AMBULANSESYKLENE VED

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AMBULANSESYKLENE VED"

Transkript

1 1 NASJONAL PARAMEDICUTDANNING Høyskolen i Lillehammer Avsluttende oppgave i forbindelse med ambulansepraksis Av Børre Johansen, NPU, Pilotkull AMBULANSESYKLENE VED Sykehuset Buskerud HF Prehospitale Tjenester

2 2 0.0 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning side: Oppbygging og begrensning side: Historikk side: Statistikk side: Ideen til ambulansesyklene side: Ambulansesyklene i London side: Hoveddel 3.1 Sykehuset Buskerud HF Prehospitale Tjenester side: Om syklene og utstyret side: Uniformering av personellet side: Kriterier som stilles til personellet side: Erfaringer gjort fra 2004 frem til 2006 side: Barn og sykkelulykker side: Planene for neste år side: Avslutning av praksisoppgaven side: Innledning: Mange har ofte spurt meg om hvordan det har vært å delta på tjenesten med ambulansesyklene, og for meg har dette vært en bekreftelse om at syklene har skapt oppmerksomhet. Siden jeg må skrive min praksisoppgave i forbindelse med pilotkullet ved paramedic studiet, ble det naturlig å velge historien bak ambulansesyklene. Gjennom oppgaven håper jeg å kunne få frem at ambulansesyklene tross noe motbør i startfasen har blitt til noe positivt både for publikum, og ikke minst for ambulansetjenesten. Fremstillingen i historien jeg forteller skulle være den beste fordi jeg har vært med på tjenesten helt fra planleggingen og frem til i dag. 2.0 Oppbygning og begrensning: Oppgaven begynner med en beskrivelse av ambulansesyklene i London fordi de er den nærmeste ambulansetjenesten som i dag bruker ambulansesykler i sin daglige beredskap. Selv om tjenestene i Drammen og London er veldig forskjellige, så er noen av erfaringene sammenfallende. Oppgaven bygges opp med at jeg tar med hvordan tjenesten kom i gang, og da er det naturlig for meg å ha med et oversiktskart over akuttklinikken for Prehospitale Tjenester ved sykehuset Buskerud HF. Ambulansesyklene organiseres av denne klinikken. Hva slags sykler og utstyr som brukes blir omtalt sammen med valget av uniformeringen og hvilke kriterier som stilles for å kunne delta på tjenesten. Hoveddelen består av en grundig gjennomgang av de erfaringene tjenesten har gjort seg, fra to større arrangementer de har vært til stede på. Samarbeidet med Trygg Trafikk og politiet i Drammen om et forebyggende tiltak rettet mot barn og ulykker har vært særdeles spennende. Hva dette prosjektet gikk ut på kommer jeg tilbake til mot slutten. Oppgaven avsluttes med en beskrivelse av planene fremover og en avsluttende del.

3 3 Personellet på ambulansesyklene har utført en god del pasientbehandlinger, og noen av tilfellene har jeg tatt med uten at det er mulig å kunne identifisere pasientene. Utfordringen i oppgaven har vært å ikke ta med for mye av historien, og heller få med det som er relevant for ikke å skrive for mange sider. På grunn av min deltakelse i tjenesten så har det vært en utfordring å ikke bli for subjektiv men heller å få frem det konkrete. Oppgavens begrensing ligger i at det ikke er noen andre norske ambulansesykler å sammenlikne seg med. Jeg har vært i kontakt med både Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Norske Kvinners Sanitetsforening, og ingen av disse organisasjonene kjente til tidligere organisering av ambulansesykler. Sykehuset Buskerud HF er sannsynligvis de først i landet som har tatt i bruk slik tjeneste. Sykkeltjeneste i London og Drammen er så ulike i driftsform at det ikke er realistisk å sammenlikne disse to tjenestene. 2.1 Historikk: Sommeren i 2004 ble det holdt en pressekonferanse i regi av Sykehuset Buskerud HF. Tidligere sykehusdirektør Erik Normann sammen med klinikkleder for PHT Sindre Mellesmo lanserte nyheten om at PHT skulle som et prøveprosjekt sette i drift to ambulansesykler. Begge to hadde tro på at tjenesten ville bli positivt mottatt blant publikum og i tillegg være en god reklame for sykehuset. Sykehuset trengte å komme med en nyhet som kunne få en positiv overskrift i media. De fleste overskriftene på denne tiden handlet om trange budsjetter og økonomiske underskudd blant helseforetakene. Et halvt år før pressekonferansen var det kun noen få personer som kjente til planene. Nyheten ble ikke avslørt før VG hadde en reportasje om syklene noen dager før pressekonferansen. Grunnen til at VG fikk skrive om nyheten var at avisen var den eneste av tabloidpressen som viste interesse for historien. En uke før artikkelen kom på trykk møttes fotograf og en journalist fra VG, Camilla Lobben og Børre Johansen, som var de første til og debuterte med syklene, ute på Holmsbu fjordhotell for å lage reportasje. I tillegg til den lokale media var også TV2, NRK radio/tv og NTB til stede. NRK sendte samme ettermiddag. et lengre interjuv med Camilla Lobben i radioprogrammet Her og nå. Nyhetene på tv-kanalene til NRK 1 og TV2 hadde innslag om syklene samme dag. Etter at nyheten ble kjent var det mange overraskede ansikter å se i ambulansemiljøet. De fleste var mest overrasket over at ingen av de involverte hadde lekket ut om planene. En del personell var bekymret for at driften av syklene skulle belastes budsjettet til ambulansetjenesten. Noen var skeptiske og mente at dette var et tiltak hadde ikke hadde noe for seg, mens andre var positive til at PHT kunne være nyskapende med ideer som kunne komme befolkningen til gode. 2.2 Statistikk: Hvert år skades mange barn under sykling og noen av ulykkene får et tragisk utfall. Ambulansesyklene i Drammen har samarbeidet med Trygg Trafikk med et prøveprosjekt om forebyggende tiltak, i et forsøk på å kunne forebygge sykkelskader hos barn. Trygg Trafikk er en av flere organisasjoner som fører statistikker over ulykker i trafikken med personskade, og legger statistikkene ut på internett. I oppgaven har jeg tatt med tallmateriale fra både Trygg Trafikk og fra personskaderegisteret til Statens Institutt for Folkehelsen. Hva disse tallene forteller oss kommer senere i oppgaven.

