Nore og Uvdal kommune

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Planprogram Revisjon kommuneplan Nore og Uvdal kommune Vekst og trivsel i Nore og Uvdal

2 Innhold 1. Innledning Formålet med planprosessen Planprosessen Fremdriftsplan for arbeid med planprogram Fremdriftsplan for revisjon av kommuneplan Overordna rammer og føringer Nasjonale føringer Økonomiske rammebetingelser Gjeldende kommuneplan for Nore og Uvdal Langsiktig del Del 1. Samfunnsutvikling Del 2. Kommunale tjenester Kommuneplanens arealdel Kortsiktig del Måloppnåelse iht. gjeldende kommuneplan for Nore og Uvdal, langsiktig del overordnet vurdering Del 1. Samfunnsutvikling Del 2. Kommunale tjenester Samfunnsutvikling utfordringer og tema til drøftelse Innledning Bærekraftig utvikling Utfordringer Tema til drøftelse Befolkningsutvikling Utfordringer Tema til drøftelse Stedsutvikling

3 7.4.1 Utfordringer Tema til drøftelse Næringsutvikling Utfordringer Tema til drøftelse Folkehelse Utfordringer Tema til drøftelse Skole Utfordringer Tema til drøftelse Kommunale tjenester utfordringer og tema til drøftelse Innledning Pleie, rehabilitering og omsorg Tema til drøftelse Skole og barnehage Utfordringer mht godt faglig innhold/tilbud i skole og barnehage Tema til drøftelse mht godt faglig innhold/tilbud i skole og barnehage Utfordringer knyttet til trivsel og helse Tema til drøftelse knyttet til trivsel og helse Utfordringer - barnehage Tema til drøftelse - barnehage Utdanningsnivå og voksenopplæring Utfordringer Tema til drøftelse Kultur og fritid Utfordringer

4 8.5.2 Tema til drøftelse Næring og miljø Utfordringer mht. ny teknologi og bredbåndsdekning Tema til drøftelse mht. ny teknologi og bredbåndsdekning Utfordringer mht. husdyrhold Tema til drøftelse mht. husdyrhold Utfordring mht. skog og utmark Tema til drøftelse mht. skog og utmark Vedlegg A. Kommuneplan for Nore og Uvdal , langsiktig del B. Rapport om måloppnåelse pr. 1. april iht. gjeldende kommuneplan for Nore og Uvdal , langsiktig del C. Statistikk

5 1. Innledning Kommunestyret vedtok 16. mars å ta gjeldende kommuneplan for perioden , samfunnsdelen opp til revisjon. Arbeidet med kommuneplanens arealdel går iht. vedtatt plan gjennom rullering av kommunedelplaner. Stortinget vedtok i 2008 en ny plandel i plan- og bygningsloven. Ny plan- og bygningslov (plandelen) skal tre i kraft 1. juli, og vil komme til anvendelse for arbeidet med revisjon av/ny kommuneplan for Nore og Uvdal. Formålet med planprosessen og det videre arbeid blir beskrevet i dokumentet. Fra rådmannens side synes det hensiktsmessig å peke på to gjennomgående utfordringer som bør følges opp gjennom prosessen; behovet for et levende og aktivt lokaldemokrati med en effektiv gjennomføringsorganisasjon (kommuneadministrasjonen) og behovet for at stadig flere oppgaver så vel innenfor samfunnsutvikling som tjenesteproduksjon ses i et flerkommunalt perspektiv. Planprogrammet er utarbeidet med bistand fra Invida as ved Monica Tveit Tjentland og Dag Åsmund Bilstad. 2. Formålet med planprosessen Gjennom planprosessen skal man evaluere gjeldende kommuneplan for perioden og måloppnåelse i denne pr. april. På bakgrunn av dette samt relevant kunnskap og statistikk, overordnede rammer og føringer, drøftes de utfordringer og muligheter Nore og Uvdal kommune står overfor. Resultatet av drøftelsene i planprosessen skal fremkomme i den reviderte kommuneplanens samfunnsdel der man på bakgrunn av aktuelle utfordringer, skal fastsette reviderte målsettinger for resterende planperiode, samt velge de riktige strategier og tiltak for å nå målsettingene. I dette dokumentet menes med; Visjon: Noe man skal kunne strekke seg mot, posisjonere seg mot å bli etc. Satsningsområder: Tema man ønsker å fokusere på for kommunen Utfordring: En fare for en negativ trend eller en uønsket utvikling Mål: Et mål bør være spesifikt, målbart, akseptert, realistisk, tidfestet Strategier: Grep/innsats for å komme til målet til rett tid Tiltak: Konkrete aktiviteter som skal bidra til å nå målet i praksis 5

