Enhetsavtale Det ble orientert rundt prosessen vi er inne i mot ny enhetsavtale for , og det ble reflektert rundt mål, kjennetegn og mulige tiltak. Se vedlagt prosjektkort for «helhetlig læringsløp» for mer info. Sak 05/2015 Eventuelt - Feil info vedr. feriestengt 2015 i årsplan spesifikk del - Nidarvoll småbarn og storbarn En observant mor meldte fra om at det var motstridende info vedr feriestenging 2015, mellom generell del og spesifikk del av årsplan for Nidarvoll. MERK: Enheten er feriestengt i uke 29 og 30 i 2015, og det er nå rettet opp i webversjonene av årsplanene. - Prosjekt «Flerfaglig blikk» Viser til informasjon på foreldremøtene i høst om enhetens deltagelse i prosjektet «Flerfaglig blikk». Gjennomføring starter opp i mars Da vi bare har plass til 40 barn i alderen 0-3 år, har vi som kjent måttet velge ut fire avdelinger som får bli med: Fellina, Hompetitten, Aurora og Stuan. Ped.lederne har brukt mye av plantiden sin denne vinteren til å lese seg opp på teorien som prosjektet støtter seg

3 på. Dette har gjort at månedsbrev og annet arbeid har blitt nedprioritert noe. Eget infobrev vil bli sendt spesifikt til foreldre på avdelingene/basene som skal delta, men legger ved infobrev til alle som en informasjon om mål og gjennomføring.

4 VEDLEGG 1: PROSJEKTKORT II ( ) OU- områdets overordnede strategi: Helhetlig læringsløp fra barnehage til videregående opplæring. OUs overordnede strategi er forankret i en helhetlig satsing på oppvekstområdet og ser innsatsen i barnehage, grunnskole og barne- og familietjenesten samlet. Dette prosjektkortet beskriver kommunaldirektørens arbeid med denne strategien. Dette prosjektkortet erstatter prosjektkort I på området. Strategi Bakgrunn Hva førte til etablering av oppdraget? Helhetlig læringsløp fra barnehage til videregående opplæring. Prosjektet startet opp som en del av Trondheim kommunes arbeid med Helhetlig utvikling på oppvekstområdet , og kommunaldirektøren ønsker gjennom dette prosjektkortet å synliggjøre hvordan arbeidet med et helhetlig læringsløp fra barnehage til videregående skole skal organiseres og gjennomføres. Strategien og målene er lagt til grunn i Handlingsplan- og økonomiplan for Skal målene i prosjektet nås, må skole- og barnehageeier, enhetsledere, ansatte i barnehager, skoler og BFT drive målretta, forskningsbasert og systematisk utviklings- og endringsarbeid med tanke på å utvikle et helhetlig læringsløp. Hovedmål Hvilken tidsramme er beregnet? Oppdragsgiver Hvem eier oppdraget? Rammebetingelser Hvilke virksomheter kommer til å bli berørt? 1. Barn og unge utvikler tilfredsstillende grunnleggende ferdigheter 2. Barn og unge har gode læringsmiljøer 3. Flere barn og unge får hjelp og støtte i de ordinære tilbudene 4. Samarbeidet med foresatte styrkes, herunder samhandling for å sikre koordinert innsats i et familieperspektiv Arbeidet knyttes opp mot kommuneplanens handlingsdel, økonomiplan og budsjett og enhetsavtaler fra Arbeidet legges inn i styringslinja. Kommunaldirektøren for oppvekst- og utdanning. Alle enheter innenfor oppvekst og utdanning. Læringssenteret, Oppvekstkontoret, rådmannens fagstab.