4 4 2.3 Ideen til ambulansesyklene: Sindre Mellesmo er ofte på tjenestereiser til USA og på en av turene kom han i kontakt med tjenester som benytter ambulansesykler i tjenesten. Han tok med seg ideen om å starte med ambulansesykler tilbake til Drammen og fikk grønt lys av Erik Normann til å jobbe videre med prosjektet. Helt fra begynnelsen av var det klart at ambulansesyklene ikke skulle være en del av den daglige akutte beredskapen på sykehuset. PHT sine planer med ambulansesyklene er å leie tjenesten ut til arrangører av forskjellige arrangementer. Syklene bemannes med minst en som er helsepersonell og som har delegeringer til avanserte akutte medisinske behandlingstiltak. Jeg kommer tilbake senere i oppgaven med hvilken andre kriterier som stilles for å bli med på tjenesten. På den måten vil de som kommer til skade eller blir akutt syke bli tatt hånd om av kvalifisert personell. 2.4 Ambulansesyklene i London: På starten av året 2000 tok ambulansetjenesten i London for første gang i bruk sine nye ambulansesykler, som en del av den daglige beredskapen. Ambulansetjenesten hadde erfart at bilene hadde store problemer med å komme raskt frem under utrykninger i sentrumsgatene. Ved hjertestans tilfeller var dette et stort problem, treg utrykning førte til forsinket defibrillering og redusert sjanse til å overleve. Ledelsen for ambulansetjenesten håpet at syklene skulle føre til at helsepersonellet kom raskere frem til pasientene. Områdene rundt Soho, Coveret Garden og Trafalgar Squere var plukket ut som prøveområder, det var her bilambulansen hadde størst problemer. Ambulansesyklene bemannes med personell som er utdannet Paramedics eller Emergency Medical Technician (EMT). Ambulansesyklenes dekningsområde var i begynnelsen på rundt en kilometer ut fra stasjonen. Syklene ble utstyrt med defibrillator, utstyr til avanserte luftveistiltak, medikamenter og annet nødvendig førstehjelpsutstyr som personellet måtte klare seg med i påvente av bilambulanse. Utkall av ambulansesyklene gikk parallelt når bilambulanse ble varslet. Etter en tids drift kunne ledelsen for ambulansetjenesten høste følgende erfaringer som skulle få betydning for beredskapen: 1. I 88% av utrykningene var ambulansesyklene først fremme. 2. 1/3 av ambulanserekvireringene kunne kanselleres fordi pasientene ble ferdigbehandlet på stedet. Dette førte til at ambulansene kunne prioriteres til andre ventende oppdrag, nå hadde tjenesten plutselig fått en bedre ambulanse beredskap. 3. Ved hjertestanstilfeller økte sjansen for å overleve fordi pasientene kunne bli tidligere bli defibrillert. Ut fra disse erfaringene utvidet ambulansetjenesten i London sommeren 2002 tilbudet med flere ambulansesykler. I dag har syklene et dekningsområde på rundt 5 kilometer ut fra stasjonen og det utdannes stadig flere til å delta på tjenesten. Det er ikke bare biltrafikken som er tett i sentrum av London, mennesketettheten er også en utfordring. Et eget opplæringsprogram med egne instruktører lærer personellet hvordan de på en trygg måte skal kunne sykle raskest mulig uten at ulykker kan skje. Instruktørene som står for opplæringen er utdannet i USA gjennom politiets organisasjon Police Mountain Bike Associtation, (PMBA). I oktober 2004 ble terminal 4 på Heathrow flyplass i London bemannet med fem paramedics og tilsvarende EMT som i turnus skal sykle som en del av den medisinske beredskapen på flyplassen, der det daglig passerer gjennom terminalen.

5 5 3.0 Hoveddel 3.1 Sykehuset Buskerud HF Prehospitale Tjenester (PHT): Organisasjonskart over Akuttklinikken og PHT KAMP Kl. sjef STAB -controller -fagkonsulent -komp Enh. Leder Ak.mott. Amb. sjef KOS Enh.leder Dist. 1 Dist. 2 Dist. 3 Dist. 4 Dist. 5 Sykehuset Buskerud HF prehospitale tjenester omfatter: Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral AMK. Ambulansedriften i Buskerud Tinn/Rjukan Svelvik og Sande. Pasienttransport med 4 helseekspresser/busser. 2 ambulansesykler. Ambulansetjenesten disponerer følgende: 23 døgnbiler. 3 dagbiler. 17 ambulansestasjoner. 169 årsverk pr Ambulansetjenesten er delt inn i følgende 5 distrikter: Distrikt 1: Drammen og Sætre. Distrikt 2: Eiker, Modum, Krødsherad og Sigdal. Distrikt 3: Rødberg, Veggli, Kongsberg, Notodden og Rjukan. Distrikt 4: Hønefoss og Hole.

6 6 Distrikt 5: Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål og Geilo. I 2005 utførte ambulansetjenesten i alle 5 distriktene følgende: ambulanseoppdrag ble utført av disse var røde turer av disse var gule turer av disse var grønne turer. 3.2 Om syklene og utstyret: Scwinn syklene og bekledningen ble gitt til PHT som gave fra en lokal sportsforretning i Drammen. Sammen med leverandøren ble det vektlagt at syklene måtte være robuste og tåle større vektbelastninger, blant annet veier de to akuttsekker med komplett medisinsk utstyr ca. 20 kg til sammen. Noen detaljer om syklene: Sykkelrammen er av aluminium. Bruksområdet er tur/treningssykling og kvalitetsmessig ligger syklene rundt midt på treet blant andre sykler innenfor samme bruksområde. Gear og drivverket er av typen schimano/deore med 27 gear. Felgene består av dobbelt bunn for å kunne tåle slag og økt vektbelastning. Dekkene er kraftige og må kunne tåle sykling i gater med knuste glass, basert på erfaringer fra elvefestivalen i Støtdempere og justerbare gafler som kan stilles inn etter hvilken type sykling som skal finne sted. Ekstra forsterket bagasjebrett som utstyrsveskene festes til. Prisen på en ren sykkel ligger på ca kroner. Syklene har påmontert blålys og sirene. Syklene er lakkert i samme gule fluoriserende farge som de nye ambulansene og har i tillegg fagmerking for helse påmontert på sykkel rammen. Ett av spørsmålene som måtte avklares i planleggingsfasen var hva slags medisinsk utrustning som syklene skulle utstyres med. Neste spørsmål var hvilket personell som skulle rekrutteres til tjenesten. Sindre Mellesmo var klar på at bemanningen skulle bestå av helsepersonell med bakgrunn fra ambulansetjenesten eller akuttmottak. Ved akutte sykdommer og skader har personellet på ambulansesyklene som første prioritet å vurdere å sikre luftveiene/sirkulasjonen med utstyret de har til disposisjon. Ut fra denne prioriteringen er sykkel nummer en utstyrt med utstyr til sirkulasjonstiltak og annet førstehjelpsutstyr ved skader. Sykkel nummer to har utstyr til luftveishåndtering. Enhetene oppbevares i to sykkelvesker festet til bagasjebrettet med lås som sikrer rask frigjøring. Hver sykkelveske har et lagringsvolum på ca. 40 liter og veskene skal tåle behandlingen og værtypene som de utsettes for. Sykkel nummer en er oppsatt med følgende: AED defibrillator med utstyr til defibrillering. Utstyr til pasientundersøkelse. Diverse forbindingsutstyr ved brudd og sårskader. Medikamenter og nødvendig injeksjonsutstyr. Stifneck nakkekrave.