6 3. Planprosessen Kommunestyret ønsker å vedta planprogrammet i juni, slik at man kan starte arbeidet med revisjon av kommuneplanen i august. Man ønsker bred medvirkning fra innbyggerne i kommunen, og det vil derfor bli avholdt ulike folkemøter, inndelt etter tema og på ulike steder i kommunen høsten. Kommunen ønsker å satse på ungdom, og det planlegges derfor å avholde et eget folkemøte med en øvre aldersgrense på 35 år, der den yngre delen av befolkningen får anledning til å gi sine synspunkter på de ulike temaene i kommuneplanen. Kommunens barne- og ungdomsrepresentant har vært involvert i utarbeidelsen av planprogrammet, og vil delta aktivt i planprosessen videre. 3.1 Fremdriftsplan for arbeid med planprogram Oppgaver Frist Ansvarlig Formannskapet utarbeider melding til kommunestyret med forslag om å revidere/utarbeide ny kommuneplan 23. februar Formannskapet Kommunestyret vedtar å revidere kommuneplanen Utkast til planprogram behandles i administrativt ledermøte Formannskapet behandler utkast til planprogram Utkast til planprogram behandles i administrativt ledermøte Revidert utkast til planprogram oversendes formannskapet Formannskapet vedtar å sende planprogrammet på høring Kunngjøring av planoppstart og utsendelse av planprogram på høring Planmøte avholdes med Bfk og regionale myndigheter Høringsfrist 16. mars 30. mars 30. mars 14. april 15. april 20. april 21. april april/ mai 2 juni Kommunestyret Rådmannen Rådmannen Rådmannen Rådmannen Rådmannen Rådmannen Rådmannen 6

7 Bearbeidelse av høringsuttalelser Behandling i formannskapet Kommunestyret vedtar planprogrammet 15. juni 22. juni 29. juni Rådmannen Rådmannen Kommunestyret 3.2 Fremdriftsplan for revisjon av kommuneplan Oppgaver Frist Ansvarlig Oppstart 17. august Rådmannen Avholdelse av folkemøter 1 oktober Rådmannen Utarbeidelse av planbeskrivelse og forslag til ny kommuneplan Behandling i formannskapet 1 november Rådmannen 9 november Rådmannen Behandling i kommunestyret Utsendelse av forslag til kommuneplan på høring 14. desember 21. desember Kommunestyret Rådmannen Høringsfrist 15. februar 2010 Bearbeiding av høringsuttalelser 22. februar Rådmannen Behandling i formannskapet 1 mars 2010 Rådmannen Vedtak i kommunestyret 15 mars 2010 Kommunestyret Kunngjøring av kommuneplan 20. mars 2010 Rådmannen 4. Overordna rammer og føringer 4.1 Nasjonale føringer St.meld.nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge St.meld.nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Helsedirektoratet Rundskriv IS-1/-Nasjonale mål og hovedprioriteringer St.meld. nr. 1 (2008-) Nasjonalbudsjettet 7

8 St.meld. nr. 1 ( ) Nasjonalbudsjettet Norges strategi for bærekraftig utvikling 4.2 Økonomiske rammebetingelser Nore og Uvdal kommunes økonomi må regnes som god målt i inntekter pr innbygger. Samtidig har den økonomiske handlefriheten blitt redusert gjennom de siste årene og det har ikke vært balanse i driften. Gjeldende kommuneplan har blant annet et mål om 5 pst netto driftsresultat. Om en med netto driftsresultat forstår avsetning til disposisjonsfond, har dette målet ikke blitt gjennomført. Kommunen har et forholdsvis solid næringsfond som gir muligheten for betydelige årlige uttak og det ventes økte inntekter fra salg av konsesjonskraft fra På den annen side vil ytterligere reduksjoner i folketallet innebære reduserte inntekter. 5. Gjeldende kommuneplan for Nore og Uvdal I det følgende gis en kort oppsummering av hovedinnholdet i gjeldende kommuneplan for 2004 til Gjeldende kommuneplan er delt inn i en langsiktig og en kortsiktig del. 5.1 Langsiktig del Den langsiktige delen av kommuneplanen ble vedtatt 8. september 2003 og gjelder for perioden 2004 til Del 1. Samfunnsutvikling Del 1 omfatter mål for samfunnsutviklingen, dvs. hvilken retning og hvilke føringer Nore og Uvdal kommune ønsker utviklingen av Nore og Uvdal som samfunn skal gå i. Visjonen for Nore og Uvdal er Vekst og trivsel i Nore og Uvdal. Fire satsningsområder er prioritert i gjeldende kommuneplan: Bærekraftig samfunnsutvikling Utvikling av Rødberg som regionsenter Utvikling av næringslivet Trivsel for kommunens innbyggere og tilreisende Del 2. Kommunale tjenester Del 2 omfatter mål for de kommunale tjenesteområdene. Kommunen driver en rekke oppgaver innen forvaltning, utvikling og tjenesteproduksjon. Gode kommunale tjenester er i en distriktskommune svært viktige som virkemiddel i samfunnsutviklingen. 8