5 Kort beskrivelse av mål og kjennetegn på måloppnåelse Hovedmål 1 Barn og unge utvikler tilfredsstillende grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i barnehage, skole, arbeid og samfunnsliv. I Kunnskapsløftet er disse definert som å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og å bruke digitale verktøy. Gode barnehager og skoler formidler verdier og holdninger, gir barn og unge grunnleggende ferdigheter og kunnskaper og trening i å delta aktivt i et fellesskap med andre barn/unge og med voksne utenfor familien. Kjennetegn på måloppnåelse Barnehage Færre barn har behov for enkeltvedtak knyttet til språk Færre barn har behov for særskilt norskopplæring ved skolestart Barn har gode venner i barnehagen Skole Elevene får økt læringsutbytte i de fem grunnleggende ferdighetene Flere elever fullfører det 13-årige læringsløpet Flere elever går ut av grunnskolen med over 3,0 i gjennomsnittskarakter (30 grunnskolepoeng) Barne- og familietjenesten Flere barn og familier får tidlig og samordnet bistand fra BFT Flere barn og unge med psykiske vansker får samtidig og tilstrekkelig bistand fra fastlege og psykososialt team Flere elever fullfører det 13-årige læringsløpet Hovedmål 2 Barn og unge har gode læringsmiljøer Et rikt, stimulerende og inkluderende læringsmiljø bidrar til en positiv læring og utvikling for den enkelte og sikrer barn og unge en hverdag som fremmer helse og trivsel. Med læringsmiljøet forstås de miljømessige faktorene i barnehage og skole som har innflytelse på sosial og faglig læring og barn og unges generelle situasjon i hverdagen. Disse faktorene er i hovedsak relatert til vennskap og deltagelse i sosiale og faglige fellesskap, relasjoner til jevnaldrende og voksne, normer og regler, verdier, forventninger til læring og det fysiske miljøet. Samlet kan dette også omtales som barn og unges arbeidsmiljø. Kjennetegn på måloppnåelse Barnehage Barn har gode og stabile tilknytningsrelasjoner i barnehagen Barn møter et fysisk læringsmiljø som stimulerer til medvirkning, utforskning lek og læring

6 Skole Elevene møter et fysisk læringsmiljø som stimulerer til utforskende, praktiske og varierte arbeidsmåter Færre elever melder om mobbing og krenkelser Flere elever opplever mestring og støtte fra lærerne Flere elever opplever gode relasjoner til lærere og jevnaldrende Barne- og familietjenesten Barnehage og skole får tidlig og målrettet veiledning og bistand fra fagteam og psykososialt team Flere barn og unge opplever å være både faglig, sosialt og personlig inkludert i barnehagens/skolens læringsmiljø Hovedmål 3 Flere barn og unge får hjelp og støtte i de ordinære tilbudene Tilbudet i barnehager og skoler skal bygge på et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer faglig, sosial og personlig utvikling for alle. Dette skal skje innen et tilpasset læringsmiljø i barnehage og skole. For de få barn hvor styrer / rektor ikke kan sikre tilfredsstillende læringsutbytte skal behovet for spesialpedagogisk hjelp / spesialundervisning vurderes i fagteam. Barn får tilrettelagt tilbud innenfor det ordinære tilbudet før barn tilmeldes BFT for sakkyndig vurdering Kjennetegn på måloppnåelse Barnehage Flere barn med vedtak og spesialpedagogisk hjelp, får hjelpen i gruppe sammen med andre barn Færre barn får vedtak om utsatt skolestart Barn får tilrettelagt tilbud innenfor det ordinære tilbudet før barn tilmeldes BFT for sakkyndig vurdering Skole Flere elever melder at lærerne arbeider i tråd med prinsippene for vurdering for læring Færre elever har vedtak om spesialundervisning Barne- og familietjenesten Barnehage og skole får målrettet bistand i system- og organisasjonsutvikling Alle barn og unge får helseundersøkelse til rett tid Flere barn får hjelp og støtte i hjemmet Færre barn har vedtak om spesialundervisning