7 7 Ambulansejournaler til dokumentasjon av behandlingstiltak. MOM prosedyrebok. Is til behandling av hetetilstander og bruddskader. Ericsson sambandsradio med ørepropp/monofon som oppbevares i skulderveske. Radioene brukes til samband med AMK og samarbeidende personell. Informasjonsmateriell om PHT og sykehuset Buskerud HF som deles ut til publikum. Sykkel nummer to er satt opp med følgende utstyr: Ventilasjonsutstyr til barn og voksne. Sug med nødvendig utstyr. Bærbart oksygen med grime og masker. Komplett utstyr til intubasjon. Pulsoksymeter blodsukkermåler. Reserveslange, sykkelpumpe og utstyr til dekkskifte. Samme sambandsutstyr som sykkel nummer en er oppsatt med. 3.3 Uniformering av personellet: Sesongen for ambulansesyklene varer fra mai og ut til september, og valget av bekledningen måtte ta hensyn til de forskjellige værforholdene personellet utsettes for. I tillegg måtte bekledningen tåle ofte maskinvask siden tøyet skulle være til felles bruk. Sykkelpersonellet skulle være mest mulig synlige for å kunne skille seg ut i menneskemengden. Uniformering av personell til sykkelambulansene: Gul fluoriserende vindjakke med emblemet til PHT på venstre arm. Rød t-shirt innerst mot kroppen. En for sommer og en til høst bruk. Sort lang gord-tex sykkelbukse med fagmerke som er vindtett og sykkelshorts for sommerbruk. Sykkelhjelmene er gule og sorte med fagmerke påklistret rundt. Sykkel sko er personlig utstyr. 3.4 Kriterier som stilles til personellet: Helt i begynnelsen var det bare noen få utvalgte helsepersonell som ble spurt om bli med på tjenesten, men etter hvert har flere meldte sin interesse for å være med. PHT har utarbeidet disse kriterier for å kunne bli med i teamet: Du må være utdannet helsepersonell og jobbe innenfor ambulansetjenesten eller i akuttmottak Minst en på vakt skal ha minimum nivå 2 delegering som i dag er gjeldende sertifiseringsordning for ambulansetjenesten i regi av PHT. I noen tilfeller har lærlinger fra ambulansetjenesten syklet vakt sammen med nivå 2 personell. Dette er en nyttig erfaring for lærlingene å få med seg. Personellet må dokumentere god fysisk form og ha gode erfaringer med sykling. En sykkeltest kan være aktuelt å gjennomføre.

8 8 Helsepersonellet må være utadvent å kunne ta kontakt med publikum. De som sykler vakter har også som oppgave å dele ut informasjonsmateriell om PHT og sykehuset til publikum. I tjeneste er det røykeforbud. Før sesongstart samles alle som deltar i tjenesten til en sosial kveld hvor terminlistene blir gjennomgått, sjekk av alt utstyr og forelesning i temaer som har med sykling å gjøre 3.5 Erfaringer gjort fra 2004 frem til 2006: Elvefestivalen i Drammen er et tre dagers stort arrangement som ble ilddåpen for ambulansesyklene. Sindre Mellesmo hadde fått til en avtale med arrangøren om at tjenesten skulle være tilstede på festivalen. Arrangøren var til stede på den tidligere pressekonferansen og uttalte seg om tryggheten de følte for å ha ambulansesyklene på arrangementet. PHT fikk av arrangøren tilbud om utstillerplass på Bragernes torg hvor det ble rigget til en Stand, hvor helsepersonellet delte ut ferdige trykket brosjyrer med informasjon om sykehuset og tjenestene til PHT. Spesielt satte barna pris på å få møte de tøffe syklistene i sine gule uniformer og i tillegg fikk de sitte inne i en ekte ambulanse. Barna fikk gratis iskrem og diplom som bevis på at de hadde gjennomført opplæring i håndtering av frie luftveier. Isen var sponset av en lokal is leverandør. Første gang de gule ambulansesyklene trillet inn på Bragernes torg var de som syklet veldig spente på mottakelsen blant publikum. At syklene vakte oppsikt gikk det mange historier om på vaktrommet etterpå. Blant annet var det noen som spøkte om at tjenesten var leger uten grenser andre spurte om dette var en lokal utgave av Bay Watch. En eldre mann kom bort til meg og fortalte at han syntes det var betryggende å se de gule syklene i sentrum. Bæreposen han viste frem for meg inneholdt et rikt utvalg av astmamedisiner. En annen erfaring jeg fikk ganske tidlig var at dekkene til syklene ikke tålte påkjenningen av å sykle i sentrumsgatene med knuste glass. Etter noen punkteringer ble dekkene skiftet ut med en sterkere dekktype og etterpå var det ingen nye punkteringer. Dekk og slangeskifte ble gjort på en diskret måte på et bortgjemt sted i tilfelle noen fotografer skulle være i nærheten. Det ville ha vært dårlig reklame for ambulansesyklene med bilde i avisen med punkterte dekk. Frem til 2004 var Røde Kors hjelpekorps leiet inn for å utføre sanitetsvaktene på elvefestivalene. Ettersom ambulansesyklene nå hadde kommet inn i bildet kansellerte like godt arrangøren avtalen de hadde med Røde Kors. PHT tok umiddelbart kontakt med arrangøren og gjorde dem oppmerksom på at Røde Kors er en viktig samarbeidspartner for ambulansesyklene. Heldigvis ordnet det hele seg og Røde Kors var raskt tilbake på arenaen igjen. Ambulansesyklene skal ikke være noen konkurrent til organisasjoner som utfører sanitetsvakter, syklene skal være er et viktig supplement til disse organisasjonene. Før hver vakt tar personellet kontakt med koordinator på AMK for sambandssjekk og avtaler om hvilke helsekanaler som skal benyttes under vakten. Litt om enkelte oppdrag under elvefestivalene fra 2004 frem til 2006: Gutt på 14 år meldes som bevisstløs. Ved ankomst konstaterer personellet på syklene at gutten er kraftig beruset på hjemmebrent og ikke i stand til å ta vare på seg selv. Blodprøven senere viste seg å ha en alkoholkonsentrasjon på 2,5 og for en uerfaren 14-åring er dette en alvorlig forgiftning. Han ble transportert i ambulanse til sykehuset og ble dagen etterpå hentet av bekymret foreldre.