9 5.1.3 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel har rettsvirkning for den perioden kommuneplanen er vedtatt for. Arealdelen skal rullers minst en gang i valgperioden. Målene i samfunnsutviklingen skal gjenspeiles i den arealbruk kommunen legger opp til. Arealdelen av kommuneplanen for perioden ble vedtatt Rullering startet opp i Føringer i påvente av endelige bestemmelser vedtatt i Kommunedelplan for Tunhovd vedtatt i Kommunedelplan for deler av Trillemarka - Rollagsfjell vedtatt i 2006 for de deler som ikke omfattes av vernealternativ. Kommunedelplan for Myrset - Ånesgården ble vedtatt i Kommunedelplan Nore og Uvdal Vest foreligger det innsigelser etter 1. gangs høring i Videre arbeid samordnes gjennom lokale planprosesser knyttet til Fylkesdelplan for Hardangervidda. Deler av området Dagalifjellet omfattes også av dette planarbeidet. Kommunedelplan Nore og Uvdal Øst - oppstart Kommunedelplan Dagalifjellet samordnes/harmoniseres med Fylkesdelplan for Hardangervidda. 5.2 Kortsiktig del Kommuneplanens kortsiktige del består av økonomiplanen som er kommuneplanens handlingsprogram. Denne viser satsningsområder for de neste 4 årene. Økonomiplanen rulleres årlig. Årsbudsjettet gir grunnlag for den kortsiktige planleggingen innenfor de ulike virksomhetsområdene. 6. Måloppnåelse iht. gjeldende kommuneplan for Nore og Uvdal, langsiktig del overordnet vurdering I forbindelse med revisjon av kommuneplanen, er det pr. april gjennomført en evaluering av oppnåelse av målsettingene i kommuneplanen langsiktige del gjeldende for perioden 2004 til Rapporten er vedlegg til dette planprogrammet, se vedlegg B. 6.1 Del 1. Samfunnsutvikling En gjennomgang av målsettingene i gjeldende kommuneplan, se kapittel 5.1.1, viser at disse pr. april enten bare er delvis oppfylt eller ikke er oppfylt. Som hovedfunn må det registreres at folketallet fortsatt synker. 9

10 Det er vanskelig å ta stilling til om målsettingen om bærekraftig samfunnsutvikling er nådd pr. april, og kommunen ønsker derfor å ta denne målsettingen opp til vurdering i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. Målsettingen om utvikling av Rødberg som regionsenter for Øvre Numedal er ikke nådd. Utvikling av næringslivet har en brukbar måloppnåelse, særlig mht. utvikling av nye arbeidsplasser og sikring av eksisterende arbeidsplasser, samt kommunens bidrag til økt samarbeid i næringslivet. Næringslivet står likevel overfor stadig nye utfordringer, og kommunen ønsker derfor å ta målsettingen om utvikling av næringslivet opp til revisjon. Det er pr. april vanskelig å avgjøre om målsettingene om trivsel for innbyggere og tilreisende er oppfylt, og det bør derfor gjennomføres undersøkelser for å undersøke om målsettingene er oppnådd. Kommunen vil iverksette slik undersøkelse, og jobber videre med målsettingen iht. gjeldende kommuneplan. 6.2 Del 2. Kommunale tjenester Målsettingene i gjeldende kommuneplan er pr. april delvis nådd for fagområdet organisasjon, økonomi, beredskap og IKT, men enkelte mål vil bli videreutviklet og ytterligere spisset, da særlig mht. å yte best mulig service overfor kommunens innbyggere, omstilling til en mer helhetlig organisasjon og tverrfaglig samarbeid. For kommunalteknikk ønsker kommunen også å jobbe videre iht. gjeldende kommuneplan. Når det gjelder målsettingene mht. flyktninger, er det en brukbar måloppnåelse, men det er fortsatt rom for å jobbe videre med integrering. På fagområdet helse, sosial og barnevern er målsettingene delvis nådd, men på de aller fleste punktene er det mulig med videreutvikling og forbedring. Kommunen ønsker derfor å jobbe videre med målsettingene, men samtidig å revidere og videreutvikle disse på enkelte områder. Arbeidet på dette fagområdet må sees i sammenheng med satsningsområdet folkehelse og fagavdelingen vil jobbe aktivt for forbedret folkehelse gjennom tverrfaglig samarbeid, og særlig rettet mot barn og unge. Målsettingene i gjeldende kommuneplan for pleie, rehabilitering og omsorg ses pr. april som oppnådd. Kommunen står pga. endringer i befolkningen og justerte forventninger til innholdet i kommunale tjenester overfor nye utfordringer, og vil derfor ta nye tema opp til drøftelse i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. Målsettingene for skole, barnehage, kultur og fritid er delvis nådd, men siden kommunen står overfor stadig nye utfordringer, særlig mht. lave fødselstall, generell nedgang i befolkningen og synkende elevtall samt færre barn i barnehage, ønsker kommune å ta disse fagområdene opp til revisjon. For næring og miljø er målsettingene nådd mht. økt utnyttelse av skogressursene og det er en positiv utvikling innen reiselivet. Antall virksomheter har ikke økt, men de eksisterende virksomhetene har opplevd en vekst, og slik sett er også eksisterende arbeidsplasser sikret i perioden. Etableringen av Nore og Uvdal næringsselskap er et resultat av økt samarbeid mellom virksomheter. Næringslivet står likevel stadig overfor nye utfordringer og kommunen ønsker derfor å ta nye tema opp til drøftelse i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. 10