7 Hovedmål 4 Samarbeidet med foresatte styrkes, herunder samhandling for å sikre koordinert innsats i et familieperspektiv For å kunne sikre at alle barn har likeverdige muligheter til læring og utvikling, er det viktig med et godt samarbeid med foreldrene, og at kommunen gir samtidig og koordinert innsats. Foreldrene er barnas hovedomsorgsgivere, og det er de som har sterkest påvirkning på sine barn. Kjennetegn på måloppnåelse Barnehage Foreldre får tilbud omsamtaler og/eller veiledning ved behov Foreldre får tilgang på relevant flerfaglig kompetanse ved behov Skole Flere foreldre er fornøyde med kommunikasjonen mellom hjem og skole Flere foreldre får veiledning fra skolen om hvordan de kan hjelpe sitt barn med skolegangen Flere foresatte opplever at skolens rolle tydeliggjøres med tanke på å styrke tidlig innsats, sikre gode relasjoner til venner og en god samhandling med foresatte Barne- og familietjenesten Barn og unge og deres familier har et familiesenter i hver bydel Foreldre og barn med behov for bistand fra flere tjenester, får et koordinert tilbud Flere barn og foreldre medvirker ved utforming av tiltak og tjenester Flere foreldre deltar på brukerundersøkelser innenfor BFT`s tjenesteområde Strategi i veien videre Ref fra Michael Fullan`s studier i Canada fra pkt nr På bakgrunn av periodemålene utarbeides en kvalitetsplan for oppvekst- og utdanning for fireårsperioden. I denne sammenhengen etableres en arbeidsgruppe, med prosjektkortet som mandat.(erlend Moen er ansvarlig for å lede arbeidet på vegne av direktøren). 2. Kvalitetsplanen for oppvekstområdet blir hovedoppdraget for Læringssenteret. 3. Tidlig innsats i forhold til alder og sykdomsforløp 4. Forskningsbasert, erfaringsbasert og brukerbasert kunnskap = kunnskapsbasert praksis (se modell) 5. Forbedre våre styringsdata. 6. Fokus på det som er viktig gjennom å arbeide aktivt for å nå hovedmålene gjennom: å øke ansattes kunnskaper og ferdigheter, sikre at elvene/barn blir involvert i læringen, at de medvirker og sørge for at innholdet i skolen/barnehagen utfordrer elevene/barn. 7. Tilgang på data fra undervisningen/barnehagen/bft og en aktiv bruk av evaluering er viktig som grunnlag for forbedringer av praksis. 8. Samordnet ledelse: det må være en sammenheng mellom ledelse på operativt nivå (ansatte), på organisasjonsnivå (leder) og på

8 kommunalt nivå (politisk og administrativt ledelse). Redusere faktorer som tar bort fokus 9. Et vellykket samarbeid og god samhandling kan skape en merverdi. 10. Involvere nærsamfunnet: Det trengs en landsby for å oppdra et barn. Dette er et afrikansk ordtak. Det trengs mange aktører for å gi barn og unge gode skole- og barnehagetilbud. Det handler om involvering av foreldre, andre offentlige aktører (helsesøster, PPT, barnevern etc) lokale organisasjoner, næringsliv og andre som kan støtte opp om elever og barns læring. 11. Kommunikasjon og felles identitet: Det gode skole- og barnehagedistrikt kjennetegnes ved at det utøves vedvarende og konsistent kommunikasjon i forhold til å holde fram hva som er skolens/barnehagens hovedmål. Kommunikasjonen må være god mellom enhetene og mellom enhetene og overordna nivå. Målet med kommunikasjonen må være å dele eksemplarisk praksis, formidle forskningsresultater og drøfte hvordan forskning og god praksis kan implementeres i det enkelte klasserom/barnehagens arena. I tråd med dette er det også viktig at ansatte og lederne føler felleskskap og identifiserer seg med sitt distrikt. Ansatte må være stolte av egen og kollegers innsats, og de må kjenne en sterk tilknytning til distriktet eller kommunen som hele. Initiere Implementere - Institusjonalisere Organisering Prosjekteier Kommunaldirektør Gunn Røstad Ledelse Internt samarbeid Samarbeid med eksterne aktører Oppstartsdato Ferdigstillelse Kommunaldirektøren og gruppelederne Oppvekstkontoret, rådmannens fagstab, læringssenteret og andre Det forutsettes et utstrakt samarbeid med ulike FOU- miljøer, både i og utenfor Trondheim November Desember 2018 (jf økonomiplanperioden) Budsjett Hva er budsjettet for prosjektet? I utgangspunktet skal PPT, barnehagene og skolene benytte eksisterende ressurser innenfor sin ordinære virksomhet. Det arbeides for å skaffe ekstern finansiering for deler av arbeidet. Allerede tildelte skjønnsmidler fra Fylkesmannen for å redusere ventetiden på sakkyndig vurdering og for å arbeide med systemarbeid innen spesialpedagogiske tiltak, benyttes knyttet til hovedmål 2 og 3.

9 Rapportering Tidspunkt for rapportering til rådmannen Arbeidet vurderes løpende gjennom direktørens møte med gruppelederne på ledermøter, samt i arbeidet med årsrapport og handlings- og økonomiplan. Trondheim Gunn Røstad Kommunaldirektør Oppvekst og Utdanning Vedlegg: Visuell framstilling

10 VEDLEGG 2