9 9 Dame i 50-års som alderen faller om inne på et konsertområde, sannsynligvis pga. en rytmeforstyrrelse, rundt 20 meter unna personellet på ambulansesyklene. Vaktene kommer løpende og varsler personellet. Pasienten våkner etter hvert til og får førstehjelp med oksygen og annen overvåking før hun blir transportert i ambulanse til sykehuset. En bekymret ektemann vet ikke hvordan han skal få takket personellet for rask og effektiv hjelp. Mannsperson faller om på et utested, pasienten har lavt blodtrykk men puster normalt. Luftveiene sikres og pasienten kjøres i politibil inn til sykehuset med lege fra ambulansesyklene som følge, fordi ingen ambulanser var ledige. Det er rundt midnatt en lørdags kveld. Sindre og jeg sykler vakt i Drammen sentrum og det er mye liv rundt utestedene. En tydelig beruset mannsperson kommer mot oss og ber oss stoppe. Han viser Sindre sin skadede finger og spør om han kan rengjøre den og skifte på bandasje. Et oppdrag som hans fastlege normalt skulle ha utført. Sindre tenkte nok at all reklame er god reklame så han gjorde akkurat som den berusete mannen ønsket. Siden ambulansesyklene ikke opererer med egenandel ruslet mannen fornøyd inn på puben igjen for å hygge seg videre denne fine august-kvelden. Pasienten skulle bare ha visst at det var en av våre fremste akuttleger, som ofte er ute på oppdrag med luftambulansen eller ute i verden hvor en katastrofe har skjedd, som tok seg god tid denne natten med en av byens løse fugler. Gutt i 20-årene ligger rett ut i en hovedgate og puster et par ganger i minuttet situasjonen, ble raskt oppfattet som heroinoverdose og basal førstehjelp med ventilasjon og injeksjon av motgift ble startet. Gutten våkner raskt opp og hans mor som kommer til etter hvert kommer til, tar han med seg hjem. Jente får et anfall med hysteri og astma under konsert med mye mennesker, spiller bevisstløs og tungpusten. Blir etter hvert sendt med ambulanse til legevakten, senere reiste hun hjem. Ung jente blir meldt som bevisstløs på Mc Donalds. Hun sitter ved et bord mens en vekter holder luftveiene frie. Når blodsukkeret blir tatt våkner hun til og blir aggressiv. Blodsukkeret er normalt og etter lengre forsøk på dialog med hverandre gir hun oss en klem før hun forlater stedet. Eldre mann ligger ute i en park i regnværet og er kraftig beruset. Når jeg rister i han våkner han til og ber meg ringe politiet for dem har erfaringer med å kjøre han hjem. Siden det ikke var noe medisinsk galt med han ble ønsket hans oppfylt. Barn på rundt12 måneder får et sikkerhetsgjerde over seg. Etter en kort undersøkelse sendes barnet i ambulanse til sykehuset for en nærmere vurdering og observasjon. Det gikk heldigvis bra denne gangen. Nyttige erfaringer fra elvefestivalen: De fleste behandlingstiltakene var sårskader etter fall og mye fyll. Å sykle utrykninger blant mye mennesker og berusede personer er en utfordring som krever full konsentrasjon.. Blålys og sirene fungerte delvis, men kunne også skape litt forvirring og nyssgjerrighet hos publikum. Ambulansesyklene og personellet var godt synlige og er positivt mottatt. Samarbeidet med Politiet og Røde Kors fungerte godt. Radiokommunikasjon med AMK var som forventet. Mye knuste glass i sentrumsgatene, det lønte seg å sykle i gater hvor det var mindre tetthet med folk..

10 10 Sykling er raskeste fremkomst middel når mange mennesker er samlet innenfor en liten radius. En av de store fordelene med å ha ambulansesykler tilstede på arrangementer med masse mennesker samlet er at den lokale ambulanseberedskapen styrkes. AMK i Buskerud erfarte at ambulansesyklene reddet noen oppdrag fordi det ikke var ledige ambulanser når akutte hendelser oppstod. Etter at ambulansesyklene hadde kommet inn i bildet kunne AMK omprioritere ambulansene til andre ventende oppdrag, noe av den samme erfaringen som ble gjort i London. De fleste pasientene ble behandlet på stedet, mens andre ble oppfordret til å oppsøke legevakten. Kun et fåtall av pasientene hadde behov for å bli hentet av ambulanse. Sykkelrittet Birkebeineren 2004 Birkebeineren, som starter på Rena har innkomsten på Lillehammer etter krevende sykling over fjellet og er et av landets største sykkelritt. Løypa er i enkelte områder svært krevende og det er ofte her eller på slutten av rittet at uhell med personskader oppstår. I første omgang var det meningen at to fra ambulansesyklene skulle sykle rittet som vanlige deltakere. Hensikten var blant annet å profilere syklene i sykkelmiljøet samtidig som kvaliteten på syklene ble testet. Etter at Sindre Mellesmo hadde vært i kontakt med arrangøren for påmelding til rittet, ville arrangøren at syklene heller skulle være en del av førstehjelpsberedskapen ute i løypa. Enkelte områder er ikke fremkommelig for bilambulanse. På løpsdagen var ikke værgudene særlig snille, det var kjølig luft med regn og vind. Dette var absolutt den dagen hvor nedkjøling av deltakerne kunne bli en virkelighet. Ansvarlig for helse hadde en kort briefing med alle involverte parter før løpet startet. Sykkelambulansene ble transportert med bil ut til deres startområde ved Bringebusæter, som i avstand utgjør en sykling på rundt 60 kilometer før målområdet. Avtalen var at syklene skulle stoppe på bestemte steder hvor arrangøren hadde erfaringer med at ulykker kunne skje og gi en tilbakemelding til arrangøren. Fem av deltakerne ble behandlet av personellet på ambulansesyklene, de fleste av dem ble plastret og bandasjert. På en av stasjonene veltet en eldre deltaker på en glatt trebru og ble slått kortvarig bevisstløs. Personellet på ambulansesyklene observerte hele hendelsen og da de kom bort til mannen var han i ferd med å våkne til igjen. Han klaget over smerter i ryggen, men ville ikke under noen omstendigheter bli behandlet eller høre på kloke medisinske råd. Han satte seg på sykkelen og vinglet videre mot målområdet som lå noen kilometer unna. En annen deltaker måtte sendes i ambulanse til sykehuset med mistanke om nakkeskade etter kollisjon med en annen deltaker. Heldigvis ble det ikke rapportert om alvorlige personskader under dette rittet. Erfaringer fra sykkelrittet: Syklene holdt etter tøff behandling i krevende løypepartier. Utstyret holdt seg tørt tross for en del nedbør.. Bekledningen holdt personellet tørr og varme inn mot kroppen under syklingen, verre var det når de stod stille. Sambandsradio og mobiltelefon hadde for mange områder uten dekning. Det var riktig å sykle gjennom løypa med avtalte stasjoner. Syklene og personellet gjorde seg bemerket ute i løypa, flere av deltakerne tok seg tid til å fortelle at de følte trygghet når de så de gule uniformene. Det var risikofylt å behandle skader i selve løyptraseen, viktig å få den skadde ut av løypa og inn til tryggere område.