11 7. Samfunnsutvikling utfordringer og tema til drøftelse 7.1 Innledning Evaluering av kommuneplanens innhold og struktur på bakgrunn av rapportert måloppnåelse i perioden 2003-, se kapittel 6 ovenfor, viser at satsningsområdene oppleves som langsiktige og stabile, men at der er behov for noen justeringer. Hovedstrukturen i kommuneplanen beholdes, men innholdet justeres og spisses. På bakgrunn av vurdering av måloppnåelsen, ønsker kommune å ta følgende satsningsområder opp til revisjon: Bærekraftig utvikling Næringsutvikling Kommunen anser ikke en enkeltstående målsetting om utvikling av Rødberg som regionsenter for Øvre Numedal for lenger å være relevant og realistisk, og ønsker derfor i stedet å satse på: Stedsutvikling av Rødberg som kommunesenter og de andre tettstedene i kommunen. I tillegg ønsker kommunen å vurdere 3 nye satsningsområder; Befolkningsutvikling Folkehelse Skole Kommunens overordnede ønske for resterende planperiode er å bidra til bærekraftig utvikling og forbedret folkehelse. Disse målsettingene vil derfor ligge til grunn og gi føringer for de øvrige satsningsområdene. Målsettingene i revidert kommuneplan vil for øvrig bli konkretisert i fagavdelingenes sektorplaner, virksomhetsplaner mv. 7.2 Bærekraftig utvikling Utviklingen er bærekraftig når den nåværende generasjons behov ivaretas uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov 1. Gjennom FN har verdenssamfunnet slått fast at hovedutfordringene for en bærekraftig utvikling er internasjonal fattigdom, reduksjon i det biologiske mangfoldet, menneskeskapte klimaendringer og spredning av miljøgifter. Den store inntektsforskjellen mellom industriland og utviklingsland og mellom samfunnsgrupper i de enkelte land utgjør en alvorlig trussel mot global velferd, sikkerhet og stabilitet. Produksjons- og forbruksmønsteret i industrilandene er ikke økologisk bærekraftig. Å gjøre produksjon og forbruk av varer og tjenester bærekraftig, samt redusere miljøbelastningen fra økonomisk aktivitet, er en 1 Se St.meld. nr 1 (2008-) Nasjonalbudsjettet 11

12 sentral del av arbeidet med bærekraftig utvikling. Klodens økologiske kapasitet vil kraftig overskrides hvis store deler av verdens befolkning skulle kopiere vårt forbruksmønster Utfordringer Utfordringen for Nore og Uvdal kommune blir å finne konkrete mål som kan bidra til lokal bærekraftig utvikling. En slik lokal bærekraftig utvikling vil også være et bidrag i forhold til de internasjonale og nasjonale målsettinger Tema til drøftelse Hvordan kan Nore og Uvdal kommune bidra til lokal bærekraftig utvikling? Momenter til drøftelse; De nasjonale indikatorene for bærekraftig utviklings 3 betydning og innhold for kommunen. Indikatorene som er utarbeidet, er på temaområdene: o Internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling og bekjempelse av fattigdom o Klima, ozon og langtransporterte luftforurensninger o Biologisk mangfold og kulturminner o Naturressurser o Helse- og miljøfarlige kjemikalier o Bærekraftig økonomisk og sosial utvikling 7.3 Befolkningsutvikling Utfordringer Nore og Uvdal kommune har siden 1980 hatt en nedgang i befolkningen på 12 %, den sterkeste nedgangen har vært fra (7 %) 4. Dersom denne tendensen fortsetter, vil folketallet i kommunen gå ytterligere ned. Nedgangen i befolkningen skyldes både fødselsunderskudd og netto fraflytting 5. Samtidig viser næringsanalysen for Buskerud at attraktiviteten for barnefamilier og unge voksne i aldersgruppen år er negativ og lavest i fylket 6. Andelen barn og unge 0-17 år er imidlertid ikke lavere enn for fylket og landet for øvrig, og representerer slik sett et potensial for kommunen 7. 2 Se St.meld. nr 1 (2008-) Nasjonalbudsjettet 3 Se St.meld. nr 1 (2008-) Nasjonalbudsjettet 4 Se statistikk tabell 1.1, 1.9 og Se statistikk tabell Se statistikk tabell 1.11 og Se statistikk tabell