11 11 Viktig å ha med en del reserve utstyr til syklene for å kunne reparere enkle ting. Ambulansesyklene var ikke til stede på Birkebeineren i 2005 fordi sykkelrittet kolliderte med arrangementet i Drammen. Oversikt over alle arrangementer som ambulansesyklene har vært tilstede på: Landsomfattende idrettskonferanse i Drammen for idrettsledere. Julebesøk på barneavdelingen ved sykehuset i Drammen sammen med andre utrykningsetater i regi av Utrykningspersonellets Felleorganisasjon. Akuttdagene på Torpomoen i Hallingdal hvor syklene ble vist frem for samferdselsministeren, som var invitert dit av arrangøren. Drammensmaraton. Drammensfjorden rundt. NM i terrengsykling i Asker. Jassfestivalen på Kongsberg. Bluesfestivalen i Notodden. Hallingrittet et lokalt sykkelritt på Golsfjellet. P4 rittet i Drammen. Jenteløpet i Drammen. Solfesten på Rjukan. Under P4 rittet i 2005 falt en av deltakerne av sykkelen og slo hodet sitt kraftig i asfalten. Personellet på ambulansesyklene var vitne til ulykken og gjorde livreddende førstehjelp under vanskelige forhold. Denne hendelsen understreker viktigheten av å ha trenet personell med utstyr tilstede når slike tragedier rammer. Dessverre døde pasienten kort tid etterpå inne på sykehuset. 3.6 Barn og sykkelulykker: I året 2002 mistet 30 personer under 18 år livet i trafikkulykker og i aldersgruppen 13 til 17 år med omkomne var trafikkulykke den vanligste årsaken til dødsfallet. Samme året ble 1972 barn skadet i forbindelse med ulykker på norske veier. Hele 276 syklister under 17 år kom til skade i forbindelse med sykling på fritiden, av disse døde 2 personer. I rapportene etter disse ulykkene kom det tydelig frem at de fleste skadene skjedde hos de syklistene som unnlot å bruke hjelm under syklingen. Barn som ikke bruker hjelm under sykling har høyere risiko for alvorlig hodeskade enn barn som bruker hjelm. Undersøkelse gjort av personregisteret ved Statens Senter for Folkehelse viser at bruken av sykkelhjelm under sykling reduserer risikoen for hodeskader med prosent. Andre tall fra personskaderegisteret viser at hvert år er det 9000 syklister som trenger behandling på sykehus eller på legevakt. Av disse skadene utgjør hodeskader rundt Halvparten av hodeskadene rammer barn i alderen 4 til 14 år. Trygg Trafikk regner med på at tallet på barn som skades under sykling er høyere enn statistikken fra 2002 fordi mange av ulykkene ikke meldes til politiet og blir derfor heller ikke registrert prosent av sykkelulykkene fører til sykehusinnleggelser prosent av sykkelulykkene er singel ulykker, 5 prosent skjer i kollisjon med annen sykkel, 11.3 prosent i kollisjon med bil. 25 prosent av sykkelskadene blir betegnet som middels livstruende, 4,6 prosent som alvorlig livstruende (f.eks brudd på hjerneskallen)

12 12 I et sykkelvelt treffer 70 prosent av slagene mot hodet, pannen og tinning. Syklistenes skaderisiko i trafikken er 40 ganger så høy som bilføres. Forebyggende virksomhet og informasjonskampanjer rettet mot befolkningen er også en del av helsepersonellets oppgaver. I et forsøk på å få ned antall skader hos barn under sykling gjennomførte personell fra ambulansesyklene og politiet i samarbeid med Trygg Trafikk og Drammen sykkelklubb to tema dager på barneskoler i Drammen. På forhånd hadde alle involverte hatt felles møter som resulterte i et 2 timers opplegg for elevene. Elevene ble samlet til en instruksjon hvor det ble undervist i hvordan luftveiene skulle sikres hos bevisstløse, politiet viste ved hjelp av egg hva som kan skje hvis de som sykler ikke bruker hjelm. Etterpå delte barna seg i par og trente på å legge hverandre i sideleie. Til slutt var det utdeling av diplom og en felles demonstrasjon av ambulansesyklene og bilambulanse. Program for temadagene: Varsling til 113 når ulykken rammer. Sikring av frie lufteveier hos bevisstløse med praktiske øvelser i å legge hverandre i sideleie. Informasjon om hvordan barna skal oppføre seg i trafikken når de sykler og hvor viktig det er å bruke hjelm. Visning av video hvor pårørende forteller hvordan de opplevde det å nesten miste sitt barn etter en sykkelulykke. Innholdet i denne videoen gjorde et sterkt inntrykk på barna. Etter at videoen snakket utrykningspersonellet med elevene og stilte spørsmål fra videoen. Det var fantastisk å se hva de husket og hvor reflekterte de var. Enkel sjekk av sykkelen sammen med politiet. Utdeling av diplomer og gaver som var sponset fra Trygg Trafikk. Hele opplegget ble avsluttet med en simulert ulykke ute i skolegården. 4.0 Planene videre: Aktivitetsnivået til ambulansesyklene har det siste året vært økende og PHT har måttet si nei til forespørsler fordi det ikke har vært mulig å få personell til å bemanne syklene. Rekruttere flere til å være med på tjenesten. Viktig å få med personell fra de perifere tjenestene for å kunne tilby ambulansesyklene til andre steder enn i Drammensområdet. Utarbeide oversikt over andre arrangementer som kan være aktuelle for ambulansesyklene. Fortsette samarbeidet med Trygg Trafikk med å fullføre skoleprosjektet. Lage en opplæringspakke for nytt personell til syklene. Vurdere om det er praktisk mulig å drifte 4 ambulansesykler når det er flere arrangementer som holdes samtidig. Vurdere behovet for å bemanne syklene under neste års 17. mai feiringen i Drammen. 5.0 Avslutning I oppgaven har jeg prøvd å gi et helhetlig bilde av arbeidet som ligger bak etableringen og driften av ambulansesyklene. I motsetning til ambulansesyklene i London så blir syklene i Drammen aktivert når en arrangør ønsker å leie inn tjenesten til medisinsk beredskap. I god tid før et arrangement skal finne sted sender PHT ut informasjonsmateriell om ambulansesyklene til aktuelle arrangører. Hvilke arrangementer som er aktuelle å delta på velges ut fra kommunenes sine kulturkalender.

13 13 Spørsmålet om ikke ambulansesyklene kunne være en del av den daglige beredskapen ved sykehuset Buskerud HF, dukker ofte opp. Svaret gir seg selv ved at det er få oppdrag i sentrum til at det er økonomisk forsvarlig og avstandene som skal sykles blir for lange og for utfordrende. Trafikktettheten er ikke noe stort problem i sentrum av Drammen, utfordringen ligger i å kjøre utrykning i gågatene med ambulanse. Siden ambulansesyklene ikke har muligheter til å transportere pasientene så er syklene avhengige av hjelp fra ambulansetjenesten. Hvis andre ønsker å starte opp med ambulansesykler kan tjenesten i Drammen være en aktuell modell å vurdere. Noen tjenester har gitt utrykk for at vil komme til Drammen for å høre om tjenesten, men så langt har besøkene uteblitt. Det er særdeles viktig at de som rammes av akutt hjerteinfarkt eller hjerneslag tar raskt kontakt med medisinsk nødtelefon på 113. Behandlingstilbudet til disse pasientene har forandret seg totalt de siste årene. En rask avklaring og behandling kan redusere omfanget av vevs skade og senke dødeligheten. Personellet på ambulansesyklene prøver å få ut denne viktige informasjonen når de kommer i kontakt med publikum ved sin tilstedeværelse på oppdrag. I de to årene som har gått siden oppstarten har flere av dem som var skeptiske til tjenesten snudd i sine holdninger. Flere av dem gir nå utrykk for at de kunne tenke seg å bli med på tjenesten. Dette er en god tilbakemelding for PHT nå som de skal prøve å rekruttere flere til å sykle for å kunne dekke opp fremtidige forespørsler. En annen episode som viser at syklene har blitt mer anerkjent i eget miljø var at jeg under en vakt i Drammen hørte på sambandet at ambulansen fikk utrykning til sentrum. Adressen var et stykke unna syklenes dekningsområde, ambulansepersonellet kvitterte for oppdraget ba AMK om også å varsle ambulansesyklene. Brannvesenet har vært flinke til å gjennomføre kampanjer med innhold av forebyggende tiltak, enten mot hjem, skoler eller mot barnehager. Jeg har ofte lurt på hvorfor er ikke ambulansetjenestene like flinke til det samme? Svaret tror jeg ligger i at ambulansetjenesten er mye oftere ute på oppdrag enn brannvesenet, og at det blir vanskelig å ta bilene ut av beredskapen. Andre årsaker kan være av økonomisk grunner siden de fleste ambulansetjenester ikke har budsjett for denne type virksomhet, hvis slike oppdrag må utføres av personell på fritiden. Samtidig er kulturen til brannvesenet og ambulansetjenestene veldig forskjellige. For ambulansetjenesten sin del har det vært vanlig å få besøk på stasjonen fra skole eller barnehager for en kortvarig omvisning hvis bilene er inne. Kildehenvisninger London Ambulanceservice internett og medlemsbladet (LASNEWS). Kostra internett. Trygg Trafikk internett.

14 14

15 15

Beredskapsplan Hårfagreritt. Versjon 1

Beredskapsplan Hårfagreritt. Versjon 1 Beredskapsplan Hårfagreritt Versjon 1 2014 Ritt trase... 3 Sikkerhet og Beredskap... 3 Beredskaps organisasjon... 3 Ritt leder... 3 Leder sikkerhet... 3 Definert person som skal være bekjentgjort for alle

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

Prehospitale tjenester i Telemark

Prehospitale tjenester i Telemark Prehospitale tjenester i Telemark En introduksjon som beskriver innholdet i tjenesten, pasientstrømmer og som analyserer noen av konsekvensene som følge av utviklingsplanen Innhold Introduksjon Ambulansetjenesten

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER En 3 årig registrering av alle utrykningene som akutteamet har deltatt i Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Ivar Aaraas, prof. UiT Mads Gilbert,

Detaljer

Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Oslo Vest Rotaryklubb

Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Oslo Vest Rotaryklubb Stiftelsen Norsk Luftambulanse Oslo Vest Rotaryklubb 12.02.2014 Erik Kreyberg Normann Norsk Luftambulanses historie Stiftet november 1977 initiert av Jens Moe Første legehelikopteroppdrag 3. juni 1978

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut?

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Erik Zakariassen Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Stiftelsen norsk luftambulanse

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE VED SLUTTEN AV KAMPANJEN VINTERSYKLIST SØKES 02.01. 20.03.13

SPØRREUNDERSØKELSE VED SLUTTEN AV KAMPANJEN VINTERSYKLIST SØKES 02.01. 20.03.13 Syklistenes Landsforening SLF Lillestrøm og omegn www.slf.no/lillestrom lillestrom@syklistene.no SPØRREUNDERSØKELSE VED SLUTTEN AV KAMPANJEN VINTERSYKLIST SØKES 02.01. 20.03.13 Tusen takk for at du deltok

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

Oppdatert plan for akuttberedskap og prehospitale tjenester i Telemark

Oppdatert plan for akuttberedskap og prehospitale tjenester i Telemark Oppdatert plan for akuttberedskap og prehospitale tjenester i Telemark Organisering og kompetanse For å understøtte en sømløs akuttkjede i hele Telemark - både prehospitalt og inhospitalt - etableres det

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar

Detaljer

Bruk av ambulanseressurser nå og i fremtiden

Bruk av ambulanseressurser nå og i fremtiden Bruk av ambulanseressurser nå og i fremtiden Guttorm Brattebø Seksjonsoverlege/-leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Organisasjon Seksjonsleder og seksjonsoverlege Guttorm Brattebø