13 7.3.2 Tema til drøftelse Kommunen ønsker å snu den negative trenden, først og fremst ved å forhindre ytterligere nedgang i befolkningen. Dette vil i hovedsak måtte løses med netto tilflytting fordi fødselsoverskudd alene sannsynligvis ikke vil være tilstrekkelig til å snu trenden. Hvordan kan Nore og Uvdal kommune bidra til netto tilflytting? Momenter til drøftelse; Bruk av individuelt rettede tiltak Tomter og boliger Attraktive fritidstilbud for alle aldersgrupper Frivillig virksomhet som skaper nettverk, identitet og tilhørighet Dette satsningsområdet må for øvrig sees i sammenheng med utvikling og mangfold i næringslivet herunder et attraktivt arbeidsmarked, satsning på utvikling av tettstedene i kommunen, folkehelse og skole. Til sammen vil disse satsningsområdene kunne bidra til økt livskvalitet for kommunens innbyggere, og dermed økt attraktivitet og en netto innflytting. Det synes naturlig å ta opp ønske om befolkningsøkning som satsingsområde, men det må fastslås at tidligere mål ikke er nådd og at det må ses som usikkert om nye og reviderte mål om befolkningsvekst kan nås. Moment til drøftelse på dette grunnlaget kan være: Hvordan møte utfordringene som følger av et synkende innbyggertall? 7.4 Stedsutvikling Utfordringer I gjeldende kommuneplan er utvikling av Rødberg som regionsenter pekt på som et sentralt mål. Rødberg har i dag et godt tjeneste- og servicetilbud og et behov for videreutvikling mht. attraktivitet. Sentrum har et begrenset areal med forholdsvis mye trafikk, lite rom for myke trafikanter og få grøntarealer. Erfaringene med gjeldende kommuneplan kan tyde på at det i tillegg til å sette fokus på behovet for utvikling av Rødberg også vil være hensiktsmessig å drøfte stedsutvikling av tettstedene Norefjord, Tunhovd og Uvdal. Utviklingen av disse stedene må ta utgangspunkt i hvert enkelt tettsteds behov og muligheter Tema til drøftelse Hvordan kan Nore og Uvdal kommune bidra til utvikling av tettstedene i kommunen? Tema til drøftelse: Utvikling av Rødbergs attraktivitet som kommunesenter o Hva er Rødbergs identitet og hvordan kan denne videreutvikles? 13

14 o Hvordan kan tjeneste- og servicetilbudet på Rødberg videreutvikles? o Hvordan kan trafikksikkerheten gjennom Rødberg sentrum forbedres? o Forskjønnelse av Rødberg sentrum Grøntarealer, beplantning,belysning etc. Sammenbinding mellom sentrum, det gamle stasjonsområdet, damanlegget og fritidsparken Utvikling av boligområder og utvelgelse av målgrupper for boligene Hvordan utvikle Norefjords, Tunhovds og Uvdals egenart og muligheter for nærmiljøutvikling? 7.5 Næringsutvikling Utfordringer En hovedkonklusjon ut fra næringsanalysen for Buskerud i perioden er at det netto er blitt færre antall virksomheter i perioden 8, men det har blitt flere arbeidsplasser i eksisterende virksomheter 9. Veksten i antall arbeidsplasser har skjedd innen privat sektor 10. Positivt er det også at samtidig som antall arbeidsplasser har økt i eksisterende virksomheter, at de har evne til å vokse, så har de også økt sin lønnsomhet i perioden 11. Imidlertid er det en utfordring i forhold til næringstetthet, samt at antall nyetableringer per år er lavere enn hos de fleste andre kommuner i Buskerud 12. I tillegg har utpendlingen (eksport av arbeidskraft til andre kommuner) sunket dramatisk i perioden, og færre pendler både inn og ut av kommunen, sammenliknet med tidligere 13. Dette har sannsynligvis sammenheng med negativ befolkningsutvikling, samt bedre tilgang på lokale arbeidsplasser i perioden. Næringslivet i Nore og Uvdal er imidlertid ensidig, med en høy andel sysselsatte i primær og sekundærnæringene 14. Andelen ansatt i offentlig sektor er langt høyere enn gjennomsnittet for Buskerud og landet forøvrig 15. Samtidig som det er en nedgang i antall aktive foretak i landbruket 16, 8 Se statistikk tabell Se statistikk tabell Se statistikk tabell Se statistikk tabell 2.8 og Se statistikk tabell 2.5, 2.7 og Se statistikk tabell 2.3 og Se statistikk tabell Se statistikk tabell Se statistikk tabell