Detaljer

Dekkekonferansen Bergen Sikkerhet i arbeidsområder HMS leder Bent Abrahamsen

Dekkekonferansen Bergen Sikkerhet i arbeidsområder HMS leder Bent Abrahamsen Dekkekonferansen Bergen Sikkerhet i arbeidsområder HMS leder Bent Abrahamsen BAKGRUNN Trafikken og konflikten menneske-maskiner i arbeidsområder oppfattes som mest farlige av de som er ute på veien Alkohol

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5

PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5 PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5 Etter 3.5 i Opplæringslova kan erfarne arbeidstakere med lang allsidig praksis i faget framstille seg til fagprøve. Det er regelverket ved oppmeldingstidspunkt

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Skarpe oppdrag: På tide å tenke nytt? Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Bergen oktober 2010: 25 åring m/ skuddskade Utdrag fra AMK samtalen

Detaljer

Ikkje lægg på, vi e på vei. Mona Hagensen Rådgiver NST

Ikkje lægg på, vi e på vei. Mona Hagensen Rådgiver NST Ikkje lægg på, vi e på vei Mona Hagensen Rådgiver NST To områder med forbedringspotensiale. Verktøy for beslutningstøtte. ( Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Dokumentasjon av det akuttmedisinske pasientforløpet.

Detaljer

Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015

Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole er en 1-10 skole med ca 310 elever og ca 40 ansatte derav 26 lærere. Skolen ligger på Bodøhalvøyas nordside i Løpsmark. Her er det nærhet

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE

ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Styresaknr. 26/04 REF: 2003/000184 ORGANISERING AV MEDISINSK NØDMELDETJENESTE,HERUNDER 113-STRUKTUR OG RESSURSKOORDINERING AV AMBULANSENE Saksbehandler: Jens F Irgens og Jørn Stemland Dokumenter i saken:

Detaljer

Våre ryttere representerte Team SØR og var ledet av Jan-Einar Sævik fra Lyngdal og trener i Sandnes, Johanne Bergseth.

Våre ryttere representerte Team SØR og var ledet av Jan-Einar Sævik fra Lyngdal og trener i Sandnes, Johanne Bergseth. I helgen gikk årets Morgendagens helter ritt av Stabelen. Rittet arrangeres av Statoil i regi Norges Cycleforbund (Ncf) og Arctic race for å sette fokus på unge, kommende talenter. I motsetning til resten

Detaljer

Hallingdal legevaktråd v/øystein Lappegard kommuneoverlege 3570 Ål Ål, 09.09.14

Hallingdal legevaktråd v/øystein Lappegard kommuneoverlege 3570 Ål Ål, 09.09.14 Hallingdal legevaktråd v/øystein Lappegard kommuneoverlege 3570 Ål Ål, 09.09.14 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Høringssvar Forslag til ny akuttmedisinforskrift På vegne av kommunene

Detaljer

UTTALELSE: Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer

UTTALELSE: Retningslinjer for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Muligheter for base for luftambulanse i Notodden

Muligheter for base for luftambulanse i Notodden Muligheter for base for luftambulanse i Notodden MULIGHETER FOR BASE FOR LUFTAMBULANSE I NOTODDEN Generalsekretær Åslaug Haga i Norsk Luftambulanse uttalte i et møte med politikere i Telemark i august

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Beredskapsplaner wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui RAMSVIGSKOGEN BARNEHAGE

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet

Plan for trafikksikkerhet Plan for trafikksikkerhet Roa barnehage Lunner kommune 1 Barnehagens retningslinjer for turer med bil og buss Felles kommunale retningslinjer for å ivareta barnas sikkerhet ved turer utenfor nærmiljøet

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv?

æsculap Kan en medisinstudent redde et liv? æsculap Hospitering på bygda i Sør-Etiopia Life down under Æsculap & medisinstudiet gjennom tidene Helse i et okkupert land Mitt innbilte møte med dengue Spesialisten: Ortoped Mens vi venter på turnus

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje Informasjon og anbefalinger til skolen God veileder INNHOLD 1. Betingelser og forutsetninger 2. Ansvar

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen

Masseskadesituasjoner i utkantstrøk. Kari Schrøder Hansen Masseskadesituasjoner i utkantstrøk Kari Schrøder Hansen Konklusjon Masseskader i utkantstrøk kommer til å skje Vi vet ikke når eller hvor. Planer og basiskunnskaper må være på plass Stikkord: Enkelt,

Detaljer

STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6. Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus

STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6. Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus STYREMØTE 17. november 2014 Side 1 av 6 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 14/07093 Status AMK fra Sykehuset Østfold til Oslo universitetssykehus Sammendrag: Oppfølging og gjennomføring av styrets

Detaljer

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR

PÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PÅRØRENDESTEMMER Landsforbundet Klikk å redigere Mot tittelstil Stoffmisbruk KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PRIORITERINGER I FOREBYGGENDE INNSATS Universelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen antas

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Status, behov og utfordringer i Helse Nord

Status, behov og utfordringer i Helse Nord Utfordringer og muligheter i den akuttmedisinske kjeden Status, behov og utfordringer i Helse Nord InnoMed Gardermoen Oktober 2008 Elsbak/Kristoffersen Helse-Nord Visjon: Helse i Nord der vi bor Pasientene

Detaljer

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 1.1 Ansvar... 3 2. Omfang... 3 3. Øyeblikkelige

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

Diskusjonsgrunnlag til ettermøte i forbindelse med årsmøtet i Østlandske lørdag 29.03.08

Diskusjonsgrunnlag til ettermøte i forbindelse med årsmøtet i Østlandske lørdag 29.03.08 Diskusjonsgrunnlag til ettermøte i forbindelse med årsmøtet i Østlandske lørdag 29.03.08 Bakgrunn På siste barneleir hadde en del av de voksne lederne på leiren i Vegårdshei, et uformelt møte den siste

Detaljer

Brann. Drukning / person i vannet (PIV)

Brann. Drukning / person i vannet (PIV) Brann - Varsle andre (rope "brann") - Redd personer vekk fra brann - Er det personer i brannområdet? - Initiere slukking - Initiere samling be om opptelling og tilbakemelding på savnede? - Tenk på røyk

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Felles datasett i norske ambulansejournaler - langt unna?