15 er det også en betydelig lavere husdyrproduksjon i perioden 17. Dyrket areal er imidlertid på samme nivå som tidligere 18. Aktiviteten i skogbruket er generelt avhengige av de økonomiske forutsetningene til enhver tid, og som kan variere til dels mye, noe som også gjenspeiles i avvirkningsstatistikken for kommunen. Avvirkningen har i snitt for de siste fire årene med høykonjunktur ( ) vært hele 50 % større enn snittet for de fem tidligere årene ( ) 19. Samtidig har det vært en generelt høy aktivitet på skogkultur, som igjen er positivt for framtidig aktivitet. Men en utfordring for skogbruket generelt er å jevne ut de større variasjonene og muligheten for nye avsetninger. Bioenergi kan bli viktig også for vår kommune, samt annen foredling og bruk kan komme, men det krever langsiktige satsninger og ofte lang tid før resultatene kommer. Særskilte utfordringer for vår kommune er knyttet til bratt terreng og tilgang på egnet avvirkningsutstyr, tilgang på arbeidskraft og kompetanse, samt standarden på skogsbilvegnett og offentlige veier mht flaskehalser for transport av virke. Selv om det er vekst i eksisterende private virksomheter, tilsier ensidigheten i næringslivet, samt den lave etableringsfrekvensen, at kommunen vil ha behov for omstilling og utvikling av vekst i tertiærnæringene, selv om arbeidsledigheten pr. i dag er lav. Dette for å kunne ha et attraktivt arbeidsmarked i kommunen. Ønsket om et mer attraktivt arbeidsmarked har også sammenheng med ønsket om befolkningsutvikling, dvs. netto innflytting. Dette er ekstra viktig å skape lokalt, på grunn av lange reiseavstander Tema til drøftelse Hvordan kan Nore og Uvdal kommune bidra til næringsutvikling? Momenter til drøftelse; Eksisterende robuste bransjer med vekstpotensial hvordan tilrettelegge for vekst? Nye bransjer med potensial for nyetableringer og vekst? Mangfold i arbeidsplasser for både kvinner og menn, og da særlig for yngre arbeidstakere Hvilke fortrinn har kommunen og næringslivet mht. naturressurser, kompetanse, marked? Kommunens rolle i arbeidet med næringsutvikling sett i forhold til Nore og Uvdal Næringsselskap og andre næringsutviklingsorgan og virkemidler. Bruk av virkemidler; o o o Arealer og bygg Økonomiske virkemidler Vertskapsrolle 17 Se statistikk tabell 2.13 og Se statistikk tabell 2.11 og Se statistikk tabell

16 7.6 Folkehelse Folkehelse som begrep handler om den samlede innsatsen for å fremme helse i befolkningen. Helse er mer enn fravær av sykdom, og ansvaret for å fremme helse er ikke bare helsetjenestens ansvar. Effektive tiltak ligger ofte på andre samfunnsområder, og samarbeid mellom ulike sektorer i kommunen blir det essensielle Utfordringer Fysisk inaktivitet øker i alle aldersgrupper i samfunnet i dag, og økt fysisk aktivitet er ett av de tiltak som vil ha størst effekt på folks helse i følge Helsedirektoratet. Tall fra en av Helsedirektoratets rapporter, IS , viser at 90 % av 9-årige gutter og 75 % av 9- årige jenter oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger om 60 min daglig fysisk aktivitet. Hos 15- årige gutter og jenter faller denne andelen til kun 50 % hos begge kjønn Tema til drøftelse I forbindelse med revisjon av kommuneplanen ønsker Nore og Uvdal kommune å drøfte hva helse skal bety for oss, og kommunen ønsker også å sette fokus på aktivitet. Nore og Uvdal kommune er lite attraktiv for barnefamilier og unge voksne 20. Helse i vid forstand gjennom trivsel, livskvalitet eller det gode liv, og en bevisst holdning i forhold til hva som påvirker folkes helse kan kanskje gjøre kommunen mer attraktiv for disse gruppene. Temaene til drøftelse nedenfor er delt inn etter de levekårsspørsmål som man vet har størst betydning for helsen. Hvordan kan kommunen bidra til at Nore og Uvdal blir et godt og aktivt sted å bo? Hvordan kan kommunen bidra til økonomisk trygghet for de som trenger det? Hvordan kan kommunen bidra til like muligheter mht. skole og arbeidsmuligheter? Hvordan kan kommunen yte hjelp etter behov? Tidlige tiltak kan hindre store kostnader senere Hvordan kan kommunen bidra til forebyggende helsearbeid? Hvordan kan kommunen bidra til sosial tilhørighet? Hvordan kan kommune bidra til å ivareta det ytre miljøet? Hvordan kan kommunen bidra i forhold til innbyggernes levevaner? 20 Se statistikk tabell 1.11 og

17 7.6 Skole Utfordringer Kommunen har 4 barneskoler med en variasjon i elevtallet fra 12 til 207. Det er ingen andre faktorer som vil berøre driften mer i årene framover enn den betydelige nedgangen i elev og barnetall en står overfor. Denne nedgangen må nødvendigvis gripe inn i både måten en organiserer seg på, bruker ressursene og hvordan en prioriterer faglige satsinger. Skal en beholde kvalitet på tjenestene med mange færre barn og ungdommer å ta hand om, krever det i seg selv endrede disponeringer av ressursene. I tillegg til dette så står en overfor økte krav til dokumentasjon på læringsutbytte, og behovet for styrkingstiltak er sterkt økende i kommunen. En faktor som blir viktig for å nå skolens faglige mål, blir elevenes trivsel, helse og sosiale muligheter. Trim helse trivsel blir stikkord Tema til drøftelse Det er lett å se de negative konsekvensene av nedgangen i elevtall. Men hvilke muligheter gir dette for kommunen/skolen/elevene/ansatte? Hvor stor bør enheter/elevgrupper være for at disse skal tjene målsettinga med å gi trivsel og faglige utfordringer til alle elever? Hvor store bør en enhet være for at den skal få en fagstab stor nok til at denne dekker faglige behov og utfordringer, og samtidig gir den ansatte følelsen av å være i et tilfredsstillende faglig miljø? Hvilke elementer må være med for at en skal snakke om bærekraftig utvikling av skolene som opplæringsarena? SFO et faglig tilbud eller bare tilsyn? 8. Kommunale tjenester utfordringer og tema til drøftelse 8.1 Innledning Nore og Uvdal kommune har en relativt god økonomi, et folketall pr på 2503 og spredt bosetting. Kommunen ønsker å benytte sine økonomiske og faglige ressurser til å gi innbyggerne og fritidsbeboere i alle aldersgrupper og i alle deler av kommunen fortsatt kvalitetsmessige gode tjenester, med særlig satsning på bærekraftig utvikling og forbedret folkehelse. På bakgrunn av vurderingen av måloppnåelse iht. gjeldende kommuneplan for perioden pr. april, se vedlegg B, ønsker kommune å ta følgende fagområder opp til vurdering i forbindelse med revisjon av kommuneplanen: Pleie, rehabilitering og omsorg Skole og barnehage 17

18 Utdanningsnivå og voksenopplæring Kultur og fritid Næring og miljø Kommunens overordnede ønske for resterende planperiode, er å bidra til bærekraftig utvikling og forbedret folkehelse. Disse målsettingene vil derfor ligge til grunn og gi føringer for de kommunale tjenester. De overordnede målsettingene i kommuneplanen vil for øvrig bli konkretisert i fagavdelingenes sektorplaner, virksomhetsplaner mv Pleie, rehabilitering og omsorg Kommunen vedtok plan for sine omsorgstjenester i Pr. i dag har Nore og Uvdal kommune langt flere innbyggere over 80 år boende på institusjon enn i fylket og landet for øvrig. Langt flere innbyggere over 80 år mottar også hjemmetjenester enn i fylket og landet for øvrig. 21 Forventet befolkningsnedgang og endret alderssammensetning tilsier at kommunen kan komme til å stå overfor en situasjon der man må redusere kapasitet og ressursbruk 22. I tillegg vil kommunen antagelig ikke ha behov for det antall boenheter (sykehjemsplasser og omsorgsboliger) som kommunen har i dag, dersom boligmassen ikke blir gitt andre bruksområder eller ny brukergrupper kan nyttegjøre seg disse boligene. Nye generasjoner av eldre antas også å ha bedre helse, mer ressurser i form av høyere utdanning og bedre økonomi til å møte og mestre alderdommen med. Forskning viser at eldre over 80 år sin evne til å mestre dagliglivets gjøremål (ADL-funksjonen) har bedret seg sterkt de siste årene, og bedringen vil fortsette. Dette vil ha betydning for hvilke ytelser kommunen må påregne å yte, samt at tidspunktet for når hjelpebehovet oppstår antagelig vil forskyve seg Tema til drøftelse Hvordan skal kommunen møte de utfordringer man står overfor mht. andre og nye behov hos brukerne? Hvordan skal kommunen bruke sine økonomiske og faglige ressurser til å yte kvalitetsmessige gode tjenester tilpasset brukernes ønsker og forventninger Hvordan kan kommunen sørge for å være omstillingsdyktig og fleksibel slik at kapasiteten til enhver tid er tilpasset behovet Hvordan kan kommunen sikre at godt og utviklende arbeidsmiljø, slik at man sikrer rekruttering av ny og riktig kompetanse Hvordan kan kommunen bidra til at den enkelte får styrket sin egenomsorgsevne og blir i stand til å leve et selvstendig og uavhengig liv så lenge som mulig? 21 Se statistikk tabell Se statistikk tabell

19 8.3 Skole og barnehage Utfordringer mht godt faglig innhold/tilbud i skole og barnehage Studier viser at det er god sammenheng mellom høy faglig kompetanse blant ansatte og barnas læringsutbytte. Det er også påvist at den faktoren som har høyest innvirkning på elevers interesse for skole og læringsutbytte er foresattes innstilling/holdning til skolen og bidrag i skolearbeidet Tema til drøftelse mht godt faglig innhold/tilbud i skole og barnehage Hvordan skal skoleeier satse ressurser og organisere opplæringa for at barn og elever skal få et best mulig utbytte av både barnehageopphold og skoleløp? Hvordan skal kompetanseoppbygginga foregå? Hvordan skal skoleeier arbeide mot hjemmene for at samhandlinga mellom hjem/barnehage - skole om opplæringa skal bli best mulig? Bør læringstrykket i skolen økes, og bør en innføre litt mer skole i barnehagene? Utfordringer knyttet til trivsel og helse Mage faktorer spiller inn på barn og unges trivsel og helse. Spennende og trivelig fysisk miljø godt mellommenneskelig klima tilpassende faglige tilbud og utfordringer er noen forhold som spiller inn Tema til drøftelse knyttet til trivsel og helse Hva blir innsatsområdene i åra framover for skoleeier for å imøtekomme ovennevnte faktorer som påvirker trivsel og helse? Utfordringer - barnehage Kommunen har en barnehage i hver skolekrets, og har et belegg som spenner fra 5 til 60 brukere. Lokalitetene er av varierende kvalitet. Kommunen har relativt god fagdekning på barnehageområdet, og det blir satset godt på det faglige innholdet til brukerne Tema til drøftelse - barnehage Hvordan bør kommunen organisere barnehagetilbudet for at det skal gi optimalt utbytte for brukerne? Hvilke konsekvenser bør det forholdet få at fødselstallet synker betydelig og potensielt belegg i barnehagene kan gå ned med 30 brukere i løpet av få år? Hvilke fordeler og ulemper ser en ved å samlokalisere barnehager og skoler? 19

20 8.4 Utdanningsnivå og voksenopplæring Utfordringer Nore og Uvdal kommune har en lav andel høyskoleutdannede sett i forhold til folketallet. Her ligger kommunen 7,8 % under gjennomsnittet for Buskerud og 11 % under landsgjennomsnittet 23. Voksenopplæringstilbudet omfatter i dag kun innvandrere og asylsøkere fra noen land Tema til drøftelse Er det ønskelig å høyne andelen av høyskole universitetsutdannede, og på hvilke områder og med hvilke midler? Bør det iverksettes annen voksenopplæring i kommunal regi, og på hvilke områder? 8.5 Kultur og fritid Utfordringer Kulturområdet omfatter hovedbibliotek med tre filialer; kulturskole og ungdomsklubb, samt alle områdene som dekkes opp innafor allment kulturarbeid. Herunder det som betjenes av lag og foreninger, kommunale arrangement, anlegg for middelalderkultur og arenaer for idrett og friluftsliv. Nåværende tilbud når imidlertid ikke store deler av barne - og ungdomsgruppa Tema til drøftelse Hvilke områder innafor kulturområdet bør styrkes og utvikles? Hvordan bør en arbeide for å få flere til å benytte seg av dagens kulturelle tilbud, og hvordan satser en ellers for å nå en større andel av den yngre delen i befolkninga med kulturaktiviteter og opplevelser? Ligger det et næringspotensial i kulturtilbudet vårt, og på hvilke områder? Dersom en kan se at kultur kan gi næring og arbeidsplasser, hvilke fagområder må da samarbeide og samordne sine tjenester? Hvordan må kulturlivet organiseres, og hvilke innsatsmidler må til for at kultur skal bli en viktig faktor i en kommune som flagger helse og trivsel høyt. 8.6 Næring og miljø Utfordringer mht. ny teknologi og bredbåndsdekning Ny teknologi og bredbåndsdekning har også som mål å bidra til at arbeidsplasser skal kunne skapes i distriktene. 23 Se statistikk tabell

21 8.6.2 Tema til drøftelse mht. ny teknologi og bredbåndsdekning Hvordan kan vi oppnå en slik utvikling i vår kommune, og hvordan kan kommunen bidra til dette? Hvilke typer bedrifter/arbeidsplasser basert på ny teknologi og bredbåndsdekning bør kunne skapes hos oss? Hvordan skape et faglig miljø for å bidra til en slik utvikling? Hva må til av andre rammevilkår for å skape en slik utvikling? Utfordringer mht. husdyrhold Det husdyrbaserte landbruket vurderes som viktig for å opprettholde arbeidsplasser innen primærnæring, samt å være nødvendig for kulturlandskapspleie. Primærnæring bidrar til bosetting i grendene våre. Det er nå underdekning på sauekjøtt og storfekjøtt på landsbasis. Utviklingen viser likevel at husdyrholdet og antallet husdyr har blitt redusert jevnlig i Nore og Uvdal Tema til drøftelse mht. husdyrhold Hvordan snu utviklingen med redusert husdyrhold? Hvordan skape et fagmiljø som bidrar til økt husdyrhold? Hva må til av andre rammevilkår for å skape en slik utvikling? Utfordring mht. skog og utmark Nore og Uvdal har mye skog og utmark, med mange fiskevann, rike viltbestander og muligheter for naturopplevelser. Skogen bidrar til styrking av landbrukseiendommer og utmarksressursene bidrar også i noen grad til styrking av landbrukseiendommer, men nyttes i for liten grad til bevisst næringsutvikling Tema til drøftelse mht. skog og utmark Hva er potensialet for å sikre eksisterende arbeidsplasser og utvikling av nye arbeidsplasser ved bruk av våre utmarksressurser? Hva er potensialet for å sikre eksisterende arbeidsplasser og utvikling av nye arbeidsplasser knyttet til skog, bioenergi og annen skogsbasert næring? 24 Se statistikk tabell

22 Vedlegg A. Kommuneplan for Nore og Uvdal , langsiktig del B. Rapport om måloppnåelse pr. 1. april iht. gjeldende kommuneplan for Nore og Uvdal , langsiktig del C. Statistikk 22