Felles datasett i norske ambulansejournaler - langt unna? Felles datasett i norske ambulansejournaler - langt unna? Stian Thoresen Aspenes Seniorrådgiver, PhD avd. Norsk pasientregister www.helsedirektoratet.no 2 Kort om Norsk pasientregister Et sentralt helseregister

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Høring Rapport: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112 rapporten)

Høring Rapport: Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten (112 rapporten) Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag Kalfarveien 31, 5018 Bergen Tlf +47 55586500 Fax +47 55586130 post@legevaktmedisin.no www.legevaktmedisin.no Det kongelige justis- og politidepartement

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

BEREDSKAPSPLANER. Neverdal barnehage - 2010 - Til alle vikarer & ansatte!

BEREDSKAPSPLANER. Neverdal barnehage - 2010 - Til alle vikarer & ansatte! - 2010 - Til alle vikarer & ansatte! Les gjennom denne for å være forberedt på ulike situasjoner som kan oppstå i barnehagen! De som er fast ansatt i barnehagen skal gå gjennom heftet minst 1 gang i året!

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Nasjonalt topplederprogram Jan Berg Sykehuset Telemark HF Nov. 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan

Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan Helen Brandstorp PhD-student student, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Universitetet i Tromsø og turnusveileder, Fylkesmannen

Detaljer

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015 AMK Østfold 3 Medisinsk Nødmeldetjeneste Fredrik 3 Westmark - ambulansearbeider fra 999 ved Sykehuset Østfold - AMK Østfold fra 2007 som AMK-koordinator - fra 20 vært systemansvarlig/opplæringsansvarlig/seksjonsleder

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Det beste er det godes verste fiende

Det beste er det godes verste fiende Kan det beste bli det godes fiende? Nye krav til akuttmedisinske tenester Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus & Høgskolen Betanien Det beste er det godes verste fiende

Detaljer

Beredskap under Birkebeinerarrangementene. Sølvi

Beredskap under Birkebeinerarrangementene. Sølvi Beredskap under Birkebeinerarrangementene Sølvi Agenda Kort om Birken sine arrangementer Sikkerhetsplanlegging i Birken Samhandling med Sykehuset Innlandet Erfaringer Regionalt beredskapsseminar - Sølvi

Detaljer

--- AMK 113 --- BRANN 110 --- POLITI 112 ---

--- AMK 113 --- BRANN 110 --- POLITI 112 --- TILTAKSKORT Innholdsfortegnelse - Brann - Bruk av RIB (PIV) - Drukning / person i vannet (PIV) - Dødsfall - Forsvunnet person - Mistanke om overgrep - Trafikkulykke - Ved samtale til nødtelefon - Nyttige

Detaljer

Nesodden Seilforening Norgesmesterskap for Optimist og E-Jolle 14-16. AUGUST 2015 SIKKERHETSPLAN

Nesodden Seilforening Norgesmesterskap for Optimist og E-Jolle 14-16. AUGUST 2015 SIKKERHETSPLAN Nesodden Seilforening Norgesmesterskap for og E-Jolle 14-16. AUGUST 2015 SIKKERHETSPLAN 1 Innholdsfortegnelse NESODDEN SEILFORENING NORGESMESTERSKAP FOR OPTIMIST OG E-JOLLE 14-16. AUGUST 2015 1 SIKKERHETSPLAN...

Detaljer

Prehospital akuttmedisin Hvordan avveie responstid mot faglig innhold? Guttorm Brattebø Haukeland Universitetssykehus

Prehospital akuttmedisin Hvordan avveie responstid mot faglig innhold? Guttorm Brattebø Haukeland Universitetssykehus Prehospital akuttmedisin Hvordan avveie responstid mot faglig innhold? Guttorm Brattebø Haukeland Universitetssykehus Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus 1. Formål Sikre at

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes?

Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester. Hvordan kan Nødnett brukes? Samhandling mellom Sykehuset Østfold og kommunen innen prehospital tjenester Hvordan kan Nødnett brukes? Medisinsk nødmeldetjeneste Med medisinsk nødmeldetjeneste menes et landsdekkende, organisatorisk

Detaljer

PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN

PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN Akutt klinikken ved Stavanger universitetssykehus inviterer til ukeshospitering 1 uke gir 25 poeng til videre og etterutdanning. En lege ved akuttklinikken

Detaljer

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplanen skal brukes dersom det oppstår en ikke planlagt hendelse som kan kreve hjelp fra

Detaljer

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser Beredsskapsplan for Mikroflyklubben Til bruk ved ulykker og kriser Generelt om beredskap og informasjon. 1.1 Hvorfor er beredskap så viktig? Alle organisasjoner vil før eller siden bli berørt av ulykker,

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

HANDLINGSPLAN ved ulykker

HANDLINGSPLAN ved ulykker 1 Motorflyseksjonen/Norges Luftsportsforbund HANDLINGSPLAN ved ulykker 2 INNHOLD INNHOLD 2 HENSIKT 3 ANVENDELSE 3 ØYEBLIKKELIGE LOKALE TILTAK/VARSLING 4 LOKAL KLUBB 5 Mal for klubbens detaljerte planer

Detaljer

VIKTIGE TELEFONNUMMER :

VIKTIGE TELEFONNUMMER : VIKTIGE TELEFONNUMMER : Legevakta i Nesset kommune 71231200/71232333 Legevakta i Fræna kommune 71262003 Politiet i Nesset 71231470 Politiet i Fræna kommune 71266712 112 Politi Ambulanse/AMK (akutt medisinsk

Detaljer

Stor katastrofe -Liten legevakt. Ringerike interkommunale Legevakt. 22.juli 2011 UTØYA Legevaktssjef Karin Møller

Stor katastrofe -Liten legevakt. Ringerike interkommunale Legevakt. 22.juli 2011 UTØYA Legevaktssjef Karin Møller Stor katastrofe -Liten legevakt Ringerike interkommunale Legevakt. 22.juli 2011 UTØYA Legevaktssjef Et tidlig innlegg om: Den lille legevakt i den store katastrofe EN LÆRINGS- og ERFARINGSOPPLEVELSE av

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Saksframlegg. Saksopplysninger

Saksframlegg. Saksopplysninger Saksframlegg Arkivnr. G21 Saksnr. 2010/545-8 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Eldres råd Kommunalt råd for funksjonshemmede Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund (Innføringen gir ikke fullverdig førstehjelpskompetanse, og må kun sees på som en innføring over noen viktige prinsipper for handling ved

Detaljer

6-åringer på skolevei

6-åringer på skolevei 6-åringer på skolevei Veileder til foreldre med barn som skal begynne på skolen Førsteklassingene som trafikanter Det er store forskjeller i modenhet og erfaring mellom barn på samme alder. Vi ser likevel

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer